t=iskerioversikt for uken som endte 30. januar 1965

Ufgiff av Fiskeridirektøren

POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN

Telefon: 30 300. Telegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved Inn- betaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69 181, eller på bankgiro konto 15 152/82 og 31 938/84 eller direkte l Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utland kr. 31,oo pr. år. Pristarlff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bladet oppgis som kilde.

AV INNHOLDET l DETTE NR:

Nr. S

Melding fra Fiskeridirektøren: Regulering av sette-

garnfisket . . . Side 62 4. FEBRUAR Skreirapport nr. 1 . . . « 63 Toktprogram 1965 for «G. M. Dannevig» . . . « 64 196S Mengde og verdi av hver fiskesort _i de enkelte fylker

1963 . . . (( 66

51. ÅRGANG Fisk som råvare... . . . « 68 Norges utførsel av sjøprodukter 1/1-31/12 1964 . . . « 73 D. S. pr. 9. januar 1965 .. .. .. .. .. .. .. .. .. . .. .. .. .. .. . . « 75

t=iskerioversikt for uken som endte 30. januar 1965

Det var forholdsvis bra værforhold i uken til 30. ja- nuar. l Finnmark hadde en et par dages landligge og i Troms og Nordland 4

a

5 hele og et par delvise sjø- vær. Det tas forholdsvis pent med skrei i Troms og Vesterålen, hvor utbyttene er større enn i fjor, delta- kelsen omtrent den samme. Det tas også en del annen torsk og annen fisk. Nord av Vikingbanken har det i uken tildels vært tatt store fangster av sei på garn og både Sogn og Fjordane og Sunnmøre og Romsdal har hatt betydelig tilgang. Sørover kysten hadde fisket en normal utvikling med tildels bra tilgang på reker og fisk.

l Skagerak har en hatt et par døgns bra snurpefiske, og på Egersundsbanken har trålerne fått en del sild. Feit- og småsildfisket var lite og vil bli lite påaktet en tid fremover. l sør bryter en del snurpere av Skagerakfisket for å gå nordover, idet er påvist storsild utfor Andenes

Fisk m.v. utenom sild og øyepål.

Skreifisket: I Finnmark ble det i uken ilandbrakt 698 tonn torsk og skrei, og fylket har siden nyttår av disse sorter 2 935 tonn, hvorav hengt 142, saltet 109, iset 518, filetert 2 166 tonn. Det er dampet

361 hl tran, saltet 6 og iset 7 hl rogn. I fjor var fangsten l 537 tonn.

Finnmark som i uken hadde samlet fiskefangst på l 284 tonn pluss 0,4 tonn reke hadde utenom torsk følgende fiske tilgang: hyse 205,7 tonn, sei 307,3 tonn, brosme 31 tonn, kveite 5,2 tonn, flyn- dre 4,9 tonn, steinbit 3,9 tonn, uer 26 tonn, blå- kveite 1,6 tonn. En merker seg at seipartiet er 3 ganger stØlTe enn uken før. I fisket deltok 396 båter, hvorav 11 trålere, 369 motorfarkoster, 16 åpne båter med i alt l 436 mann mot uken fø·r i alt 390 båter med l 433 mann. På de enkelte bruks- arter falt det fØlgende ukekvanta: Trål 398,2 tonn, garn og not 85,6 tonn, line 783,9 tonn, snØ·re 16,3 tonn.

Troms: For skreifisket meldes det o1n følgende ukefangster: Berg og Torsken 136 tonn, Hillesøy 58 tonn, Tromsøysund 55 tonn og Karlsøy 19 tonn.

I Berg og Torsken hadde bankbåter på line gjen- nmnsnittlig 6 000, lineslzøyter og sjarker 350 og 200 kg, garn stor- og S·måskøyter opptil 600, gjennom- snittlig 200 kg. Fylket har nå samlet skreiparti på

Nr. 5, 4. februar 1965

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar-JO. jan.1965. Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar-JO. jan. 1965.

Anvendt til

l Fiskesort Meng- Ising og frysing

- - - - - Herme-l Opp-

de

l

Salting Henging tikk 1

maling

l

^{Rund Filet}

tonn tonn tonn

l

^{tonn tonn tonn tonn}

Skrei ... ¹2 935 518 2166 109 142 - -

Loddetorsk . - - - - - ^- -

Annen torsk. - - - -

-

^{- -}

Hyse • • • • • t 713 242 445 - 26 - -

Sei ... 674 56 566 14 38 - ^-

Brosme

....

^{154 - - - 154 -} -

Kveite ... 83 83 - - ^{- - -}

Blåkveite ... 8 8 - ^{- -} - ^-

Flyndre .... 18 18 - - - - -

Uer ... 62 62 ^- - - - -

Steinbit .... lO lO - - ^{- -} -

Reke ... l l - ^{- -} - -

Annen fisk - - - - - - ^-

I alt ...

·l

^{4 658}

l

²998 13 177

l

¹²³

l

³⁶⁰

l - l

«pr. 1/2-6412 416

l

466 11 502

l

¹⁸²

l

²⁶⁶

l - l

« pr. 2/2-6311 989 !1 272 / 327

l

¹²⁷

l

²⁶³

l - l

1 Lever 1313 hl. Tran 361 hl. Rogn 13 hl, herav saltet 6 hl.

2 Herav l tonn til dyrefor.

l 071 tonn (i fjor 348), hvorav hengt 82, saltet 454, iset 213, filetert 322 tonn.

Utenom skrei hadde Troms siste uke 877 tonn annen fisk, hvorav 511 tonn annen torsk, 91,5 tonn sei, 99,6 tonn brosme, 81,3 tonn hyse, 2, l tonn kveite, 16, l tonn blåkveite, 20, l tonn uer, 1,4 tonn steinbit, smnt 53,8 tonn reke, hvorav 15 tonn som ettermelding.

Vesterålen: Skreifisket gir spesielt godt utbytte i Øksnes og Langenes. For Andøya var ukefangsten 259 tonn og det er i alt fisket 396,6 tonn. Øksnes og Langenes hadde ukefangst på 532 tonn og· har ⁱ alt 914 tonn, mens Bø hadde ukefangst på l 09 og totalfangst på 363 tonn. Disse distrikter har nå totalfangst på l 643 tonn mot bare 256 tonn i fjor samtidig. Det deltar i alt 193 båter med l 111 mann mot 204 båter og l 316 mann i fjor. Fisken er av normal størrelse med vanlig lever- og tran ..

innhold.

Fra Andenes tneldes det at fisket ikke var som ventet siste uke. Utenom skrei ble det landet om lag 39 tonn annen fisk, mest sei og lange.

Helgeland: For Myken er det fisket 31 tonn skrei, hvorav hengt 13 og iset 18 tonn.

l Anvendt til

Fiskesort Meng-

l•ing og l<yOng

l l

de _Salting Henging

Rund

l

^Filet

tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ¹1071 213 322 454 82 Annen torsk. l 085 30 427 568 60 Sei

...

^{384 11 289 44 40}

Brosme

....

281 - - - 281

Hyse

...

^{279 121 126 - 32}

Kveite ... 50 50 - - -

Blåkveite ... 63 - ^{63 - -}

Flyndre .... - - - ^- -

Uer ... 44 3 41 - -

Steinbit .... 3 - ^{3 - -}

Størje ... ^- - ^{- -} -

Pigghå

....

^{- - - - -}

Annen ... - - - ^- -

Reke ... 86 _l 57 - - -

I alt ... 13 346

l

485 11 271 11 066

l

⁴⁹⁵

328 175

l

^H,=,tikk

tonn - - -

- -

- -

-

- -

- -

- 29 29 13 11

« pr. 1/2-6411 703

l

²⁰⁴

l

⁷⁸⁹

l

³⁶⁹

l

«pr. 2/2-631 967

l

¹⁸⁰

l

⁴³⁴

l

¹⁶⁷

l

~--~---~--- 1 Tran 329 hl, Lever 272 hl, Rogn: 343 hl, herav 2 hl saltet og 341 hl fersk.

NIØre og Romsdal: Oppsynet ble satt 30. januar og det er anmeldt fisket 80 tonn skrei, alt iset. 90 båter med 220 mann deltar.

Sk?'eifiskets totalfangst utgjØr ⁵ 760 tonn (mot 2 260 og l 31 O tonn i fjor og i 1963), hvorav hengt 459, saltet l 366, iset og brukt fersk l 357, filetert 2 578 tonn. Damptranmengden er på l 862 hl. Det er saltet 35, iset 754 og bn1kt til hermetikk 379 hl rogn.

Levendefisk: Fra Levendefisklagets distrikt ble det i uken fØrt til Trondheim 20 tonn levende torsk. To båter ble anlagt for Sørlandet/Oslo n1ed begynnende lossing henholdsvis l. og 3. februar med 22 og 18 tonn. Bergen mottok fra Sogn og Fjordane 9 tonn levende torsk, mens Hordaland/

Bergen hadde 9 tonn levende torsk og 20 tonn levende stnåsei.

NIØre og Romsdal: På Nordmøre ble det i uken som endte 24. januar ilandbrakt 287 tonn fersk- fisk, hvorav en nevner 57,7 tonn torsk, l 06,2 tonn sei, 22,9 tonn lange, 15,6 tonn brostne, 31,7 tonn hyse, 2,3 tonn kveite, samt 3,8 tonn skate. Om fisket i siste uke meldes om en del småtrålfangster av sei, litt torsk- og hysefiske, og at en del bank- båter er ute. Sunnmøre og Romsdal melder at det har foregått seifiske med g·arn nord av Viking- banken og mot Tampen med ujevnt, men til dels godt utbytte med opptil 80 tonn på de enkelte

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 23. januar 1965,1

Anvendt til Fiskesort lVIengde Ising

l

^Her-

og. fry- Sal- Hen- me- _Opp- ting ging tikk ^maling smg f

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei

.

. .

. . . .

.

.

- ^~ - - ^~ -

Annen torsk

. . .

924 623 184 7 110 -

Sei

...

1298 657 555 6 80 - Lyr

. .

.

. . .

2 2 - ^-

-

^-

Lange .

. . .

⁸¹ 58 22 1 - -

Blålange

...

-

-

^{- - ~} -

Brosme ... 25 5 9 11 - ^-

Hyse ... 198 188 - - ^{lO -}

Kveite ... 3 3 - -

-

-

Rødspette ... 1 _l - - - -

Mareflyndre ... -

-

^{- - - -}

Ål . . . ^{- ~} - - ^~ -

Uer ... l 1 - - - -

Steinbit ... - ^{~ - -} - ^-

Skate og rokke. 16 16 - - ^{~ -}

Håbrann ... -

-

^{- - - -}

Pigghå

...

28 28 - - - -

Makrellstørje

..

-

-

^{- - - -}

Annen fisk ... 45 45 - - - -

Hummer ... ^- - ^{- -} - -

Reke

...

- - ^{- -} - -

Krabbe

...

- - ^{- -} - ^-

I alt

...

²2 622 1627 770 25

l

200 - Herav:

Nordmøre

....

752 307 ³420 25 - -

Sunnmøre og

Romsdal .... l 870 1 320 350 - 200 -

I alt 25/1 1964 2 415

Il

⁶⁶⁸

l

⁵³⁶

l

¹³⁵

l

⁷⁵

l

¹

« 26/1 1963 l 346 11141

l

⁵²

l

⁴¹

l

¹¹²

l

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72%. ²Lever 112hl. ³Herav 106 tonn saltfisk:l :183 tonn råfisk

båter. I ukens løp ble det innbrakt l 260 tonn sei, 34 tonn lange, 24 tonn brosme, 19 tonn hyse, 140 tonn ha og 2 tonn diverse fisk. Også håen fikk en på seigarnene.

Sogn og Fjordane: Også her ble det fra de oven- for nevnte felt brakt inn bra med sei og en del hå. Ukefangsten ble på i alt 853,6 tonn, hvorav 53,8 tonn torsk, 11,8 tonn hyse, 569,7 tonn sei, 5,3 tonn lyr, 9, l tonn lange, l 0,2 tonn bros1ne, 0,3 tonn flyndre og 0,4 tonn kveite, 0,3 tonn lysing, 0,5 tonn uer, 4,9 tonn diverse og 177,2 tonn pigghå.

Også linebåter har nå fisket etter hå nærmere Vikingbanken, og noen gode fangster ventes inn.

Nr. 5, 4. februar 1965 Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 23. januar 19651

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og _.

l .

_saltm ^{j heng-~} _. ^her-_. ^{j opp-}_.

frysmg , g mg metikk mahng tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

84 84 - - - -

Sei

...

126 126 - ^- - -

Lyr

...

7 7 ----. - ^- -

Lange ... 18 - 18 - ^- -

Brosme .... 8 - ⁸ - - -

Hyse

...

26 26

-

^{- - -}

Kveite ... 2 2

-

^{- - -}

Rødspette - - - - ^- -

Skate ... - - - - ^- -

Pigghå

....

88 88

-

^{- - -}

Makrellstørje - -

-

- ^- -

Hummer ... - -

-

^{- - -}

Reker

...

- - ^~ - - -

Krabbe .... - - - - ^{- -}

Annen fisk 22 22 - ^- - ^-

I alt ...

·l

^{381 355}

-1 -1

«pr. 25/1-641 623 475 148

l -1 -1

«pr. 26/1-631 718 672

-1 -1

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

Hordaland: Ukefangsten ble på tilsammen 17 3 tonn og innbefatter de tidligere omtalte 29 tonn levende fisk samt av sløyd fisk l O tonn sei og lyr, 5 tonn torsk, 12 tonn lange, 9 tonn brosme, 3 tonn hyse, 95 tonn hå, 2 tonn uer og 5 tonn diverse samt 3 tonn reke.

Rogaland: Av fisk hadde en 117 tonn, hvorav l 00 tonn slØyd konsumfisk, 6 tonn levende kon- sumfisk og Il tonn pigghå.

Skagerakkysten: En hadde ukefangst på 90 tonn fisk av vanlige sorter samt l O tonn hå.

Oslofjorden: Fjordfisk hadde fisketilgang på 13 tonn i uken.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 4,5 tonn kokte og 3 tonn rå, Skagerakfisk 30 og 15, Rogaland Fiskesalslag 46 og Il tonn. Enn videre melder Hordaland mn 3 tonn (reke), Troms 53,8 tonn og Finn1nark 0,4 tonn. Rogaland hadde også 1,5 tonn hu1nmer.

Sild og øyepål.

Feitsild- og sm,åsildfisket: Fra Nord-Norge mel- des det om ukefangst på Il 360 hl n1ot 14 685 hl uken før. Fiskerne legger nå om til storsildfiske og en regner med stillstand i småsildfisket. Ukefangsten

Nr. 5, 4. februar 1965

fordeler seg med 9 460 hl på Finnmark, l 350 hl på Troms og 550 hl på Nordland.

Nord-Trøndelag: Ukefangsten ble på l 639 hl, hvorav til hermetikk l 429 hl (mussa), til frysing

l 00 og til fabrikk 11 O hl.

Buholmsråsa-Stad: Det ble fisket 329 hl feit- sild og 663 hl småsild. Det ble saltet 11 hl feitsild, levert til fabrikk 16 hl samt 12 hl småsild og til agn 192 hl feitsild og 18 hl småsild. Av feitsild solgtes l l O hl til innenlands bruk og av S·måsild 63 3 hl til hermetikk.

Sør for Stad ble det i Øygarden tatt 160 hl sild antneldt som storsild og i Sollund 50 hl. Utenom dette ble det i området sø·r for Bergen tatt 300 hl mussa.

Fisket i Skagerak og Nordsjøen: Snurpeflåten hadde et par døgns arbeid med til dels bra fangster.

Fisket foregikk temmelig langt øst, til dels 20-30 n. mil av Færder. En del tråling foregikk på Eger- sundsbanken. For levering i Randesund og for om- lossing til førerfartøyer kom det til Kristiansand l 00 snurpefartØyer med fangster fra 50 til 2 200 hl, tilsammen 63 240 hl. I Egersund ble det direkte fra feltene levert 60 496 hl sild til mel og olje, hvorav 52 468 hl snurpesild og 8 028 hl trålsild.

Enn videre ble det levert 694 hl sild til hermetikk, 29,5 tonn sild til frysing og l 033 hl øyepål til mel.

Haugesundsdistriktet hadde 596 hl sild (snurp) til mel og olje, 82 tonn t11ålsild til frysing, l 211 hl øyepål til mel, 539 kasser minkf6r og 100 kasser konsutnfisk. Bergensområdet hadde en snurper direkte fra Skagerak med 606 hl sild og en rekke trålere med tilsammen 8 112 hl Øyepål til mel.

Nord for Stad. ble det levert 3 524 hl øyepål til mel. Ukeutbyttet skulle dermed bli 124 938 hl sild til mel og olje, 694 hl til hermetikk, 111,5 tonn til frysing samt 13 880 hl Øyepål til mel.

Summary.

In. t.he week ending ]anuary 30th the weather- condztznos were only partly favourable.

. The landings of ,spawning cod. are at present hzgher than last year sat the same tzme, and amount to 57 60 tons compared with 2 260 tons last year.

Of the quantity 4 ~9 tons were sold for freezing l 366 tons for saltzng, l 357 tons for fresh con-

su.mp~ion and 2 578 tons for filleting .. The spawning cod fzshery seems to be m01·e promzsing than last year's.

In Finnmark the white fish landings were ^l 284 tons, of which 698 tons were cod and included in the above mentioned statement. Troms hade 877 tons of white fish, spawning cod excluded.

The Sunnmøre and the Sogn og Fjordane districts report of considerable landings of saithe taken by net boats in areas between the Viking bank and the Tampen bank. The landings of saithe at Sunn- møre amounted to l 260 tons and in Sogn og Fjordane to 570 tons. Reports also tell of improved landings of dogfish and other fish.

Occurences of winter herring have been spotted off Andenes and it is believed that operations will be started almost any time. In Skagerak the purse seine fleet had a part ly sucessfull week. A baut 125 000 hectolit1·es of North Sea herring werc landed for meal and oil) 694 hectolitres for canning, 112 tons for freezing plus 13 880 hectolitres of No1··

way pout for reduction. Of the hen·ing for 1·eduction, about 8 000 hectolitres were taken by travlers) which also landed the mentioned 112 tons for freezing and all the landings of Norway p out.

Melding fra Fiskeridirektøren Regulering av settegarnfisket.

Ifølge bemyndigelse fra Det Kongelige Fiskeri- departement har Fiskeridirektøren i medhold av lov av 25. juni 1937 om sild- og brislingfiskeriene

§ 77a) og c) bestemt:

I

Under vintersildsesongens storsildperiode kan settegarn (bunngarn) på strekningen fra fylkesgren- sen mellom Hordaland og Sogn og Fjordane fylker og til Træna utenfor grunnlinjene for beregningen av den norske fiskerigrense, slik den er fastsatt ved kgl. resolusjoner av 18. juli og 17. oktober 1952 syd for Træna, ikke settes fØr l time før soloppgang.

Slike gam skal igjen tas opp innen l time etter solnedgang. Hvis det ikke har vært mulig å trekke garna til fastsatt tid, må disse merkes som bestemt under Il.

Unntak fra dette forbud vil kunne gis for be- stemte avgrensete felt når søknad herom foreligger fra vedkommende fylkesfiskarlag.

Il

I den tid (vårsildperioden) settegarnfiske om nat- ten er tillatt i det område som er nevnt under I, skal hvert lag som setter nattsett forsyne minst 2 av garnsettingene som laget setter på samme setteri med en merkebøye tned en tninst 3 meter lang stang son1 er utstyrt med l hvitt lys som er synlig i en avstand av 2 nautiske mil. Setningen som settes i utkanten av setteriet, skal alltid være forsynt med lys som foreskrevet foran. Videre skal føreren av det fartØy som har satt ut redskapene, så vidt tnulig, gjennom radiotelefon underrette fiskefartøyer som er i nærheten og nærmeste oppsynsfartØy om at garna står ute.

Ill

Denne bestemmelse gjelder i den tid vintersild- oppsynet er satt i sesongen 1965.

Nr. 5, 4. februar 1965

Rapport nr. 1 om skreifisket pr 30. januar 1965 Kg fisk pr. l

Antall Anvendelse

J Damp- Lever Rogn

Uke- Total- til

Distrikt fangst

100 stk. Tran- fiske Antall fangst

Heng- Salting Fersk, tran annen Salting Fersk fisk Hl lever prosent fark. mann

ing frysing tran m.m.

tonn sløyd tonn tonn tonn tonn hl . hl hl hl

Finnmark l

vinterfiske

...

698 - - - 396 1436 2935 142 109 2684 361 - 6 7

Troms ... 268 300/500 850/1400 45/50 127 596 1071 82 454 535 329 272 2 341

Lofoten opps.d .... - - - - - - - - - - ^{- - -} -

Lofoten for øvrig . t ₉₀₀ 400/500 800/1000 45/57 193 1111 1643 222 803

618 1135 27 698

V ester ålen ... f _- ^-

Helgeland, Salten . 11 380/450 800 - 9 33 31 13 - 18 - 30 - 12

Nord-Trøndelag ... Sør-Trøndelag .... -- -- -- -- -^- -^- -- -- -- ^-- ^-- ^-

-

-- --

Møre og Romsdal . 80 - - ^{- 90 220 80} - - ^{80 37 -} - 75

1957

l

815

l

33961 5760

l

^459,1366/13935

l

^{18621 3021} 35 /² 1133

Sammenlikning med tidligere år

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

Lofoten Fersk

År Finnmark IT Lofotens for øvrig Helge-land Nord- Sør- Møre

Tils. Henging Salting og

l

^roms

1965 til³⁰ l ^l

1964- 1/2

1963 - 26/1

1962 - ²⁷ /l

1961 -28ft

1960- 1959- 1958- 1957- 1956- 1955 1965 ... , 1964 .... .

År

1965 til³⁰/l

1964- ¹_/1 1963 - ²⁶/1

1962- 27fl

1961 - ²⁸/1

1960- 1959- 1958- 1957- 1956- 1955 1965 ...

1964 ...

Vin terf.j V årf. opps. d. og Vester- Salten Trøndel.

2935 1537 837 3 626 4497

-

-

-

978 466

l l

l

--

-- - -- --

-

-

=l

l 071 348 139 1426 883 -

- -

-

- - 243

77 Anvendelse biprodukter

...

l,...; ...

r::~

-+-' ...

r;::gf o.. ..c: ~o<r::..C:

s

(';$ (';$ ^r:: ~ ^{Q.) Q.)} r:: ^r:: (';$ ^{bi)•.;j bi) bi)}

~~~ ^or::

Cl.tJ ....:l~.tJ ^{p::j'Cil ...}

1862 302 35 1133

267 68 19 287

326 92 17 181

2184 - 149 995

3 064 - ^{407 1167}

- ^{- -} -

- - ^{- -}

- ^{- - -}

- - - -

- - ^- -

- - ^- -

-l =l =l =l

- ;

--

- - - --

- - - -

=l

^l

bi) r::

'bh r::

5

r::

~-S

- - -- -- - --

-

=l

ålen 1643

256 334 854 1372

bi)

-- - - --

365 57

.s

r::

~r::

bi)

l

~.s r::

t

>-

^r::

l

(';$ o _{~~o< O}

r:n..., --~-~

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- ^-

- -

l

=l

=l

31 -

- -

- -

- -

- ^-

- -

- ^-

- -

- -

=i

^--

1000 stk.

~l =l

~~ ^r;::gf _bi)•.;j

(';$ ~ ^0,...;

Cl.tJ ^~(';$-til ..C:

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

1000 stk.

=l =l

Trøndel. og Romsdal

..!4~

~6b Q.) o

~lo<

--

-

-

--

- -

--

=l

- 80 5 760

- 119 2260

-

- - -

- -

l

=l

Lofoten 100 stk .

sløyd fisk veier

- - - - - -

--

--

=l

- - -- -

20 30

l

1310 5 906 6 752

-- -

--

- 16141

630

Kg fisk

Kjøpe[

pr. hl lever fa1 t.

- -

- -

- -

- ^-

- -

- ^-

- -

- ^-

- ^-

- -

=l =i

tonn 459 314 219 490 896 - - --

-

- 118

83

tonn 1366

388 135 1601 2720 -

--

-- - 318 100

Deltakelse

frysing tonn

3 935 1558 956 3 815 3136 -- -- - - 1178

447

Fiske-

l

Fisk-

l

Tran~ _pro-

fark. ere

sent

- - -

- ^- -

- - ^-

- - ^-

- - -

- - - ^-

- - ^-

- - -

- - -

- - ^-

=l =l

^--

1 Herav til filet 2578 tonn hvorav i Finnmark 2166 tonn Troms 322 tonn og Vesterålen 90 tonn. ² Herav til hermetikk 3 79 hl, alt i Vesterålen.

Nr. 5, 4. februar 1965

Toktprogram 1965 for <<G. M. Dannevig>>.

STATENS BIOLOGISKE STASJON FLØDEVIGEN

I forrige nummer av «Fiskets Gang» var tatt inn oversikt over toktprogrammet for Fiskeri- direktoratets Havforskningsinstitutt i 1965.

I tillegg til dette gir en nedenfor det taktprogram som er satt opp for 1965 for F/F «G. M.

Dannevig», Statens Biologiske Stasjon Flødevigen.

11.-16. januar.

24.-26. januar.

Hydrografi og fiskesøking i Skagerak.

Hydrografi Skagerak.

27. januar-15. mars.

16. mars-30. april.

20. mai-30. juni.

1.-31. juli.

Hydrografi Vestlandet for Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt.

Transport torskyngel. Hydrografi Skagerak.

Brislingundersøkelser og hydrografi Skagerak.

Ferie.

1.-18. september. Hydrografi, fiskesøking, merking av torsk i Skagerak.

19. september-31. oktober. Yngelundersøkelser på Skagerakkysten.

November.

1.-10. desember.

Hydrografi Skagerak, merkeforsøk hummer.

Hydrografi og fiskesøking i Skagerak.

I tiden mellom de anførte tokter vil fartøyet i stor utstrekning bli nyttet for kortere turer i til- knytning til pågående undersøkelser.

Israelsk Atlanterhavsfiske.

Av «] erusalem Post» framgår det at selskapet Atlantic Fisheries Co., som kontrolleres av de samme personer som leder det annet selskap som har kjøpt skip i Norge :.._

Maritime Fruit Carriers - har hatt gode resultater med den første tråler som ble kjøpt fra Norge i midten av 1961. I lnpet av første driftsår ble det angivelig fisket l 200 tonn førsteklasses fisk soin ble helfrosset ombord og markedsført i Israel. Som resultat av kjøp av tråler nr. 2 og samarbeids- avtale med Bergensfirmaet «Trålindustri» er kapasiteten blitt fordoblet og 220 tonn frosset fisk bringes nå til Israel hver måned.

Neste måned får selskapet tråler nr. 3 fra Norge, som vil være helt moderne utstyrt og som vil kunne føre ⁵⁰⁰ tonn fisk.

Det framgår videre at selskapet nå vil markedsføre her

«fish slices» - halvfiletert fisk. En del av selskapets produk- sjon blir nå solgt i Italia og økt eksport blir planlagt.

Endelig framgår det at selskapet tar sikte på utvidelse til 16-18 trålere med fryseanlegg. «De vil tilfredsstille hele det lokale behov - 20 000 tonn - og dermed fjerne behovet for import og dertil eksportere 20 000 tonn fisk til Afrika.»

Erfaringer med den første tyske hekklogger.

Nedenstående artikkel, skrevet av Werner Gerschau, Bre- merhaven, er hentet fra «AFZ»'s Jharesheft (nr. 1-2 1965):

Inntil 1955 knyttet en begrepet sildelogger til et fartøy som arbeidet med drivgarn. Der var vel allerede enkelte isolerte kombinerte skip, da en besluttet seg generelt til et bygge- program for slike. I sildefangsten forlot en dermed sesong- driftens område og ble i stand til å fiske hele året. På den annen side var en heller ikke lenger henvist til den nattlige passive fangstmåte, men kunne gjennom aktiv anvendelse av bunnslepenoten og dens pelagiske versjon forme skipets inn- sats på mer økonomisk måte. Tross trålernes økonomiske over- legenhet hevdet driverne fremdeles sin eksistensberettigelse gjennom ilandbringelse av en kvalitativt førsteklasses vare.

Trålernes lønnsomhet steg i mellomtiden ved at hekkfanger- metoden ble tatt i bruk. Den hadde også den fordel å ha et beskyttet arbeidsdekk akter og likeledes en beskyttet plasering av vinsjen.

Disse realiteter bevirket at Bremer-Vegesacker Fischerei·- Gesellschaft i 1962 ga Schiffbau-Gesellschaft Unterweser i opp- drag å bygge Tysklands første hekklogger.

«Lesum» ble levert i september 1963. Skipet blir å betrakte som en Kombi-logger, da forskipet er innrettet for drivgarn-- fiske. Skipsstørrelsen fremkom som resultat av og beroende på aksjonsradius og fiskeromsstørrelse. Det skulle oppnås en laste- evne på ca. l 800 tønner, hvortil det trenges et nettofiskerom på ca. 470 m3. På den annen side er skipet med sin innretning i stand til å lande nærmere 5 000 kurver ferskfisk i is.

Den faktiske fiskeroms-totalkapasitet på 505 m³ er beregnet å ta 2 000 tønner.

Skipet har tre atskilte fiskerom; det siste egner seg gjennom tilføyelse av kjøleanordning spesielt for lagring av matjes.

Det ble gitt avkall på innredning av et spesielt rom for dagsfangst, slik tidligere loggere har hatt.

Skipets dimensjoner ble følgende: Lengde o.a. ^53,5 m, lengde mellom p.p. 46 m, bredde i riss 8,8 m, sidehøyde til hoveddekk akter 4,8 m, d.s. forut 5 m, d.s. til popdekk 7,1 m, dypgående, utlosset, uten kjøl 4,4 m.

Deutzmotoren, blokkert på l 000 hk, ga skipet en god gjen-

nomsnittsfart på 12,5 knob. Den målte verdi under slepeforsøk andro under prøvetursbetingelser til 13,3 lmob.

Den etterfølgende oppstilling er beregnet på å gi sammen- likningsmulighet og utviklingstendens med hensyn til størrelses··

anordningen for moderne loggere i de senere år. Type l representerer en byggeserie av kombinerte sideloggere fra 1955, type Il samme skipstype fra 1958 og type Ill hekk.

loggeren «Lesum». Samtlige skip eies av BVFG.

Type I Type Il Type Ill Skipets lengde (m. pp.) 38,00 m. 40,00 m. 46,00 m.

Fiskrom 340m³ 345m³ 505m³

Tønnetall ca. 1430 1430 2000

Bunk ersoljd: apasitet 60m³ 63,7 m³ 210m³ Ferskvann 27,7 m³ 37,3 m^{3 1})24,7 m³

Antall køyer 21 21 22

Maskin ytelse 600 hk. 600 hk. 1000 hk.

Fart 11,5 kn. 11,5 kn. 12,5 kn.

1 Dessuten evaporeringsanlegg.

Gjennom sin innsats hittil har «Lesum» under ca. 20 turer kunnet bevise å ha økonomiske fordeler overfor sideloggerne.

Turens lengde er med samme besetningsstyrke blitt redusert og· utgjør 20 dager. En har også gjort den erfaring at hekk- fangerne arbeider hurtigere og dermed mer økonomisk enn de andre typer.

Dette gjenspeiler seg også i fangstutbyttet. På sine 10 siste turer hadde «Lesum» følgende utbytte:

Sild

388 106

Uer 332 624 2 045 2 459 2 422 271 l 574 l 044 l 180 1344

Torsk 122 327 497 27 3 572 80 185 55 35

Sei Diverse Total Zentner

l 706 95 2 255

1129 228 2 308

407 176 3 125

502 185 3 173

54 188 3 055

l 076 114 2 139

211 159 2 025

l 643 411 3 283

46 641 l 922

15 1293 2 687

Fra disse turer ble det dessuten medbrakt ca. 340 tønner ferdigpakket sild.

Forarbeidelsen av fangsten foregår fortrinnsvis under dekk akter.

EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER

Nr. 5, 4. februar 1965

Her finnes det en vaskemaskin for ferskfisk med tilhørende tilførsels- og viderefordelingsbånd og 2 ganemaskiner.

Fiskeromslukene er anordnet midtskips i en rekke. De er størrelsesmessig tilpasset lossing av tønner.

I forskipet er babord side oppbygget ved siden av lukene (i flukt fra bakkdekk til forkant brooverbygning) og gir plass for oppholdsrom. Dersom en ga avkall på anordningen til drivgarnfiske på styrbords side, kunne også denne del opp- bygges og skaffe ytterligere oppholdsrom eller gi adgang til utvidelse av arbeidsrommet akter.

Den stigende etterspørsel etter slike nybygginger bevirker at en kan vente at hekkloggeren snart avløser den konven- sjonelle sidelogger. ·

Eksporten av fiskevarer fra Danmark i 1964.

Ifølge offisiell statistikk ble det i 1964 fra Danmark utført 333 430 tonn fisk og fiskevarer til en verdi av 667,3 mill.

kroner. I tillegg til. dette kommer 27 000 tonn sildolje til 30,4 mill. kroner, slik at verdien i alt blir nesten 700 mill. kroner.

Eksportbeløpet er det høyeste en har oppnådd. Prisene var gjennomgående tilfredsstillende og avsetningsmulighetene gode.

Eksporten i desember utgjorde i mengde 26 484,4 tonn og i verdi 55,2 mill. kroner.

Silver Cod Trophy vunnet med knapp margin.

Konkurransen om denne trofe i 1964 er avsluttet og seiren gikk for annet år på rad til tråleren «Stella Leonis», til- hørende Charleson-Smith Trawlers Ltd., Hull - et av rede- riene i Ross-gruppen. Forspranget til nestemann ble bare 87 kits, og hadde «Stella Leonis» vært 3 minutter senere tilbake på sin siste tur, ville seieren gått til tråleren «Sommerset Maugham», tilhørende Newington Steam Trawling Co. Tre minutter senere ankomst ville nemlig ha utelukket innseiling gjennom dokkporten på grunn av det fallende tidevann.

«Stella Leonis» har i 1964 tilbrakt 340 døgn i sjøen og har samlet fangst på 35 505 kits ( = 2 256,7 tonn) til verdi av i 144 153. <.:Sommerset Maugham» hadde 35 418 kits, verdi :;€, 150 976 og var 337 døgn i sjøen, mens nr. 3 ble «Arctic Corsair», hvis fangst ble 32 738 kits, verdien :;€, 143 511 og antall døgn i sjøen 334.

Avgjørende i kappestriden er den største samlete fangst i årets løp.

Om den siste turen berettet skipper Salter på «Stella Leonis» følgende: «Vi hadde en stygg passasje langs Norges sørkyst, og fra om lag 120 miles fra Humbermunningen satte det inn med vindstyrke 8-9. Farten gikk ned til 9 knob og alt tegnet til et døgns forsinkelse. Utfor Whitby stilnet kulingen en del og vi gjorde på ny rimelig fart. Nye bekymringer motte oss når det viste seg at den kraftige motvind hadde satt ekstra fart i tidevannet ut fra Humberen.» Foran dokkporten hadde en tre minutter å gå på og selve dokkporten ble forsert med full fart.

Skipper Salter fortalte også at det til å begynne med under turen var vanskelig å finne fisk av betydning. Men tråltrekkene ga bedre utbytte da en beveget seg inn i Nordkapp- og Sibirkystområdene. De hadde tatt sjansen og gjorde det rime- lig bra, men så fant en flåte på 35 russiske trålere fram til stedet og senere ble det et møysommelig arbeid. («The Fishing News» 22. januar).

65

Nr. 5. 4. februar 1965

De endelige tall for ilandbragte mengder fisk i 1963 foreligger nå ferdig utarbeidet.

En bringer her oppgavene over distriktsvise fordeling av hver fiskesort.

Mengde og verdi av hver fiske

Nr.j

Fiskesorter Østfold- Vest-Agder

l

Aust-Agder ^Fylkene

l l

Rogaland

l

^Hordaland

l

^{Bergen Fjordane Sogn og}

Tonn lOOOkr. Tonn lOOOkr. Tonn

l Ål. ... 266 l 316 42 189 50

2 Strømsild og stavsild

...

- - - - 89

3 Lodde ... - - - - -

4 Laks og sjøaure

...

14 191 17 214 90 5 Kveite ... ^'

...

l 7 8 38 32

6 Blåkveite ... - - - - -

7 Rødspette ... 16 46 3 9 24 8 Mareflyndre

...

8 20 27 39 -

9 Annen flyndrefisk

...

30 50 7 23 13 10 ₁₁ Brosme _Hyse

... ...

31 I 39 l 36 73 21 77 1481 306 12 ^Skrei

...

^- - - -

13 Loddetorsk ... - ^- - ^- -

14 Annen torsk ... 439 781 625 780 l 176 15 Øyepål

...

- - 576 101 76 745 16 Hvitting

...

49 70 36 21 104 17 Lyr ... 258 304 296 318 512 18 Sei ... 144 85 563 290 l 359 19 Lysing

...

o o 20 35 228 20 Blålange

...

l l 7 5 52 21 Lange ... 47 52 130 111 379

22 ^Hyselever

...

- - - - -

23 Skreilever ... - - - - -

24 Loddetorsklever

...

- - - - ^-

25 Annen torskelever ... - - - ^- -

26 Seil ev er

...

- - - - -

27 Skreirogn ... - - - ^{- -}

28 Annen torskerogn ... - - - - 3

29 Skreihoder ... - - - - -

30 Loddetorskhoder ... - - ^- - -

31 Vintersild ... - - 28 l I 3 618

32 ^Feitsild

...

- - - - 769

33 Småsild

...

^'

...

' 91 28 ^- - 2 126 34 Fjordsild ... l 206 998 115 98 -

35 Nordsjøsild ... ^- - 6 975 2 704 20 480 36 Islandssild

...

190 252 - - 8 303 37 Brisling ... l 315 867 13 9 2 808 38 Makrell

...

2 600 2 169 15 722 10 739 4 130 39 Pir ... · ... ··· 95 70 410 107 4

40 Makrellstørje ... - - - - o

41 Størjelever ... - - - - -

42 To bis

...

- - 754 14I 10 515 43 Uer

...

- - o o 21 44 Steinbit

...

o o l o 2 45 Breiflabb

...

12 30 51 132 141 46 ^Pigghå

...

27 18 75 42 4 127

47 Håbrann

...

2 4 ^{- - -}

48 Skate

...

10 8 32 23 99

49 Brugdelever

...

^- - ^- - 382

50 Krabbe ... 4 17 - - 3

51 Hummer

...

68 l 401 51 l 061 117 52 ^Sjøkreps

...

13 38 o o 3 53 Reke ... 2 021 10 097 l 823 6 800 3 744 54 Akkar

...

^- -

=l

- -

55 Tang, tørket

...

^{- -} - 140

56 Tare, tørket

...

- - - 17

57 Annet og uspesif. fisk m. v ... 183 48 88 32 2 553 58 U spesifisert lever ... - - 86 20 -

59 Rognkjeksrogn ... - - - - -

60 Uspesifisert rogn ... ·~ ~~~::

9 ~~~

19 0

^{~ 28}

69

^~

124 ¹⁹

^{~ 145 412 -}

66

!OOOkr. Tonn lOOOkr. Tonn

226 71 332 2

15 - - -

- ^- - -

l 187 128 l 667 -

135 9 44 3

- ^- - -

56 7 18 2

- - - -

31 3 6 l

118 126 104 85

375 30 35 19

- ^- - -

- - - -

l 640 224 324 44 13 430 ^- - 22 512

54 - - -

665 257 277 72 l 182 939 514 82

303 61 85 7

42 102 86 34

409 249 250 83

- - - -

- - - -

- - - -

- - - -

- - - -

- - - -

3 4 2 4

- - - ^-

- - - ^-

l 480 2 683 l 098 7 528 346 977 440 ^- 650 5 351 l 636 ^-

- - - -

7 925 - - 4 958

7 187 17 579 6 363 2 470 l 851 7 679 5 062 -

2 786 112 76 781

3 8 5 21

o 35 81 ^-

- o l -

l 963 - - 297

24 48 50 5

o l l 2

304 38 75 4

2 255 3 896 2 118 205

- - - 79

98 36 28 4

321 - - -

3 410 265 41 2 131 50 829 11

7 o 2 ^-

14 782 370 l 575 65

- - - -

25 19 3 -

6 222 86 ^-

931 3 l 940

- 18 4 o

- - ^- -

- 3 2 o

64 949 41 748 23 545 40 361

1000 kr. Tonn

lO 16

- ^-

- -

- 193

11 72

- ^-

4 -

- -

2 69 69 l 074 22 352

- -

- -

62 l 656 3 939 -

- -

78 256 45 4 353 9 21

29 -

83 l 140

- -

- -

- -

- ^-

- -

- -

2 -

- -

- -

3 081 3 250

- 2 625

- 20 165

- -

l 918 ^- 3 058 16 722

- 3 174 563 ^-

27 ^-

- 95

- l

55 ^-

6 4

l ^-

9 ^-

112 18 099 273 -

3 179

- 35

26 517 183 55

- -

278 -

- -

- 83

- 204

339 478 o 196

- -

o 43 14 297 75 127

IOOOkr.

7 ⁶

- -

2 57 5

o

2 31

-

-

-

14I 92 38 o

6 -

-

19 8

-

-

2 551 255 49

-

1.389

-

- -

-

-

-

- - -

l 330 l 181 6 167 -

-

5 498 2 092

-

-

222 3

-

2

- -

9 309

-

92 30 424 895

- -

-

15 73 267 59

-

44 38 553