for til

(1)

01

00

20.3. 2017

14.3.2017

Endelig versjon

A. B. Meisler j Itn--*^. ^ }<JL»^,

Utkast -

For kommentarer A. B. Meisler

t-u

1. Anfinsen M. Laget S. Gj0se

«<

Revisjon Data: Versjon Utarbeidet av Verifisert av Godkjent av

Tittel:

S0knad om tillatelse til virksomhet etter

forurensningsloven for boring av br0nn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740

Dokumentnummer:BRSE-FPNO-S-KA-0207 Prosjektkode

BRSE

Orginatorkode FPNO

Disiplinkode

s

Dokumentkode

KA

Sekvensnr.

I

207

(2)

Innhold

1 Introduksjon ... ... ... ... ... 3

1.1 Omfang ... ... ... ... ... 3

1.2 Lokasjon ... ... ... ... ... 4

1.3 Overordnet ramme for aktiviteten ... ... ... ... 6

2 Forbruk av kjemikalier og utslipp til sjø ... ... ... 7

2.1 Borekaks ... ... ... ... ... 7

2.1.1 Olje på kaks ved reservoarboring med VBB ... ... ... 8

3 Utslipp til luft ... ... ... ... ... 8

3.1 Utslipp ved brønntesting ... ... ... ... 8

4 Miljøvurderinger knyttet til boring av Brasse Appraisal 2 ... ... .... 10

4.1 Ankerlegging ... ... ... ... ... 1 0 4.2 Utslipp av borekaks ... ... ... ... 1 0 4.3 Utslipp av kjemikalier ... ... ... ... 1 0 4. 4 Brønntesting ... ... ... ... ... 1 0 5 Miljøforhold ved lokasjonen ... ... ... ... 11

6 Miljørettet risiko - og beredskapsanalyse ... ... ... 12

6.1 Tobis på Vikingbanken ... ... ... ... 1 2 6.2 Beredskapsbehov ... ... ... ... .. 1 3 7 Konklusjon ... ... ... ... ... 14

8 Referanser ... ... ... ... ... 15

Vedlegg A – Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier ... ... ... 16

Vedlegg B – Beredskapskjemikalier ... ... ... ... 24

B.1 Beredskapskjemikalier - borevæ ske ... ... ... ... 24

B.2 Beredskapskjemikalier - sement ... ... ... ... 25

B.3 Beredskapskjemikalier - riggkjemikalier ... ... ... ... 25

(3)

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensnings loven for

boring av brønn 31/7 - 3 Brasse Appraisal 2 i PL740 Dok. nr .BRSE - FPNO - S - KA - 0207

Side: 3 av 25

1 Introduksjon

1.1 Omfang

Faroe Petroleum Norge AS (Faroe) søker med dette Miljødirektoratet om tillatelse til virksomhet som medfører utslipp til luft og sjø, og som genererer avfall under boring av 31/7 - 3 i PL 740 .

Tidligste forventede oppstart for boringen er 5 . ju li 2017. Planen er å bore denne brønnen ‘back - to - back’

med 31/ 7 - 2 Brasse Appraisal med den halvt nedsenkbare boreriggen Deepsea Bergen ( Figur 1 ) .

Brønndesign og estimerte utslipp er identisk med 31/7 - 2 . Dvs. at det planlegges for å bore hovedbrønn, et mulig sidesteg , samt at det planlegges for brønntest. D enne søknaden er derfor , i samsvar med kommunikasjon med Miljødirektoratet 17.3.2017 , skrevet som et tillegg til søknad for 31/7 - 2 sendt 16.2. 20 17 , ref. /1/ .

Basisinformasjon om 31/7 - 3 og 31/7 - 2 er gitt i Tabell 1 .

Figur 1 : Deepsea Bergen, operert av Odfjell Drilling AS.

(4)

Tabell 1: Basisinformasjon for 31/7-2 & 31/7-3.

Parameter 31/7-2 31/7-3 (denne søknad)

Utvinningstillatelse PL740 PL740

Lisenshavere Faroe Petroleum Norge AS:

50 % (operatør)

Point Resources AS: 50 %

Faroe Petroleum Norge AS:

50 % (operatør)

Point Resources AS: 50 % Sjøbunnslokasjonens lengde-

/breddegrad 03°01’58.47” Ø / 60°24’22,01” N 03°01'44.69" Ø / 60°26'55.84" N Sjøbunnslokasjonens UTM koordinater

(sone 31N) 501813 mØ / 6696641 mN 501600 mØ / 6701400 mN

Vanndyp 119,1 meter 119,1 meter

Avstand til land 96,5 km 96,3 km

Avstand til Vikingbanken 19,2 km 19 km

Planlagt boredyp 2300 mTVD 2300 mTVD

Tidligste oppstart 1.6.2017 5.7.2017

Varighet 33 dager for hovedbrønn

17 dager for brønntest 22 dager for sidesteg Totalt 72 dager

33 dager for hovedbrønn 17 dager for brønntest 22 dager for sidesteg Totalt 72 dager

1.2 Lokasjon

Brasse Appraisal 2 skal bores i den nordlige delen av Nordsjøen, 2,5 km nord for 31/7-1 Brasse, 4,8 km nord for 31/7-2 Brasse Appraisal, 12,1 km sørøst for Oseberg A, 10,6 km sør for Brage installasjonen og 96,3 km fra Norskekysten (Øygarden), se Figur 2. Brønnen ligger i samme avstand fra Vikingbanken som 31/7-2, se Figur 3.

(5)

Side: 5 av 25 Figur 2 : 31/7 - 3 lokasjon.

Figur 3 : 31/7 - 3 sin lokasjon relativt til Vikingbanken/Tobisfelt Nord.

(6)

1.3 Overordnet ramme for aktiviteten

Boreoperasjonen vil bli gjennomført i henhold til Faroe sine krav og strategier for boreoperasjoner og i tråd med gjeldende lovgiving. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften) § 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses mest mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig.

Miljøstyring og miljøvurderinger er en integrert del av planleggings- og beslutningsprosessen i Faroes aktiviteter. For å ivareta selskapets miljømål skal BAT og BEP benyttes i planlegging og gjennomføring av aktiviteter.

Boringen vil bli gjennomført i samsvar med lisenskravene gitt til PL740. Det foreligger ingen sæskilte krav knyttet til miljø eller fiskeri i lisensen.

(7)

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for

boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 Dok. nr. BRSE-FPNO-S-KA-0207

Side: 7 av 25

2 Forbruk av kjemikalier og utslipp til sjø

31/7-3 er planlagt med samme brønndesign, samme varighet og dermed også samme forbruk og utslipp av de samme kjemikaliene som 31/7-2 Brasse Appraisal. For BAT- og BEP vurderinger og ytterligere beskrivelse av av forbruk og utslipp av de ulike typer kjemikalier vises det til søknad for 31/7-2, ref. /1/.

Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp av henholdsvis 659 og 34 tonn av kjemikalier kategorisert som gule, samt 2395 og 997 tonn kategorisert som grønne, se Tabell 2. En oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under boreoperasjonene er gitt i Vedlegg A. Beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen og kriteriene for bruk av disse kjemikaliene er beskrevet i Vedlegg B.

Tabell 2:Estimert forbruk og utslipp av kjemikalier ved boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2.

31/7-3 Brasse Appraisal 2 Forbruk stoff i grønn kategori

(tonn)

Utslipp stoff i grønn kategori

(tonn)

Forbruk stoff i gul kategori

(tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn)

Gul Y1 Y2 Y3 Gul Y1 Y2 Y3

Borevæskekjemikalier (VBB) - hovedbrønn 828,54 656,68 46,72 0,00 0,00 0,00 28,00 0,00 0,00 0,00 Borevæskekjemikalier (OBB) - sidesteg 877,89 0,00 507,10 25,88 39,34 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sementeringskjemikalier - hovedbrønn 335,25 85,93 0,00 0,85 0,21 0,00 0,00 0,23 0,01 0,00 Sementeringskjemikalier - sidesteg 108,10 8,94 1,95 0,40 0,16 0,00 0,29 0,03 0,004 0,00 Riggkjemikalier - hovedbrønn 8,13 8,12 0,67 2,07 0,00 0,00 0,45 2,07 0,00 0,00 Riggkjemikalier - sidesteg 3,35 3,34 0,29 0,85 0,00 0,00 0,16 0,85 0,00 0,00 Testekjemikalier (VBB) 234,26 234,26 31,94 0,18 0,00 0,00 1,26 0,18 0,00 0,00 Totalt (tonn) 2395,37 997,10 588,67 30,23 39,70 0,00 30,16 3,37 0,01 0,00

1Grønn = PLONOR pluss vann

2.1 Borekaks

Hovedbrønnen er planlagt med totalt dyp på ca. 2300 m, mens sidesteget er planlagt til ca. 2600 m målt dyp. Utboret kaks fra 36" og 17 ½" seksjonene vil gå til utslipp på havbunnen. 12 ¼" og 8 ½" seksjonene vil bores med stigerør, og kaks fra disse seksjonene fraktes opp til riggen der det blir sluppet til sjø.

Sidesteget planlegges boret med oljebasert borevæske (OBB) og utboret kaks med vedheng av OBB vil bli transportert til land for behandling på godkjent mottak. Totalt utslipp av borekaks er som for 31/7-2 beregnet til 755 tonn, se Tabell 3.

(8)

Tabell 3: Estimert mengde borekaks per seksjon for 31/7-3.

Brønnseksjon Lengde (m) Borekaks (tonn)

36" 68 134,0

17 ½” 690 321,2

12 ¼” 1235 281,7

8 ½” 165 18,1

12 ¼” – Sidesteg 1522 347,2

8 ½” – Sidesteg 178 19,5

Totalt 3858 1121,8

Totalt til sjø (tonn) 755,0

Totalt til sjø (m³)¹ 251,7

1) En faktor på 3 er brukt til omregning fra tonn til m³

2.1.1 Olje på kaks ved reservoarboring med VBB

Det er iht. Aktivitetsforskriften §68 lov å slippe ut formasjonsoljeolje i hvis oljen utgjør mindre enn ti gram per kilo tørr masse. Dette vil si <1 % av total masse.

For operasjon på 31/7-3 vet vi følgende:

- Mengde kaks som skal bores ut fra reservoarseksjonen er beregnet til 18100 kg.

- Total mengde olje i sonen som skal kjernebores er 138,1 kg.

Dette betyr at olje fra formasjonen i 8 ½" seksjonen, som andel av total tørr masse, vil utgjøre ca. 0,76

% av total masse. Oljeholdig formasjon skal kjernebores, så i realiteten vil andel olje være enda lavere.

3 Utslipp til luft

Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra forbrenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering og bruk av kjeler. Beregnet utslipp til luft under boring er vist i Tabell 4 (likt som for 31/7-2).

Tabell 4: Estimert utslipp til luft under normal drift ved boring av 31/7-3.

Dieselforbruk (tonn) CO² (tonn) NO^X (tonn) nmVOC

(tonn) SO^X(tonn) Utslippsfaktorer motorer (diesel) tonn/tonn 3,17 0,03502 0,005 0,0028

Hovedbrønn (33 dager) 298,37 945,84 10,45 1,49 0,84

Drift under testing (17 dager) 162,75 515,92 5,70 0,81 0,46

Sidesteg (22 dager) 189,87 601,90 6,65 0,95 0,53

Kjeler (NOX 0,0036) 144,46 - 0,52 - -

Totalt tonn (normal drift) 795,46 2063,66 23,32 3,25 1,82

3.1 Utslipp ved brønntesting

Den forventede brønnstrøm under testing er 2000 Sm³/d olje og 290 000 Sm³/d gass (GOR 145 Sm³/Sm³) i Sognefjord Fm. Det er ikke forventet vann i brønnstrømmen.

(9)

Side: 9 av 25

Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere utslipp til luft og sjø. Den totale produksjonstiden under oljetesten er beregnet til 48 timer. Dette omfatter initiell opprensk ning og hovedstrømningsperioden. Estimerte produserte mengder for brønntesten samt utslipp til luft i forbindelse med brønntesten er vist i Tabell 5 . Utslippsfaktorer anbefalt av Norsk olje og gass er benyttet i søknadsfasen ( Tabell 6 ), med unntak a v SOXsom er spesifikk i forhold til forventet olje type.

Tabell 5 : Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av av 31/7 - 3 .

Utslipp av Mengde (Sm³) CO2(tonn) NOx (tonn) nmVOC (tonn) SOx(tonn)

Naturgass 290000 576,81 2,96 0,01 0,002

Olje 2000 5389,00 6,29 5,61 5,78

Baseolje 50 121,57 0,14 0,13 0,13

Totalt - 6087,38 9,39 5,75 5,91

Tabell 6 : Utslippsfaktorer for brønntesting.

Energivare CO2 NOx nmVOC SOx

Naturgass 2,34 kg/Sm³ 0,012 kg/Sm³ 0,00006 kg/Sm³ 0,000007 kg/Sm³

Olje/diesel 3,17 tonn/tonn 0,0037 tonn/tonn 0,0033 tonn/tonn 0,0034 tonn/tonn Faroe vil tilstrebe å innhente utstyrs - , olje - og gasspesifikke utslippsfaktorer for brønntest utført ved et eventuelt funn på Brasse Appraisal 2. Endelige utslippsfaktorer som skal benyttes ved rapportering vil bli utarbeidet i samarbeid med leverandør.

Utslipp av sot og oljenedfall kvantifiseres basert på estimert forbruk av gass, olje og baseolje i forbindelse med brønntest på brønnen. Est imert e utslipp er likt som for 31/7 - 2.

Tabell 7 : Estimat på utslipp av sot og oljenedfall under testing av 31/7 - 3 Brasse Appraisal 2 .

Komponent Enhet Estimert

mengde

Sot (tonn) Lavt til konservativt

anslag

Ufullstendig forbrent olje (tonn)

Lavt til konservativt anslag

Naturgass m³ 290000 0,05 - 0,20 -

Olje tonn 1700 0,0006 - 0,043 0,119 - 0,850

Baseolje tonn 38 0,00001 - 0,0009 0,003 - 0,019

Totalt - 0,05 - 0,24 0,12 - 0,87

(10)

4 Miljøvurderinger knyttet til boring av Brasse Appraisal 2 4.1 Ankerlegging

Deepsea Bergen tar i bruk 8 ankerliner når den er posisjonert på borelokasjonen. Det vil bli gjennomført en ankringsanalyse før operasjonene. Det ikke forventet å finne noen sårbar bunnfauna eller habitater i nærheten til borelokasjonen, refs. /2/ og /3/.

4.2 Utslipp av borekaks

Ved utslipp vil kaks og partikler spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og retning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen, avhengig av om utslippet skjer på havbunnen eller fra riggen.

Kaks fra 36" og 17 ½" seksjonene samt pilothull vil slippes ut på havbunnen, og spredning anses å være lite påvirket av strømstyrke og -retning. Under boring av 12 ¼" og 8 ½" seksjonene tas kaksen opp til riggen og slippes til sjø herfra. Da vil spredningen være større pga. påvirkning av både strøm- og vind-, retning og styrke.

Det forventes sedimentering på opptil 10 cm innenfor de nærmeste 50-100 meterne fra utslippspunktet, og opp til 1 cm innenfor ca. 500 meter midtstrøms fra utslippspunktet med kombinerte utslipp fra havbunnen og overflaten. Men det er ikke utført kaksspredningsanalyse for Brasse Appraisal 2 siden det ikke er forventet å finne koraller eller andre sensitive habitater i nærområdet til brønnen.

Det er ikke forventet noe negativ påvirkning på fisk eller organismer på havbunnen som følge av utslipp av kaks og vannbasert borevæske med lavt organisk innhold og lav toksisitet.

4.3 Utslipp av kjemikalier

Miljøklassifiseringen av kjemikaliene er gjort i henhold til Aktivitetsforskriften. Kjemikalienes prosentandel og mengder stoff er angitt i grønn og gul miljøkategori.

Omlag 97 % av kjemikalieutslippene er i grønn kategori. Kjemikalier i grønn, gul og gul Y1 kategori har en veldig lav risiko for miljøskade, kjemikalier i gul Y2 kategori representere en lav miljørisiko, gul Y3 moderat miljørisiko, kjemikalier kategorisert som røde gir høy risiko, mens de som er kategoriserte som svarte medfører veldig høy miljørisiko; dette er basert på økotoksiologiske analyser, nedbrytbarhets testing og bioakkumuleringspotensial i tester. Kjemikalier planlagt benyttet for boring av Brasse Appraisal 2 er vurdert og forventes ikke å gi negative miljøkonsekvenser.

4.4 Brønntesting

Gitt at all ufullstendig forbrent olje fra brønntestingen når sjøoverflaten, kan det dannes tynne oljefilmer. En tynn oljefilm antas å ha en varighet som strekker seg fra minutter til timer før den brytes ned, avhengig av vind- og bølgeforhold. Forbedringer i teknologi, prosedyrer og miljøbevissthet er alle måter å redusere mengde uforbrent olje på sjøoverflaten. Fra bla. Lundins siste brønntester er det ikke observert nedfall av olje eller oljeflak, ref. /4/, heller ikke i forbindelse med ENGIE E&Ps testing av letebrønnen 36/7-4 Cara, ref. /5/.

(11)

Side: 11 av 25

5 Miljøforhold ved lokasjonen

Miljøforhold for 31/7-3 er vurdert å være tilsvarende som for 31/7-2. Brønnene ligger på samme havdyp og med samme avstand fra Vikingbanken. Vanndypet er 119,1 m MSL på borelokasjonen. Det ble utført borestedsundersøkelse inkludert miljøundersøkelse med video og kamera 23.08-01.09 2015 og 08.- 15.12 2016, refs. /3/ og /2/. Sjøbunnen består av løs, siltholdig sand med mye skjellfragmenter. Området er relativt flatt (gjennomsnitt: <1°) og spenner fra 104,3 m til 127,5 m MSL. Spor etter trål og anker ble observert i den nordlige og østlige delen av undersøkelsesområdet. Ingen potensielt sensitive habitater som kaldtvannskoraller eller svampsamfunn ble identifisert. Det ble heller ikke identifisert vrak/kulturminner i undersøkelsesområdet. Fire kampesteiner (boulders) ble identifisert innenfor ankerradiusen på 2,2 km ut ifra mest sannsynlig lokasjon. Det foreligger ingen særskilte krav knyttet til miljø- eller fiskeri i lisensen.

(12)

6 Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse

Som grunnlag for planlegging og styring av boreoperasjonene på 31/7-3 er det utført en referansebasert miljørisikoanalyse og operasjonsspesifikk-/referansebasert oljevernberedskapsanalyse, ref. /6/.

Analysen for 31/7-1 Brasse er brukt som referanse, ref. /7/. Miljørisiko- og beredskapsanalysene er gjort som helårlige analyser. I tillegg ble det for 31/7-2 utført ny modellering for vurdering av eventuelle effekter på til tobis på Vikingbanken (ref. /8/) som er inkludert som en del av den referansebaserte analysen.

Den referansebaserte miljørisikoanalysen konkluderer med at analysen for 31/7-1 Brasse er en konservativ referanse, og beregningene som er gjort er dekkende for operasjonen på 31/7-3 Brasse Appraisal 2.

Høyeste beregnet relativ miljørisiko er 17 % av Faroes operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori ‘Moderat’ for havsule i vintersesongen, ref. /7/.

Parameter 31/7-1 Brasse 31/7-2 31/7-3

Lokasjon (geografiske

koordinater) 60° 25’ 31.56" N

03° 01’ 28.26" Ø 60°24'22.01" N

03° 01'58.479" Ø 60°26'55.84" N 03°01'44.69" Ø

Lisensnummer PL740 PL740 PL740

Avstand til land (km) 97 96,3 96,3

Dyp (m) 118,6 119,1 119,1

Oljetype Brage Brage Brage

Oljetetthet (kg/m³) 850 850 850

GOR (gass til olje ratio)

(Sm³/Sm³) 79 145 145

Vektet utblåsningsrate overflate

(Sm³/d) 3200 290 290

Vektet utblåsningsrate sjøbunn

(Sm³/d) 3118 290 290

Lengste varighet utblåsning (d) 50 50 50

Vektet varighet

overflate/sjøbunn (d) 6/19 6/19 6/19

Analyseperiode Årlig, med vekt på sommer i denne søknaden

Helårlig Helårlig

Høyeste miljørisiko basert på

Faroes akseptkriterier (%) 17 Satt som for Brasse –

konservativ antakelse Satt som for Brasse – konservativ antakelse

6.1 Tobis på Vikingbanken

For 31/7-1 ble det utført en detaljert risikovurdering på tobis (ref. /7/) og ytterligere modellering og vurderinger gjort for 31/7-2 (ref. /8/). Resultatet av den vurderingen er også gjeldende for 31/7-3.

Basert på gjeldende utblåsningsrate på 290 m³/d i 19 døgn så konkluderes det med at denne raten er for lav til å gi akutte effekter i vannsøylen for tobislarver i området over gytefeltet på Vikingbanken, og skadepotensialet fra en slik utblåsning er dermed marginalt. Maksimal utblåsningsrate på 1896 m³/d gir derimot noen effektområder i vannsøylen, men effektområdet overlapper ikke med tobisens gytefelt og

(13)

Side: 13 av 25

vil derved ikke gi effekter på larver som befinner seg over gytefeltet før bunnslåing. Selv om en utblåsning skulle vare i maksimalt 50 dager med høyeste utblåsningsrate (1896 m³/d), vil ikke konsentrasjonene av THC overstige effektgrensen innenfor gyteområdet, ref. /8/.

6.2 Beredskapsbehov

Beredskapsanalysen viser et behov for 2 NOFO systemer for å håndtere tilflyt av olje til barrierer 1A og 1B gjennom hele året, ref. /6/. Systembehovet er gjennom hele året ett NOFO-system i barriere 1A og ett NOFO-system i barriere 1B. NOFO-systemene skal mobiliseres raskest mulig og senest innen minste drivtid til land som er 11 døgn eller til sårbare miljøressurser. Beste oppnåelige responstid for første NOFO-system er 8 timer (Troll/Oseberg). Fullt utbygd barriere 1 er skal være etablert så raskt som mulig og senest innen 24 timer.

Den kystnære beredskapen er svært konservativt satt som for Brasse og skal ha en kapasitet tilsvarende 5 kystsystemer innen 7,2 døgn. Ved behov for strandrensing, er det dimensjonert for bruk av 5-8 strandrenselag, ref. /7/. Det endelige antall beredskapssystemer og strandrenselag i barriere 2 og 3 avhenger av oljens geografiske spredning og type kystlandskap oljen skal bekjempes i.

En oversikt over tilflytsrater inn til barrierene 1A og 1B og beregnet ressursbehov er presentert i Tabell 8.

Tabell 8: Tilflytsrate inn til barriere 1A og 1B på åpent hav og beregnet ressursbehov oppgitt i antall NOFO- systemer for 31/7-3 Brasse Appraisal 2. Behovet er rundet opp til nærmeste heltall, ref. /6/.

Barriere Tilflytsrate emulsjon (Sm³/d) Ressursbehov (antall systemer)*

Sommer Høst Vinter Vår Vinter Vår Sommer Høst

1A 390 438 476 439 1 1 1 1

1B 175 228 282 223 1 1 1 1

* Avrundet til hele system. Det reelle behovet er i hver årstid 0,1-0,2 systemer i hver barriere

(14)

7 Konklusjon

Med de tiltak som er beskrevet i denne søknaden vurderer Faroe det slik at leteboring på 31/7-3 kan gjennomføres uten negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdene rundt.

Miljørisikoen forbundet med boring av 31/7-3 er for alle VØK-er innenfor Faroes operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle perioder av året. Boringen av brønnen er planlagt å finne sted i en tidsperiode med lav risiko.

Faroe anser også at den foreslåtte beredskapsløsningen ivaretar beredskapen på en god måte for brønnen.

(15)

Side: 15 av 25

8 Referanser

/1/ Faroe Petroleum Norge AS, 2017. BRSE-FPNO-S-KA-0107. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-2 Brasse Appraisal i PL740. 16.2.2017.

Miljødirektoratets ref. 2017/2230

/2/ Fugro Survey Limited, 2017. BRSE-FPNO-G-RA-0101, Appraisal Well Site Survey. Brasse Extension, Norwegian North Sea. NCS 30/9 & 31/7. FSLTD Report No: 161109V1.1.

/3/ Fugro Survey Limited, 2015. BRSE-FPNO-G-RA-0001, Geophysical Site Survey and Habitat Assessment Brasse, Norwegian North Sea NCS 30/9 & 31/7. Survey Period: 18 August - 01 September 2015. FSLTD Project No. 150579V1.1 Volume 1 of 3: Results Report. 38 pages + Appendix.

/4/ Lundin, 2015. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7130/4-1 på lisens 708. Dok. nr. P708-LUN-S-RA-3001.

/5/ ENGIE E&P Norge AS, 2016. Environmental Inspection Transocean Arctic. Document ref.

873024.

/6/ Faroe Petroleum Norge AS, 2017. BRSE-FPNO-S-RA-0213. Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønn 31/7-3, Brasse Appraisal 2. 36 s.

/7/ Acona, 2016. BRSE-FPNO-S-RA-0013. Stokastisk oljedriftssimulering, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for boring av letebrønn 31/7-1, Brasse (PL740). Rev.00. 69 s.

/8/ DNV-GL, 2017. Vurdering av effekter på tobis ved eventuell utblåsning fra avgrensningsbrønn Brasse. Dok. nr.: 113MGMJ2 - 3. Analysen er vedlegg i ref. /6/.

(16)

Vedlegg A – Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier

Boring med vannbasert borevæske hovedbrønn og ved brønntesting er gitt i hhv. Tabell 9 og Tabell 10.

Boring med oljebasert borevæske for sidesteget er gitt i Tabell 11.

Sementering av hovedbrønnen er vist i Tabell 12, mens sidesteget inkludert permanent plugging er vist i Tabell 13.

Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) for hovedbrønn og sidesteg er vist i hhv. Tabell 14 og Tabell 15.

(17)

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740 Dok. nr. BRSE-FPNO-S-KA-0207

Side: 17 av 25

Tabell 9: Estimert forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier, hovedbrønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 – vannbasert borevæske.

Handelsnavn Bruksområde Funksjon Miljøvurdering Farge-

kategori Forbruk

(kg) Utslipp

(kg) %-andel stoff i

kategori Forbruk av stoff

i kategori (kg) Utslipp av stoff i kategori (kg) Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn

Barazan Viskositet 18 Grønn 2133 901 100 % 0 2133 0 901

Barite Vektmateriale 16 Grønn 570950 484119 100 % 0 570950 0 484119

Bentonite Viskositet 18 Grønn 95960 95960 100 % 0 95960 0 95960

DEXTRID E Væsketap 18 Grønn 7438 6307 100 % 0 7438 0 6307

KCl salt Alkalinitet 16 Grønn 140576 62779 100 % 0 140576 0 62779

PAC-L Væsketap 18 Grønn 7438 3379 100 % 0 7438 0 3379

Soda Ash pH buffer 11 Grønn 4042 3230 100 % 0 4042 0 3230

GEM GP Leirskifterstabilisator 21 Gul 46724 27997 100 % 46724 0 27997 0

TOTALT (kg): 875261 684672 - - 46724 828537 27997 656675

TOTALT (tonn): 875,26 684,67 - - 46,72 828,54 28,00 656,68

(18)

Tabell 10: Estimert forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier, brønntesting 31/7-3 Brasse Appraisal 2 – vannbasert borevæske.

kategori Forbruk av stoff i kategori

(kg) Utslipp av stoff i kategori (kg) Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn

Barazan Viskositetsendrer 18 Grønn 100 100 100 % 0 100 0 100

Glycol (MEG) Forebygging av hydrater 7 Grønn 8600 8600 100 % 0 8600 0 8600

NaCl (1.20 sg) Viskositetsendrer 18 Grønn 214920 214920 100 % 0 214920 0 214920

Baracor W-476 Korrosjonshemmer 2 Gul (Y1) 900 900 20 % 80 % 180 720 180 720

Baraklean Gold Vaskemiddel 27 Gul 3000 3000 30 % 70 % 900 2100 900 2100

Oxygon Oksygenfjerner 5 Gul 180 180 100 % 180 0 180 0

Starcide Bioside 1 Gul 180 180 100 % 180 0 180 0

XP-07 Baseolje 29 Gul 30680 0 100 % 30680 0 0 0

TOTALT (kg): 266380 235700 - - 32120 234260 1440 234260

TOTALT (tonn): 266,38 235,70 - - 32,12 234,26 1,44 234,26

(19)

Side: 19 av 25

Tabell 11: Estimert forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier, 31/7-3 Brasse Appraisal 2 sidesteg – oljebasert borevæske.

kategori Forbruk av stoff

i kategori (kg) Utslipp av stoff i kategori (kg) Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn

CaCl2 brine Viskositet 11 Grønn 191701 0 100 % 0 191701 0 0

Lime Alkalinitet 16 Grønn 20138 0 100 % 0 20138 0 0

BDF-578 Viskositesøker

18

Kjemikaliet består hovedsakelig av uorganiske forbindelser som ikke er biologisk nedbrytbare. Uløselig i vann.

Kjemikaliet er ikke klassifisert som miljøskadelig.

Gul (Y2) 18118 0 100 % 18118 0 0 0

Clairsol NS Baseolje 29 Gul 507099 0 100 % 507099 0 0 0

DURATONE E Væsketap

17

Produktet er Ikke lett biologisk

nedbrytbart. Det bioakkumulerer ikke og er uløselig i vann. Kjemikaliet er ikke klassifisert som miljøskadelig.

Gul (Y2) 25877 0 82 % 18 % 21219 4658 0 0

EZ-MUL NS Emulgator 22 Gul (Y1) 25877 0 100 % 25877 0 0 0

TOTALT (kg): 1450207 0 - - 572313 877894 0 0

TOTALT (tonn): 1450,21 0,00 - - 572,31 877,89 0,00 0,00

(20)

Tabell 12: Estimert forbruk og utslipp av sementkjemikalier – hovedbrønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2.

kategori Forbruk av stoff i kategori (kg)

Utslipp av stoff i kategori (kg) Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn

Calsium Cloride Brine Saltvann 37 Grønn 3491 415 100 % 0 3491 0 415

Cement class G m/EZ-Flo II Sement 25 Grønn 73366 2468 100 % 0 73366 0 2468

HR-4L Retarderende

tilsetningsstoff 25

Grønn 1483 138 100 % 0 1483 0 138

HR-5L Retarderende

tilsetningsstoff 25 Grønn 486 20 100 % 0 486 0 20

Microsilica Liquid Gasskontroltilsetningsstoff 25 Grønn 4956 242 100 % 0 4956 0 242

RM1-NS Sement tilsetningsstoff

25

Grønn 315 236 100 % 0 315 0 236

Tuned Light XL-E Sement 25 Grønn 163437 17993 100 % 0 163437 0 17993

Tuned Spacer E+ Spacer tilsetningsstoff 25

Grønn 2125 1605 100 % 0 2125 0 1605

CFR-8L Dispergerings-middel 19 Gul (Y1) 1029 33 36 % 64 % 370 659 12 21

Halad-350L Hindre væsketap

17

Produktet er lett biologisk nedbrytbart og løselig i vann.

Forventes ikke å bioakkumulere.

Gul (Y2) 1402 67 14,7 % 85,3 % 206 1196 10 57

NF-6 Skumdemper 4 Gul (Y1) 519 241 92,57 % 7,43 % 480 39 223 18

TOTALT (kg): 336308 86171 - - 1057 335251 245 85926

TOTALT (tonn): 336,31 86,17 - - 1,06 335,25 0,24 85,93

(21)

Side: 21 av 25 Tabell 13: Estimert forbruk og utslipp av sementkjemikalier – 31/7-3 Brasse Appraisal 2 sidesteg.

kategori Forbruk av stoff i kategori (kg)

Utslipp av stoff i kategori (kg) Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn

Cement class G m/EZ-Flo II Sement 25 Grønn 56166 1654 100 % 0 56166 0 1654

HR-4L Retarderende tilsetningsstoff 25 Grønn 194 5 100 % 0 194 0 5

HR-5L Retarderende tilsetningsstoff 25 Grønn 428 12 100 % 0 428 0 12

Microsilica Liquid Gasskontroll, tilsetningsstoff 25 Grønn 3920 110 100 % 0 3920 0 110

RM1-NS Sement tilsetningsstoff 25 Grønn 167 25 100 % 0 167 0 25

Tuned Spacer E+ Spacer tilsetningsstoff 25 Grønn 1129 168 100 % 0 1129 0 168

CFR-8L Dispergeringsmiddel 19 Gul (Y1) 563 17 36 % 64 % 203 360 6 11

Halad-350L Hindre væsketap

17

Produktet er lett biologisk nedbrytbart og løselig i vann.

Forventes ikke å bioakkumulere.

Gul (Y2) 1061 30 14,7 % 85,3 % 156 905 4 26

Musol Solvent Felles tilsetningsstoff 25 Gul 1242 187 100 % 1242 0 187 0

NF-6 Skumdemper 4 Gul (Y1) 210 25 92,57 % 7,43 % 194 16 23 2

Sem-8 Emulgator 25 Gul 704 106 100 % 704 0 106 0

TOTALT (kg): 110602 9262 - - 2499 108103 327 8935

TOTALT (tonn): 110,60 9,26 - - 2,50 108,10 0,33 8,94

(22)

Tabell 14: Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) – hovedbrønn inkl. operasjon under testing 31/7-3 Brasse Appraisal 2.

kategori Forbruk av stoff i kategori

(kg)

Utslipp av stoff i kategori (kg) Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn

MEG Frost-/kjølevæske

(glykol) 9 Grønn 4995 4995 100 % 0 4995 0 4995

BIOGUARD PLUS Vannbehandlings-

kjemikalie 32 Gul 26 26 100 % 26 0 26 0

Microsit Polar Riggvask 27 Gul 2021 2021 18,78 % 81,22 % 380 1641 380 1641

Jet-Lube NCS-30ECF Gjengefett for

borestreng 23 Gul 213 32 98,87 % 1,13 % 211 2 32 0

Bestolife 4010 NM Gjengefett for

foringsrør 23 Gul 50 1 78,46 % 21,54 % 39 11 1 0

Pelagic 50 BOP væske 10 Gul (Y1) 3360 3360 60,53 % 39,47 % 2034 1326 2034 1326

TOTALT (kg): 10664 10435 - - 2688 7976 2471 7963

TOTALT (tonn): 10,66 10,43 - - 2,69 7,98 2,47 7,96

(23)

Side: 23 av 25

Tabell 15: Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) – sidesteg 31/7-3 Brasse Appraisal 2.

kategori Forbruk av stoff i

kategori (kg) Utslipp av stoff i kategori (kg) Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn

MEG Frost-/kjølevæske (glykol) 9 Grønn 2098 2098 100 % 0 2098 0 2098

Microsit Polar Riggvask 27 Gul 849 849 18,78 % 81,22 % 159 689 159 689

Jet-Lube NCS-30ECF Gjengefett for borestreng 23 Gul 113 0 98,87 % 1,13 % 111 1 0 0

Bestolife 4010 NM Gjengefett for foringsrør 23 Gul 28 0 78,46 % 21,54 % 22 6 0 0

Pelagic 50 BOP væske 10 Gul (Y1) 1411 1411 60,53 % 39,47 % 854 557 854 557

TOTALT (kg): 4498 4358 - - 1147 3352 1014 3344

TOTALT (tonn): 4,50 4,36 - - 1,15 3,35 1,01 3,34

(24)

brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740

Vedlegg B – Beredskapskjemikalier

Av sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer (ref. Aktivitetsforskriften § 67). Det er i utgangspunktet ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier.

Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra Faroe til Miljødirektoratet.

B.1 Beredskapskjemikalier - borevæske

Tabell 16 viser en oversikt over de beredskapskjemikaliene som kan benyttes i tilfelle bore- og brønntekniske problemer oppstår.

Tabell 16: Beredskapskjemikalier - borevæske.

Handelsnavn Bruksområde Kategori Mengde i

beredskap (tonn)

Baracarb (all grades) Tapt sirkulasjon Grønn 10

Citric Acid Alkalinitetskontroll/sementbehandling Grønn 3,34

Driltreat Fuktemiddel Grønn 1

Sodium Bicarbonate Sement behandling/pH regulering Grønn 4,98

SteelSeal (all grades) Tapt sirkulasjon Grønn 10

Sugar Sementhemmer/retarder Grønn 0,25

BaraKlean Gold Vaskemiddel Gul 3

NF-6 Skumdemper Gul (Y1) 0,15

Sourscav H2S fjerner Gul 1

Starcide Biosid. Bakteriekontroll Gul 1

Under brønntesteoperasjonen blir beredskapskjemikalier injisert etter behov. Tabell 17 viser mengder og en forklaring på behov.

Tabell 17: Beredskapskjemikalier ved testing.

Handelsnavn Miljøkategori Mengde Beskrivelse

Metanol Grønn 4 m³ Hydratfjerner. Injiseres nedihulls og/eller på

overflaten hvis hydrat formes.

EB-8785 Gul (Y2) 20 liter Emulsjonsbryter. Injiseres i brønnstrømmen for å forbedre hydrokarbon/vann-separasjon. Kjemikaliet vil fakles hvis det blir brukt.

DF-519 Gul (Y1) 20 liter Skumdemper. Injiseres i brønnstrømmen for å hindre skumming og for å stabilisere brønnstrømmen.

Kjemikaliet vil fakles hvis det blir brukt.

PI-7258 Gul (Y1) 20 liter

Voksoppløser. Injiseres i brønnstrømmen til enten å løse og fjerne voksavsetninger, eller for å kontrollere avsetning av voks i brønntestsystemet. Kjemikaliet vil fakles hvis det blir brukt.

(25)

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 31/7-3 Brasse Appraisal 2 i PL740

Dok. nr. BRSE-FPNO-S-KA-0207

Side: 25 av 25

B.2 Beredskapskjemikalier - sement

Sementkjemikalier for aktuelle seksjoner er alltid inkludert som beredskap, og kjemikalier for neste seksjon vil alltid være ombord på riggen. Dermed vil behovet til enhver tid være dekket til å foreta en uplanlagt sementjobb. Beredskapskjemikalier er derfor ikke oppgitt i tabellform.

Faroe vil under operasjon sikre at det opereres iht. utslippstillatelsen.

B.3 Beredskapskjemikalier - riggkjemikalier

Kjemikalier i brannvannsystemet inngår som beredskapskjemikalier på riggen. Deepsea Bergen benytter kjemikaliet RE-HEALING^TM RF3, 3 % i brannskummet ombord. Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for beredskapskjemikalier, men produktet er vurdert og godkjent iht. interne krav og Aktivitetsforskriftens §§ 62 og 64. Kjemikaliet innehar HOCNF og er miljøklassifisert som rødt. Forbruk ved testing av systemet blir registrert.