Fiskerioversikt for uken som endte 27. desember 1958

FISKET

Utgitt av fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt.

45. årg. Bergen, Torsdag l. januar 1959 Nr. l

Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. «Fiskets Gang»s telefon 30 3000.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: «Fiskenytt».

Fiskerioversikt for uken som endte 27. desember 1958

Som ventelig var fisket i uken som endte 27 desember sterkt innskrenket på grunn av julehøytiden. Såvel Finn- mark som Troms hadde imidlertid tildels bra men begrenset fiske. På Vestlandet: og langs sørkysten var fisket sterkt innskrenket. Sildefiske foregikk ingen steder.

Fisk m.v. utenom sild og brisling.

Finnnwrk: l\!Ied redusert deltakelse ble elet brakt på land 790 tonn fisk 1not 2074 tonn uken før. For øvrig meldes det, at fisket i Måsøymnråclet tok seg 1neget godt opp de siste dager. I ukefangsten er inn- befattet 501,7 tonn torsk, 244,1 tonn hyse, 12,3 tonn sei, 4,6 tonn bros1ne, 17, l tonn kveite, O, l tonn flyndre, 2,6 tonn steinbit, 6,5 tonn uer og 0,7 tonn blåkveit,e. I Finnmark vil det 5. januar 1959 bli satt oppsyn 1ned fisket på Breivikfjorclen.

Troms: Det 1nekles mn ukefangst på 812 tonn mot 609 tonn uken før. Av fisken nevnes 528 tonn torsk, 42,9 tonn brosme, 211,2 tonn hyse, 11,6 tonn kveite, 1,7 tonn blåkveite, 12,5 tonn uer, 3,1 tonn steinbi,t, 0,6 tonn lange.

Vesterålen: Andenes opplyser, at det 29. deseln- ber ble trukket 2-netters garn n1ed fangster på 1500 til 8000, gjennomsnittlig 3200 kg. Hovedtyngden er sei, men som vanlig får 1nan nå også noe skrei på enke1te flekker.

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar-27. des. 1958 Anvendt til

Fiskesort Niengde 1 I . smg og

l

l

frysing Sal ting

l

Henging

l H~~e-

. . . 1 tonn

l

^tonn

l

Skrei 9 793 2 656

tonn

l

^{tonn tonn}

3 362 3 775 Loddetorsk .. 69 045 7 850

Annen torsk 20 272 10127 Hyse

...

28 593 22 586

Sei • • • • • o • • 12 056 3 329

Brosme . . . . 639

Kveite. . . 521 521 Blåkveite . . 652 652 Flyndre . . . . 343 343

8 265 52 9302 2 059 8 086³ 45 5 962 l 051 7 676 639

Ur-r . . . l 476 l 476 [

Stcinbi: ;

·~lil-i44

¹

:3;: 1-io 5°8:3_114

⁷⁸²

hg 068-1

I a l 28/12-57 . 125 819 t pr.

l ^l

33 344 ^l

l

19 749

^l

72 726

l

-

~----~~~---~---~---- 1 Lever 124 505 hl. Tran 48 932 hl. Rogn 3 156 hl, hvorav 2 094 hl saltet, l 062 hl fersk. ² Rotskjær 2 601 tonn.

3 Rotskjær 299 tonn.

Levendefisk: I uken ble det ført 15 tonn lev.

torsk til Trondheim fra Levendefisklagets distrikt samt 14· tonn til Bergen. Bergen 1nottok dessuten fra Horda land 2 tonn lev. torsk og 2 tonn lev.

småsei.

i\IIØre og Rmnsclal: Norchnøre hadde i uken 39,4

tonn ferskfisk, hvorav 8,4 tonn torsk, 23,8 tonn sei,

2, l tonn lange, 0,9 tonn brosme og 3, l tonn hyse

er cle n1est betydningsfulle poster. Sunnmøre og

Nr. 1, 1. januar 1959

Fisk brakt iland ⁱ Troms tiden l. januar-27. des. 1958 Anvendt til

Meng-

Fiskesort de Ising og

l

^Sal- _\Henging\ ^Her-

frysing ting metikk

tonn

l

^tonn

^l

^{tonn tonn tonn}

1425 3 924 968

Skrei ... ¹6 317 l

Annen torsk ^{9123 4 578 l 897 2 648} Sei ... ₃

402i

^{573 97 2 732}

Brosme .... 967 l 966

Hyse ... _{2 2731} 2 100 2 171 Kveite

....

^{265 265}

Blåkveite .. 495 495 Flyndre .... 32 32

Uer ... 776 771 5 Steinbit .... 598 598

Størje ... 184 184

Annen

....

^{4 4}

Reker 9281 805 123

I alt²125 364: 11830 5 926 7 485 123

1Tran 2542 hl Rogn 3 323 hl, hvorav saltet 1637, fersk 1686 hl

2Inkluderer Tromsø by,

Rmnsdal hadde 9,6 tonn fisk, hvorav 5,2 tonn torsk og 2,9 tonn hyse.

Sogn og Fjordane hadde intet fiske.

Hordaland: Ukefangsten oppgis til ¹¹ tonn fisk, hvorav mntalte 4 tonn lev. fisk og 5 tonn pigghå.

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden l. januar 20. desember 1958¹

l

Anvendt til

Fiskesorter I alt ising og

l . l

heng-/herme /Fiskemel

l

frysing saltmg . g tikk og

In ^dyrefor

l

^{tonn tonn}

l

^tonn

l

tonn tonn tonn

Torsk ... 361 361 - - -

Sei ... 3 660 l 854 - l 806 - -

Lange ... 583 37 536 lO - --

Brosme ^{• l • •} 649 47 526 76 -

Hyse .. '.l. ^{178 178 - - - -}

Kveite ^{• • • l} 33 33 - ^- - -

Rødspette .. 14 14 - ^{-- - -}

Mareflyndre ^{- - - - -}

Pigghå

....

15 778 15 196 - ^{- -} 582 Makrell-

størje ... 100 100 - - ^- -

Hummer

..

^{- - - - -}

-

Reker ... - - ^- - -

-

Krabbe ... ^-

l

-

-;l _=l

^{- -}

Annen fisk 5 4 - -

I alt 21 361 117 824

Il

⁰⁶³

Il

^{8921 -}

^l

⁵⁸²

1) Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag

l

fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke tiden l. januar-20. desember 1958¹

Mengde

l

Ising

l

Anvendt til

Fiskesort _{log_fry-}

Sal-l

_'

Hen-~ Her-~k=•

. me og

smg tmg gmg tikk dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ⁵5 853 2 683 2 377 5 788

-

Annen tosk .... 35176 2 423 32 213 80 460

-

Sei ... 13 530 6 057 3 278 4 041 150 4

Lyr • • l • • • • • • l 329 313 13 3

- -

Lange • • • • • • • l 8 407 1184 7167 56

- ^-

Blålange ^• • • • • l 175 5 169 1

- -

Brosme ... ^{5 848 48} 3 631 2169

- ^-

Hyse ... ^{2 366 2 306 12 3 45}

-

Kveite . . . ' l 3 114- 3114

- - - ^-

Rødspette ...

·j

^{61 61}

^{- -} - ^-

Mareflyndre .... 9 9

- - - -

Ål ... 12 12

- - - ^-

Uer

...

^{28 27 l}

- - ^-

Steinbit. ... -

- - - - -

Skate og rokke 469 469

- - ^{- -}

Håbrann ... 143 143 -

- - ^-

Pigghå ... 1661 1661 -

- ^{- -}

Makrellstørje .. 317 317

- - ^{- -}

Annen fisk

....

456 453 ^l 2

- -

Hummer ... 116 116

- - - -

Reker

...

^{109 109}

- - - ^-

Krabbe ... ⁵²⁵ 79

- -

⁴⁴⁶

-

- - - -- -

2 I alt 78 704 21 589 48 862 6 360 ^l 889 4

Herav:

Nordmøre ... 22107 5

8041'11

^{731 4445 123 4}

Sunnmøre og

Romsdal ... 56 597 15 785 ⁴37 131 1915 1766

-

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann.

Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 prosent. ² Lever 16 945 hl.

3 Av dette brakt i land i form av saltfisk ^{6 294} tonn (::>:

10 826 tonn råfisk).

' Av dette brakt i land i form av saltfisk ^{12 824} tonn (::>:

22 057 tonn råfisk).

6 3 395 hl rogn, hvorav iset 7 51 hl, saltet 2 321 hl, til hermetikk 323 hl.

Skagerakkysten: Det ble brakt inn 35 tonn fisle

Oslofjorcle·n (Fjord fisk): Ukens fiskefangst ut- gjorde 2 tonn.

Hdlnannfishet: I dagene før jul ble elet. brakt inn 14 tonn.

Skalldyr: Fjordfisk n1elder i uken å ha hatt 2

tonn kokte og 2,5 tonn rå reker. Skagerakfisk hadde

5 tonn kokte og l O tonn rå reker sa1nt 15 tonn hmn-

n1er.

Nr. 1, 1. januar 1959

Mengdeutbyttet av det norske fisket i alt pr. 6. desember 1958, og i uken som endte 6. desember 1958.1 Tonn.

Anvendelse Lodde og lodde-

l ^l

^Skrei

^l

^Sild

^l

Brisling Krepsdyr

^{l . l}

^Lever R~~n ^l Annet

^l

I alt Av dette i uken

Januar- nov.

torsk

Fersk... - 9 2541 34 8871 - 2 356 940/ 78 777

l

^{126 214 ,,}

Frysing... - 10 656

1

4~821 - 2 634 - ¹ 49 547 103 019

Henging... - 87 404 - - - ³86 253 j ³173 657

l

Salting .. . .. .. . - 31732 106 866; 11 \ - l 2 418 ²64 639 ²205 666

Hermetikk... - 842 24 156

1 5 498

l

^{4 471 l 486 2 184 37 637}

^l

Oppmaling . . . . 91 654 - 378 3991 19 - 24 596

1

. 24 879 519 547

Agn... . . . 25 - 16 927i - - - 1119 18 071

l

I alt... ~---91--6--7-9_1.__ -13--9-8_8_8_,:_ -60_1_4--1-7-'---f -5-52-8 l 9 461 128 44oJ 307 398-lloosi_l_

A-v--de-t-te_i_u_k-en-. -+1---+~----:~----10--9-8_2_l _ _

-=_1 ___

5S-I---z.3's)4o16

l

l Jan.-nov. 1957 10 022 l 110 13ol 992 8431 9 381

l

9 869 125 4821 288 445 l

1414 1 252 993 419 997 10 200 19 15 294

195/

165 162 79 832 147 787 224 859 49 436 824103 14 993

11 o56172

1 Bygger hovedsakelig på foreløpige ukeoppgaver fra fiskesalgslagene. Ettermeldinger og korreksjoner blir ikke tatt med i uketallene men kommer bare med i tallene for «l alt». ² Herav er 39 470 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i land som saltfisk. Dette tilsvarer 22 947 tonn saltfisk. ³ Av dette 16 587 tonn sjøltilvirket fisk svarende til 3 813 tonn tørrfisk.

Summary.

Owing to the Christnws holidays the ojJerational efforts were on a lim,ited scalc this week and 1nore or less of a local characler.

Finmark and Tronu) had lwuli·ngs of resjJectively 790 and 812 tons of white fish - mostly cod and hadclocl-<.. Hl estern and souther·n Norway had on ly SJ11all white fish lanclings. However) the sLtjJjJlie.s of jJ-rawns and lobsters in the southe rn districts) roere good.

There was no herri·ng fishing of imjJortance.

Lover og bestemmelser gitt i medhold av lov.

. 4 vsh ri·uningsregler for vintersilclnøter) s·nurpedor- rier og lettbåter.

Riksskattestyret har i 1nøte den 4. dese1nber 1958 fattet sådant vedtak:

«Snurpen9)ter smn regehnessig benyttes til vin- tersildfiske, tillates avskrevet Ined 20-25 pst., selv

0111

utskiftning av hele bolker blir regnet smn ved- likehold.»

San1tidig fattet Riksskattestyret følgende vedtak vedr. avskrivning på snurpedorrier og lettbåter:

«Snurpedorrier og lettbåter 1ned nødvendig ut- styr, herunder ekkolodd, tillates avskrevet 1ned fra

15-20 pst.

--- Fl S K ER l Dl REK TØR ENS

Register

over merkepliktige norske fiskefarkoster

Utgaven 19 58

er til salgs i bokhandlene. Registeret er også til salgs hos en del av merke-

lovens tilsynsmenn i distriktene.

Pris kr. l 0,00 .

l kommisjon hos

AjS

LUNDE & CO.s FORLAG- BERGEN

Eksport av alle sorter

SILD • FISK

Kjøle/agere

Telefoner:

11192, 11991 Telegr. Hattsviko

BERGEN

Nr. 1, 1. januar 1959

Er moderskip en bedre ide enn fryserifabri kktrål er?

t- landet

Tyskeren herr C. Birkhoff behandler dette spØrsmål i en artik- kel i novemberutgaven av «\Vorlcl Fishing».

I artikkelen kommer han inn på de vansker det i nord- europeiske farvann på grunn av værforhold og territorialgrense- bestemmelsene er med å overføre fangst fra fisketråler til fabrikk- skip. Fangst og transport av fisken i et og samme fartØy har derfor vært standard praksis inntil det siste. Bare skrittvis er tilvirkningsmaskineriet blitt innbefattet i fangstfartøyenes utstyr.

I 1929 ble den første maskin for hodekapping og fjerning av ben tatt i bruk, senere ombord i sidetrålere, også anordninger for produksjon av fiskemel og frossenfisk. Denne utvikling reiste problemene forbundet med den innskrenkede plass, skriver herr Birkhoff, og dette problem ble lØst ved hekktrålanordningen.

Senere erfaringer har bevist at hekktrålingssystemet ikke bare er en nødvendighet i fabrikktrålerkonstruksjon, men at systemet uavhengig av tilvirkingsanlegget har vist seg den tradisjonelle sidetråling overlegen ... .

Herr Birkhoff kommer så inn på trålerfartøyenes størrelse, og nevner at de to nye britiske skip av Fairtry-klassen gjØres noe mindre enn prototypen, mens russerne går den motsatte vei, og akter å Øke Puschkin-klassens dØdvekt fra noe mindre enn 800 til minst 1000 tonn.

Ennvidere opplyses det at manøvreringshensyn danner gren- sen for trålernes lengde ·- sidetrålernes til maksimum ca. 250 og hekktrålernes til ca. 300 fot. Dette er alminnelig mening i fiskerikretser at disse grenser for lengde ikke kan overstiges. Uten her nærmere å begrense dybde og bredde og med en blokk-koefi- sient på 0,53 (motsvarende prismatisk koefisient 0,56) beregner Birkhoff fabrikktrålernes maksimale deplasement til 4700 tonn og fØringskapasiteten til om lag 1900 tonn.

Ved siden av den begrensede størrelsesfaktor, skriver Birkhoff, mener et antali eksperter at fabrikktråling overhode ikke er den beste løsning på problemet frysing av fisk på havet, eller på fiskerinæringens problem i alminnelighet. Istedenfor peker ekspertene på de nesten ubegrensede og økonomisk sett langt overlegne muligheter, som frembys i bruken av store moderskip, som er rene fabrikkfanøyer i samdrift med fangstbåter.

Den store vansken med overføring av fangsten på det åpne hav fra fangstbåt til moderskip, som normalt vil kreve smult vann i le av øyer eller nes, har Birkhoff selv lØst gjennom bruk av såkalte fjernbare cocl encls. Ved denne metode unngår man enhver omborcltaking av fangsten i fangstfartØyet. Istedenfor er trålens cod end gjort lettvint fjernbar med tilsvarende adgang til ombytting med en annen cocl end for fortsatt fiske. Man benyt- ter seg av sambinclingsringer av hårdt metall (Vi toms diameter) med ringåpning på l y₂ tomme. Disse er permanent festet til enclemaskene i motstØtende deler av noten, og gjennom de alter-

4

N· ANTHONISE ^& co.

ETABL. 1868

BERGEN

TLF. 13307

~--< jøper av tørrfisk. saltfisk. saltrogro Bortleier kjølelager for lettsal•et s1!<1 Store fryserom. Dyp frys i l"'g.

nerende ringer fra begge deler trekkes en perlonline av en lengde som motsvarer notens omkrets. Den knyttes sammen og kan lØses på noen sekunder. Hver ring tåler et drag på 500 lbs. For å atskille cod end fra noten hives på sidetråleren noten opp inntil man kan få tak i den med brotaklet nedenfor ringsam- menføyningen. Perlonlinen fjernes. Den åpne cod end forsynes med en forsvarlig surring og settes i drift bundet til en lufttett flottØr.

For å forhindre den fylte cod end i å synke og for ^å gi adgang til trygg oppsnapping med krok eller trekkline kan elet gjøres bruk av to flottører - den ene eventuelt med vaker. Ombord i fangstbåten festes en ny cocl end til trålen, fangsten fortsettes og rapport om den drivende fiskefylte cod end sendes over radio til moderskipet. Utstyres markørbøyen med en liten sender vil lokaliseringen ytterligere lettes. Moderskipet tar den flytende cocl end ombord overensstemmende med vanlig trålerpraksis i hØvelige sekker. Er moderskipet utstyrt med hekkslipp går om- borcltakingen ennå atskillig lettere.

Portugals produksjon av fiskehermetikk i 1ste halvår 1958.

Fra oktobernummeret av tidsskriftet cComervas de Peixe»

hitsettes en oppgave over jJroduhsjonen av fiskehermetikk i fØrste halvår 1958.

I parentes er tilføyet tallene for først halvår 1957.

Sardiner i olivenolje . . 6 818 tonn Sarclinlignencle fiskearter i olivenolje 991 Ansjosfilet i olivenolje . . l 748 Tunfisk i olivenolje . . . . l 357

Andre sorter i olivenolje 239

Sardin lignende fiskearter i saltlake. . l 117 Andre sorter i saltlake . . . . . . . . 349

( 6 545) ( 3 557) ( l 613) ( 972) ( 430) ( 2 106) ( 285) 12619 tonn (15508) Som elet vil sees var produksjonen 2889 tonn mindre enn i l. halvår i fjor. Mens eler har vært en mindre Økning for sardiner viser produksjonen av sarclinlignencle fiskearter en svikt på 2566 tonn. De pvrige fiskesorter viser mindre forskyvninger begge veier.

Tilbakeblikk over svensk fiske.

Fra «Svenska Vastkustfiskaren» for 15. desember gjengis føl- gende tilbakeblikk over årets fiske: «År 1958 ble innledet med hårde og vedvarende stormer og i lØpet av de tre fØrste uker av januar hadde våre fiskere praktisk talt ikke en eneste ordent- lig fiskedag, hverken i Østlige eller vestlige fiskefarvann. Når været bedret seg gjenopptok flytetrålerne fisket ved Norges vest- kyst fra Egersund i sØr til Utsira i nord, og i månedene februar- mars fant et rikt fiske sted der. Dessverre var elet kun de større båtene (om lag 50 flyterållag) som hadde mulighet til ^å delta.

For å fortsette med silden kunne vi konstatere at det egentlige Flaclenfisket sommer og høst var av ringe omfang, og allerede i midten av august grep et flertall av sildefiskerne til flytetrå- len, og også da var det Egersundbanken og traktene der om- kring som bØd de beste fiskemulighetene. Man kan også uten overdrivelse si, at det var der hØstens egentlige sildefiske fant sted.

Den minking av sildebestanden i Skagerak som har pågått i et flertall år synes tt fortsette, og også i Kattegat har det vært knapt med sild. Kattegats hØstgytendc sild, som noen uker hver hØst pleier å V<t.~re opphav til et ganske bra fiske, svek heller ikke dette år.

Hallendingene hadde 1nest hell med seg i årets garnmakrell- fiske og for deres del sto fangstene omtrent på høyde med for- rige års. l'or bohusleningenes del ble garnfisket mer eller mindre mislykket. I skja:!rgården fra Fjellbåcka til Havstensund forekom det i tiden ultimo mai primo juni så rikelige makrellforekomster, at gamle fiskere fra trakten sier at de ikke å ha opplevd noe lik- nende. Fangstene ble dels tatt i landnøter, dels i mindre snurpenØ- ter og kunne nå opp i 100 000 kg om dagen. Makrellfiske med trål har foregått så å si året rundt og i noen uker i slutten av mars og begynnelsen av april tok svenske fiskere rike fangster ved Klondyke, Egersund og Vestbank.

De svenske storlinefiskerne har i år hatt en god sesong om enn ujevn. De stØrste båtene fisket i nærheheten av Rockall og der var tilgangen på lange virkelig god. Et fartøy fra KHideshol- mcn hjemfØrte ikke mindre enn 70 tonn fisk fra en tur, og en så stor linefangst har sikkert aldri tidlig·ere vært hjemført til Sverige. De mindre båtene holdt til i fiskefarvann ved Shetland, men der var tilgangen ikke like god som lengre vestpå.

Fisketilgangen i Nordsjøen synes ^å ha minket noe i hvert fall bedØmt på grunnlag· av de svenske fangstene. Hysen gir fortsatt størst avkastning, men også den har minket jevnført med fnet før. Hvittingen kommer kanskje med en liten Økning og spe- sielt på sensommeren var tilgangen på denne fiskesort bedre enn på lenge.

Rekefisket har som vanlig budt på ganske store variasjoner fra ftrstid til årstid, men stort sett synes avkastningen å ha ^v;crt normal. Muligens blir resultatet noe bedre enn i de foregft- ende år.

Det egentlig~ brislingfisket skal vi forbigå i stillhet. Noe bedre enn året før, men fremdeles dystert. Hedre rapporter kom- mer fra sardin(småsild)fiskerne, som tidligere har hatt en rekke mislykte år.

Hummerfisket var i år bedre enn på lenge, især i nordre og midtre llohuslen. Alefisket var mindre bra.

I'or øvrig har to store hendelser kastet sin skygge over svensk fiske. Jeg· tenker i fØrste rekke på utvidingen av fiskerigren- sene som Island påbegynte, og som hØyst sannsynlig kommer til 1\. bli etterfulgt av andre nasjoner. l'iskerstanden har ogsft mC'd spenning og engstelse fulgt debatten i presse og radio om den planlagte nordiske samhandelen. På sakkyndig hold regner man med at samhandelen kommer selv om detaljene for virkemåten ennå ikke er helt klare. I de underhandlinger som har va:!rt fØrt mellom de berørte nasjoner og i de preliminære innrøm- melsene som svenske myndigheter har gjort, rØmmes mange og dystre faktorer. Selv om vi her ikke vil male situasjonen i altfor dystre farger vil vi imidlertid minne om at de fiskerreprc- sentanter som har hatt anledning til å sysle med disse spørsmål.

ikke tviler på

a

betegne den planlagte samhandelen som den verste trusel svensk fiske noensinne har vært utsatt for.»

Britisk sildefiske.

1 «The Fishing News» (12. desember) meldes det at Lowestoft uken som endte 6. desember hadde en serie gode sildefangster.

Det dreidde seg om 24 sådanne, men gjennomsnittet var 54,4 crans pr. fangst eller det dobbelte av sesonggjennomsnittet ellers.

I alt hadde uken 1305 crans. Sesongfangsten for Lowestoft på 25 843 crans ligger 13 000 crans tilbake for foregående sesongs,

g :J9l0 - ^Haugesund

Ttl tjeneste

Nr. 1, 1. januar 1959 men verdien ligger nær oppunder fjorårets, nemlig på .f:00 161, mot i fjor .f: 212 418. Gjennomsnittsprisen på silden denne sesong har vært meget hØy - 154 sh. 11 d. pr. cran.

Samlet fangst for East Anglia ligger på ^{59 917} crans mot Ill 051 crans i fjor.

Fra Milford Haven meldes det om en del gode fangster fra Dunmore grounds i begynnelsen av uken til ^13. desember, men at det inntrådte dårlig vær. Drivgarnfisket foregår nå nær ved Dunmore og på feltet befinner det seg også flere utenlandske

trålere, blant annet 20 tyske.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 13. desember ble det i hollandske havner ilandbrakt 9466 tØnner saltsild mot i tilsvarende uke i fjor ^{16 172} tnr. Siden sesongens begynnelse har det vært ilandbrakt ^{188 830} tm. matjessild, l5G 664 tnr. fullsild, 280 682 tnr. rundsaltet vare og 12 942 tnr. tomsild - tilsammen 639 118 tnr. mot 731 676 tur. i fjor. Det opplyses at eksporten utgjØr ^{275 232} tnr. mot

%3 543 tnr. i fjor.

Britisk sildefiske.

Av «The Fishing :-.Jews» for ^19. desember fremgår det at engelske drivere fortsatt leverte sild i East Anglia-havnene i uken som begynte 14. desember. Mandag ^15. kom driveren «Young Elizabeth» inn til sin hjemmehavn Lowestoft med ¹⁷⁴ crans - sesongens største levering i England på en kjøl under East Angliafisket. Toppfangsten for sesongen tilfaller imidlertid «Fel- lowship» med 198 crans, men denne fangst ble levert i Ymuiden.

«Young Elizabeth»s fangst ble tatt på de sydlige banker mellom Ruytingen og Sandettie.

Onsdag 17. desember forlot de East Anglia-drivere som fra 1viilford Haven har fisket på Dunmore grounds disse farvann.

De vil isteden begynne å fiske på grunnene utfor Cape Griz Nez.

En av årsakene til at driverne forlot Dunmore-fisket var, at det nå på feltet befant seg 70 tyske trålere ng 60 utenlandske Joggere.

Føigen ble at driverne fant elet meget vanskelig ^å sette lenkene der hvor silden var å finne.

Den sovjetiske syvårsplan for fiskeriene.

I den nye syvårsplan for Sovjetsamveldets økonomi for tiden l 959 jG5 heter det at fangsten av fisk skal ^øke~ med 62 pst. fra 2,85 mill. tonn i 1958 til ·1,626 tonn i 1965. Denne økning tenkes oppnådd heter det videre, blant annet ,;ed å ta i bruk nye fangstområder på det åpne hav.

Fangsten har i de senere år utviklet seg slik:

1954 2,3 mill. tonn

1955 2,5

195o 2,6

1958 2,85 (anslag).

Økningen har altså i tiden 1954j58 vært på gjennomsnittlig ca. 135 000 tonn pr. år, mens den planlagte Økning i kommende syvårsperiode er på vel 250 000 tonn pr. år. Dette er en betyde- lig reduksjon i forhold til den nå oppgitte ^6. femårsplan, som tok sikte på å øke fangsten med ca. ^{340 000} tonn pr. år i tiden 1955/60 og bringe den opp i 4.2 mill. tonn i 1960.

Den offentliggjorte del av planen uevner ikke noe om ut- byggingen av fiskeflåten, men ifØlge opplysninger i pressen skal den Økes med 70 pst.

,Hwnwnsho11nlldct skal ifølge en artikkel i Poljarnaja Pravda for 12. november øke fangsten fra ^{570 000} tonn i 1957 til 840 000

Nr. 1, 1. Januar 1959

tonn i 1965. Delte er en økning på bare 47 pst. og Murmansk- områdets andel av totalfangsten vil derfor synke fra 20 pst. i 1957 til 18 pst. i 1965. Østersjøområdets andel av totalfangsten vil derimot stige, idet Estland skal øke fangsten med 130 pst., Lettland med 120 pst. og Litauen med 70 pst. I en artikkel i Pravda for 26. november opplyses at Estland skal øke fangsten av sild i Nord-Atlanteren til det 4,8-dobbelte og at antallet av trålere og hjelpeskip i Estlands fiskeflåte vil bli øket kraftig med dette for øye. Videre skal man i 1959 påbegynne byggingen av en havn for fiskeflåten i Tallinn.

Islands fiskeeksport pr. 30. sept. 1958.

I det fØlgende gjengis oversikten over Islands fiskeeksport total og for de viktigste markedsland for perioden l. januar- 30. september 1958. De tilsvarende tall for 1957 anføres til sam- menligning.

Kvanta er oppgitt i tonn og verdien i is!. kr.

1958 1957

Tonn l 000 kr. Tonn 1000 kr.

KlijJjJfisk.

Total ..

Brasil . . . . Jamaica Cuba ..

Panama Portugal Spania ..

Uruguay Venezuela

Saltfisk) utilvirhet.

Total . . . . Storbritannia ..

u. s.

A. ..

Danmark Egypt Hellas ..

Italia ..

Portugal ..

Sverige . . . . Vest-Tyskland ..

Saltet fiskeflah.

Total . . . . Frankrike . . . . Holland . . . . Italia . . . . . . Vest-Tyskland ..

Saltet fiskeavfall.

Total ..

Italia . . . . Spania . . . .

1'Ørrfisk.

Total . . . . Storbritannia ..

Danmark

5 168 l 648 l 495 764 5

l 172 84

18 697 l 247 93 500 l 245 4525 11 018 69

33

30

l 890 l 887 3

3 058 643

36 161 12 475 8 473 5 601 30 8 955 627

73 929 3 960 412 2 012 4 597 18 702 't3 989 257

147 8 6 5 128

6 368 6 353 15

29 272 6 001

4 749 2 292 857 6 l 505 2 86

22 834 2 812 3 118 500 2 987 2 529 lO 551

273 64

208

106 102

2 872 2 872

6 297 486 l

Etablert

1909

A/s Halfdan Nagelgaard

BERGEN

34 311 16 561 5 515 40 4 11 502 17 672

83 015 8 277 9 747 l 809 10 547 lO 268 41 069 l 099 199

987

3150

9 474 94H

56 193

<l l:) l 10 Tele11r ~c'r.

Nagel,aard Kjøper Tørrf'isk - Saltf'isk - Sild - Ro can

6

Finnland . . . . Frankrike . . . . Fr. Midt-Afrika ..

Ghana ..

Holland Italia . . . . Liberia . . . . Nigeria . . . . Vest-Tyskland

Iset fisk.

Total . . . . Øst-Tyskland ..

Storbritannia ..

Vest-Tyskland Frossenfisk.

Total . . . . Australia . . . . Øst-Tyskland ..

U. S. A . . . Storbritannia ..

Danmark ..

Finnland . . . . Frankrike ..

Holland Israel Italia ..

Polen ..

Sovjet ..

Sverige . . . . Tsjekkoslovakia Ungarn . . . . Vest-Tyskland.. . . Frosset fiskecmfall.

Total ..

Danmark Norge ..

Sverige . . . . Fiskehermetikk.

Total ..

Danmark . . . . Australia . . . . Øst-Tyskland ..

U.S. A . . . . Storbritannia ..

Finnlancl ..

Frankrike . . . . Holland . . . . Puerto Rio ..

Saudi-Aarabia ..

Tsjekkoslovakia Ungarn . . . . Vest- Tyskland ..

Fiskemel Total . . . . Øst- Tyskland .. ~ .. ^c Belgia . . . . Storbritanni:t ..

Danmark . . . .

Tonn 65

139 l 867 343

6 103 4 276 l 827

49 251 5 4 794 14 539 703 120 529 .541 752 810 21 !Hl 122 4 256 165 4

2 426 229 205 l 992

~58

21

()

28 2.3 13 4

149

o

3!13 4 300 2 ·!'i9

1958

1000 kr. ·Tonn 678

156 't7

4 9

6

l 615 371

2 17 763 5 085 3 211 134

10 277 7 627 2 050

283 937 38 29 919 87 337 3 495 972 3 057 3 ()50 4 284 5 326 116 726 993 26 929 l 201 10

1342 99 129 1114

6 671 976 4 246 104

8 260 l 244 3 390 3 626

43 991 2 634 8 560 344 16 128 450 2!H 760 l

26 323 246 4117 100 21

772 31 741

92 4

5 1957

1000 kr.

l 342 411 80 59 3 812 17 45 114 l 197

13 201 l 945 6 2!12 5 004

2'18 889 16 359 54 t!42 1.777 102 890 2 518 l 920 3 '795 5 139 004 l 955 2!J 406

6~~7

79

377 lO

l 930 86

!>1 16

61~ 2.5 l O:H

161 39

2.0 58

2.1 122

o 3

4:,33 14 481

5

20

61 844 20 558 50 803

3 745 30Q 959

874 ~~49 600

11 111 6 087 '".]14 469 6 015

Finnland Frankrike Holland . . . . Irland ..

Kypros . . . . Polen . . . . Sverige . . . . Tsjekkoslm akia ..

Ungarn . . . . Vest-Tyskland

U erme!.

Total . . . . Øst- Tyskland ..

Storbritannia ..

Danmark Finnland Holland Kypros ..

Polen ..

Sverige . . . . Tsjekkoslovakia Vest- Tyskland ..

Sildemel.

Total . . . . Belgia . . . . Storbritannia ..

Danmark Finnland ..

Holland ..

Irland ..

Polen . . . . Sverige . . . . Tsjekkoslovakia ..

Ungarn . . . . Vest- Tyskland ..

Torshetran.

Total ..

Ø.-Afrika U.S. A.

Belgia ..

Colombia Danmark Egypt ..

Finnland Frankrike Hellas ..

Holland ..

Italia . . . . . . Jugoslavia . . . . . . Canada . . . . . . Kenya . . . . Cuba . . . . Kypros . . . . Mauritius ..

Norge . . . . Polen . . . . Puerto Rico Spania ..

Sveits . . . .

Tonn 338 625 2 005 25

300 2 266 100 300 10 375

7 420 225 500 l 312

15 700 200 900 3 568

10 518 '2.72 2 255

3~7 198 3 721 150 484 26 l 2GO [JO l 765

7 98() 752 2

1G3 l i 300

4 2 705

15 85 5 39

2 3 020

873 2 4%

'2.2 1958

1000 kr.

856 l 517 4 924 64 894 5 888 294 974 24 688

17 677 580 l 181 3 053

36 l 856 476 2 392 8 103

27 ¹t34 673 6 025 808 529 9 406

375

l 475 61 3 773 150 4159

27 862 2 798 9

604 48 ] 554 20 8 2 089 79 376 19

1M 7 8 797 4 204 9 l 835 79

Tonn 500

451 885 40 l 215 3 628 506 6 697

2 4'16 550

100 425

HO

450 921

100 600 l 8'2.9

l l!)()

23 8%

l ] 005 2 5 194 15 800 3 5

965 586 2

1957 1000 kr.

l 633

l 111 2 257 118 3 550 8 928 l 539

15 639

6114 l 566

266 948

72

l 1'13 2 119

l 822 4 510

B!JO

23 8%

4

Il ](j

778 73 3 721 20 20 50 182

!JO()

5 17!l l

3 799 3 OIO . 10

Sverige . . . . Tsjekkoslovakia Vest- Tyskland ..

Karfatmn (RvJdfisHran).

Total ..

Polen . . . . Spania . . . . Tsjekkoslovakia Vest- Tyskland ..

Sildelran.

Total Norge ..

Polen ..

Spania ..

Sverige . . . . Tsjekkoslovakia Vest-Tyskland ..

Hvaltmn.

Total . . . . Holland . . . . Sverige . . . . Vest-Tyskland

Frossensild.

Total . . . . Øst-Tyskland ..

U.S. A.

Finn land Fa?rØyene Polen ..

Rumenia Tsjekkoslovakia

Saltet sild.

Total . . . . Øst- Tyskland ..

U.S. A.

Danmark

!'innland Polen ..

Sovjet ..

Sverige . . . . Frossen-rogn.

Total . . . . . . Storbritannia Fr;:mkrike ..

Sal/el rr;gn.

Total . . . . . . U.S .. A . . . . Belgia . . . . Storbritannia ..

Danmark ..

Finnland ..

Frankrike Hellas ..

I ta lia ..

Norge ..

Sverige . . . . . . Vest-Tyskland ..

Tonn 131 l.~ 18

l 813

·!50

l 3()3

() 803 884 150 l 566 815 l 602 l 786

3 397

3 397

5 518 l 876

110 l 1G9 2 362

17 482 2 9'2.t 84 185 2 533 550 5 801 5 405

584 514 70

3 l2G 25 267 60 20 793 185

56 l 627 92

Nr. 1, 1. januar 1959 19S8

1000 kr.

5 645 l 508

4 137

23 378 2 526 505 6 829 2 398 5 963 5 157

lO 341

12 428 '1262 2

307 2 474 5 383

63 085 lO 206 363 660 lO 894 l &22 19 527 19 613

3 't90 2 929 5Gl

Il !131 159 4 l 420 M5 96 l 772 894 126 () 198 517

Tonn 27

80 l 920

958

Gl 370 52.7

2 920 1 8n 80 307

110 550

3 092 720 l 780 592

G 263 l 214 36 25 l 301 450 3 237

17 198 756 6 88 3 958 l 000 9 438 l 952

600 563 37

3 495 43

53 30 l 432 69

o

l 8()1 7

1957 1000 kr.

108 432

(i 818

3 't90 2.'10

l 481 l 7G9

8 874 5il45 324 1 138

t\37 l 630

Il 02.8 2 4~2 6 710 l 886

13 321 2 283

79 72 2 762 952 7 173

!>:1 ()01

2 Oi6 24 299 18 868 3 313 31 250 7 171

2 933 2 6G3 270

Il 136 281

303 137 3 284 302.

o

Nr. 1, 1, januar 1959

105H 1957

Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr.

Frosset lrualhjøtt.

Total ..

U.S. A . . . . Storbritannia

Levennel.

Total . . . . U.S. A . . . . Belgia . . . . . . . . Vest-Tyskland ..

Frosset reker og hummer.

Total . . . . . . . .

u.s.

i\, . . . . Storbritannia ..

Danmark . . . . Saltet fiskeskinn.

Total . . . . U.S. A . . . . Vest-Tyskland. . . . Garvet fisl~eskinn.

Total Israel ..

Røket fisk.

Total . . . . U.S. A . . . . .

Fersk fisk.

2 055 641 l 399

297 1!}5 142

133 82 50

23 23

o o

5 041 1•181 3 515

696 351 345

3 223 2 fl27 653 43

19 19

Total . . . . . . . . . . . . 670 865 U. S. A. . . . . . . . . . . . . 670 865

2 369 2 369

162 125 2 35

40 33 7

o

656 656

o o

6 920 6 920

344 254 5 85

l '141 l 209 228 4

539 539

g 3

Verdien av eksporten utgjorde 722 664 mill. is!. kr. mot 666 582 mill. isl. kr. for samme periode 1957.

Nordsjøsilden bytter oppholdsted - Svenske fiskeflåten følger etter.

Signaturen H. F. har skreYet følgende artikkel for «SVenska Våstkustfiskaren» av 15. desember:

I «den gamle gode tiden» var det visselig mer ordning på fisket enn nå. Da kunne man dele det hele inn i sesonger, hvor de forskjellige fiskesortene hadde sine givne tider og steder, og man var alltid nøye med å avslutte en bestemt fiskesesong før en annen ble påbegynt.

Når er dette gamle hederskronte systemet blitt fullstendig kullkastet. Om vi eksempelvis betrakter fladenfisket, så fant dette sted på Fladengrund, hvor det ble fisket med bunntrål i august, september og oktober måneder. Nå har det samme fiske bredt seg ut over hele Nordsjøen. Fra Bressay og 'Valker bank i nord til Doggerbank i sør har årets svenske sildefiske eller sildeforsøk vært drevet.

Men nordsjøfisket har budt på forskyvninger ikke bare i sted, men også i tid. Fisket tok så smått til allerede i de fØrste uker av juli - dette har vært vanlig de siste årene - men noen offi- siell avslutning har ennå ikke - 5. desember - funnet sted.

Dette forhold kan forklares ved at sildefisket har endret struktur også i spØrsmålet om selve fiskemåten. I lØpet av forrige år kom flytetrålen inn i bildet og i år har denne fiskemetode vært ytter- ligere utviklet.

Allerede i første uke av august begynte fiskelag fra Hals<>, ocker() og Fiskeback å dra sild med flytetrål på Egersundban-

8

ken og i hØstens lØp ble dette fiske etter hverl inlensivert. Når dette skrives samler flyterålfisket ved Egesund otnkring 100 del- takende båter og denne omlegging av fangstmetodene reddet del- vis årets sildefiske i NordsjØen. Vi skriver delvis, fordi mange av de mindre båtene ikke har tilstrekkelig sterke motorer til med fremgang å kunne blande seg i leken på disse fiskeplasser (det må være god fart på flytetrålen for ^å få den store sild, som vanlig holder til på Egersundbanken).

Det egentlige fisket med bunntrål ble en stor skuffelse denne hØst. På selve Fladenområdet har det vært meget smått med sild og bare i områdets vestre del har det forekommet nevne- verdig fiske. Øst av Shetland, på Bressay og vValker Bank, ved Stenrevet, Mollybank og på Doggerbank har det vært gjort gjen- tatte forsøk, men ingen steder ble fiskelykken av varig art. En aag eller en natt kunne det være godt fiske på el sted, men kom- mende dag var silden forsvunnet. Trålfiske har også forekommet på Vikingbank, Koralbank, Klondyke, Patch og ved Egersund, men kun Patch og - etter at flytetrålen kom inn i bildet - Egersund har kunnet fremvise gode fangstresultater.

Sildefisket i Nordsjøen gikk således snart over fra bunntråling·

på de vestlige bankene til flytetrålfiske ved Egersund.

l lØpet av høsten var fisket begunstiget av et godt vær og stort sett har det den tiden fisket pågikk, gitt utøverne en ganske god inntekt. På et døgn - fisket har foregått natt og dag - har et flytetrål1ag kunnet samle opp 500-600 kasser eller mer. Sil- den har vært av en stor og fin kvalitet - en mellomting mel- lom vår storsild og den norske storsilden - og etterspørselen har vært forholdsvis god.

Denne forflytning av fangstplassen har medfØrt også visse endringer når det gjelder leveringsplassene. De nærmest fore- gående årene har jo Vest-Tyskland og Storbritannia fått ta imot betraktelige kvanta svenskfanget sild. I fjor ble det for eks.

levert i Vest-Tyskland i alt 6,6 mill. kilo inntil l. desember, men i år er det til samme tid bare levert 1,5 mill. kg der, og i Storbritannia solgte svenske fiskere i fjor 4,2 mill. kg mot bare 1,4 mill. kilo i år. En meget sterk nedgang kan noteres også for leveransene i Sverige, nemlig fra 23,1 mill. kg i fjor til 10,5 mill. kg i år. De minskede leveransene i svenske havner beror selvsagt på andre årsaker enn endrete fangststeder.

Naturligvis har sildefisket i Nordsjøen ikke gått tilbake i det omfang som leveringstallene i Sverige, Vest- Tyskland og Stor- britannia viser. Siden flytetrålfisket ved Egersund begynte har nemlig Skagen og Hirtshals vært meget tiltrekkende leverings- steder, og i månedene august, september og oktober i år leverte svenske fiskebåter ikke mindre enn 14 700 tonn sild i danske havner, mens leveringstallene i fjor i samme tidsrom utgjorde 2,.5 mill. kg.

Dessverre har vi når dette skrives ikke adgang til de offi- sielle sifrene for november måned (utgjorde i henhold til det danske tidsskrift «Fiskeribladet» 9000 tonn), men etter all sann- synlighet kommer disse til å Øke differensen i leveringene mel- lom i år og i fjor ytterligere.

Under Fladenfiskets første halvdel var det kun en stor og grov sildesort som ble fanget. Fiskerne regnet med at dette var restene av en gammel årsklasse, og man spurte seg med en viss uro hva fØlgen ville bli når denne årsklasse ble oppfisket. Noen småsild fant man ikke i de østre eller vestre delene av Nord- sjøen og dette bebudet intet godt med henblikk på kommende sildesesonger. Under sesongens senere del oppdagedes imidlertid på visse steder ganske gode forekomster av mindre sild, særskilt ved Stenrevet, Mollybank, Blødengrund og Jubileebank, og vi får håpe at denne ungsild kommer til ^å redde bestanden noen sesonger fremover.