TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse – avgjerder om særskild tilrettelegging

(1)

TILSYNSRAPPORT

Forvaltningskompetanse – avgjerder om særskild tilrettelegging

Odda kommune - Odda barneskole

(2)

Innhald

1. Innleiing ...3

2. Om tilsynet med Odda kommune – Odda barneskole ...3

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar ...3

2.2 Tema for tilsyn ...3

2.3 Om gjennomføringa av tilsynet ...4

3. Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak ...4

3.1 Rettslege krav ...4

3.2 og 3.3 Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar ...6

3.4 Fylkesmannens konklusjon ...10

4. Enkeltvedtak om spesialundervisning ...10

5. Enkeltvedtak om punktskriftopplæring ...14

5.2 Fylkesmannens undersøkingar ...15

6. Enkeltvedtak om særskild språkopplæring ...15

6.1 Rettsleg krav ...15

7. Enkeltvedtak om teiknspråkopplæring ...17

7.1 Rettsleg krav ...17

7.2 Fylkesmannens undersøkingar ...18

8. System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde ...18

8.1 Tilsynet er ikkje utvida til å omfatte skoleeigaren sitt system ...18

9. Frist for retting av brot på regelverket ...18

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...20

(3)

1. Innleiing

Fylkesmannen opna 5. juli 2017 tilsyn med forvaltningskompetanse – avgjerder om særskild tilrettelegging - i Odda kommune. Undersøkingane har vore på skolenivå ved Odda barneskole.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handlar om skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og omfattar tre område for tilsyn: Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, forvaltningskompetanse (som denne rapporten handlar om) og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell¹ knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar.

Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

Tilsynet har avdekt brot på regelverket. Denne tilsynsrapporten inneheld frist for retting, jf. kommunelova § 60 d. Frist for retting er 1. mars 2017. Dersom forholda ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på etter reglane for dette i forvaltningslova, jf. forvaltningslova kapittel VI.

2. Om tilsynet med Odda kommune – Odda barneskole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar

Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentleg skoleeigar, jf. opplæringslova § 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det

lovpålagde, jf. kommunelova § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skolar er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten.

I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som brot på regelverket, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne.

2.2 Tema for tilsyn

Temaet for tilsynet er skolens forvaltningskompetanse i avgjerder om særskild tilrettelegging av opplæringa. Det overordna formålet med det nasjonal tilsynet er å medverke til at elevar får eit godt utbytte av opplæringa. For å sikre at dette gjeld for alle elevar, er elevar med behov for særskild tilrettelegging gjevne eigne rettar i opplæringslova. Særskild tilrettelegging for elevar inneber avvik frå det ordinære opplæringstilbodet og er enkeltvedtak etter lova.

Hovudpunkt i tilsynet vil vere:

- Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak - Enkeltvedtak om spesialundervisning

- Enkeltvedtak om punktskriftopplæring - Enkeltvedtak om særskild språkopplæring

(4)

- Enkeltvedtak om teiknspråkopplæring

Det går fram av dokumentasjonen at skulen ikkje har hatt elevar som har fått ei sakkunnig vurdering med behov for punktskriftopplæring eller teiknspråkopplæring inneverande år eller dei to siste åra. Desse tema er ikkje undersøkt vidare i denne rapporten.

Tilsynet skal medverke til at kommunen som skoleeigar syter for at skolen

 tek vare på elevens rettstryggleik gjennom å involvere elevar og foreldre i vurderingane før skolen tek avgjerder om avvik frå det ordinære

opplæringstilbodet

 følgjer reglane for innhald i enkeltvedtak

 syter for å vurdere og kartleggje elevens behov på ein fagleg forsvarleg måte

 gjer vedtak som gjev gode føringar for å leggje til rette innhaldet i opplæringa

I tilsynet vurderer vi om Odda barneskole på denne måten sikrar elevane sine rettar når skolen gjer enkeltvedtak.

Manglande forvaltningskompetanse i avgjerder om særskild tilrettelegging av opplæringa kan føre til at elevane ikkje får sikra rettane sine. Det kan òg føre til at avgjerdene ikkje gjev gode faglege føringar for innhaldet i opplæringa. Elevane står da i fare for å få ei opplæring som ikkje gjev eit forsvarleg utbytte.

Det er berre utvalde delar av saksbehandlingsreglane for enkeltvedtak som blir kontrollerte i tilsynet. Opplæringslova og forskrift til lova har òg krav som gjeld spesialundervisning, teiknspråkopplæring, punktskriftopplæring og særskild språkopplæring som ikkje er inkluderte i dette tilsynet.

2.3 Om gjennomføringa av tilsynet

Tilsyn med Odda kommune vart opna gjennom brev 5. juli 2017. Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova § 60 c.

Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon, sjå vedlegg.

Fylkesmannen sendte førebels tilsynsrapport til Odda kommune 3. oktober. Odda kommune fekk frist til å kommentere førebels rapport innan 26. oktober. Kommunen sendte inn innspel 25. oktober.

3. Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak

3.1 Rettslege krav

Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava som gjeld generelt for saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova krava er knytte til.

Elevar og foreldre skal varslast før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet.

(5)

Dersom foreldra eller elevane ikkje allereie har uttalt seg i saka, skal dei varslast før skolen gjer eit vedtak. Dei skal ha høve til å uttale seg innan ein nærmare fastsett frist, jf. forvaltningslova § 16. Skolen skal gje førehandsvarselet skriftleg.

Varselet til foreldra gjeld for elevar under 18 år. Når eleven er over 15 år, skal skolen varsle eleven sjølv om eleven er representert av foreldra. Skolen kan la vere å varsle dersom eleven eller foreldra har

- søkt eller bedt om vedtaket

- hatt høve til å gje sine synspunkt i saka

- fått kjennskap på annan måte til at skolen skal gjere eit vedtak og har hatt rimeleg tid til å uttale seg

Førehandsvarselet skal gjere greie for kva saka gjeld, og gje opplysningar om kva

føresegner i lova vedtaket byggjer på, og kva forhold rundt eleven sin skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket.

Førehandsvarselet skal innehalde det som er nødvendig for at elevar og foreldre kan ta vare på interessene sine på ein forsvarleg måte, jf. forvaltningslova § 16. Varselet må derfor innehalde dei faktiske forholda: Kva det varsla vedtaket vil innebere for eleven, kva for type avvik frå ordinær opplæring det dreier seg om og kva forhold som er grunnlaget for vedtaket.

Enkeltvedtaket skal innehalde grunngjeving for vedtaket ved å vise til heimelen, faktiske forhold som er lagde til grunn, og kva for omsyn som er vektlagde.

Eleven eller foreldra har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gje eleven eller foreldra ei reell moglegheit til å argumentere for sitt syn, må vedtaket vere skriftleg og

grunngjeve, jf. forvaltningslova §§ 24 og 27. Grunngjevinga skal vise til dei reglar og faktiske forhold vedtaket byggjer på, og kva for omsyn skolen har lagt mest vekt på, jf.

forvaltningslova § 25. Skolen treng ikkje å grunngje vedtaket dersom vedtaket

godkjenner ein søknad, og skolen ikkje har grunn til å tru at eleven og foreldra vil vere misnøgde med vedtaket.

Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om høve til å klage, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage.

Det er eit krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om dei formelle forholda som gjeld dersom eleven eller foreldra vil klage, jf. forvaltningslova § 27. Kravet gjeld ikkje dersom søkjaren har fått alt han har søkt om. Nærmare reglar for saksbehandling ved klage går fram av forvaltningslova § 27-32. Skolen må opplyse om at klagefristen er tre veker frå eleven eller foreldra fekk vedtaket, at klagen skal sendast til skolen, og kven som er klageinstans. Klageinstans ved dei ulike aktuelle typar enkeltvedtak går fram av opplæringslova § 15-2.

Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om retten til å sjå saksdokumenta.

Foreldra og elevane har rett til å gjere seg kjende med dokumenta som inngår i saka, jf.

forvaltningslova § 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I nokre tilfelle har skolen grunn til å gjere unntak frå innsynsretten. Nærmare om innsynsretten og unntak frå innsyn går fram av forvaltningslova §§ 18 og 19.

(6)

3.2 og 3.3 Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar

Det går fram av eigenvurderingane til skolen og skoleeigar samt av dei innsende saksdokumenta at Odda barneskole har elevar som har fått sakkunnig vurdering av behov for spesialundervisning og elevar som etter kartlegging er vurdert til å ha behov for særskild språkopplæring.

Elevar og foreldre skal varslast før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet.

Skolen skriv i eigenvurderinga at den varslar elevar og foreldre før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet.

Når det gjeld spesialundervisning legg rektor i eigenvurderinga til at kontaktlærar drøfter bekymring med foreldra. Det blir så sett i verk kartlegging og «tiltak tilpassa opplæring». Resultat blir igjen drøfta med foreldra. Oppmelding til PPT skjer og i

samarbeid med foreldra. I fire av dei innsende sakene om spesialundervisning ligg det ei tilvising til PPT som er underskriven av føresette. Det går fram av alle dei innsende sakene om spesialundervisning at føresette mellom anna er gjort kjent med innhaldet i den sakkunnige vurderinga i møte med PPT og at dei har fått kopi av sakkunnig

vurdering. Alle sakene inneheld dessutan ein søknad om spesialundervisning som er datert etter den sakkunnige vurderinga og som er underskriven av føresette.

Fylkesmannen finn etter dette at foreldra får høve til å uttale seg om saka på ei slik måte at skriftleg førehandsvarsel ikkje er nødvendig. Lovkravet om at føresette skal varslast før det blir gjort enkeltvedtak om spesialundervisning er oppfylt.

I den førebelse tilsynsrapporten skreiv Fylkesmannen følgjande om førehandsvarsling av vedtak om særskild språkopplæring:

«Det skolen har sendt inn av dokumentasjon som gjeld førehandsvarsling av vedtak om særskild språkopplæring er berre ein rutine for velkomstsamtale med minoritetsspråklege elevar. Det er ikkje sendt inn skriftlege førehandsvarsel. Spørsmålet blir då om denne rutinen, saman med eigenerklæringa til rektor, er nok til å sannsynleggjere at foreldra har fått høve til å uttale seg om saka før vedtak, slik at skriftleg førehandsvarsel er unødvendig. I eigenvurderinga svarar rektor ja på spørsmål om skolen varslar før det blir gjort vedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet. Det rektor føyer til gjeld berre spesialundervisning. Dette kan tyde på at rektor tenkte mest på prosessen rundt

spesialundervisning då ho svara på dette spørsmålet i eigenvurderinga. Rutinen for velkomstsamtale seier om dette berre at innkalling til velkomstsamtale skal skje skriftleg, at det under samtalen skal gis informasjon om opplæringslova § 2-8 og at skolen skal be om informasjon om eleven. Fylkesmannen finn det etter dette ikkje sannsynleggjort at foreldra får høve til å uttale seg om saka på ei slik måte at skriftleg førehandsvarsel, som ikkje føreligg, er unødvendig. Dette er eit lovbrot.»

I tilbakemeldinga av 25. oktober 2017 har rektor kommentert dette punktet i den førebelse rapporten. Rektor skriv at foreldra får uttale seg om vedtak om særskild

språkopplæring i velkomstsamtalen med tolk. Fylkesmannen legg opplysningane til grunn og finn etter dette at foreldra får høve til å uttale seg om saka på ei slik måte at skriftleg førehandsvarsel ikkje er nødvendig. Lovkravet om at føresette skal varslast før det blir gjort enkeltvedtak om særskild språkopplæring er då oppfylt.

(7)

Førehandsvarselet skal gjere greie for kva saka gjeld, og gje opplysningar om kva

føresegner i lova vedtaket byggjer på, og kva forhold rundt eleven sin skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket.

I den førebelse tilsynsrapporten skreiv Fylkesmannen om dette punktet:

«Som det går fram ovanfor, er skriftleg førehandsvarsel ikkje nødvendig i sakene om spesialundervisning, då føresette får høve til å uttale seg om spesialundervisningssaka på ei slik måte at skriftleg førehandsvarsel er unødvendig.

Når det gjeld saker om særskild språkopplæring, fann Fylkesmannen at det ikkje var sannsynleggjort at foreldra fekk høve til å uttale seg om saka på ein slik måte at skriftleg førehandsvarsel var unødvendig. Skriftleg førehandsvarsel låg heller ikkje føre.

Fylkesmannen finn då at kravet om at førehandsvarselet skal gjere greie for kva saka gjeld, gje opplysningar om kva føresegner i lova vedtaket byggjer på og kva forhold rundt eleven sin skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket, ikkje er oppfylt i saker om særskild språkopplæring.»

Som det går fram av punktet ovanfor, har rektor i tilbakemeldinga av 25. oktober 2017 gjeve utfyllande opplysningar som gjorde at Fylkesmannen kunne konkludere med at foreldra får høve til å uttale seg om saka på ei slik måte at skriftleg førehandsvarsel heller ikkje er nødvendig i saker om særskild språkopplæring. Fylkesmannen finn etter dette at kravet om at førehandsvarselet eventuelt skal gjere greie for kva saka gjeld, gje opplysningar om kva føresegner i lova vedtaket byggjer på og kva forhold rundt eleven sin skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket, er oppfylt også i saker om særskild språkopplæring.

Enkeltvedtaket skal innehalde grunngjeving for vedtaket ved å vise til heimelen, faktiske forhold som er lagde til grunn, og kva for omsyn som er vektlagde.

I eigenvurderinga svarar skolen ja på spørsmålet om enkeltvedtaka inneheld

grunngjeving der det blir vist til føresegna vedtaket bygger på, kva forhold rundt eleven sin skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket og kva omsyn som er vektlagt.

Alle dei innsende vedtaka om spesialundervisning er utforma på same måte med omsyn til grunngjeving. Det står i overskrifta at dette er eit enkeltvedtak om timar til

spesialundervisning «etter opplæringsloven § 5-1». Under «Begrunnelse» står det:

«Odda barneskole mener den tildelte spesialpedagogiske ressursen og den totale ressursbruken i klassen gir X forsvarlig utbytte av opplæringen, som er tilrådd i

sakkyndig vurdering.» Fylkesmannen godtek under noko tvil at skolen med dette òg viser til innhaldet i sakkunnig vurdering som ein del av grunngjevinga si. I alle dei sakkunnige vurderingane er opplæringslova § 5-1 sitert. Fylkesmannen finn etter dette at

enkeltvedtaka om spesialundervisning inneheld grunngjeving for vedtaka ved å vise til heimel. Dei sakkunnige vurderingane gjer og greie for kva forhold rundt skolesituasjonen til eleven som er grunnlag for vedtaket. Fylkesmannen finn det dokumentert at

enkeltvedtaka om spesialundervisning inneheld grunngjeving for vedtaka ved å vise til faktiske forhold som er lagt til grunn.

I den førebelse rapporten skreiv Fylkesmannen dette om grunngjeving av vedtak om særskild språkopplæring:

(8)

«Alle dei innsende vedtaka om særskild språkopplæring er utforma på same måte med omsyn til grunngjeving. Når det gjeld heimel blir det i vedtaket vist til opplæringslova § 2-8. Det blir opplyst om rettene til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring og vilkåra for desse. Rektor har i eigenvurderinga opplyst om at elevane får særskild norskopplæring organisert i gruppe. Fylkesmannen presiserer at for å kunne organisere elevane i særskilde grupper må vilkåra i opplæringslova § 2-8 femte ledd være oppfylte. Denne føresegna er det ikkje sagt noko om i vedtaket. Fylkesmannen finn difor at enkeltvedtaka om særskild språkopplæring ikkje inneheld grunngjeving som viser til heimelen.

Om kva for faktiske forhold som er lagt til grunn, blir det i grunngjevinga i vedtaka berre vist til at eleven er kartlagt. Det blir ikkje gjort greie for kva kartleggingsverktøy som er brukt eller for kva som var resultatet av kartlegginga. Det står ingenting om kvifor eleven ikkje får morsmålsopplæring eller tospråkleg fagopplæring. Det står heller ingenting om kvifor eleven får opplæring i eiga gruppe. Fylkesmannen finn etter dette at enkeltvedtaka om særskild språkopplæring ikkje inneheld ei grunngjeving for vedtaka ved å vise til kva faktiske forhold som er lagt til grunn.»

I tilbakemeldinga av 25. oktober 2017 har rektor kommentert det som står om særskild språkopplæring over. Rektor skriv at skolen ikkje gir særskilt opplæringstilbod i eiga gruppe etter § 2-8 femte ledd. Tidlegare hadde dei innføringsklassar i samband med asylmottak og mange elever med store behov. Desse gjekk på eige tilbod. Skolen gir no

«særskilt norsk i gruppe på skolen her hos oss». Rektor skriv og: «Våre elever er i ordinære klasser og har noen timer i uken der de har særskilt norskopplæring».

Fylkesmannen er einig med skolen i at dersom elevane har nokon timer i veka der dei har særskild norskopplæring i gruppe på skolen og dei resten av skoletida er plasserte i

«ordinære» klassar på skolen og det ikkje er gjort avvik frå læreplanverket for desse elevane ut over læreplan i norsk, så er dette eitt tilbod om særskild norskopplæring etter

§ 2-8 fyrste ledd og ikkje eitt «særskild opplæringstilbod» etter same paragraf femte ledd. Fylkesmannen viser her til forarbeida til § 2-8 femte ledd, Ot.prp 84 L (2011-2012).

I kapittel 5.2.2 om gjeldande rett står det: «Det vil vere mogleg for skolen å fastsetje i enkeltvedtak at eleven skal følgje opplæringa i norsk i ei anna gruppe enn klassen/

basisgruppa, eller at eleven skal ha eineundervisning». I kapittel 5.4.3 skriv departementet om korleis elevar kan organiserast etter/ i tillegg til organisering i særskilde opplæringstilbod etter § 2-8 femte ledd: «…elevane ikkje kan organiseres i grupper basert på språklege dugleikar utover det som går fram av opplæringslova § 8-2 i andre fag enn norsk.» Oppsummert finst det minst tre heimlar for å kunne organisere elevar i grupper basert på språklege dugleikar: Dei får særskild norskopplæring etter § 2-8 fyrste ledd, vilkåra for deling av elevar i anna enn klassar eller basisgrupper etter opplæringslova § 8-2 er oppfylte eller vilkåra for å gje eleven særskild opplæringstilbod etter opplæringslova § 2-8 femte ledd er oppfylte.

Fylkesmannen finn etter dette at det er rett av skolen ikkje å vise til opplæringslova § 2- 8 femte ledd i vedtaka sine. Fylkesmannen meiner likevel framleis at skolen, som del av grunngjevinga for vedtaka, må vise kva faktiske forhold som er lagt til grunn ved å seie noko om kvifor eleven får opplæring i eiga gruppe i norsktimar med særskild

norskopplæring. Skolen kunne ha valt å ha elevane inne i klassen/ basisgruppa i desse timane og må forklare kvifor dei blir tatt ut i eigen gruppe i staden for.

I tilbakemeldinga av 25. oktober 2017 skriv rektor vidare: «Vi har ikke tilbud om morsmålsopplæring for de fleste elevene hos oss. Grunnen er mangel på lærere i et lite

(9)

samfunn. Vi lyser hvert år etter lærere, men får ikke tak i kvalifiserte morsmålslærere.»

Fylkesmannen minner om at elevar som oppfyller vilkåra i opplæringslova § 2-8 fyrste ledd for rett til morsmålsopplæring i utgangspunktet har rett til slik opplæring. I § 2-8 tredje ledd blir det likevel slått fast at

«Når morsmålsopplæring… ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane». I dei innsende vedtaka er det verken vist til tredje ledd (heimelen), forklårt kvifor elevane ikkje får morsmålsopplæring eller sagt noko om vurderingar i høve «anna opplæring» i tredje ledd. Det står heller ikkje noko om kvifor elevane ikkje får tospråkleg fagopplæring.

I tilbakemeldinga av 25. oktober 2017 skriv rektor og: «Vi bruker to typer

kartleggingsverktøy: Trondheimstesten og udir sin kartlegging av språkkompetanse i grunnleggende norsk. Skal dette stå spesifikt i enkeltvedtaket? Med resultat?»

Fylkesmannen held her fast på det vi skreiv i førebels rapport: Om kva for faktiske forhold som er lagt til grunn, blir det i grunngjevinga i vedtaka berre vist til at eleven er kartlagt. Det blir ikkje gjort greie for kva kartleggingsverktøy som er brukt eller for kva som var resultatet av kartlegginga.». Dette skal gå fram av grunngjevinga.

Fylkesmannen finn, etter å ha vurdert innspela frå kommunen av 25. oktober 2017, framleis at enkeltvedtaka om særskild språkopplæring ikkje inneheld grunngjeving som viser til heimelen. Fylkesmannen finn dessutan framleis at enkeltvedtaka om særskild språkopplæring ikkje inneheld ei grunngjeving for vedtaka ved å vise til kva faktiske forhold som er lagt til grunn.»

Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om høve til å klage, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage.

I eigenvurderinga svarer skolen ja på spørsmåla om underretning om enkeltvedtak som ikkje innvilgar ein søknad fullt ut inneheld informasjon om rett til å klage, klagefrist og klageinstans. Skolen skriv at alle enkeltvedtak inneheld slik informasjon. Skolen svarar òg bekreftande på at underretning om enkeltvedtak som ikkje innvilgar ein søknad fullt ut inneheld informasjon om at klagen skal sendast til skolen.

I alle dei 10 innsende underretningane om vedtak om spesialundervisning og særskild språkopplæring er det opplyst om klagerett, at frist for å klage er tre veker frå den dagen dei mottek brevet, at Fylkesmannen i Hordaland er klageinstans og om at ei eventuell klage skal sendast til rektor. Fylkesmannen finn at lovkrava om at enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om høve til å klage, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klager er oppfylte.

Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om retten til å sjå saksdokumenta.

Skolen svarer i eigenvurderinga ja på spørsmålet om underretning om enkeltvedtaket inneheld informasjon om retten til å sjå dokumenta i saka. Det blir likevel ikkje opplyst om denne retten i nokre av dei ti gjeldande innsende underretningane om vedtak.

Fylkesmannen finn derfor at dette lovkravet ikkje er oppfylt.

(10)

3.4 Fylkesmannens konklusjon Førehandsvarsel

Skolen oppfyller lovkrava om førehandsvarsel i saker der det er aktuelt med avvik frå det ordinære opplæringstilbodet.

Skolen oppfyller krava i lova om at førehandsvarsel må innehalde opplysningar om kva saka gjeld, kva føresegner i lova vedtaket byggjer på og kva forhold rundt eleven sin skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket.

Generelle krav til vedtak

Skolen gjer vedtak som ikkje inneheld ei grunngjeving der det blir vist til heimelen

vedtaket byggjer på. Skolen gjer dessutan vedtak som ikkje inneheld ei grunngjeving der det blir vist til kva forhold rundt skolesituasjonen til eleven som er grunnlaget for

vedtaket.

Skolen gjer vedtak som inneheld informasjon om høve til å klage, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage i samsvar med lovkrava.

Skolen gjer vedtak som ikkje inneheld opplysning om retten til å sjå saksdokumenta.

Dette er ikkje i tråd med lovkrava.

4. Enkeltvedtak om spesialundervisning

Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava i tilsynet som gjeld for enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller

forvaltningslova krava er knytte til. Krava kjem i tillegg til dei generelle saksbehandlingsreglane som er omtalte over i kapittel 3.

Foreldre / elevar over 15 år skal gje samtykke før det blir sett i gang utgreiing av behovet for spesialundervisning.

Skolen må få samtykke frå foreldra til elevar under 15 år før PPT set i gang ei sakkunnig vurdering av behovet for spesialundervisning, jf. opplæringslova § 5-4. Elevar som har fylt 15 år, skal sjølve gje samtykke i saker om spesialundervisning og om at foreldra skal bli orienterte (føresetnaden er at eleven er samtykkekompetent). Dersom foreldra/eleven sjølve har bedt om spesialundervisning, ligg samtykket implisitt i søknaden.

Foreldra/eleven skal ha moglegheit til å uttale seg om innhaldet i ei sakkunnig vurdering før enkeltvedtaket blir gjort.

Foreldra har rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før skolen gjer eit enkeltvedtak, jf. opplæringslova § 5-4. Skolen kan gje avgrensingar i denne retten, jf. forvaltningslova § 19 og reglane om teieplikt. Skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldra blir teke hand om på ein god måte på dei ulike trinna i prosessen. Foreldra må få sjå den sakkunnige vurderinga og få rimeleg tid til å uttale seg om innhaldet.

(11)

Elevar som har sakkunnig vurdering om spesialundervisning, skal ha eit enkeltvedtak.

Etter den sakkunnige vurderinga må skolen gjere eit vedtak. Dette gjeld både dersom skolen går med på spesialundervisning, og dersom skolen ikkje gjer det. Kravet om enkeltvedtak gjeld både når PPT tilrår spesialundervisning, og når dei ikkje tilrår dette. Ei avgjerd om spesialundervisning gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit

enkeltvedtak, jf. forvaltningslova § 2 og kapittel IV og V.

Avvik frå ei sakkunnig vurdering skal grunngjevast i enkeltvedtaket.

Dersom skolens vedtak vik av frå den sakkunnige vurderinga, må skolen grunngje dette.

Grunngjevinga skal vise kvifor eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller

elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringslova § 5-3. Skolen må få klart fram kva avviket består i, og kva opplæringstilbodet inneber for eleven. Grunngjevinga må vere slik at foreldra forstår kva for vurderingar som ligg til grunn for at skolen ikkje følgjer tilrådinga i den sakkunnige vurderinga.

Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om kva for omfang, innhald og organisering spesialundervisninga skal ha, og kompetansekrav for dei som skal gjennomføre

opplæringa.

Den sakkunnige vurderinga skal ta stilling til kva som gjev eit forsvarleg

opplæringstilbod, til innhaldet i opplæringa og gjere greie for andre særlege forhold som er viktige for opplæringa, jf. opplæringslova § 5-3. Skolens vedtak om

spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga. Enkeltvedtaket må vise tal på timar med spesialundervisning, fag/område for spesialundervisninga, om det skal vere avvik frå LK06, korleis opplæringa skal organiserast, og kva for kompetanse

personalet skal ha.

4.2 og 4.3 Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar

Foreldre / elevar over 15 år skal gje samtykke før det blir sett i gang utgreiing av behovet for spesialundervisning.

I eigenerklæringa svarar skolen bekreftande på spørsmålet om skolen hentar inn

samtykke frå foreldre før det blir sett i gong utgreiing av behovet for spesialundervisning.

Skolen skriv at dette er ein fortløpande prosess. Kontaktlærar drøfter bekymring med foreldra. Det blir sett i verk kartlegging og tiltak ved tilpassa opplæring. Resultat blir igjen drøfta med foreldra. Oppmelding til PPT skjer i samarbeid med foreldra. Fire av dei fem innsende sakene om spesialundervisning inneheld ei tilmelding til PPT som er

underskriven av føresette. I den femte saka (sak 1) ligg det inga slik tilmelding. Det ligg likevel ein søknad om spesialundervisning som er underskriven av føresette. Sjølv om denne er datert etter at den sakkunnige vurderinga vart skriven, finn Fylkesmannen det samla sett sannsynleggjort at føresette gjer samtykke før det blir sett i gang utgreiing av behovet for spesialundervisning.

Foreldra/eleven skal ha moglegheit til å uttale seg om innhaldet i ei sakkunnig vurdering før enkeltvedtaket blir gjort.

Skolen svarer i eigenvurderinga ja på spørsmålet om foreldra får moglegheit til å uttale seg om innhaldet i sakkunnig vurdering før det blir gjort enkeltvedtak. Foreldra er i møte

(12)

bakgrunn av dette. Alle dei fem innsende sakene om spesialundervisning inneheld ei sakkunnig vurdering der det står at føresette er gjort kjende med innhaldet i den

sakkunnige vurderinga i møte med PPT. I eitt tilfelle går det fram at det er brukt tolk. Det går vidare fram av alle dei sakkunnige vurderingane at foreldra har fått kopi av

vurderinga. Alle dei fem sakene inneheld ei søknad om spesialundervisning som er datert etter den sakkunnige vurderinga og som er underskriven av føresette. Fylkesmannen finn etter dette at kravet om at det skal vere mogleg for foreldra å uttale seg om innhaldet i den sakkunnige vurderinga før enkeltvedtak blir gjort er oppfylt.

Elevar som har sakkunnig vurdering om spesialundervisning, skal ha eit enkeltvedtak.

I eigenvurderinga svarer skolen bekreftande på spørsmålet om det blir gjort enkeltvedtak for elevar etter at det er gjennomført sakkunnig vurdering. Rektor føyer til at alle elevar med rett til spesialundervisning får enkeltvedtak. Om tilbodet blir endra i løpet av skoleåret får eleven nytt enkeltvedtak. Skolen har sendt inn fem vedtak der eleven får spesialundervisning.

Fordi rektor i eigenvurderinga presiserte at alle elevar «med rett til spesialundervisning»

får enkeltvedtak og det heller ikkje er sendt inn eksempel på vedtak der eleven ikkje får spesialundervisning, stilte Fylkesmannen rektor følgjande oppfølgingsspørsmål per e-post for å få saka tilstrekkeleg opplyst: Gjer skulen og vedtak i dei tilfella der sakkunnig vurdering konkluderer med at eleven ikkje har behov for spesialundervisning? Eventuelt der sakkunnig vurdering konkluderer med at eleven har behov, og skolen gjer vedtak om at eleven ikkje får spesialundervisning? Rektor svarde at om PPT konkluderte med at eleven ikkje hadde behov for spesialundervisning gav skolen eleven tilpassa opplæring.

Skolen skreiv då ikkje enkeltvedtak.

Fylkesmannen legg etter dette til grunn at alle elevar med rett til spesialundervisning får enkeltvedtak. Elevar med sakkunnig vurdering som ikkje tilrår spesialundervisning får ikkje enkeltvedtak. Fylkesmannen finn då at ikkje alle elevar får enkeltvedtak der lova krev det.

I tilbakemeldinga av 25. oktober 2017 skreiv rektor om dette: «Elever med sakkunnig vurdering som ikkje tilrår spesialundervisning får ikkje enkeltvedtak. Disse elevene får ikkje spesialundervisning, de får ordinær opplæring og vi ser ikkje at de har rett på enkeltvedtak. Elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen».

Fylkesmannen presiserer at det alltid skal gjerast enkeltvedtak etter sakkunnig vurdering. Dette gjeld også der PPT ikkje tilrår spesialundervisning og skolen av den grunn ikkje gir slik undervisning. Rektor tar då ei avgjerd om at eleven ikkje får

spesialundervisning. Nokre avgjerder er så viktige at dei er enkeltvedtak, sjå definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningslova § 2. Enkeltvedtak er det mellom anna klagerett på.

Mellom anna, og ikkje minst, når eleven ikkje får spesialundervisning, treng foreldra rettstryggleiken som ligg i å få eit enkeltvedtak dei kan klage på. Også opplæringslova § 5-3 fyrste ledd slår fast at det skal gjerast enkeltvedtak i desse tilfella: «Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter § 5-1, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning…». Fylkesmannen viser dessutan til det som står i rettleiaren om spesialundervisning i punkt 7.1:

(13)

«Enkeltvedtak også ved avslag

Kommer skolen frem til at eleven ikke har behov for spesialundervisning, skal det treffes et enkeltvedtak om dette også. Det er viktig for foreldrene/elevens rett til å klage på enkeltvedtaket.»

Avvik frå ei sakkunnig vurdering skal grunngjevast i enkeltvedtaket.

Skolen svarer i eigenvurderinga ja på spørsmålet om enkeltvedtak om

spesialundervisning inneheld grunngjeving for eventuelle avvik frå sakkunnig vurdering.

Blant dei fem innsende sakene om rett til spesialundervisning er det likevel fleire døme på at det er avvik mellom den undervisninga som blir tilrådd i sakkunnig vurdering og den spesialundervisninga eleven blir tildelt i vedtaket, utan at avviket er grunngitt i vedtaket. Eitt døme her er sak 2 der PPT tilrår spesialundervisning med eit omfang på 190 årstimar à 60 minutt, mens eleven i vedtaket blir tildelt spesialundervisning med eit omfang på 171 årstimar à 60 minutt. Tilsvarande ser ein i sak 4 og 5.

For at Fylkesmannen fullt ut skulle kunne ha sjekka ut om eventuelle avvik mellom tilrådinga i den sakkunnige vurderinga og vedtaket er grunngjeve, ville det ha vore ei føresetnad at både tilrådinga og sjølve vedtaka var tydelege med omsyn til omfang, innhald, organisering og kompetanse. Blant dei innsende sakene er det fleire døme på at det ikkje er tatt stilling til alle desse punkta i både den sakkunnige vurderinga og i vedtaket, eller at konklusjonen ikkje er tydeleg på nokre av punkta. Det er då ikkje mogleg for Fylkesmannen å ta stilling til om det er avvik mellom tilrådinga og vedtaket, som igjen krev særskilt grunngjeving i vedtaket. Eit døme her er sak 1. PPT tilrår

spesialundervisning med eit omfang på 190 årstimar à 60 minutt. PPT skriv så: «I tillegg kommer assistent». I vedtaket står det at eleven får 190 årstimar à 60 minutt «til

spesialundervisning». Det er uklårt om assistent kjem i tillegg. Når det gjeld innhaldet i spesialundervisninga i denne saka tilrår PPT spesialundervisning i norsk, matematikk, gym og kunst og handverk. Det er uklårt om PPT tilrår avvik frå LK06. Av vedtaket går det berre fram at eleven skal ha noko spesialundervisning i musikk. Om organisering skriv PPT: «Timene kan brukes som eneøkter, gruppeundervisning eller til to-lærer- system, alt etter kva som er det beste for eleven». Fylkesmannen presiserer at PPT i si tilråding nettopp skal ta stilling til kva organisering av opplæringa som skal til for at denne eleven skal få eitt forsvarleg opplæringstilbod. I vedtaket står det ikkje noko uttømmande om organiseringa, berre at eleven skal ha nokre einetimar og nokre gruppetimar.

Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om kva for omfang, innhald og organisering spesialundervisninga skal ha, og kompetansekrav for dei som skal gjennomføre

opplæringa.

I eigenvurderinga svarer skolen bekreftande på spørsmålet om enkeltvedtaket inneheld opplysningar om tal timer spesialundervisning (omfang). Skolen skriv at det blir opplyst om årstimar. Blant dei innsende sakene om spesialundervisning er det likevel døme på vedtak der omfanget av spesialundervisninga ikkje går klårt fram, noko som er i strid med lovkrava. I sak 1 står det i vedtaket at eleven får 190 årstimar à 60 minutt «til spesialundervisning». Under «Organisering» står det at eleven får 5 timer «spesped»

kvar uke «og assistent». Det er då uklårt om timar til assistent kjem i tillegg til dei 190 timane. Fylkesmannen presiserer at timar med assistent kan vere ein del av

(14)

På spørsmål i eigenvurderinga om enkeltvedtaket inneheld opplysningar om fag/område og om eventuelle avvik frå LK06 i spesialundervisninga (innhald) svarer skolen nei.

Skolen skriv i eigenvurderinga at dette er dokumentert i IOP. Ingen av dei innsende enkeltvedtaka om spesialundervisning gir ei uttømmande oversikt over innhaldet i spesialundervisninga. Dette er ikkje i tråd med lovkrava.

Skolen svarer i eigenvurderinga bekreftande på spørsmål om enkeltvedtaket inneheld opplysningar om organisering av spesialundervisninga. Rektor presiserer at

enkeltvedtaket viser til IOP der det står om det er gruppetimer, einetimar eller tolærarressurs. Fleire av dei innsende enkeltvedtaka inneheld noko informasjon om dette, men ikkje ei uttømmande oversikt over korleis opplæringa skal organiserast.

Fylkesmannen finn at dette ikkje er i tråd med lovkrava. Fylkesmannen presiserer at det skal gå klart fram av enkeltvedtaket korleis spesialundervisninga skal organiserast.

Skolen svarer i eigenvurderinga bekreftande på spørsmålet om enkeltvedtaket inneheld opplysningar om kompetansekrav for dei som skal gjennomføre spesialundervisninga.

Rektor skriv og at om det ikkje er lærar med godkjent kompetanse, er det presisert i vedtaket at det er assistent. Odda barneskole har god kompetanse på

spesialundervisning. I fleire av dei innsende vedtaka om spesialundervisning står det ikkje noko om kompetanse. Dette gjeld mellom anna vedtak 2 og 4. Fylkesmannen presiserer at det i enkeltvedtaket må gis ein uttømmande oversikt over kva kompetanse den som skal gje spesialundervisninga skal ha.

4.4 Fylkesmannens konklusjon

Skolen oppfyller lovkravet om å hente inn samtykke før det blir sett i gang utgreiing av behovet for spesialundervisning.

Skolen oppfyller lovkrava om at foreldre får uttale seg om innhaldet i den sakkunnige vurderinga før enkeltvedtaket om spesialundervisning blir gjort.

Skolen oppfyller ikkje lovkrava om å fatte enkeltvedtak etter at sakkunnig vurdering er gjennomført.

Skolen oppfyller ikkje lovkravet om at eventuelle avvik frå sakkunnig vurdering skal grunngjevast i enkeltvedtaket.

Skolen oppfyller ikkje krava i lova om å informere om omfang, innhald, organisering og kompetanse i enkeltvedtaka om spesialundervisning.

5. Enkeltvedtak om punktskriftopplæring

Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava i tilsynet som gjeld for enkeltvedtak om punktskriftopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller

forvaltningslova krava er knytte til. Krava kjem i tillegg til dei generelle saksbehandlingsreglane som er omtalte over i kapittel 3.

(15)

Elevar som etter sakkunnig vurdering har behov for punktskriftopplæring, skal ha eit enkeltvedtak som er basert på ei sakkunnig vurdering, og som gjev oversikt over det som er nødvendig opplæring for eleven.

Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig opplæring i punktskrift, jf.

opplæringslova § 2-14. Skolen må gjere eit enkeltvedtak om punktskriftopplæring etter at PPT har gjort ei sakkunnig vurdering av kva slags opplæring eleven har behov for.

Regelverket set opp ei maksimalramme for kor mange timar elevane samla kan få opplæring i punktskrift i tillegg til ordinær opplæring. Skolen må innanfor denne ramma vedta kor mange timar den enkelte eleven skal få, og kvar i løpet desse timane skal leggjast. Ei avgjerd om punktskriftopplæring gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova § 2 og kapittel IV og V.

Enkeltvedtaket skal ta stilling til opplæring i nødvendige tekniske hjelpemiddel.

Sterkt svaksynte og blinde elevar har, i tillegg til rett til punktskriftopplæring, også rett til opplæring i å bruke nødvendige tekniske hjelpemiddel og i mobilitet, jf. opplæringslova

§ 2-14. Skolen må vedta kva for opplæring eleven skal ha i tekniske hjelpemiddel og/eller mobilitet etter at PPT har gjort ei sakkunnig vurdering av behovet. Det er

naturleg å samordne ulike vedtak for den svaksynte/blinde eleven. Skolen må da få klart fram om eleven berre skal ha opplæring i punktskrift, berre i tekniske hjelpemiddel og/eller berre i mobilitet.

5.2 Fylkesmannens undersøkingar

Rektor skriv i eigenvurderinga at skolen ikkje har hatt elevar som har fått ei sakkunnig vurdering av behov for punktskriftopplæring inneverande år eller dei to siste åra.

Fylkesmannen legg dette til grunn, og temaet er ikkje undersøkt vidare i denne rapporten.

6. Enkeltvedtak om særskild språkopplæring

6.1 Rettsleg krav

Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava i tilsynet som gjeld for enkeltvedtak om særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller

forvaltningslova desse krava er knytte til. Krava kjem i tillegg til dei generelle saksbehandlingsreglane som er omtalte over i kapittel 3.

Elevar som har rett til særskild språkopplæring, skal ha eit enkeltvedtak.

Elevar med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje ordinær opplæring i skolen, jf.

opplæringslova § 2-8. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skolen må syte for å kartleggje

norskferdigheiter før skolen vedtek særskild språkopplæring. Ei avgjerd om særskild språkopplæring gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf.

forvaltningslova § 2 og kapittel IV og V.

Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om omfanget av opplæringa, kva for

(16)

Eleven skal kartleggjast før vedtak om særskild språkopplæring, jf.

Opplæringslova § 2-8. Kartlegginga vil danne grunnlag for å vurdere behovet for språkopplæring og for å kunne ta stilling til omfanget (talet på timar og kor lenge), for kopling mot ordinær opplæring og eventuelt behovet for tospråkleg opplæring i fag eller morsmålsopplæring.

Skoleeigaren må òg ta stilling til kva for læreplan eleven skal bruke: læreplan i

grunnleggjande norsk for språklege minoritetar eller ordinær læreplan i norsk. Skolen skal bruke ein eigen læreplan for morsmålsopplæring for elevar som får slik opplæring.

Organiseringa må gå klart fram av vedtaket. Kommunen kan organisere tilbodet om særskild språkopplæring i eigne grupper for nykomne elevar i inntil to år, jf.

opplæringslova § 2-8. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. Det er en

føresetnad at skolen vurderer at eigne grupper er det beste for eleven. Denne vurderinga må komme fram av vedtaket. I vedtaket kan skolen òg gjere avvik frå læreplanverket.

Det må til eit enkeltvedtak om stans i særskild språkopplæring når eleven blir overført til den ordinære opplæringa.

Skolen må kartleggje elevar som får særskild språkopplæring, undervegs i opplæringa, jf. opplæringslova § 2-8. Dette for å vurdere om elevane har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje ordinær opplæring på skolen. Før skolen overfører eleven til å følgje ordinær opplæring, må skolen gjere eit enkeltvedtak om stans i særskild språkopplæring.

Dette gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf.

forvaltningslova § 2 og kapittel IV og V.

6.2 og 6.3 Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Elevar som har rett til særskild språkopplæring, skal ha eit enkeltvedtak.

I eigenvurderinga svarar skolen bekreftande på spørsmålet om det blir gjort enkeltvedtak for elever som har rett til særskild språkopplæring. Skolen har sendt inn fem

enkeltvedtak der særskilt norskopplæring er innvilga for skoleåret 2017/18.

Fylkesmannen har stilt rektor følgjande oppfølgingsspørsmål per e-post: Gjer skulen alltid vedtak dersom skulen meiner at ein elev ikkje har behov for særskilt

språkopplæring, men foreldra ber om slik opplæring? Rektor svarte at det ikkje hadde skjedd at foreldra bad om norskopplæring og skolen meinte at eleven ikkje hadde behov.

I eit tenkt tilfelle ville skolen ha kartlagt og drøfta resultat med foreldra.

Fylkesmannen peikar på at dersom foreldra meiner at eleven bør få særskild

språkopplæring medan skole meiner at eleven ikkje har rett til slik opplæring, må skolen gjere enkeltvedtak om at eleven ikkje får særskild språkopplæring og opplyse om

klagerett mv. I dette tilsynet skal Fylkesmannen likevel vurdere no-situasjonen på området. Fylkesmannen finn då at elevar får enkeltvedtak når dei har krav på det etter lova.

Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om omfanget av opplæringa, kva for læreplanar eleven skal følgje og organiseringa av opplæringa.

I eigenerklæringa svarar skolen ja på spørsmålet om enkeltvedtaket inneheld opplysningar om tal på timar med særskild språkopplæring (omfang). I dei fem

innsendte vedtaka der særskild norskopplæring er innvilga, står det kor mange årstimar

(17)

særskilt norskopplæring eleven får. Fylkesmannen finn etter dette at vedtaka inneheld opplysningar om omfanget av opplæringa.

Skolen svarer i eigenvurderinga nei på spørsmål om enkeltvedtaket inneheld

opplysningar om kva læreplan eleven skal følgje samt på spørsmål om enkeltvedtaket inneheld opplysningar om organiseringa av den særskilde språkopplæringa. Når det gjeld organiseringa føyer skolen til at all opplæring går føre seg på Odda barneskole.

Organiseringa er i grupper. Denne informasjonen får foreldra på velkomstsamtalen. I dei fem innsende enkeltvedtaka om særskild språkopplæring står det ingenting om verken

læreplanar eller organisering.

Fylkesmannen legg etter dette til grunn at vedtaka ikkje inneheld opplysningar om kva læreplan eleven skal følgje. Vedtaka inneheld heller ikkje opplysningar om organisering av opplæringa. Dette er ikkje i samsvar med lovkrava.

Det må til eit enkeltvedtak om stans i særskild språkopplæring når eleven blir overført til den ordinære opplæringa.

I eigenvurderinga svarer skolen bekreftande på spørsmålet om det blir gjort enkeltvedtak om opphøyr av den særskilde språkopplæringa når eleven startar i den ordinære

opplæringa. Rektor skriv at det blir gjort nytt vedtak dersom eleven avsluttar opplæringa før tidsperioden i enkeltvedtaket er løpt ut. Dersom omfanget av opplæringa endrar seg i vedtaksperioden blir det og gjort nytt enkeltvedtak. Fylkesmannen finn at det blir gjort enkeltvedtak ved opphøyr når lova krev det.

6.4 Fylkesmannens konklusjon

Skolen gjer vedtak om særskild språkopplæring der lova krev det.

Vedtaka til skolen inneheld opplysningar om omfanget av opplæringa. Vedtaka til skolen inneheld ikkje opplysningar om kva læreplan eleven skal følgje eller om organiseringa av opplæringa slik lova krev.

Skolen gjer enkeltvedtak om opphøyr av særskild språkopplæring der lova krev det.

7. Enkeltvedtak om teiknspråkopplæring

7.1 Rettsleg krav

Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava i tilsynet som gjeld for enkeltvedtak om teiknspråkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller

forvaltningslova desse krava er knytte til. Krava kjem i tillegg til dei generelle saksbehandlingsreglane som er omtalte over i kapittel 3.

Elevar som har behov for teiknspråkopplæring, skal ha eit enkeltvedtak basert på ei sakkunnig vurdering.

Elevar som har teiknspråk som sitt første språk, eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til opplæring i og på teiknspråk, jf.

opplæringslova § 2-6.

Før skolen gjer vedtak om teiknspråkopplæring, skal PPT ha laga ei sakkunnig vurdering,

(18)

eleven har for slik opplæring. Ei avgjerd om teiknspråkopplæring gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova § 2 og kapittel IV og V.

Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om organiseringa av opplæringa og kompetansekrav for dei som skal gjennomføre opplæringa.

Kommunen kan fastsetje at opplæringa i grunnskolen på teiknspråk skal gå føre seg på ein annan skole enn på den skolen eleven normalt høyrer til, jf. opplæringslova § 2-6. I enkeltvedtaket må skolen fastsetje korleis opplæringa skal organiserast for eleven.

Elevens rettar, sakkunnig vurdering og organiseringa av slik opplæring i kommunane er grunnlaget for vedtaket. Skolen må innanfor denne ramma fastsetje krav til kompetanse hos undervisningspersonalet.

7.2 Fylkesmannens undersøkingar

Rektor skriv i eigenvurderinga at skolen ikkje har hatt elevar som har fått ei sakkunnig vurdering av behov for teiknspråkopplæring inneverande år eller dei to siste åra.

Fylkesmannen legg dette til grunn, og temaet er ikkje undersøkt vidare i denne rapporten.

8. System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde

8.1 Tilsynet er ikkje utvida til å omfatte skoleeigaren sitt system

Vi har vurdert å utvide tilsynet til å omfatte om skoleeigaren har eit forsvarleg system for å vurdere og følgje opp om krava i regelverket er oppfylte, jf. opplæringslova § 13-10 andre ledd. Dette gjekk fram av varselbrevet vårt. Til å vurdere dette har vi lagt til grunn eigenvurdering frå skoleeigaren og frå skolen samt dokument og funn i tilsynet. Vi har dessutan sett hen til situasjonen elles i fylket og til tilgjengelege ressursar. Samla sett vurderer vi at informasjon frå desse kjeldene ikkje tilseier ei utviding av tilsynet til å omfatte om skoleeigaren har eit forsvarleg system innanfor det temaet tilsynet omfattar.

Vi understrekar at denne informasjonen ikkje er eit godt nok grunnlag til å vurdere om skoleeigaren sitt system oppfyller alle krava i regelverket. Vi kan derfor på eit seinare tidspunkt gjennomføre tilsyn med om skoleeigaren har eit forsvarleg system innanfor temaet i dette tilsynet eller på andre område. Dette kan bli aktuelt dersom vi får nye opplysningar frå andre kjelder eller gjennom andre tilsyn.

9. Frist for retting av brot på regelverket

Fylkesmannen har i kapitla 3, 4 og 6 konstatert brot på regelverket. I denne rapporten får Odda kommune frist til å rette dei ulovlege forholda, jf. kommunelova § 60 d.

Frist for retting er 1. mars 2017. Kommunen må innan denne datoen sende

Fylkesmannen ei erklæring om at dei ulovlege forholda er retta, og ei utgreiing om korleis lovbrota er retta.

Dersom forholda ikkje er retta innan den fastsette rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på etter reglane for dette i forvaltningslova, jf. forvaltningslova kapittel VI.

Vi varslar at følgjande pålegg kan bli vedtekne:

(19)

Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak

1. Odda kommune må syte for at saksbehandlinga ved Odda barneskole oppfyller krava til enkeltvedtak i forvaltningslova, jf. forvaltningslova §§ 25 og 27.

Odda kommune må i samband med dette sjå til at:

a. Enkeltvedtaket inneheld informasjon om - heimelen for enkeltvedtaket

- faktiske forhold som er lagde til grunn

b. Enkeltvedtaket (eller orienteringa om enkeltvedtaket) inneheld informasjon om retten etter forvaltningslova til å sjå saksdokumenta.

Enkeltvedtak om spesialundervisning

2. Odda kommune må syte for at Odda barneskole ved behov for spesialundervisning oppfyller opplæringslova §§ 5-3, jf. forvaltningslova § 2 og kapittel IV og V.

a. Det blir gjort enkeltvedtak for elevar etter at den sakkunnige vurderinga er gjennomført.

b. Enkeltvedtak om spesialundervisning inneheld grunngjeving for eventuelle avvik frå den sakkunnige vurderinga.

c. Enkeltvedtaket inneheld opplysningar om - tal på timar med spesialundervisning

- fag/område og om eventuelle avvik frå LK06 i spesialundervisninga - organisering av spesialundervisninga

- kompetansekrav for dei som skal gjennomføre spesialundervisninga

Enkeltvedtak om særskild språkopplæring

3. Odda kommune må syte for at Odda barneskole ved behov for særskild

språkopplæring oppfyller forvaltningslova § 2 og kapittel IV og V og opplæringslova § 2-8.

a. Enkeltvedtaket inneheld opplysningar om - kva for ein læreplan eleven skal følgje

- organisering av den særskilte språkopplæringa

Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova § 1

Jannicke Haaland Haarr Kjetil Stavø Høvig

Tilsynsleiar seniorrådgjevar

(20)

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

 Eigenvurdering frå rektor i Reflex om forvaltningskompetanse

 Eigenvurdering frå skoleeigar

 Brev frå Odda barneskole til Fylkesmannen i Hordaland datert 12. september 2017

 Fem saker om spesialundervisning. Alle inneheld sakkunnig vurdering, søknad og enkeltvedtak. Fire av sakene inneheld IOP. Fire av dei inneheld i tillegg tilvising til PPT

 Fem enkeltvedtak om særskild språkopplæring

 Rutine for velkomstsamtale minoritetsspråklege elevar

 Brev frå Odda barneskole til Fylkesmannen datert 25. september 2017 med ettersending av IOP i den saken der det mangla samt ettersending av nytt vedtak for same elev.

 E-post utveksling, spørsmål frå Fylkesmannen og svar frå rektor på Odda barneskole

 Innspel til førebels rapport datert 25. oktober 2017