Fiskerioversikt for uken som endte 20. desember 1958

FISKETS GANG

Ufgi!f av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang)> tillatt.

44. årg. Bergen, Torsdag 25. desember 1958 Nr. 52

Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle p:Jstanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utl:wdet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 2S.OO pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. «Fiskets Gang>)S telefon 30 ZOOJ.

Pcstgiro nr. 691 81. Telegramadresse: «Fiskenytt».

fiskeridirek fø ^I en

fakker flskerne og ellers alle som har arbeidet i llskerinæringen for godt samarbeid i ^1958, og vil uttrykke ønske ^om af året ¹⁹⁵⁹ må bli ef godt år for hele næringen.

Fiskerioversikt for uken som endte 20. desember 1958

Som vanlig for årstiden var driften innskrenket, men værforholdene i uken til 20. desember var bra. Finnmark hadde et noe mindre fiskekvantum enn uken før, og det samme kan sies om de fleste distrikter på hele kysten.

Enkelte sorter fremhever seg i omsetningen foran jule- høytiden, således hummer, som de sydlige distriktene hadde meget av. l distriktet BuholmsråsajStad foregikk det litt sildefiske, likeledes i Sogn og Fjordane.

Fisk m. v. utenom sild og brisling.

Finnmark: Fangstene var litt mindre enn uken før. Den samlete ukefangst ble på 2073,7 tonn mot 2628,7 tonn uken før. Av fisken nevnes 1278,4 tonn torsk, 659,4 tonn hyse, 45,6 tonn sei, 22,8 tonn brosme, 25,6 tonn kveite, 8 tonn rødspette, 7, l tonn steinbit, 18,6 tonn uer og 8,2 tonn blå- kveite.

Troms: Ukefangsten utgjorde 608,9 tonn mot G74,5 tonn uken før. Av torsk ble det brakt i land 416 tonn, sei 0,5 tonn, brosme 44 tonn, hyse 105,1 tonn, kveite 24 tonn, blåkveite 0,6 tonn, uer 15 tonn, lange 0,5 tonn.

Vesterålen: Fra Bø meldes det om bra vær, men ujevnt se~fiske med ukefangst på 90 tonn. Også ut-

siktene er usikre. Andesnes: Ukefangsten oppgis til 249 tonn, hvorav 239 tonn sei og 7 tonn torsk.

Rognutbyttet var 14,4 hl og leverutbyttet 104 hl.

Levendefisk: Fra Levendefisklagets distrikt ble det i uken fØrt til Trondheim 30 tonn lev. torsk, til Bergen 40 tonn og til Østlandet/Oslo 60 tonn.

Bergen 1nottok dessuten fra Sogn og Fjordane 30,5 tonn lev. småsei samt fva Hordaland 7 tonn lev.

torsk, 10,5 tonn lev. stnåsei og fra Rogaland 5 tonn lev. småsei.

Nr. 52, 25. desember 1958

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar-20. des. 1958 Anvendt til

Fiskesort Mengde

Ising og

l

frysing Sal ting

l

^Henging

l H~~%e-

Skrei ...

l

^{tonn 9 793}

69 045

tonn

l

2 656

tonn

l

^{tonn tonn}

Lodde torsk ..

Annen torsk 19 771 Hyse . . . 28 349 Sei . . . 12 044 Brosme . . . . 634

3 362 3 775 7 850 8 265 l 52 930² 9 780 2 023

22 377 45

3 327 l 051

7 968³ 5 927 7 666 634 Kveite... _{504 504}

Blåkveite . . _{651 651} Flyndre . . . . 343 343

U er .. .. .. .. l 4 7 O l 4 7 O 1 l

Steinbit .... , __ 1~~0 l 040

l - l

1 I alt 143 644 49 998-

14

746 78 900 I alt pr. 21/12-57 - 125 459

l

33 187 ^l l 19 693 72 579

l

~---~~---~---~--- 1 Lever 123 737 hl. Tran 48 613 hl. Rogn 3 152 hl, hvorav 2 091 hl saltet, 1 061 hl fersk. ² Rotskj<n 2 G01 to-m.

3 Rotskjær ₂₉₉ tonn.

J\!Iøre og Rpm.sdal: Deltakelsen i fisket siste uke var liten. En del båter nyttet høvet til å bruke opp agn de hadde hatt stående en tid. Nordmøre hadde ukefangst på 51,4 tonn ferskfisk, hvorav 5,2 tonn bor,sk, 35, l tonn sei, 4, 7 tonn lange og brosme, 2,6 tonn hyse, 0,3 tonn skate, 3,2 tonn hå. Sunnmøre og Rmnsdal hadde ukefangst på 156,5 tonn, hvorav 16 tonn torsk, 65 tonn sei, 3,5 tonn lyr, 22 tonn lange 17 tonn brosme, 21 tonn hyse, 6, l tonn skate og 6 tonn hå.

Sogn og Fjordane: Ukefangsten utgjorde 152,6 tonn, hvorav 1,3 tonn torsk, 2,2 tonn sei, 8,2 tonn bnge, 7,6 tonn brosme, 1,7 tonn hyse, 0,1 tonn kvei1te, 131,4 tonn pigghå og 0,1 tonn flyndre.

Hordaland: Det ble brakt i land 69 tonn fisk og skalldyr, hvorav on1talte 17,5 tonn levende fisk, dessuten 4,5 tonn død lyr, 1,5 tonn torsk, l tonn lange og brosn1e, 3 tonn hyse, 40 tonn hå, l tonn småsei og 0,5 tonn reker.

Rogaland: Det ble brakt i land 90 tonn fisle

Shage ml< l<ysl en: Fiskefangsten var liten tonn.

Eksport av alle sorter A SILD- FISK S

K jølelagere

686

Telefoner:

11192, 11991 Telegr. Hausr'iko

BERGEN

40

fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke tiden l. januar-13. desember 1958¹

Anvendt til

- - - - Fiskesort Mengde _og.fry-Ising

l Sal-l

_.

Hen-~

_. Her-IF;"''"" _{me og} smg tmg gmg tikk dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ⁶_{5 853 2 683 2 377 5 788} -

Annen tosk .... _{35 145} 2 399 32 206 80 460 - Sei ... _{13 435 5 994 3 278}

4

oo: ^l

^{150 4}

Lyr • • • • • • • l • • 324 308 13 - -

Lange ... 8 379 1184 7139 56 - ^-

Blålange

...

175 5 169 l - -

Brosme ... 5 826 48 3 631 2147 - -

Hyse ... 2 323 2 263 12 3 45 -

Kveite

...

l 3114 3114 - - - ^-

Rødspette ... ·J 61 61

l

- - ^- -

Mareflyndre .... _{9 9} - - - -

Ål ... _{12 12 -} l - - -

Uer

...

28 27 ^l

- -

^-

Steinbit. ... - - ^{- - - -}

Ska te og rokke 464 464 - - - -

Håbrann ... 143 143 - - - -

Pigghå ... l 648 1648 ^{- -} - - l -

Makrellstørje .. 317 317 - - ^- -

Annen fisk

....

450 447 l 2 - -

Hummer ... 116 116 - - ^- -

Reker

...

107 107 - - - -

Krabbe ... ₂ 525 - -79 - -

-l-

^{-~ · - -} - -446 l ^{l l} - -- I alt 78 454 21428 48 827! 6 306 1889 4 Herav:

Nordmøre .... 22 047 5 788rll 721 4411 123 4 Sunnmøre og

Romsdal ... 56 407 15 640,437 106 1895 l 766 -

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann.

Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 prosent. ² Lever 16 936 hl.

3 Av dette brakt i land i form av saltfisk 6 291 tonn (J:

10 820 tonn råfisk).

' Av dette brakt i land i form av saltfisk 12 824 tonn (J:

22 057 tonn råfisk).

6 3 395 hl rogn, hvorav iset 751 hl, saltet 2 321 hl, til hermetikk ₃₂₃ hl.

Unngå ergrelser - Reduser kosfnadene

Bruk TETTE - KONTROLLERTE

SILDETØNNER O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs

FLEKKEFJORD

fisk brakt iland i Tt·oms tiden l. januar-20. de:;. 1958

Meng-~---,---:---c--

de

l

Tsinf.i og

l

Fiskesort

Anvendt til

\H ·

l

^Her-

frys mg tonn

l

^tonn

Skrei ¹63171 1425 Annen torsk 8 5951 4 201 Sei . .. .. .. . 3 401 573 Brosme . . . . 924 Hyse .. .. .. 2 062¹ l 920 Kveite . . . . 253l

1 253

Blåkveite . . 493

1

493

Sal- ting tonn 3 924 l 807 97 l 2

Flyndre . . . . 32 32

Uer... 763¹ 758 5

Steinbit. . . . 595 595 Størje. . . l 84 184 Anrien . . . . 4 4

Reker 9281 805

engmg me t" IKc 1

l

^{tonn tonn}

968 2 587 2 731 923 140

123 I alt²!24 551/11243 5 836 7 349

l

---~- -~---123

1Tran 2542 hl Rogn 3 323 hl, hvorav saltet 1637, fersk 1686 hl

2Inkluderer Tromsø by,

Oslofjorden (Fjordfish): Ukefangsten var 4 tonn.

Håbrann: Et par bftter kmn inn med tilsammen 18 tonn.

Slwllclyr: Av reker hr1dde Oslofjorden 2 tonn kokte og 2,5 tonn rå, Skagerakkysten 12 tonn av hvert og Rogaland l tonn av hvert. Skagerakfisk omsatte 20 tonn htnn1ner og Rogaland 6 tonn.

Sild og brisling.

Sildefisket.

Nord-1Vorge: San1tlige bruk har lagt opp inntil videre, og det foregikk intet sildefiske i uken.

Buholmsråsa-Stacl: Noen få bruk fortsatte fisket og det ble i Trøndelag fisket ca. 400, Nordmøre 800 og Rmnsdal 700 hl. Samlet ukefangst ble 144 hl fetsild og 1769 hl s1nåsild, hvorav henholdsvis saltet Il og 284: hl, til hern1etikk 79 og 725 hl og til sildolje 54 og 760 hl.

Distriktene sØr for Stad: Det 1neldes stengt 60 hl mussa i Sogn og Fjordane og ilandbrakt l tonn sild

Fjordfisks distrikt.

Brisling: I Oslofjorden ble elet i uken fisket og levert til ansjosfre1nstilling l 10 skjepper brisling.

Nr. 52, 25. desember 1958

Summary.

As usual during the wweh befare Christmas the jHuticijJation in fishing is cleclining.

In Finmark 2074 tons of white fish were landed co1njJarecl with 2628 tons last weeh. The landings included 127 8 tons of cod) 659 tons of haddock) 46 tons of saithe) 23 tons of tusk, 26 tons of hal i bttt) 8 tons of jJlaice_, 7 tons of catfish) 19 tons of red- fish and 8 tons of Greenland halibut.

The Troms landings anwunted to 609 tons) or 66 tons less than last week) including 416 tons of c od) l 05 tons of hadclock) 24 tons of hal i but) sorne tv.sli..) saithe etc.

In 1\1Øre og Romsdal 208 tons of -white fish were landed) of which may be ·Jnentioned 21 tons of cocl) 44 tons of ling and tush_, 24 tons of haddock) 6 tons of shate and 9 tons of dogfish.

The lmzdings in Sogn og Fjordane totalling_, 153 fans of white fish) 1:ncluded 131 tons of dogfish) and the Horda land lanclings) to tall ing 69 taus) in- cluded -10 tons of dogfish.

The southern cl1:stricts marketed much lobsters) but the jJrawn sujJjJlies were mostly small.

1\1 ost of the hern:ng fleet was lairl ujJ and !:he landings were therefore small.

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden l. jan~ar

13. desember 1958¹

Anvendt til Fiskesorter l

l

ifsin& og \salting\ h~ng-,he:kmke\Fis~~mel

rysmg mg t1 dyrefor

I alt

Torsk ... . l

tonn to:

0

l tonn l tonn tonn tonn 360

Sei . . . 3 658 Lange. . . . . 575 Brosme . . . . 641 Hyse . .. .. . 176 Kveite . . . . 33 Rødspette . . 14 Mareflyndre

Pigghå . . . . 15 647 J.\.fakrel1-

størje ... . 100 Hummer ..

Reker ... . Krabbe .... . Annen fisk 5

I alt 21209

1852 37 39 176 33 14 15 065 100

4

l

1806

528 10

526 76

~l

17 680 il 055

1) Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag 582

582

\#VM. A. MOHN A/S ... BERGEN

Telegr.adr. «Wamohn» Etablert 1839 Sentralbord 15 017 Produksjon og eksport - Tørrfisk og rogn

Nr. 52, 25. desember· 1958

Fetsild- og småsildfisket 1/1-20/12 1958 -·

Finnmark-Buholmråsa¹ j Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

^Småsild

l

^Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ... - ^{133 234 505 81} - ^{315 638}

Saltet l l • • • • • • • • l l l l • • 6 241 1613 11197 4 813 154 3 17 592 6 429 Hermetikk ... 20 12174

l

2 581 47 762 274 101 216 2 875 161 152

Fabrikksild ... 315 114 993 431 148 311

l

320 917 117 43 921 463 542 l 358 269 Agn ... 16 575 8 480

l

68 944 15 948 1368

l

^{l 756 86 887 26184}

Fersk innenlands 917 8 3 249 l 045 2 151 2 662 6 317 3 715

l l l i l .

I alt 338 867 l 015 839 l 234 516 l ^{390 990 4145 1149 558 577 528} l 556 387 I alt pr. 21/12 1957 166 109 828 608 288 151 l 384 851

l

^{36 027 /110 572 490 287 l l 324 031}

1 L0dcle til fabrikkvare 944 888 hl, til agn 261 hl.

Jugoslavias fiskeeksport og import.

«AFZ» (6. desember) opplyser at verdien av Jugoslavias fiske- eksport gikk tilbake i første halvår i år med et belØp på 50 mill.

Dinar i forhold til i fjor i samme tidsrom. Eksportverdien var 2::o

mill. Dinar. Eksportverdien i første halvår i år ligger også tilbake for samme tidsrom av 1956, da den utgjorde 260 mill. Dinar.

Samtidig viser det seg at verdien av eksporten Øker. ^I halvåret utgjorde den 190 mill. Dinar mot 180 mill. Dinar i samme periode av 1957. I de første seks måneder av 1956 var den 90 mill. Dinar.

Stor Japansk fiskeeksport til Europa.

cAFZ" skriver (6. desember) at Japans bestrebelser på ^å finne fastere fotfeste for sin fiskeeksport i Europa fikk et heldig f01Iøp i fjor. Således har eksporten av japanske fiskekonserves til Bel- gia om lag femdoblet seg i løpet av fire år. Mens Japan i ^Hl:)!

omsatte fiskekonserves til verdi av 30 mill. belgiske francs, ut- gjorde salget i 1955 i alt 100 mill. b fr. og var i 1956 nådd opp i hele 175 mill. b. fres. ForlØpne år eksporterte Japan sluttelig for 190 mill. fres. i fiskekonscrves til Belgia. Ekspertene holder det for mulig at avsetningskurven vil jevne seg ut, men frem- deles stige.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 6. desember ble det i hollandske havner ilandbrakt 13 90'1 tnr. saltsild mot i tilsvarende uke i fjor 13 154 tnr. Siden fisket begynte har det vært innbrakt 188 830 tnr.

matjessild, 156 472 tnr. fullsild, 271 430 tnr. rundsaltet sild og

N• ANTHONISEN ^& CO.

ETABL. 1868

BERGEN

TLF. 13 307

688

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn Bortleier kjølelager for lettsal·~t sild Store fryserom. Dyp frys ^l nq

12 920 tnr. tomsild - i alt 629 652 tnr. mot 715 504 tnr. i fjor.

Det opplyses at eksporten utgjør 265 292 tnr. saltsild mot 336 455 tnr. i fjor.

Det britiske fiske i januar-oktober 1938.

I fØlge offisielle oppgaver ble det i tiden januar-oktober ¹⁹⁵⁸ brakt i land i England og 'Vaies av britiske fiskere i alt ^{491 162} tonn fisk utenom skalldyr. Av dette var 44 189 tonn tatt i Barents- havet, 53 360 tonn ved Bjørnøya og Spitsbergen og 36 769 tonn ved norskekysten. Til samme tid i fjor var det tatt ^{44 411} tonn i Barentshavet, 71 763 tonn ved BjØrnØya og Spitsbergen og 36 919 tonn ved norskekysten. Av fangstene på de nevnte felt i 1958 besto 97 035 tonn av torsk mot 110 600 tonn til samme tid i 1957.

Dansk fiske i november.

I henhold til clesemberutga\'en av «Fiskeribladet• ble det i danske havner i november ilandbrakt 63 000 tonn fisk og skall- dyr, hvorav 9000 tonn ble levert fra svenske fiskefartØyer. U tbyt- tct var 33 000 tonn større enn i noYember i fjor og 24 000 tonn større enn i oktober måned i år. Det ble eksportert 13 300 tonn ferskfisk mot 5700 tonn i november i fjor. Direkte leveringer i engelske havner er ikke regnet med. Fangsten av flatfisk - rødspette, skrubbe og sandflyndre - ga i alt 4400 tonn fordelt med henholdsvis 3200, 500 og 700 tonn. Dette er 1100 tonn mer enn i november i fjor.

Torskefisket utbrakte 3300 tonn eller det samme som i no- vember i fjor, men 900 tonn mer enn i oktober i år.

Sildefisket ga 37 200 tonn, som er 24 000 tonn mer enn i november i fjor og 12 700 tonn mer enn i oktober i år. Fiskrt foregikk hovedsakelig i Nordsjøen, Skagerak og Kattegat, og mesteparten av fangstene ble brukt til mel og olje.

Det ble fisket 1400 tonn brisling - 500 tonn mindre enn i november i fjor.

Av ål ble elet brakt i land 800 tonn - 200 tonn mer enn i samme måned i fjor.

For Øvrig ble det innbrakt 100 tonn laks fra Østersjøen, 115 tonn håbrann fra Nordsjøen og 300 tonn krebsdyr.

CHR. IRGENS SØNNER- BERGEN

Telegramadresse: l R GEN SES

TAUVERK- SNØRER- TRÅD- LINER- NYLONGARN

Nr. 52, 25. d~sember 195$

IVlelding fra Fiskeridirektoratet,

Kontoret for driftsøkonomi.ske undersøkelser.

Småtrålernes lønnsomhet 1957

Ved sekretær A. Holm.

I «Fiskets Gang» nr. 46, 1958 ble det gitt en melding om fiske med småtrålere i 1957. I denne melding skal en behandle lØnnsomheten i sa.mnle år.

1\lled småtrålere menes farkoster mindre enn :100 brutto tonn som nyttes til tråling. Ved utgangen av 1957 var det i alt ut·stedt 460 konsesjoner til små- trålere, llied 568 året før. Den betydelige nedgangen kom av at det ble inndradd 149 tråltillatelser i 1957, enten fordi farkostene ikke var benyttet til trålfiske eller fordi de ikke hadde etterkomlliet oppgave- plikten.

Som vanlig ble også i 1957 bare en mindre del av tråLkonsesjonene nyttet. I alt var om lag 17 5 s·måtrålere i virksmlihet i 1957, d. v. s. l O farkoster færre enn året før.

l tabell l er gitt en oversikt over S·lliåtrålernes fangst i årene 1953-1957. Der er også vist hvor stor del av småtrålernes fangst SOlli år om annet skriver seg fra vårfisket i Finnnrark og annet fiske.

Fra 1953 til 1956 llier enn fordoblet småtrålerne sin fangstmengde, Æra 13 800 tonn til 28 400 tonn.

l samme periode Økte også deltakingen betydelig, nemlig fra 100 til 185 .farkoster. Dette representerte en stigning i gjennmlisnittsfangstene på om lag 15 pst. Alt i alt sank småtrålernes årsfangst noe fra 1956 til 1957, fra 28 400 tonn til 25 400, d. v. s. med ll pst.

Vårfisket i Finnmark har spilt og spiller .frem- deles en avgjørende rolle for fisket med småtrålere.

Tab. l. Småtrålernes fiske i årene 1953-1957.

\1953,1954,1955,1956,1957 Total fangstverdi .... mill. kr.

l

^7.5 7.6 15.5 18.3 18.3 Total fangstmengde. l 000 tonn 13.8 13.6 25.1 28.4 25.4 Herav fra:

Vårfiske i Finnmark » 10.8 9.5 15.1 14.2 11.8 Annet fiske i tida

januar-juni

....

^» 1.2 2.5 4.5 4.7 2,6 Fiske i tida juli-desember » 1.8 1.6 5.5 9.5 11.0 Prosenttall :

1001

Total fangstmengde ... pst. 100 100 100 100 Herav fra:

Vårfiske i Finnmark

...

» 78 70 60 50 46 Annet fiske i tida jan.-juni » 9 18 18 17 lO Fiske i tida juli-desember » 13 12 22 33 44

Fra 1953 til 1955 Økte Slliåtrålerne sin fangstmengde på dette fisket fra om lag 10 til 15 tusen tonn. Imid- lertid steg fangstmengden på annet trålfiske e-q.da sterkere, s1ik at vårfiskets andel gikk ned fra 78 til 60 pst. l 1956 og 1957 sank småtrålernes fangst- Iliengde på vårfisket i Finnmark til henholdsvis 14 200 og 11 800 ·tonn, ·til tross for .cut .den totale fangstnrengden for samtlige · br.uksarter ·på dett~

fisket steg fra 61 000 tii 66. 000 tonn. I 1957 fikk således småtrålerne mindre enn 50 pst. av sin fangst fra vårfisket i Finnmark. · · ·

Annet trålfiske .i tida januar-juni avtokogså

en

del, n1ens derimot trålfiske i tida juli---desember økte i betydning. Småtrålernes fangsmengde iland- brakt i siste halvdel av året .Økte fra· 5500 tonn; i 1955 til 9500 torin i T956' og l l 000 tdrin i 1957.

Dette skyldtes ikke særlig gode .fangstforhold i denne periode, men i første rekke økingen i tallet på de støn~e sl-då trålere. I 1955 var det således l O trålere større enn 150 brutto tonn som leverte fangstoppgaver. I 1957 var tallet kommet opp i hele 27. Disse større trålere kan fiske på djupere vatn, er tliindre avhengig av værforhold o. l. og kan der- for også drifte i større grad i siste halvdel av året.

l 1953 var det bare godt

c;g·

vel

lo

pst. av små- trålernes fangst s9m ble ilandbrakt i tida juli7""de- setliber. Denne fangstandelen har steget ja.mt fra år

til år, og var i 1957 kommet opp i hele 43 pst.

Vårfisket i Finnmark var en del værhindret, men ellers var fangstforholdene. i .første halvdel. av året stort sett bra. Utover høsten og vinteren forv~rret

derimot forholdene seg. At likevel fangstm·eng{ien i denne periode økte noe i forhold tiL året fØr, må SOlli pekt på tidligere, ses i sammehheng med økingen i tallet på større småtrålere.

Avsetningsforholdene var stort sett, gqde i 1957 og prisene på fisken steg en del fra året før.Det var særlig på torsk at prisen gik,k opp. Beregnet råfiskpris for samtlige fiskesorter, inklusive biprodukter, gteg fra 64· øre pr. kg i 1956 til 7 2 ør.e pr. kg i 1957. Før- stehåndsvenlien av sn1åtråle'rnes fangst gikk derfor ikke ned, tlic:>n ga det sa1nme bel!;?)P ·som. i 1956, nemlig 18,3 millioner kr.oner.

Endelig skal nevnes at småtrålernes andel. av det totale fangstkvantum på vårfiske i Finnmark har

Nr. 52, 25~ desember 1958

variert en del fra år til år. Dette fremgår av føl- gende. tall:

1953 1954 1955 1956 1957

Våvfisket i Finnmark, fangst-

mengde i alt l 000 tonn 56 35 61 66 66 He11av småtrålere » » 11 10 15 14 12 Småtrålernes andel, pst. 19 27 25 22 18 De driftsundersøkelser som skal behandles neden- for omfatter bare ·en del av de småtrålere som var i virksomhet. i 1957. Det går fram av tabellen hvor mange regnskapsenheter undersøkelsene bygger på.

Dnftsr~sultat-er for trålfisket i Finnmark.

I tabell 2, kolonne 2-4, er gjengitt driftsresulta- ter for trålfiske på Finnmarkskysten om våren og sommeren. Bare en liten del av de mindre trålerne dvev tråling både vår og hØst. Under beavbeiding av regnskapsmaterialet har en behandlet vårfisket for seg. Skillet mellom vårfisket og høstfi.sket er satt ved oppholdet i fisket i tida juli-august. En har ikke hatt tilstrekkelig materiale til å belyse hØstfisket .på Finnmarkskysten.

For trålfisket på Mørekysten og ved Bjørnøya og

Spitsbergen har en ikke gjort noe skille mellom vår og høst, idet dette fisket d:tives mer eller mindre sammenhengende hele året.

De farkoster som drev tråling under vårfisket i Finnmark i 1957 hadde driftsinntekter stigende fra om lag kr. 44 000 på de minste farkostene (under 50 br.tonn) til om lag kr. 77 000 på de mellomste (50-99 br.tonn) og til om lag kr. 96 000 på de stør- ste (100-199 br.tonn). Sesongkostnadene varierte stort sett i samme takt, fra om lag kr. 8000 på de minste til om lag kr. 19 000 på de største farkostene.

Av sesongkostnadene var drivstoffer de dominer- ende og utgjorde 75-90 pst. Satt i forhold til drifts- inntektene utgjorde drivstoffutgiftene 14-17 pst. i de ulike grupper, og satt i forhold til de totale driftskostn<i!der utgjorde de 23-28 pst. Drivstoff- prosenten var høyst på de minste trålerne. Til sam- menligning kan det nevnes at drivstoff og rekvi·sita på vintersildsnurperne utgjorde om lag 5 pst. av driftsinntektene .i 1956 og om lag l O pst. i 1957.

Av punkt 5 i tabell 2 går det fram hvor mye det ble igjen av rederiets part etter at sesongkostnadene var trukket fra. Dette belØp skulle dekke redskaps-

Tab. 2. Småtrålernes driftsresultater for 1957. Gjennomsnitt pr. farkost.

Trålfiske på

l

Trålfiske ved bankene Trålfiske i Finnmark. Vårfisket Bjørnøya og

utenfor Møre Spitsbergen

Farkoster i størrelsen:

under

l

under

l

50-99

l

100-199

l

100-199 50 br. tonn 50 br. tonn br. tonn hr. tonn br. tonn

(l) (2) (3) (4) (5)

l. Driftsinntekter i alt ... kr. 44.010 44.288 73.526 95.555 132.094 Herav tilfalt:

2.-Arbeidet (mannskap) • • • • • l l l . l l l » 23.291 19.609 32.271 44.422 57.219 3. Rederiet • • • • • • • • • • • • • l • • l • • • • • • » 20.719 24.679 41.255 51.133 74.875 4. Rederiets sesongkostnader ^{• l} • • l . l . » 5.899 8.289 12.432 18.953 28.990

Herav:

a. Drivstoffer ... » 5.544 7.387 10.146 14.430 19.888

b. Is, salt og emballasje ... » 283 471 1.558 2.783 7.631

c.

L~id arbeidshjelp ... » - 42 425 680 199

d. Diverse uspesifisert ... » 72 389 303 1.060 1.272

5. Differanse 3-:- 4 ... » 14.820 16.390 28.823 32.180 45.885

6. Mannskapet:

a. Fiskerlott ... » 4.575 2.656 3.530 3.161 4.131

b. Arbeidsinntekt pr. mann ... » 4.575 2.730 3.586 3.702 4.578

c. Arbeidsinntekt pr. mann pr. uke. » 209 270 335 356 346

7. Antall mann på farkosten ^{• l . l l l • •} » 5,0 7,2 9,0 12,0 12,5

8. Driftstid, ant. uker ... » 21,9 10,1 10,7 10,4 13,2

9. Farkoststørrelse, fot ... » 53,9 57,8 69,5 91,4 91,0

Farkoststørrelse br. tonn ... » 34 42 71 140 142

Motor HK ... » 82 ^{101 158 249 263}

Antall farkoster med i undersøkelsen ... ¹ Il 22 23 13 12

690

kostnadene satnt en ri1nelig andel av farkostens årskostnader. I tabell 3 er gjengitt beregninger over disse størrelser. Beløpene er avrundet til nærmeste l1nndre kroner.

Da trålingen på Finnmarkskysten for de aller fleste undersøkelsesfarkostene bare var en del av den samlete virksomhet i året, kan en rimeligvis ikke belaste dette fisket med de totale årskostnader assuranse, vedlikehold og avskrivninger på far- kosten. Hvor stor andel som skal belastes, beror i noen utstr.ekning på skjønn. I tabell 3 har en nyttet driftstiden som fordelingsnøkkel. For de mellom- ste og største småtrålernes vedkommende ut- gjorde driftsliden på vårfisket i Finnmark om lag 35 pst. av disse farkosters samlede driftstid i året.

For de minste trålernes vedkommende var prosen- ten om lag 30. Det er disse andeler av årskostnadene som er blitt belastet trålfisket.

Når det gjelder redskap5kostnadene, skal disse naturligvis i sin helhet belastes trålsesongen. A fastslå størrelsen på beløpet til vedlikehold og av- skrivninger på trålutstyret, byr på vansker, idet en får inn relativt få brukbare oppgaver for en slik beregning. Kostnadstallene for redskapen må der- for tas med forbehold.

Det går fram av tabell 3 at det var bare Finn- markstrålerne under 100 brutto tonn som ga drifts- overskott til rederiet i 1957. For farkostene under 50 brutto tonn ble det igjen kr. 1000 til forrentning av kapitalen, og for farkostene i størrelsen 50-99 brutto tonn ble forrentningen kr. 4700. Til sa.men- llkning kan nevnes at i 1956 var tilsvarende tall henholdsvis -;- 1900- kroner og 6900 kroner. Drifts- resultatene for de større småtrålerne som drev på Finnmarkskysten under vårfisket i 1957 var ikke gode. Driftsunderskottet beløp seg til kroner

Nr. 52, 25. desember 1958

8000 pr. farkost. Men selv om driftsresultatet for de større Finnmarkstrålerne (100-199 br.tonn) var dårlig i 1957, var det likevel bedr,e enn året før, da driftsunderskottet for denne gruppen var hele kr.

l 7 900 pr. farkost.

Betrakter en mannskapets inntekter, finner en at fiskelotten steg fra kr. 2656 på de minste farkostene til kr. 3530 på de mellomste .og gikk ned igjen til kr. 3161 på de største. Den gjennomsnittlige drifts- tiden var omtrent like stor i de tre størrelsesgrup- pene, nemlig lO uker. Også pr. tidsenhet kom der- for de mellomstore fal'l<'ostene til å gi det høyeste arbeidsvederlag. Det er ikke trukket proviantutgif- ter fra de fisker lotter og arbeidsinntekter- som er oppgitt i tabell 2.

Beg1¹epet «arbeidsinntekt pr. -manfi» er definert som summen av alle arbeidsinntekter i for~m av lott, ekstralott og eventuelt faste hyrer, dividert med antall mann. På de mindre farkostene er det liten skilnad mellmn denne størrelse og den vanlige fiskerlott. På de største farkostene ligger arbeids- inntekten pr. mann vanligvis godt over den al- minnelige fiskerlotten.

I tabell 4 er regnskapsresultatene for 1957 stilt sa1nmen med resultatene for de 2 for·egående år.

For regnskapsmate1~ialet for 1956 og 1957 er nyttet samme grupperingsmåte som ble nyttet i 1955 og tidligere år.

Trålfishet jJå banhene utenfoT _NIØre.

I tabell 2 og 3, kolonne l, har en tatt n1ed drifts- resultater fra Il småtrålere under 50 brutto tonn som drev tråling utenfor Mørekysten i 1957. Drifts- tiden for disse var gjennomsnittlig 22 uker, fordelt på såvel første som siste halvdel av året. Om lag 30 pst. av disse trålerne drev bare første halvdel- av

Tab. 3. Småtrålerne. Hovedtall for rederiet 1957. qj.snitt pr. farkost.

Trålfiske på ^Trålfisk~ ved

bankene Trålfiske i Finnmark. Vårfiske BjØrnøya og

utenfor Møre Spitsbergen

Farkoster i størrelsen:

under

l

under

l

50-99

l

100-199

l

100-199 50 br. tonn 50 br. tonn br. tonn br. tonn br. tonn l. Rederiets andel av driftsinntekter .. kr.

i

20.700 ^(l) 24.700 ⁽²⁾ 41.200 ⁽³⁾ 51.100 ⁽⁴⁾ 74.800 ⁽⁵⁾

2. Sesongkostnader ... » 5.900 8.300 12.400 19.000 29.000

3. Redskapskostnader • • • • l l • • • • • • • • » 5.000 8.000 11.000 14.000 14.000 4. Andel av årskostnader • • • • • l l • • • • » 11.000 7.400 13.100 26.100 36.100 5. Rederiets driftsoverskott ... » -;- 1.200 1.000 4.700 -;- 8.000 -;- 4.300

Trålsesongens andel av årskostnadene .

%l

^{60 30 35 35 40}

Nt. 52,. 25. desember 1958

åTet, i ·maTs-apTil-:-mai, og mn lag 20 pst. dTev baTe i andre halvdel av åTet i månedene august-desem- beT. Resten fisket stort sett hele året.

En· ser straks at trålerne på Mørekysten (senere kalt lVIøretrålerne) ikke oppnådde store fangstinn-

tekter til tToss for relativ lang chiftstid. I gjennmn- snitt oppnådde de kr. 4L1 O l O i driftsinntekteT pr.

farkost, d. v. s. om lag like n1ye smn det de 1ninste Finntnarkstrålerne oppnådde på under halve dTifts- tiden. Likevel var 1957 et bedTe fangstår for Niøre- trålerne enn 1956, da gjennomsnittsinntekten ikke nådde opp i mer enn kT. 38 800.

Av de 44 000 kroner i driftsinntekter fikk rede- riet godt og vel kr. 20 000, hvorav skulle dekkes sesongutgifter 1ned om lag kr. 6000 eksklusiv red- skapskostnader. Oppavene over Tedskapskostna- dene var svært· spa~son11ne foT 1957. En har derfor nyttet det sam1ne beløp smn året før, nemlig kr.

5000 pr. farkost.· På ·grunn av den relativt lange driftstid på tTå1ing, ·eT andelen av faTkostens åTSkost- nadet, vedlikehold, avskrivninger og assuTanse satt

til 60 pst. Dette ga kr. 11 000 i årskostnader pr. far- kost. Dermed oppsto et 1nindre driftsunderskott på kr. 1200 i gjennmnsnitt. Dette er en bedring fra året før, da unders,kottet gikk opp i kr. 5900 pr. far- kost .. ~1en denne gruppe av trålere 1nå ha ytter- ligere større fangstinntekter enn de hadde i 1957 for å oppnå 1ønnsmn drift.

I{iskerlotten beløp seg til kr. 4575 for hele seson- gen. Dette var nesten kr. 2000 meT enn hva tTålerne i sanime størrelse ga på Finnmarksfiske. Men til gjengjeld var driftstiden på Møretrålerne vesentlig lenger. Utregnet pr. ukeverk ga Møre trålerne

fiskerne kr. 209 mot Finn1narkstrålernes kr. 263 pr. ukeverk.

Trålfisket ved Bjørnøya og SjJitsbergen.

I kolonne 5 i tabell 2 og 3 er gjengitt driftsresul- tater for sn1å trålere i størrelsen l 00-199 brutto tonn, som fisket på fjerne farvann i 1957. Dette fisket foregikk stort sett i tida april-septe1nber.

Det var hovedsakelig salteturer disse trålerne gikk på. De øvrige trålerne som ble omtalt foran, leverte fangsten hovedsakelig fersk.

Fangstinntekten lå på om lag kr. 132 000 pr. faT- kost. Dette var· vesentlig lavere enn året før da far- koster i samme størrelsesgruppe oppnådde en fangst- inntekt på om lag kr. 179 000 pr. farkost på de samme felt.

For s1nåtrålerne som driftet ved Bjørnøya og Spitsbergen var bildet det samme som for stortrå- lerne, -nemlig stort sett gode fangstforhold i første halvdel av å1~et, men dårlige i siste halvdel. Særlig var det ugunstige forhold Eor stortrålerne ved Bjørnøya, mens derimot Spitsbergen ga noe bedre resultater. Stort sett det samme kan sies om små- trålernes fiske på disse felt i 1957.

Av driftsinntektene på kr. 132 000 fikk rederiet om lag kr. 75 000. Fra dette gikk sesongkostnader 1ned om lag kr. 30 000. En merket seg at drivstoff- kostnadene på disse trålerne ikke var fullt så domi- nerende smn på ferskfisktrålerne. Dette kommer av at en annen kostnadspost «is, salt og emballasje»

var ganske betydelig på saltfisktrålerne. Av de to- tale sesongkostnader utgjorde drivstoffer om lag 70 pst., mens preserveringskostnadene gikk opp i om

Tab. 4. Småtrålernes driftsresultater på vårfiske i Finnmark 1955-1957. Gj.snitt pr.Jarkost.

Gr. I (under 75 fot) Gr. Il (75--110 fot)

1955 1956 1957 1955 1956 1957

l. Driftsinntekter i alt ... · .... , ... :. kr. 78 704 46 879 58 568 115 435 63 718 95 048 Herav tilfalt :

2. Arbeidet (mannskap) ^{• o • • o} • • • • • o o . o . » 35 947 20 998 25 683 54 768 26 875 44 365 3. Rederiet • • • • • • • o • • • • • o. ^o • • • • • • • • • • » 42 757 25 881 32 885 60 667 36 843 50 683 4. ·Rederiets sesongkostnader• ... ; . » 10 079 7 888 10 500 13 927 13 402 17 989 5. Differanse (3 -;- 4) . . . o • • • • • » 32 678 17 993 22 385 46 740 23 441 32 694 6.-Mannskapet~ -- ^{... .. -}

a. A~beidsinntekt pr. mann ... » 4 819 2 916 3 132 5 992 3 020 3 858

b: Arbeidsinntekt pr. mann pr. uke·' ... » 487 304 296 593 299 359

7. An'talfmann på farkosten ... , ... ; . :. » 7,5 7,2 8,2 9,1 8,9 11,5

8. Driftstid, antall uk et'.· ... ~ ... ; ', ¹; • » 9,9 9,6 10,6 10,1 10,1 10,2 9. F~rkriststørrelse, fot ; . >.-•••••••••• : ; •• » 64 60 63 89 89 92

Farkoststørrelse, br. tonn ... » 55 47 56 109 107 135

Motor HK ... ·.' ... : . .. 118 109 130 213 200 242

. -. - --·- -. - - . . -

.f\ntall fark~ster n:ed i undersøkelsen . . .

l

^{39 49 44 21 16 14}

lag 25 pst. Utregnet i prosent av fangstinntekten utgjorde drivstoffkostnadene 0111 lag· 15 pst. På stor- trålerne, d. v. s. trålere større enn 300 br. tonn, lå drivstoffkostnadene i 1957 på 31 pst. av driftsinn- tektene.

Av tabell 3, kolonne 5, går det fra111 at rederiet etter fratrekk av redskapskostnader og andel av års- kostnader fikk et driftsunderskott på kr. 4300 pr.

farkost i 1957. Året før hadde undersøkelsesfar- kostene i san1n1e gruppe et driftsoverskott på kr.

11 600.

Selv 0111 det på grunn av 111angelfulle oppgaver knytter seg usikkerhet til beregningene av redskaps- kostnadene og andelen av årskostnader, tror en likevel at de gir en brukbar tilnæn11ing til de rik- tige kostnadstall.

Fiskerne oppnådde en gjenn0111snittslott på kr.

LJ131. Dette var om lag kr. l 000 mer enn gjenn0111- snittet for Finnmarkstrålerne i sam111e størrelse.

S111åtrålerne son1 driftet ved Bjørnøya og Spitsber- gen hadde in1idlertid 0111 Lag 30 pst. lenger driftstid, slik at fiskerlotten pr. uke ble 0111txent den san1n1e for begge kategorier, nen1lig on1 Jag kr. 300-31 O pr. uke.

Drifts'resultater for trålere i størrelsen 200-299 brultn tonn.

I Iegler og beste111111elser s0111 eT gitt vedrørende trålfiske, er skillet 111ellon1 stoxtrålere og s111åtrålere satt ved farkoststørrelsen 300 brutto tonn. På denne måten vil en del txålere s01n er over 200 brutto tonn bli gruppert under s111åtrålerne, 111ens de etter sin virksomhet mer naturlig kunne henregnes til stortxålerne. Fra 4 slike trålere - farkoster i størrel- sen 240-290 brutto tonn - n1ottok en fullstendige

clr~ftsregnskaper for 1955. For 1956 111ottok en bare inntektsoppgaver for de sa111111e faxkoster, mens en i 1957 111ottok bare inntektsoppgaver fra L1 andre trå- lere i størrelsen 280-290 brutto tonn. l\llaterialet for denne gruppe av farkoster er således 111angel- fullt. Likevel kan det han sin interesse å se litt på inntektstallene for denne kategori av farkoster:

Tab. 5. Gjennomsnittlige dr{ftsinntekter for trålere i størrelsen 200-299 br.t.

Inntekt Inntekt på Inntekt på vintersild- i alt trålfiske

fiske

l

l

1955 ^{• • • • o . o • •} kr . 1.055.000 828.000 227.000 1956 ^o • • • • o o • • » 1.028.000 761.000 267.000 1957 • • • • • • • • o » 806.000 526.000 280.000

Nr. 52, 25. desember 1958

Årsinntektene var bare et par prosent lavere i 19.56 enn i 1955. I det sistnevnte året hadde rede- riet et beløp på kr. 168 000 igjen til avskrivning på farkosten sa111t forrentning av kapitalen. Fiskerlot- ten belØp seg til gjenn0111snittlig kr. 16 470 i sa111111e år. Oppgave over driftsoverskott og fiskerlott I11ang- ler en for 1956 og 1957 for denne gruppe av far- koster. l111idlertid kan en slutte av inntektstallene at foi 1956 skulle de nevnte størrelser ikke avvike synderlig fra foregående år. For 1957 var for- holdene langt fra like. Å1~sinntektene lå godt og vel 20 pst. under 1956-inntektene, hvilket igjen 111åtte fy5re til vesentlig lavere fiskerlott enn i 1955 og hy>yst sannsynlig til driftsunderskott for xederiet.

Det var fra trålfisket den største inntektsreduk- sjonen skrev seg, ne111lig 0111 lag 30 pst. De 4 trå- lernes inntekter på vinter,silclfisket i 1957 lå hele kr. l 00 000 over gjenn01nsnittet for de største snur- perne. I de to årene foran lå trålernes inntekteT fra vintersildfisket under gjenn0111snittsinntekten på dette fisket. I 1955 var nemlig inntekten til de stør- ste vintersildsnurperne on1 lag kr. 236 000 i gjen- n0111snitt, i 1956 og 1957 var den henholdsvis om hg kr. 325 000 og kr. 182 000.

Konklusjon.

Generelt sett 1nå driftsåret 1957 kaxakteriseres son1 et dårlig år for sn1åtrålerne. Fangstforholdene var ikke gode og en hadde dessuten høyere kost- nadsnivå enn året før. Således steg drivstoffkost- nadene fra 1956 til 1957 for samtlige farkostgrup- per unntatt for trålerne s0111 fisket på fjerne far- vann. De sistnevnte farkostene hadde kortere drifts- tid i 1957 enn året før.

Betrakter en de enkelte grupper av s1nåtrålere finner en at farkostene under l 00 brutto tonn s01n driftet på vårfisket i Finn111ark kunne oppvise et 1nindre driftsoverskott på sin virksomhet. Derimot hadde både de 1nindre farkostene som drev tråling på lVIørekysten og de større farkostene s0111 drev under vårfisket i Finn1nark underskott på dxiften.

De dåTlige fangstforho1d på fjerne farvann S0111 gjorde stortrålernes driftsresultater i 1957 til de av- gjort dårligste i hele perioden 1952-1957, innvir- ket også på resultatene til de største av småtrålerne s01n driftet ved Bjørnøya og Spitsbergen, og førte

til undenkott på driften.

K. &

J.

SÆTVEIT

A.S ..

BERGEN

Telefonsentral 19627 Telegramadr. •Kitteh Engrosomsetning og eksport av sild og fisk

Spesialitet i SØ-S()ngen: Laks og ørret