TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse – avgjørelser om særskilt tilrettelegging

(1)

TILSYNSRAPPORT

Forvaltningskompetanse – avgjørelser om særskilt

tilrettelegging

Vestfold fylkeskommune – Thor Heyerdahl

videregående skole

(2)

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ...3

1. Innledning ...4

2. Om tilsynet med Thor Heyerdahl videregående ...4

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ...4

2.2 Tema for tilsynet ...4

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ...5

3. Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak ...5

3.1 Rettslige krav ...5

3.2 Fylkesmannens undersøkelser ...6

3.3 Fylkesmannens vurderinger ...7

3.4 Fylkesmannens konklusjon ...8

4. Enkeltvedtak om spesialundervisning ...9

5. Enkeltvedtak om punktskriftopplæring ...13

6. Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring ...14

6.1 Rettslig krav ...14

7. Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring ...17

7.1 Rettslig krav ...17

8. Forhåndsvarsel ...18

9. Fylkeskommunens frist til å rette ……….…….……….………19

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...20

Vedlegg 2: Krav til saksbehandlingen .………..21

(3)

Sammendrag

Tema og formål

På bakgrunn av Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 har Fylkesmannen gjennomført tilsyn med forvaltningskompetanse i Vestfold fylkeskommune (VFK), spesielt i forhold til Thor Heyerdahl videregående skole (THVS) og Melsom videregående skole. Den foreliggende rapporten omhandler THVS.

Formål med tilsynet er å undersøke hvorvidt Vestfold fylkeskommune, ved THVS, følger bestemmelsene i forvaltningsloven om enkeltvedtak og de spesielle bestemmelsene i opplæringsloven og tilhørende veiledninger/fortolkninger fra Utdanningsdirektoratet.

Gjennomføring

Tilsynet har vært gjennomført som skriftlig tilsyn ved gjennomgang av innsendte dokumenter fra THVS, herunder utfylt egenvurderingsskjema. Skoleeier ved VFK har også fylt ut egenvurderingsskjemaet.

Avdekkede lovbrudd

- Thor Heyerdahl videregående skoles praksis knyttet til enkeltvedtak er ikke i samsvar med forvaltningsloven §§ 18, 19 og 25

- Thor Heyerdahl videregående skoles praksis knyttet til angivelse av opplæringsøkter på 45 minutter er ikke i samsvar med Fag- og timefordelingen, rundskriv Udir-01-2015 - Thor Heyerdahl videregående skoles praksis knyttet til enkeltvedtak om

spesialundervisning er ikke i samsvar med opplæringslova § 5-3

-Thor Heyerdahl videregående skoles praksis knyttet til vedtak om særskilt språkopplæring er ikke i samsvar med opplæringsloven § 2-8

Status på rapporten og veien videre.

Denne rapporten er endelig og gir Vestfold fylkeskommune frist til 31. desember med å gi tilbakemelding til Fylkesmannen.

(4)

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet 15.02. 2017 tilsyn med forvaltningskompetanse – avgjørelser om særskilt tilrettelegging ved THVS.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse (som denne rapporten omhandler) og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet

veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har tidligere gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Vestfold fylkeskommune er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

Vestfold fylkeskommune har fått anledning til å kommentere på den foreløpige

tilsynsrapporten som ble oversendt fylkeskommunen 19.05.2017, jf. forvaltningsloven

§16. Tilbakemeldingen fra fylkeskommunen ble mottatt 16.06.2017, og deres redegjørelse har ikke ført til endringer i endelig tilsynsrapport.

Tilsynet har avdekket lovbrudd. Denne endelige tilsynsrapporten pålegger derfor fylkeskommunen å rette de aktuelle lovbruddene, jf. kommuneloven § 60d. Rapporten inneholder også Fylkesmannens vurderinger og veiledning knyttet til enkelte lovkrav.

2. Om tilsynet med Vestfold fylkeskommune – Thor Heyerdahl videregående skole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er et

lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er skolens forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen. Særskilt tilrettelegging for elever innebærer avvik fra ordinært opplæringstilbud og er etter loven enkeltvedtak.

Hovedpunkter i tilsynet:

- Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak - Enkeltvedtak om spesialundervisning

- Enkeltvedtak om punktskriftopplæring

1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/

(5)

- Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring - Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring

Det overordnede formålet med det nasjonale tilsynet er å bidra til at elever får et godt utbytte av opplæringen. For å sikre at dette gjelder for alle elever, er elever med behov for særskilt tilrettelegging gitt egne rettigheter i opplæringsloven.

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen

 sikrer elevens rettssikkerhet gjennom å involvere elever og foreldre i

vurderingene før skolen tar avgjørelser om avvik fra ordinært opplæringstilbud

 følger reglene for innhold i enkeltvedtak

 sørger for å vurdere og kartlegge elevens behov på en faglig forsvarlig måte

 fatter vedtak som gir gode føringer for å tilrettelegge innholdet i opplæringen Manglende forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen kan medføre at elevene ikke får ivaretatt sine rettigheter. Det kan også medføre at avgjørelsene ikke gir gode faglige føringer for innholdet i opplæringen.

Elevene står da i fare for å få en opplæring som ikke gir et forsvarlig utbytte.

Det er bare utvalgte deler av saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak som kontrolleres i tilsynet. Opplæringsloven og forskrift til loven har også krav som gjelder

spesialundervisning, punktskriftopplæring og særskilt språkopplæring som ikke er inkludert i dette tilsynet.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsynet med Vestfold fylkeskommune ble åpnet gjennom brev 15.02. 2017.

Fylkeskommunen sendte inn dokumentasjon, jf. kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på denne skriftlige dokumentasjonen. Vi har ikke funnet det nødvendig å gjennomføre intervju.

3. Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak

3.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene som gjelder generelt for saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller

forvaltningsloven kravene er knyttet til.

Elever og foreldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak om avvik fra ordinært opplæringstilbud.

Dersom foreldre eller elever ikke allerede har uttalt seg i saken, skal de varsles før skolen gjør et vedtak. De skal ha anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, jf. forvaltningsloven § 16. Skolen skal gi forhåndsvarslet skriftlig.

Varslet til foreldre gjelder for elever under 18 år. Når eleven er over 15 år, skal skolen varsle eleven selv om eleven er representert av foreldre. Skolen kan la være å varsle dersom eleven eller foreldre har

(6)

- søkt eller bedt om vedtaket

- hatt anledning til å gi sine synspunkter i saken

- fått kjennskap på annen måte til at skolen skal gjøre et vedtak og har hatt rimelig tid til å uttale seg

Forhåndsvarslet skal gjøre rede for hva saken gjelder, og gi opplysninger om hvilke bestemmelser vedtaket bygger på, og hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket.

Forhåndsvarslet skal inneholde det som er nødvendig for at elever og foreldre kan ivareta sine interesser på en forsvarlig måte, jf. forvaltningsloven § 16. Varslet må derfor

inneholde de faktiske forholdene: Hva det varslende vedtaket vil innebære for eleven, hvilke typer avvik fra ordinær opplæring det dreier seg om og hvilke forhold som er grunnlaget for vedtaket.

Enkeltvedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske forhold som er lagt til grunn, og hvilke hensyn som er vektlagt.

Eleven eller foreldrene har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gi eleven eller

foreldrene en reell mulighet til å argumentere for sitt syn, må vedtaket være skriftlig og begrunnet, jf. forvaltningsloven §§ 24 og 27. Begrunnelsen skal vise til de regler og faktiske forhold vedtaket bygger på, og hvilke hensyn skolen har lagt mest vekt på, jf.

forvaltningsloven § 25. Skolen trenger ikke å begrunne vedtaket dersom vedtaket innvilger en søknad, og skolen ikke har grunn til å tro at elevene og foreldrene vil være misfornøyd med vedtaket.

Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage.

Det er et krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om de formelle forhold som gjelder dersom eleven eller foreldrene vil klage, jf. forvaltningsloven § 27. Nærmere regler for saksbehandling ved klage går frem av forvaltningsloven § 27-32. Skolen må opplyse om at klagefristen er tre uker fra eleven eller foreldrene fikk vedtaket, at klagen skal sendes til skolen, og hvem som er klageinstans. Klageinstans ved de ulike aktuelle typer enkeltvedtak går frem av opplæringsloven § 15-2.

Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter.

Foreldrene og elevene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken, jf. forvaltningsloven § 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I noen tilfeller har skolen grunn til å gjøre unntak fra innsynsretten. Nærmere om innsynsretten og unntak fra innsyn går frem av forvaltningsloven §§ 18 og 19.

3.2 Fylkesmannens undersøkelser

THVS har via Reflex svart på skjemaet «Egenvurdering av regelverksetterlevelse».

Spørsmålene 1.1 - 1.13 omhandler generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak.

Fylkesmannen ba om at det ble sendt inn 15 eksempler på hver type enkeltvedtak fra inneværende eller forrige skoleår:

(7)

 enkeltvedtak om spesialundervisning

 enkeltvedtak for AHT-elever

 enkeltvedtak særskilt språkopplæring

 enkeltvedtak tegnspråkopplæring

 enkeltvedtak punktskriftopplæring

Fylkesmannen har mottatt totalt 45 enkeltvedtak fra THVS; 15 om spesialundervisning, 15 fra AHT og 15 vedtak om særskilt språkopplæring. Skolen har ikke fattet noen enkeltvedtak om tegnspråkopplæring eller punktskriftopplæring.

Fylkesmannen har gjennomgått Thor Heyerdahls egenvurdering fra Reflex og sett på den oversendte dokumentasjonen opp mot lovkravene.

3.3 Fylkesmannens vurderinger

Elever og foreldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak om avvik fra ordinært opplæringstilbud.

Formålet med forhåndsvarselet er å sikre at saken er så godt opplyst som mulig før skolen fatter vedtak, og ivareta elevenes og foresattes rettsikkerhet og anledning til å uttale seg om forhold som angår dem. Dette er regulert av forvaltningsloven § 16.

THVS har ikke sendt inn noen varsler om enkeltvedtak, men av egenvurderinga går det fram at elever og foresatte varsles. Skolen viser i egenvurderinga til fylkeskommunens fellesrutine punkt 2.3.2. om spesialundervisning og sier at i hovedsak varsles elever og foresatte muntlig gjennom oppfølgingsmøter. Rutinen skisserer at elever/foresatte som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har fått uttalt seg i saken, skal varsles.

Når det gjelder særskilt språkopplæring inneholder fellesrutine 2.3.3. ingen punkter om varsel. Fylkesmannen anbefaler at dette legges inn i rutinen om særskilt språkopplæring.

THVSs egen rutine beskriver at alle elevene i Vg1 og på Vg3 Påbygg testes i norsk ved skolestart. Dette gjøres også for nye elever som starter senere på skoleåret, eller som starter ved THVS på Vg2, framgår det av rutinen.

Språkkoordinatoren ved skolen innkaller alle elevene i målgruppa til en samtale før høstferien. Her blir eleven informert om sitt eventuelle behov for særskilt

språkopplæring. Eleven fyller ut et reservasjonsskjema dersom eleven ikke skulle ønske den tilretteleggingen de blir anbefalt.

Fylkesmannen vurderer at dersom praksisen ved skolen følger rutinebeskrivelsene for varsel ved spesialundervisning og særskilt språkopplæring, så er praksis i tråd med regelverket om forhåndsvarsling.

Mange barn har foreldre med delt omsorg og foreldreansvar. I slike situasjoner har begge foreldrene krav på den samme informasjonen fra skolen. Vestfold fylkeskommunes rutine om enkeltvedtak problematiserer ikke dette forholdet, og Fylkesmannen anbefaler derfor fylkeskommunen å gjøre endringer i rutinebeskrivelsene, slik at en sikrer at foreldre med delt rett får den samme informasjonen fra skole/PPT, og at begge foreldrene får mulighet til å uttale seg før enkeltvedtak fattes.

Enkeltvedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske forhold som er lagt til grunn, og hvilke hensyn som er vektlagt.

(8)

Fylkesmannen har mottatt kopi av i alt 45 enkeltvedtak fra THVS. Samtlige av enkeltvedtakene inneholder tilfredsstillende henvisning til rettslig grunnlag.

Når det gjelder informasjonen om de faktiske forhold, så er det vår vurdering at de fleste vedtakene om spesialundervisning ikke i tilstrekkelig grad beskriver elevens behov og hvilke hensyn som er vektlagt. Mange av vedtakene er så generelle at det ikke er mulig å se elevenes behov i det hele tatt og innehar kun en standardsetning av typen: Skolen har vurdert ditt behov og innvilger spesialundervisning for skoleåret 2016/2017. Det er ikke tilstrekkelig å si hva eleven vil få av tilpasninger, en må også beskrive hvilket behov eleven har for tilpasninger. Selv om vedtaket opplyser at det er i tråd med sakkyndig vurdering, er dette ikke tilstrekkelig for å vite hvilke hensyn som er vektlagt. Det er derfor gode grunner for å beskrive elevenes behov mer enn det som er praksis i dag.

Vedtakene om hverdagslivstrening og arbeidslivstrening er generelle og gir liten plass til hva som er bakgrunnen for at eleven trenger disse tiltakene. En kan imidlertid se

enkeltvedtaket om oppstart på AHT som en innvilgelse av en søknad. Dersom skolen ikke har grunn til å tro at eleven eller foreldre vil være misfornøyd med vedtaket, er det ikke nødvendig at sakkyndig vurdering siteres og gjentas for å skissere et behov. Om det motsatte skulle være tilfelle; at skolen har fått informasjon om at elev/foreldre ikke er enig i sakkyndig vurdering om et AHT-tilbud, må de faktiske forhold som ligger til grunn for inntaket på AHT vektlegges.

Fylkesmannen vurderer at enkeltvedtakene om særskilt språkopplæring oppfyller regelverkskravene om henvisning til hjemmel, hvilke faktiske forhold som er lagt til grunn og hvilke hensyn som er vektlagt.

Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage.

THVS har i alle sine innsendte vedtak tilfredsstillende informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage.

Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter.

THVS svarer ja på spørsmålet om de har enkeltvedtak som opplyser om retten til innsyn i sakens dokumenter. Skolen har imidlertid ikke opplysninger om dette i noen av

enkeltvedtakene om særskilt språkopplæring. Disse følger derfor ikke gjeldende

regelverk. Enkeltvedtakene om spesialundervisning derimot har opplysninger om retten til å se dokumentene i saken som tilfredsstiller regelverkets krav.

3.4 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen vurderer at THVS oppfyller lovkravene for varsel om enkeltvedtak fra ordinært opplæringstilbud når det gjelder spesialundervisning og særskilt

språkopplæring.

THVS oppfyller lovkravene om begrunnelse og faktiske forhold rundt vedtakene om spesialundervisning, jf forvaltningsloven §§ 25 og 27. Fylkesmannen anbefaler imidlertid en praksisendring slik at faktiske forhold og hensyn blir tilstrekkelig opplyst og vektlagt.

Fylkesmannens vurderer at THVS sin informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage er tilfredsstillende.

(9)

Fylkesmannen vurderer at THVS oppfyller lovens krav om informasjon om retten til å se sakens dokumenter ved enkeltvedtak om spesialundervisning, men ikke i enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, jf forvaltningsloven §§ 18 og 19.

4. Enkeltvedtak om spesialundervisning

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3.

Foreldre / elever over 15 år skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning.

Skolen må hente inn samtykke fra foreldrene til elever under 15 år, før PPT foretar sakkyndig vurdering av behovet for spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-4.

Elever som har fylt 15 år, skal selv gi samtykke i saker om spesialundervisning og om at foreldre skal orienteres (forutsatt at de er samtykkekompetente). Dersom

foreldrene/eleven selv har bedt om spesialundervisning, ligger samtykket implisitt i søknaden.

Foreldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg om innholdet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes.

Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderinga og til å uttale seg før skolen fatter et enkeltvedtak, jf. opplæringsloven § 5-4. Skolen kan gi begrensinger i denne retten, jf. forvaltningsloven § 19 og reglene om taushetsplikt.

Skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldrene blir ivaretatt på en god måte på de ulike trinnene i prosessen. Foreldrene må få se den sakkyndige vurderinga og få rimelig tid til å uttale seg om innholdet.

Elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak.

Etter den sakkyndige vurderinga må skolen fatte et vedtak. Dette gjelder både dersom skolen innvilger spesialundervisning og dersom skolen ikke innvilger dette. Kravet om enkeltvedtak gjelder både når PPT anbefaler spesialundervisning og når de ikke anbefaler dette. En avgjørelse om spesialundervisning gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V.

Avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket.

Dersom skolens vedtak avviker fra den sakkyndige vurderinga, må skolen begrunne dette. Begrunnelsen skal vise hvorfor eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-3. Skolen må få klart frem hva avviket består i, og hva opplæringstilbudet innebærer for eleven. Begrunnelsen må være slik at foreldrene forstår hvilke vurderinger som ligger til grunn for at skolen ikke følger tilrådningen i den sakkyndige vurderinga.

(10)

Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om hvilke omfang, innhold og organisering spesialundervisninga skal ha, og kompetansekrav for de som skal gjennomføre

opplæringen.

Den sakkyndige vurderinga skal ta stilling til hva som gir et forsvarlig opplæringstilbud, ta stilling til innholdet i opplæringen og gjøre rede for andre særlige forhold som er viktig for opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-3. Skolens vedtak om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderinga. Enkeltvedtaket må vise antall timer med

spesialundervisning, hvilke fag og områder spesialundervisninga skal dekke, om det skal være avvik fra LK06, hvordan undervisninga skal organiseres, og hvilken kompetanse personalet skal ha.

Kravene til enkeltvedtakenes konkretisering følger ikke av opplæringsloven. Det er forvaltningsloven § 25 som stiller krav til enkeltvedtakenes begrunnelse.

Utdanningsdirektoratet har i sin veileder «Spesialundervisning» redegjort nærmere for hvilke krav man kan stille til enkeltvedtak som fattes i forbindelse med

spesialundervisning.

THVS har via Reflex svart på skjemaet «Egenvurdering av regelverksetterlevelse».

Spørsmålene 2.1 - 2.9 omfatter spesialundervisning. Skolen vurderer egen praksis til å være innenfor regelverket på området.

Fylkesmannen ba om eksempler på enkeltvedtak om spesialundervisning og skolen har sendt inn 30 slike vedtak. Fylkesmannen har gjennomgått egenvurderinga og

dokumentasjonen sett opp mot lovkravene.

Foreldrene/elevene skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning.

Opplæringsloven § 5-4 andre ledd inneholder krav til samtykke fra elev/foresatte. Det skal samtykkes før det blir gjort sakkyndig vurdering, og foresatte/elev skal kunne uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før det blir fattet vedtak.

Før PPT setter i gang arbeidet med en sakkyndig vurdering, må altså skolen sørge for at det foreligger et samtykke fra foresatte eller eleven. Elever som har fylt 15 år skal selv gi samtykke i saker om spesialundervisning. Dersom eleven eller foresatte selv har bedt om spesialundervisning, trenger de ikke gi samtykke til den sakkyndige vurderinga.

Samtykket vil da ligge implisitt i søknaden.

THVS svarer at når skolens personale er bekymret for en elevs læringsutbytte, tas dette opp i møte med elev og foresatte. Foresatte/elev skriver også under på

tilmeldingsskjema til PPT. For øvrig viser skolen til VFKs prosedyre «Tilrettelegging for opplæring», punkt 2.2., om at samtykke fra elev må være på plass før skolen sender henvisning til PPT.

(11)

Fylkesmannen vurderer at praksisen oppfyller lovkravet dersom en følger skolens og fylkeskommunens rutinebeskrivelse.

Foreldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg om innholdet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes.

Tilbudet om spesialundervisning skal, så langt det er mulig, utformes i samarbeid med foresatte og eleven, og det skal legges stor vekt på deres syn. Skolen må derfor sørge for å ha en rutine som sikrer at foresatte gis mulighet til å uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderinga. I dette ligger at eleven /foresatte må få kopi av vurderingasøk og rimelig tid til å uttale seg om innholdet.

Av VFKs rutine framgår det at PPT skal sende en kopi av den sakkyndige vurderinga til elev/foresatt med et følgeskriv. Fylkesmannen vurderer at THVSs praksis er i tråd med lovens krav.

Fylkesmannen vurderer at praksisen oppfyller lovkravet dersom PPT følger VFKs rutinebeskrivelse.

Elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak. Avvik fra sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket.

Innsendt dokumentasjon bekrefter at det treffes enkeltvedtak for elever etter at sakkyndig vurdering konkluderer med behov for spesialundervisning. Det skal også gjøres vedtak dersom sakkyndig vurdering konkluderer med at det ikke foreligger behov for spesialundervisning. Eller dersom det på annen måte er avvik fra den sakkyndige vurderinga til det fattede enkeltvedtaket. Rutinen er tydelig på at dersom eleven skulle få vedtak om spesialundervisning med avvik fra den sakkyndige vurderinga, så må vedtaket særlig begrunnes.

I praksis ser det ikke ut til at dette etterleves fullstendig. I et av vedtakene vi har

mottatt, for deltaker «THVS SPES 4», blir det kun uttalt at vedtaket er i tråd med elevens egne ønsker, og anbefaling fra sakkyndig vurdering er ikke kommentert. Det samme gjelder vedtak for elev «THVS SPES 7» og «THVS SPES 15». Her begrunnes ikke hvorfor en avviker fra den sakkyndige vurderinga. Det kan være bra at enkeltvedtaket er i tråd med elevens ønsker, men dersom dette ikke er i samsvar med sakkyndig vurdering, må skolen begrunne tiltakene med mer enn at det var det eleven ønsket av tilrettelegginger.

Skolens faglige vurdering må være tydelig. Elev/foresatte kan klage på enkeltvedtakets innhold dersom det ønskes andre tiltak enn dem skolen foreslår. På dette feltet kan THVSs praksis ikke vurderes som i samsvar med kravet om begrunnelse av avvik fra sakkyndig.

I enkeltvedtaket skal det gå frem hvilke omfang, innhold og organisering spesialundervisninga skal ha, og krav til personalets kompetanse

Kravene til enkeltvedtakenes konkretisering følger ikke av opplæringsloven. Det er forvaltningsloven § 25 som stiller krav til enkeltvedtakenes begrunnelse.

Utdanningsdirektoratet har i sin veileder «Spesialundervisning» redegjort nærmere for hvilke krav man kan stille til enkeltvedtak som fattes i forbindelse med

spesialundervisning.

(12)

Spørsmålene 2.6 – 2.9 i egenvurderingsskjemaet dreier seg om omfang, innhold og organisering av spesialundervisninga, i tillegg til hvilken kompetanse den som utfører undervisninga besitter. THVS vurderer i disse spørsmålene at de har en praksis i tråd med regelverket. I de innsendte enkeltvedtakene fra THVS om spesialundervisning i ordinær klasse beskrives alle de nevnte komponentene skjematisk i malen som brukes.

Det kan av flere av disse vedtakene, for eksempel «THVS SPES 6», synes som om THVS definerer 45 minuttersøkter som èn times opplæring. En time er 60 minutter, framgår det av fag- og timefordelingen. Dersom opplæringsøktene er på 45 minutter, så er det greit, men det må da regnes om til 60 minuttersenheter før det konkluderes med hvor mange timer eleven skal få opplæring. I vedtaket gjeldende for «THVS SPES 4» går det ikke fram av vedtaket hva som er det totale timeomfanget for undervisninga.

For alle vedtakene for elever med arbeidslivstrening og hverdagslivstrening framgår det at elevene skal ha 981 timer, slik fag- og timefordelingen for yrkesfag legger opp til. Det er ikke mulig å lese av vedtakene hvor mye av skolehverdagen som går med til fellesfag og/eller programfag, eller hvordan timefordelingen eksempelvis er mellom de ulike fellesfagene. Å oppgi en omfangsramme på alle timene eleven skal ha, gir ikke et

tilstrekkelig detaljeringsnivå. Når regelverket fordrer at omfanget av spesialundervisning må kommenteres, så gjelder det også for elevene med fritak for fag- og timefordelingen.

Fylkesmannen antar at dette spesifiseres i elevenes IOP, det er imidlertid ikke tilstrekkelig. Enkeltvedtaket må være så beskrivende at elev og foresatte kan få et inntrykk av hvilket opplæringstilbud eleven skal få, og hvert fag må derfor angis med årstimetall.

Fylkesmannen vurderer at THVSs praksis om angivelse av omfang, ikke er i henhold til lovkrav.

Når det gjelder innhold så er det vår vurdering at vedtakene generelt er for lite detaljerte og konkrete. Slik enkeltvedtakene foreligger for Fylkesmannen, er det vår vurdering at det er vanskelig for elev/foresatte å lese ut av vedtakene hva det innholdsmessige i spesialundervisninga faktisk skal være. Særlig gjelder dette for vedtakene på arbeidslivs- og hverdagslivstrening. Ikke alle vedtak spesifiserer hvilke fag som inngår i betegnelsen

«fellesfagene» og «programfagene». Når eleven er fritatt fra fag- og timefordelingen er det ikke gitt at eleven skal følge et standardopplegg med undervisning i alle fellesfag og i alle programfag. Det må derfor angis i enkeltvedtaket hvilke fag elevene skal ha. Det bør også angis om opplæringen i hovedsak skal følge LK06 eller om det gjøres større avvik fra det ordinære læreplanverket. Prinsippet er det samme som på omfang;

enkeltvedtaket skal gi tilstrekkelig informasjon til at en vet hva som er det faktiske opplæringstilbudet for enkelteleven, og at dette er tilpasset elevens behov. Praksisen kan ikke sies å være innenfor regelverket.

Når det gjelder organisering av undervisninga, så har Fylkesmannen ingen kommentarer til vedtakene. Det samme gjelder for punktet om personalets kompetanse.

Fylkesmannen vurderer at THVS har en rutine som sikrer at foresatte samtykker før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning.

(13)

Gjennom rutinen på området gir skolen også foresatte mulighet til å uttale seg om sakkyndig vurdering i møte med eller som svar til PPT og skole i etterkant av sakkyndig utredning.

Fylkesmannen vurderer ut fra det grunnlagsmaterialet vi har fått tilgang til, at skolen fatter enkeltvedtak i tråd med gjeldende regelverk når det etter sakkyndig vurdering konkluderes med behov for spesialundervisning. Det er imidlertid Fylkesmannens

vurdering at skolen ikke i tilstrekkelig grad begrunner enkeltvedtaket dersom det avviker fra sakkyndig vurdering, jf opplæringsloven § 5-3 og forvaltningsloven § 25.

Enkeltvedtakene til THVS sier noe om innhold, organisering, omfang og kompetanse i det spesialpedagogiske tilbudet som blir gitt. Det er likevel Fylkesmannens vurdering at det ikke gis tilstrekkelig spesifikk informasjon om hvilket tilbud enkelteleven faktisk får.

Vedtakene vurderes ikke til å være innenfor lovkravet når det gjelder innhold og

organisering, jf opplæringsloven 5-3 og forvaltningsloven § 25. Heller ikke er vedtakene innenfor kravet om å oppgi undervisning i 60 minutters enheter, jf, fag- og

timefordelinga.

5. Enkeltvedtak om punktskriftopplæring

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om punktskriftopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3.

Elever som etter sakkyndig vurdering har behov for punktskriftopplæring, skal ha et enkeltvedtak som er basert på en sakkyndig vurdering, og som gir oversikt over hva som er nødvendig opplæring for eleven.

Sterkt svaksynte og blinde elever har rett til nødvendig opplæring i punktskrift, jf.

opplæringsloven § 2-14. Skolen må fatte et enkeltvedtak om punktskriftopplæring etter at PPT har foretatt en sakkyndig vurdering av hva slags opplæring eleven har behov for.

Regelverket angir en maksimalramme for hvor mange timer elevene samlet kan få opplæring i punktskrift i tillegg til ordinær opplæring. Skolen må innenfor denne rammen vedta hvor mange timer den enkelte elev skal få, og hvor i løpet disse timene skal

avholdes. En avgjørelse om punktskriftopplæring gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V.

Enkeltvedtaket skal ta stilling til opplæring i nødvendige tekniske hjelpemidler.

Sterkt svaksynte og blinde elever har, i tillegg til rett til punktskriftopplæring, også rett til opplæring i å bruke nødvendige tekniske hjelpemiddel og i mobilitet, jf.

opplæringsloven § 2-14. Skolen må vedta hvilken opplæring eleven skal ha i tekniske hjelpemidler og/eller mobilitet etter at PPT har foretatt en sakkyndig vurdering av behovet. Det er naturlig å samordne ulike vedtak for den svaksynte/blinde eleven.

Skolen må da få klart frem om eleven bare skal ha opplæring i punktskrift, bare i tekniske hjelpemidler og/eller bare i mobilitet.

(14)

Fylkesmannen ba om at det, dersom det finnes, innsendes eksempler på enkeltvedtak for hvert tema. Ingen vedtak er innsendt om punktskriftopplæring

Skolen har i sin egenvurdering svart at de ikke har elever som trenger punktskriftopplæring.

Fylkesmannen har ikke grunnlag for å vurdere regeletterlevelsen på dette feltet.

Fylkesmannen har ikke grunnlag for å konkludere om regelverksetterlevelsen på dette feltet.

6. Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

6.1 Rettslig krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven disse kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3.

I enkeltvedtaket skal det gå frem hvilke omfang, innhold og organisering særskilt språkopplæring skal ha, og krav til personalets kompetanse.

Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring i skolen, jf.

opplæringsloven § 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må sørge for å kartlegge

norskferdigheter før skolen vedtar særskilt språkopplæring. En avgjørelse om særskilt språkopplæring gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf.

forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V.

Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om omfanget av opplæringen, hvilke

læreplaner eleven skal følge, organiseringen av opplæringen og kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen.

Eleven skal kartlegges før vedtak om særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven § 2-8.

Kartleggingen vil danne grunnlag for å vurdere behovet for språkopplæring og for å kunne ta stilling til omfanget (antall timer og varighet), for kobling mot ordinær

opplæring og eventuelt behovet for tospråklig opplæring i fag eller morsmålsopplæring.

Skoleeier må også ta stilling til hvilken læreplan eleven skal benytte: læreplan i

grunnleggende norsk for språklige minoriteter, eller ordinær læreplan i norsk. Skolen skal bruke en egen læreplan for morsmålsopplæring for elever som får slik opplæring.

(15)

Organiseringen må gå klart frem av vedtaket. Kommunen kan organisere tilbudet om særskilt språkopplæring i egne grupper for nyankomne elever i inntil to år, jf.

opplæringsloven § 2-8. Vedtak kan bare gjøres for ett år om gangen. Det er en forutsetning at skolen vurderer at egne grupper er det beste for eleven. Denne vurderinga må komme frem av vedtaket. I vedtaket kan skolen også gjøre avvik fra læreplanverket.

På bakgrunn av omfang, valg av læreplan og organisering må skolen i vedtaket ta stilling til hvilken kompetanse som kreves av personalet for å gjennomføre opplæringen.

Det skal fattes enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven overføres til den ordinære opplæringen.

Skolen må kartlegge elever som får særskilt språkopplæring, underveis i opplæringen, jf.

opplæringsloven § 2-8. Dette for å vurdere om elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring på skolen. Før skolen overfører eleven til å følge ordinær opplæring, må skolen fatte et enkeltvedtak om opphør av særskilt

språkopplæring. Dette gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V.

THVS har svart på skjemaet «Egenvurdering av regelverksetterlevelse». Spørsmålene 4.1 – 4.7 omfatter særskilt språkopplæring og skolen vurderer at de har lovlig praksis.

Fylkesmannen ba om at det innsendes eksempler på enkeltvedtak for særskilt språkopplæring, og skolen har sendt oss 15 vedtak.

I enkeltvedtaket skal det gå frem hvilke omfang, innhold og organisering den særskilte språkopplæringen skal ha, hvilke læreplaner eleven skal følge og krav til personalets kompetanse.

Det synes, på bakgrunn av innsendt materiale, som om THVS kun fatter vedtak om tospråklig fagopplæring når det kommer til enkeltvedtak om særskilt norskopplæring.

De 15 enkeltvedtakene om særskilt språkopplæring Fylkesmannen har mottatt er svært like, nesten identiske og alle gir et tilbud om 50 timer tospråklig fagopplæring. Når vedtakene er så vidt like, får en et inntrykk av at dette er standardvedtak og ikke vedtak som tar utgangspunkt i enkeltelevers særlige behov for språklig tilrettelegging.

Intensjonen med elevens rett til særskilt språkopplæring er at dette skal knyttes til den enkelte elevens språklige behov. Fylkesmannen er derfor kritisk til at vedtakene er så like og hvis det er gjeldende praksis å gi alle elever 50 timer, så er dette ikke i tråd med regelverket.

Det er vanskelig å vurdere innholdet i den særskilte språkopplæringen enkeltelevene får ved THVS. I vedtakene står det kun èn setning om innhold, eksempelvis «Tospråklig fagopplæring arabisk» eller «Tospråklig fagopplæring thai».

(16)

Om gjennomføringen av den tospråklige fagopplæringen står det å lese i enkeltvedtakene at denne «organiseres etter avtale mellom elev, tospråklærer og faglærer, alle

alternativer er mulig og brukes etter behov i det enkelte fag (i klassen/i gruppe, liten gruppe, eneundervisning, evt. i verkstedet).» Organiseringen er derfor ikke fastsatt i enkeltvedtaket slik regelverket forutsetter.

Det framgår av THVS egen rutinebeskrivelse at alle minoritetsspråklige elever får tilbud om to ekstra uketimer i grunnleggende norsk (GNO) og at mange av elevene har norsk som andrespråk, NOA-eksamen. Dette er ikke beskrevet i enkeltvedtakene.

Enkeltvedtakene sier heller ingenting om hvilken læreplan som ligger til grunn for opplæringen.

I tillegg får de minoritetsspråklige tilbud om å ta eksamen i eget morsmål i stedet for et 2. fremmedspråk. Dette er veldig bra, men også dette burde vært en del av

enkeltvedtaket.

Det virker som om THVS har stort fokus på elevgruppen minoritetsspråklige, og ønsker å gi dem et godt tilbud. Retten til særskilt språkopplæring er knyttet til enkeltelevers behov. Å gi alle elever likt antall timer vil antagelig være tilstrekkelig for noen elever, mens andre vil trenge mer eller mindre enn 50 timer. Fylkesmannen vil påpeke at ingen elever har fått tilbud om grunnleggende norskopplæring som del av den særskilte språkopplæringen. For enkeltelever med særlig svak språklig kompetanse, vil det også kunne være behov for grunnleggende norskoppræling. Fylkesmannen forutsetter at dette blir vurdert.

Fylkesmannen vurderer at THVS ikke oppfyller lovkravet i forhold til angivelse av omfang, innhold, organisering eller bruk av læreplan i enkeltvedtak om særskilt språkopplæring slik dette går fram av opplæringsloven § 2-8.

Når det gjelder kompetansekravet så framgår det av vedtakene at det er pedagogisk personale som utfører den tospråklige fagopplæringen.

Det skal fattes enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven overføres til den ordinære opplæringen.

I THVSs rutine om minoritetsspråklige/flerkulturelle elever beskrives det at elever med behov for språklig tilrettelegging på Vg2 og Vg3 kan få slike timer dersom det er ledige timer etter at elevene på Vg1 er prioritert. Dette er i strid med regelverket.

Når det gjelder opphør av særskilt språkopplæring så heter det i veiledningsmateriellet til dette tilsynet fra Utdanningsdirektoratet følgende:

Skolen må kartlegge elever som får særskilt språkopplæring, underveis i opplæringen, jf.

opplæringsloven § 2-8. Dette for å vurdere om elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring på skolen. Før skolen overfører eleven til å følge ordinær opplæring, må skolen fatte et enkeltvedtak om opphør av særskilt

språkopplæring. Dette gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V.

Dersom kartleggingen ikke viser at eleven har tilstrekkelige norskkunnskaper, så har eleven fortsatt rett til særskilt språkopplæring, selv om datoen «er gått ut» for Vg1 eller

«timeramma» som ble vedtatt er brukt opp. Så lenge behovet er der, har eleven en rett.

(17)

Å sette en generell sluttdato, eller en forutsetning om at en er elev på Vg1 for vedtaket, vil derfor ikke være det avgjørende, det er elevens kompetanse som skal vurderes til å være på nivå til å følge ordinær opplæring. Og når elevens kompetanse er på dette nivået, da skal det fattes et vedtak om overføring til ordinær opplæring.

THVS språkrutine inneholder ikke beskrivelse av opphør av særskilt språkopplæring og vi legger derfor til grunn at det er VFKs rutine 2.3.3. som gjelder. Denne rutinen er klar på at det skal fattes enkeltvedtak ved opphør av særskilt språkopplæring. Fylkesmannen har ingen slike opphørsvedtak fra THVS, men legger til grunn at THVS følger VFKs rutine på området.

Fylkesmannen vurderer at THVS ikke oppfyller lovkravene om beskrivelse av omfang, innhold og organiseringen av særskilt språkopplæring, ei heller hvilke læreplaner som skal brukes for eleven. THVS praksis om eventuelt ikke å gi elever på Vg2 og Vg3 språklig tilrettelegging kan ikke sies å være i tråd med gjeldende regelverk.

Skolens enkeltvedtak oppfyller kravet om beskrivelse av personales kompetanse.

7. Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring

7.1 Rettslig krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om tegnspråkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven disse kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3.

Elever som har behov for tegnspråkopplæring, skal ha et enkeltvedtak basert på en sakkyndig vurdering.

Elever som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter sakkyndig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til opplæring i og på tegnspråk, jf. opplæringsloven § 2-6.

Før skolen fatter vedtak om tegnspråkopplæring, skal PPT ha laget en sakkyndig vurdering, jf. opplæringsloven [§ 2-6 eller § 3-9]. Den sakkyndige vurderinga skal ta stilling til hva slags behov eleven har for slik opplæring. En avgjørelse om

tegnspråkopplæring gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V.

Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om organiseringen av opplæringen og kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen.

Kommunen kan fastsette at opplæringen i grunnskolen på tegnspråk skal foregå på en annen skole enn på den skolen eleven normalt tilhører, jf. opplæringsloven § 2-8.

I enkeltvedtaket må skolen fastsette hvordan opplæringen skal organiseres for eleven.

(18)

Elevens rettigheter, sakkyndig vurdering og kommunens organisering av slik opplæring er grunnlaget for vedtaket. Skolen må innenfor denne rammen fastsette krav til

undervisningspersonalets kompetanse.

Fylkesmannen ba om at det, dersom det finnes, innsendes eksempler på enkeltvedtak om tegnspråkopplæring. Skolen har ikke sendt inn slike vedtak.

Skolen har fylt ut Ja/nei-rubrikken i egenvurderinga og bekrefter at de ikke har elever som trenger dette.

Fylkesmannen har ikke grunnlag for å vurdere regelverksetterlevelsen på dette feltet.

Fylkesmannen har ikke grunnlag for å konkludere om regelverksetterlevelsen på dette feltet.

8. Forhåndsvarsel om pålegg om retting

Fylkesmannen har i kapitlene 3, 4 og 6 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Vestfold fylkeskommune frist til å rette lovbruddet, jf. kommuneloven § 60d. Fristen er satt til 31.12.2017

Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

Etter utløpet av rettefristen vil følgende pålegg være aktuelt å vedta:

1. Vestfold fylkeskommune, ved Thor Heyerdahl videregående skole, må sørge for at de fatter enkeltvedtak som er i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak, §§ 18 og 19.

Pålegget innebærer følgende:

- enkeltvedtaket må opplyse om retten til å se sakens dokumenter

2. Vestfold fylkeskommune, ved Thor Heyerdahl videregående skole, må sørge for at de fatter enkeltvedtak om spesialundervisning som er i tråd med opplæringslova § 5-3 og forvaltningsloven § 25. Enkeltvedtak må også være i samsvar med fag- og timefordelingen; Udir-01-2015.

(19)

-enkeltvedtaket må tydelig si noe om innholdet i spesialundervisninga -enkeltvedtaket må tydelig si noe om omfanget av spesialundervisninga i enkeltfag og angitt i 60 minutters enheter

-enkeltvedtaket må være tydelig begrunnet dersom det avviker fra sakkyndig vurdering

3. Vestfold fylkeskommune, ved Thor Heyerdahl videregående skole, må sørge for at de fatter enkeltvedtak om særskilt språkopplæring som er i samsvar med

opplæringsloven § 2-8.

-enkeltvedtaket må være konkret på omfanget av undervisninga

-enkeltvedtaket må angi konkret innhold i undervisninga og hvilke læreplaner som ligger til grunn

-enkeltvedtaket må være konkret på organiseringen av undervisninga

-eleven har rett til særskilt språkopplæring helt til kartlegging viser at eleven kan overføres ordinær undervisning

9. Fylkeskommunens frist til å rette de ulovlige forholdene

Som nevnt i kapittel 8 ovenfor skal fylkeskommunen gis frist til å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten.

Frist for retting er 31.12.2017.

Fylkeskommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

Tønsberg 22.09.2017

Kari Evensen Hanne Torgersen

utdanningsdirektør rådgiver

(20)

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

 Fylkesmannens varsel om tilsyn, 15.02.17

 Vestfold fylkeskommunes innsending av dokumentasjon, 13.03.17

 Utfylt skjema «Egenvurdering av forvaltningskompetanse» for skoleeier Vestfold fylkeskommune og for Thor Heyerdahl videregående skole

 Tilrettelegging for opplæring – VFKs prosedyre

 Liste over enkeltvedtakene med forkortelser, sendt VFK 06.04. 2017 Enkeltvedtak:

15 vedtak om spesialundervisning i ordinær skole 15 vedtak om særskilt språkopplæring

10 vedtak om spesialundervisning – arbeidslivstrening 5 vedtak om spesialundervisning – hverdagslivstrening

(21)

Vedlegg 2: Krav til saksbehandlingen

For oversiktens skyld gjengis her Utdanningsdirektoratets krav til etterlevelse av

bestemmelsene på feltet i forhold til de temaer som er undersøkt i spørsmål 21-41. Det understrekes at de oppstilte spørsmålene ikke gir en fullstendig oversikt over alle forhold som saksbehandlingen omfatter.

Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak

1. Kommunen må sørge for at saksbehandlingen ved skolene oppfyller forvaltningslovens krav til forhåndsvarsel, jf. forvaltningsloven § 16.

Kommunen må i denne forbindelse se til at:

a. Skolen varsler elever og foreldre før det fattes enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet.

b. Forhåndsvarslet redegjør for hva saken gjelder.

c. Forhåndsvarslet inneholder opplysninger om hvilke bestemmelser i loven vedtaket bygger på og hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket.

2. Kommunen må sørge for at saksbehandlingen ved skolene oppfyller

forvaltningslovens krav til enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven [§§ 24, 25 og 27].

a. Enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) inneholder informasjon om

- klageadgang - klagefrist - klageinstans

- at klagen skal sendes til skolen

b. Enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) inneholder informasjon om retten til å se sakens dokumenter.

Enkeltvedtak om spesialundervisning

3. Kommunen må sørge for at skolene ved behov for spesialundervisning oppfyller opplæringsloven §§ 5-3 og 5-4, jf. forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V.

Horten kommune må i denne forbindelse se til at:

a. Skolen innhenter samtykke fra foreldrene eller elever over 15 år før det igangsettes utredning av behovet for spesialundervisning.

b. Skolen gir eleven/foreldre mulighet til å uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen før enkeltvedtak fattes.

(22)

c. Det fattes enkeltvedtak for elever etter at den sakkyndig vurderingen er gjennomført.

d. Enkeltvedtak om spesialundervisning begrunner ev. avvik fra den sakkyndige vurderingen.

e. Enkeltvedtaket inneholder opplysningen om - antall timer spesialundervisning

- fag/områder og om eventuelle avvik fra LK06 i spesialundervisningen - organisering av spesialundervisningen

- kompetansekrav for de som skal gjennomføre spesialundervisningen

Enkeltvedtak om punktskriftopplæring

4. Kommunen må sørge for at skolene ved behov for punktskriftopplæring oppfyller forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V og opplæringsloven § 2-14.

a. Det fattes enkeltvedtak for elever som etter sakkyndig vurdering har behov for punktskriftsopplæring.

b. Enkeltvedtaket om rett til punktskriftopplæring er basert på en sakkyndig vurdering.

c. Enkeltvedtaket gir oversikt over hva som skal anses som nødvendig opplæring for eleven.

d. Enkeltvedtaket tar stilling til opplæring i nødvendige tekniske hjelpemiddel.

Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

5. Kommunen må sørge for at skolene ved behov for og opphør av behov for særskilt språkopplæring oppfyller forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V og opplæringsloven

§ 2-8.

a. Det fattes enkeltvedtak for elever som har rett til særskilt språkopplæring.

b. Enkeltvedtaket inneholder opplysningen om - antall timer særskilt norskopplæring - hvilken læreplan eleven skal følge

- organisering av den særskilte norskopplæringen, herunder om opplæringen skal foregå på annen skole

- kompetansekrav for de som skal gjennomføre den særskilte norskopplæringen c. Det fattes enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven

overføres til den ordinære opplæringen.

Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring

6. Kommunen må sørge for at skolene ved behov for tegnspråkopplæring oppfyller forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V og opplæringsloven § 2-6.

(23)

a. Det fattes enkeltvedtak for elever som etter sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring.

b. Enkeltvedtaket om rett til tegnspråkopplæring er basert på en sakkyndig vurdering.

c. Enkeltvedtaket inneholder opplysningen om - organisering av tegnspråkopplæringen

- kompetansekrav til de som skal gjennomføre tegnspråkopplæringen