Fiskerioversikt for uken som endte 21. august.

l •

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

34. årg. Bergen, Torsdag

26.

august

1948.

Nr. 34

A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 21. august.

Det ble noe ruskevær mot slutten av uken. Sildefisket langs kysten må nå karaktm·iseres som smått. Trålsildfisket

i

Nordsjøen ga overveiende helst små fangstm·. Ved Island har det gått noe bedre med si1defisket.

Bankfisket fortsette1· omtrent som fø1·. I Finnn1ark foregår det fremdeles et betydelig seisnurpefiske. Håbrandfisket har bedret seg noe .Kystfiske- l'iene for øvrig er som vanlig for årstiden.

Fet sild- og småsildfisket.

Fisket kan nærmest karakteriseres som smått.

I Haugesunds- og Bergensclistriktene foregår elet ikke noe stØrre og ,sa:mlet fiske. Det 1:as spredte små- fangster. I uken ble det for I-Iaugesuncl opptatt 2133 hl småsild og 159 hl fetsilcl, for Bergen 3728 hl småsild.

I MØre fylke har det foregått litt fiske på Sunn-

·mØre - for Øvrig har elet vært svært smått. Uke- fangsten for fylket blir 3205 hl småsild og 819 hl fetsilcl. Det er blanding-vare som fåes.

I TrØndelag foregikk elet en del fiske framover til midten av forlØpne uke, men senere har elet vært smått. I ukens lØp ble elet på StjØrna, Vallersund og i Hemne opptatt 7048 hl småsild og 157 hl fetsild.

Samlet ukefangst av sn1åsild i Noregs Silclesals- lags distrikt var 16 114 hl, hvorav til eksport 1379, hermetikk 6988 og sildolje 4485 hl. Av fetsilclpar- tiet på tils. 1135 hl ble 569 hl saltet.

I N orcl-N orge er elet også svært smått 1i1ecl sild. I siste uke ble elet på Grovfjord i Alta opptatt 100 hl fabrikkvare, på Fiskefjord i Tjelclsundet 150 hl agn-

vare, på Skjomen 575 hl agn- og fabrikkvare og på Salten samt Gildeskål 1425 hl delvis saltevare og fa- brikkvare. Scvmlet ukefangst ble 2250 hl.

Brislingfislcet.

Det .er bra med brisling i den indre del av Oslo- fjorden, men den holder ikke .fett gehalt på 7 pst.

og

kan fØlgelig ikke betales med mer enn kr. 7,50 pr. skjeppe. Av denne grunn vil heller ikke fiskerne gå ut. Pr. 14. august har hermetikkfabrikkene mot- tatt 384 080 skj. (i fjor 436 869), hvorav 295 139 skj. prima<vare og 77 884 skj. y-vare, resten blanding.

Sildefisket i JVordsjøen.

Tråklriften i NordsjØen har ikke hatt noe heldig forlØp i siste uke. Fangstene har vært overveiende små

og værforholdene -har hemmet driften sterkt.

Etter hva det opplyses står 1stortrålerne fra Kri,stian- sund iferd med på ny å legge om til torsketråling.

I ukens lØp er blitt levert i Egersund 272 hl fersksilcl, 253 hl sild saltet om·bord, i Haugesm1d respektive

383

Nr.34,26. august1948

1629 og 4322 hl og i Bergen 2968 hl sild saltet om- b.ord og 77 hl som er levert til sildolje. I alt er det nå oppfisket 15 464 hl, hvorav ilandbrakt fersk 3786, saltet om bord 11 60 l hl og brukt til sildolje 77 hl.

S ildefis!?-et ved Island.

Fisket er fremdeles smått og utsiktene heller dår- lige, men i forlØpne uke har likevel både snurpere og drivere fått en del fangster. I,fØlge telegranl fra vakt- skipet »Andenes« stiller fangsten seg således: »Pr.

23. august praiet i alt 84 snurpere. Kvantum saltet 54 395 tnr. 6 ·snurpere underveis hjem med fangster fra 700 til 1350 tnr. Praiet i alt 172 drivere, kvan- tum 54 690 tnr., hvorav saltet 39 360, krydret 15 330 tnr. Fisket i dag værhindret, flåten til ankers Siglu- fjord s.w. av Grin1sØy og RØde Huk. SjØtemperatur 8 grader.«

Oppgaven over praiete fartØyer synes svært full- stendig og tyder på at flåten inklusive de 6 hj emsei- lende ·snurpere har samlet fangst på 115-120 000 tØnner.

Bankfisket.

Frå Ålesund meldes det om gode fangster på opptil 8-10 000

l~g

kveite fra FærØyane og om bra Egga- fiske med opptil 3 500 kg kveite og 8-9000 kg rund- fisk MØre ble i uken tilfØrt tils. 214 tonn fisk, hvorav fra hankene 42 tonn lange, 2 tonn blålange, 38 tonn brosme, 56 tonn kveite og

8

tonn skate. MålØy mel- der om et ukeparti på ca. 43 tonn, hvorav 12 tonn lange og brosme, 12 tonn kveite og 3 tonn hå.

B jørnøyf,isket.

Hjemkomne kuttere melder om helst smått fiske og at det er svært mange trålere på feltet. I forlØpne uke kom 2 kuttere til TromsØ med 29,5 tonn saltfisk, 2,4 tonn kveite og 16 tonn saltfis'k og 2 tonn kveite.

En del kuttere befinner seg på feltet.

TJ åbrandj1:sket.

Fisket foregil{)k spredt på de forskjellige NordsjØ- felt. Fangstene viser seg noe bedre enn i forrige uke. Tilsammen ble det til Ber.gen og Ålesund iland- fØrt l 00 000 kg fordelt på 22 fangster på l 000 til

12 000 kg. Også på SØrlandet fås det for tiden noe håbrand. Ukefangsten var på ca. 5000 kg.

S eisnurpefisket.

Fra Nordkynområdet og vestover ble det på en rekke fiskeplasser tatt gode ISeisnurpefangster også i siste uke. IfØlge

fylkes.mam~ens

oppgaver kon1 uke- fangsten opp i 1143 tonn, hvorav hengt 154, saltet 878, iset 112 tonn. Fra Troms meldes det om smått seifiske.

Kystfishet for ØV1'ig.

I s.iste uke har det vært en del tilgang på levende småsei tatt på .snurpenot i Bremsnes på NordmØre.

I ukens lØp ble det av denne vare transportert levende til

Tronclhe~m

15 000 kg sei og en har dessuten stående i lås 15 a 20 000 kg. SeistØrrelsen oppgis til et halvt kilo og oppover. Rusefisket på sin side settes i gang etterhvert. Ellers drives elet vanlige fiske med liner og s.mågarn. Fra SØrlandet opplyses at værfor- holdene har vært noe ruskete, n1en at fisket har holdt seg om lag som uken fØr. Ukefangsten settes til 30 000 kg, hvorav mest torsk, dertil sei, lyr etc.

Utenom fisk ilanclbringes det også noe stØrje -uke- fangsten var 5000 kg. Prisen til fisker på stØrje er kr. 1,20 pr. kg. I uken ble elet også om·satt meget ål på SØrlandet- det nevnes 25-30 000 kg. Prisen til fisker er kr. 2,60 hvis levering skjer til samJestasjon og kr. 2,90 dersom levering skjer direkte til kvase.

JI!Ia 1?-rellfisl?-et.

Etter 30. juni er elet oppfisket ca. 2000 tonn nla- krell. For tiden er fisket sØrpå og Østpå smått, men på Vestlandet fås det til dels bra av småmakrell.

l?clccfislcet.

SØrlandet melder om ukefangst 10 000 kg, MØre hadde 4000 kg og TromsØ 3900 kg. Prisen i Åle- sund oppgis til ca. kr. 3 og i TronrsØ til kr. 2,50 pr. kg.

Sel- og håkjerring.

Til Ålesund er inkom.met fra Dann1arksstredet

»Bw~kØy«

med 670 dyr, ingen tran. FartØyet hadde mi·stet propellen. Dessuten er innkommet »Fangst- mann« med 250 dyr og 250 fat håkj erringtran, san1t

»I(vitungen« med 1600 dyr og 170 fat håkjerring-

tran.

Ut-

landet.

Klippfiskeksporfen fra Kanada juni 1948.

Bermuda ... . Britisk Guiana . . . . . . Trinidad ... . Leeward og Windward øyer ... , Honduras ... . Brasil ... . Kuba ... . Hellas ... . Haiti ... . Italia ... . Liberia ... . Panama ... ~

San Domingo . . . . ... . Virgin Islands ... . Puerto Rico ... . Jugoslavia ... . De Forente Stater . . . . Costa Rica ... . Albania ... , ... . Mexico ... . Nederlandsk Vest-India ... . Venezuela ... .

Juni Cwts.

233 505 2 212 432

2 721 1111

1390 708 196 745 72.9

19

Jan.fjuni Cwts.

1690 1217 13 785 5 855 10 8 366 39 627 15 524 3 904 24 451 40 3 726 2627 865 9149 5 501 12 074 475 500 30 164 - - - - 1 Total 11 001 149 581

Det vil bli godt sildefiske for East Anglia i oktober.

IfØlge en forutsigelse avgitt av JVIinistry of Agriculture og Fisheries Laboratory i Lo\vestoft vil elet vise seg å bli rike forekomster av ungsilcl under hØstsesongen for East Anglia med utsikt til at oktoberfisket vil bli stort. Sild som er 7 år eller eldre vil det være mer sparsomt med og utsiktene for fisket ved fullmåne i november er derfor ikke så gode som i oktober.

Forutsigelsene er a\rgitt uten å ta hensyn til den mer uberegnelige 3-årssilden.

De,t er godtgjort at silden Øker i tallme.ssighet når den er 3-4 år gammel og at forekomstene av aldersgruppene avtar etterpå med forskjellig hastighet i forhold til alderen.

Foregående se.song omfattet 3-?tringene 15,7 pst. av forekomstene. Årets forutsigelse som lar 3-åringene helt ute av betraktning regner med at 37 pst. av silden vil være 4-åringer.

Foregående sesong utgjorde 4- og 5-~tringer 65 pst. av fangstmengden.

Det vil være fullmåne den 18. oktober og den 16. no- vember og på disse tider ventes toppfangster, dog mest framtredende i oktober.

Konklusjonen er at det kan ventes et meget godt »mat- tie«-fiske i tiden 15.-21. oktober og et ganske godt fiske etter »mat-fulls« og »fulls« mellom 13. og 19. november.

(The Fishing News 7. august).

Nr.34,

2e. august194S

Fisk brakt i land til F i n n m a r k i tiden l. jan u ar til 14. august 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l ^Filet l

Iset Saltet

l

Hengt

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk, ... 35 592 6136 344 17 231 1) 11 881

Hyse ... 8 969 7181 47 135 1606

Sei ... ²)8 253 2 604 - 1454 3 611

Brosme

. ..

339 124 - 56 159

Kveite ... 1232 1 232 - - -

Flyndre .... 259 259 - - -

Uer ... 63 59 - 4 -

Steinbit .... 789 760 - 29 ^-

I alt 55 496 18 355 391 18 909 17 257 Merk: I forbindelse med fisketallene oppgis utvunnet.

13 933 hl damptran. Lever til annen tran 2972 hl.

Rogn 1255 hl, hvorav 818 hl saltet, 437 hl fersk.

1) Herav rotskjær 275 tonn. ²) Herav 584 tonn til fiskemel.

Iland brakt fisk til Troms ø august 1948.

Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Torsk ... ¹)850 390 Sei ...

...

328 37

Lange ... 7 4

Brosme ... 76 18 Hyse

...

879 741 Kveite ... 71 71 G ullflyndre

.

^'

....

^{12 12}

Smørflyndre ... 9 9

lfer ... 21 16 Steinbit ... 24 24 Makrellstørje ... 6 6

Annen ... 6 4

Reker ... 134 134 I alt 2 423 1466

tiden l. januar-14.

Anvendelse

l

^Filet

l

Saltet !Hengt tonn tonn tonn

158 293 9

256 35 -

- 3

-

1 56 l

113 14 11

-- ^-

-

- -

-

-- - ^-

- 5

-

-

-

^-

- -

-

- 2 -

- - - - -

-

^- - 528 408 ~l

Lever 1137 bl, damptran 553 hl. rogn 276 hl.

1) Dessuten 1300 kg saltet torsk fra banken.

Kinas fiskerier.

Fiskeridepartementet som innen den kinesiske stats ..

styrelse ble opprettet i 1946 har gjort store anstrengelser for å utvide landets fiskerinæring. Kinas forskjellige fiskeriområcler er blitt inndelt i 5 provinser, som hver har sitt konsultative kontor. De foretakender som japanerne opprettet under krigen er blitt konfiskerte og omformet til 3 sdskaper besittende kjØleanlegg, i,s-fabrikker og hav~

gående trålere. Chang Hua Marine Products Company, Shanghai har 8 kjØleanlegg med isfabr,ikker i Shanghai og

Nr.34,26.

august1948

Iland brakt fisk til Andenes i tiden l. jan.-14. aug. 1948 Danske eksporfavfaler.

Fiskesort

Torsk ...

Sei. • • • • • • • f • • • l l

Lange • • • ' . l . • . • l

Blålange ...

Brosme ...

Hyse ...

Uer • • • • l • • • • • • l l

Kveite ...

Blåkveite ...

I alt Dessuten

Anvendelse Mengde

l

^l

Iset Saltet Hengt tonn

l

tonn tonn

l

^tonn

1341 591 517 233

452

!

^{261 153 38}

33 21 4 8

107 49 48 lO

158 86 38 34

85 82

-

3

488 425 63 ^--

43 43

-

^-

261 152

l

109 -

2 968 1710 932 326

2180. hl lever hvorav utvunnet 958 hl damptran.

IfØlge augush1tgaven av Fiskeribladet har Danmark sluttet en tilleggsavtale med Frankrige om levering av fisk til verdi kr. 1.920.000 i tiden inntil 30. september el. å.

Det er fastsatt fØlgende kontingenter: 100 tonn torskefilet over 25 cm kr. 2,35, 200 tonn slØyd, kappet torsk over l kg kr. 1,20, 300 tonn slØyd, kappet torsk, stØrrelse 750 til 1000 gram kr. 0(92, 50 tonn s-teinbit, slØyd, hodelØs og flådd kr. l, 50 tonn langefilet, flådd og uten buklapper kr. l, 50 tonn slØyd, kappet sei over l kg kr. l, 20 tonn brei-·

flabb, slØyd og kappet kr. 2,80, 600 tonn fullsilcl inntil 14 stkr. pr. kg kr. 0,80 alt pr. kg. Fisken skal leveres i frossen stand og prisen gjelder levert i kjØle bil i den franske grenseby Jeumont eller i kjØleskip cif. Boulogne s/mer.

I juni måned er elet forhandlet om leveranser til den franske sone i Tyskland. I avtalen er opptatt en kontin- gent for ferskfisk på 1000 tonn, som skal leveres i okto-

ber-kvartalet. ·

IfØlge handelsavtale mellom Danmark og Sovj etunio- nen gjeldende for tiden l. juli 1948-31. des. 1949 er elet Iland brakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden 1. januar forutsatt leveranse av saltsild fra Danmark for kr. 5 mill.

-14. august 1948. Saltsilden skal leveres i Russland, mens gjenytelsen - kull-

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^l

- Iset Saltet Herme-

tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk ^{l • • '} • • l . l • • 208 208 - - Sei ... ²)955 842 - 11.3 Lange • • • • • • • • l • • 864 775 89

-

Brosme ... 85 81 4 -

Hyse ... 66 66

-

^-

Kveite ... 46 46 -

-

Gullflyndre • l • • • l l l - -

~Å...l ... 3 3 - -

Skate ... 2 2 -

-

Annen fisk ... 4 4 - -

Håbrand ... - -

-

^-

Pigghå ... ¹)1805 1805 -

-

Hummer ... 7 7 -

-

Reker ... 5 5 ^- -

I alt 4 051 3 845 93 113

1) Herav 100 tonn til guano. ²) Herav 239 tonn levende.

N anking, tranfabrikk, hermetikkfabr.ikk Qg et fileterings- anlegg. The Farmer Bank of China har nylig innrØmmet lån p.å 30.000 mill. kinesiske dollars til gjenoppbygging av fiskeriforetagendene i provinsene Kiangsa, Cgekiang, Fu- kien og Kwantung. Lånet vil være tilstrekkelig til kjØp av 2000 fartØyer.

Det Kinesiske hav har rike fiskeforekomster. De al- minneli-gste sorte.r er »tClli<<, klippetorsk, »susukibar« (som veier opptil 20 kg), »tarp.oreno«, makrell og stØrje som er å få fra juni ,til september. Lengre mot nord erstattes de tropi.ske fiskesorter av andre fiskesla,g. I elet nordlige Kina kunne det .således bli drevet betydelige laksefiskerier, dersom de tilstrekkelige finansielle midler ble stillet til rådighet. Havnen Ningpo er et av de stØrste fiskerisentra i verden. Der ble det fØr krigen omsatt for over 200 mill.

dollars årlig. (The Fi.shing News).

briketter - skal leveres fra den russiske sone i Tyskland.

IfØlge avtalen skal Danmark i 1953-54 levere til Sovjet- samveldet 5 kjØleskip med lastekapasitet 700 tonn hver.

Ennviclere har Danmark fått en handelsavtale med den tyske vestsone, hvori inngår 25 000 tonn fisk til verdi av 4 mill. dollars. Avtale om prisen på fisken og leverings- betingelsene skal sluttes mellom sonemyndighetene og elet danske ,fiskeriministerium. Fra sonemynclighetenes side har elet vært framhevet meget sterkt at den danske fisk ikke må være dyrere enn andre lands. Leveransene antas å ville ta sin begynnelse henimot slutten av året.

Halifax syn på klippfi.skmarkedef.

I juni ble det gjennom avtale mellom nyfuncllanclske eksportØrer og eksportØrer fra Quebec beslutet å Øke pri- sen på tØrrsal,tet torsk med omtrent l dollar pr. quintal med en mindre reduksjon for underordnet fisk for der gjennom på en måte å gjenopprette fØrkr.igstidens prisfor- hold. Dette kan vise seg å bety selvmord for næringen, men slik som elet gikk var det et kortsiktig synspunkt som stod for avgjØrelsen,

Det innrØmmes at omkostningene er hØyere enn ela de nåværende priser ble fastsatt for 4 år siden. En må imid- lertid huske på at prisene da de ble fastsatt ble betraktet som uvanlig hØye og bare mulige på grunn av krigstidens 70 prosentlige amputasjon av verdensproduksjonen. Dype- reseende interesserte på N yfundland og andre steder har i noen år vært bekymret over den Økende egenproduksjon i enkelte imp:ortland .som for eks. Spania og Por.tugal. Den nå besluttete prisforØkelse vil sannsynligvis anspore disse . to land til ytterligere Økning av egenproduksjonen og framskynde den dag da de nyfuncllandske eksports-6rer ikke lenger kan stole på den iberiske halvØy som sitt viktigste marked. Kanada eksporterer svært lite om overhode noe til disse markeder, men vil i tilfelle fØle stØtet gjennom intens konkurranse fra den nyfundlandske fi.sk som blir satt ut av spillet. Det er uheldig at den norske procluksj on skulle bli li.ten i år, da dette har bidratt til at verdensknapp- heten på forsyninger hindrer syn på saken utfra langsik- tige betral~tninger.

Kanadisk produksjon av saltet bunnfisk har inntil dato (15. juli) vært god og fartØyene melder om rike fore- komster på bankene. En Økning i prisen til $ 7,50 pr. 100 pounds for saltfisk in bulk ex fartØy er allerede blitt betalt o1g elet ventes at denne pris vil bli opprettholdt framover for fisk fra Nova Scotias saltfiskproduserende flåte. Øk- ningen på 50 cents for våtsal1tet torsk motsvarer om lag Økningen av l. juli på $ l pr. quintal for tØrrsaltet.

På konsummarkeclene vanskeliggjØr Britisk Vestindia importen på grunn av valtutavansker. For Jamaicas del er ikke bare totalimporten skåret ned, men det er også blitt påbudt at ikke mer enn 10 pst. kan importeres fra Kanacla.

Denne bestemmelse har vakt betydelig lokal misnr&ye ikke minst fordi kanadisk handel under krigen på elet kraftigste forsvar,te disse markeder,s rett til å få tilstrekkelige ior- syninger.

Imidlertid vil disse restrilmj oner neppe være noen kilde til fare inneværende år, ela andre markeder står rede til å avta de overskytende kvantiteter. Ptt lang sikt ser imid- lertid situasjonen mer alvorlig ut. Storparten av forlØpne år avslo Jamaica å tillate import av kanadisk fisk og med simpelthen bare prØve-partier inneværende år går tenden- sen mot å overse Kanacla som forsyningskilde.

En annen uheldig utgave av de nåværende restriksjon er i Britisk Vestindia er de re1gjeringsfastsatte priser. I ly av dette system får konsumentene alle stØrrelser og kvali- teter fra prima fisk til vrakfisk for en og samme pris. Der- som denne politikk fortsettes vil den snart bevirke at de gode resultater av formaningei· og oppmuntringer til fiskerne om å produsere kvalitetsfisk blir til intet. Impor- tØrene på disse markeder blir mer og mer tilbØyelige til å importere de dårligere kvaliteter. (Maritime J'vierchant).

Maksimalpriser på fisk har overlevet seg selv i Danmark.

Fiskeribladet skriver at maksimalprisene på fisk for- lengst har overlevet seg selv. Både på gullflyndre, torsk og sild ligger prisene i lange perioder langt under maksimal- prisene. En kan være tilbØyelig til å mene, at maksimal- prisene da ikke kan spille noen rolle eller være til skade.

:Men problemet er ikke så enkelt. Hvis maksimalprisene .oppheves kan elet selvsagt ved sparsomt fiske hende at prisen på en fiskesort vil stige utover de någjeldende maksi- malsatser, men ela fiskerne o1gså i lange tider må selge til priser som muligens kan betegnes som for lave, er elet både logisk og riktig at de får den kompensasjon som lig- ger i en overpris i knapphetsperiocler. Å påberope seg hen- synet til forbrukerne er elet liten mening i, fordi det under knapphetsperiocler likevel bare er et fåtall som kan få den maksimalprisbestemte fisk. Resultatet ville heller bli at publikums oppmerksomhet ble rettet mot de virkelig billige fiskesorter, som elet nesten alltid er rikelig av, istedenfor å skape forventning om at elet alltid kan fås luksusfisk som stor, levende gullflyndre og de mest utsØkte sorteringer av torsk .til relativt lav maksimalpris. Når så fisken ikke er å få blir folk fornærmet og kjØper overhode ikke noen slags fisk. Heller ikke engroshandelen kan akseptere maksi- malprisorclnin1gen, som umuliggjØr enhver fortjeneste. For fersk sild som selges i Kj Øbenhavn er eler for eks. fastsatt et tillegg innbefattende frakten til KjØbenhavn, som absolutt ikke dekker transportutgiftene fra fjerntliggende steder.

Prisdirektoratet gjØr her antakeligvis gjeldende, at den fastsatte »fortjeneste« er basert på gj ennomsnittsfraktsat-

Nr. 34, 26. august 1948 Fisk brakt i land i M ^ø r e og R o m s d a l fylke i tiden 1. januar-14 august. 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Filet

l

^Saltet/

H~n~e-/Hengt

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... ¹)847 774 - ₆₂ 11 - Sei ... ²)4 368 3 288 285 36 35 690

Lyr ... 2 2 - - - -

Lange ... 2 468 1 564 ^- 904

-

^-

Blålange ... 217 135 - 82 ^{- · -} Brosme ... 1267 736

-

531

-

^-

Hyse ... 496 496 - - -

-

Kveite ... 637 637 - ^-

-

^-

Gullfl., rødsp. l+ 14 - ^{- -} -

Smørflyndre ... 9 9 - -

-

^-

Uer (rødfisk) . 2 2 - ^- - -

Steinbit ... l l - - - -

Skate, rokke .. 168 168 - ^- - ^-

Annen fisk .... 56 56 ^- -

-

^-

Håbrand ... 11 11

-

^-

-

^-

Pigghå ... 987 987 - - ^- -

Hummer ... 46 45 - - l -

Reker., ... 32 32 _{- - -}- _{- - -}- - - - --

-

I alt 11628 ⁸)8 957 285 1615 47 690 Herav til:

Ålesund4) ... 4166 3 309 - 857 -

-

Kristiansund N. 2 041 1929 ^- 110 - 2 Smøla ... ²}877 498 ^- 32 - 313

Bud-Hustad 400 252 - 148 ^- -

Ona- Bjørnsund 563 446 - 117 - -

Bremsnes ... , . 1680 1422 - 28 17 213

Haram ... 105 96 ^- 4 5

-

Søre Sunnmøre 902 558 - 319 25 - Grip ... 621 174 285 - ^- 162

Kornstad ... 273 273 ·- ^- - -

Lever 4327 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden.

2) Herav fiskemel 34 tonn. 8) Herav levende 451 tonn .

4) Dessuten 10 tonn salttorsk fra bankene.

ser til KjØbenhavn, således at et ugunstig resultat ved for- sendelse på lange avstander kompenseres av lav frakt over korte avstander. Dette forutsetter at alle grossister mottar like mengder fra alle avsendersteder - en fonn for stati- stikk som er vidunderlig, tatt i betra1<:ttning av at mesteparte11 av silden til KjØbenhavn i dag kommer fra steder som Ska- 1gen, Hirtshals og SØnclerborg og i alle tilfelle med hØyest mulig frakt.

På Dansk Fiskeriforenings generalforsamling erklærte fiskeriminister Chr. Christiansen at han ville gå sterkt inn for opphevelse av maksimalprisene på fisk. Om elet lykkes ham er en annen sak.

På omtalte generalforsamling opplys,te for Øvrig for- mannen at prisdirektoratet hadde avvist fiskernes protest inot maks.imalprisene ved å henvise til at fiskernes gjen- nomsnitt1ige årsinntekt var steget fra kr. 1600 til kr. 4700

387

Nr. 34, 26. august 1948

NAVNET ESSO ER DANNET AV FORBOKSTAVENE l STANOAR.O OIL

penger . 1 neven

og ønsker som folk flest å få mest mu- lig igjen for dem.

SMØREOLJER

skuffer Dem ikke på noe punkt - hver- ken i maskinen eller i prisvegen.

a.g;

Ø-JILan-dJ~ P .4:8 "\\E8Tf4AND§KÆ

TROJLJIEUMSCOMPAGNI

~~

årlig, hvorav det synes å kunne sluttes at kr. 4700 anses som en passende inntekt for en fisker. Kan en fortenke fiskerne i, at de overfor en sådan argumentasjon begyn- ner å spekulere på om elet i prisdirektoratet finnes en eneste funksjonær - selv den lavest lØnnete som nØyer seg med en sådan inntekt.

Det hollandske sildefiske.

I tiden 18. mai-7. august er det av hollandske fiske- fartØyer i egne havner blitt ilanclbrakt 155 249 tnr. matjes- s-ild, 1645 tnr. fullsikl, 9149 tnr. steurhar.in1g -· tils. 166 043 tØnner fiskepakket .sild, hvortil kommer 19 850 kg. fersk- sild. I uken til 7. august var tilfØrslene på tils. 20 425 tnr.

fiskepakket sild og dertil 19 850 kg :fersksild - sesongens fØrste fersk-ilandbrakte sild.

Dansk fiske i juli måned.

IfØlge »Fiskeribladet« var værforholdene i juli urolige og delvis hindrende for fisket. Forekomstene av gullflynclre, torsk og sild sies å ha vært lite ytedyktige.

I alt ble elet i månedens lØp ilanclbrakt i danske havner 13,5 mill. kg fisk, hvorav 99 000 kg ble ilandbrakt av sven- ske fartØyer. Fangsten i juli er 0,8 mill. kg mindre enn i juni og 3,3 mill. kg mindre enn gjennomsnittsfangsten _i juli i årene 1942-47, og 2,8 mill. kg mindre enn fangsten

388

i juli 1947. Av fangstmengden ble 26 pst. tatt i NordsjØen, 5 pst. i Skagerak, Kattegcut og Limfjorden, 24 pst. på Belt- havet, Øresund og Ø.stersj9Jen.

Gullflyndrefisket ga i månedens lØp et kvantum på 2,8 milL kg, fangsten av flatfisk for }6vrig 0,5 mill. kg, av torsk l ,6 mill. kg, sild l, l mill. kg, makrell og horngjel 2,1 mill. kg. og av inclustrifisk ca. 3,6 mill. kg. De reste- rende 1,8 mill. kg bestod av forskjelhge slags salt- og fersk- vannsfisk, derunder 366 tonn hyse, hvitting og sei, 385 tonn håbrand, 238 tonn ål og 25 tonn ferskvannsfisk. Det ble også iland brakt 282 000 kg skalldyr.

Islands torskefiske.

IfØlge underretning fm Fiskifjelag Islands har torske- fisket til utgangen av juli måned el. å. gritt 172 021 tonn slØyd fisk med hode, hvorav elet er saltet 22 236 tonn, eksportert iset 82 169 tonn, levert til filetering 65 815 tonn, til innenlands ferskforbruk 1639 tonn og til hermetikk 162 tonn.

Islands sildefiske.

Fiskifj e1ag Islands meddeler a1t det på Island til og med 21. august er saltet 73 537 tnr. sild og levert til sild- oljefabrikkene 281 584 hl. Korresponderende tall samtidig i fjor v.ar : 52 850-1 230 093.

Forts. s. 394.

Nr. 34, 26. august 1948

Utførselen av fisk og fiskeriprodukter i juni 1948 fordelt på land.

Vare og land

Fersk og iset sild i alt ... . Belgia ... . Polen ... . Storbritannia ... . Tsjekkoslovakia ... . Tyskland ... . Herav: Brit.Am. sone ..

Andre land ... . Frossen sild i alt ... . Belgia ... . Finnland ... . Frankrike ... . Polen ... . Tsjekkoslovakia ... . Tyskland ... . Herav: Brit.Am. sone ..

Andre land ... . Fersk og iset fisk i alt ... . Belgia ... . Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbritannia ... . Sverige ... . Tsjekkoslovakia ... . Tyskland ... . Herav: Brit. Am. sone ..

Andre land ... . Frossen filet i alt ... . Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Sveits ... . Sverige ... . Tsjekkoslovakia ... . Østerrike ... . Palestina ... . Tyskland ... . Herav: Brit.Am. sone ..

Andre land ... . Rundfrossen fisk i alt ... . Frankrike ... . Italia ... . Storbritannia ... . Østerrike ... . Andre land ... . Tørrfisk i alt ... . Belgia ... . Italia ... . Nederland ... . Brit.Vest-Afrika ... . De Forente Stater ... . Andre land ... .

Etter Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver.

Juni Januar-

l

juni Mengde Verdi Verdi

Tonn 1000 kr. 1000 kr.

51 4

47 47

166 166

4 072 34 5 86 632 581 46 2 686 2 686 2

2 015 200 130 21 192 330 165 977 977

772 242 448 4 78 271 212 59

24 2

22 22 98 98

4284 46

6 129 287 1322 283 2 203 2 203 8 3 372 390 250 39 366 642 361 1 324 l 32+

767 237 426 7 97 671

557 114

38 030 768 716 12 785 1319 22 302 22 302 140 10 817 444 582 130 520 156 8 840 8 840 145 25 933 419 811 547 607 17 754 l 079 64 4 623 4623 29 8 923 1024 832 253 232 535 1719 718 862 2 672 2 672 76 2 597 478 l 317 147 531 124 11513 243 7 701 488

l 2 902 119 60

Vare og land

Portugisisk Afrika ... . Cuba ... . Mexico ... . Argentina ... . Brasil ... . Uruguay ... . Andre land ... . Saltet sild ialt . . . Belgia ... . Danmark ... . Finnland ... . Polen ... . Sovjet-Sam veldet ... . Sverige ... . Tsjekkoslovakia ... . Tyskland ... . Herav: Brit.-Am. sone ..

Sovjet-russ. sone ... . De Forente Stater ... . Andre land ... . Saltet fisk i alt ... . Belgia ... . Italia ... . Storbritannia ... . Tyskland ... . Herav: Brit Am. sone ..

De Forente Stater ... . Franske bes. i Vestindia.

Andre land ... . Fiskehermetikk i alt ... . Belgia ... . Eire ... . Frankrike ... . Hellas ... . Storbritannia ... . Tyskland ... . Herav: Brit.Am. sone ..

Egypt ... . Sør-Afrika Sambandet ..

Canada ... . De Forente Stater ... . Jamaika ... . Palestina ... . Austral-Sambandet ... . New Zealand ... . Andre land ... . Silde- og fiskem-el i alt ... . Belgia ... . Storbritannia ... . Brit. Vest-Afrika ... . Dampmedisintran i alt ... . Belgia ... . Danmark ... . Eire ... . Finnland ... . Klippfisk i alt . . . 3 152 8 202 42 195 Frankrike ... ·

Italia . . . - - 166 Hellas ... . Portugal . . . - - 12 725 I ta lia ... .

Juni Mengde

l

^Verdi

Tonn 1000 kr.

33 575 1244 39 10 537 20 154 3 857

13 6 473 6 473 lO lO 2

2 1789 9

9 2 2 38 75 117 535 71 843 2 88 110 100 lO

hl

3 416 15 50 119

l 567

83 l 514

3 814 104 6148 18 122 2 285 14 3 696 3 696 7 6

2

2 5 810 l 36 33 4 4 96 290 428 1682 186 2 787 7 260 66 59 7 hl

1044 5 14- 35

466

Januar- juni Verdi 1000 kr.

779 6 662 331 369 12 170 364 990 47 355 165 414 663 3 931.

14177 3 401 277 21683 21683 1948 498 198 1596 145 425 142 675 675 36 165 8

64883 104 812 173 185 15 639 200 200 l 747 2 636 1137 16 337 505 2 079 20 203 1163 1961 255 219 22 14 hl

8128 793 45 66 213 97 133 441 Spania . . . 1110 2 353 7 091 Nederland ... . 856

~E=b~ay~p~t~~·~··~·~·~·~·~·~·~·~··~·~·~·~·----~1~5~1~--~3~3~4----~5~48~----P~ol_e_n _{___} ._._··-·-·-·-·-·-·-·-··-·-·-·~---' ²⁸⁰

389

Nr.34,26. august1948

Utførselen av fisk og fiskeprodukter juni 1948 fordelt på land (forts.).

Vare og land

Storbritannia ... . Sveits ... . Sverige ... . Tyrkia ... . Tyskland ... . Herav: Brit.Am. sone ..

Ungarn ... . Østerrike ... . Canada ... . De Forente Stater ... . Cuba ... . J\1exico ... . Brasil ... . Venezuela ... . China ... . Nederlandsk India ... . Austral-Sambandet ... . New Zealand ... . Andre land ... .

Juni Januar-

l

)Uni Mengde V er di V er di

Hl 1000 kr. l 1000 kr.

194

}_71

l

5 5

368 6 39 32

250

61 253

- l

2 2

106 2 14 10

76

353 180 405 82 328 328 24 98 67 2 513 76 29 156 49 169 90 189 50 346

Merking av torsk

Vare og land

Annen tran i alt

Belgia ... . Danmark ... . Finnland ... . Frankrike ... . Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland ... . Polen ... . Spania ... . Sveits ... . Sverige ... . Tsjekkoslovakia ... . Ungarn ... . Østerrike ... . De Forente Stater ... . Palestina ... . Andre land ... .

Juni Januar-

l

juni Mengde Verdi V er di

Hl 1000 kr. 1000 kr.

19007 441 l 298 545 1075 162 323 14072 699 322 70

4 731 119 442 157 240 215 85 3 177 170 107 19

29833 5 060 1563 731 360 351 304 882 1275 991 113 10 472 2672 514 228 3 826 172 319

L o f ^o t ^en 1 9 4 7 - 1 9 4 8.

Foreløpig beretning 11.

Av cand. real. Gunnar Dannevig.

Forts. fra nr. 33, s. 379.

Gjcnfangstenes fordeling på de enkelte 1'edskape1~.

I de fleste tilfelle har vi ,fått oppgitt hva slags redskap fisken er fanget på. - ·under fjorårets for- sØk viste det seg at en fikk svært mange gj enfang- ster på garn, derimot få på line og jukse. Man skulle vente at antall gjen& angster på de enkelte redskap stod i forhold til det kvantmn som ble fisket på de respektive bruk. I 1947 utgjorde garnfangstene 40 pst. av totalkvantumet, mens hele 64 pst. av merkene ble funnet på garnfisk.

Og

forholdet var praktisk talt det samn1e enten den fisken son1 ble merket var fanget på jukse eller i not (se tab. 2 og 3

i

forrige beretning) .

Under årets lofotfiske ble 43 pst. av totalkvan- tumet fanget på garn (regnet fra forsØkenes begyn- nelse

og ut sesongen). Blant den torsk som ble n1er-

ket

og gjenfanget i Lofoten i år, er hele 87 pst. tatt

på garn, resten på line og jukse (tab. 6). Fordelin- gen er således enda mer skjev enn i foregående .se- song.

Der kan være flere årsaker til at vi får så ufor- holcls·messig mange gjenfangster på garn. - For elet fØrste kan elet hevdes at fisk son1 svØmrner om- kring med en stØrre eller .mindre knapp

i

gjellelokket

er 111er utsatt for å bli fanget på garn enn annen fisk, fordi merket fanger garntråclen. Det er dog vanske- lig å .skjØnne at Leas merker, festet

i

ryg·gen på

~fi,sken,

skulle virke på den måten.

Og

likevel er 7 5

Tabell6. Torsk merket i Lofoten 1948. Fordeling av fangst-

--

Redskap

Garn ....

Line ....

Jukse ..

Antall

kvantum og gjenfangster på de forskjellige reel- skaper under Lofotfisket i 1948.

Kvan- Gjenfangster i Lofoten turn

J Ebonitt-l Plastikk- 16/2-24/4 Ane l Le as

merker merker merker

43% 8.7 % 75% 87% 88%

44 ⁾⁾ lO >) 18 ⁾⁾ 11 >} 9 ⁾⁾

13 ^{l) 3 >)} 7 ⁾⁾ 2 ^{)) .3 •>}

-- 269 28 65 176

pst. av disse funnet på garnfisk (tab. 6). De metall- klem111ene son1 ble nyttet i 1947 kan umulig fange garntråden, likevel ga de forholdsvis omtrent like mange gjenfangster på garn son1 de Øvrige merker.

- For Øvrig må det sies at ingen

~mer-ker

sitter så

fast .at de ikke rives lØs etter noen tid hvis fi.sken

henger i bare merket. Vi har derfor forelØpig ingen

holdepunkter for å anta at fisk merket 111ed knapper

i

gj

elle1okket fanges lettere enn annen fisk. Det er derfor åpenbart andre forhold som er avgjØrende for at man i samme sesong får så uforholdsm.essig mange gjenfangster på garn.

Årets gjenfangster i Lofoten av den fisk ,som ble i11erket i 1947, viser imidlertid en noe annen fm-de- ling enn den som ble merket i år (tab. 7). Ingen

Tabell 7. Torsk me1 ket i Lofoten 1947. Fordel~ng av fangst- kvantum og gjenfangster på de forskjellige red- skaper under Lofotfisket i 1948.

Redskap

arn

...

G

L ine ...

J

ukse ... ,.

Antall

l l

Kvantum

l

Gjenfangster hele sesong. __ A_n_t_a--"ll:__--=-1--=:__o_Yo _ _

1948

40 % ^{18 55}

46 ⁾⁾ 15 45

14 ^>)

o o

- 33

-

er tatt på jukse, slik at denne bruks art fremdeles er underrepresentert. Derimot er elet fanget nesten like n1ange på line som på garn, gjenfangstene for disse to bruksarter ·sten1n1er der·f.or ·ikke så rent galt med elet vi skulle ventet. Overensstemmelsen er

i

hvert fall langt bedre enn for den fisken som ble merket samme år.

På Lofothcuvet er der særskilte teiger for line og garn. Det .kan derfor tenkes at de hØye gjenfangster på garn i samme sesong er betinget av at merkingen t,il dels er utfØrt på garntei.gene,

og

at forholdene kanskje er annerledes når fisken slippes ut på en lineteig. Tar vi imicllert,icl for oss den Æ·isken som ble n1erket på Reine linehav i tiden 23. rnars-1.

april, så viser elet seg også her at 88 pst. av gjen- fangstene er tatt på garn. StØrstedelen av fisken er derfor ikke fanget igjen fØr den er komn1et inn på en nærliggende garnteig. Da de fleste gjenfangster ble gjort innen kort tid, har fåsken spredt seg temmelig raskt.

Vi komn1er således inn på elet meget viktige spØrs- mål om fisken virkelig oppfØrer seg representativt i den fØrste tid etter merkingen, om den oppfØrer seg slik son1 den andre fisken på feltet. - For å belyse dette nærmere har

jeg

tatt for meg alle

gj

enfang- stene fra årets merkeforsØk, gruppert den1 etter det redskap de er tatt på, og sett hvor lang tid fisken har vært i frihet fØr den ble fanget (tab. 8). Det viser seg at n1er enn halvparten av

gj

enfang.stene på garn er tatt i lØpet av de 5 fØrste dagene etter merkingen, n'1ens gjenfangstene på krokredskap er

1~eget

små · den fØrste tiden. Forskjellen n1ellom de to slags bruk blir imidlertid mindre etterhvert.

Nr.34.26. august1948

Det er således meget som tyder på at fiskens

opp~

fØrsel er blitt påvirket av merkingen. En fisk som er blitt urolig og streifer meget omkring, er sterkt utsatt for å bLi hengende i garna. ICanskj e har den også mistet lysten t·il å ta på krokreclskap. Det er

~nulig

at merkene i den fØr,ste tiden irriterer fisken.

Men fiskens smertefØlelse er lite utviklet, det er sjel- den den reagerer i elet hele tatt når merket festes.

Den trykkforandring fisken har vært utsatt for kan imidlertid meget vel influere på dens oppfØrsel.

Den n1ister nok en del luft når den hales opp, slik at fiskens opclr.ift blir mindre. Hvis den umiddeLbart etter merkingen stikker ned til de vannlag hvor den 1ble fanget, er den nØdt til å holde s·eg i bevege1se for ikke å synke inntil svØmmeblæren har fylt seg igjen.

Hvor lang tid dette tar for torsken vet vi ikke. I-I vis svØmmeblæren er blitt skadet på en eller annen 1nåte kan det ta tid fØr den fungerer normalt. - Også på annen måte kan trykkforandringen virke som litt av et .sjokk, som kan influere på fiskens vaner.

ForelØpig har v1i ikke materia}le s0111 gjØr det mulig å klarlegge i hvilken grad fiskens reaksjon på merkingen influerer på elet bilde vi får av dens van- dringer. ForelØpig vet vi heller ikke hvilken inn- .flytdse elet kan ha på antallet av de merker vi får

1g]

en. Men spØrsmålet fortjener den stØrste opp- 111erksomhet.

Tabell 8. Torsk merket og gjenfanget i Lofoten 1948. An- tall gjenfangster på de forskjellige redskaper eiter 0-5 dager, 6-10 dager, o. s. v.

Alle dager i frihet

l

Garn

l

Line

l

Jukse

l

"

0- 5

..

. . . . ' l ' . 124 2 3 l 6-10 • ~ • • l l • • • • • 34 3 l 3 11-15 • • • • • • • • l • • 21 4 ^- l 16-20 • • • l • • • • • • • 17 3 l 2 21-25 • l l • • • ' • • • • 13 2

l

- l

26-30 • • • • l • • • • • l 9 l l ^-

31-35

...

^'

...

^{13 5 l}

-

36 40 ^{l • • • l} t • • • • • 2 4 - -

41-45 • • • • • l

...

^{l 3 - -}

46-50 • • • • • • • l l • •

-

^{l - -}

An taU 234 28 7 8

Vi har nå etterhvert fått et ganske stort antall gjenfangster å arbeide med. Og ikke bare har vi fått merkene igjen, son1 ·regel er de også ledsaget av ·mange og verdifulle opplysninger. Når resnlta- tene er blitt så vidt gode, skyLdes elet den interesse merkingen har vært omfattet med på alle hold. Jeg vil derfor benytte anledningen Hl å rette en hjerte-

li~g

takk til alle dem son1 på en eller annen måte har bidratt til å gjennomfØre forsØkene.

391

"" w

1\.)

Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar 7. august 1948 og uken som endte august.

K E

s

K H B F M Å M K T B

s

T H V A

TOLLSTEDER

redrikstad

...

;;]o ...

ristiansand S. . ..

ser sund

...

.avanger ...

operv1k ...

augesund ...

~rgen ...

.or ø

...

åløy ...

Lesund ...

olde ...

ristiansund N.

..

:ondheim ...

Jdø ...

rolvær ...

:oms ø

...

ammerfest

...

:1rdø ...

a.dre ...

I alt.~

I uken~

Fersk sild i alt

Stat. nr.

4031-35 tonn

-

2 117 3 722

-

413 38 238 44 420 3 855 2 574 14 890

-

11

-

-

- - -

lO

47 108299

- - 5

Fersk vårsild Stat. nr. 4032 tonn

- -

89 3 722

-

413 26 263 12130 3 619 2 021 2 244

- -

-

- - - -

-

so

⁵⁰⁸ 7 - - - Fersk Fersk Fersk Fersk brisling stor sil fetsild forfangst og små- sild sild Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4031 4034 4033 4035 tonn tonn l tonn tonn

-

^{- l}

-

²

- - l ^-

^-

- -

^{28 -}

- -

^-

- - - -

-

-

- -

-

11736

-

²³⁹

-

30 603 - 1687 - - - 236

-

-

-

⁵⁵³

-

12 314

-

^{332 -}

-

^{- - 11}

- -

- -

- - - -

- - -

^-

- - - - - -

^-

- - -

^{- lO} -

- - -

-

--

^{40 -}

54 653 ^{- - -}

-

3115 ~

- - -- - -- - - 5 -

Frossen Frossen Frossen Frossen Frcssen Frcssen brisling Fersk sild i alt vårsild storsild fetsild forfangst sild småsild og fisk i alt Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Sht.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4041-45 4042 4041 4ll44 4043 4045 4051-16 l tonn tenn tonn tonn tonn tonn tonn -

- - - - -

²³

- -

- -

^-

-

³²⁶

- - -

- - -

¹⁵⁵⁹

-

- - - ^{- -}

⁷

3 359 1916 1301 - 142

-

²⁸ 480 305 125 - 50

--

⁴

2 013 1380 497 136

-

¹⁴¹ 5 077 2 460 2 175 - 442 - 7 928 335 233 102

- -

^{- 7}

634 342 227

-

⁶⁵

-

^{l 201} 7 830 2 815 4 017 - 998

-

^{2 185} 761 323 407 - 31

-

⁹ 1217 365 843

- -

^{9 365} 610

-

⁶¹⁰

- - -

³¹⁶⁸

- - -·

- - - - - - - - -

^{- 1909}

- -

- - - -

^{3 608}

- - - - - -

^{] 069}

- - - - - -

^{2 598} - - - _{- - -}

-

^-

-

⁵¹⁰

22 316 10 139 ]0 304 - 1864 9 26 645 --~-,---_{- - - - l - -} 94

Fersk

l

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre - - - - Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4051 405~ 4052 4053 407 4061 4064 l tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

- - -

^{- -}

- -

263 3 l 41

-

⁶

- - -

^-

-

¹⁵⁴¹ - l

-

^-

- -

^{- -}

- - - -

^-

- -

²

- -

^-

-

^{- - -} H

-

^{25 31 55 -}

-

3 479 126 553 2 073

-

^{376 133} -

-

^{- l}

-

^-

-

113 132 2 13

-

^{37 6} 758 556 19 218 - 114 8 3 -

-

^-

-

^{2 -}

119 9

-

²³

-

^{28 11} 1681 41 36 743

-

^{315 160}

- - - - - - -

l 761 l 26 5

-

^{27 26} 1904 16 191 941 - 268 36 313 2 116 303 - 7 l 803 - 56 1527

-

^{34 5} 37

-

^{6 42 167 202 16} 11242

886

^{l 031}

---s96I

l 763 1416 405 - - 2 ^{- - -}- - -

~ ^{- - -}

-ro

³ *) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av uketalle:::J.e ikke alltid stemme med tallene for •i alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste poststeder på grunn av dt:"n sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppg]ørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i ^~- Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen

Ruud-~

^{F = = Rund- Frossen Rund- Frossen Frossen Tørrfisk Klipp-} ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn fisk fisk i: alt torske- frossen seifilet frossen bvse- frossen makrell annen fisk i alt fi--k i al1 filet torsk sei fiiet hyse TOLLSTEDER - - -- - -- - -- - -- - -^{- - -}- - - _{Stat. nr.} - - - - Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 Stat. nr. Stat. nr. St•t.

m.l

^St•t.

m.

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4174.518.19 Stat. nr 412 409 4056 4141 4142 4111 410 416 62.63.65.66 4171-31 4171 4202 4172 4202 4173 4203 422 4202·4216 Stat. nr. 439-43 . 423-431 433-38 8.112.13.15 ^l tonn tonn tonn tonn l ^{tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn} Fredrikstad

...

²³

-

- - -

- - - - - - - - - - - -

^{- -}

-

Oslo

··· - -

²

- -

^l

-

^{8 l 157 4 - - - -}

-

¹⁵³

- - -

Kristiansand S. . ..

-

^-

- - - -

^{- - 17 2 - -}

- -

^-

- -

^{2 - l 6} Egersund

... -

^{- -}

- - - -

^{- 7 - -}

- - - - -

^{- - - -}

Stavanger ... 6

- - - -

^{- -}

-

^{20 219}

-

^-

-

⁹

- -

²¹⁰

-

^-

-

Kopervik ... 4 - - -

- - -

²⁴⁷

- - -

¹⁰²

-

^{- 145 -}

- -

Haugesund .... _ ....

-

- 3 15

- -

^-

-

^{4 213}

- ^-

^{- - - - 213 - - -}

Bergen ... 33 l 174 360 395 39 68 110 8 786 86 44 127 17

-

^{5 369 138 3 745 113} Florø

... -

^{- - 6}

-

^-

-

^-

-

^{14 -}

- -

¹⁴

-

^-

-

^{- 12}

-

Måløy ... 2

-

^{21 856 - 2 - 2 ]5 79}

-

^{- - 29 - -}

-

^{50 - 8} Ålesund ... -

-

^{151 203 16 6 6 42 88 384 136 114 - 9 - - 9 116 304 6 90} Molde ...

- - -

^{l - - - - 3 - - - - - -}

- - - - -

Kristiansund N.

..

2

-

^{3 142}

-

^{2 l 8 17} 2 43411 095 243 529 182

- - -

^{385 53 1119}

Trondheim ... - l 73 l - 24 ⁾ 90 2 768 675 - - 32 6 - - 55 25

-

Bodø ... - - -

- - - - -

- ^{l 429 328 310 598 98}

- - -

^{95 - 192}

Svolvær ...

-

- 4

-

^{2 - - l 56} l 8331 808 146 556 62 28 29 - 204 660

-

Tromsø

... -

^{- 83 - -}

-

^{46 123}

-

^{l 025 625 278 93 9 19 - - l 30}

-

Hammerfest ...

-

^{2 16}

-

^-

-

^{309 -}

-

l l - l -

- -

- -

- - -

Vardø ...

-

^{l 6}

- -

- 156 lO - 41 - -

-

- 3 - - l

- -

Andre ... 25

- - -

^{- 2 - 5 8 42 39 2 -}

-

56 3411 099

l -

I alt.~ ~ - - 5 -536 1584

413 - n

587 399 246 9 637 13 796 l 138 1903

563

^{l 048 4 829} _1-21

2~

1 - - - - -

uken~ ~ ---=----3-

-ss

^{4 184 178 -}

---=-i---=-

^{l 5 -}

z· ....

('.1)

~

~

Dl c c c

-

Ch ^~ <O

~ oo··