Fiskerioversikt for uken som endte 2. august 1958

FISKETS GANG

Ufgiff av Fiskeridirekføren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

44. årg. Bergen, Torsdag 2. august 1958

Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefon 30300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 2. august 1958

Værforholdene i uken var dårlige sør for Trøndelag, forholdsvis bra nordenfor. l Finnmark fortsettet· det gode hysefiske, men det er smått om sei. l Troms har fisket den senere tid vært så som så. l Vesterålen var sei- fisket i uken mindre enn i forrige. Det er ikke samme farten i bankfisket fra Møre og Romsdal som tidligere. l uken var forøvrig værforholdene dårlige, hvilket også merkes på fangstene av fisk og skalldyr sørover kysten.

Makrellfisket hadde imidlertid en forhold$vis bra uke med mest snurpe- fangster. Fet- og småsildfisket og brislingfisket holder seg smått. Ved Island har det vært meget ruskevær siste uke.

Nr. 32

Fisl:r.et i Finnmarl<:

Ukefangsten utgjorde 156 L tonn 1not 1?330 tonn uken før. Av fisken nevnes 294,6 tonn torsk, 9R3,6 tonn hyse, 248 tonn sei, 1,2 tonn bros1ne, 4 tonn kveite, 16,5 tonn flyndre, 12,2 tonn steinbit og 0,2 tonn blåkveite. Av hyse ble elet iset 54 7 tonn og fileteTt eller frosset 400 tonn.

Andenes hadde ukefangst på 16,4 tonn, hvorav 108 tonn sei, 52 tonn blåkveite og bl. annet 2,3 tonn uer.

Fisl<et i Troms:

Det er nå kmnn1et oppaver over fisket i Trmns den senere tid. I uken til 19. juli ble det fisket 294 tonn, uken til 26. juli 347 tonn og i siste uke 183 tonn. I siste uke ble det tatt 40,2 tonn torsk, 70,6 tonn sei, 3,8 tonn brosn1e, 11,7 tonn hyse, 25,5 tonn blåkveite, 28,8 tonn steinbit sa1nt litt kveite, uer, flyndre etc.

Vestenllen:

Frå Bø meldes det 0111 1nindn: st'ifangster i siste enn i forrige uke. Årsaken er ugunstig vær. Uke- fangsten ble 53 tonn.

Leve1zclejish:

Trondheim ble i uken fra Levendefisklagets di- strikt tilført 16 tonn lev. sn1åsei. Bergen mottok fra Sogn og Fjordane 35 tonn lev. sn1åsei, fra Hor- daland 34,5 tonn lev. småsei og 0,5 tonn lev. torsk.

Bankfisket) kystfishet:

J\1 Øre og Romsdal: Fra N orchnøre 1neldes det on1 ferskfisktilgang siste uke på 442 tonn, ne1nlig o,G tonn

to~:sk,

358,9 tonn sei (til frysing 257 tonn), 8,4 tonn lange, 64,7 tonn brosme,

~,2

tonn hyse, 0,5 tonn kveite. Sunn1nøre og Romsdal hadde i uken 449 tonn fisk, nen1lig 21 tonn torsk, 28 tonn sei, 228,2 tonn lange, 5 tonn blålange, 82 tonn brosn1e, 48 tonn hyse, 29 tonn kveite, 4 tonn hå og 4 tonn skate.

417

Nr. 32, 7. august 1958

Sogn og Fjordane:

Det ble ilandbrakt 53 tonn ,fisk, nemlig 5,5 tonn torsk, 4,8 tonn sei, 8,3 tonn lange, 4, l tonn bros111e, 18, l tonn hyse, 0,8 tonn kveite, 10,4 tonn hå og l tonn flyndre.

Hordaland:

Ukefangsten ble 86 tonn, ne111lig 34,5 tonn lev.

s111åsei, 0,5 tonn lev. torsk, 6,5 tonn død sei og lyr, 1,5 tonn torsk, 5,5 tonn lange, 8 :tonn hå, 0,5 tonn uer, 28 tonn sn1åsei til dyrefor og 2 tonn reker.

Rogaland hadde i uken 80 tonn fisle

Skagerakhystcn 111elder 0111 55 tonn fisk og lever- ing av l O tonn ål.

Fjordfisk (Oslofjorden) hadde 2,5 tonn fisk og 10 tonn ål.

11-iakrell:

I uken ble det tatt ca. 500 tonn makrell og det 111este n1ed snurpenot. Det er i alt fisket om lag 7200 tonn eller l 000 tonn 111indre tnn i fjor.

Håb'J·annfisket:

Det ble innbrakt 2259 kg håbrann til Bergen.

Størjefishet ga i uken et noe 111er lovende ut- bytte 111ed fangst på kysten langs strekningen Kya- Træna. Det meldes at ukefangsten ble 445 stk., tilsanu11en 92,5 tonn. Tidligere er det fisket ca. 14 tonn. I fjor sa111tidig var det ilandbrakt litt over 1300 tonn.

Skalldyr:

Av reker hadde Oslofjorden 2,5 tonn kokte og 14 tonn rå, Skagerakkysten lO tonn kokte og 17 tonn rå, Rogaland l O tonn kokte og 6 tonn rå, Hordaland 2 tonn kokte.

Fjerne farvann:

Til Ålesund kon1 det i uken inn

j

linebåter fra Island med 24 til 43 tonn saltfisk - tilsa111111en l 07 tonn. En av båtene hadde dessuten 15 tonn kveite.

Ennvidere kom det en kveitebåt fra Stredet med 40 .tonn kveite. N ordmør,e rnelder i uken å ha hatt saltfisktilgang fra fjerne farvann etc. på 355 tonn, hvorav 345 tonn torsk og 10 tonn sel.

Fet- og slnåsildfishet:

Nord-Norge hadde siste uke santlet fangst på 13 130 hl mot 25 285 hl uken før. Fisk.et i Varanger

tok av. Det ble opptatt 9300 hl, som er det eneste·

son1 ble fisket i fylket denne uke. Tro111s hadde på Øyfjord i Senja 850 hl. I Nordland ble det fisket 2980 hl, hvorav på Herjangen .. Ofoten 1200, Steinlandsfjord, Ytre Vesterålen 200 hl, Sørfjord i Tysfjord 150 hl og på Helgelandsfcltene 1430 hl.

Buholmsråsa-Stad:

Her foregår det en del fetsildfiskc utfor Rorns- dal. Ukefangsten oppgis ,til 5491 hl fetsild og 1105 hl srnåsild. Anvendelsen er henholdsvis: Saltet 330 og 51, til hermetikk 25 og 449, silde111,el 2218 og 349, agn 2211 og 215, fersk innenlands 707 og 41 hektoliter.

Sør for Stad 111eldes det 0111 fangst i distriktene nord for Bergen av 50 hl s,r11åsi1d og 25 hl fetsild.

Brislingfisket:

Siste uke var det på Vestlandet bare tatt 550 skj. brisling, son1 ble fisket i distriktene nord for Bergen.

Østpå ble det ingen fangster. De tidligere stengte felt i Indre Oslofjord, som ble åpnet for fiske fra 4. august, ga l O 000 skjepper på første fangstdag·.

Sildefisket ved Island:

Underhånden opplyses elet, at en del fartøyer fre111cleles beskjeftiger seg 111ecl fabrikksildEske på islanclsfeltet. Garnbåtene hadde atskillig kuling og dårlig vær å bakse rnecl siste uke.

Summary.

This week the weathcr conditions were adverse south of Trøndelag) but jJartly good in N orthern l\T orzuay.

Of white fish 1561 tons were landed at Finnwrk jJorls this weeh against 1330 tons last week. Had- docks are caught in fair quantities) but the jnl'rsc seine fishing for saithe ha.s been clisajJjJointing so far. The landings inclucle 295 tons of cod) 98-/- tons of haclclock) 248 tons of saithe, 4 tons of hall- bul and

16y~

tons of jJlaice.

The ZJ)eek's catch in Tron1,s was 183 tons of white fish against 294 tons last week.

The J11Ørc og Romsdal white fish landings amoun te el to 891 tons inc! u ding 28 tons of c od) 387 tons of saithe) 24 2 tons of l ing: 147 tons of tusk) 50 tons of hacldock) 29_.5 tons of hal i but and same dogfish and skate.

Sogn og Fjordane had landings of 53 tons white

fish including l O fans of dogfish.

Of nutcherel 500 torts were lancled. So far the total catch amounts to about 7200 tons) or 1000 tons less than last y em·} s corresjJonrling figures.

The tuna fishing gave some catchcs off the TrØn- delag and Helgeland coas(. amounting to 92yt:;

tons.

Three vessels called at Aalesund with l 07 tons of salt cod and 15 tons of iced lwlibut tahen in Icelanclic waters. A halibut longli·ner from waters off East Crcenlancl had 40 tons of halibut.

The herring fishcries are small. 1\Torthern N·or- way hacl a total catch of 13 130 heclolitres against

Utførselsverdien av fiskeprodukter, hvalfangst og andre produkter av fangst i juni 1958, og jan.jjuni. 1958.

---~----~---~---~--~V~e-r~d~i -

Fisk og fiskeprodukter:

Sild og fisk ... . Hermetikk ... . Dyrisl~e forstoffer, unntatt hvalkj øttmel ... . Sjødyrlever, unntatt hval ..

Rå sildolje ... . Tran i alt ... . Polymiseft ·og raffinert sjø- dyrolje til matbruk (også hval og sel) ... . Sj'ødyrolje; annen ... .

Malerolj~ av sjødyrolje ... . Sulfonert sjødyrolje ... . Fiskelim ... . Guano ... . Rogn, sal tetl ... . Melke; silderisp o. a. prod.

I alt H-va l fangst :

Hval- og kobbekjøtt ..

Hvalkj øttmel ... . Spekk ... . Hvallever ... . Hval, sperm. og bottlenose- olje, rå .. ,. ... . Produkter av sperm- og

botlenoseolje ... . Herdet fett ... . n·egras ... : : ... . Hvalbarder ... . A n.d re pr od. av fangst:

I alt

---·

Seloije, rå .. _ ~ ...••.. _ Skiu'n av sel, kobbe og klapp-

myss ... . Huder av hvalross og hvitfisk H valrosstenner ... . _ I alt

Verdi kr. 1000 juni 1958

39 800 9 559 5 401 38 2 088

149 70 14 36 163 730 58 048

305 163

3 687 1251 . ·2 824 8

. ·8 238·.

757

3 563 17 4 337

kr. 1000 I alt jan.

juni 1958

284 543 63 308 73 717 26 158 19 437

2 402 1322 9 110 192 163 3 279 448 666

2 088 3 763 11 3

60 531

·5 383 31949 13 103 741

998 5 601 32 6 631

1 Spi'seJjg. saltet rogn er tatt med under <<Sild og Fisk»

Nr. 32, 7. august 1958

25 285 hectolit-res last weeh. The Buholn7Sråsa-Stad district had 5491 hectolitres of fat hen·ing and 1105 hectolitres of small herring. South of Stad the weeh}s catch amounted to 7 5 hectolitres on ly.

The sjJrat fishing is also jJoor.

The hen·ing drifters in Icelandic waters hacl adverse weather and mostly small

r~at.ches

during the wech.

fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke tiden l, januar- 26. Juli 1958, ¹

Fiskesort

Skrei ... . Annen torsk .. . Sei ... . Lyr ... . Lange ... . Blålange ... .

BrosnH~ ... . Hyse ... . Kveite ...

1

Rødspette ...

·l

Mareflyndre ..

Ål ... . Uer ... . Steinbit ... . Skate og rokke Håbrann ... . Pigghå .... ..

Makrellstørje ..

Annen fisk ..

Hummer ... . Reker ... . Krabbe ... .

l

Anvendt til

Mengde Ising l Sal-l

Hen-~ Her-~Fis-kemel l

^og_fry-

. . me- og

smg tmg gmg tikk dvrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn

65 853 15 786 10 549 301 5 557 114 3 206 1407 1606 26 1

21 120 143 840 210 64 68

2 683 ~ 377 1 944 13 309 4 226

288 1168 5 17 1351 1606 26 1 20 120 143 840 207 64 68

3 228

lO

-4 338 108 1798 8

- - - -

1 -

-

-

- -

1 -

-

-

5 73 2 945 3 51 1 1391 3

- - - - - - - - -

-

2

-

-

-

788

-

460

-

150 -

- -

- -

- -

- -

45

-

- -

- -

- ^-

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- ^-

-

-

- - - 1 - - - - 1 - - - - 2 I alt 45 872 14 777 25 178 4 474 1443 Herav:

Nordmøre ... 9 791 35171'3675 2599

- -

Sun_nmøre og

Romsdal .... 36 081 11 260 ⁴21 503

i

875 1443

-

1,-Etter oppgaver fra Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne far- vann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 prosent. ²Lever 8 685 hl.

a Av dette brakt i land i form av saltfisk 1887 tonn

(8:

3 245 tonn råfisk).

4

Av dette brakt i land i form av saltfisk 6 004 tonn

(8:

10 327 tonn råfisk).

5 3 395 hl rogn, hvorav iset 751 hL saltet 2 321 hl. til hermetikk 323 hl.

WM. A. MOHN A/S .. BERGEN

Telegr.adr. «Wamohn» Etablert 1839 Sentralbord 15 017 Produksjon og el<sport - Tørrfisk og rogn

CHR. IRGENS SØNNER .. BERGEN

Telegramadresse: l R GEN SES

TAUVERK· SNØRER· TRÅD· LINER· NYLONGARN

419

Mengdeutbyttet av det norske fisket i alt pr. 19. juli 1958, og i uken som endte 19. juli 1958.

¹

Tonn.

Anvendelse

Fersk ...••.

-

19 882 33 914 -

Frysing ...

- -

⁴⁰¹⁸²

-

Henging ...

-

84 898

- -

Salting ...

-

31243 80 344 2

Hermetikk ...

-

^{788 16 708 3 394}

Oppmaling .... ⁹¹⁵⁹⁵

-

^{222 928}

-

Agn ...•... ²⁶

-

^{10 235}

-

I alt ...

l

⁹¹⁶²¹

^l

^{136 8111 404 3111 3 396}

^l

Av dette i uken .

l ^{- l}

^-

l

^{2 2091 2}

^l

Jan.- juli 1957 70 022

l

110 1301 887 9141 7 553

1140 909 44 208

2449 - 23 932

- -

^{343 890}

-

2 418 ²27 394

1310 486 1547

-

^{21506 4 541}

-

-

791

4 899 125 3191 146 303

l

76

l

^{2451 9 452}

l

5 388 118 5611 152 214

l

I alt 100 053

66 563 128 788 141401 24 233 340 570 11052

l

812 660

l

Av dette i uken

l 921 1252 2 365 3 835 104 2 090 417 11984

Januar- juli 1957 124 476 66 699 105 048 160 289 32494 752 601 10175

11 251 782

1 Bygger hovedsakelig på foreløpige ukeoppgaver fra fiskesalgslagene. Ettermeldinger og korreksjoner blir ikke tatt med i uketallene, men kommer bare med i tallene for <d alt». ² Herav er 11 585 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i land som saltfisk. Dette tilsvarer 6 736 tonn saltfisk. ³ Av dette 5 759 tonn sjøltilvirket fisk svarende til l 324 tonn tørrfisk.

Ut-

landet

Italias innførsel av fiskemel,

1.

kvartal 1958.

Med den offisielle statistikk som kilde gis nedenfor en oppgaYe over ItaLias innførsel av eggehviteholdige f6rstoffer i tiden januar-mars 1958. Til sammenligning anføres også inn- førselen i mengde i det samn1e tidsrom 1957. Oppgaven om- fatter bare innfr:lrselen fra de viktigste land.

Mel, pulver og avfall av kjØtt, fisk, skalldyr, ikke egnet til menneskeføde.

'Total . . . . . . . . . . . . . . Herav:

Norge* . . . . Pmtugal * . . . . . . . . Angola* . . . . . . . . Argentina ..

Forente Stater ..

Storbritannia

* ..

Port. V. Afrika

*

100 kg

58 652 10 965 7 135 4114 13 316 15 375

1958 1000 L.

·±46 147

U~3 240 62179 3() 570 106 703

47

532

1957 100 kg

21043 7 660

7 584 1297 l 916 De med

*

merkete poster antas ;'\_ være sild oje fiskemel.

Sardinbeholdningene i Maine.

I juniutgaven av «Fishlng Gazette» opplyses det, at distribu- tØrbeholdningene av Maine-sardiner den l, april utgjorde 293 000 kasser - 2000 fæ:rre enn pr. l. april 1957.

På hermetikkfab.rikantenes lagre lå det l. april 476 000 standardkasser (100 3;4 oz.) - 11 000 flere enn samme dato i fjor,

N· ANTHONISEN & CO.

BERGEN TLF. 13 3 07

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

men betydelig mindre enn de l Ill 000 kasser, som ifØlge rapport lå lagret l. januar 1958.

Skipningene av Maine-sardiner fra 1!5. april 19!57 til l. april 1958 utgjorde 2 067 000 kasser (standard) mot l 877 000 samme tidsrom den foregående sesong.

Den nye pakkingssesong begynte 15. april, men de iland- brakte mengder var små. Man ventet ikke at hermetikkproduk- sjonen skulle komme i full sving fØr i juni mfmed. - - -

I tilslutning hertil meldes det i en annen notis, at sildeinn- siget tok til i slutten av mai. Et av de større hermetikkselskaper tok opp pakkingen fra 26. mai. Av de 36 fabrikker som var i drift i Maine i fjor, ble to demontert ved slutten av sesongen, mens noen få andre ikke ventes å ville bli satt i drift i år.

Italias innførsel av fiskeoljer.

Med den offisielle statistikk som kilde gis nedenfor en oppgave over Italias innførsel av fiskeoljer i l. kvartal 1958. Til sammenligning anføres også innførselen i mengde i det samme tidsrom 1957. Oppgaven omfatter bare innførselen fra de vik- tigste land.

Fett og oljer av fisk og sjØdyr, også raffinerte, Leveroljer:

Total ..

Herav:

Norge ..

Eget fiske Andre:

Total ..

Herav:

Norge ..

S. Afrika Union Australia . . . . . .

Det skotske sildefisket.

1958 100 kg

3 163 l 886

5 925 2 128

1000

L.

60 798 3H 949

99 966 41 321

1957 100 kg

5 181 3 904 676 16 777 5 197 3.356 6 297

Om fisket i uken til 19. juli opplyser «The Fishing News»

at fartøyene som driver fra Shetland, da hadde sin heldigste uke hittil i sesongen. Samtidig søkte mange av Buchan-fiskerne

forgjeves etter silden. I tre dager på rad kom Shetlandsflåten, som nå teller 33 fartøyer, inn med fangster til Lerwick på til- sammen over 1000 crans, og uketotalen lå på om lag 6000 crans.

Shctlandsfiskernes suksess fristet et par av skipperne fra Fraser- burgh og Peterhead til å prøve lykken i farvannet omkring Øyene og det falt heldig ut. Ukens største fangst for I<'raserburgh ble tatt av «Silver Crest» og var på 188JÆ crans. Dette fartØy leder dermed i konkurransen om Maitland Trophy. Ved siden av ^å innbringe lederplassen ga fartøyets fangst dessuten en salgssum på over

:t

1000 i et sildefattig marked.

I Lerwick ble mesteparten av ukens fangster solgt til eksport- salterne, mens salterne i Skottland fikk meget knappe forsynin- ger til hØye priser, således i Fraserburgh opptil 84 sh. og i Peterhead opptil 79 sh. pr. cran

Det islandske sildefiske.

Islands eget sildefiske pr. 26. juli viser følgende resultater (fjorårets tall i parentes): Cutsild 135 .t507 tnr, (67 797), sukker- behandlet 58 566 tnr. (28 Ill). krydret 12 940 tnr. (1399), total 207 013 tn;r. (97 307), fabrikksild 187 611 hl (:Jll 956), frossen 7853 hl (8214).

Det hollandske sildefiske.

I uken til 19. juli ble det i hollandske havner ilandbrakt 24 627 tnr. saltsild mot 18 837 tnr. i motsvarende uke i fjor.

Siden fisket begynte har det vært brakt i land 121 032 tnr.

matjes, 2072 tnr. fullsild, 22 056 tnr. rundsalt-et og 6 tonn tom- sild - tilsammen 145 166 tnr. mot 89 856 tnr. i fjor. Det opp- lyses at det er ekspo:rtert 34 896 tnr. saltsild mot 23 027 tnr.

i fjor.

Britisk saltsildsalg til Sovjetsamveldet.

IfØlge en melding i «Fish Trades Gazette» for 26. juli, skal den russike handelsdelegasjon og Herring Industry Board være kommet til enighet om betingelsene i en kontrakt om levering av saltsild. Russerne har samtykket i å avta saltsild til en verdi av f 300 000; men mengden kan økes til en verdi av f 400 000, hvis forsyningssituasjonen tillater det.

Svensk fiskerioversikt.

Av fiskerirapporten i «Svenska Vastkustfi:;karen« 15. juli frem går det at de beste fiskerirapportene kom fra de aller vest- ligste og aller østligste fa:rvann. Første uke i juli leverte «Svane- sund» fra Kladesholmen ikke mindre enn 69 tonn fersk lange samt en del saltet. Fisken var tatt med liner sydvest for Rockall.

Dette samt 15 andre Bohuslenfartøyer fisket i de samme far- vann og samtlige fikk gode fangster. Langen var av stor, jevn og fet kvalitet.

Den andre fordelaktige fiskerapporten kom fra sardinfiskerne,

Eksport av alle sortrf'

SILD - FISK

]( jølelagere

Telefoner:

11192, 11991 Telegr. Hausviko

BERGEN

Nr. 32, 7. august 1958 som ikke har hatt meget held med seg de senere år. Elleve snurp- og landnotlag har fisket sardinsild denne sesong og har tatt gode fangtsgster i indre Hakefjorden, Askerø og Uddevalla- fjordene. Best var fisket i juni, da de heldigste lagene hver hadde 3000 skjeppet. Varen var fin og fettgehalten oversteg minimums- kravet til prima vare på 6 pst.

De første sildeforsøkene ble foretatt på Fladengrund. Til 12.

juli hadde fisket ikke fått noe større omfang. !;angstene var små.

De fleste makrellfiskerne hadde tatt garna på land, men et og annet la.g fortsatte som vanlig fisket også i juli.Dorgefisket langs kysten, som tidligere var meget godt fikk et betydelig av- brekk under hårdt vestlig vær omkrin~~ 10. n8 11. juli.

Den irske fiskerinæring.

«The Fishing News» korrespondet i Dublin har hatt et in- tervju med den irske minister «Of lands and fisheries». Mr.

Erskine Childers, som i sin embetstid siden Inars 1957 har vist stor interesse for den irske fiskerinærings p:roblerner. Intervjuet («The Fishing News» 25. juli) gjengis i oversettelse:

SpØrsmål: De har nylig uttalt at den irske fiskeflåte opererer fra for mange havner, og at det i . fremtiden til en viss g-rad bør bli lagt vekt på en konsentrasjon om utvalgte havner. Har De truffet beslutning om hvilke havner det vil bli, eller hvis ikke om i hvilke områder havnene vil bli å finne?

Mr. Childers: Vi skal ikke foregripe den svenske havnekon- sulent Mr. Bjukes rappo-rt. Han har nå reist omkring langs hele den irske kyst og besøkt alle havner hvor det er utviklings- muligheter. Da Yi ga konsulenten hans instrukser hadde vi fØl- gende i tankene:

1. Beliggenheten i forhold til fiskebankene med særskilt hen- blikk på de fiskesorter som mest etterspørres på eksportmarkedet.

2. Havner hvorfra en del nye fiskebåter har operert og hvorfra det vises tydelig entusiasme for fisket.

3. Havner hvor det n1.ed minst mulig utgift enten er eller vil bli tilstrekkelig vanndybde både under flo og fjære til at fiskebåter kan ligge der under de dårligste vccrforhold uten at

llandbrakt fisl< l Troms tiden l. januar-l. aug. 1958, Anvendt til

Fiskesort ~eng- ---~---~--- de Ising og

l

^Sal-

l

^{Henging \}

l

^tonn

l

Skrei . . . ¹6 317 Annen torsk 13 789 Sei . . . l 352 Brosme . . . . 618 Hyse . . . 903 Kveite . . . . 89 Blåkveite 433 Flyndre

Uer Steinbit Størje ... . Annen Reker

13 300 475 2 773 I alt 115 064,

frysing ting

tonn

l

^{tonn / tonn}

l 425 1341 149 820 89 433 13 299 475 2 709 5 755

3 924 526

l

4451

968 '1922 1 203 618 83

4 794

Her- metikk

tonn

64 64

1Tran 2 542 hl Rogn 3 323 hl, hvorav saltet 1637, fersk 1686 hl

Nr. 32, 7. august 1958

enormt kostba:re beskyttelsesarbeider kreves i tillegg til utgiftene med å skaffe fortøyningsplass.

4. Havner hvor de naturlige dybdeforholdene, bunnfonnasjo- nene og andre fysiske egenskaper gjØr utbygging· mulig uten å innbefatte uøkonomiske kostnader.

5. Havner hvor tomter eller områder er tilgjengelige for ut- videlse av kai- og fortøyningsplasser, lagerhus, fryseaniegg etc.

6. Havner som har særskilt gunstig beLiggenhet i forhold til Dublin-markedet.

7. Havner med gunstig beliggenhet i f01hold til ekspo:rt og transportmuligheter.

Mindre havner; Men bevilgningene hehøver ikke bli begren- set til bare å gjelde de havner som velges ut til hovedutbygning.

Bevilgninger vil fortsatt bli gitt til små havner, hvor påkrevd.

Erfaringene fra andre land viser imidlertid at deltidsfisket ikke Øker, men~ tvert imot går tilbake i mange land, Når det sees bort fra~ hummerfisket og andre spesia1fiskerier kan man være viss på at utviklingen vil vise samme tendens her.

De små fiskerisentras fremtid vil avhenge av økte anstrengel- ser for salg av fisken innenlands gjennom et utvidet antall .detaljforretninger, samt i at det skapes Økt interesse for fiske-

konsum. Det kan organiseres tiltak på kooperativ basis for å få .transporte.rt fisken lenger inn i landet. Man kan tenke seg_ en lØsning gjennom kooperativt ciete transportrnidler, som benyttes til å samle opp fisken fra grupper av små havner. En sådan kooperasjon på omsetningens område synes

a

ha vesentlig be- t)'dning.

1 visse onuåder leverer lokale grossister fisk til innlands- områdene, som hentes i de små havnene. Bord Iascaigh ^~Ihara fremmer også salget av fisk gjennom sine kontorer. (Bord Iascaigh "lvihara er et statsorgan beskjeftiget med næringens ut-

!=rygging gjennom aktiv deltakelse pCt alle områder).

Spørsmål: En del irske fiskere ber om en 11tvidelse av nasjo- nens territorialfarvann. Hva 1nener De om den nåværende tre- milsgrense?

lVIr. Childers: SpØrsmålet om territoriaifarvannet er under behandling av Utenriksministeren. Fo:r øyeblikket kan det ikke sies noe mer herom.

Spørsmål: Overveiende på grunn av Deres og Deres departe- ments arbeide med tilretteleggelse av transporten og kontakt- slutning med kjØpere ble irsk sild, som i siste sesong ble iland- brakt i Dunmo:re East solgt med fordel på Billingsgate Market.

Hvordan ser De på utsikten til Økt sildeeksport kommende sesong?

Mr. Childers: Vi anser utsiktene for økt sildeksport kom:

mende sesong· som utmerkete, forutsatt at ~i1deinnsiget innfin- ner seg. Plassen for tilvirking i Dunmore Ea~t er fulltegnet til elet ytterste og vi undersøker nå dette problem. Prosjekter for tilvirking i stor skala er under aktiv overveielse og et gunstig utkomme av saken ventes om ikke lenge.

Som en spore for eksportørene er det blitt truffet ordning av en bulk-transportplan. Under denne foregår eksporten til Billingsgate til reduserte sjø- og jernbanetransportrater. Ord~

ningen har vært i virksomhet i Dunmore }~ast siden desember i fjor. Om kort tid skal det finne sted forhandlinger med trans- portselskapene med henblikk på ~t utvide ordningen til også å omfatte andre områder.

K. & J. SÆTVEIT A.S ... BERGEN

Telefonsentral 19627 Telegrarnadr. •Kittel>

Engrosomsetning og eksport av sild og fisk Spesialitet i sesongen: Laks og ørret

Spørsmål: Kystflåten (ii1shore fleet) har ·vokset jevnt uhder Sea Fisheries Board's hire purchase scheme (leiekjØpe-plan). En del skippere fremholder imidlertid at altfor mange trålere nå arbeider på visse banker, slik at det er vanskelig å holde f01:tjenesten oppe. Ser De noen løsning på dette?

Mr. Childers: Bortsett fra knapphet på fisk som har vært iØynefallende i visse områder i de senere uker, har skippernes påstand bare gyldighet i rent spesielle tilfeller. Med opp- læring i navigasjon og ved hjelp a\r peileapparater sammen med stØrre teknisk erfaring skulle det være mulig å Øke fangstene enormt gjennom en bedre utnyttelse av 56-fots-båtene, som_ nå bygges av Bord Iascaigh Mhara og selvsa,gt i ennå større grad ved innfØring av enda stØne fartøyer.

Det later ikke til å skulle bli noen mangel for eks. på sild, makrell og brisling. Det har vært fremsatt en del forslag om hermetikkfabxikkex. l'viarkedet for hummer bar man bare be- rørt ytterkanten av, fordi fangstplassene~ ikke blir utnyttet, og store kvantiteter hummer fanget utfor den sydirske kyst av

~ranske fartøyer er å se i de franske fiskerihavnene. Lys.ing- bankene rekker ,;år nåværende flåte overhode ikke ut til.

Ingen irske fiskere tar turer til de mer fjerne fiskebanker ved Porcupines eller sydvest for Kerry .

Spørsmål: I øyeblikket blir fersk fisk distribuert ujevnt i Irland, og konsumet pr. innvåner er relativt ]avt. På hvilken måte kan fiskeomsetningen innenlands utvides?

Mr. Childers: Fiskeinntaket har Økt stadig siden 1951. Mens det nå uten tvil finnes flere detaljforretninger vil en fortsatt utvidelse bero på det initiativ forskjellige gmssister og detaljister viser, og likedan på den engrosdrift sou1 ledes av Bord Iascaigh lV[hara på slike steder som 'Limerick for eksempel.

Avtalen som det forhandles om mellom Bord Iascaigh Mhara og de private grossister for å bilegge en lenge vedvar- ende tvist skulle også fØre til utvidelse av salgsmulighetene.

IfØlge betingelsene i forslaget til avtale kan fiskere, som har leie-kjøpe-kontrakter med Bord Iascaigh JVIhara, sende sin fisk til godkjente gross.ister sou1

i

salgsoppgjØrene vil tilbakeholde forfalne avdrag på båtene. Den tidligere ordning gikk ut på at

Fisk brakt land Finnmark i tiden l. januar-2. aug. 1958.

Fiskesort Mengde

.... \

tonn

Skrei 9 793

Loddetorsk 69 045 Annen torsk 3 937 Hyse ... 14 839 Sei ... 2 318 Brosme .... 483 Kveite

.

^'

...

²⁸⁶

Blåkveite

..

⁵¹⁹

Flyndre

..

¹⁴⁵

Uer

...

⁵⁸¹

Stemb1t .

·1---7~~

I alt 102 737 I alt pr.

l

3/8-57 89 142

Anvendt til Ising og

l

^Sal-

\

Heng- 'Herme frysing ting ing tikk

tonn

l

tonn

l

^tonn

l

^tonn

2 656 3 362 3 775 - 7 850 8 265 52 930²

l

^-

l 067 478 2 392a -

10 543 32 4264

-

601 24 1693

-

- - - 483

-

286

- - -

519

- - -

145

- - -

581

- - ^-

- ^- -

791

l

_2_5_0-39----1-2-1-61----6-5-5-37--- 16 339 16 437 56 366

1 Lever 91 347 hl. Tran 36 208hl. Rogn

3

125 hl, hvorav 2 077 hl saltet, l 048 hl fersk. ² Rotskjær 2 601 tonn.

3 Rotskjær 143 tonn. ~

Nr. 32, 7. august 1958

Fetsild- og småsildfisket 1/1-2/8 1958.

Finnmark-Buholmråsal Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

hl hl hl

Fersk eksport ...•.. - - 125

Saltet

...

^{332 l 002 606}

Hermetikk

...

^{15 9 261 603}

Fabrikksild ... ^{65 027 144 249 55 456}

~gn

...

^{9 855 4472 44 628}

Fersk innenlands

....

^{369 - l 509}

I alt 75 598 158 984

l

^{102 927}

. I alt pr. 3(8 1957 40126 305 596 ²²² 531

1Lodde til fabrikkvare 94 888 hl, til agn 261 hl.

sådanne skippere måtte levere sine fangster til Bord Iascaigh

~.fhara.

-Dessut~n er det blitt åpnet og ut,;idet en del fryseanlegg både av Bord Iascaigh Mhara og av private interessenter.

Fiskeriutviklingen på Jamaica.

I juliut:gaven av ,,-·world Fishing» opplyses det at regjeringen på Jamaica n1.ed henblikk på utbygging av en større fiskeriindu- stri støtter planer til oppmuntring aY havfiskeritiltak. Under et nytt selskap ved navn Zero Processing and Storage, Ltd.'s auspi- sier . er det på Foreshore Road ved siden av Jamaica lee Co.

blitt bygget et fryserianlegg med en kapasitet på om lag 100 000 kubikfot. På samme område er det også blitt bygget en fiskerikai, som har kostet

:E

32 000. Tanken bakom det hele går ut på å virke tiltrekkende på utenlandske fiskerikonserner samt å skaffe høvelig lager for deres fangsteL

Det later til at Yisse amerikanske fiskeflåter er interesserte i å t1tvide driften sørover i tropiske farvann, og at de med de muligheter som tilbys av Jamaica skal kunne arbeide med lavere driftskostnader. På Jamaica vil de være ⁱ stand til å soi·tere fangstene· med utsikt til å lide lite eller intet tap ved salg av de lavere sorteringer på Jamaicamarkedet.

Under. en nylig avholdt konferanse mellom Zero Processing Co. og embetsmenn for Fishery Division ble elet drØftet forslag til fremme av havfisket. Alle stØrre båter vil bli tilskyndet å operere fra den nye kai. Det ble også foreslått å sette i gang prøvedrift som omfattet clriftsigangsettelse for tre fartøyer. Disse båter skulle være av en type i stand til å utnytte farvannene så langt borte som langs kysten av Honduras, idet man kjenner til at ~et finnes en del banker mellom Jamaica og British Honduras, hvor skaJldyrforekomstene ikke utnyttes. Planen er beregnet på å skaffe beskjeftigelse for så mange Jamaica-fiskere som· nuilig, og da elet dreier seg om en utforskningsmessig for- søksplan skal selskapet være villig til å overveie en støtte for 1 få driften innledet.

JO svenske islandsekspedisjoner iår.

I nr. 7 av «Svensk Fisld1andel» opplyses det at de svenske sildeekspedisjoner til Island dro hjemmefra i tiden 10.-15: juli' i et antall av tretti fartøyer. Ennvidere opplyses det at salte sildhanclelen har kontrahert 19 000 tnr~ salt~ild - atskillig mer emi i fjor. I{ons.ervesfabrikkene på .sin: sid•:! bar forhånclskon-

l

Småsild· Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

159 25

-

^{150 159}

262 132

-

^{l 070 1264}

18 280 236 51 001 854 78 542

128 056 14 25 474 120.497 297 779

5 127 695 360 55 178 9 959

205 2 003 2 275 3 881 2480

152 089 3105 79110 181 630 390 183

l

194 221

l

^{24 549}

l

^{74 364}

l

^{287 206 574181}

trahert 11 000 tnr. sukkerbehandlet sild, hvormed man kommer o})p i et totalkvantum på 30 000 tnr. - en meget større fangst- mengde . enn de svenske islandssildfiskerne har kuni1et ^for~

håndsplasere på flere år. Men .så har også deltakelsen i fisket Øket fra 19 i fjor til 30 båter i år.

Utviklingen er gledelig,, skrives det, og står. isammenheng med at bemanningsspørsmålet har lysnet ikke så lite som fØlge av tilstramningen på arbeidsmarkedet i land. Så lenge det ennå var fullt av godt betalt arbeid å få i land, ''ar det meget van- skelig å friste fiskelykken med dens ofte magre fortjeneste for slitsornt arbeid.

De tretti ekspedisjonene det her er tale om er samtlige drivgarnbftter. Imidler~id har firmaet BrØdrene Ameln i Stock·

holm utrustet også en simrpeekspedisjor1 til feltet.

Mal<re!lfisket1)

Anvendelse

Fersk innenlands Fersk eksport ... . Frysing ... . Salting ... . Hermetikk Filetering . . .... . Agn ... . Formel ... . Røyking ... . :Oiverse ... . I alt

l

^{1958 ~}

l

I tiden \ I alt pr. ·l 19/7-26/71 26/7

l

tonn

l

^tonn

177 2 535

15 197

69 2 024

40 412

37 439

9 254

17 808

l 17

15 57

6

l'

^{380 6 749}

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

s

Cl

~~ - Haugesund

1957 I alt

pr.

^27/7

tonn 2 521 1366 844 429 225 175 618 l 761 33 3 7 975

Til t j e n e s t e

423

Selfangsten ¹ Danmarkstredet

Av dr. philos. Birger Rasmussen.

Selfangsten i Nordishavet har vært, og vil alltid være

~t

lotteri. Der nord i polarbaksen

ha~r

genera- sjon etter gene11asjon søkt sitt utkornme i kamp mot is og tåke, storm -og kulde. Men norske skuter drar dit opp likevel, fra tidlig om våren til sent på som- meren. Den aller viktigste del av selfangsten fore- går i

vinter~månedene

- i mars/april. Da drar sku- tene hovedsakelig til Vesterisen :fior å fange de ny- fødte unger av Grønlandsel og klappmyss. Disse sel- ungene er vel best kjent under navnet «Blue-backs»

og «\Vhite-coats». Andre skuter drar om vinteren til Østisen, helt bortover nil Novaja Semlja for å fange grønlandssel.

Men seLfangst drives også om sommeren. I be- gynnelsen av juni drar en flåte på 12 skuter ut på ny Eangsttur. Disse skutene skal til Danmarksstre- det for å fange klappmyss og fiske håkjerring. Fang- sten på klappmyss i Danmavkstreckt er ved lov tillatt fra 15. juni til 15. juli.

Klappmyssen er en stor selart. Navnet klappmyss er av hollandsk opprinnelse og hen tyder til den hette som hannene av denne seltype har. Det er snutehuden hos hannen som kan blåses opp som en ballong. Dette skjer når dyret er sint i parrings- tiden. En god oversettelse av ordet klappmyss er navnet «hettekall» som fangstfolkene kaller klapp- rnysshannen for. En vcksen han kan bli henin1ot 3 m lang og veier over 300 kg, mens hunnene er litt mindre. Pelsfargen hos de voksne dyr er lys sølvgrå rned uregelmessige svartgrå pletter. Ungene hos klappmyssen er som nyfødte blåsvarte på ryg- gen .og sølvkvit på unders,iden. De kalles

<<

blue- back». Senere blir de mer brun på ryggen, og kal- les da ganske enkelt for «gris».

Klappmyssen 1fØder .sine unger i Jan 1\.Jayen- ornrådet i mars måned. Senere vandrer de voksne dyrene sydover og legger seg opp på drivisen i Dan- rnarkstredet mellom Island og Grønland, hvor de ligger og røter den gamle pelsen. Her finner vi dern i juni/juli i store hårfellingslegre.

Klappmyssen finnes også ved Labrador og N e\v- foundland, men her synes det å ha vært en kata- strofal nedgang i bes1tanden over en lengre periode.

Det kan nevnes at omkring 1900 gikk fangstene ved Ne\vfoundland opp i 60 000 klappn1yss for seson- gen, rnens det nå for tiden praktisk talt er lite og ingen klappmyss igjen der borte. Denne katastro-

fale nedgang kan skyldes en for hård beskatning gjennom mange år, men man kan ikke se bort fra at det også er klimaendringer med stigning i tem- peraturen som har gjort at klappmyssen har truk- ket seg bort fra N ewfoundlands,fel:tet.

Det er imidlertid sikkert at det er lett å overbe- skatte en klappmyssbes:tand. I mars/april, under ungekastingen på Jan 1\llayen-feltet, blir sorn oftest hele fanrilien - både han, hun og ungen - tatt under fangsten, og det er ganske store mengder son1 fanges her. Under siste sesong ble det f. eks. i Vesterisen om vinteren tatt over 21 000 dyr. Og fangsten på denne dyregruppe fortsatte så om sonl- meren i Danmarkstredet hvor ldapprnyssbes-tanden er gjenstand for fortsatt beskatning. I Stredet ble det sommeren 1957 tatt over 21 000 dyr.

Drivisen i Danmarkstredet er mn sommeren sannsynlig,'lis et 'blandingsområde nor klappmy•ss både fra Labrador, N elvfoundland og fra V ester- isen. Flere faktorer tyder på at klappmyss fra Da- visstredet vandrer over til Østgrøn land om som- rneren og legger seg opp på isen i Danmarkstredet.

Det kan nevnes at i 1951 merket jeg en Blueback borte på Newfoundland. Den ble gjenfanget ved Kap Farvel i 1956 og var da sannsynligvis på vandring til Østgrønland. På disse 5 årene var dyret blitt en .fullvoksen «hettekall».

Det har til forskjellige tider og fra .forskjellig hold vært engstelse for at bestanden av klappmyss var overbeskattet, og at selve beskatningsmåten var urasjonell. For at fangst på en dyreart skal kunne drives rasjonelt bør den være basert på et grundig kjennskap til vedkom.mende dyrn biologi. Det er etter dette prins,ipp vi arbeider i fiskeriforskningen, og det samn1e prinsipp som er gjort gjeldende i mange internasjonale avtaler om fiske og fangst.

Hva angår klappmyssen har vi fått et visst kjenn- skap til dens livshistorie ved de undersøkelser vi har utført både i Vesterisen og i Stredet. Men ennå står det meget igjen før alle de faktorer som har innflytelse på bestandens opprettholdelse er klar- lagt. For å undersøke beskatningen av en bestand er det nødvendig å kjenne aldersfordelingen hos dyrene. Alderen hos klappmyss og sel bestemmer vi ved å telle årringer inne i tennene, likesom vi teller ringer i et tre.

Selfangerne har i mange år vært av den oppfat-

ning at i DarnTlarks.tredet er det hovedsakelig ga1nle dyr som blir fanget og da overveiende gamle han- ner eller hettekaller slik at fangsten på disse dyr ikke skulle ha særlig betydning for bestandens ved- likehold. Vi har nå foretatt undersr1kelser i noen år og det viser at denne oppfatning ikke er særlig vel fundert. Vårt materiale viser tvertimot at fang- sten i Stredet består av et o1n.trent like antall han- ner som hunner, og at det er 1mange unge dyr som fanges, hovedsakelig mellom 4-9 år. D. v. s. at det er mange drektige hunner so1n neste år ville ha pro- dusert hver sin verdifulle blueback i Vesterisen.

Både fra et biologisk og et økonomisk synspunkt er det rasjonelt å beskatte bestanden om vinteren, da vi kan hø·ste de verdifulle bluebacks sammen med

hår~aste

eldre dyr. Til gjengjeld er det nød- vendig 1 beskytte bestanden til andre årstider. Det har derfo,r væ11t arbeidet for å begrense fangsten i Danmarkstredet. Dyrene her er ikke hårfaste og derfor mindre verdifulle som salgsvare. Her fanges også drektige hunner, slik at fangsten rent bio1ogisk må betraktes som lite

tilfres~tillende.

En begrensning av fangsten i Stredet er innført tidligere ,i og med at sesongens varighet er satt til :.30 dager, nemlig 15. juni-15. juli.

Norge er ikke alene om selfangsten i arktiske farvann. Også russiske fartøyer driver fangstvirk- smnhet. Også Sovjetsamveldet har sett nødvendig- heten av å beskytte selbestanden. I 1957 ble det sluttet en avtale mellom Norge og SovjetsamveLdet om en regulering av selfangsten i det nordlige At- lanterhav. I denne avtale er man blitt enige om en telles begynnelsesdato og avslutningsdato for all sel- fangst i Arktis. Det ble også besternt. at nordmen- nene &kulle få fange alene i Danmarkstredet mid- lertidig. lVIen forutsetningen var at klappmyssfang- sten i Dantnarkstredet skulle avvikles av hensyn til

Nr. 32, 7. august 1958

er ikke bare et biologisk spørsmål, men også i hØy grad et økonomisk spørs.mål for de skuter som har vært henvist til å fange der. Det kan være vanske- lig å få disse skuter plasert i annen lønnsom drift i sommersesongen. Vi må imidlertid håpe at det i de nær.n1este år må kunne finnes felt hvor slike

^far~

tØyer kan plaseres om sommeren, selv om det blir fiske i stedet for fangstvirksomhet. Ett er iallfall

s~ikkert,

at slik som fangsten drives på klappmyss i dag, med en sterk beskatning av hunner, hanner og unger .om vinteren på Jan Mayen-feltet, og så en fiortsatt beskatning på voksne og drektige dyr i Stre- det, er det fare for at bestanden kan desimeres slik at også den verdifulle selfangsten som foregår om vinteren blir ulønnsom.

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden l. januar 26. juli 1958¹

Av dette til Fiskesorter I alt

ising og

l

sal-

l

^heng

^-~herme

^'Fiskemel

frysing ting ing tikk dy~;for

l

^{tonn tonn}

^l

^tonn

^l

^tonn

^l

tonn tonn

Torsk ... 332 332 -

Sei ... 3 621 1 815 - 1 806

- -

Lange. • • • o 391 37 344 10

- -

Brosme .... 492 21 395 76

-

_-

Hyse ... 91 91 -

- - -

Kveite

....

21 21

- - ^{- -}

Rødspette .. 9 9

- - ^- -

Mareflyndre

- - -

^{- - -}

Pigghå

....

^{8 286 8 083 -}

- ^-

²⁰³

Makrell-

størje ...

- -

^-

-

^-

^-

Hummer

.. ^- -

^-

-

-

-

Reker ... -

- ^{- -}

^-

^-

Krabbe ...

- l

- ~l ^{- - -}

Annen fisk . 4 3

-

^-

-

bestandens vedlikehold.

^{I alt 113 247 110 412}

l

740 11 8921 -

l

²⁰³

Vi må derfor gjøre oss fortrolig .rned at fangsten i Danmarkstredet må avvikles litt etter litt. For fangsten sommeren 1958 ,er det foruten tidsbe- grensning også for første gang fastsatt en fangst- kvote .. Den gjennomsnittlige fangst av klappmyss i Stredet i perioden 1950-57 ligger på ca. 1250 dyr pr. skute. Som en begynnelse til avviklingen av Stredefangsten er det i 1958 fatsatt en kvote på 15 000 dyr for hele flåten. Med en deltagelse på 12 fartøyer skulle disse kunne få en fangst på 1250 dyr hver eller omtrent gjennomsnittet av det snm har vært fanget i de seneste år. Selv om reduksjonen synes liten, så gir kvoteordningen iallfall sikkerhet for at fangsten ikke øker.

Spørsmålet om begrensning av fangsten i Stredet

1) Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

Unngå ergrelser - Reduser koslnadene

Bruk TETTE - KONTROLLERTE

SILDETØNNER

•• ••

O. C. AXELSENS FABRIKKER ^Afs

FLEKKEFJORD

425

J:::,.,,

...,

o-.

Norges utførsel av sjøprodukter fra 1. januar til 19. juli 1958 og uken som endte 19. juli 1958. Tonn.

Fersk sild småsild storsild Fersk Fersk vårsild Fersk fangst-FeFSk for- brisling Fersk Frossen sild Frossen Frossen storsild vårsild Frossen fangst-for- Frossen Frossen småsild brisling Fersk fisk Fersk torsk Fersk sei Fersk hyse Fersk lyr kveite Fersk flyndre makrell Fersk Fersk laks og Fersk

i alt sild i alt sild i alt aure

TOLLSTEDER - - - -- - -- - - -- - -^~ - - -^{- - -} - - -

- - -

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Staf.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.l Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Sta:t.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.ru-. Stat.nr.

031 031 031 031 031 . . 031 031 031 031 ' 031 ' 031 ' 031 031 031 031 031 031 031 031 031 ' 031'

01.00-05 01.00 01.01 01.02 01_.03 01.05 01.06-11 01.06 01.07. 01.0$ 01.10 · 01.1i 01.12-41 01.12 01.13 . 01.14 · oLi8 01.22 01.25 01.28 01.33-34

Fredrikstad

...

53 25

-

^{28 ,i}

-

^-

- -

^-

- -

³⁶¹

- - - -

^{- -}

-

Oslo

...

-

- -

^-

- -

^{- -}

-

^{- - 164 16 30 68 - L5 2 - 29'}

Kristiansa;nd ... --

-

^-

-

^{_ , l -}

·- -

^-

-

^{, _}

-

^{146 5 - 34 -}

-

^{2 55 23}

Egersund

... -

^-

-

^-

- -

80

-

^{80 - -}

-

^{8 - - -}

- ^- - - -

Stavanger

... - - - -

^{- -} 69i 140 552

-

^{- 612 135 lO 98 268 l 23 - 12'}

Kopervik

... - - - -

^{- -} 269: - 269

- - -

²

-

^-

-

271 ^l

- -

^{- -}

Haugesund

...

2 64-8 - - 2 648 -

-

11451 2601 885

-

^{- - 46 -}

- -

^{- - 46 -}

Bergen

...

1950 - 1344 604 2 - 5 6851

3 0731

^{2 595 17 - -} 4 754 l 014 908 1421 82 80

-

44

Florø· ... 1609 - l 254 355

-

^- 2271 173 54

- -

^{- -}

-

^{- - -}

-

^-

-

^-

Måløy ... 6 410

-

^{6 383 27 -}

-

3 524 3148 376

- - -

^{l 965 72 136 8 - 15 9 - l}

Ålesund ... 17 050 12 10 422 6 616

-

^- 13 465: 7 98815 477 -

- -

^{2 584 330 184 475 2 124 13 -}

-

.Molde ... _{43 43 -} - - - 883 587 296 -

- -

^{lO 2 - 8}

-

^{- - -}

-

Kristiansund ...

-

^{- -}

- - -

3 2001 2 279 818 57 46

-

^{270 63 15 30 - 40 5}

-

^-

Trondheim

...

l l - - - 2 8881 2162 674 - 52

-

^{905 123 8 469 l 160 36}

-

⁹¹

Bodø ...

- -

^-

-

^-

-

^{68 68}

- -

^{- 4 - - - - 3 l -}

-

Svolvær ...

- -

^{- - - -}

-

^-

- -

^-

-

^{143 36 24 14 - 25 44}

- -

Tromsø

...

2

- - - -

^{- - - -}

- -

^{- 219 46 7 64}

-

^{73 13}

-

⁹

Hammerfest

...

- -

- - -

^{- - - - - - - 209 24 - 117 - 36 29 - -}

Viardø ... _{- -}

-

^{- - - - -}

- -

^-

-

⁴⁴

- -

³⁹

- -

5

- -

Andre ... 7 7 -

- -

^{618 14 601}

-

^{3 - 233 7 7 48 - 51 lO 75 24}

I a~ 29

773i

87 19 404 10 278 2- _ 32 744l 19 8-24 12 745 74- 101 12 354 1 873_11 329 2 893

l

542 \ 625 272-1 176

l

^.233

I u-ken*)

- - - - - l -

i - 28 28 - - - - 305 2 - 245 - 8 6 l --- -- 14

"') ·på grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjørets slutt. Utf...,rselen uketallene ikke alltid stemme med tallene for «i alb. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men ko=er bare med i tallene hittil i år.

TOLLSTEDER

Fr~drikstad' ... _.

O'slo .... ; . ; .... ' .. . Kristiansand ... . Egersund ... . Stavanger·; ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... .

. l

Fersk Fersk skate og

· ål l rokke

l

Fersk Fersk-

l

Fersk makrell-·

pigghå håbrann størje Annen

fersk fisk

Fersk filet i alt

Rund- frossen fisk i alt

Rund-~.- R,w?-d-~

^{RuncJ.- l}

~und-

^l,

Ann~~

l Frossen l Frossen l Frossen l Frossen l Frossen l.\nr1en l TØrr- l Klipp- frossen frossen frossen =~ frun filet torske- sei- hyse- steinbit- frossen fisk fisk makrell _ _ . _ _ _ _ _ _ _ laks pigghå m t . _ _ , _, ~ ~ -_ _ 7ss:n 1s_· _ _ _ i i.tl.t . _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ filet filet filet . _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ filet filet . _ _ _ _ _ i alt i alt _

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.1· Stat.nr.

1 1

Stat.nr., Stat.nr.

·1

Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr,

l

Stat.nr.l S,tat.nr., Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 . 031 '031 l) 031 031 031 ' . 031 031· 031 2) 031 031 031 031 031 3) 031 031

01.35_ 01.36 01.37 ?i.38 01.39 01.42-56 01.57.87 01.74 01.78 01.83 01.85 01.88.99 01.88- 01.89 01.91 01.96 02.01-19 02.21-25

26

3

2 l

12 3 22

17 12

846 lO

l~

^l

15 2 31

60 l

107 17 406 298 331 158 100 1127

368 292 239 127 66 l

13 7 6

125 l

192 24 26 31 215

4 31 6 61 5 3 594

50 35 46

198

3 4 42

35 46

198

140

10 498 862

Måløy . . . - 21 l 696 - - 7 - 990 - 17 553 283 137 215 - - - - 215 - l 76

Ålesund . . . - 46 114 190 - 1106 - 615 - 3 65 114 433 65 22 - - - 43 473 8 811

Molde ... ; - - - :..__ - 16 - - - 16 - 12 - - - - 12 - -

Kristiansund . . . - 28 88 - - l l 324 - 21 85 37 181 2 222 345 822 225 442 388 614 7 515

Trondheim . . . - - - 17 52 200 - 83 - - 117 1649 792 35 706 - 116 629 -

Bodø . . . - - - 5 5 - - - 1164

Svolvær . . . ... . . . - - - 29 94 - - - - 94 665 492 11 90 - 72 2 910 -

Tromsø . . . - - - 7 23 126 - 96 - - 30 636 497 - 135 - 4 1191 -

Hammerfest . . . - - - 3 55 20 - 7 - - 13 2 368 l 902 2 412 - 52 342 -

Vardø . . . - - - 8 - - - 746 529 - 52 - 1651 113 -

Andre ... : ... .-... 5. - - - - 6 25 480 398 55 - 14 .13 347 250 75 11 - 11 468 l

Ialt .. 3__?_ -149=\2756=~'-190- l0-1269 -301=~30~ 1491_\ 433-896_ 760 1722 9259 48~~~ 948 \·1635 442 _!399 17238

118569

I uken*) 21 l • 4 - - 4 21 170 97 1 42 1 28 . - 3 344 134 - 143 - 67 l 11491 566

z

:-s

w _!V :'l

Pl c:

~-

....

"'

l.n co