Søknad om fornyet midlertidig tillatelse til utslipp av PAH og B(a)P

FIVEN NORGE AS

Søknad om fornyet midlertidig tillatelse til utslipp av PAH og B(a)P

Fiven Norge AS

13.11.2019

1 Miljødirektoratet

Grensesvingen 7

0661 Oslo Lillesand 13.11.19

Attn.: Bente Rikheim

Søknad om ny midlertidig utslippsgrense for PAH til luft

FIVEN avdeling Lillesand søker om fornyelse av utslippsgrenser for PAH US EPA16, videre omtalt som PAH og Benzo(a)pyren, heretter kalt B(a)P, fra 01.01.2020.

Bedriften søker om en fornyet midlertidig tillatelse for utslipp av 1900 kg/år PAH og 16 kg/år B(a)P for 2020 og 2021. Videre søker bedriften for 2022, 2023, 2024 og 2025 om henholdsvis 1700 kg/år PAH og 15 kg/år B(a)P, 1300 kg/år PAH og 11 kg/år B(a)P, 900 kg/år PAH og 8 kg/år B(a)P, 600 kg/år PAH og 5 kg/år B(a)P.

Gjennom bedriftens hovedmiljøprosjekt, Renseprosjektet, utføres forsøk i industriell skala med ambisjoner om å etablere et prosessdesign for en mer bærekraftig fremtidig produksjon.

2 1 Innhold

2 Sammendrag ... 3

3 Bakgrunn ... 4

4 Status Renseprosjektet og Mist air ... 5

4.1 Renseprosjektet ... 5

4.1.1 Kort om utvikling og status i prosjektet ... 5

4.1.2 Kort beskrivelse av renseanlegg for prosessgass ... 5

4.1.3 Commissioning og forsøk ... 8

4.1.4 Måling og kartlegging av PAH fra Renseprosjektet ... 9

4.1.5 Verifisere utslipp til luft fra nytt utslippspunkt ... 10

4.1.6 Blås deteksjon i renseprosjektet ... 10

4.2 Mist Air ... 10

5 Oppdatert veikart og omsøkte utslippsgrenser ... 11

6 Status i arbeidet med øvrige utslippsreduserende tiltak ... 13

6.1 Økt kunnskap om bedriftens utslipp ... 14

6.1.1 Utvidet måleprogram ... 14

6.1.2 Utvikling av værmodell ... 14

6.1.3 Omgivelsesmålinger ... 16

6.1.4 Måling av PAH i drikkevannskilden ... 17

6.1.5 Bransjesamarbeid industriutslipp - PAHssion ... 18

6.1.6 Bransjesamarbeid nåtidsmålinger – Ensense ... 18

6.1.7 PAH kurs fra unviersitetet Littoral Cote d Opale Dunkerques ... 19

6.1.8 Eyde samarbeid ... 19

6.1.9 Ytre miljø på agendaen og faglig nettverk i silisiumkarbidindustri ... 19

6.2 Råmaterialer ... 19

6.2.1 Status for petroleumskokssituasjonen ... 19

6.2.2 Tester i pilotskala... 20

6.2.3 PAH-frie elektroder ... 21

6.3 Etablerte tiltak for å redusere utslipp av PAH holdig støv ... 21

6.3.1 Forbedret drift av elektrostatfiltre ... 21

6.3.2 Værmodell og prosesstyring ... 22

6.3.3 Blåsreduksjon ... 22

7 Avbøtende tiltak ... 23

8 Lansering av miljøside ... 23

9 Vedlegg ... 24

3

2 Sammendrag

Fiven har i dag en midlertidig utslippstillatelse for PAH og B(a)P, utstedt 02.03.18 og gjeldende for 2018 og 2019. Siden 2016 har bedriften jobbet kontinuerlig med å utvikle en løsning for reduksjon av PAH, SO2 og støv.

I 2016 ble alternative løsninger vurdert i et forstudium, som konkluderte med at semi-lukket ovn var den beste løsningen. I 2017 og frem til Q2 2018 ble det jobbet med teknisk utvikling av konseptet, i tett dialog med potensielle leverandører. Tekniske endringer og tilpasninger i pilotanlegget i ovnshuset ble utført under sommerstansen i 2018. Verifikasjon av endringer utført høsten 2018 avdekket behov for flere tekniske forbedringer, som ble utført før oppstart med semi-lukking.

Høsten 2018 ble det jobbet med detaljprosjektering. Prosessutstyr til renseanlegget ble bestilt i Q4 2018 og Q1 2019. Renseanlegget var ferdig montert i juni 2019. Etter dette er det utført henholdsvis cold commissioning og hot commissioning for funksjonstesting og verifikasjon av styringssystemet. I det første trinnet, cold commissioning, ble fremdriften forsinket på grunn av utfordringer relatert til HAZOP/FMEA aksjoner i forbindelse med styringssystemet.

I tillegg var det mekaniske utfordringer knyttet til drift av hette.

En del av den tapte tiden er tatt igjen under hot commissioning, ved at det har vært mulig å utføre forsøksprogram samtidig. I alt er det utført 4 ovnsrun med gassrensing i tilnærmet hele runet. Foreløpige resultater indikerer at anlegget er robust med hensyn på prosess-sikkerhet og styringssystemet fungerer som forventet. Resultatene hittil er lovende i forhold til å komme i gang med mer kontinuerlig drift av renseanlegget, samt i forhold til potensialet for utvidelse til flere ovnsgrupper.

Hittil er det investert 38 MNOK i prosjektet, til et pilotanlegg for rensing av prosessgass fra en av de 8 ovnsgruppene. Forsøk vil foregå med full tyngde de neste månedene for å etablere et konsept som kan utvides til å omfatte flere ovnsgrupper. Prosessen vil kreve minst 12-18 måneder med forsøksdrift.

Teknologisk modningsnivå for prøvetaking og analyse av PAH til luft fra metallurgisk

industri, som bygger på stikkprøver over korte tidsintervaller, utgjør en utfordring i forhold til verifikasjon av forbedring. Bedriften samarbeider tett med resten av bransjen for å løse denne utfordringen i prosjektet PAHssion.

I en overgangsfase inntil Renseprosjektet er videreutviklet til å omfatte flere ovnsgrupper vil luftmengde i ovnshuset og korresponderende mengde utslipp av prosessgass være tilnærmet uendret. Utslipp av PAH og B(a)P fra pilotovnsgruppen vil imidlertid reduseres

korresponderende med driftstiden for dette anlegget og med korresponderende oppnådd renseeffekt. Bedriften utarbeider et måleprogram og en modell som beskriver endret utslipp i forhold til effekt av installert renseanlegget.

Bedriften søker om fornyet midlertidig tillatelse for utslipp av 1900 kg/år PAH og 16 kg/år B(a)P for 2020 og 2021. For årene 2022 og frem til 2025 søkes det om grenser ihht. veikart.

Renseprosjektet gir bedre mulighet til å kartlegge årsaker til blås. Bedriften jobber sammen med ekstern aktør med å utvikle prosessverktøy for blåsdeteksjon. Aktiviteten har

forskningsstøtte fra RFF Agder.

4

Parallelt med Renseprosjektet jobber bedriften med andre tiltak for å redusere utslipp til luft.

Optimalisering av elektrostatfiltrene og reduksjon av blås følges opp kontinuerlig i

tverrfaglige forum. For å redusere utslipp av støv er konseptet Mist Air implementert i 20 % av ovnshuset med virkning fra september 2019.

En mer robust versjon av værmodellen ble implementert våren 2019. Modellen er prediktiv og forsterker muligheten for å iverksette tiltak i produksjonen. Herunder er det også jobbet med å korte responstiden for måledata for SO2. Bruk av værmodellen er ett av flere avbøtende tiltak.

Etter at tilgangen på stabil petroleumskoks ble redusert i august 2017 er det utført et

omfattende arbeid for kvalifisering av nye koksleverandører. Arbeidet har inkludert kontakt med oljeraffinerier og etablering av miljøkriterier for rangering av kokskvaliteter.

3 Bakgrunn

Metallurgisk industri i Norge har som felles faktor at karbon anvendes som reduksjonsmiddel, til elektrodemateriale og til ovns-foringer i prosessen. Som en følge av dette oppstår et utslipp av PAH til luft i variabel grad.

Frem til 2015 hadde både miljømyndighetene og industrien lavt fokus på utslipp av PAH til luft, noe som også resulterte i at kartleggingen av utslipp ikke var tilfredsstillende.

Intensiv fokus på utslipp av PAH til luft fra Fiven startet i forbindelse med Miljødirektoratets inspeksjon ved virksomheten i 2014, der det ble avdekket alvorlige avvik i måleprogram for PAH. Tidlig i 2015 varslet Miljødirektoratet til hele bransjen: «Endring av

rapporteringsformat for PAH og pålegg om å rapportere historiske tall». Etter dette

tidspunktet har Fiven hatt en midlertidige utslippstillatelser for PAH og etter hvert B(a)P til luft, på vilkår av at bedriften utfører kartlegging av utslipp, aktiviteter for å øke kunnskap om utslipp, samt utredning og utførelse av kortsiktige og langsiktige tiltak for å redusere utslipp.

I tråd med vilkår i den midlertidige tillatelsen har bedriften i dialog med Miljødirektoratet bygd kunnskap om PAH. Et hovedresultat fra dette arbeidet var at det i 2017 ble konkludert med at det vil være behov for en fundamental forbedring av rensegraden av prosessgass.

Basert på dette søkte bedriften om fornyet midlertidig tillatelse for 2018, 2019 og 2020 for å utrede prosess design for et renseprosjekt. Prosjektet har i løpet av 2019 ført frem til et konkret pilotanlegg i industriell skala som skal rense prosessgass fra en av de åtte

ovnsgruppene. Bedriften har vurdert det til at det trengs en testperiode, tilsvarende 12-18 måneder, for å verifisere om prosessdesignet for pilotanlegget kan utvides.

Fiven og annen metallurgisk industri i Norge har de siste årene utført omfattende arbeid for kartlegging og reduksjon av PAH utslipp. Likevel er det en felles forståelse i metallurgisk industri at mye arbeid gjenstår. Dette er også bakgrunnen for at bransjen, på initiativ fra Elkem, høsten 2019 starter et større forskningsprosjekt kalt PAHssion. Utgangspunktet for dette prosjektet er at bransjen vurderer det til at målemetodene som benyttes for kartlegging av PAH utslipp gir store variasjoner i resultatene. Dette i et så stort omfang at gjeldende industrielle standarder for måling og analyse av PAH ikke kan regnes å være pålitelige.

Videre er det i bransjen felles forståelse for at dagens nøyaktighet for målinger av utslippene ikke er av en god nok kvalitet til at de kan brukes til å forstå og til å redusere utslippene.

Prosjektet har som hovedmål å øke kunnskap om PAH, forbedre metoder for å måle PAH og derigjennom forbedre utslippskontroll og rapportering.

5

4 Status Renseprosjektet og Mist air

4.1 Renseprosjektet

4.1.1 Kort om utvikling og status i prosjektet

Etter den meldte overgangen fra rapporteringsstandarden NS 9815 for PAH til US EPA16 i 2015 har bedriften jobbet kontinuerlig med å modne en teknologisk løsning for å samle og rense gassen med hensyn på PAH, SO2 og støv. Arbeidet har foregått, og foregår, i samarbeid med Norsk Energi, Elkem Technology samt flere nasjonale og internasjonale leverandører av renseteknologi. Prosjekteringsfasen har vært tilsvarende som i utvikling av beslektet teknologi i både landbasert og offshore industri. Milepæler i arbeidet har vært:

 2016 - Konseptstudie for valg av hovedkonsept, blant annet basert på tidligere forsøk

 2017 - Forprosjektering og evaluering av potensielle leverandører og aktører for ombygging av ovnshus for tilpasning til renseteknologi, samt for leveranse av renseanlegg

 2018 - Valg av leverandører av renseteknologi og detaljprosjektering i samarbeid med disse

 2018 - Ombygging i ovnshus for tilpasning til renseanlegg

 2018 - Test av deler i ovnshus og prosjektering av en modifisert versjon 2 i tråd med resultater

 2019 Vår - Installasjon og klargjøring av prosjekt; Installasjon av renseanlegg ute og tilkobling til ombygd ovnsprosess inne

 2019 Høst - Cold commssioning og hot commissioning. Start av forsøk med gassrensing i kombinasjon med siste del av hot commissioning

I tråd med gjeldende konsernprosedyrer har bedriften brukt sikkerhetsworkshopmetodene HAZOP (Hazardous Operability analysis) og FMEA (Failure Mode and Effect Analysis) underveis i prosjektet.

Renseanlegget var ferdig montert i juni 2019. Etter dette har commissioning stått på programmet. Commissioning er funksjonstesting av anlegget, og er inndelt i en kald (cold commissioning) og en varm (hot commissioning) del. Innholdet er beskrevet i kapittel 4.1.3.

4.1.2 Kort beskrivelse av renseanlegg for prosessgass

Renseprosjektets pilotanlegg har i all hovedsak to hoveddeler: Avtrekkssystem med hette over en ovnsgruppe bestående av 5 enkeltovner hvorav en om gangen er i drift, og et

gassrenseanlegg plassert utenfor ovnshuset. Prosessflyt er vist i Figur 4.1, med numeriske henvisninger i følgende beskrivelse.

Ovnshetten kan automatisk kjøres over den av ovnene som til en hver tid gir best rensepotensial. I mesteparten av tiden vil driftsovnen være tilkoblet renseanlegget.

Blandingen av gass fra driftsovn og luft fra ovnshall [1] kan kontrolleres under hette for å gi optimale forbrenningsforhold for CO, svovel og PAH.

Et robust kjølesystem for prosessgass med en lukket steamkrets [10,11] muliggjør god kontroll av gasstemperatur før filtrering, også i situasjoner med varierende gassmengder og temperaturer [2].

6

Posefilter [4] renser partikler, og antas å ha god renseeffekt på partikkelbundet PAH. Uttak av filterstøv under filter og måling av støv i gasstrøm etter filter [5] muliggjør god kontroll av filterets renseeffekt.

Skrubbing av gass [5,Pipe] for svovelforbindelser vil også kunne gi renseeffekt på resterende støvinnhold.

Skrubbing prosessen medfører oppkonsentrering av svovelsalter og muligens andre

forurensninger. En prosesstrøm må derfor regelmessig tas ut. Det er planlagt kartlegging av innholdet i skrubbervæsken i testperioden, for å sikre riktig videre håndtering.

Tilførsel av natriumhydroksid og vann til skrubber er regulert etter prosessparametere. Måling av SO2 ut av pipe gir mulighet til optimalisering av skrubberen, som forøvrig er designet for

>95 % rensegrad for SO2.

7

Figur 4.1 Prosessflytskjema med massebalanse (Norsk Energi).

8 4.1.3 Commissioning og forsøk

4.1.3.1 Cold commissioning

Prosedyre for cold commissioning omfatter sjekk av alle inn- og utgående signaler i

styringsprogrammet, samt verifikasjon av alle programsekvenser og funksjoner, men kun ved bruk av luft og vann som prosessmedier. De viktigste punktene er:

 Signalsjekk

 Sjekk av instrumenter og måleområde

 Funksjonskontroll av prosessregulatorer

 Sjekk av programsekvenser

 «Cause and effect» diagram for sikkerhetsfunksjoner og driftsparametre

 Spesielle funksjoner

I henhold til bedriftens plan skulle cold commissioning vært fullført før sommerstansen i 2019. Aktiviteten ble imidlertid forsinket på grunn av to forhold.

Underveis i funksjonstestingen ble det identifisert behov for flere justeringer av

styringssystemet for å ivareta prosess-sikkerheten, herunder på grunn av punkter relatert til FMEA og HAZOP.

I tillegg har det vært mekaniske utfordringer med hettedrift. Drift av hette ble på et tidlig stadium identifisert som den største utfordringen i prosjektet.

Cold commissioning ble fullført i løpet av september måned, 2 måneder etter justert tidsplan.

4.1.3.2 Hot commissioning

Første trinn i hot commissioning programmet består av repetisjon av de samme testene som ble utført ved cold commissioning, men nå med reell prosessgass og lut for rensing. I trinn 2 innkjøres driftsparametere for å oppnå hensiktsmessig trykk og temperatur. Under hot commissioning program er alle funksjoner av anlegget i drift.

Innkjøringen av driftsparametere medførte mindre arbeid enn forutsett, og på denne bakgrunn var det mulig å starte det reelle testprogrammet parallelt med fullføring av hot

commissioning.

Før hot commissioning programmet er fullført, gjenstår følgende punkter:

 Intern og ekstern verifisering av støv- og SO2 målere

 Teknisk modifikasjon av hette

 Oppdatering av prosesstyringsprogram ihht. funn fra commissioning trinnene

 Oppstillingskontroll av akkreditert 3. part på anlegget

Med virkning fra 10.10.19 har det vært mulig å rense gass fra pilotgruppen hele eller deler av ovnsrun. Resultatene fra disse runene inngår i det reelle forsøksprogrammet for pilotanlegget.

Hittil er følgende utført:

 Et kort test - 8 timer – lave vanger – varmetest (ikke representativ)

 4 ovnsrun med gassrensing i 25-30 timer

 Kontinuerlig gassrensing over 50 timer i strekk

 Håndtering av flere ovnsblås under hetten uten utfordringer

9

I tillegg er arbeid med kartlegging av prosessvann fra skrubber startet. Foreløpig program er utført før optimalisering av skrubber- og avtrekkbetingelser.

Bedriften hadde et innledende møte med Miljødirektoratet 11.11.2019 for presentasjon av foreløpige resultater og diskusjon av videre fremdrift vedørende håndtering av

skrubbervæsken.

4.1.3.3 Forsøkskjøring

Innledende resultater fra forsøk utført parallelt med hot commissioning indikerer følgende:

 Hettekonstruksjon og avtrekkssystem ser ikke ut til å bli negativt påvirket av blås på svart ovn

 Styresystemet (inkludert sikkerhetsfunksjoner) ser ut til å fungere tilfredsstillende

 Semi-lukking av ovner vil bidra til lavere utslipp og bedre arbeidsmiljø i Acheson

 Foreløpige resultater indikerer at anlegget er robust med hensyn på prosess-sikkerhet

 Lovende resultater i forhold til å komme i gang med mer kontinuerlig drift

 Prosessmålinger indikerer at stabil kjøring og høy temperatur (>400 °C målt under hette) medfører lavest utslipp

Punktene følges opp og verifiseres videre i testprogrammet.

Utover dette vil forsøksprogrammet bli konsentrert rundt følgende hovedpunkter:

 Optimalisering av temperatur i gassen for å redusere utslipp til luft

 Kartlegging av utslipp

 Optimalisering av utslipp til luft med tanke på utslipp til vann fra skrubber og driftstid

 Etablere et robust designgrunnlag for å kunne utvide til rensing av flere ovnsgrupper Fra litteraturen er det kjent at høyest mulig temperatur for samling av prosessgassen vil være en fordel både for å redusere utslipp av PAH, samt av svovelforbindelser som bidrar mest til lukt. Dette vil være hovedfokus i programmet.

4.1.4 Måling og kartlegging av PAH fra Renseprosjektet

I Renseprosjektet er det tilrettelagt for måling av ulike parametre i prosessgassen som renses.

Det vil være mulig å måle på flere målepunkter i renseanlegget under ulike betingelser i ovnsprosessen. Etter innkjøringen av anlegget vil bedriften sende Miljødirektoratet et oppdatert måleprogram.

Med gassrensing for 1 av 8 ovnsgrupper vil det være utfordrede å verifisere reduksjonen i det totale utslippet. Årsaken til dette er at den totale luftstrømmen i ovnshuset er høy. Høy luftstrøm er viktig av helsemessige årsaker knyttet til CO gass og personsikkerhet.

Rapportert årlig utslipp er basert på snitt av målekampanjer over ett år som multipliseres med årlig mengde luft og prosessgass gjennom pipene.

I denne sammenheng jobber bedriften med å utarbeide en modell for beregning av nytt totalt utslipp med rensing av gassen fra én av ovnsgruppene og uendret utslippet fra de resterende delene av prosessen.

10

4.1.5 Verifisere utslipp til luft fra nytt utslippspunkt

Pilotanlegget vil håndtere 1/8 av alle utslippskilder i ovnshuset. Eksisterende utslippspunkter tilknyttet ovnshus blir ikke fysisk endret under pilotprosjektet. Luftmengde inn og ut av ovnshus vil også være lik.

Etter støvrensning i posefilter og SO2 skrubbing skulle ovnsgassen fra pilotanlegget opprinnelig gå ut via et utslippspunkt med skorsteinshøyde på 16,5 meter. Etter dette har prosessdesignet på ny blitt vurdert og skorsteinshøyden vil nå forlenges til totalt 21 meter.

I henhold til bedriftens gjeldende utslippstillatelse punkt 4.2 skal høyde for nye utslippspunkt bestemmes av utslippsmengde, bakgrunnskonsentrasjon og ugunstigste spredningsforhold for SO2, PAH og støv.

Fiven har engasjert Purenviro for å utføre en beregning og tredjepartsvurdering av

skorsteinshøyde for utslippspunktet. Spredningsberegningene er gjennomført med Aermod, som er anbefalt brukt i Norge, f.eks i miljødirektoratets veiledere M-9803 og TA-30194.

Utslippet er vurdert opp mot kravene i forurensningsforskriften kapittel 7.

Som kriterium for vurderingen satt Purenviro at pilotanlegget ikke måtte medføre en

forringelse av relevante luftkvalitetsparametere. Spredningsberegning og vurdering ble utført for minimum og maksimum forventet gassmengde for piloten, henholdsvis 5000 Nm³/time og 11000 Nm³/time.

I utgangspunktet skal nye utslipp og skorsteinshøyder beregnes i henhold til miljødirektoratets veileder M-980. Purenviro vurderer det imdlertid til at det for pilotanlegget ikke vil være et nytt utslipp, men en endring og reduksjon av et eksisterende utslipp. Resultatene av

vurderingen til Purenviro viser at drift av pilotanlegget med en skorsteinshøyde på 21 meter gir forbedret utslippssituasjon sammenlignet med dagens.

4.1.6 Blås deteksjon i renseprosjektet

Muligheter til tidlig deteksjon av blås i eksisterende prosess er begrenset til prosessdata for elektriske parametere fra ovnene.

Prosesstrinnene for oppsamling av gass for rensing medfører tilgang til utvidet informasjon fra prosessen, som forventes å gi flere muligheter for deteksjon og forbedret håndtering av blås.

Renseanlegget er designet for å kunne rense gassen fra «små blås» i kortere perioder. I tillegg vil mer prosessinformasjon bli tilgjengelig, og gi grunnlag for å stanse blås tidligere grunnet raskere deteksjon, og dermed redusere utslipp. Videre vil Renseprosjektet gi viktig

informasjon om fysiske parametere som kan forbedres i prosessen for å forebygge blås.

Fiven initierte i 2019 et samarbeidsprosjekt med Norce for å studere gassammensetning og dynamisk respons for prosessparametre under blås. Aktiviteten mottar støtte fra RFF Agder.

4.2 Mist Air

Mist Air er et nytt prosjekt hvor vanntåke genereres for å undertrykke støv. Konseptet består av en strøm av forstøvet vann som sprayes ut over et området. Se Figur 4.2 for bilde fra ovnshallen og et prinsippbilde av anlegget.

11

Prinsippet brukes i dag i ulike industrier for å undertrykke støv, blant annet på byggeplasser og i steinbrudd. Ved Fiven vil konseptet også kunne redusere utslipp av partikkelbundet PAH.

Et forstudie av konseptet ble utført under prosjekt for optimalisering av elektrostatfiltrene i 2018, som er beskrevet i kapittel 6.3.1. Valg av leverandør og detaljprosjektering ble utført i april og mai 2019.

Pilotanlegg med Mist Air ble installert sommeren 2019. Anlegget dekker 20 % av ovnshuset, og er lokalisert i området der sorteringen foregår. For tiden pågår en prosess for

optimalisering av driftsinnstillinger og kartlegging av virkningsgrad. Foreløpig indikerer visuelle observasjoner at virkningen av anlegget er positiv.

Såfremt bedriften lykkes med pilotanlegget skal Mist Air løsningen installeres i resten av ovnshuset i løpet av 2020 i tråd med bedriftens interne veikart.

Figur 4.2 Installasjonen i ovnshuset samt et prinsippbilde av vannforstøvning

5 Oppdatert veikart og omsøkte utslippsgrenser

Bedriften har laget et veikart for reduksjon av utslipp til luft. Scenariet tar utgangspunkt i at resultatene fra piloten i Renseprosjeketet er vellykkede.

I den omsøkte nedtrappingen av grensene er det tatt utgangspunkt i utslippsgrensen for 2018.

Usikkerheten i utslippsmålinger av PAH og B(a)P er oppdatert av 3.part i 2019 basert på data fra 2018 og 2019. Usikkerheten er vurdert til å ligge på 55% hvor k=2. Dette betyr at det er rimelig å anta at det er 95 % sannsynlighet for at den sanne verdien til utslippet ligger innenfor dette intervallet. Eksempelvis er bedriftens rapporterte utslipp i 2018 1468 kg.

Følgelig var utslippet med 95% sannsynlighet mellom 661 kg/år og 2275 kg/år i 2018.

Tidsplan for forventet redusert utslipp, utvidelsestrinnene i ovnshuset og forbrukte kostnader hittil i år i Renseprosjektet og Mist Air, er vist i Veikartet; Figur 5.1.

12 Figur 5.1 Veikart for reduksjon av utslipp til luft

Bedriften ser for seg en gradvis reduksjon av utslipp i tråd med veikartet.

Omsøkt grense for 2020 forutsetter at man har etablert regelmessig drift i den første pilotgruppen.

Mist Air vurderes etablert for hele produksjonen under sommerstansen i 2020.

Parallelt i 2020 utføres prosjektering av neste ovnsgruppe. Pilotrenseanlegget skal utfra prosessdesignet ha kapasitet til å rense prosessgassen fra 2 ovnsgrupper.

Drift av to ovnsgrupper med samme renseanlegg vil også kreve en innkjøringstid, på grunn av flere punkter identifisert under HAZOP for pilotanlegget. På denne bakgrunn søkes det om samme midlertidige grense i 2020 og 2021, pålydende 1900 kg PAH og 16 kg B(a)P.

Parallelt med innkjøringen av neste ovnsgruppe utføres i løpet av 2021 videre prosjektering for neste utvidelsestrinn. Ved starten av 2022 vil det være rensing i 2 ovnsgrupper, og ytterligere 2 ovnsgrupper kan installeres under sommerstansen i 2022. På denne bakgrunn søkes det om grense pålydende 1700 kg PAH og 15 kg B(a)P.

Ved starten av 2023 vil det i henhold til plan være 4 ovnsgrupper tilknyttet renseanlegg, og de to neste ovnsgruppene er planlagt tilknyttet nytt renseanlegg i løpet av sommerstansen. På denne bakgrunn søkes det om grense pålydende 1300 kg PAH og 11 kg B(a)P.

Ved starten av 2024 vil det i henhold til plan være 6 ovnsgrupper tilknyttet renseanlegg, og de to neste ovnsgruppene er planlagt tilknyttet nytt renseanlegg i løpet av sommerstansen. På denne bakgrunn søkes det om grense pålydende 900 kg PAH og 8 kg B(a)P.

13

Ved starten av 2025 vil det i henhold til plan være 8 ovnsgrupper tilknyttet renseanlegg, og de to neste ovnsgruppene er planlagt tilknyttet nytt renseanlegg i løpet av sommerstansen. På denne bakgrunn søkes det om grense pålydende 600 kg PAH og 5 kg B(a)P.

Gjeldende og omsøkte utslippsgrenser for PAH og B(a)P, samt målt utslipp i 2018 og hittil i 2019 er vist i tabell 5.1 nedenfor.

Tabell 5.1 Gjeldende og omsøkte utslippsgrenser for PAH og B(a)P, samt målt utslipp

År

PAH (US EPA16) B(a)P

Grense [kg/yr] Utslipp

[kg/yr] Grense [kg/yr] Utslipp [kg/yr]

Gjeldende grenser

2018 2100 1468 18 15,1

2019 2100 1423* 16 14,4*

Omsøkte grenser

2020 -

2021 1900

16

2022 1700

15

2023 1300

11

2024 850

8

2025 600

5

* Verdien gjelder hittil i år etter at 75% av årets måleresultater foreligger, og med bruk av fjorårets luftvolum

6 Status i arbeidet med øvrige utslippsreduserende tiltak

Fiven utfører flere prosjekter for å redusere utslipp til luft. Arbeidet er delt inn i følgende hovedpakker:

 Økt kunnskap om bedriftens utslipp

 Råmaterialer

 Tiltak for å redusere utslipp av PAH holdig støv med dagens teknologi

14

6.1 Økt kunnskap om bedriftens utslipp

6.1.1 Utvidet måleprogram

For å få bedre kunnskap om bedriftens faktiske utslipp og hvordan disse kan reduseres har bedriften igangsatt flere prosjekter i tillegg til bedriftens måleprogram i henhold til gjeldende utslippstillatelse. Prosjektet omfatter bruk av to forskjellige akkrediterte tredjeparter, og flere ulike strategier for prøvetaking, med fokus på å øke målenøyaktighet og repeterbarhet i 2016, 2017 og 2018. For 2019 valgte bedriften en leverandør av tjenesten. Bedriften er oppmerksom på flere kilder til variasjon, og er bevisst på andre forhold som kan påvirke de årlige

analysene. Herunder er følgende vurdert som de mest essensielle:

 Variasjon i råstoff inn til prosessen.

 Variasjon i prosessen.

 Naturlig variasjoner som følge av prosess-sykluser.

 Spesielle forhold, eksempelvis blås.

 Prøvetaking i henhold til norsk standard er utfordrende i forhold til utforming av utslippspunkter, traversering er ikke mulig grunnet kort avstand til elektrostatfiltre, samt store mengder luft.

 Analyseusikkerhet hos utførende laboratorium, spesielt på enkeltkomponenter.

Med virkning fra 2019 blir målingkampanjene spredd forholdsvis jevnt utover året. I tillegg er det tilrettelagt for mulighet til prøvetaking over flere piper. Tabell 6.1 viser planlagt frekvens for prøvetaking av PAH.

Tabell 6.1 PAH - prøvefrekvens og antall prøver

OH Antall PAH prøver

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Totalt

PAH-NS ekstern - - 4 4 4 4 - 16

PAH-NS intern* - - 2 2 - 4

* PAH-NS intern: Forsøk i 2019 med bruk av denne metoden for interne PAH målinger Forsøkene i 2019 med PAH-NS interne målinger har ikke vært mulig å utføre på bakgrunn av manglende ressurser til metodeutvikling og utstyrsmodifikasjon.

6.1.2 Utvikling av værmodell

Fiven har siden 2016 arbeidet med utvikling av værmodell. Første versjon ble ferdig og implementert i 2017. Versjonen bygger på sammenligning av PAH og SO2 verdier på Holta med vindstyrke, vindretning, nedbør og trykk i samme periode.

Hensikten med værmodellen er å få dataunderlag til å forstå hvordan de ulike værparameterne påvirker utslipp, og hvordan kunnskapen kan benyttes i den daglige driften for å redusere konsentrasjon av utslipp.

Modellen er basert på SO2 data fra målestasjonen på Holta og værdata. I denne versjonen er det definert at det vil være risiko for økt utslipp målt ved målestasjonen på Holta dersom følgende 4 værparametere under er oppfylt:

15

 Nedbør <0,1 mm

 Vindretning 300-340 deg

 Trykk >1009 bar

 Vindhast <2 m/s

Modellen brukes aktivt i produksjonsplanleggingen. Gjennomgang av risiko for økt lokal belastning ned mot sentrum gjennomgås, som fast punkt, i daglig drift i ovnshuset og på ukentlige kvalitetsmøter. Figur 6.1 viser skjermbilde for værmodellen.

Figur 6.1 Skjermbilde fra første versjon av værmodellen

I tillegg til første versjon ble det i 2018 er det jobbet videre med en tilleggsversjon av

værmodellen. I tilleggsversjonen er det utført multivariat analyse med tilgjengelige driftsdata fra ovnshuset.

Målsetningen med versjon 2 er todelt:

 Bygge en kortsiktig prediksjonsmodell for å prognosere SO2 nivået i løpet av de neste 48 timene for å kunne gjøre reaktive tilpasninger i produksjonen.

 Bygge en middelsiktig prediksjonsmodell for å prognosere SO2 nivå i løpet av neste uke for å kunne justere produksjonsplanleggingen i henhold til prognose.

16

Tilleggsversjonen ble introdusert i våren 2019. Modellen som ligger til grunn for denne er basert på analyse av data fra 18 måneders utslipp og produksjon, samt værdata, og er utviklet ved hjelp av moderne maskinlæringsteknikker. I tilleggsversjonen er det tilrettelagt for skjermbilder som viser henholdsvis kortsiktig og middelsiktig prediksjonsmodell. Disse er vist i henholdsvis Figur 6.2 og Figur 6.3 nedenfor.

En utfordring med tilleggsversjonen er at denne bygger på reelle værdata fra Lillesand, mens det brukes værvarsel fra Yr, kalkulert ved bruk av værdata fra henholdsvis Grimstad og Kjevik. Dette gjør varslingen utfordrende.

Bedriften jobber i tillegg med å utvikle en versjon med historisk prediksjon som kjøres inn ved bruk av værdata fra Yr.no.

Praktisk anvendelse av værmodellen er beskrevet under kapittel 6.3

Figur 6.2 Kortsiktig modell, 48 timer frem, timessnitt av SO2 på Holta

Figur 6.3 Middelssiktig modell, 1 uke, med sannsynlighet for SO2 variasjoner, 6 timers snitt

6.1.3 Omgivelsesmålinger

I tillegg til flere tiår med støvnedfallsmålinger har bedriften de siste årene, i flere kampanjer, målt SO2, støv og PAH i omgivelsene. SO2 har vært målt kontinuerlig på Holta siden 2014 og har sitt opphav i et luftkvalitetsrelatert pålegg gitt Lillesand kommune. Stasjonen er fortsatt operativ og driftes av NILU.

Sintef Molab utførte, i regi av bedriften, et måleprogram for å kartlegge PAH og

støvbelasning i omgivelsene. Måleprogrammet ble utført i perioden fra og med mars 2017 til og med februar 2018. Tabell 6.2 viser en oversikt over stasjoner og måleresultater for PAH.

17

Stasjonen på Storemyr er referansestasjonen i programmet. Se Vedlegg 1 for utdypende informasjon om resultater i årsrapporten.

Tabell 6.2 Oversikt over målestasjoner og PAH resultater 01.03.2017-28.02.2018

Resultatene for B(a)P er under forurensningsforskriftens grenseverdi på 1 ng/m³ for alle målepunktene. Referansestasjonen på Storemyr var under luftkvalitetskritet på 0,1 ng/m³ som Folkehelseinstituttet anser som «ren luft».

Basert på resultatene fra måleprogrammet utførte Folkehelseinstituttet (FHI) en

risikovurdering. Konklusjonen til FHI var at de anbefalte iverksetting av tiltak slik at PAH utslippene fra bedriften blir ytterligere senket. Se Vedlegg 2 for utdypende informasjon.

Resultatene fra måleprogramet, og en anbefaling fra Sintef Molab, dannet også grunnlaget for at Miljødirektoratet vedtok at PAH målestasjonen ved idrettsplassen skulle videreføres. Se vedlegg 3 for måleprogrammet som gav grunnlag for videreføring av målestasjon på idrettsplassen.

PAH stasjonen har nå vært i drift i 2,5 år. PAH resultatene fra målingene ved idrettsplassen for 2018 og 2019 til og med august, er vist under i Tabell 6.3.

Tabell 6.3 Oversikt over PAH resultater årssnitt for 2018 og 2019 til og med oktober

* Verdien inkluderer vintermånedene med forventet høyest belastning. Årsmiddel 2019 forventes å bli lavere.

6.1.4 Måling av PAH i drikkevannskilden

Lillesand kommune sin drikkevannskilde ligger nord-nordøst for bedriften. I forbindelse med høringsprosessen ved sist søknad om fornyet utslippsgrense for PAH og B(a)P til luft ble det stilt spørsmål om hvorvidt bedriften forurenser kilden med PAH forbindelser.

I 2017 utførte NIVA en undersøkelse av drikkevannskilden Grimevann. I rapporten, utarbeidet av NIVA, blir PAH innholdet i Grimevann sammenliknet med forventet

bakgrunnsnivå for vannforekomster i området, samt nedbør. I rapporten oppsummerer NIVA at PAH-konsentrasjonen i Austre Grimevatn er lav og på samme nivå som eller lavere enn konsentrasjonene i nedbør. Konsentrasjonen av B(a)P og PAH (US EPA16) er omlag som på referansestasjonen i Moelva. NIVA vurder det til at et eventuelt nedfall ikke påvirker

drikkevannet. Se vedlegg 4 for utdypende informasjon.

Storemyr Libir Idrettsplass

Benzo(a)pyren gjennomsnitt - 1 år 0,06 0,86 0,45

ng/m³

Idrettsplass Benzo(a)pyren - ng/m3

År 2018 2019

Gjennomsnitt 0,77 0,70*

18

6.1.5 Bransjesamarbeid industriutslipp - PAHssion

Fiven deltar i et felles bransjesamarbeid der det er bevilget midler fra Forskningsrådet til et prosjekt med intensjon om å forbedre rapportering av PAH utslipp fra industrien til

miljømyndighetene.

Elkem er initiativtaker og eier av prosjektet, men Fiven og flere andre selskaper som har utfordringer med sammenfallende problemstillinger deltar. Flere uavhengige større

tredjeparter innen FoU er planlagt brukt til utførelsen av aktivitetene i prosjektet. Prosjektet er tildelt 10,1 MNOK for prosjektperioden fra 2019 – 2022.

Hovedmålsettingen med prosjektet er å utvikle bedre metoder for å måle PAH og

derigjennom forbedre utslippskontroll og rapportering. Aktivitetene i prosjektet har til hensikt å:

 Redusere usikkerheten i målingene samt dokumentere og forbedre analysemetodene.

 Utvikle metoder for evaluering og forutsigelse av PAH utslipp fra forskjellige prosesser.

 Øke den fundamentale forståelsen for hvordan PAH dannes og destrueres i forskjellige prosesser.

 Etablere sammenheng mellom forskjellige avgasskomponenter og PAH. Målet er å utvikle metoder for å måle PAH by-proxy.

 Lage strategier for direktemålinger av PAH med målsetningen å måle PAH i realtid.

 Etablere sammenheng mellom PAH utslipp og karbonbaserte reduksjonsmiddel (type og kvalitet) som brukes i de industrielle prosessene.

 Kommunisere dagens kunnskapsnivå og prosjektresultater til samfunnets og industriens nøkkelaktører.

Fiven ser for seg at prosjektet vil gi viktig supplerende informasjon og bidrag til

kvalitetssikring av flere av prosjektene som pågår for å kartlegge og redusere utslipp fra bedriften. I tillegg representerer prosjektet en god arena for diskusjon av felles utfordringer.

Prosjektet innledes med oppstartsmøte hos Sintef i Trondheim 30.09.2019.

For mer informasjon om prosjektet, se:

https://prosjektbanken.forskningsradet.no/#/project/NFR/295744

6.1.6 Bransjesamarbeid nåtidsmålinger – Ensense

Fiven er en av hovedaktørene i forskningsprosjektet Ensense som har støtte fra Regionalt Forskningsfond Agder. Prosjektet er treårig og skal avsluttes våren 2020. Hovedmålet med prosjektet er å utforme målesystemer for kvantifisere og overvåke diffuse utslipp til luft i nåtid for metallurgiske anlegg i Norge. I prosjektet har man testet målemetodikk og sensor distribusjon i omgivelsesluft rundt verk. Til sammen har alle industripartnerne og NORCE gjennomført til sammen over 2 år med målinger med opptil 7 sensorer samtidig på fire lokasjoner i Sør-Norge. Resultatene til nå har gitt stor innsikt i støvnivåer i omgivelsesluft, innholdet i støvet, dynamikken og korrelasjonen til meteorologi og topografi, korrelasjon til ulike kilder innenfor verkenes gjerder, samt gitt innblikk i hvordan man bør bruke sensorer rundt industri for å overvåke diffuse utslipp.

Dersom det lykkes å finne en god korrelasjon mellom støvmålinger målt med lett tilgjengelige kostnadseffektive sensorer og aktive prøvetakere kan sensorene gi en god indikasjon på nivå av forurensning i omgivelsesluft. Ved god korrelasjon mellom støv- og PAHmålinger kan sensorene også brukes til å indikere PAH nivå i omgivelsesluft.

19

6.1.7 PAH kurs fra unviersitetet Littoral Cote d Opale Dunkerques

For å øke bedriftens basiskunnskap i forhold til PAH bestilte bedriften et kurs med universitetsforelesere fra det franske universitetet «Littoral Cote d Opale Dunkirk». FoU avdelingen og HMS avdelingen deltok på kurset, som hadde en varighet på tre dager med følgende hovedtemaer:

 Generell innføring i PAH forbindelser

 Prøvetaking av PAH forbindelser

 Avanserte analysemetoder o Kromatografiske analyser

o Separasjonsmetoder kombinert med massespektroskopi

 Metoder for å redusere PAH utslipp

6.1.8 Eyde samarbeid

Fiven deltar aktivt i det faglige samarbeidet i Eyde klyngen. Hovedaktiviter i forumet er:

 Møter og fagsamlinger

 Workshops og kurs

 Prosjektutvikling og prosjektarbeid

 Studieturer og bedriftsbesøk

Bedriften har i 2018 vært med under etableringen av nye faggrupper for organisering av aktiviteter innen både ytre miljø og for prosess med fokus på analyse av prosessdata.

Eyde klyngen er et forum med lav terskel for kontakt og diskusjon vedrørende felles

miljøutfordringer og tilnærming til løsning. I tillegg er det en god arena for å komme i forkant av krav som er stilt til beslektet bransje, som også kan bli gjeldende for silisiumkarbid.

6.1.9 Ytre miljø på agendaen og faglig nettverk i silisiumkarbidindustri

Fiven har i løpet av 2018 økt aktiviteten innen faglig nettverk. Utslipp til luft har vært et hovedtema på flere av møtene det siste året, med fokus på både emner rundt petroleumskoks, samt beste praksis i forhold til tiltak for å redusere utslipp av støv, SO2 og PAH. I forbindelse med at Saint-Gobain i år solgte hoveddelen av sine Silisiumkarbidproduserende virksomheter samlet, jobbes det med et styrket faglig samarbeid virsomhetene imellom.

6.2 Råmaterialer

6.2.1 Status for petroleumskokssituasjonen

Frem til og med august 2017 hadde Fiven stabil tilgang til petroleumskoks fra samme leverandør. Etter dette tidspunktet har det ikke vært nok petroleumskoks tilgjengelig på markedet av denne kvaliteten. Som en følge av dette har Fiven etter august 2017 vært tvunget til å anvende flere nye petroleumskokskvaliteter. Dette har medført en endring i kvalitet og måten petroleumskoksen har oppført seg på i prosessen. Petroleumskokskvaliteten som har vært i bruk de siste årene er karakterisert og kartlagt med hensyn på reaktivitet og virkning gjennom prosessen.

20

Å finne en kvalitet som tilfredsstiller spesifikasjonskrav for prosessen, både med hensyn til kjemisk innhold, mikrostruktur og størrelsesfordeling, har vært en utfordring fra måned til måned. Bruk av nye kvaliteter medfører behov for karakterisering for tilpasning av resepter.

Endring av kokskvalitet medfører behov for tilpasning av prosess. Tilpasningen er avhengig av syklustid for resirkulert masse og kan vare fra 3-5 uker.

Fiven har gjort flere tiltak for å forbedre situasjonen. Generelt testes alle nye råmaterialer trinnvis, først i FoU pilotovn og deretter i fullskala med avgrenset mengde før utrulling i produksjonen.

I tillegg til arbeidet utført i bedriftens egen forsknings- og utviklingsavdeling (FoU), er det kjøpt tjenester fra CREE (Saint-Gobains sentrale FoU-senter) Sintef, Universitetet i Agder, Universitetet i Sørøst Norge (Porsgrunn) og Elkem Carbon for analyser av flere parametere som kan påvirke kvaliteten og prosessen.

Bedriftens FoU-avdeling har gått gjennom alle tidligere anvendte metoder for

basiskarakterisering av petroleumskoks, herunder både interne metoder og metoder utført av tredjepart. Materialprøver av forskjellige petroleumskokskvaliteter er sendt til eksterne fagmiljøer for karakterisering. Generelt utføres denne typen analyser på regelmessig intervall, men ikke kontinuerlig, og gjerne som bransjesamarbeid når strukturelle endringer oppstår i markedet. En utfordring har vært at hovedpartner for den viktigste analysemetoden, Sintef, har hatt utfordringer med analyse apparaturen som måler SiO reaktivitet til karbonmaterialer.

Utfordringen skal nå være løst, men på grunn av lang leveringstid tar det fremdeles noe tid før Fiven får resultatene fra de siste testene.

En annen aktivitet er kontakt med Sintef for rådgivning innen koksmarkedet, kokskvalitet og mulige metoder for karakterisering. Ved produksjon av svart crude gjenbrukes delvis reagerte masser. Dette medfører at en kokslast er tilstede lenge etter at en ny er tatt i bruk. Ved

produksjon av grønn crude anvendes kun nye råmaterialer.

Erfaring med interne analyser og samarbeid med Elkem Karbon har vist et potensial i forhold til økt antall analyser av fysikalske parametere i forhold til optimalisering av driftsresept.

Aktiviteten innen karakterisering og tilpasning av flere petroleumskokskvaliteter fortsetter i tiden fremover, og det etableres forebyggende rutiner for å sikre at flere aktuelle

petroleumskokskvaliteter kartlegges regelmessig.

6.2.2 Tester i pilotskala

Bedriften har en FoU pilotovn som anvendes til et spekter av FoU aktiviteter. Testovnen ble i 2017 oppgradert for å kunne kjøre mulighetsstudier knyttet til konseptet for oppsamling og rensing av avgassen. En avgasshette etterfulgt av filtersystem, svovelrensing og kontinuerlig SO2 måling er installert i forbindelse med FoU-ovnen.

FoU pilotovnen brukes blant annet ved kvalifisering av nye råvarer og råvareblandinger.

Kartlegging av PAH målinger er utført ved i alt 4 kombinasjoner av koksblandinger, og med carbon black som referanse.

Forsøkene har gitt viktig informasjon om hvordan PAH forbindelser både forbrennes under oksygenmettede forhold og dannes under reduserende forhold, i prosessforløpet. I tillegg er det fremskaffet viktig informasjon om hvilke parametere som kan påvirke dette gjennom

21

prosessforløpet. Resultatene brukes aktivt til reseptutviklingen, til evaluering av kokskvaliteter og videre til studier av hvordan blås påvirker PAH konsentrasjon.

6.2.3 PAH-frie elektroder

Tradisjonelt har bedriften brukt Søderberg-elektroder. Bindemiddelet til disse elektrodene er bek. Bek inneholder en signifikant mengde PAH.

Et av tiltakene for å redusere PAH utslipp har vært å installere PAH-frie elektroder. I alt er 48 av 75 elektroder skiftet til PAH-fri kvalitet etter at utskiftingen startet 21.03.17. Normal levetid for en elektrode er rundt 24 måneder. Levetid for de PAH-frie elektrodene har hittil vist seg å være mindre enn halvparten av dette. I tillegg oppstod det sikkerhetsrisiko da tre av de PAH-frie elektrodene havarerte.

Bedriften har hatt flere møter med leverandøren for å diskutere muligheter for en bedre løsning, og det er sendt prøver til analyse av årsak til den reduserte levetiden. En utfordring er imidlertid at dette er et ferdig produkt til et annet marked, som gir begrenset mulighet for påvirkning av materialkvaliteten.

For å komme videre med PAH-frie elektroder har Fiven startet et samarbeid med en alternativ leverandør. Elektrodene fra den alternative leverandøren er under utvikling, og dette gir bedre muligheter til å påvirke materialkvaliteten.

Testelektrodene fra den nye leverandøren har stått inne siden oktober 2018. Etter de første 2 runene var utført ble det utført en inspeksjon sammen med leverandøren, og det ble tatt ut en materialprøve for karakterisering. Normal levetid for en elektrode er om lag 24 måneder.

Hoved akseptkriterium for nye elektroder er satt til minimum 18 måneder.

6.3 Etablerte tiltak for å redusere utslipp av PAH holdig støv

6.3.1 Forbedret drift av elektrostatfiltre

I hele 2017 og frem til juli 2018 leide bedriften inn ekstern ekspertise for å optimalisere driften av elektrostatfiltrene i pipene over ovnshuset. Fokus i prosjektet bestod av:

 Å forstå sammenhengen mellom effekten på generatoren, effektiviteten til filteret og oppsamlet støv. Det er også verifisert hvordan et brudd i en elektrodetråd påvirker filterets renseeffekt i cellen hvor elektrodetråden er festet.

 Rengjøring for økt effektivitet ved å se på spylesekvens, dysetype og dysenes plassering.

 Tilrettelegging for å muliggjøre kontinuerlig vedlikehold; Arbeidet med å detektere og å bytte ut en defekt elektrodetråd har tidligere vært meget krevende og

sikkerhetsmessig utfordrende. Det er nå tilrettelagt for helårlig service av filtre.

Gjennom dette prosjektet er det også sett på en løsning for å redusere støv under sortering i ovnshuset. Herunder henvises til kapittel 4.2 Mist Air.

Arbeidet er videreført i et prosjekt med interne ressurser, der det jobbes med å holde fokus på å sikre god effekt. Hovedstatus i anlegget gjennomgås i starten av hver uke, med evaluering av hver generator opp mot akseptkriterier og prioritering av tiltak for vedlikehold for kommende uke. Når akseptkriterier overskrides er det ofte behov for å utføre manuell

22

rengjøring. En hovedutfordring er knyttet til at det er utfordrende å utføre manuell rengjøring vinterstid ved minusgrader. Videre jobbes det med forbedring av metoder for identifikasjon av feilårsaker og sikre at informasjonen blir tidlig tilgjengelig for operativt nivå.

6.3.2 Værmodell og prosesstyring

Værmodellen som er beskrevet i kapittel 6.1.2 brukes aktivt som verktøy for å redusere belastning. Første trinn er gjennomgang av langtids værvarsel for å identifisere tidspunkter med antatt høy risiko for vær som medfører økt risiko for lokal belastning av SO2 og lav fortynnigshastighet ned mot sentrum. Operativ prosedyre på skiftnivå omfatter å sjekke status opp mot kriteriene som tilsier økt risiko og iverksette tiltak dersom behov identifiseres.

Mulige avbøtende tiltak er å utsette aktiviteter og/eller redusere, eventuelt midlertidig stanse, driften i ovnshuset under værforhold som kan gi økt risko for belastning ned mot sentrum. Se Figur 6.4 for et eksempel på værmodellen i bruk. En tilleggversjon av værmodellen forventes å kunne gi bedre mulighet for planlegging av tiltak for forekommende uke.

Figur 6.4 Eksempel på værmodellen i bruk

6.3.3 Blåsreduksjon

Fiven har utført en rekke aktiviteter for å øke kunnskapen om blås, og identifisere muligheter til å redusere hyppighet og effekt.

 I juni 2017 installerte bedriften avansert overvåkning i ovnshuset for å detektere blås.

Et prosjekt, med støtte fra Teknova, pågår for å detektere og logge blås automatisk.

 Høsten 2016 ble det startet et prosjekt med hovedmål å forutsi blås, og bruke

informasjonen til å implementere operasjonelle rutiner for å redusere blås. Prosjektet hadde offentlig støtte.

 Test av ulike vangetyper ble startet i mars 2017. Hensikten er å finne muligheter til å redusere blås, redusere utslipp av PAH og for å øke sikkerheten i ovnshuset. Arbeidet pågår.

 Test av reduksjon av effekt på ovner med ulike råvareblandinger startet i juni 2017.

 Tester med forskjellige kornstørrelser av kvarts.

 Forsøk utført med ventilerende vanger i èn ovnsgruppe høsten 2018 indikerer positive resultater. Punktet følges opp videre.

23

 Resultater fra forsøk i FoU pilotovnen indikerer at blås medfører økt SO2

konsentrasjon. Samme virkning ser også ut til å gjelde for PAH.

 Faktorer som gir lavt antall blås er god kokskvalitet, samt å sikre et kontrollert overskudd av karbon.

Oppfølging av blåsstatistikk er en nøkkelparameter både i arbeidet med kvalifisering av nye petroleumskokskvaliteter og til optimalisering av resepter for de respektive kvalitetene.

For nye råvarer foretas vurderingen trinnvis, med pilotovnen i første trinn, deretter 200 tonns kvalifiseringstester. I alt er 8 petroleumskokskvaliteter kjørt gjennom løpet fra pilotskala via 200 tonns test til full produksjon i løpet av de siste årene med disse trinnene. Driftsresepter må tilpasses til de respektive råvarekvalitetene. For å sikre stabil prosess og dermed færre blås fokuseres det på å tilpasse reseptene med et kontrollert overskudd av karbon. Dette medfører imidlertid en risiko for økt andel fri karbon i sluttproduktet, som gir økte

raffineringskostnader samt risiko for at spesifikasjonen til enkelte kunder ikke tilfredsstilles.

Basert på en kombinasjon av resulter fra karakterisering av petroleumskvalitet, se kapittel 6.2.1, og erfaringer med blås er det utarbeidet en rangering av kokskvaliteter i forhold til miljøpåvirkning. Rangeringen brukes i innkjøpsprosessen av petroleumskoks. Ved mulighet for innkjøp av flere kokskvaliteter veier miljøpåvirkning tyngre enn pris. Flere

lavsvovelkvaliteter vurderes til å tilfredsstille kundespesifikasjoner, men vurderes som uaktuel le på grunn av negativ miljøpåvirkning.

7 Avbøtende tiltak

Fiven har innført fast operativ rutine for bruk av værmodellen som et verktøy for å sikre at aktiviteter som gir økt risiko for SO2 og støvutslipp lokalt reduseres. Rutinen går ut på overvåking av SO2 verdier i Holta og værforhold av formenn og operatører på skift. Ved identifisert risiko for økt belastning ned mot sentrum vurderer skiftformannen å utsette aktiviteter og/eller redusere, eventuelt midlertidig stanse, driften i ovnshuset. Rutinen medfører tapt produksjon, økte kostnader og tap av inntekter.

For å sikre stabil prosess og dermed færre blås fokuseres det på å tilpasse reseptene med et kontrollert overskudd av karbon. Dette medfører imidlertid en risiko for økt andel fri karbon i sluttproduktet, som igjen gir økte raffineringskostnader samt risiko for at spesifikasjonen til enkelte kunder ikke tilfredsstilles. Dersom det siste er tilfelle må cruden selges som lavverdi- produkt som igjen gir tap av inntekter.

Kvalifiserte kokskvaliteter rangeres etter miljøpåvirkning. Ved mulighet for innkjøp av flere kokskvaliteter veier miljøpåvirkning tyngre enn pris. Flere lavsvovelpetroleumskoks-

kvaliteter vurderes til å tilfredsstille kundespesifikasjoner, men vurderes som uaktuelle på grunn av negativ miljøpåvirkning.

8 Lansering av miljøside

Bedriften opplever at det er stor interesse for hvordan bedriften driver, og hvilken påvirkning bedriften har på omgivelsene. For å bedre kunne imøtekomme dette ble det i juni 2019, i regi av kommunen, holdt et Åpent Folkemøte i Lillesand Rådhus. På folkemøtet deltok også Miljødirektoratet og Folkeinstituttet. Etter møtet har bedriften laget en egen nettside, www.fivenmiljo.no, for kommunikasjon av miljørelaterte emner.

24 Vedlegg

1) SINTEF Molab, «70198 Rapport Svevestøv og PAH - målinger utført i perioden mars 2017 - februar 2018,» 2018.

2) Folkehelseinstituttet, Avdeling for luft og støy, Område for smittevern miljø og helse,

«Helsemessige konsekvenser av luftforurensning fra Saint Gobains virksomhet i Lillesand:

betydningen av målte nivåer av benzo(a)pyrene og svoveldioksid,» 2018

3) SINTEF Molab, Måleprogram for Saint‐Gobain Ceramic Materials, Lillesand, 2018

4) NIVA v/Atle Hindar, «5/2018 Sak: PAH i Austre Grimevatn», 2018