• No results found

Fiskerioversikt for uken som endte 25. oktober 1958

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fiskerioversikt for uken som endte 25. oktober 1958 "

Copied!
14
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FISKETS

Ufgiff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

44.

årg. Bergen, Torsdag 30. oktober 1958

Nr. 44

Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefon 30300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 25. oktober 1958

Det var noe uvær også i uken som endte 25. oktober og især for Sogn og Fjordane samt Møre og Romsdal. Finnmark og Troms hadde et noe mindre fiske enn uken før. l Vesterålen går det forholdsvis bra med seifisket med garn. De vestlige distrikter hadde uvær og lite fiske, mens distriktene fra Rogaland og sørover ihvertfall hadde en bedre uke enn forrige. Dette gjelder både makrell, skalldyr og fisk. Fet- og små- sildfisket i Nord-Norge er forsatt betydelig, for distriktet

Buho~msråsa­

Stad slakkere, mens mussafisket sør for stad er bra. Brislingfisket er ubetydelig.

Fishet i Finnmarh opplyses å ha vært slakkere på bankene i siste uke. Fylkets ukefangst kom opp i 1862 tonn mot 1993 .tonn forrige uke. Fangsten var samensatt av 914,6 tonn torsk, 508,5 tonn hyse, 348,7 tonn sei, 3,3 tonn brosme, 8,7 tonn kveite, 4,2 tonn flyndre, lOA tonn steinbi.t, 46,2 tonn uer og 17 tonn blåkveite.

I Troms var ukefangsten 215 tonn 1not 394 tonn uken før. Det ble brakt inn 129,5 tonn torsk, 17,3 tonn sei, 24,3 tonn bros1ne, 19,3 tonn hyse, 3,2 tonn kveite, 16,2 tonn uer, 1,7 tonn steinbit, litt lange, blåkveite og 3,1 tonn reker.

Vesterålen:

Andenes melder mn bra seifiske med garn bort- sett fra et par uværsdager. Fangstene lå på 600 til 1000 stk. pr. natt pr. bruk. Stedets ukefangst ble 20 l tonn, det vesentlige sei. Bø melder om u værs- hindring de siste ukedagene. Ukepartiet ble 60,9 tonn.

Levendefish:

Fra Levendefisklagets distrikt ble det i uken tii- fØrt 'Trondheim 36 tonn lev. torsk, Bergen 29 tonn.

Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 8 tonn lev. s1nåsei, fra Hordaland 1,5 tonn lev. torsk og 5 tonn lev. ,småsei samt fra Rogaland 3,5 tonn lev. småsei.

Bankfisket, kystfislZJet:

.LVIØre og Romsdal: Værforholdene var dårlige og ga liten adgang til drift. Kristiansund N hadde ferskfisk og skalldyrtilgang på 22,3 tonn, hvoTav 18,2 tonn krabbe, l tonn reker, 0,8 tonn hummer og l tonn ål. Sunnmø.re og Romsdal hadde uke- fangst på 64,8 tonn, hvorav nevnes l l tonn lange, 2 tonn blålange, 3,3 tonn brosme, 1,3 tonn hyse, 22 tonn kveite, l tonn !Skate, 1,2 tonn hå og l

L}

tonn krabbe.

Sogn og Fjordane:

Det. var uværshindring og ukefangst på baTe 50 tonn, hvorav 47 tonn hå.

563

(2)

Nr. 44, 30. oktober 1958

Hordaland hadde 125 tonn i ukefangst, neln1ig omtalte 6,5 tonn lev. fisk, dessuten av sløyd fisk 2 tonn sei og lyr, 3 tonn lange og brosme. 0,5 tonn hyse, 2 tonn s1nåsei til for og 111 tonn hå. Av håen var bort 1not 50 tonn tatt i kystfarvann.

R.ogaland hadde i uken 80 tonn fisle

Slwgerahhysten hadde 60 tonn fisk, 0,5 ·tonn ål og 4 tonn sild.

Oslofjorden (Fjordfisk) hadde 13 tonn fisk og 31 tonn sild.

J'1akrellfishet ga ukefangst på 195 a 200 tonn, hvorav mesteparten ble fisket på strekningen Flekkefjord-Egersund.

Skalldyr:

Av reker hadde Oslofjorden 6,5 tonn kokte og 13,5 tonn rå, Skagerakkys.ten 11 tonn kokte og lO tonn rå, Rogaland 2 tonn kokte, Kristiansund N l tonn, Troms 3107 kg. Av hummer hadde Skage- rakkysten 3,5 tonn, Rogaland, hvor fisket er begynt for Eiger,sund og Sokndal 6 tonn, Kristiansund 800 kg. Av krabbe hadde Kristiansund 18,2 tonn og Sunnmøre og Rmnsdal 14 tonn.

Fjerne farvann:

Fra Ålesund 1neldes det, at 13 båter innkom fra Grønland siste uke 1ned 100/190 tonn salttorsk og l til 14 tonn kveite - i alt 1ned 1830 tonn salttorsk og 46 tonn kveite. Fra Island kom det 4 båter med 25 og 40, i alt 1ned 125 tonn salttonsk. Samtidig mel- der Kristiansund å ha vært tilført 363 tonn salttorsk i siste uke. Fra Tromsø 1neldes det, at det dertil i tiden 8. septelnber-30. september innkon1 fra Bjørnøya 25 juksabåter n1ed i alt 463,9 tonn salt- torsk, verdi kr. 609 925 samt 775 hl lever, verdi kr. 19 287.

Fet- og småsildjisket:

Været var dårlig i slutten av uken, Jnen Nord- Norge hadde likevel ukefangst på 97 457 hl mot 197 117 hl uken før. Finnmark hadde 25 51 O hl, hvorav på Varanger 3380, Tana 6600, Laksefjord 1200, Por,sanger 1850, Repparfjord 3700, Vargsund 350, Korsfjord 5250, Kåfjord, Alta 1600, Bergsfjord 80, Dønnesfjord 1500 hl. Troms hadde 44 125 hl, hvorav på Kven angen 450, Kjosen, U Isfjord 1760,

Ersfjord, Hillesøy 800, Katfjol'd 400, Kalfjord 4100, Ra1nfjord 600, Øyfjord, Senja 200, l\!Iefjord 500, Sørreisa 5550, Nordfjord, Senja 3730, Dyrøysundet 2550, l\tialangen 6500, Lavangen 300, Salangen 390, Gratangsbotn 17 50, Kasfjord 3200, K vernsund 2800, Bergsvågen 2000, Kvefjord 6545 hl. Nordland hadde 27 822 hl, hvorav på Ofoten 3800, Trannesvågen 900, Eidsfjord 2000, Sortlandssundet 5762, Ø.ksnes 2260, Helgeland 15 100 hl.

Bu ho l1nsråsa-S tad:

Ukefangsten ble 1210 hl fetsild og 6773 hl slnå- sild, hvorav henholdsvis til salting 24 og 500 hl, her- metikk 89 og 1979 hl, fab11ikk 897 og 4136 hl, agn

170 og 138 hl, fersk innenlands 30 og 20 hl.

Sør for Stad ble det i

di~triktene

nord for Bergen fisket 38 530 skj. mussa og .sør for Bergen 14 620 skj. - tilsa1nmen lO 630 hl.

Brislingfisket er ubetydelig. Det ble fisket 210 skj.

blanding i distriktene nord for Bergen, 150 skj. ren brisling sør for Bergen.

Summary.

The weather conditions were jJaTtly unfavourable this week.

Catches landed in Finmark amounted to 1862 tons of white fish against 1993 tons last week. The more imjJortant iten7S were 915 tons of cod) 508 tons of haddoch) 348 tons of saithe) 8)7 tons of hali- but) 4 )2 tons of jJlaice and 46 tons of ocean jJerch.

At Troms jJorts 215 tons of white fish were land- ed or 179 tons less than last wek. The landings in- cluded130 tons of cod) 19 tons of haddock) 3)2 tons of halibut.

The SunnmØTe og Romsdal fishing was hamjJered by the weather) and landings am.ounted to 65 tons only including 22 tons of halibut. Landings in Sogn og FJordane were 50 tons of jish_. includinp; 47 tons of dogfish) and in Hordaland 125 tons of fish in- cluding 111 tons of dogfish.

The fishing i·n the d1:stricts south of Hordaland was better this week with better sujJjJlies of mache- rel) ruhite fish and shellfish.

Seuenleen dis tant water vessels called at A lesund) thirteen from Greenland waters with 1830 tons of salted cod and 46 tons of fresh halibut and four from I celand with 125 tons of salt ed c od.

The s1nall hen·ing lanclings in N orthern Norway

fell short of last weeh)s landings nwinly because of

the weather. The landings anwunted Lo 97 4 57 hec-

tolitres) against 197 117 hctolitres last weeh. The

southern districts had also same landings.

(3)

t

Nr. 44, 30. oktober 1958

Vrakerinspektør Konrad Svendsen

Vrakerinspekt.ør Konrad Svendsen i Fiskeridirek- toratet døde den 22. oktober vel 67 år gammel.

Med Konrad Svendsen er en høyt kvalifisert fag- mann og en fin medarbeider gått bort.

Herr Svendsen arbeidet i sildenæringen i alle år fra sin første ungdom. Sin første opplæring i bran- sjen fikk han i firmaet Johan Troye, hvor han be- gynte som lærling i 1904. I 1918 ble han tonnann.

Han var sine arbeidsgiveres representant ved opp- hold i England, Skottland og Tyskland.

'Til Fiskeridirektoratet kmn Konrad Svendsen i 1924. Da saltsild vrakingen i 1934 kom inn i regu- lerte fonner, var det naturlig å knytte herr Svend- sen til denne spesielle vrakergren, og hans fagkunn-

skaper var til stor nytte under utfonningen av de daværende vrakerbestem1nelser.

l 1942 rykket Konrad Svendsen opp 1til overvra- ker og ble i 1954 ansatt so1n vrakerinspektør.

Konrad Svendsens egenskape;J: smn fagmann har vært av største betydning for næringen og Fiskeri- direktoratet so1n institusjon. Foruten de daglige gjøremål i Fi,skeridirektoratet kon1 hans fagkunn- skap også til sin rett i de 1nange komiteer og utvalg han i årenes løp var 1nedle1n av.

Konrad Svendsens menneskelige egenskaper gjorde at han ble respektert og avholdt overalt.

I all sin fre1nferd var han et stillfarende n1enneske, hjdpson1 og elskverdig. Han vil bli dypt savnet.

Mengdeutbyttet av det norske fisket i alt pr. 11. oktober 1958, og i uken som endte 11. oktober 1958.1 Tonn.

Anvendelse

l

Lodde og lodde-

l

Skrei

l

I alt

torsk

Sild

l

Brlliling

IKrepsdyr~~~~:l

Annet l

Fersk ...•.

-

19 882 34 3841

-

1 520 909 72 083 128 778

Frysing ...

-

- 40182 - 2 566

-

36 303 79 051

Henging ... - 84 898 -

-

- - 377 077 3161 975

Salting ...

-

31243 103 882 2 - 2 418 251 538 2189 083

Hermetikk ... - 788 19 335 5477

l

2 027 486 2 321 30 434

Oppmaling .... 91 595 - 282 593

-

- 25 675 8 006 407 869

Agn ... 26 - 15 175 - - - 1106 16 307

I alt ...

l

91621 l 136 8111 495 551) 5 479

l

6113 129 4881 248 434

Il

013 497

Av dette i uken .

l -

l

-

l 12 9281 55 l 108 l 3281 7 689 l Jan.-sept. 1957 7o 022 l 110 Bol 941 33ol 8 o4o

l

7 113 122 6561 235 474 l

l

l

Av dette i uken

3 221 524 1 896 5 369 393 9 226 479

21108

Januar- sept.

1957 146 450 74 052 132 095 208 061 38 015 783 043 13 049

11 394 765

1 Bygger hovedsakelig på foreløpige ukeoppgaver fra fiskesalgslagene. Ettermeldinger og korreksjoner blir ikke tatt med i uketallene, men kommer bare med i tallene for «l alt». 2 Herav er 29 341 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i land som saltfisk. Dette tilsvarer 17 059 tonn saltfisk. 3 Av dette 13 863 tonn sjøltilvirket fis_k svarende til 3 187 tonn tørrfisk.

(4)

Nr. 44, 30. oktober 1958

Det greske Atlanterhavsfiske.

Ut-

landet.

«Aleia" (oktoberutgaven) opplyser at fiskeriselskapet «At- latis» har kjØpt fiskefartøyene «Tzonne" og «Rotersand», byg- get henholdsvis i 1943 og 1946. «Tzonne» er 170 fot 2 tommer lang, 30 fot 2 tommer bred. Bruttotonnasjen er 524. «Rotersand»s lengde er l 69 fot 5 tommel', bredden 30 fot 2 tommer, og brulto- tonnasjen 52!1.

Ennvidere har firmaet Abbot & Georgiadis kjØpt den franske tråler <<Groenland», bygget i 1930. Dette er et skip på 968 bruttotonn med lengde ~13 fot og bredde 34 fot 8 tommer.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 11. oktober ble det i hollandske havner ilanclbrakt 23 356 tnr. saltet sild mot i tilsvarende uke i fjor 33 845 tnr. Siden sesongen begynte har det vært innbrakt 188 751 tnr. matjessild, 122 397 tnr. fullsilcl, 81 827 tnr. rundsaltet vare og lO 678 tnr. tomsild - i alt 403 653 tnr. mot 482 284 tnr.

i fjor.

East Anglia-fisket.

«The Fishing News» melder 17. oktober, at det tirsdag 14. oktober ble brakt inn bra fangster til Yarmouth, nemlig 1065 crans fersk og 120 crans iset sild delt på 56 båter - de fleste skotske. Silden ble tatt på de berømte Smiths Knoll silclefeltene utfor Yannouth, lwor forekomstene var økende etter sin sene tilsynekomst. De bedre fangster hjalp til med å bedre sesong- resultatet som er lite, grunnet fisket<; sene begynnelse. Offisielle tall gjeldende pr. 11. oktober viser at Yarmouth til ela kun hadde fått inn 2080 crans, delt på 122 fangs,ter. Salgsutbyttet ble i 18 645. I fjor samtidig var fangstmengden nesten dobbelt så stor. For Lowestoft ble nnnclag 13. oktober den hittil beste fangstdag. 20 lokale drivere ilandbrakte 800 crans. Torsdag 9.

oktober ble elet oppnådd alle tiders høyeste silclepriser i Lowe- stoft, idet budene nådde opp i :€ 17 pr. cran.

Dansk fiske i september.

<<Fiskeriblaclet» (oktoberutgaven) opplyser at elet i danske harner i september måned ble ilandbrakt 80 000 tonn fisk og skalldyr. Værforholdene var rolige og stabile og utbyttet ligger 25 000 tonn høyere enn samme måneds fangst i fjor og 20 000

tonn hØyere enn augustfangsten i år. Av månedens fangst- mengde ble 6500 tonn levert av svenske fartøyer. Av ferskfisk ble elet eksportert 9100 tonn mot 5600 tonn i september l 957.

Direkte leveranser i England er ikke medregnet.

Fangsten av flatfisk - rØdspette, skrubbe og. sandflyndre

ETABL. 1868

BERGEN

TLF. 13307

N &CO ..

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

utgjorde 4700 tonn, hvorav ca. 3800 tonn rødspette. Den sanL lete fangst er 600 tonn større enn i september i fjor, men L100 tonn mindre enn i august i år.

Torskefisket ga 2500 tonn - 1000 tonn mer enn samme måned i fjor. 1300 tonn av fangsten slammet fra Østersjøen.

;)00 tonn fra NordsjØen.

Sildefisket utbrakte hele 61 200 tonn eller mer enn det dobbelte av septemberfangsten i fjor og 22 000 tonn mer enn i august i ftr. På NordsjØen ble det fisket 38 200 tonn, Skagerak 16 200 og Kattegat 3900 tonn. StØrsteparten er anvendt til mel og olje.

Av brisling ble det tatt 1000 tonn eller som i samme måned i fjor. Fangsten ble hovedsakelig anvendt til mel og olje.

Av makrell ble det fisket 1500 tonn, son1 er 5200 tonn mindre enn i september i fjor og det halve av fangsten i august i iir.

Alefisket ga 400 tonn eller som i fjor.

Fangsten av håbrann overveiende i Nordsjøen og Skagerak utgjOTde 110 tonn, som i fjor. Av tunfisk ble det fra de samme felt. innbrakt 175 tonn mot 410 i september i fjor. Den samlete fangst av skalldyr utgjorde 575 tonn.

l de polske kooperativene beror lønningene på kostnadene.

Følgende gjengis fra <<The Fishing News» av 17. oktober:

SkjØnt det kan tenkes at spørsmålet om kostnadene ved il.

drive trålere - som enhver annen næringsvirksomhet - b<uc vedkommer eierne og ikke de beskjeftigete, er elet et økonomisk grunnprinsipp at lønningene når alt kommer til alt må bli bestemt ved hjelp av belØpet som blir til overs til fordeling etter at disse kostnader er blitt dekket. Måter hvonned de kan bli reduserte kan bli til direkte fordel for alle som er engasjert i fangst av fisk.

I kommunistlandene er det blitt trukket den fulle konklusjon herav: lønningene til mannskapene i disse båter som drives av kooperative interesser, blir direkte påvirket av driftskostnadene og enhver gjennomfØrt besparelse blir kreditert dem. Omvendt blir enhver Økning belastet påfØlgende års fortjeneste.

I Polen for eks. er det tre grupper fiskefartøyseiere: Staten, kooperative fOTetakender og private eiere. Den sistnevnte gruppe er relativt betydningslØs og innbefatter mest reder-skippere med små fartøyer.

Staten er den stØrste reder. Båter disponert således tok mer på 74 pst. av den samlede fangst i fjor. I disse båter er fiskerne kun betalte lØnnsarbeidere på betingelser fatsatt gjennom deres fagforbund. De mottar ingen andel i fangstens verdi.

Dette var også tilfelle ombord i båter tilhørende kooperative foretakender inntil 1956, da noen av dem tok i bruk en annen

Unngå ergrelser - Reduser kostnadene

Bruk TETTE - KONTROLLERTE

SILDETØNNER

•• ...

O. C. AXELSENS FABRIKKER A/s

FLEKKEFJORD

(5)

betalingsmåte. I løpet av de to siste år har samtlige de andre innrettet seg likedan, hvonned det skulle være innlysende at måten har sine fordeler. For å unngå misforståelser bør det for- klares at ordet «kooperativ» i sin kontinentale betydning og spesielt i kommunistlandene, er en noe annen enn i Storbritan- nia. Her betyr det faktisk en privat forretning eiet av et større antall andelshavere, som er de faktiske konsumenter av de varene som produseres eller selges.

Utenlands brukes ordet om grupper av firmaer eller indi- vider (for eks. gårdbrukere), som kjøper sine råvarer kollektivt, deler visse kostnader, som f. eks. til en sentral kjØpe- eller salgsorganisasjon, eller som ordner salget av deres produkter kollektivt. I kommunistlandene har konsumentene ingen andel i foretakendet eller i dets ledelse, heller ikke de ansatte, som de gjerne har det i andelsskap her. I kommunistlandene er det hele i virkeligheten simpelthen en rasjonalisert måte å kjØpe og selge på.

I tilfeller av kooperative fiskeriforetakender so1n GRYFF og

DAL~,fOR, for å nevne to av de nåværende åtte i Polen, ble det

Motorpasserkurs- Kokkekurs

På Statens Fiskarfagskular i Laksevåg, Aukra og Hon- ningsvåg byrjar nye motorjJassarkurs 7. januar 1959. Kursa utdanar motorpassarar for fiskeflåten. Opptakingskrav:

2 års fartstid på dekksfarty med øving i å stelle motorar.

Elevane får godkjent 7 månaders Yerkstadtid.

Kokkekurs byrjar 7. januar 1959 på fiskarfagskulane Laksevåg, FlorØ og Honningsvåg. Kursa lærer opp bysse- personell til fiskeflåten. Søkjarar må vere fylt 17 år og dei bØr ha fartstid på dekksfarty med øving frå byssa.

Kursa slutta 15. juni 1959. Elevane får fritt opphald med kost, fri undervisning og godtgjerdsle for billettutgiftene sine til og frå skulen. Skulane sender plan, søknadsskjema og opplysningar hitt. Søknadsfrist l. desember 1958.

FISKERIDIREKTØREN

Kurs 1 fisketilvirkning

holdes ved Statens Lærebruk, Vardø, i tiden 15j1-30j6 1959. Det gis først og fremst praktisk opplæring under kyndig instruksjon (skjæring av filet, ising, tilvirking av saltfisk, tØrrfisk, røykt fisk m. v.). - Dessuten undervises i naturfag, tilvirkningslære, regning og regnskapsføring.

Undervisning og opphold inklusive kost er gratis, dess- uten dekkes billett til og fra Vardø. Lærebøker og ar- beidsklær betaler elevene selv. Skoleplan sendes ved hen- vendelse til Lærebruket, Vardø. Søknad bilagt helse- og vandelsattest og avskrift av skolevitnemål sendes Lærebru- ket innen ljl2 1958.

FISKERIDIREKTØREN

CHR. IRGENS SØNNER ... BERGEN

Telegramadresse: IRGENSES

TAUVERK· SNØRER· TRÅD. LINER· NYLONGARN

tydelig at kostnaden ved skipenes drift bestem te den endelige fortjeneste, og en undersøkelse gjennomført av Sea Fisheries Institute, Gdynia, viste at disse kostnader vekslet betydelig i forhold til størrelse og type av fartøy. Så det ble innført en ny metode for avlønning hvorved mannskapene bærer andel i drifts- kostnadene for båten og dermed også er interesserte i å holde samme så lavt nede som mulig.

I disse land er der ingen auksjonering av fisken på markeder som her. Prisen fastsettes av det offisielle Prisdirektorat. Således er det også med verdien av fisken; differensen blir fortjenesten som går til kooperativene. Tretti prosent herav går til fiskerne hovedsakelig som lønn, mens de gjenværende 70 pst. beregnes å dekke driftskostnader som bunkers, nøter, reparasjoner etc.

Hvis disse 70 pst. et år ikke strekker til til dekning av disse kostnader, blir tapet belastet fiskernes fortjeneste kommende år, mens omvendt enhver sum til overs blir delt helt ut mellom dem, hvorved deres interesse av :\ holde kostnadene nede straks blir innly1>ende. Mannskapene har også andel i fortjenesten, som det kooperative foretakende oppnår etter å ha betalt alle disse kostnader. De mottar en tredjedel til deling mellom seg-, inntektsskatten tar en lignende andel og elet da til overs blevne deles mellom firmaene som danner det kooperative foretakende.

I denne forbindelse er det for 0vrig å bemerke, at kun et

Makrellfisket.

1958 1957

I tiden

l

I It I alt

13/10- a

18110 pr. 18/10 pr. 19/10 Anvendelse

tonn tonn

l

tonn

51 3 893 3 584 Fersk innenlands ... .

202 l 366 20 3 525 l 002 Fersk eksport ... .

Frysing ... .

Salting ... . 9 665 515

Hermetikk ... . 30 l 198 527 Filetering . . . .. . 79 628 524 Agn ... . 2 l 108 657 Formel ... . l 918 2 707

Røyking ... . 3 148 211

Diverse ... . 12 5

I alt 195 12 297 11 098

EIDSVIK & F ØYSA

AALESUND

Telegramadresse: EXPORTFISK Telefoner: 1769 - 2864

Eksport av alle sorter

fersk fisk og fersk sild

Eksport av

alle

sorteY

SILD· FISK

Kjølelagere

A 5

Telefoner:

11192, 11991

Telegr. Hausviko BERGEN

(6)

Nr. 44, 30. oktober 1958

av de åtte kooperative konsernene i Polen utelukkende driver son1 fangstkonsern. Samtlige andre har interesser i tilvirking og fabrikering av foTSkjellige fiskeprodukter. I alminnelighet finner disse syv liten fortjeneste i deres forretningsvirksomhets virkelige fangstside_, og det er på tilvirkingen pengene tjenes.

Sovjetiske fiskerier

i

nordlige farvann.

Om fangstresultatene fra IVIurmanskdistriktet fremgår det av

«Polyarnaya Pravda>> for 4. oktober, at trålerdriften ligger dår- ligst an. Det har bare oppfylt 65,8 pst. av årsplanen, og 63 pst.

av planen for september. Murmansk Silclelag «Murmanseld" kan oppvise prosenttall på henholdsvis 78,7 og 127,9. Fiskerikollek- tivbrukene har oppfylt årsplanen med 86,7 pst. og månedsplanen for september med 171,4 pst.

l\'Iens trålerflftten således ligger betydelig etter, har sildeflåten oppfylt planen før fristen. Det heter imidlertid at fiskeriindu- strien i sin helhet ligger etter i forhold til de oppsatte planer.

Den skylder staten 90 927 centner fisk for september måned og i forhold til årsplanen 332 983 centner fisle

Abet·deens tilvirkere og grossister utvider sin felles forsyningstjeneste.

«The Fishing News" av 17. oktober opplyser at Aberdeens fisketilvirkere og grossister snart vil være i stand til å skaffe seg alt de trenger til forretningsdriften gjennom deres egen organisasjon Aberdeen Fish Curers' and Merchants' Association Ltd. I en tid har organisasjonen drevet en butikk, hvor medlem- mene kan skaffe seg kniver, gummihansker, gummiforklær, over-

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar-25. okt. 1958 Anvendt til

Fiskesort Mengde

Ising og

l

Salting

l

Henging

l H~rme-

frysing ttkk

. . . 1

tonn tonn

l

tonn

l

tonn

l

tonn

Skrei 9 793 2 656 3 362 3 775

Loddetor3k .. 69 045 7 850 8 265 52 9302 Annen torsk 10 077 3 792 1118 5 1673 Hyse

...

23 994 18 393 45 5 556

Sei l • • • 11296 3 172 973 7 151

Brosme l • • • 522 522

Kveite ... 384 384

Blåkveite 549 549

Flyndre .... 295 295

l

Uer ... 1195 1195 Steinbit ... ·1--9-=-~ 923

39 209-1

l

l I alt 128 073 13 763 75 101 I alt pr.

1113 483

l l l

26/10-57 27 056 18114 68 313

1 Lever 113 112 hl. Tran 44 556 hl. Rogn 3 125 hl, hvorav 2 077 hl saltet, l 048 hl fersk. 2 Rotskjær 2 601 tonn.

3 Rotskjær 297 tonn.

K. & J. SÆTVEIT A.S ... BERGEN

Telefonsentral 19627 Telegramadr. •Kittel•

Engrosomsetning og eksport av sild og fisk Spesiat#et i sesongen: Laks og ørret

alis og alle slags andre bekledningsvarer. De driver også en kasse- sentral og kassefabrikk - trevirket importeres fra Portugal.

Nå har direksjonen besluttet å bygge en stasjon i Clyde Street i nærheten av fiskemarkedet, hvor medlemmer vil bli i stand til å få bensin eller dieselolje, bildekk og andre fornødenheter til bilkjøring. Stasjonsplanenc er allerede blitt godkjent av byplankomiteen. Det går også rykte om at de akter å bygge et stort lager for å importere salt, som bransjen bruker store meng- der av. Mr. \'V. H. Stephen, som er forbundets formann, ville hverken bekrefte eller benekte ryktet, da han ble spurt om importen av salt.

Utførselsverdien av fisk og fiskeprodukter, hvalfangst og andre produkter av fangst i aug. 1958, og jan.jaug. 1958.

Fisk og fiskeprodukter:

Sild og fisk ... . Hermetikk ... . Dyriske f6rstoffer unntatt

hvalkjøttmel ... . Sjødyrlever, unntatt hval ... . Rå sildolje ... . Tran i alt ... . Polymisert og raffinert sjø- dyrolje til matbruk (også hval og sel) ... . Sjødyrolje, annen ... . Malerolje av sjødyrolje ... . Sulfonert sjødyrolje ... . Fiskelim ... . Guano ... . Rogn s altet1 • • • • • • • • • • . • • •

Melke, silderisp o. a. prod.

I alt Hvalfangs:

Hval- og kobbekjøtt. ... . Hvalkjøttmel ... . Spekk ... . Hvallever ... . Hval sperm. og bottlenose- olje, tå ... . Produkler av sperm- og

botlenoseolje ... . Herdet fett ... . Degras ... . Hval barder ... . I alt Andre p rod. av fangst:

Selolje, rå ... . Skinn av sel kobbe og klapp- muss ... . Huder av hvalross og hvitfisk Hvalrosstenner ... .

I alt

Verdi kr. 1000 aug. 1958

37 419 14 256 6 064 38 4106

263 44 17 53 l 221 332 63 813

1150 838 3 30 802 764 4443 2 38 002

84 1486

1570

l Verdi

1 kr. 1000

1

1 I alt jan.- aug. 1958

358 255 89 515 86 955 27 210 25 887

2 963 1487 9 135 271 l 384 3 935 571 033

3 580 5 704 11 6 92 042 7133 60 926 16 2 169 420

3 236 8 467 41 11744

l Spiselig saltet rogn er tatt med under "Sild og Fisk"

(7)

Rapport om tokt med <<]o han Hjort>> til Barentshavet juli 1958.

Ved vitenskapelig konsulent G. Sætersdal.

Toktet startet fra Bergen 7. juli, og vi begynte arbeidet utfor Øst-Finn1nark 11. juli. I tida fram til 19. juli ble det drevet ekkoloddundersøkelser, hyclrografi og tråling ved Finn1nark og østover i Barentshavet til Prestnesset. 20.-23 juli ble det drevet undersøkelser ved Sentralbanken, Storban- ken og i ,Hopen-onuådet, og i den siste uken av juli arbeidet vi ved Spitsbergen. Toktet ble avsluttet i Trmnsø l. august.

TentjJeraturforhold og fishefordeling.

Fig. l viser «}o han H jort})s kurser og tempera- turen i 150m dyp. I denne figuren har vi også teg-

net inn en grov angivelse av konsentrasjonene av torsk og hyse som ble registreTt ved hjelp av ekko- lodd og fiskeforsøk i de olnTådene toktet dekket.

Smn en ser forsøkte vi å kartlegge beliggenheten av fronten n1ellmn det varme vannet i sør og vest og det kalde nord- og østvannet, og vi konsentTerte

undeT~søkelsene

til di·sse frontmnrådene fordi det har vist seg at det gjeTne er her fisken samles om smn1neren og høsten.

I store trekk er eler også i figur l en overensstenl- lnelse mellmn te1nperaturfordelingen og våre obser- vasjoner av konsentrasjonene av fisle Det østlige Barentshavet var kaldt og fisketomt slik det har vært siden 1955. Ved Kil ding banken var der spredte

Fig. I. «)ohan Hjort»s kurser juli 1958 og temperaturen i 150 m dyp eller ved bunnen. Langs kursene er inntegnet en grov angivelse av de områdene hvor konsentrasjoner av fisk (torsk og hyse) ble registrert ved hjelp av ekkolodd og fiskeforsøk. De høyeste konsentrasjonene ble funnet innenfor de mørke fellene, mens skravering og punktering viser tynnere forekomster.

(8)

Nr. 44, 30. oktober 1958

forekmnster, og ved Øst-Finnmark til dels rike kon- sentrasjoner av torsk og hyse nær kysten. Torsken var gjennmngående småfallen, størrelsen 40-50 c1n dominerte.

Lenger nord i Barentshavet går der en tunge av varmt vann nordover i djupet yJst av Hopen, som berører vestkanten av Sentralbanken og Storban- ken og østkanten av Hopenbankene. Utpå- høsten bruker der være et årvisst fiske i nord- og østdelen av denne tungen. \li fant at bunnte1nperaturene på de vante fiskeplassene i dette område var fra minus l til pluss l grad, og dette er i laveste laget for tor- sken. Trolig er forholdene bedre senere på året.

Det ble ikke funnet nevneverdige konsentrasjoner av fisk i dette området.

Den grunne Spitsbergenbanken som strekker seg fra IIopen helt nedover til Bjørnøya var i den vestlige delen dekket av relativt vannt vann. Over store områder ble det her registrert spredte fore- kmnster av fisle Et fiskeforsøk på slike forekomster nordøst av Bjørnøya ga en nesten ren fangst av små- torsk 40--50 cm.

Sø.r av Spitsbergen skjærer Storfjordrenna Østover nesten til Hopen. Her var det gunstige temperatur- forhold, og innerst i Renna ble det funnet en kon- sentrasjon av

to~sk.

I denne konsentrasjonen var der n1er av mellomstor fisk, 1nen småfisken på ca.

50 cm var også her langt den tallrikeste.

Udor Vest-Spitsbergen var der også gunstige temperaturforhold n1ed 2-3 grader ved bunnen helt innover grunnbankene. Fra Sørkappbanken oppover mot Bellsund var der konsentrasjoner av torsk over et større område. Fisken var også her dominert av sa1nme småfalne størrelser som i de andre o1nrådene, men med en del tilblanding av stli)rre fisk på dypere vann.

På alle disse feltene unntaH grunnmnrådene av Spitsbergenbanken sto fisken for en stor del pelagis1k, til dels hØyt oppe i sjøen. Påfallende var en større pelagisk forekmnst av hyse i 20-70 m dyp utfor Øst-Finnmark.

Fiskestørrelsen.

Fig. 2 viser lengdemålinger av trålfanget ·torsk fra forskjellige felter. Disse målingene gir neppe et de- taljert bilde av den sanne størrelsessalnmensetnin- gen av de forekomstene det ble fisket på, men hovedtrekkene i de fremherskende fiskestørrelsene er nok riktige. Den ulike tallrikheten av de Eorsik jel- lige størrelsesgruppene forteller oss en del om års- klassenes varierende tallrikhet. Resultatene fra dette toktet ste1nmer i så 1nåte bra overens med våre observasjoner fra tidligeTe år og fra vårtorske-

fisket i år. En kan ennå merke tegn til den rike årsklassen 1950 som nå er

~isk

på 80-90 cm i stør- relse. De to følgende kullene, 1951 og 1952 er rela- tivt svake, mens 1953 og 1954 ser ut til å være 1ner tallrike. Fisk av år.sklassen 1953 er nå så stor (ca.

50 cm) at de blir fanget av en trål 1ned den på- budte minste 1naskevidden Il on, n1en fisken er ennå for liten til å ha noen særlig verdi som mar- kedsvare. 'Til neste år vil denne fisken ha nådd en størrelse på gjennomsnittlig ca. 60 cn1 og vil da gjøre atskillig mer av seg i fangstene.

JOHAN HJORT"' BARENTSHAVET TRÅL JULI 1958

·stk.

100 110 cm.

Vest Spitsbergen

Storfjord renna

Fig. 2. StØrrelsen av torsken i trålfangstene på de forskjellige feltene. (Fisken som er mindre enn ca. 40 cm er fanget i et

finmasket nett som dekket oversiden a'" trålsekken).

(9)

Ekkolocldteknikk.

Dette var elet første toktt med det nye forsknings- fartøyet «]o han Hjort» hvor det ble anledning til å prøve eklzroloddutstyret under praktisk fiske- søking. Resul1tatene var stort sett meget tilfredsstil- lende. De ekkoloddene som benyttes til fiskesøking har en detaljskala (0-125 m område) med stor penn- og papirhastighet. Den store oppløsningsev- nen som en hermed oppnår er nyttig bl. a. fordi den letter tydningen av ekkogrammene. Fig. 3 viser samttidige registreringer av en fiskeforekomst tatt 1ned liten og stor penn- og papirh31Stighet. En ser at enkeltfiskekkoene kom1ner klarere fram på detalj-

skalaen, og særlig kan dette være praktisk viktig når det gj>elder å identifisere registreringer tett ved bunnen.

Annet arbeid.

Det ble foretatt en rekke

fm~søk

for å undersøke mn beskyttelsesnett festet til oversiden av sekken hindrer SJmåfi,sken i å unnslippe fra trålen. En spe- siell

rappo~t

mn dette arbeidet er utarbeidet.

Cand. real. Dag l\1øller foretok en innsamling av 1nateriale i forbindelse med undersøkelser av gra- den av geografisk oppdeling av ungtorskbestanden i Barentshavet.

Fig. 3. «Johan Hjort», Øst-Finnmark juli 1958. Samtidig registrering av en fiskeforekomst (overveiende torsk) med to ekkolodd:

Øverst dybdeskala 0-250 m, lav penn- og papirhastighet. Nederst dybdeskala 125-250 m, stor penn- og papirhastighet. En nautisk mil mellom strekene. 6jl0 naturlig stØrrelse. (SIMRAD bunnfisklodd).

571

(10)

Mengde- og verdiutbyttet av det norske fisket i juli 1958 og januar-juli 1957 og 1958.

Quantity and value of the Norwegian Fisheries in Ju(y 1958 and January-Ju(y 1957 and 1958

Fiskesorter og salgslag'

species and sales organizations

Fiskesorter

Species

Ål

Eel ... .

Lodde

Capelin ... .

Blåkveite

Greenland halibut .. .

Kveite

Halibut ... .

Mareflyndre

Witch ... .

Rødspette

Plaice ... .

Annen flyndre

Flaifish, otlzer .

Brosme

Cusk ... .

Hyse

Haddock ... .

Skrei

Spawning cod ... .

Loddetorsk

Finmark cod .... .

Annen torsk

God, otlzer ... .

Hvitting

Whiting ... .

Lyr

Pollack ... .

Sei

Saithe ... .

Lysing

Hake ... .

Blålange

Blue ling ... .

Lange

Ling ... .

Skreilever

Liver, spawning cod .

Loddetorsklever

Liver,

Finmark cod ... .

Annen torskelev.

Liver, otlzer cod

Seilever

Liver, saithe . ... .

Skreirogn

Roe, spawning cod . . .

Annen torskerogn

Roe, other cod

Hoder

Heads . ... .

Vintersild

Winter herring .... .

Feitsild

Fat lzen·ing ... .

Småsild

Small lzen·ing

Fjordsild

Fjord hen·ing ... .

Trålsild

Trawl hen·ing ... .

Islandssild

Icelandic hen·ing .. .

Brisling

Sprat ... .

Makrell

Jvfackerel ... .

Pir

Young mackerel ... .

Makrellstørje

Tuna ... .

Tobis

Sand-eel . ... .

U er

Rerifislz ... .

Steinbit

Woiffish ... .

Horngjel

Gmfislz . ... .

Breiflabb

Angle1jish ... .

Pigghå

Dogfislz ... .

Håbrann

Porbeagle ... .

Skate, rokke

Skate, rqy ... .

Krabbe

Crab . ... .

Hummer

Lobster . ... .

Sjøkreps

Norway lobster ... .

Reker

Deep water prawn

Annen lever

Liver, otlzer ...

Annen rogn

Roe, other

Forskjellig

Various ... .

I alt

Total ... .

Salgslag

Sales organizations

Fjordfisk

SJL ... .

Skagerakfisk SJL ... . Rogaland Fiskesalgslag SJL . Hordaland Fiskesalslag ...

Sogn og Fjordane Fiskesalslag Sunnmøre og Romsdal Fiske-

salslag ... . Norges Råfisklag ... . Norges Makrellag SJL ... . Håbrandfiskernes Salslag .. . Norges Levendefisklag

SJL .. .

Noregs Sildesalslag ... . Sild- og Brislingsalslaget ... . Islandssildfiskernes Forening . Feitsildfiskernes Salgslag ...

Omsatt utenom salgslagene ..

I alt

Total ... .

Juli 1958 Januar-juli 1958

Tonn \ 1000 kr.

l

Tonn !1000 kr.

l

96( 4081 1271 5501

- -1

93 152 7 3411 l 222! 807t l 901( l 2391 zgsl 903/ 1 648 1 5 oz41

z

4, 3o

1 s6i

102( 156j 428i 6731 2

85~!

l

82~ 1

10

2~~~

6

8~8:

4 16511

2 3731 21 360112 7441' - _, 67 766 54 529 -!

-1

69 045 52 790, 17 7461 11 200 44 8521 32 972[

OI o

50\ 621

1231 lo71 1 61o1 1 384 9 798[ 4 913j 34 807[ 17 932

6 6[ 331 28[

27 18 114 76·

Av dette til Of which for

fersk bruk

frysing henging jreezing drying jresh

consumP·

tio11

Tonn

l

Tonn

l

Tonn

1271

=l =

72lj l 1781 - 1561, 871 -

29( l -

4211 71 -

48 - -

259! 9 6 912 112471

1

4558,53411 7 842 4 190 31 967

600 7 250152 930 9 1241 2 725,118 159

501 - -

l 5571 231 - 7454j35551196911

321 l -

3 - -

l 684 59' 544

salting salting

hermeti- opp·

sering maling cam1ing reductio11

agn ba it

Tonn_j Tonn 93 126 26

l

Tonn

l

Tonn 21 -

3 1041 20· 45 22 97811 189

8265 -

14 522 305 301 3 5791 150

4~MI =

149

=l

1

17' -l -l

3781 l 9241[ l 5251

1

7 179[ 5 83411

- - 6 192 [ 3 215 - - - 6 1921 -

_l -·

5 746[ 2 424[ - - - - 5 746 -

1 1301 s2s1

1 4 3171 1 gssi 12

71. - - -

--1

4 3os 1 -

347 1321 l 0501 429! l 043

17,

1

17

3

~;~ 1

3

i~~ s~~~~~

46 2

3~~

453

1 ~g~

Januar-juli 1957 Tonn

i

l 1000 kr.

1671 441 70 022i 6 464 l 6891 l 006 2 060 6 415

16 24

434 655

55 68

7 335 4 323 21 771 11 458 57 987 41 258 52 143 36 033 43 627 35 777 731 64 2 023 l 469 35 2361 16 506

11 8

134 75

7 927 6 102 5 130 2 920 4 111 2 159

..

3 618 2 938 - -1345 294 80 878 33 104,40 182 - 80 175 9 431 177 777 4 625 795 582 183 067 2 164[ 2391 14 355l l 5461

1 - - - 14 3551 -

2 9221 8931 17 438[ 3 8151 2531 - - 1511 651 11 483 5 486j 26 250 5 464 6 ss9i 1 3381 39 o761 7 66o1 171 1, - - 141!· 6 9601 30 832

11

972! 57 290 g 265

79[ 64[ 647[ 4321 6451' 2 - 594 438187

3701 1171 969! 269, - - - - 8381 1311 l 328

18 939( 6 356( 19 339j 6 496) - -1 734: -1 18 605 - , 6 870 3 430

2931 4331 3 402j 4 785·, -

='

41. 3 3791 19 - 7 553 11 069

l 8201 l 3511 7 411[ 5 187 3 2397! 2 2601

=

524 477 53· 858 8 26698, 5 24346

21 41 141 l 71

-1 -

-1 7

2545( 546·· 4 78881. I 091021 sf - - -- - l 190 l 926

30· - - -1 - 4 758 - 2 604 626

27111

184r 18321 12ool 969! 820J - 341 - · g· - 2053 1353

391 1901 2 0951 9391 941

i

l 132, 201 21 - -

-1

2 1129i 899

2201 3031· 181421 2664!

l

1331 lOi 511 2J

l -, -

- -

-

- -1 - 152

l

218 3

5771 228: 11 6691

4 7141 11 6661 31 - - - 10 315 3 575

841 292i 446[ l 570 1921 2541 -

l - --

4:381 l 568

201 Ill 180

1

97j 179!

_!_

1 .

--1

1

,

= = = 17~1 9~

91!

sgs1 2S'l1 2 722; 248i - - gl - - 279 2 ss6

o 11 79( 2891 791 -1 - - - · - - 119 140

6731 l 8961 4 5121 14 0391.

l 3301 l 4941' - -_-,1 6881. - - 4 978 14 205 285

1

99

1 1 296· 4 77

-r _ _

1 296l - · s 645! 3 2~~

1561 3371

967~

94si 4821 891

= =1

-1 396.

=

2

2~l

2 140

----~---'----~----~---

76 17of 39 949I852036I3so 973j 97 425!69 979f135564ji41 669j23 7511371 543jl2 lost 1 251 7821427 411

1731 3931 l 280 2 300! l 190!

-1 - -

90! - - l 3941 2 127

4607481 l 913761(1 43 088141 85 88602311. 2 3421 1911 - - 4781 - - 5 4001 6 876

4 3271 1311 - - 237J 1891 - 5 904t 9 141

2981 275 2 697 l 946i 2 1791 36 1201 661 24 2651 7 3 607! 3 152 l 2321 l 2801 17 035 8 9071 11 732' 144 3 425 l 445 -- 2891 - 15 1131

7 642 13 1ss

1 7 834 37 106 25 118i 10 7ssl 27ol 2 o8sl 21 oss[ 1 289 1 648) - 31 252[ 25 496 28 3161 16 560 251 2991172 5621 26 708125 1711129934' 37 3731 453 31 6601 - 207 447( 139 053

1 787

1 1 330 7 3321 5 096[ 3 191 1 2 26o1 - 524 477! 23 ss7 s 241 1 s 11s s41 292 446

1

1 s7o1 192 1 2541 - - 439[ 1 567

351 676 3 457 6 4641 1 2501 l 3401

-

-1

867 -

-1

3 354· 5 870

- -1 345 294 80 878: 33 104,40 182 - 80 175 9 431[ 177 777 4 625 795 58?. 183 067 l 228 7111 14 801! 7 845f 2631' - - 221 7 249 6 9531 3141 19 503 14 615

734 638 734 638 -- - - 734

l

- t 2 052 l 724

g 468 2 12ol142 s6oj 16 7ss( 1s9l - - 274! 3 156!132 969[ 6 302! 143 6271 1s 129 __ 18 __ 26 __ 2_.,____5_7_3_3~1_9_8_oo_c_1_6_19_6_!.,r ___ 3_o.!_____- - - - 19 7701 - 8 8671 3 834 76 1701 39 9491852 036/350 9731 97 425[69 979/135564/141 669123 7511371 543jl2 10511 251 782j427 411

(11)

Fetsild- og småsildfisket 1/1-25/10 1958

Finnmark-Buholmråsa1 Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland Samlet fangst

Fetsild

l

Småsild Fetsild

l

Småsild Fetsild

l

Småsild Fetsild

l

Småsild

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport. ...

-

133 125 159 81

-

206 292

Saltet

...

2 421 l 060 10 312 2 823 139 3 12 872 3 886

Hermetikk ... 15 10 395 2194 32 673 239 64 828 2 448 107 896

Fabrikksild ... 229 815 565 913 137 660 171 573 117 26 569 367 592 764 055

Agn ... 15 590 7 598 68 235 15 336 1158 l 056 84 983 23 990

Fersk innenlands

...

724 8 2 820 665 2151 2 652 5 695 3 325

I alt 248 565 585'107 221 346 223 229 3 885 95 108 473 796 903 444 I alt pr. 26/10 1957 91 818 401 706 272 638

l

276 137

l

32 663

l

86 721

l

397 119 764 564

l L0dde til fabrikkvare 944 888 hl, til agn 261 hl.

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden l. januar 18. oktober 19581

Av dette til Fiskesorter I alt

ising og

l

l .

l

heng-,herme 'Fiskemel

frysing sa tmg . 'kk og

Ing ti dyrefor

l

tonn tonn

l

tonn

l

tonn tonn tonn

Torsk ... 357 357

-

-

-

Sei ... 3 656 1850

-

1806

- -

Lange.

. . . .

542 37 495 lO

-

-

Brosme

....

608 21 511 76

- -

Hyse

...

168 168 -

- - -

Kveite • • • l 32 32

- -

-

-

Rødspette .. 14 14

- - - -

Mareflyndre -

- - - - -

Pigghå

....

13 508 12 942 - -

-

566

Makrell-

størje ... 100 100

- - - -

Hummer

.. - -

- -

- -

Reker ...

-

- - -

- -

Krabbe ...

-

l - ~l - - -

Annen fisk 5 4 -

- -

I alt 118 990

l

15 525

Il

007

Il

8921 -

l

566

1) Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskelsalslag llandbrakt fisk i Troms i tiden l. januar-25. okt. 1958

Fiskesort

Skrei Annen torsk Sei ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Blåkveite ..

Flyndre ... . Uer ... . Steinbit ... . Størje .... ..

Annen Reker

Anvendt til

~eng-1---·~---~---~--- de Ising og frysing

l

ting Sal-

l

Henging

l

tonn

16 317 4 987 3173 770 1425 1261 472

26

tonn 1425 2194 526 l 316 126 472 26 594 591 566 566 184 184

3 3

883j 769

tonn 3 924 547 92

3

tonn 968 2 246 2 555 770 109

Her- metikk

tonn

114 I alt 119 526/ 8 198 4566 6 548 114

1Tran 2542 hl Rogn 3 323 hl, hvorav saltet 1637, fersk 1686 hl

Fisl< brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden l. januar-lB. oktober 19581

Anvendt til

Fiskesort Mengde og.fry-Ising

l Sal-l Hen-l

. .

Her-~FI,k=ol

me og

tmg gmg tikk dyrefor

smg

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... 55 853 2 683 2 377 5 788

-

Annen tosk .... 25 957 2 275 23144 78 460

-

Sei ... 12 882 5 639 3 275 3 817 150 l Lyr

...

324 308 13 3

- -

Lange

...

8 087 1180 6 853

541 - -

Blålange

...

169 5 163

194~ - -

Brosme ... 5 466 35 3 482

- -

Hyse ... 2142 2 085 9 3 45

-

Kveite ••••••• ' l 2 701 2 701

- - - -

Rødspette ... ·J 48 48

l - - - -

Mareflyndre .... 9 9

- - - -

Ål ... 12 12 -

- - -

Uer

...

26 25 l

- - -

Steinbit. ... -

- - - - -

Skate og rokke 404 404

- - - -

Håbrann ... 143 143

- - - -

Pigghå ... 1270 1270

- - - -

Makrellstørje .. 317 317

- - - -

Annen fisk

....

401 398 l 2

- -

Hummer ... 81 81

- - - -

Reker

...

93 93

- - - -

Krabbe ... 276 32 -

-

244

-

- - - - - - -- -

- -

2 I alt 66 661 19 743 39 318 5 912 1687 l Herav:

Nordmøre ... 17 588

5 2481

'8

221

4 037 81 l

Sunnmøre og

Romsdal ... 49 073 14 495 431 097 1875 1606

-

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann.

Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 prosent. 2 Lever 15 691 hl.

3 Av dette brakt i land i form av saltfisk 4 344 tonn ( ::>:

7 471 tonn råfisk).

4 Av dette brakt i land i form av saltfisk 9 499 tonn (::>:

16 338 tonn råfisk).

5 3 395 hl rogn, hvorav iset 751 hl, saltet 2 321 hl, til hermetikk 323 hl.

M. A. MOH A/S ... BERGEN

Telegr.adr. «Wamohn» Etablert 1839 Sentralbord 15 017 Produksjon og eksport - Tørrfisk og rogn

(12)

U'll

~

Norges utførsel av sjøprodukter fra 1. januar til 11. oktober 1958 og uken som endte 11. oktober 1958. Tonn.

TOLLSTEDER

Fe k -~

l

Fersk

l

Fersk

l

Fersk

l

Fersk for- i Fersk

l

F r~ssen l Frossen Frossen

l l

Frossen : for- Frossen Frossen

l l

Fersk f" k

l

Fersk

l

Fersk

l

Fersk

l

Fersk l Fersk

l

Fersk

l

Fersk

l

laks Fersk

~~tsmåsildstorsildvmildf~t-brisling:~storsildvmildf~t-sm~ildbrislmgi~lttorsk~~~kveitefl~&em~ll=eg 0

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

æ1 æ1 æ1 æ1

01.00-05 01.00 l 0].01 01.02

Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. 01.03 031 01.05 031 01.06-11 031 01.06 031 01.07 031 'i Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. 01.08 031 01.10 031 01.11 031 01.12·41 031 01.12 031 01.13 031 01.14 031 01.18 031 01.22 031 01.25 031 01.28 031

l

Stat.nr. 01.33-34 031

Fredrikstad . . . 64 36 - 28j - - - l l - - - - 133 - - -

l - -

Oslo . . . .. - - - 263 16 30 135 22 4

l

47

Kristiansand . . . - - - 10 10 ~ - - - 167 5 - 34 - - 3 55 38

Egersund . . . - - -

so

1

' - 80 - - 23 - - - -

Stavan~er ... - - - 694 140 554 - - - 729 143 12 99 268 l 40 4 14

Kopervik . . . - - - 269 - 269 - - - 16 - - - -

Haugesund . . . 2 648 - - 2 648 - - l 201 3131 885 - - 50 - - - 46

Bergen . . . Fl?rø ... l 1609 950 -- 1254l 344 604/ 2 - 5 866 3 215' 2 634 17 - - 8 498 l 067 1477 2 999 282 103 139 - 46

1

355i - 227 1731 54 - - - -

ly.Ialøy . . . Alesund . . . 17 050 6 410 -12 10 4226 383i 27 - - 3 524 31481 376 - - - 3 023 77 136 59 23 13 l

1

' 6 616 -·· .13 502 8 015: 5 487 - - - 3 248 352 184 718 2 279 32 - l

Molde . . . 134 134 - - - 883 587 296 - - 140 2 8 - - - -

Kristiansund . . . - - - 3 215 2 279 818 57 61 - 395 64 15 40 - 48 6 - -

Trondheim . . . 19 18 l - - - 2 950 2 224 674 - 52 - l 630 125 91 989 l 245 63 99,

Bodø . . . - - - 68 - 68 - - - 7 - - - - 6 l - -

Svolvær . . . - - - 220 37 39 39 - 36 69 - -

Tromsø . . . . .. . . . 2 - - j - - - - - - 301 52 38 94 - 79 22 - 9

Hammerfest . . . - - - 361 32 - 229 - 37 60 -

Vardø . . . - - - 218 - 11 175 - 32 -

Andre . . . I alt . . 29 93~1 46 46

~

- - - 618 141 601 - 3

l

803 24 109 126 - 60 10

,___l!lCl_~

246 19 4041 10 278 2 l 33 107 20 118 -12 796: 74· · 116

l

1 20 225

1

1 996 12 142 ~-5 7_44 ~· 553

i

939 494-1 205 l 283

!.._uken*) 30J 30 -

l -

1

l - l - - l - l -

l -

l - l

618 22 203 103 -

l

33 - -

TOLLSTEDER

*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet mn ved ukeoppgjørets slutt. Utførselen uke tallene ikke alltid stemme med tallene for «i alb. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med tallene hittil i år.

l

Fersk Fersk Fersk Fersk makrell-

F~rsk

al

l

l skate og rokke

l

pigghå

l

håbrann størje

- - - - '

Annen fersk

fisk - '

Fersk filet i alt

Rund-

l

Rund- frossen frossen fisk i alt makrell

Rund- frossen

laks

Annen rund- frossen

fisk Frossen

filet i alt

Frossen torske-

filet

Frossen

l

Frossen

l

Frossen

l

Annen sei- hyse- steinbit- frossen filet filet filet filet

Tørr- fisk i alt

Klipp- fisk i alt Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr. 1

1

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 031 031 l) 031 031 031 031 031 031 2) 031 031 031 031 031 3) 031 031

01.35 01.36 01.37 01.38 01.39 01.42-56 01.57.87 01.74 01.78 01.83 01.85 01.88.99 01.88 01.89 01.91 01.96 02.01-19 02.21-25

Fredrikstad . . . 108 - - - 14 11 - l - - - - - - - -

l - l - - - -

Oslo Kristiansand . . . -- -13 -- -- - 5 19 4 ~ 4 587 29 -537 25 8 -- -- 42 4 73 45 -17 - 3 -10 - 43 45 -- -210

Egersund . . . 17 3 l - - 2 - 483 467 - - - 16 - - - -

Stavanger . . . Kopervik . . . -16 -24 -23 -- -68 -33 -- 158 778 634 127 - 9 - l 24 26 110 5 -46 -- -- -- -- -46 -- --

Haugesund . . . - - 4 - - - - 225 158 - - 38 29 - - - -

Bergen . . . 96 25 l 131 7 l 049 77 254 l 337 3 151 229 224 730 459 2 191 32 - 234 16 253 1198

Florø . . . - - - 14 - - - 14 - - - -

ly.Iåløy . . . - 50 12 620 - - 44 - l 670 - 21 793 667 189 331 - - - - 331 - 122

Alesund . . . 150 147 196 15 1172 - 840 - 5 78 172 585 96 22 - 1 - 73 906 13 523

Molde . . . Kristiansund . . . Trondheim Bodø . . . Svolvær . . . --- ----82 ----136 --- ----96 --· 4 · 34 17 --68 69 3 445 378 327 16 36 --- --175 23 l -104 --- -170 36 16 84 --234 4 169 203 2 158 156 877 12 5 -646 737 1181 1152 979 5 -36 26 -978 -129 ---679 - 420 165 -12 76 5 711 --775 10 652 868 2 --022 -

Tromsø . . . Hammerfest ... -- -- -- -- -- 3 7 232 26 430 83 -- 129 66 -- -28 273 17 2887 2206 824 677 l 2 142 571 -- 1081 4 l 444 497 -- Vardø . . . Andre . . . 112 -- -- - l -197 -36 67 27 l -071 -756 -78 -- 188 - 49 912 350 694 250 -75 53 14 -- 165 11 584124! - 3

I alt . . 349_ -34714 062 1 204 -1444- 1463 -750 8-907 2 682 l 691 1205 1687 2 642 l3 244) 6 2~5=

1

1 515 13 082

!

z

~ A

!"--

w !='

o ~ o er

('!)

.,

-.o V1

co

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Produksjonen av hemneti,sk laks (1særlig pink-laks) og pilcharcls var ,s.tør·re enn foregående år, mens den hermetiserte stØrjemengcle ikke atskil·te seg synderlig

år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. Ann on se pris : Pristariff fåes ved henvendelse til

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og