uken som endte 17. januar.

(1)

Ulgilt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra • Fiskets Gang" tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 22. januar 1953

Nr. 3

A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 1 6 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiske nytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 17. januar 1953

Det var meget uvær og lite fiske

i

uken som endte 17. januar.

Av småsild ble det fisket endel flere steder i fjordfarvann i de tre nord- ligste fylker og lenger sør. Storsildfisket er ennå ikke begyndt, og det later til at hovedtyngden av silden ennå står langt fra land. I Finn- mark var fisket bedre enn ventet med gode bankfangster fra Nordkapp- og Nordbanken samt endel fangster i bakken, men utrorsdagene var få.

l Trotns og Vesterålen var det smått med fisket - bare noen få delvise sjøværsdager. Under rusefisket - var trekningen av rusene og sam- lingen av fisken adskillig hindret av været. Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane samt Hordaland hadde ubetydelig fiske - distriktene lenger sør noe mere. Det ble ilandbrakt forholdsvis meget håbrand, forholdsvis bra av reker og endel hummer.

F etsild- og sm~sildfisket: StoYsildfisket:

Det n1eldes

.am

,samlet ukefangst for Nord-Norge på 35 370 hl 1mot 85 380 hl uken fØr. Av fangsten ble 12 900 hl :fisket i Finnn1ark, alt

i

Alta, nemlig på Bekkarfjord 4900, Lerr

¹

isfjord 400, Langfj ord 5800, Kåfjord 500, Rafshotn 550, V a:rgesund 750 hl. Trroms hadde 12 070 hl, hvorav på l{venangen 4500, N01rd- rei1sa 670 Ulsfja:rd 1100, Ersfjord 750, Finnfjord i Lenvik 2750, SØrrei.sa 900, Gratangen 1400 hl. Nord- land hadde l O 400 a11l, hvorav på Sordandssundet 7000, Ofoten 1950 og Helgeland 1450 hl.

Værforholdene i uken har hindret enhver ordinær ut,seiling

ti

1 1 storsildfeltene 'Og har også hemmet forsk- ningsfartØyet «G. O. Sa·rs',s» arbei,de. Forskningsfar- tØyet har hatt ,kontakt nned s,i,lden, 'SOil11 fremdeles later til å stå langt ute. UndersØkelser langs Stor- egga tydet ifØlge n1elding den 19. januar at si1den forelØpi'g ikke var seget 1så nær.

I

distri!ktet HU'holm's,råsa-Stad ble det av ietsild opptatt 439 hl t'il 'Si1d01lje, av 'Sn1åsild 215 hl til her- metikk, 6273 lhl til 1si1ldolje. Det ble blant annet fi•sket ved Gurvikdal, FrØya, hvor det ble satt et landsteng på 3000 hl.

SØr

·~or

Stad 'ble det 1i FlorØdistrikte,t og i SoUu1t1d ved BuskØy ta:tt tils. ca . .2000 hl mussa ( 12-13

^cm)

og ved Tungenes, Stavanger 1000 hl blanding.

Langs land ha.r det på sanågarn vært tatt n1indre fangster av stor.sild og storsildlignende sMd såvel

i

Øygaren utfor Bergen, ·s10m i FlorØdistriktet og ved SmØla (Veidholmen) på N ondrrnØre.

Rusefisket:

Trekningen av 1rusene har i utstra1ct grad vært hindret av været 'Og likeledes ;samlingen av fisken.

Det ble ,imidlertid i uken tilfØrt Trondheim 30 og Bergen 20 tonn levende tor,sk, Ber,gen dessuten 5000 kg småsei (mort) fra SmØla.

25

(2)

Nr. 3, 22. januar 1953 J7isl~et i Finnnwrl~:

Ulmfang1s,ten kmn op,p i 1388 1Jonn mot

⁷⁶²

tonn uken fØr. Det var atski!Uig uvær, 1nen ble tatt bra fangster 111:ed opptil 40 000 .kg på bankbåter

^~ra

Nord- ka_jpbanken. Fra Øst-Finmna,rk 1bJ,e det

^~tatt

bra fang- ster på N.ordbanken. Ellers ;foregår det en del fiske i bakken n1ed opptil 200 kg fiJSk på 1000

^an~ler.

Av ukens .fan,gster nevnes 7 52 tonn torsk, 586 tonn hy:se, 25 tonn sei (mest overstått garnsei til opp1naling), 11 tonn brosn1e, 3,4 tonn kveite, 2 tonn Hyndr.e, 1,9 tonn steil1Jbit, 5,6 tonn uer, 1,1 tonn blåkvei,te. Det deltok 284 .fartØyer i ,fisket mot 22.1 uken fØr.

Fra

Troms

tf:o.religger ,ikke 1meldinger. Fra Ande- nes

i Vesterålen

:111eldes det om 2 delvise utrorsclager n1ed sn1å fang1sler. P.r. 11. j an:uar var det f.or Ande- nes fisket 16 tonn tors:k, 57 tonn sei og 650 l\Jg lange

o.g brosn1e. Fra BØ .meldes det at seifi~sket

n1ed garn va'r hindret av dårlig vær - ukepartiet var på 27 tonn.

Av

torsk (skrei)

er elet for AndØya 10ppfisket 36,3 tonn. N 3nksund (Øksnes

^og

Langenes) 19 tonn, BØ 32 t:o11Jn. Fisllæ·vekten oppgis til

^350~500

l{)g ,pr. 100 stk, leverholdighetren til 1 [1Jl a:v 700 til 900 kg

fi,sl~,

tranprosent50-5 5.

Bank- og kystfisket:

Fra MØife

og

Ro:msdal me1des .det om uvær, lanld- li.gge og ukefangst på bare 13,6 tonn fi'sk og reker.

Arv

f.i~s1ken

nevnes 4,6 tonn torsk og 5,7 t:onn hå.

Sogn og Fjordane:

Det meldes om landligge.

Hordaland:

Ukefang1sten utgjoricle 4,9

^~tollln

diverse tfi,Sik

~

mest hå (2,3 tonn).

Rogaland:

Det n1eldes om ukefang:st på 30 000 kg fis,k.

k ^t

Hele landets fiskeritidsskrift

Def er ef blad i vekst

S kagerakl,ysten:

Det ble tatt 15 tonn fisk.

Oslofjorden:

Ukens fiskefangst utgj onde 5 tonn.

.FI åb rann:

Hele 14 ·båter leverte håbrannfangster, nemEg fra 200 t.il 5000 kg hver tils. 35 000

k~g.

FHngsttiden ble tildels 1k1ort grunnet været.

Skalldyr:

Av reker hadde Oslofjorden 2000 kg kokte, 1000 kg rå, Ska1gerakkysten 15 000

kg kokte, 3000 kg rå,

R·oga>land 2000 kg kokte, lVLØre og

^Rom~sdal

1300

1~g.

Av

hummer

hadde S1kagerakky1st.en 5000 kg, Roga- land 3000 kg.

Fisk brakt i land Finnmark tiden 1. januar til 17. januar 1953.

l

Anvendelse

Fiskesort Mengde

l

^{Fersk og}^l^Filet^lSaltetiHengt\Fiske-

frosset . mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 1643 359 91 867 326 - Hyse ... 847 621 161 -

6~

^l ^-

Steinbit .... 2 2 - ^- ^-

--

- -' -^{- -} I alt 2 619 1018 254 881 433 33 Utvunnet damptran: 793 hl.

ST TISTIK FIS EN YTT

AKTUELLE IKLER

fra inn og utland

(3)

Ut-

landet.

En overveldende mengde uønsket fisk

i

Hull.

<<The Fishing Ne1vs» •skr.iver redaksjonelt 10. januar 1953:

Disse som ens•tonig og stadig er på ferde med antydnin- ger om at folkene i fiskehandelen trekker formuer ut av folks lommer, mest av konsumentenes, gjØr vel i å gjØre de midlertidige oppgavene over 1952-resultatene for Hulls fiskehavn til gjenstand for nærmere studium. Hull leverer en stØrre del av landets fiskeforsyning enn noen annen havn. Etter å ha studert oppgavene bØr kritikerne om mulig, tenke nærmere over dem.

Oppga vene er en temmelig nedslående lesing fordi de avslØrer en overveldende mengde ikke Ønskede fangs·ter, og dessuten en nedgang i pengemessig .omsetning på om lag 2 713 000. Fiskekvantumet som ikke fant kjØpere på hav- nens engrosmarked utgjorde mer enn 17 000 tonn eller over dobbelt .så meget som i 1951. Mengden av den således tilbakeviste fisk, hovedsakelig torsk og småtorsk, Øket fra l 200 000 stones i 1951 hl over 2 800 000 stones i 1952 - tall som gir foranledning til alvorlig omtanke, idet de repre- senterer et daglig overskudd på gjennomsnittlig over 7500

~tones gjennom hele året.

Forat ingen skal tro at denne uØnskede fisk fremkom fordi britiske trålere benyttet anledningen på grunn av ban- lysingen av islandsk fi.sk til å oversvØmme markedet med fisk av egen produksjon, vil et par tall være tilstrekkelig til å stille tingene i .sitt rette lys. Samtidig med at kvantitene av uønsket fisk svulmet opp, .gikk leveransene av britisk- fanget fisk i Hull tilbake med 800 000 stones, dessuten ble produsentene avregnet med anslagsvis 3 pence gjennomsnittlig mindre pr. stone enn året fØr.

Dersom islandske trålere fremdeles hadde levert i britiske havner ville fiskeoverskuddet ventelig vært ennå stØrre enn elet ble.

Detaljer·te oppgaver foreligger forelØpig ikke, men de midlertidige viser at Hull i 1952 håndterte 5 395 000 cwts.

til verdi ca. :€ lO 990 000 .sammenlignet med 5 495 104 cwt.

til verdi :€ 11 703 159 i 1951. Hvordan nedgangen i salg og omsetning skal s·tanses blir hovedproblemet i fiskehandelen nå fremover.

_ Man vil merke seg at verdifallet er stØrre enn nedgangen i forsyningene. Som kommentar til stillingen uttalte viseformannen i Hull Fishing Vessel 01vners Association fØlgende: »Det er tydelig at publikum spiser mindre fisk enn fØr. Prisen på kjØtt og alle viktigere matvarer har steget, mens fisk var billigere i 1952 enn i elet foregående år.

T.iltross for dette spiste folk her i landet nesten 4 pst.

mindre fisk i 1952 enn ,i 1951. Kanskje årsaken er at de har mindre penger å bruke.«

Dette gjØr baksnakket om at rederne benytter seg av alle mulige midler, inklus1ive forbudet mot islandske leve- ranser, til å stelle markedet i tStand til egen fordel, til lØgn.

Da nY'ttåret begynte torsdag l. januar fortsatte strØm- men av uønsket fisk i Hull. Nevnte dag utgjorde den 23 000 stones.

Nr. 3, 22. januar 1953 Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a l fylke i tiden 1. januar-lO. januar 1953,

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet!

H~r:e-

^/Hengt/

Iset ^Fiske-

--

mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 76 76

-

^-

Sei ... 52 52 - - --

-

Lyr ... -

- -

^-

- -

Bud-Hustad ₈ ₈ _- - - -

-·

Kornstad ...

- -

^- ^- -

-

Leverkvantum 110 hl.

Senerehen har knappe f,orsyninger og hØyere priser vært fremherskende både i Hull og Grimsby. Dermed har også vis·se grener av pressen og andre politisk betonte for- nyet sin jammer over fiskeprisene. Den plutselige knapphet med påfØlgende prisstigning skyldes dårlig vær på de fleste fiskefelt og dårlig fiske .på noen av dem.

Slik er det i fiskerinæringen. En uke opp og en uke ned og all verdens skrik og skrål formår aldri å jevne ut ujevn- hetene. Intet ærlig menneske kan vel misunne produsentene ukens bedre priser etter de foregående to meget dårlige uker, da en del trålere ikke engang oppnådde dekning for turens omkostninger.

Omlegning til grønlandske banker.

En gjennomgåelse av fiskebankene som trålfiskerne fra Hull besØkte forlØpne år er .illustrerende. Mens det har pke.t med fangstmengden fra GrØnland, KvitsjØen og Nor-

sl~ekysten har det gått tilbake ·med fangstmengden fra Island og Murmanskky,gten.

(4)

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval.

fangst og andre produkter av fangst i nov. og januar-november 1952.

november Januar-nov.

1952 1952

Fisk og fiskeprodukter

Verdi Verdi

1000 kr. 1000 kr.

Sild og fisk ... ^{60 702}

l

507 392 Hermetikk ... ^{8 283} ^{93 212} Dyriske f6rstoffer, unntatt

hvalkjøttmel ... 3 934 93 645

Sjødyrlever, unntatt hval ..

-

³¹⁴

Rå sildolje ... 3 847 13 348 Tran i alt • ' ' l • • • • ' f l • • • • • 4 219 63 903 Polymisert og raffinert sjø-

dyrolje til matbruk (også

hval og sel) ... 4 892 52113 Sjødyrolje, annen ... l 027 1922 Malerolje av sjødyrolje .... 54 305 Sulfonert sjødyrolje ... 23 205

Fiskelim ... 53 307

Rogn, saltet ... 113 2 807 Melke, silderisp o. a. prod. 281 l 380 I alt 87 433 830 853 Hvalfangst:

Hval- og kobbekjøtt ... 657 7146

H valkj øttmel • ' ' • • • • t • • ' • • 90 731 H vallever ... , ... 121 308 Hval, sperm. og bottlenose-

olje. rå ... 787 12 434 Produkter av sperm- og

botlenoseolje ... 1129 6126 Herdet fett ... lO 640 110 614 De gras • " • • • t • • l • • • ' . l • • •

-

²⁹

Hval barder ... 38 74

I alt 13 462 l ^{137 462} Andre p rod. av

fangst:

Selolje, rå • • • • . • • • • l . ' l l l . 544 6 714 Skinn av sel, kobbe og klapp-

myss • • • t ' l • . , , • • • • • ' • • • l 66 6:252

Huder av hvalross og hvitfisk 4 lO

I alt 614 l ^{12 976}

Fra den islandske kyst - et område som fremdeles er gj.enstand for bitre mots·etninger - har Hulls fangster falt fra 9 540 000 stones til 8 570 000 stones. Tallene gjelder bare britisk fangst, ikke islandsk eller annen.

Fisket på Murmanskkysten har gitt 6 000 000 stones eller 4 000 000 .stones n1indre enn i 1951. Tallene for fangst i KvitsjØen viser noen stigning, mens Hulls fangster fra Norskekysten viser Økning fra 4 010 000 stones til 4 7 40 000 stones.

Men stØrst Økning f.3!ller på grØnlandske farvann, som det nå fiskes i i stØrre utstrekning enn fØr som kompensasjon for tapet av områder i islandske. På grØnlandsbankene tok

trålfiskere fra Hull i 1952 i alt 5 000 000 s.tones mot l 500 000 stones i 1951.

1952-oppgaver for Gr.imsby foreligger for tiden ikke -- og Grimsby og Hull skaffer tilsammen til veie 3/5 av landets fiskeforsyning - men man mener at også Grimsby har tilbakegang. Man tror at fangs·tverdien ligger 2%

pence lavere pr. stone i Grimsby enn i 1951. I lØpet av året var det betydelig stigning i forsyninger fra grØnland- ske farvann, nedgang fra Island og B j ØrnØybankene.

Aberdeens beste linefartøy.

For tredje gang på rad har fiskefartØyet <<Ellena» vært Aberdeens beste linebåt. Det står Øverst på listen for hav- nens linefartØyer i de forlØpne 12 måneder av 1952 med bruttoinntekt på :E 29 955 for 12 fangstturer.

N eS<thØyest ligger <<B ilsdean» med :E 29 282 for 11 turer, mens «Prestige» har best gj ennomsnittsutbytte pr. tur. Det utfØrte 8 turer og f,isket for :E 26 999. (The Fi<Shing News 10. januar 1953).

Hull's norske sildesesong.

I Hull håper man at importen av sild fra Norge vil ta til i slutten av januar. ImportØrenes norske forbindelser har antydet dette brevlig på grunnlag av de undersØkelser forskningsfartØyene har gjort. Prisen på silden, opplyses det, vil ligge 5 pst. lavere enn prisen i sesongen 1952. Hull- impØrteren sier seg vel tilfreds hermed. I fjor behandlet de 15 000 tonn norsk vintersild.

Nordmennene på sin s.ide håper på å kunne sende betydelige stØrre kvanta i år, men om sildehandelen virkelig makter å absorbere noen Økning er noe annet. (The Fishing Nev.rs 10. januar 1953).

Ministry of Food

og de britiske sardinprodusenter.

I tilslutning til artikkelen »Den britiske sardin-herme- tikkindustri. Hindringer for 1stØrre britisk produksjon» i forrige nummer av Fiskets Gang gjengis nedenfor en over- settelse av et inserat i <<The Fishing Nevvs» for 10. januar under tittel «M. O. F. and Canned Sardines»:

«Som kommentar til artikkelen av Mr. C. W. Banks, direktØr i British Fish Canners, Ltd., offentliggjort i forrige ukes utgave av The Fishing News opplyser en tals- mann for Ministry of Food •at den siste kontrakt med Norge om hermetiske fiskevarer ble sluttet i 1950 av den davæ- rende sosialistregjering som et bulk-kjØp. Et kvantum brisling og ,sild ligger fremdeles på lager.

Departementet hadde i noen tid forsØkt å avvikle kon- t,·ollen med hermetiske fiskevarer. De tok meget lav pris for disse varer, og dersom britiske hermetikkfabrikanter fØlte konkurransen burde lØsningen for dem være å kjØpe opp beholdningene av departementet <til lav pris.

Det var i fabrikantenes egen interesse at departementet avviklet di,sse forretninger, sa han, og så snart som departementet ble kvitt sine beholdninger ville det tillate import som privat entreprise. De britiske hermetikkfabrikanter ville da måtte mØte konkpurranse fra britiske im- portØrer. Departementet hadde innstillet ytterligere import og oppkjØP inntil beholdningene var rØmmet. (The Fishing News 10. januar 1953).

(5)

Ingen sildesesong

i

Britisk Columbia?

Det er bladet <<Commercial Fisherman», som stiller ovennevnte spØrsmål i sin novemberutgave. Det skrives :

«Ute av stand til å konsolidere de krefter som bevirker at markedsprisene på .silcleprodukter faller, mens produk-

~j onsomkostningene ikke viser tegm på nedgang, ser både fabrikanter og fiskere på at sildesesongen går bort i bare uvirksomhet.

Et tilbud om $ 6 pr. tonn under forutsetning av at fisket ble satt i gang 16. november ble latt upåaktet, mens et senere tilbud med forslag om $ 5,75 ikke har bedret utsiktene.

I mellomtiden har United Fishermen's and Allied \iV or- ker's Union foreslått voldgift l medhold av provinsens fiskerilov punkt 25, hvilket fabrikantene ser ,meget kjØlig på.

Selv med prisforholdet brakt i orden ~ begynnelsen av desember er elet usannsynlig at fisket ville komme i gang i lØpet av den korte tiden som gjenSil:·O fØr jul. Flå·ten bruker å gå i helligdags- og ferieopplegg på den tid.

Kanadisk sildolje ble i midten av november notert i 6%

cents pr. pund <<subject to procluction». På lignende ba·sis ble sildemel tilbudt til $ 158,20 pr. tonn (70 pst. protein) eller $ 2,26 pr. enhet i <<bulk»

+

sekkingsomkostninger.»

Fabrikantene av Jaksehermetikk i Alaska forlanger lønnsnedskjæring.

Alaska Salmon Industry Inc. har postet varsler til fisker- fagforeningene, som sier opp avtalene samtidig med at det

«for å redde industrien» forlanges en nedskjæring av lØn- n in gene. Hovedkvarteret for laksefabrikantenes organi,sa- sjon er Seattle.

Fristen settes til l. desember. Det har nå i mange år vært elet vanlige, at elet har vært fagforeningene, som har sendt ut varslene med krav om lØnnsØkninger.

Fabrikantenes forbund meddeler at elet ikke vil påstå at fabrikantene driver med tap, men mener at driftsomkostnin- gene priser produktene ut av markedet. Avtalene i et antall av 30 stykker omfatter 16 000 arbeidere og 300 forskjellige lØnnsskalaer. (Commercial Fisherman - november 1952).

Sardinfisket i California later til

å

bli dårlig.

Sardil1lfisket i Nord-California har vært dårlig og nå later det til at fisket skal bli dårlig også i sydl,ige farvann.

Syd-Californias sardinsesongs offisielle begynnelse fant sted l. oktober, men de fØrste fartØyer av snurpeflåten på 150 enheter gikk, for elet fØr·ste på grunn av måneperioden og for det annet fordi det ikke var blitt oppnådd enighet med hermet1ikkindustrien om prisene, ikke u.t fØr 19. oktober.

Endelig· ble prisen fastsatt til $ 75 pr. tonn med en ekstra premie på $ 2,50 p.r. tonn, dersom flåten inntil 19. november ikke skulle ha nådd opp i fangst på tils. 24 000 tonn.

Det .så ut til at hermetikkindustrien skulle få betale for

«turen», idet elet 6. november var b1itt fanget under 2000 tonn samtidig med at utsiktene til bedring var små. Seson- gens <<åpningsnatt» hadde en fangst på 300 tonn mot 7000 tonn året fØr. Litt forsonende var det, at det samtidig ble ilandbrakt 700 tonn <<jack mackerel».

Totalfangsten i oktober ble på tilsammen bare 1789 tonn, hvorav hermetikkindustrien produserte 34 821 kasser. l tillegg her•til kom 403 tonn ansjos, hvorav pakket 7988 kasser. ForelØpig var det ingen som snakket hØyt om pris- noteringene for sardinhØsten 1952-53. (Pacific Fisher- man - desember 1952).

Nr. 3, 22. januar 1953 Ilandbrakt fisk til Må I ø y og omegn i tiden l. januar 10. januar 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet!

Iset Herme-

tikk tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 4 4

- ^-

Sei • l • • l l l . l l

- --

Lange

...

32 12 20 -

Brosme .... 20 11 9 -

Hyse ... 3 3 - -

Kveite ... l 1

-

^-

Gullflyndre -

-

- -:-

I alt 454 425 29 -

Det vil bli saltet 5000 tonn sild for Orienten i Britisk Columbia.

!Hengt! Fiske- mel tonn tonn

-

^-

- -

-

^-

- -

- -

Mes·teparten av British Columbias saltsildhanclel med Orienten vil i år Mi drevet av New China Inclustrial Devel- oping Co., Vancouver, hvis direktØr er Mr. C. C. Ho, som overfor <<Pacific Fisherman» har opplyst, at det sannsynlig- vis i lØpet av de par fØrste måneder vil bli skipet om lag 5000 tonn til Hong Kong og Formosa.

Silden vil bli pakket på vanlig måte i tØnner med lake.

I tidligere sesonger - firmaet har deltatt i sildehandelen siden 1949 - har silden vært innkjØpt fra fiskere eller pakkere, men på .grunn av uvissheten n1ecl hensyn til forsyninger som fØlge av prisuenigheten mellom fiskere og kjØpere, har firmaet nå trådt inn i næringens Hskerimessige gren gjennom chartring av to fiskebåter, en taubåt og lek- tere. I oktober måned var firmaets fartØyer de eneste som var aktiv·t beskjeftiget med sildefiske i British Columbia.

(Pacific Fisherman - desember 1952).

Størjemarkedet i USA.

Selv om elet ikke var grunnlag for noen seier.gparade måtte Syd-Californias .stØrj ehermetikkinclustri innrØmme at den fremdeles var med. Det hadde ikke vært meget å tjene, på den annen s~ide var elet heller ingen som hadde hatt noe særlig tap.

Syd-California ventet seg å slutte av 1952 med et pak- ningskvantum på 8 mill. kasser eller litt mer enn i 1951.

Innen dette kvantum medregnes imidlertid importert rå- fisk med tils. ca. 15 000 tonn eller 500 000 kasser hermetisk vare, ,som Mir å trekke fra for å finne den innenlandske flåtes leveringer.

Pakkerne var stort sett tiUreds med salget, som lå 7 pst. hØyere enn i 1951. Beholdningene ved årsskiftet ventet en å finne litt hØyere enn ved forrige årsskifte, nemlig rundt om 2 mill. kasser.

29

(6)

V i

leverer

INN MPINGSANLEGG

l

ett eller flere trin

Fladmarks System (pat.)

Send oss oppgave over fabrikkens kapasitet og limvannmengde, så sen- der vi Dem forslag med pristilbud.

Vi

har i arbeid flere større anlegg for fabrikker på Vestlandet og

Nord-Norge.

Spør

.S. MY E S VERKSTED

Boks 4200 OSLO Telef. 3718 20

Atlante.rhavsstatenes kystområde var fremdeles «fremmed land» [or vestkystnæningen og fullt oppta:tt med her- menisk bonito fra Peru - 590 000 kasser pr. 30 sept., enn- videre n1ed J a.,pans lakepakkede pr.odukt - 685 000 kassel' pr. samme dato, >Samt med Japans stØrje pakket i olje - 164 000 ks. Seks hei·metikkfabrrikker på Østkysten var dessuten beskjeftiget med pakning av im.portert råfisk - mengden vites for tiden ikke - men det offisielle kasse·tall ut- gjØr 1,5 mill., hvorav hovedtyngden frembys til salg på Atlanterhavskysten.

Der var visse tegn .til prisstramming, men ikke sterke.

Svære summer på millionbelØp tilsammen var blitt anvendt av industr.ien til avertering og salgsfremme (elet ble «gra- tiskj Øring» for delt utenlandske produkt). Meget vellykte, og meget kostbare felleskampanjer med andre næringsmid- clelprodukter v.iste sin berettigelse og Øket salget av herm.

stØrje. StØrjens popularitet ble spredt til hver avkrok av landet. (Pacific Fisherman - desember 1952).

Danmark eksporterte fiskevarer til verdi 202 mill. kr. i 1952.

På et f,iskerir.åc1smØte i Frederoikshavn nylig r.edegjorde fiskerikonsulent P. F. Er,ichsen for dansk fiskeek~s~ont i J 952. IfØlge referat ·i Dansk Fiskeritidende for 9. januar hle det uttalt blant annet fØ.lgende :

»En vesentlig del av utfØrselen har vært basert på de i handelsavtalene fastsatte fiskekontingenter. Dessuten er elet eksportert betydelige mengder ril land med liberalisert handel, mens mindre kvanta er utfØrt som ledd i private varebytteforretninger. Det har funnet sted eksport tii 73 forskjellige land.

I ,handelsavtaler som Danmark har med Tsjekkoslova~

kia, Finnland, Frankrike, Israel, Italia, Nederland, Polen, Svei>ts, Spania, Sverige, \Fest-Tyskland og Ø·sterrike er det foruten andre varer fastsa.tt bestemte kontingenter for f.isk og .fiskerriprodukter.

Den samlede skjØnnsmessige utfØrsel av fisk og fiskeprodukter har i forlØpne år utgjort 120 000 tonn til verdi 202 mill. kr. mot 114 000 tonn til verdi av 182 mill. kr. i 1951. UtfØrselen fordeler seg således: Fersk og frossen f,altvannsfisk inkl. sild og brisling ca. 94 mill. kr. (i l 95 l ca. 89 mill. kr.), fiskefilet 23 mill. kr. (20), ål 13 mill. kr.

( 14,2), damØrret, laks og annen :ferskvannsfisk 26 mill.

kr. (20), muslinger 2 mill. kr. (2), andre skall- og krebs-·

dyr 1,4 mill. kr. (1,3), fiskE'konserves 22 mill. kr. (16), annen tilvirket fisk 21 mill. kr. (19), fiskeolje og fiskemel 3 mill. kr. (5).

Grunnen til den forholdsvis ringe :::tign:ing i eksporten av fersk saltvannsfisk i Jorhold til 1951 er formentlig at fisket etter konsumfisk er blitt noe forsØmt til f01·dd for fisket etter industrifisk.

Stig111ingen .i eksporten av fiskefilet, damØrret og fiske- konserves med henholdsvis 3, 6 01g 6 mill. kr. skyldes til dels den f01·Økede utfØrsel til USA av disse varer. Den samlede eksport til USA har utgjort ca. 14-15 mill. kr., s.om er over dobbelt ,så meget s.om i 1951.

England, hvortil innfØrselen er liber8Jlisert er fremdeles clen overlegent stØrste avtaker av dansk fisk. Eksporten dertil har andratt til ca. 53 mm. kr. eller omtrent som i 19.Sl.

Til Vest-Tyskland ble det eksportert for 25 mill. kr. - 4 mill. kr. mer enn i fjor. I den nye handelsavtale med Vest-Ty8ldand for tiden l. j anuar-31. desember 1953 er

(7)

det fastsaJtt kontingenter for fisk og f~skeprodukter, som er kontingenter.te i Vest-Tyskland. Utenom disse faller im- 1101·ten av sild, ål .. saltfisk og kLippEsk og en rekke mindre viktige varer, som er liberalisert.

Den tredje stØrste kunde er Italia, hvortil det er ekspor- tent for noen og tjue mill. kr. Der er betyddig stigning i f·ksp.orten av fer:Sk:fisk 61 dette marked, nedgang for sa~lt

fisk og klippfisk.

Den europeiske Økonomiske samarbeidsorganisasjon O.

E. E. C. har i de senere år utfoldet energiske bestrebelser for å sØke gjennomfØrt fellesliberalisering for f.isk, således at handelen heri skulle være ,fri. På grunn av de Økonomiske v;ansker i England og Franktiike synes planen forelØpig :1 vcere oppgitt. Istedenfor sØkes det gjennomfØrt en slags koordinering av avsetningen av de europeiske lands fiskeriprodukter. Hvorvidt en sådan plan - den såkalte «blå plan» -kan gjetmomfØres er det for tidlig å uttale seg om.>>

Til .slutt understreket konsulenten betydningen av å kunne mØte den Økende konkurranse ikke minst med akt- påg.ivenhet med hensyn til kvaliteten av de varer som ble frembudt til eksport.

Tyske fiskekuttere emigrerer til Canada.

Over rt:yve store fiskekuttere i Slesv•ig-Holstein har meldt seg til en stor etnigrasjonsal(lsjon og vil i konvoi seile til Kana da.

Den kanadiske regjering !Skal etter hva vervingssen- tralen i B.runsbiittel opplyser ha tilbudt å betale kutternes fullstendige fornyelse ved tyske verfter og samtlige reise- omkostninger for såvel mannskap som deres familier. Dess- uten er det gitt tilsagn om gode ervervsmuligheter i Kanacla for de syclslesvig;ske f1iskere. (Dansk Fiskerit,iclencle 9. januar 1953).

Færøyanes fiskeeksport i 1952.

IfØlge Dansk Fiskeriticlencle belØp den færØyiske f.iske- el<'sport i 1952 seg til 57,4 mill. kroner. Av dette belØp utgjorde salt- og ldi.ppfiskeksporten elet stØrste belØp.

Den sa.tnlede færØy.iske 1import belØp seg til 46,8 mill.

kroner, slik at man kan regne med et el<isportoverskudcl på 10,6 mill. kroner.

Svensk fiskerioversikt.

«Svenska Vastkusrt:fiskaren» for 10. januar gir sm fiskerioversikt uttrykk for at flytetrålfisket, som ble påbe- gynt i november, ikke skjØt noen fart fØr i midten av de-

~ember. Men heller ikke da ble fangstutbyttet for flytetrå- lerne av stØrre omfang. Med bun111trål var elet dårlig.

Som vanLig de senere år ble al·t f.iske innstillet i j ul~uken

·-- en tid på året ela avsetningsforholdene alltid pleier å være hårdt anstrengte. Fra 20. til 27. desember lå alt vestkystfiske nede. Da sildefisket ble opptatt igjen over julehelgen ble elet taU .ganske gode fangster utfor Måse- skjær og nyttårsaften ble sesongens fØrste dag med store tilfØrsler. Nærmere 40 000 kasser ble levert på vestkysten

!ievnte dag, hvorav 27 000 i GØtbeorg. Det alt overveiende gikk til eksport - elet meste til Øst-Tyskland. Sildefang- stene bestod hovedsakelig av stØrre:lsesgruppe I, men det var påfallende meget av gruppe II. Kvaliteten var god og det ble av.setning for begge slag.

Nr. 3, 22. januar 1953.

Mens det i de seneste år på denne tid har vært ilandbrakt betydelige mengder makrell har denne hi·ttil glimret ved sitt fravær. Den tas i flytetrå·l sammen med sild.

Etrt:er å ha vært mindre godt i lengre tid ble det i fØr- ste uke av januar tatt .gode brislingfangster ;med snurpe- not i nærheten av Lysekil.

Trålf.isket etter brisling i Kattegat har gitt meget dårlig utbytte. Da dert: nå synes å være ganske god etterspØrsel p5.

brisling har det .ikke vært avsetningsvansker. Det er fremdeles et visst behov for br]sling til herm. nedleggjng samt for annen fabrikasjon.

Tilgangen på annen f1isk har vært noe mangeJ.full, hovedsakelig .fordi de fleste båter holder på med sildefiske. Det har til og med vært god etterspØrsel etter se.i på ve6tkysten, fordi elet gjennom ny handelsavtale med Franknike har vært adgang ,til å eksportere en del av denne fisk dertil.

Vellykket forsøk på økning av salget av hollandsk saltsild

i

Canada.

<<Marketing» for 13. clese1nber melder: «Med et årlig averotissementsbuclsjett ~ Kanacla som har luØpet opp fra

$ 2500 til $ 3000 er salget av hollandsk saltsild bUtt Øket fra 26 000 kegs .i.1947 /48 ti,l 150 000 kegs i 1951/52. <<Fordi jeg har drevet med salg av denne sildesort personlig i Kanacla», sa Mr. Overweel (Holland Herring F.isheries Association, Tenninal Building, Toronto «visste jeg med meg selv at vi ikke kunne begynne å selge hollandsk sild i bred målestokk til kanadiere. Vi hadde et begrense,t ann01isebudsj ett. Det var vårot Ønske å benyHe det mest mulig virkningsfullt ved å nå frem til folk som konsumerte sild av en eller annen 1slags, ikke nØdvendigvjs hollandsk.

Det fØrste år brukte vi pengene i dagsaviser i områder, hvor v.i kjente til at eler var stor utenlandsk kolonisasjon, muligens kanadiere, men av .frenvmed opprinnelse, således mineområder, tungindustrielle områder, prerieprovinsene etc. Samtidig med at vi benyttet oss av en del aviser trykt på fremmed sprog, brukte vi dog mest kanadiske dagsaviser.

Det var rfØrste året 1947/48. Salget gikk ikke så verst, men heller ,ikke ,særHg bra. Det ble solgt 26 000 kegs eller 624 000 silder. Da vi .innså at silclekjennere var å finne blant kanadiere ,i j orclbruksclistriktene ble averteringen konsen- trert blant sådanne. Innrykningene i 1949 betinget plasering av avertis,sementer i en gruppe på 12 aviser på fremmed sprog. Avertissementet var 2 spalters på 70 linjer. En klisje personifiserte en hollandsk f.isker, som holdt produk- tet - en <<keg» :sal.tsilcl. Det ble tilbudt gratis oppskrifter på anmodning. Avtrykket hadde et slagord: <<ekte hollandsk sild fra NordsjØen». På sine reiser bemerket lVIr. Over- W·eel, at en del forretninger s.olg;te saltsild under merke d-Iollancl (type) Herr ing», hvor <<type» var skrevet med små nesten ul.eselige bokstaver, hvilket var foranledningen til ovennevnte fremheving av <<ekte hollandsk - - -».

I 1947 ble elet konsumert 624 000 ·stk. hollandsk s.ild. I 1952 til november var elet omsatt 3 600 000 stk. Og elet l,ille aver.tissementsbuclsjett, som nå er på $ 3000 årlig, er i mangt og meget å takke for det hell man har hatt med dette nye

kanadi~ske foretakende. (Fisheries Council of Canada Bul- letin - 26. desember 1952).

'

^Ill

n

31

(8)

Nr.3,22.januar 1953

DIESEL- ^OG SEMIDIESEL

10-400 HK 1-6 CYLINDRER

•

AKTIEBOLAGET

RE

JØNKØPINGS MOTORFABRIK

JØNKØPING -SVERIGE Representanter:

For Nord-Norge: Herr ANTON ARVESEN, Engenes For Syd-Norge: Firma BJ. BERGESEN

Store Markevei 8-10

N

Svensk fiske i første halvår 1952.

Det svenske saltva,nnsfiske har i fØrste halvpart av 1952 gitt tilsammen 92 500 tonn fisk og sild eller nesten 20 000 tonn mer enn i 1951 i samme tidsrom. Havfiskerne har all grunn til å være fornØydde med dette resultat, so1111 i rede penger beJtyr at fangstverdien er Øket fra ikke ful,lt 40 til godt og vel 50 mill. 1sv. kroner.

Det ble tatt mer fisk av aMe slag i fØrste halvår 1952 enn 1951, men Økningen er særskilt markant når det gjel- der s,ild og torsk, nemlig hver med 36 pst. StrØrnmingsfisket på Østkysten har dog ikke nådd opp i Øket fangstverdi.

Sydky:Stfiskets avkastning har Øket med4 1nill. kilo og fangst- verdien med 2,6 mill kr. til 10,7 rniJ!l. kr. På vestkysten har elet vært ilandbrakt godt 49 000 tonn mot 39 500 tonn i fØr- ste halvpart av 1951. Fangstverdien Øk;et med 6 mill. til 28,5 miH. sv. kroner. Det lmn også bemerkes at ilandbrin-- gelsen av fisk i utlandet i perioden nesten er blitt fordoblet.

Denne Økningen gjelder fØnst og fremst levering av sild Danmark. (Svenska ·vastlmstf.iskaren 10. januar).

Dypindikator for trål.

Svenskene, professor Henry WaUman ved ChaLmers tek- niske hØys~wle og dr. Fritz Koczy i Svenska Fiskeristyrel- sen har fremlagt for,slag til ko11struksjon av en dypindikaif:or for fly~tetrål. Da en sådan skulle være av stor betydning for fisket, har Æiskeristyrelsen !Sagt seg villig til å gi begge vitenskapstlnenn adgang ·til undersØkelser og prØving av apparatet på under.sØkelsesfartØyene. (Sven ska V astku.st- fiskaren 10. januar 1953).

• l

SPESIALBYGD EKKOLODD for lettbåter og skøyter.

Vanntett • Robust-0-200 meter.

Tørt papir • Gunstig - pr:s.

Hurtig levering.

Innhent opplysninger

ATLAS MONOGRAPH

leveres mot kjøpetilråding.

AKSJESELSKAPET

ERA

PILESTRED::T 75C -TELEFON 461950 • OSLO

(9)

Nr. 3, 22.januar1958

Utførselen av fisk og fiskeriprodukter okt. 1952 fordelt på land.

Etter Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver.

---~--~---~---~--~---.---~--~---

Vare og land

Fersk og iset sild i alt ....•...•.

Belgia og Luxemb.

Frankrike ... . Nederland Storbritannia og

N. Irland ... . Sverige ... . Tsjekkoslovakia . Vest-Tyskland ..

Øst-tyskland ... . Østerrike ... . Andre land i Eur.

Frossen sild i alt . . Belgia og Luxemb.

Finnland ... . Frankrike •...

Nederland ... . Danmark ... . Polen ... . Portugal ... . Storbritannia og

N. Irland ... . Tsjekkoslovakia . Vest-Tyskland .. . Øst-Tyskland .. . Østerrike ... . Andre land i Eur.

Israel ... . Andre land ... . Fersk og iset fisk

i alt .. ... . BelgiaogLuxemb.

Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbritannia og

N. Irland ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Andre land i Eur.

Andre land ... . Frossen filet i alt.

Italia ... , .. . Nederland ... . Sveits , ... . Sverige ... . Vest-Tyskland Østerrike ... , ....

Andre land i Eur.

Sambandsstatene.

Israel ... . Andre land ... . Rundfrossen fisk

i alt ... . Frankrike ... . Italia ... . Storbritannia og

N. Irland ... . Tsjekkoslovakia . Vest-Tvskland ..

Øst-Tyskland ....

Andre land i Eur.

Andre land ... .

Okt. Jan.-okt.

Mengde Mengde

l

^Verdi

Tonn Tonn 1000 kr.

37 49 757 21 290 688 353 755 314 987 468 12 490 5 417 37 869 445 3 004 1494 20 893 8 522 9 806 4145 232 114 33 18 757 24 871 13 580

1 038 831 569 1590

557 492 307 822 755 1 981 1 040 -- 860 547

575 l 756 6 315 7 099 190 2 1 018 699 350

320 983 3 309 3 816 107 630 432 218

2 998 22 992 40 970 26 180 478 384 3 114 3 566 945 6 433 13 410 18 404 632 1 441 11 514 18 364 79 659 3 111

Vare og land

Tørrfisk i alt ....

BelgiaogLuxemb.

Finnland .. , .... . Italia ... . Nederland ... . Sverige ... . Andre land i Eur.

Brit. Vest-Afrika.

Fransk Ek.-Afr ..

Sambandsstatene.

Andre land ...

Klippfisk i alt . .. . Italia ... . Portugal ... . Spania ... . Andre land i Eur.

Egypt ... . Portugis. Afrika.

Cuba ... . Mexico ... . Nederlandsk

Vest-India , ... . Brasil ... . Uruguay ... . Venezuela ... . Andre land ... . Saltet sild i alt ..

Danmark ... . Frankrike .... . Sovjet-Samveld ..

Sverige ... . Vest-Tyskland Øst-Tyskland ... . Østerrike ... . Andre land i Eur.

Sambandsstatene.

Andre land ...

81 438 630 Saltet fisk i alt . , 24 250 779

781 lO 293 26 755 -- 115 167

62 4 66 35 613 1

529 1223 334 838 196 447 1199 2 930 185 481 5 197 14 350 2 524 6 294 14 25

l 329 lO 256 20 011 1 176 379 1005 3391 6819

124 137 52 9 1

1370 1 363 346 3 469 138 3

8 094 1156 449 2 868 240 6

Belgia og Luxem- bourg ... . Italia ... . Sverige ... . Andre land i Eur.

U.S.A ... . Andre land ... . Fiskehermetikk i alt Belgia og Lux em b.

Eire ... . Finnland .... , .. . Frankrike ... . Italia • . .. , .. , .. . Storbr. og N. Irl ..

Sverige ... . Vest-Tyskland Øst-Tyskland ... . Østerike ... , ..

Andre land i Eur.

Sør-Afrika- Sambandet ...

Britisk Vest- Afrika ... . Sambandsstatene.

Okt. J an.-okt.

Mengde Mengde

l

^Verdi Vare og land

Tonn Tonn 1000 kr.

3 409 18 186 82 807 Canada ... . 79 209 l 056

203 :120 1 461

Israel ... . Austral-Sam- 1176 6 802 33 273

27 187 818

bandet ... . New Zealand ... . 542 615 2 933 Andre land .... .

34 200 926

1 099 8 628 36 614 Silde- og fiskemel 37 537 2 162 heru. tørrf.me.l i alt 206 502 2 823 Belgia og Luxemb.

6 186 741 Danmark

Finnland ... . 5 258 44 937 163087 Frankrike ... .

30 5 752 13 202 396 70

270 680 l 868 4 392 4 804 14 365 105 319 383 1 097 1 090 4 273 5 179 17 322 376 2 076 24 225 830

Storbr. og N. Irl.

Sveits ... . Sverige ... . Vest-Tyskland .. . Øst-Tyskland Andre land i Eur.

Sambandsstatene.

Israel .... , ... . Andre land ... . 3 559 29 478 113505 Dampmedisintran

12 B7 609 i all ...•...

40 269 1165 155 753 2 454 5 662 64 853 53 894 230 1 200 1 5 58 10 450 322 1 457 34 196 23 915 713 9 661 11 646 -- 489 385 2 001 14 136 9 425 49 619 688 17 313 256 1 075 3 454 5 251 110 335 448 113

66 lO 21 16

731 l 411 281 117 119 5 169 40

773 127 171 9 261 70

Danmark ... . Eire ... , .. . Finnland ... , Frankrike ... , Italia ... . Jugoslavia . , . , ..

Nederland . , , ...

Storbr, ogN. Irl ..

Polen , ... , . , . Sverige ... ,, Tsjekkoslovakia . Vest-Tyskland ...

Øst-Tyskland. , ..

Østerrike ... . Andre land i Eur ..

Sambandsstatene.

Canada ... . Columbia .... . China ... . Indonesias Foren.

Stater ... . Tyrkia .... , . , .. . Hong Kong .... . Andre land .... . 2 171 20 637 94 256 Annen tran i alt, . 31 393 1 620 Belgia ogLuxemb.

11 478 2 105 Danmark ... . 2 7 5 443 Finnland

28 53 301 Frankrike ... , .. . 31 506 2532 Hellas ... ..

137 3 713 17 759 Italia ... ..

28 143 1 353 Nederland ... . 16 113 577 Storbr. og N Irl.

606 1 25 8 4 403 Sveits ... , .... , 84 356 l 245 Sverige ... . 38 228 l 026 Tsjekkoslovakia .

Vest-Tyskland 50 1 894 8 704 Østerrike ... .

Andre land i Eur.

46 225 756 Sambandsstatene 778 8 197 38 227 Andre land ...

Okt. Jan.-okt.

Mengde Mengde

l

^Verdi

Tonn Tonn 1000 kr.

136 714 4 081

26 780 3 409 5 272 1 309 118 1 239 4 406

5 478113245 94 278 835 7 004 5 580 215 3 889 3 356 -- 730 669 50 2 393 1960 -- 24 914 21 054 l 355 4 670 3 734 -- 2 020 1 925 2 674 23 467 1 9596 - 1935 1664 50 2 715 2 373 150 37 312 30 407 149 2 196 1 960

827 3 929 10 824

8 65 189

101 238 608 170 592 1531

11 44 73

405 l 217 57 174 100 289 240 621 101 353 268 618 1643 42 690 1998 23 55 149

27 240 612 60 528 1440 l 941 l 3102 31 691 44 349 759 134 1 289 3 109 13 159 516 101 484 3 736 -- 254 420 174 938 1 789 382 1 027 2 285 59 l 039 4 445 286

471 25 40 130 82

1569 379 3 729 267 590 613 416

3168 766 6136 490 1150 l 853 1 069