• No results found

Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars 1958

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars 1958 "

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FISKETS GANG

Ufgiff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

44. årg. Bergen, Torsdag 6. mars 1958

Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefon 30300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars 1958

l uken som endte 1. mars var det overveiende bra værforhold for skreifisket, da især for Vesterålen, Yttersiden og Lofoten hvor fisket var godt, men dårlig vær på Vestlandet og spesielt i området omkring Stad.

Skreifiskeriene hadde en bra uke og innhente( en del av forspranget som forrige år fremdeles har. Det var Troms, Vesterålen, Yttersiden, Lofoten og Helgeland-Salten som hadde gunstige fiskeforhold og bra fiske.

Under vårsildfisket var det bra sildeforekomster på havet utfor Sunnmøre og en enkelt dag bra snurpefiske, men neste dag dårlig vær og stor red- skapsskade. l samme område har forøvrig garnfisket vært godt. Et annet sentrum i fisket har dannet seg i farvannet fra Brandasund sørover langs kysten og innover Langenuen. l dette område er det tatt snurpefangster på lys, vært satt noen snurpelandsteng og ellers har trålerne fått gode fangster. Nordpå er det helt slutt med fet- og småsildfisket, men til gjengjeld begynte loddefisket i Varanger den 3. mars. Sei- og pigghåfiske- riene på Vestlandet var hemmet av været.

Skrei fiskeriene:

T1orns:

Nr. lO

Finnmark: Det var ikke noen fart i fisket. En av årsakene kan være at det er en del lodde i sjøen nå. Ukefangsten av torsk ble 737 tonn, som brakte totalen opp i 4708 tonn mot 6412 tonn i fjor. Det er hengt 1267, saltet 1555, iset etc. 1886 tonn, prod. 1630 hl damptran, saltet 806 og iset 608 hl rogn.

Skreifisket skuffet i forhold til foregående uke smn hadde 777 tonn mot 650 i uken pr. l. mars. I fjor i sa1n1ne uke var i1nidlertid fangsten 407 tonn.

Av annen fisk hadde Finnmark i uken 84,6 tonn hyse, 6,2 tonn sei, 14,9 tonn

b1~os1ne,

2,6 tonn kveite, 19,4 tonn flyndre, 3,5 tonn steinbit, 10,6 tonn uer og O, l tonn blåkveite. Inklusive torsken blir den samlete ukefangst 879 tonn mot 860 ·tonn uken før.

Ialt er det fisket 4260 tonn skrei i 'Troms mot 4346 tonn i fjor. Det er hengt 560, saltet 2667, iset etc.

l 033 tonn, prod. 1389 hl damp tran, saltet av rogn 958 og iset l 090 hl. I de enkelte distriktene var ukefangstene disse: Bjarkøy 6, Berg og Torsken 323, Hillesøy 125, TrmnsØysund 80, TrmnsØ 46, Karlsøy og l-Ielgøy 30 og Skjervøy 39 tonn.

Av andre fiskeslag enn skrei ble det i Tron1s i

uken fisket 335 tonn 1not 163 tonn uken før. Av

(2)

Nr. JO, 6. mars 1958

fisken nevnes «annen torsk» 167 tonn, brosme 52 tonn, hyse 63 tonn, kveite 3,1 tonn, uer 19,1 tonn, steinbit 0,3 tonn og reker 29,9 tonn.

Vesterålen og Yttersiden:

Skreifisket slo godt til på hele strekningen, best for Andøya og Øksnes-Langenes. Ukefang- stene ble: Andøya 513, Øksnes og Langenes 496, Bø 240, Borge 324, Gimsøy 68 tonn. Samlet ukeøkning ble 1646 tonn mot 1089 tonn siste uke og 892 tonn i uken pr. 2 mars i fjor. I alt er det fisket 6055 tonn mot GIOO tonn i fjor. Det er hengt 1859, saltet 2449, iset etc. 1747 tonn, prod. 3325 hl damptran, saltet av rogn 874 (derav sukkers. 519), fersk rogn 2262 hl. De fleste steder var det 6 sjøværsdager og bra fangster.

Lofoten:

Også her ble det en betraktelig bedring i fisket.

Det var pent vær, dog hindret kulden noe. Det later til å være kommet ,inn en del ny fisk for Midt- og Vest-Lofoten. Fisket slo bra

~til

for strekningen Stam- sund-Røst, og bedret seg noe for Risvær, Kjeøy og Rinøy. For øvrig var det smått. Ukefangsten ble 2930 tonn mot 2022 tonn forrige uke og 1708 tonn i uken pr. 2. mars i fjor. I alt er det der- med fisket 7439 tonn mot 7753 tonn i fjor og 13 616 tonn i 1956 samtidig. Det er hengt 3232 tonn, saltet 3298, iset etc. 909 tonn, prod. 3312 hl damptran, tungsaltet 468, sukkers. 2731, og om- satt fersk 2722, hvorav 1597 hl til hermetikk. Del- takelsen i fisket utgjorde 21 O l båter med 7 519 mann mot 2654 båter og 10 561 mann i fjor. Garn- fisk veiet 4,5 kg, line- og juksafisk 4 kg gjennom- snittlig.

Salte·n-H elgeland:

Det ble ukefangst for Salten på 54 og Helgeland på 206 tonn - tilsammen 260 tonn, som brakte totalen opp i 535 tonn mot 389 tonn i fjor. Det er hengt 214, saltet 43, anv. fersk 278 tonn, prod. 205 hl tran, saltet 89 og solgt fersk 276 hl rogn.

Viknafisket ga ukefangst på 167 tonn og har i alt gitt 300 tonn mot 198 tonn samtidig i fjor. Det er hengt 138, saltet 11 O og iset 52 tonn. 131 båter med 565 mann deltar.

SØT- TTØndelag:

For Sula, Bogøy, Mausund, Kya, Humlingsvær og Titran er det fisket i alt 98 tonn mot 193 tonn i fjor.

Møre og Romsdal:

Det stadig dårlige være setter fisket tilbake. Det er fisket opp 543 tonn mot l 022 tonn i fjor.

Landets samlete fangst av skrei utgjør 23 938 tonn mot 26 413 tonn i fjor og 44 280 tonn i 1956. Det er i år hengt 7272, saltet 10 169, iset etc. 6497 tonn, produsert 10 242 hl damptran, saltet av rogn 5997 hl (derav sukkersaltet 3250), anvendt fersk 7675 hl mot i fjor henholdsvis 6280 - 14 691 - 5442 - Il 559- 7163 (3679) - 7247.

Levendefisk:

I uken ble det fra Levendefisklagets distrikt ført til Trondheim 20

~tonn

lev. torsk, Bergen 21 tonn og Oslo 35 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 7 tonn lev. torsk og fra Hordaland l 0,5 tonn lev. torsk, l tonn småsei og l tonn lomre og flyndre.

Kystfisket:

MØre og Rom,sdal: Ukefangsten for Nord møre oppgis til 122 tonn, hvorav 19 tonn torsk, 92 tonn sei, 3, 7 tonn hyse, 4,2 tonn pigghå. Seien er antake- lig trålfanget.

Sunnmøre og Romsdal hadde 157,7 tonn, hvorav 144,6 tonn sei, 5,5 tonn hyse, 6,5 tonn hå og 0,4 tonn skate. Det ble seifangster med garn på opptil 17 tonn, men værforholdene var umulige og båtene fikk ikke bruke.

Sogn og Fjordane: ·

Det var atskillig dårlig vær. Ukefangsten ble 494,8 tonn, hvorav 7,4 tonn torsk, 131,9 tonn sei (på garn), 5 tonn lange, 11,3 tonn brosme, 1,7 tonn hyse, 0,4 tonn kveite og 337,2 tonn hå.

Hordaland:

Ukefangsten ble 96,5 tonn, hvorav omtalte 12,5 tonn levende fisk, dessuten 12 tonn sløyd torsk, 64,5 tonn sei (garn), 4 tonn lange og brosme, 1,5 tonn hyse, 0,5 tonn kveite, l tonn forpale og 1,5 tonn reker.

Rogaland hadde ukefangst på 11 O tonn fisk.

Skagerakkysten hadde dårlig vær (skarp kulde) og ukefangst bare 50 tonn fisle

Oslofjorden hadde 3 tonn fisle

Av reker hadde Oslofjorden 2 tonn kokte og 0,5

tonn rå, Skagerakkysten 15 tonn kokte og 4 tonn

(3)

rå, Rogaland 25 tonn kokte og l tonn rå, Horda- land 1,5 tonn kokte, Kristiansund 5470 kg og Troms

29 D;34 kg.

Håbrann:

Det ble ikke brakt inn håbrann i uken.

Vi'lzte,;·sildfish et:

l uken var elet gode forekomster av sild på havet utfor Runde, hvor snurperne hadde en enkelt bra fangstdag. Kon11nende dag ble fisket avbrutt av kuling og det ble en del skader på nøter. Ellers har garnfisket vært godt utfor Stn1n1nøre. I farvannet 1nellmn Slotterøy og Skotningen og fra Brandasund sørover Langenuen har elet foregått snurping. På Slotterøyfeltet har også trålere tatt gode fangster.

Garnfisket var så smn så. Ukefangsten ble 437 840 hl og i alt er elet fisket 524 800 hl vårsild, som sam- n1en 1ned 2.4-07 325 hl storsild gir samlet vintersild- pa17ti på 2 932 125 hl, hvorav til fersk eksport 5ll 995, saltet 490 390 hl storsild og 128110 hl vår- sild, til hennetikk ;36 915 hl og sildolje l 675 120 hl.

Loddefisket:

Det har en tid vært 1nerket lodde i sjøen og ;3.

1nars ble elet ved Bugøynes i Varanger tatt 6 fang- ster 1necl snurpenot på tilsa1n1nen l 000 hl. Det skal være bra utsikter og fisket er i år begynt usedvanlig tidlig. Prisen på lodde i første periode er kr. 10,90 pr. hl. leveN fabrikk og kr. 8,25 levert førefartØy, sa1nt i annen periode henholdsvis kr. 9,25 og 6,50 pr. hl.

Summary

The weather conclitions in TVeslern 1Vorway were adverse. In northern 1Vorway, howe0•er) the weather was 1nostly good) lrut cold.

The_ winter herring fishery is still dissajJjJointing with the weather conditions as a server-e obstacle.

The week's lanclings mnountecl to 437 840 hecto- litres and the total lanclings to 2 93 2 125 hectolilres) of which 511 995 hectolitres have been sold for fresh jntrjJoses) 618 500 for curing) 36 915 for can- ning and l 67 5 120 for reduction.

The fat and snw1l herring season in N orthern 1Vorway is over. The tntclitional cajJelin fishery) however) has made an early start. On Niarch 3rd) l 000 hectolitres were tal\, en by jJurse sein en off BugØynes in the Varangerfjonl.

The sjHrwning cod fishery has imjJroved. This weeh the fishennen had good catches off Vesterålen) off the sea side of the Lofoten Islands and on same of the main Lofoten grouncls. The week's lanclings

Nr. lO, 6. mars 1959

amou,nted to 67 56 tons of sjHtwning co el mak ing a total so far of23 938·tons. Of these 7272 tons have {Jeen sold for drying) l O 169 tons for curing and 6497 tons for fresh jJurjJoses. The cod liver oil jJro- duction amounLs to l O 24 2 hectolitres and the quan- tity of roe to 13 672 hectolitres. On the same date last year the landings of sjJawning cod were 26 413 lans.

The traclitional net fishery for saithe on grounds off JVeslern 1Vorway was hanzjJerecl by the weather, but same good catches were lancled. T'his weeh l\I øre og Romsdal had white fish landings (sjJawning co el ex el udecl) of 279 tons and Sogn og F jorclane of 495 tons. The last mentionecl figure inclucled 337 tons of dogfish and 132 tons of saithe.

The sujJjJlies of jJrawns were faire as well in

l

lze southern as in the northern districls.

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden l. januar 22. februar 1958 1

Fiskesort er

Torsk ...•. / Sei ... . Lange . . . . . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette ..

Mareflyndre Pigghå ....

Makrell- størje ... . Hummer ..

Reker ... . Krabbe .... . Annen fisk . I alt

I alt tonn 47 132 50 86 29

3 085

3 3 L~32

ising og

l

frysing tonn

l

47 132

29

3 985

2 3 295

Av dette til sal-

ting tonn

50 86

1 137

heng- /i herme ing tikk tonn

l

tonn

1) Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

SIMRAD

Radiotelefon Ekkolodd

Asdic

(4)

Nr. 10, 6, mars 1958

Rapport nr. 5 om skreifisket pr. 1/3 1958.

Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- An- Total- Damp- til

fangst 100 stk. Tran- tall Antall fangst Heng- Salting Fersk, tran annen Salt- Fersk Distrikt

fisk Hl lever pro- fiske~ mann ing frysing tran ing mm.

sent fark.

tonn sløyd tonn tonn tonn tonn hl hl hl hl

Finnmark

l l _l

385

l

vinterfiske ... 737 -

-

1509 4 708 1 267 1555 1 886 1 630 - 806 608

Finnmark vårfiske - - - -

-

- - - -

Troms ... 650 320/450 900/1000 45/53 238 1104 4 260 560 2 667 l 033 1 389 - 958 1 090 Lofotens opps.d . 2 930 400/450 870/965 51

\4

2 101 7 519 7 4391 3 232 3 298 909 3 3121 - 53 199 6 2 722 Lofoten førøvrig

1

1 646

l

400/550 750/900 48/55 309 1964 6 055 1 859 \ 2 449 l 747 3 325

l

96 l 8741 2 2 262

Vesterålen

.... J

Helgeland, Salten 260

- - - - -

535 214 43 278 205 300

8~ l

276

Nord-Trøndelag .. 167

-

-

-

-

300 138 110 52 128 - 265

Sør-Trøndelag

.

' 3 98 - - - 80 205 98

-

98 - 3 - -

l

88

Møre og Romsdal 268 350/370 900/1000 51 Tils. 6 756

l - l

280 776 543 2 47 494 253

-\

68

l

7 36' 4

l

3 393 113 o77 /23 938

l

7 272 11o 169

l

6 497

Il

o 242

l

396

l

5 997

l

7 675

Ar

1 958 til1/3 1957 - 2/s 1956 - 3/3 l 955 - 26/2 1954 - 27/2 1953 - 28/2 1952 -

1/31 951 - 3/3 1950 - 4/3 l

1949 - 26/2 1958 1957

Finnmark

Troms

l

Vårf.

Vinterf.

4708 6412 13238 9272 4522 6020 8746 6630 8605 4804 1242 1950

l

-l

- 4260 4346

- 7046 - 5038

-

3652

- 2895 - 4181 - 4460 - 7155

l

- 3453

1083 1

10561

Lofotens opps.d.

7439 7753 13616 7355 6938 6944 13425 8904 11513 9312 1764 1842

l

Anvendelse biprodukter

1 1 l l l l l l l l

l ...

~~~

Ar ~..c:

El

~ ~ ~ ~

cd cd :> ~ cd 0~-< -!-) j c d j j

958 - 1/al102421 396 957 - 2/ 3 11559 175 956 - 3/3 21226 6 955 - 26/2 11884 3

954- 27/2 10430 78

953 - 28/2 9585 109 952 - 1/a 18849 254 951 - 3/a 17469 307 950 - 4f3 216221 117 949 - 26/2 9794 7

~

~~

b.O

~bO

.s

~

b.Ooo

bO~ bO~

0·.-< o~ ~o

~~ ~·.-< <!.)-!-)

cd ff) .~

p::

5997 7675,3232 7163 7247 2357 9185 11005 4298 4014 9100 2912 3852 6333 1471 3840 7498 1275 5738 13117 2471 3686 12776 1602 9998 13096 1346 4955 8795 320 1958

1957 -

- l -

-

l -

__ ·

l -

-

l

561 766

1

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk

Lofoten Helge- Møre

forøvrig land- Nord- Sør-

Trøndel. Trøndel. og

og Vester- Salten Romsdal

l

l

l

ålen 6055 6100 8706 3742 3153 3222 5612 5740 8958 4663 1395 1457

•.-< gf~ ~

~o cd-l-) (/)

3298 4782 7628 3444 4051 4298 8293 5895 8141 1522

783

l

1136

l l

535 300

389 198

138

-

34 -

60 -

32

-

57

-

36 -

122 133

l

--

l

1000 stk.

~~~ l ~~ l

98 193 172 80 155 17 37 114 229 70 26 51

543 1022 1364 848 553 670 563 1130 549 321 143 270

l

Lofoten

~

gf

~ l ...

:el

~~

100 stk.

O...c1 ~bO El~ ff)

~·.-< ~ b.O~ 1-< ~ sløyd

<!.) ff) o 0·.-<

~ ~-!-) cd cd ~~ V o.c

O j j ~o fisk veier

'i-i cd ff) 1-<

909 3312

l

3199 2722

l

400/450

614 3731 3664 2089 400/440 1690 8684 5656 3846 400/440 999 3463 1720 3841 410/440 1416 4181 2467 3028 400/450 1371 3385 2682 3008 400/460 2661 8372 4131 6529 400/470 1407 6090 1819 5393 390/450 2026 7224 4565

l

4263 400f480

7470 3922 3230 4031 430/460 1000 stk.

~~~ l == l == l == l

l

l

Tils.

23938 l 26413 44280 26369 19033 19800 32621 27014 37131 22786

Kg fisk pr. hl lever 870/965

Anvendelse torsk Heng-

ing tonn 7272 6280 6780 6345 3067 3202 4321 3529 3429 1700

-- Fersk Salting og

tonn frysing

10169 14691 28053 13258 9826 11356 19328 17144 25943 3313 2478 3781

l

Deltakelse tonn

6497 5442 9447 6766 6140 5242 8972 6341 7759 17773 1602 1418

l l

Kjopo-1 F"'k•-1

fart. -fark. Fiskere

l

~ ~ d

~

l -l

2101

l

7519 \ 51

925/1000 l 4 2654 10561 50 860/960 9 2872 10490 52 760/870 7 1881 6821 54 720/820 15 2676 9895 54 770/900 34 3396 111341 52 740/830 49 3486 11696 53 710/800 59 3643 13261 55 760/900 83 3304 12961

l

54

800/910 64 3070 12599 52

1 Herav sukkersaltet 519 hl: 2 Herav til hermetikk 486 hl. 3 2 uker. 100 hl lever solgt fersk. 4 Herav 735 garn- båter, 501 linebåter, og 865 juksabåter, hvorav i Østlofoten 464-159-685, Vestlofoten 245-231-233, Værøy og Røst 26- 111-17, landkjøpere 271, trandamperier 44. 5 Herav sukkersaltet 2731 hl. 6 Herav til frysing 293, hermetikk 1597 hl.

7 Herav til hermetikk 23 hl.

(5)

Nr. 10, 6. mars 1958

Mengdeutbyttet av det norske fisket i alt pr. 15. februar 1958, og i uken som endte 15. februar 1958.

1

Tonn.

Anvendelse Lodde Sild Brisling Krepsdyr l Annet I alt Av dette i

uken

Januar- februar

1957 Fersk ... -

Frysing ... -

Henging ... -

Salting ... -

Hermetikk ... -

Oppmaling .... -

Agn ... -

I alt ... . Av dette i uken . Jan. Febr. 1957

\

32 607

-

- 38143

2 855 125 803 3 590 202 998 124 446 738 518

- -

-

2 2 - - 4

10

38 152 - - 88 - - 278

72 766

17 511 50156 20 341 66 987

1 960 2112 545 45 618

9 279 9 279 2 704 9 760

2 10 186 48 331 24 958 94472

300 3 245 950 12 406

424 126 227 84 485 552 604

l - 3 590 644 3 705

39 660 242 940

---~---~---

10 109 134 627

46 258 785 552

1 Bygger hovedsakelig på foreløpige ukeoppgaver fra fiskesalgslagene. Ettermeldinger og korreksjoner blir ikke tatt med i uketallene, men kommer bare med i tallene for <d alt». 2 Herav er 408 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i land som saltfisk. Dette tilsvarer 237 tonn saltfisk.

Ut-

landet.

Svensk fiskevareeksport til verdi av 42,1 mill.

kroner i 1957.

I "Svensk Fiskhandel» nr. 2 opplyses det, at eksporten av fisk og kollServes fra Sverige i 1957 utgjorde 43 867 tonn og h<J.dde en verdi av 42,1 mill. svenske kroner mot 42 005 tonn og 39,3 mill. sv. kr. året før.

Av fersk sild, brisling og strømning ble elet i 1957 utfØrt 27 774 tonn, verdi 15,2 mill. kroner, av annen fersk fisk 8909 tonn, verdi 14,9 mill. kr., tilvirket brisling og strØmning samt sild 5522 tonn, verdi 5;:1. mill. kr., annen tilvirket fisk og fiske- konserver G22 tonn, verdi 2,'7 mill. kr. samt 1040 tonn skalldyrs- hermetikk til verdi av 3,9 mill. kroner. Til Øst-Tyskland ble det i årets lØp ekspmtert 30 288 tonn, verdi 20,0 mill. kroner, til Vest-Tyskland 2831 tonn, verdi 2,3 mill. kr., til Norge 576 tonn, wnli 0,8 mill. kr., til Danmark 1936 ,tonn, verdi 6,2 mill. kr., Italia 1476 tonn, verdi 2,2 mill. kr. og USA 776 ton11, verdi 2,2 mill. kr.

Ved direkte leveringer ble elet i 1957 innfØrt til Danmark 21

no

tonn, verdi 8,7 milL kr. mot 22 157 tonn, verdi 9,0 mill.

kr. f1rcl

fr->r.

Til Storbritannia ble det på samme måte utfØrt

75"1'2. tonn, verdi 4,2 mill. kr. samt til Vest-Tyskland 8792 tonn,

\'erdi 4 mill. lz,r,

Brislingmangel setter svensk sardineksport overstyr.

Ifølge «S\·ensk Fiskhancleh nr. 2 hindrer elet uteblivencle brislingfiske de svenske sarclinfabrikantene fra å fullfØre en av- tale om leveranse av 2,30 mill. «burkar>> til Øst-Tyskland. Den prekære situasjon ble drØftet på et mØte i U dele\ alla, hvoJ.·

BERGEN

TLF. 13 3 07

N & CO.

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

Havbiologiske laboratoriets sjef, dr. Hans Hoglund i Lysekil, redegjorde for de undersøkelser som hittil er foretatt omkring

b1~islingbestanclen. Som følge av statsmaktenes totale <<noncha- leranclc>> av laboratoriets inntrengende behov for bedre tekniske resurser og utvidet personell er dette viktige forskningsområde blit sterkt tilbakesatt. Akkurat nå har man fått til forføyning fartØyet «Eystrasalt», som nå i noen uker skal drive brisling- undersøkelser i nordre Bohuslen.

<<Vi kan ikke skape brisling», sier direktØr Knut Sjøman, Gravarna, ordfØrer i Sardinfabrikanternes forening, men vi har nedsatt en komite, som skal søke kontakt med fiskernes organisa- sjoner og i samråd med dem påvirke myndighetene med krav på forholdsregler for å fremme brislingfisket. Myndighetene må bibringes en bedre fmståelse av dette fiskes betydning, og vi skal forsØke å få dem til å utruste laboratoriet med de midler dette behøver for å gi oss den hjelp som forskningen kan inne- bære. Dessuten må forholdsregler fremtvinges mot elet danske rovfiske etter inclustrifisk.

Den flyl<tige torsk ved Bjørnøya.

<<The Fishing News» 21. februar er kilden til neden- stående:

Hvordan Bjørnøytorsken ofte unnslipper fangst i vinter- månedene ved å ligge på eller nær ved bunnen på 200 til 240 favner, og at den blir fØrt ned på dette dyp på grunn av lysets fravær om vinteren, beskrives i detaljer av l'vf;r. G. C. Trout, B. Se. fra Fisheries Laboratory, Lowestoft i hans rapport <<The Bear Island Cod Migrations and lVIovements.»

Antakelig forlater torsken de grunnere beite.-banker (på ca.

100 fa\·ner) etter midten av oktober når dagslyset ikke er sterkt nok til å nå ned til de dybder hvor den befinner seg.

Under mØrketiden november-februa.r ble det under tokt som forskningsfartØyet <<Ernest Holt» foretok i 1949 ikke oppclag·et spor av torsk ved hjelp av ekkoloddet tiltross for at man fisket opptil 200 kurver pr. time. Dette tyder på at fisken står ca. en favn eller deromkring fra bunnen, hvor den er utenfor rekke- vidden av registrering på papiret.

Resultatet av merkeforsøk i 1951 og 1952 tyder på, at torsken når den står nær ved bunnen blir påvirket av bevegelsene i vannet og svømmer aktivt mot strØmmen. Det er bevis for at Økt vannstrøm stimulerer oppstrøms-vanclring, og norske prØ- ver viser at voksen torsk når frem til gytebankene i Lofoten fra

(6)

Nr. JO, 6. mars 1958

KVALITETFISKEOARN NYLON TRÅD

FOR VERDENS BESTE GARN

Spesielt fremstilt for maskin- og håndbinding.

KEN LON gir høy bruddstyrke, redusert for- lengelse ved brudd og maksimum antall meter pr. kg i de forskjellige trådtykkelser.

Masseproduksjon av tråd i standard tykkelser setter oss godt i stand til å fremby tråden til konkurrerende priser på verdensmarkedet.

WILLIAM KENYON

&

SONS LTD.

DUKINFIEL D CHESHIRE ENGLAND

PIR 58

banker nedstrøms. Torskemerkinger fra «Ernst Holt» beviste at også umoden torsk svømmet aktivt mot den dype strøm

årets avsluttende måneder.

Da det ikke foregår noen nordgående forskyvning av fisken mø.rketiden antas det at fisken står ved bunnen og ikke opp- trer pelagisk. Når tilstrekkelig lys kommer tilbake til området og trenger ned på dybdene hvor stimene står, blir torsken lØs-

revet fra bunnen i perioder som Øker for hver dag. Da vann- transporten på den tid er avtakende til henimot det årlige mini- mum i april foregår det liten eller ingen forskyvning mot nord av stimene under normale år.

ivieilom april og juni foregår økende vanntransport i Vest Spitsbergen-strømmen og det fiskerimessige midtpunkt flyttes nordover inntil det normalt under juni -fisket befinner seg vest av Bjørnøya. Årsakene til disse Økte konsentrasjoner er van- skeligere å forklare, men kan forbindes med lysforholdene, som gir anledning til å holde mindre mellomrom mellom fiskene i stimen (altså større fisketetthet).

:Mr. Trout minner om at trålerne i annet halvår 1953 be- klaget seg over smått fiske på Østsiden av Spitsbergen-sokkelen, og en av Hulls mest erfarne distant water-skippe.re, sa om en rekke turer at han ikke fant noe fisk mellom sydØst «Gullies»

og Hopen Øya: torsken ble i 1953 stående over dypt vann u ten å nå bankene.

Det var et år med liten vanntransport - tilsynelatende for liten til å fø.re torsken under dens pelagiske stadium frem til hankene den normalt opptrer på. «Torsken utfØrte imidlertid sin regulct're årlige vertikale vandring som ikke refererer seg til hunnen.»

Dette synes å V<ere et normalt oppførsels-mønster og mange rapporter fra trålerskippere som fisker ved Grønland og Island sier at torsk er blitt sett svømmende og plaskende ved havover- flaten hØyt over enhver banke.

Der er for få data til at man kan tidfeste grØnlanclstorskens årlige dyp-endring.

Gjenfangster av merket torsk antyder at den holder lavere hastighet enn strømmens teoretiske fart. «Det antydes at for- skjellen beror på torskens spisevaner, idet den spiser pelagisk, men hviler og ford~6yer på bunnen. Dertil faller strømhastigheten fra overflate til bunn.>>

l\.fr. Trout sammensetter «en syntese av fakta og formodning til en plausibel teori» angående de bevegelser Barentshavets t::nskebestand foretar som et hele.

Vannmassenes bevegelser b;erer ansvaret for fordelingen av den arktisk-norske torsk. Likevel har dette kun en sekuncker

1 irkning for stim enes vekslende opptreden under vekslende lysforhold. Vintervanclringene finner sted på bunnen i lysets fravær i en periode som har årets maksimale vanntransport.

Sommerens passive vandringer faller sammen med minimal- tiden for vanntransport. Torskestimene som overveiende blir pelagiske i samsvar med lyset blir forskj~ivet av bevegelser i de 1·annmasser som omslutter dem.

Under de aktive vinten·andringer vil større fisk ha tendens til å komme seg lengre frem enn de mindre, og rekker således frem til bredder sør for Bjørnøya. «Der vil de ved vinterens slutt og når dagslyset igjen er sterkt nok til elet befinne seg i posisjon for forskyvning av sommerstrømmen i Østlig retning mot Hopen-området.

I moden alder og på gytebankene vil tendensen gå mot øst·

lig forskyvning inn i Sydøst-Barentshavet ved hjelp av Nord·

ka pp-strømmen.

«Det foregår således en rekruttering av gytere fra Spits·

bergen-sokkelen over til bankene i Sydøst-Barentshavet, og fordi det er mulig med overføring av torsk fra fØr nevnte område til Hopen-området, forblir totaleffekten en vest mot øst rek rut- tering.»

Med hensyn til torskens fettreserves' innflytelse på dens vanclringsvaner, sier Mr. Trout, at torskeleveren i juni-stimene er liten og innskrumpet og knapt verdt f1 spare for tranut- viuning.

Etter tilråding fra dr. T. Lovern fra D.S.I.R., Aberdeen, ble elet samlet prøver som ble oppbevart p~t 2 pst. fonnalin for senere ekstraksjon i laboratoriet.

Resultatene viser at forringelsen av fettreservene ikke begren- set vandringene mot syd for stimene av umoden torsk, som stopper innen en viss avstand fra de gytebanker, smn nåes av den voksne torsk. lJmiclch~lbart før stimenes ankomst til juni- fisket når n<eringen er meget knapp er fett-reservene uttØmt i den grad at fisken befinner seg på et fysiologisk minimum.

lVIr. Trout uttaler: Dette er årsaken til den meget dårlige kvalitet av torsk i juni-stimene, som bevirket at mer enn 7!J prosent av de fangete torsk var ubrukelige under merkefor- sr->ket. De var praktisk talt i døende tilstand.

I sitt resyme uttalte Mr. Trout, at det er tydelig at torsken pft Spitsbergen-sokkelen i løpet av et par år trenger gjennom til alle de områder a\ Barentshavet, hvor kommersielt fiske drives. «Det synes f1 v<ere et system i sirkulasjonen og elet er av interesse f1 merke seg, at elet ogs~t når det gjelder de voksne er en østlig tendens i spredningen elter gytingen, hvilket faller sammen med iakttakelsene ifølge merkingsforsyJkene på Spits- bergen-sokkelen.

(7)

Gode britiske lakseutsikter.

«l'ish Trades Gazette» for 22. februar inneholder:

Selvom de kommende utsikter for garnfisket etter laks er meget gode i betraktning av den nå høye vannstand og be- traktelige mengder fisk i muninger og elver, har de tidlige resul- tater \'ed garn- og notstasjonene vært små og har fØrt til.

hfbye priser for fangstene.

1 nordØst begynte Dee- og Don-sesongene dårlig. Mange steder ble bunngarna ikke utsatt og hvor arbeidet ble gjort ga det lite igjen for strevet. Årsaken var dårlig vær.

På garnsesongens første dag for Dee og Don hadde Aber- deen Harbour Commissioners bare fått fremsendt 3 fisk. Neste dag p Et markedet var elet hele 237 fisk frembudt. De oppnådde fra 8j6 til 10/2 pr. pund.

Mangel på arbeidskraft vil i ftr bli en kompliserende faktor i laksefisket. Få menn søker til delte arbeid som levevei, og det er meget vanskelig å finne den rette sort folk til å stelle med garna. Nødvendigvis vil dette få innflytelse på sesongens fiske.

Sjøtang etterstrebet som råemne til favoritt- delikatesse.

«The Fishing News» S!I. februar er kilden til følgende:

Fiskere og deres familier som leter på strendene etter sjØ- tang til inclustri,elle formål vil Yære interessert i sjØtang- clelikatessen «laverbreacl» ( «algebrf6d» ), som nå produseres i store kvanta i South \Vaies.

Utenfor nevnte distrikt er «laverbread» lite kjent på tross av at hovedtyngden av den røde sjØtangen Porphyra (en lØd- alge), som brukes i fabrikasjonen, stammer fra kystdistriktene utenfor \'Vaies. Det er stort behov fo1· mer av tangen, især i vin- termånedene. Tyngden av sjØtangen til fabrikasjonen leveres til 13 etablissementer i eller i mrrheten av Swansea fra krstel_l av Cumberlancl, Cormvall, Stanraer og Dunbar, samt litt fra Irland og fra \Vaies.

Av 4200 cwt. som ble levert produsentene i 1954 kom over halvparten - 2170 cwt. - fra Stanraer og 880 cwt. fra Cumber- land. llritish Railways har innry>mmet en spesiell lavere frakt- sats med passasjertog for plantene.

Tangen kokes i Ettte til tolv timer finhakket og tilsettes en sortaktig farge. Det ferdige produkt - en blank gelatinaktig masse har en tiltalende smak av sjø. Ofte spises den i form av kake med bacon (fleskepannekake?) istedenfor egg.

I vintermånedene er elet et villig marked for «laverbrea(l»

i \Vaies og i mindre utstrekning i områder som nristol, Coven- try, Bournemouth og Reading og ettersp}6rselen overstiger til- budet.

Eventuelle langsamlere bør merke seg, at Porphyra vanligvis er purpur-rød av farge, men at den kan rangere fra nøttebrun til mørkebrun-sjattering. Plantene kan v;ere clvergaktige, samlet

Nr. JO, 6. mars 1958 i dusker eller store og flate, jevne eller krokete, runde, avsmal- nende eller linc<ere. De antar en mengde fasonger, alt etter heftigheten i bØlgeslagene. Porphyra vil ikke vokse på barske kyster, hvor stranden består av større stener eller små rulle- stener med jevne overflater og ingen sand. Iclealforhold finnes på strekninger av små rullesten på en sandet strandbredd.

Lover og bestemmelser gitt i medhold av lov.

Pensjonstrygden for fislzere.

Ved kongelig resolusjon av 6. desember 1957 er det beste1nt:

l.

2.

9. ,),

Lov av 28. juni 1957 mn pensjonstrygd for fiskere trer i kraft l. januar 1958.

1\!Ied hje1nn1el i lov av 28. juni 1957 mn pen- sjonstrygd for fiskere, § 16, fastsettes 1nedlem- 1nets ukepre1nie i pliktig trygd til kr. 2,50 for

uken og i frivillig trygd kr. 4 for uken.

l\

1

Ied hjemn1el i lov av 28. juni 1957 mn pen- sjonstrygd for fiskere, § 19, fastsettes at den i sa1nn1e lovs § 15 c nevnte avgift på mnsetning av fisk skal være Y1 pst.

Videre er de.t ved skriv av 6. desen1ber 1957 fra Sosialdepa11te1nentet til Rikstrygdeverket n1ed hje1n- 1nel i lovens § 32, beste1nt at n1edlemspre1nien til pensjonstrygden for fiskere skal beregnes fra 6.

januar 1958.

Endelig er det ved kongelig resolusjon av 31.

januar 1958 i 1neclholcl av lovens § 15 c, jfr. § 19 fastsatt følgende regler mn beregning og innbe- taling 1n. v. av den avgift son1 ved kongelig resolu- sjon av 6. desember 1957 er satt til

1,4

pst.

«

I. Avg;iften på on1se:tning av fisk (herunder sild, brisling og ska1lclyr) til pensjonstrygden for fiskere skal beregnes av mnsetningsbeløpet på fr6rstehåncl ved de salgsorganisasjoner smn er godkjent i 1nedholcl av lov om råfisk av 14.

desen1ber 1951 § 2.

1\iiecl on1setningsbel16pet på førstehåncl lne-

nes elet belrJp son1 utbetales fiskerne for fang-

sten, el. v. s. eksklusive avgifter smn betales til

organisasjonene i 1neclhold av råfiskloven og

utgifter i forbindelse 1ned tilvirkningen av

fangsten, en1balasje, 111. v. når tilvirkningen

foretas av fiskerne eller vedkon1mende salgs-

organisasjon sa1nt fr6rings- og mn]astningsut-

gifter som belastes fiskerne.

(8)

Nr. 10, 6. mars 1958

Il. AvgiftsbelØpet skal innbetales uoppkrevet til Rikstrygdeverket, Oslo, senest l - e n - n1åned etter at vedkmn1nende organisasjons årsregn- skap er avsluttet. Ved innbetalingen av belØ- pet skal det gis oppgave smn er bekreftet av organisasjonens revisor over det sa1nlede onl- setningsbeløp for den periode avgiftsbeløpet gjelder.

III. Disse regler gis virkning fra l. januar 1958.»

Regler for Statens Fiskarbanks fond for TrØndelag og 1Vorclmøre.

Fas,tsatt ved Kgl. resolusjon av 7. februar 1958.

§ l.

Til bygging av nye eller kjøp av gode brukte, 1noclerne: fiskefartøyer for fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag og kmn1nunene Aure, Brattvær, Edøy, Hopen, Ste1nshaug og Tustna i l\,føre og Rmnsdal i sa1nband 1ned utbyggingsprogran11net for kystkmn1nunene i Trøndelag og Norchnøre, kan Statens Fiskarbank, utenmn sine ordinære utlån og utlån av bankens 2. prioritets fond, yte lån av et særskilt fond smn er opprettet i san1ba:1d 1necl ut- byggingsprogralnlnet og stilt til disposisjon for Sta- tens Fiskarbank.

§ 2.

Lån smn nevnt i § l gis i tillegg til lån banken gir 1not l. og 2. prioritets pant i fartøyene, opp til 05 7o av fartøyenes norn1ale kostpris eller mnset- ningsverdi.

§ 3.

Låntakerne n1å være busatt og ha hei1nstadrett i ett av de distrikter son1 er nevnt i § l. Låntakerne 1nå være kjent smn hederlige, dyktige og driftige fiskere og nyte aln1en tillit og 1nå fylle vilkåra for å oppnå

ord~nære

l. og 2. prioritets lån i Statens Fiskarbank.

Tranl<urs

Ved Statens Forsøks- og La::rebruk, Vardy), tar et kurs for utdanning av trancbmpere og separatØrer til 9. april.

Kurset varer til 30 juni. Det gis undervisning i tranpro- duksjon etter vanlige clampemetoder og etter separatonne- lodene med Laval og Titan apparater. I kurset inngår opphrring i utførelse av enkle clriftskontrollanalyser. Ele- vene får fri undervisning, fritt opphold med kost og sine reiseutgifter til og fra Lærebruket dekket. Lære- bøker og arbeidsklær må en holde selv.

Skriftlig søknad med helseattest og· avskrift av skole- vitnesbyrd må v<rre innkommet til Lærelnpket snarest.

Fiskeridirektøren.

§ 4.

Lån ytes fortrinnsvis til partrederier, san1virkelag og selskaper smn for en vesentlig del består av fiskere smn personlig deltar i driften og til enkel te fiskere smn sjøl skal drive fartØyene. Låntakere smn ikke er n1edle1n1ner av sa1nvirkelag eller selskap, n1å være 1nyndige.

§ 5.

Lån ytes til anskaffelse av fiskefartøyer på 1ninst 60 fot kjenningslengde.

Lån til kjØp av brukte. fartØyer ytes bare til far- tØyer som innkjøpes utenfor de i § l nevnte fylker og kmn1nuner, og hvor 1naskinen ikke er over 5 år og skroget ikke over 15 år. I ahninnelighet skal far- tØyet være av stål.

Nye fartØyer over 80 fot bør fortrinnsvis være bygd av stål. Nye fartØyer 1nå væl'e bygd under til- syn av skipskontrollen eller anerkjent klasseinstitu- sjon.

§ 6.

Til sikkerhet for lånet skal banken ha panterett iartfåyet og forsikringssun1n1en.

§ 7.

For lånet betales den rente son1 til enhver tid fastsettes av Kongen.

§ 8.

Det kan gis inntil 5 års avdragsfrihet for lånene.

For øvrig gjelder de sa1nn1e regler for lånenes til- bakebetaling son1 for lnnkens Øvrige fartøylån.

§ 9.

Eierne plikter å føre regnskap over fartØyenes drift på den n1åte son1 banken beS1ten1n1er og

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar - l. mars 19SB.

Anvendt til Fiskesort Mengde

Ising og

l

Sal- Heng-

l

Herme frysing ting ing tikk

.... \

tonn

l

tonn

l

tonn tonn

l

tonn

Skrei 4 708 1 886 1 555 1 267 l

Loddetorsk l

Annen torsk !

Hyse ... 1195 1 053 l 141

Sei ... 31 12 19

Brosme .... 98 98

Kveite

....

64 64

Blåkveite .. 6 6

Flyndre 39 39

Uer 39 39

Steinbit

l

. "l

21

l

21

- l -

I alt 6 201 3 120 l 556

11525~

I alt pr.

l l l l

2/3-57 8131 2 798 3 565 l 768

1 Lever 4 953 hl. Tran 1 630 hl. Rogn l 414 hl, hvorav 806 hl saltet, 608 hl iset.

(9)

innsende avskrift av regnskapet til den tid banken forlanger.

§ 10.

Derson1 låntakerne flytter fra de i § l nevnte distrikter, er lånet forfalt til tilbakebetaling.

Det san1n1e gjelder ders01n låntakerne selger det fartøy det er gitt lån til. Dog kan lånet helt elleT del- vis ovexføres til kjøperen ders01n Fiskarbanken fin- ner at han fyller vilkårene etter disse regler.

Derson1 en eller flere parter (aksjex, andeler) i vedk01nn1ende fartØys selges, kan lånet kreves til- bakebetalt helt eller delvis.

§ Il.

Søknad on1 lån av fondet sendes fiskenen1nda i hei1nstadkon1n1unen på fastsatt skjelna. Disse fås hos nen1ndas forn1ann eller på Fi·skarbankens kon- torer. l\!Ied søknaden 1nå følge:

I. For lån til nybygg:

a) Kostnadsoverslag eller pristilbud i origial eller bekreftet avskrift fra båtbygger på bygging av skroget.

b) Opplysning 0111 hvilken n1otor s01n skal kjøpes og hva den koster.

c) Fullstendig liste over det utstyr s0111 skal an- skaffes, 111ed priser.

Nr. 10, (i, mars 1958

Il. For lån til kjØjJ av brukt fartØy: ...

a) Kjøpekontrakt eller håndgivelse i original eller bekreftet avskrift.

b) Fullstendig liste over utstyret.

Dessuten n1å søkerne få avholdt takst av den kon1111unale takstne111nda. for Fiskarbanken, eller av annen takstn1ann eller takstinstitusjon, godkjent av Fiskarbanken. Takstnen1nda 'sen- der taksten direkte til Fiskarbanken. Den skal ikke gjøres kjent for søkerne.

§ 12.

Ved søknad 0111 lån 111å lånsøkeren legitin1ere at de har eller kan skaffe seg nødvendige redskaper og utstyr til effektiv og lønns0111 drift av fartØyet. l\!Ied alle søknader n1å følge spesifisert status. Passiva- siden 111å bl. a. vise pantelån, andre faste lån, løs- gjeld, og skattegjelcl utenon1 siste års skatt. Likele- des 111å 1nedsendes driftskalkyle.

§ 13.

Lån ytes av Statens Fiskarbank.

§ 14.

For søknads behandlingen for øvrig og for lånets utbetaling, innkreving 111. v. gjelder Fiskarbankens lov, forskrifter og vanlige regler s0111 supple111ent til disse regler, så langt de passer.

Ct godt råd!

Bruk "RHODIA" - hruk kvalilet.

Det vil svare seq Jar Denl å bruke "RHODIA "- gut under Jisket. Spør Derrs forhandler.

Alle fører "RHODIA ", guten som står for en hver kritikk!

Alltid gut!

(10)

...

Å OQ

Norges utførsel av sjøprodukter fra 1. januar til 15. februar 1958 og uken som endte 15. februar 1958. Tonn.

Fersk . FeDSk Frossen i Frossen Fersk

1d Fersk Fersk Fersk for- Fersk .1d Frossen Frossen for- Frossen Frossen f.sk Fersk Fersk Fersk

.S1alt småsild storsild vå.rsild fangst- brisling .s1alt storsild vårsild fangst- småsild brisling . 1alt

l

torsk

l

sei

l

hyse

1 sild 1 sild 1

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

1

1 &;;-nr. Stat.nr. ~ Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031

01.00-05 01.00 01.01 01.02 01.03 01.05 l 01.06-11 01.06 01.07 01.08 01.10 01.11 01.12-41 01.12 01.13 01.14 TOLLSTEDER

Fersk lyr

l

Fersk kveite

l

flyndre Fersk

l

makrell laks og Fersk

l

Fersk

aure Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

l

Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 031 031

01.18 01.22 01.25 01.28 01.33-34

Fredrikstad . . . - - - 4 - 2 - - -

l - -

Oslo . . . - - -- - - 40 1 10 29 - - l - -

Kristiansand ... - - - 29 3 13 - - 1 l -

Egersund ... -

1

-- -- - - - 1 - - - 1 - - Stavanger . . . -

1

- - - - - - - - - 93 35 48 - - 21 -

Kopervik ... - - - -

~:~~~u~~ .. ::::::::

"550j

=

S5ol·

= = -

2551. 2551

= - = =

1093 311 263 238 - - 6 41

=

Florø . . . . .. ... 9371 937 - - - -

Måløy... 3 979 - 3 979

1 - - - 583. ~83

1

- - - - 579 28 - 5 - 2 1 1 -

Ålesund . . . 6 883 12 6 8711 - - 1 598 1 _.,~1 17 - - - 332 l 106 4 93 - - l l' -

Molde . . . - l - - - - - 159 b9 - - - -

Kristian~und...

- 1 - - -

64~, 608~

- 41 - 31 l l - 4 - l -

1 -

Trondheim . . . 1 - - - - - 27_., 223 52 - 129

l

54 6 37 - 27 2 j -

Bodø ... - - - 1 - - - 1 - -

Svolvær . . . - - - 45 l 24 12 1 - 4 5 ' -

Tromsø . . . 2. - - - 121 1 23 7 47

i -

37 l 1 - -

Hammerfest . . . - - - 90

l

12 - 55

1

, - 14 7 1 - -

Vardø . . . - - 1 - - - - - - - - - - 2 - - 1 2 - - l - -

Andre . . . 61 6 - - - 1 - -

l - - -

74 i 3 7 1 441 - 17 3 l - -

I alt .. 12 3571

1

- 18 12 3371 -3 519

1

3 4091 17 93

~

2662-

577~~

321=1 627 'j 109_ 27-1

~~-

I uken*) 10 093 - 10 093, - - - 3 141 3 1411 - - - - 359 54 4 l 36 - 7 5 l - -

*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av poststeder grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjo1rets slutt. Utfvrselen uketallene ikke alltid stemme med tallene for «i alb. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand ... . Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund ... . Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest ... . Vardø ... . Andre ... . I

au-:-:

e;t

skate og . ers ~ h !'~rsk makrell- fersk filet frossen frossen frossen frossen F k

l

Fersk F k Fersk Annen Fersk Rund- l Rund- Rund- Rund-

rokke pigg a rann størje fisk i alt fisk i alt makrell laks pigghå

frossen rund-

makrell- frossen filet torske- sei- hyse- steinbit- frossen Kund-~ Annen

størje ~1---1---~---'---'---1--_, _ _ _ , _ _ _

Frossen

l

Frossen

l

Frossen

l

Frossen

l

Frossen

l

Annen i alt filet filet filet filet filet

Tørr- fisk i alt

Klipp- fisk i alt Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

1

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.l Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

031 031 031 031 031 l) 031 031 031 031 l 031

01.35 01.36 01.37 01.38 01.39 01.42-56 01.57.87 01.74 01.78 01.83 l ' l ' ' ' l l

Stat.nr.l Stat.nr., Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

o~:is

2)

01~~~-99 o~~~- o~:i9 o~:t1 o~:~

3)

oz~~:1a 02.~i~25

_l

2 1 -

_i_---~-- -1-1-1- _l_

- - - 2 1 - 1 - - l - -

- l - - - -

=

_1

=

_7

= 1 = 1~ l = = = = l~

_23

= =

l

=

l

=

_23

=

_23

- 4 3 - - 1 - 44 l - - - 24 20 19 - - - - 19 - -

- - - 31 - - - 26 5 - - - -

- - - 35 - - - 31 4 - - - -

= _

3 261

= =

_7

=

214 _1 _1 _:9 143 50 _:o l

= = =

l

=

_:o ; 2 955 303

_ 6 534 _ _ 3 _ 385 _ _ 86

1

~ 283 16 36 , _ _ _

1 _ 36

1

. _ 14

=

_3

~o .:_1 = _s = zi~ = = = 1~~

193

= l = = l = = =

1

:_::3 4129

- 2 22 - - 1 - 68 - - 11 , 25 32 1~5

1

- ! - 1 ~o 135 - 1 144 3 695

= = = = = _

3 ---=2

~o =

_3

= =

21 4.J3 l 215

l ~2

l 188

=

_28 j

~l

717

- - - 1 - l - - - - - 113 l 37 l l l 66

l -

9 l 827 -

- - - 6 11 4 - 2

l - -

2 l 315 210 l - 104 - l 244 -

- - - 2 l - - - - 1 235

l

138 f - 95 - 2 l 151 -

- - - - - - - - - - l - - - 122 30

i -

28 - 64 l 43 -

- - - 3 14 - - - 14 - 24 23 - 1 - - 166

19=1 850

1.-~94

36 29 1160 l l 7 -116

l

668_1 368 l 5151

6~~=)

33

l 50~

135 l_ 192 :-4-7241' 8 871 :t

z

9

?' 3

~

'-O VI 00

(11)

....

.t:a.

'-O

..1-'"-l-J U.'-.l.VJ..- ...JUL\.f\.Ll-- J._\.LJ')"l'..L.

l D t ; l l U t ; -

::lallet sild Saltet Saltet feitsild skjære-Saltet nordsjø- islands-Saltet Saltet saltet Saltet saltet sild Hum- Herme- Herme- Fiske- Reker herme- tisk tisk tisk Silde- Fiske- lever- Tang- i alt vårsild storsild småsild og sild sild sild brisling sild og - - -fisk torske-rogn og f1sk i alt mer tikk i alt småsild brisling vår- og storsild mjøl mjøl mjøl mjøl TOLLSTEDER - - -02.31-37 Stat.nr. Stat.nr. Statnr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 - - - -02.31 031 02-32 031 - - -02.33 031 - - -02.34 031 - - - -02.35 031 02.36 031 032 02 01-02 51-66.67 Stat.nr. 031 02 .68.69 - - - -Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 02-05 032 02.71-79 031 03.11 031 03.14 031 01.11-74 032 Stat.nr. 032 01 .21.22 11.13 - - - -Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 12.14.23 032 01 032 01 30-43 04.11 081 l 04.13 081 04.25 081 - - -09.17 081

l

Fredrikstad ... - - - - - -

- -

- - - - -

61

-

37

- - - - -

Oslo ... - - - - - - - - - - -

2 2 9

- - - - -

- 5

Kristiansand ....

-

- - - - - - -

55 -

-

25 37 2

- -

-

- - - -

Egersund ... - - - - - - - - - - - -

34 l

- -

- -

- - -

Stavanger ...

5 -

- - - -

5 2 5

-

12 20 25 1435 509 420 303 75 -

-

l

Kopervik ... - -

-

- - - -

9

-

- - - lO

- - - -

73

- -

20

Haugesund ...

120

-

27

- - -

78 19 - - 21

-

l 53 30 5 18 1239

- - -

Bergen ...

631 15 321 91 2

-

216 67 179 57 72 29 7 966 382 228 317 262 295 43

-

Florø ... -

l - -

- - - - - - - - -

38 20 9 7 623 50

- -

Måløy ...••....

- - -

- - -

-

-

-

-

3

-

l 60 l 38

-

584 120

- -

Ålesund ...

25 - 4

-

l

-

20

-

96 - 300

-

2 40 18 4/ 9 5 747 145 50 18

Molde ...

17 - - 17

- l - -

13

- - - - - - - - -

2 645

- - -

Kristiansund ....

-

- - -

l 7 l

-

-

-

51

-

l

-

8 78 60

-

18 1353

- -

375

Trondheim Bodø ... ... -

90 -

-

--

-

73

- - -

-

- - -

-253

- - - - - - -

7

-

241 143

- -

l

-

53 320 493

- - - - -

186

Svolvær ...

-

- - - - - - -

lO

- - -

9 l

- - - -

312 70

-

Tromsø ... - - - - - - - - -

50

- -

lO 16

- -

- 278 340

- -

Hammerfest ... - - - - - - - - - - - - -

3

- - -

- 26

- -

Vardø.· ... - -

-

- - - - -

-

- - - - - - - -

- 437

- -

Andre ...

l

-

- l

-

- - - l

- -

8 35 27 19

-

5 894 43

-

40

I

alt\!.~

889

~

352 ----rs2 -w--=- 319 110 650 ----r67409

~

188

3 031 Jll82 7421~ 14 586 l 768

163 645 I

uken*~~ - - 2 - 2 8 2 - - 3 - --=---=- --8- - - 1 -.. - - - - · · · - - · · - · · · · · · - - · - -

-w

--=-~~ - - 8 -~ 505i220---s2-148 2612

423 ----u- 224

TOLLSTEDER

Andr t f 0

ft-

e kobbe-og klappm.-Sel- 1 Sk s ala:-~-e Andre fiske-pro- ogbott-Sperm-lenose- sildolje selolje Høyvit. Håkjerr. Dam fiske-hold. haitran, tran, a. m~ di sm-.p- V t . ~r-e en- Blank tran Brun blank tran Brun tran di an-Bl ;gs- Avfalls tr - Raff . · Oksyd., Herdet Herdet blåst spisefett tekn.fett fettsyre Olein,

0 -Ue d SJØi· eller av sjø- av sjø- av sjø-

s 0 er skinn rogn dukter olje, rå olje haiolje an ran an g 0 yro Je kokt sjø- dyrolje dyrolje dyrolje

- - - dyrolje - - - - 081 04.21 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

1

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. - - - Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr .

. 23.26 212 291 291 411 411 411 411 411 411 411 411 411 411 411 411 411 413 413 413 413

08109.15 01.42.43 09.31-33 09.49 01.12 01.13 01.14 01.24 01.21-23 01.32.33 01.40 01.51 01.52 01.53 01.61 01.62 01.71.72 01.11.12 02.30 02.40 03.13.21

Fredrikstad . . . - - - - - - - - - - - - - - - -

6 31 2 542 l 353

l -

Oslo . . . -

8 - 7 - 14 15 - 18 18 60 18 37 6 358 10 - - - - -

Kristiansand . . . . - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Egersund ...

- - - -

Stavanger . . . - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

10

Kopervik ...

- - - -

Haugesund . . . - - -

50 - - - - 11 - - - -

Bergen . . . -

15 - 54 - - 32 16 20 153 158 5 57 - 748 5 737 -

72 -

180

Florø ...

- - - -

Måløy...

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Ålesund . . .

180 - - 3 - - 2 5 16 122 137 15 5 - - 41 59 - - - -

Molde ... Kristiansund . . . . - - - - - -

209

- -

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

5

-

162

-

20

-

14

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

Trondheim . . . - - -

305 - - - _..:_ - - -

Bodø ...

- - - -

Svolvær . . . - - -

103 - - - -

Tromsø . . .

83 - - 46 - - - 51 - 20 - - 10 - - - - -

Hammerfest . . . - - -

53 - - - -

Vardø . . . - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Andre . . .

l 629 - - 75 - - - 667 - 543

Ialt ~.-.-.-.-1s92~--=-905387-u~-zt~298568-s81.33--6-1106 ~802--n 3281

1

1353

733

I uken*).-.-.-. -

2 8 6 - - 4 - - - = - 1 0 8 ~--=--=-- - 5 -

---r1

~

-n-=-

~--=- ~ ~ - : j : 6 --=-

-n--=-

~

1031 01. 15-17. 19. 21. 23. 26. 27. 29-32. 40. 41 2 03101.57-73.75-77.79-82.84.86.87 1 031 01 92-95. 97-99

:s z

?

!=1' 3

"'

;A

..0 I.M CD

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det ble i uken fisket ca. blanding sør for. Sildefisket ved Island ble drevet under bra vær- forhold og rned ujevne, men mange bra fangs,ter for drivgarnbåtene. The

:Fabrikktråleren med hekkslipp og tilvirkningsdekk for file- tering og pakking, samt rom for dypfrysing synes fremdeles ikke å være kommet til skue i japanske

et år ikke strekker til til dekning av disse kostnader, blir tapet belastet fiskernes fortjeneste kommende år, mens omvendt enhver sum til overs blir delt helt

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei. Det går med andre ord tilbake i de sørlige distrikter. Lofoten: I uken var driftsforholdene gode for alle bruksarter.

Størjefisket: Eisket har i uken vært bra i Horda- land, Sogn og Fjordane og Råfisklagets distrikt (Helgeland).. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Sild,~

Også nordov,er for Vesterålen .og Troms er fisken meget stor og fyldig.. Tallene for fangstØkning er ~st~or idet de inkluderer måneclsoppgaver for Grip og

Værforholdene var gjennomgående gode og fisket tildels bra. Fiskeforholdene i Troms, hvor torsk og hyse ga størst kvanta, var bra. likedan gikk det jevnt. Endel

spesielt tok seifisket et betydelig oppsving i Nordkapp, Måsøy og Hammerfestområdene. Troms hadde fiske om- trent som uken før. l Vesterålen var seifisket