TILLEGG TIL SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPRYDDING ETTER UTSLIPP FRA CIRCLE K PÅ KLETT

(1)

ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo

TLF +47 02694 WWW cowi.no

OPPDRAGSNR. VERSJON UTGIVELSESDATO UTARBEIDET KONTROLLERT

A096564 1 15.5.17 Elisabeth Lyngstad Roger M. Konieczny

INNHOLD

1 Bakgrunn 2

2 Planlagt tiltak (revidert plan) 2

2.1 Skadestedet 2

2.2 Kroksjøen 5

3 Målsetting med tiltaket 7

3.1 Skadestedet 7

3.2 Kroksjøen 7

4 Behov for tiltak i kroksjøen og kanalen 8 5 Erfaringer ved bruk av saneringsmiddelet ved tilsvarende

forhold 9

6 Tidsaspekt 11

7 Beredskapstiltak og sikkerhetsprosedyrer 12

8 Risiko for skader i Gaula 15

9 Beskrivelse av injeksjonsmetode i Kroksjøen 16

10 Andre tiltak 17

11 Overvåking under og etter arbeidene 18

12 Ansvar 20

13 Referanser 21

CIRCLE K

TILLEGG TIL SØKNAD OM

TILLATELSE TIL OPPRYDDING

ETTER UTSLIPP FRA CIRCLE K PÅ

KLETT

(2)

TILLEGG TIL SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPRYDDING ETTER UTSLIPP FRA CIRCLE K PÅ KLETT 2

1 Bakgrunn

COWI og Circle K sendte i juni 2016 en tiltaksplan til Kystverket for opprydding etter en lekkasje av grønn autodiesel fra tankanlegget på Statoils (nå Circle K) stasjon på Klett.

Tiltaksplanen ble sendt videre til Miljødirektoratet som er myndigheten for denne type tiltak. Det ble i tillegg sendt inn en egen søknad fra produsenten av valgte saneringsmiddel, Premium Green Technology (PGT), for bruk av saneringsmiddelet Oil Spill Eater II (OSEII).

I februar 2017 mottok COWI en e-post fra Miljødirektoratet med ti spørsmål de ønsket svar på/mer informasjon om før de kunne behandle søknaden ferdig.

Dette dokumentet vil besvare disse spørsmålene. I tillegg inneholder dokumentet en revidert plan for gjennomføring av tiltaket. Dokumentet må derfor ses på som et tillegg til tidligere søknad.

2 Planlagt tiltak (revidert plan)

På bakgrunn av spørsmålene fra Miljødirektoratet, og tiden som er gått siden søknaden ble sendt inn, har COWI gjennomgått tidligere beskrevet metode for gjennomføring av tiltaket, og revidert denne noe. Dette kapittelet vil derfor gi en ny beskrivelse av planlagte tiltak og vil erstatte kapittelet "Tiltak som begrenser spredning" i Tiltaksplan til Kystverket.

2.1 Skadestedet

De geofysiske undersøkelsene av selve skadestedet, antyder at det fortsatt finnes noe kanalisert forurensningen i dypere lag (på ca. 10-12 m under terreng), under ca. 4000 m² i

hovedstrømningsretning mot sør på skadestedet. Figur 1 viser området på skadestedet hvor restforurensningen finnes.

Figur 1 Område med restforurensning på skadestedet.

(3)

Målet med saneringen på selve skadestedet er å få mobilisert så stor del av denne

restforurensningen som mulig, og få pumpet den opp til en oljeutskiller for videre nedbrytning i denne.

I forbindelse med tidligere sanering er det på skadestedet ble det etablert 4 miljøbrønner for injeksjon i tankgropa, samt 22 pumpebrønner langs kulverten hvor Søra renner under

skadestedet. Pumpebrønnene pumper oljeholdig vann til en samlekum som leder vannet til en lukket oljeutskiller. Samlekummen vil være et viktig overvåkingspunkt under saneringen.

I 2015 ble det gjennomført en prøvesanering med vannsporingsstoff for å avdekke potensielle spredningsveier når injeksjonsbrønnene benyttes. Prøvesaneringen klarte kun å påvise én tydelig spredningsvei mot sydvest i tankgropa, og man er følgelig sikre på at spredning kun skjer mot de etablerte pumpebrønnene.

Figur 2 viser de etablerte miljøbrønnene og Figur 3 viser samlekummen.

Figur 2 Etablerte miljøbrønner for injeksjon på skadestedet i restaurert tankgrop

(4)

Figur 3 Samlekum med utløp til oljeutskiller

Over kulverten er det et lite pumpehus med adkomst via trapp ned til selve kulverten ca. 10-12 m under terreng. Dette punktet vil fungere også som et overvåkingspunkt for observasjon og prøvetaking under saneringen. Det vil også opprettes overvåkingspunkter i Sørabekken nedstrøms kulverten, hvor det i tillegg til overvåking vil legges ut lenser og opprettes opptakspunkt for en evt. olje på avveie.

Forberedelser

Før saneringen på skadestedet starter vil oljeutskilleranlegget (tilførselsrør, utskiller, og utløpssystem), samt pumpebrønnene kontrolleres. Det gjennomføres en test i forkant av oppstart av saneringsaksjonen som vil inkludere:

›

Oljeutskilleren tømmes, kontrolleres og rengjøres.

›

Tilførselsrør til midlertidig oljeutskilleranlegg testes ved å benytte vann, for å få verifisert at de installerte pumpene i avskjæringsbrønner virker, og at de har tilstrekkelig kapasitet.

Samtlige pumper bør tas opp og kontrolleres/funksjonstestes/rengjøres. Pumper som ikke virker overhales eller byttes.

›

Utløp av oljeutskilleren kontrolleres for å sjekke forventede funksjon. Likeledes

tilrettelegges det for at det under sanering på skadestedet løpende kan tas prøver eller benyttes oljesporer i tillegg til visuell kontroll.

›

Utskilleranlegg testes under maksimal belastning (liter/time). Det benyttes fargestoff til denne testen.

Testing med kun vann

Under selve saneringen vil det først settes til vann (uten tilsetning av kjemikalier) til

injeksjonsbrønnene. Det vil bli benyttet lokalt vann, f. eks. hentet fra blandingssonen i Gaula, Kroksjøen eller fra Søra. Dette for å tilføre og utnytte mest mulig den stedegne

bakteriepopulasjoner som skal stimuleres og som i dag dominerer i den aktuelle

(5)

Formålet med forbehandlingen/vannmetting er å øke bevegelsene i grunnvannet og evt. øke forurensningenes mobilitet. Oppstart vil optimalt også koordineres i tid med høy

grunnvannstand og/eller tiden etter mye nedbør. Pumpebrønnene settes deretter i gang for å skape sirkulasjon i grunnvannet. Det er ønskelig med god sirkulasjon i grunnen. Tilføring av vann vil også øke oksygennivået, noe som vil optimalisere prosesser.

Testing med surfaktant

Det er forventet at man vil få ut noe olje kun ved tilsetting av vann. Hvis det ved visuell

observasjon på dag tre ikke er olje i vannet vil man vurdere å tilsette en aktiverende surfaktant, BioMaster, som har som formål å mobilisere forurensningene fra overflater i grunnen og over til fri fase som et toppsjikt til vannfasen.

BioMaster vil bli tilsatt i en konsentrasjon på 2 % sammen med lokalt vann. Tilsetningen vil foregå over to dager og maksimal tilsetningshastighet vil være 60 l/t.

Prøvesanering for biostimulering

Det vil deretter bli foretatt en prøvesanering i en av injeksjonsbrønnene. OSEII vil bli blandet med vann til en konsentrasjon på ca. 2 % og tilsatt en injeksjonsbrønn. Ved visuell inspeksjon av samlekum og kulverten etter 20-120 minutter, vil man se om denne konsentrasjonen har noen effekt. Hvis den ikke har det vil man forsøke med en mer konsentrert løsning, evt.

sammen med BioMaster. Det er antatt at det vil gå med ca. fem dager til tilsetting av vann og prøvesanering.

Hovedsanering

Når riktig konsentrasjon av OSE II er funnet kan man starte hovedsaneringen. OSE II vil tilsettes alle injeksjonspunktene (miljøbrønner og pumpebrønner) med noe trykk for å få best mulig spredning i grunnen. Man vil deretter la blandingen ligge i grunnen i en dag før man setter til vann for å skylle ut oljen. Den løste oljen vil i hovedsak pumpes opp i pumpebrønnene til samlekum og oljeutskilleren, men noe vil kunne unnslippe via kulvert og til Søra. I Søra vil det være lenser, samt enten mobil skimmer eller ADR-sugebil for å fange opp oljen, alt etter effekten av behandlingen.

2.2 Kroksjøen

Kroksjøen er delt inn i tre området basert på antatt konsentrasjon av forurensningen.

Sedimentprøver viste at området ved utløpet av Søra er mest forurenset, og dette området er skravert på Figur 4. Det skraverte område har høyest konsentrasjon av forurensning og det er i dette området man vil gjennomføre behandling med OSEII nede i sedimentene.

(6)

Figur 4 Forurensede områder i Kroksjøen.

I Kroksjøen er hoveddelen av oljehydrokarbonene nede i sedimentene og OSEII må derfor tilsettes til disse. For tilsetting i det skraverte området vil det bli benyttet 3 perforerte rør (modifiserte slukkespyd) som skyves ned i sedimentene. Rørene vil bli plassert med en innbyrdes avstand på ca. 30 cm (dekker en bedde på 1 meter).

En løsning med OSEII blandet med lokalt vann pumpet fra Kroksjøen, vil bli tilsatt rørene med trykk og fordele seg i sedimentene. Det tilsettes inntil 300 liter ferdig 2 % OSEII-løsning pr rør per time. Implementeringen vil fortrinnsvis foregå under lavvanns-episoder, for at de biologiske produktene raskt skal få kontakt med forurensningene og kan starte mobiliserings og stimulere til nedbrytningsprosessen. Det bør heller ikke være nedbør av betydning ved og etter tilsetning, slik at saneringen vil tilpasses værvarselet.

Tilsetning av OSEII vil foregå i to omganger og på to forskjellige nivåer. Nivå 1 vil være på om lag 60 cm under overflaten, og ved andregangs injeksjon trekkes slokkespydet opp om lag 30 cm. Hensikten med dette er at OSEII vil løfte forurensningen opp til overflaten gjennom porevann i sedimentet.

Det vil ikke bli tilsatt OSEII direkte til andre områder av Kroksjøen eller i kanalen, men det er antatt at tidevannet og de hydrologiske prosessene i området etter noe tid vil bidra til å spre noe OSEII også hit.

For beredskap og overvåking under arbeidene vises det til kapittel 7 og 11 i dette dokumentet.

(7)

3 Målsetting med tiltaket

Svar til spørsmål 1: Hva er målsettingen med tiltaket. Hvor stor andel av den savnede oljen kan det regnes med blir nedbrutt eller samlet inn etter avsluttet aksjon? Hva blir karakterisert som en suksess og hva vil være en fiasko?

3.1 Skadestedet

Det ble i mai 2015 utført geofysiske undersøkelsene av hele skadestedet som antyder at det fortsatt finnes noe kanalisert forurensningen i dypere lag (ned til ca. 12 m) nedstrøms

tankområde, under et areal på ca. 4.000 m². Basert på den geofysiske undersøkelsen, samt fra den beregnede massebalansen, antar man at det antakelig fortsatt finnes en restforurensning i størrelsesordenen 30 m³ nedstrøms skadestedet.

Restmengde utgjør i gjennomsnitt ca. 1000 mg/kg jord. Dette tilsvarende nivåer i nedre halvdel i helsebasert tilstandsklasse (TKL) 4 for alifater C12-C35. I utgangspunktet kan et slikt nivå aksepteres i grunnen under 1 m, dersom risikovurderingene viser at det ikke forekommer spredning. Da både mengder og sprednings-forhold fortsatt er noe usikre, er det derfor ønskelig få kontroll på dette gjennom omsøkte tiltak.

Gjennom tidligere gjennomførte tiltak er det oppnådd tiltaksklasse TKL 1 (Meget God iht.

TA2553 2009) i den øvre 1-2 m på hele skadestedet. Arealbruken på skadestedet er

trafikkareal, og TKL 3 eller bedre (<600 mg/kg) vil være akseptabelt i dypere lag. Det betyr at dagens gjennomsnittskonsentrasjon kun behøver å halveres, noe som er et klart oppnåelig delmål.

Ettersom man ikke med sikkerhet vet nøyaktig hvor mye restforurensning som fortsatt finnes på skadestedet og nøyaktig hvor denne befinner seg, er det vanskelig å sette et nøyaktig mål på antall m³ fjernet som en suksesskriterium. Mål på skadestedet vil derfor være å oppnå TKL 3 eller bedre i de dypere lag mht. fremtidig endret arealbruk.

3.2 Kroksjøen

Sedimentprøver fra Kroksjøen viser at det ligger lagret ca. 31 m³ med til dels tunge

oljehydrokarboner i Kroksjøens forurensede sedimenter. Det er beregnet at ca. 15 m³ av dette består av dieselolje fra skadestedet. Den resterende mengden kommer fra andre kilder.

Ved tilsetting av OSEII vil bakteriene stimuleres til å bryte ned alle de hydrokarbonene som er tilstede i det behandlede område. Saneringen vil derfor bidra til å fjerne også en stor del av den mengden hydrokarboner som ikke stammer fra utslippet til Circle K. Det er vurdert slik at det vil være et realistisk mål å fjerne 80-90% av den mengden hydrokarboner som i dag ligger i sedimentene. Dette vil si en mengde på ca. 25-27 m³. Ettersom beregnet mengde dieselolje som kommer fra skadestedet kun er ca. 15 m³, vil saneringen kunne ses på som en suksess, ved en nedbrytning av alt over 15 m³ til tross for at dette er lavere enn målsetningen.

Gjennom overvåkingsarbeidene som ble gjennomført i 2014 og 2015, ble det dokumentert via vannprøver at Kroksjøen kontinuerlig får en tilførsel av hydrokarboner fra både Søra og Gaula [1]. I Søra og Gaula ble det opprettet referansestasjoner for vannprøvetaking med passive prøvetakere (SPMD) oppstrøms skadestedet, og resultatene viste at det foreligger kontinuerlige tilførsler av hydrokarboner som domineres av tyngre fraksjoner enn de som er dominerende i diesel.

(8)

For Kroksjøen er det satt et mål om å minimum redusere konsentrasjonen av hydrokarboner i sedimentene til 350 mg/kg eller maksimalt ca. 2 ganger normverdien TKL 1 for sum alifater C5- C35 på 174 mg/kg. Det antas imidlertid at effekten av valgt tiltaksløsning vil føre til

konsentrasjoner lavere enn normverdien for TKL 1, men ettersom Kroksjøen kontinuerlig får ny tilførsel av forurensning kan dette være vanskelig å dokumentere.

4 Behov for tiltak i kroksjøen og kanalen

Svar til spørsmål 2: Forurensningen og behovet for tiltak i Kroksjøen og sedimentene i Kanalen er ikke godt nok beskrevet i søknaden. Før vi kan ta stilling til søknad om å gjennomføre tiltak her, må det angis hvor mye olje som antas å ligge i sedimentene og på hvilken dybde de ligger.

Dette må være basert på prøvetaking og analyser. Det bør også gis et estimat over hvor mye av denne oljen det vil være mulig å få opp eller sanere.

Under overvåkingen i 2015 ble det tatt ut og analysert 16 sedimentprøver fra utløp Søra og Kroksjøen. Prøvepunktene for sedimentprøver er markert med gult på Figur 5.

Figur 5 Prøvetakingspunkter for sedimentprøver i 2015 (markert med gult)

Tykkelsen av sedimentprofilet som anses forurenset, avtar fra ca. 50 cm i områdene omkring Søras utløp hvor det er tykkes, til noen få cm i begge retninger utover Kroksjøen. Figur 6 viser sedimentprøver tatt fra Kroksjøen ved Søras utslipp.

(9)

Figur 6 Sedimentprøver fra Kroksjøen ved Søras utslipp (t.v.) og marginalt i Kroksjøen mot sør (t.h)

Det ble påvist konsentrasjoner av oljehydrokarboner på opptil 2810 mg/kg i sedimentprøvene med et gjennomsnitt på ca. 1200 mg/kg. Forurensningene kunne påvises ned til i gjennomsnitt ca. 30 cm.

Sedimentprøvene viser at det ligger lagret ca. 31 m³ med til dels tunge oljehydrokarboner (jfr.

alifat-fraksjonen C16-C35) i Kroksjøens forurensede sedimenter hvor ca. 50% er dieselolje fra skadestedet (jfr. alifat-fraksjonen mellom C12-C16).

Det er anslått at 80-90%, dvs. mer enn 25-27 m³ av den totale mengden i sedimentene, kan brytes ned ved saneringen.

5 Erfaringer ved bruk av saneringsmiddelet ved tilsvarende forhold

Svar til spørsmål 3: Det vises til få eller ingen erfaringer ved bruk av dette saneringsmiddelet under norske klimatiske forhold og jordartsforhold som på Klett. Direktoratet må overbevises om at utførelse, dimensjonering og sikkerhetstiltak blir tilpasset stedet og forurensningen.

OSEII er et forholdsvis nytt produkt i Norge, og det er derfor en begrenset erfaring ved bruk av dette saneringsmiddelet her. Det eneste vi kjenner til som kan utdype informasjon som

etterspørres er tilsvarende søknad om bruk ved Kjelsrud, Oslo (saksnr. 2013/1134).

OSEII har imidlertid vært på markedet siden 1989 og har blitt benyttet til opprydding av oljesøl i over 30 000 prosjekter verden over. Følgelig har produktet vært benyttet ved en rekke forskjellige temperatur- og jordsforhold med godt resultat. COWI har vært i kontakt med produsenten av OSEII og fått vite at produktet er benyttet med suksess bla. i Alaska som det kan være nærliggende å sammenlikne seg med.

I mange land spesifiserer ofte problemeier at forhold og informasjon om forurensingen og saneringen, skal være konfidensiell og derfor vanskelig å få tilgang til. Produsenten er nå i kontakt med flere advokater i aktuelle prosjekter for å frigi relevant informasjon for bruk i Norge. Dette kan ettersendes når det foreligger.

(10)

OSEII er et bio-stimuleringsmiddel som inneholder bio-surfaktant, enzymer og næringsstoffer som de stedegne bakteriene trenger for å bryte ned oljeprodukter. Stoffet inneholder ikke bakterier, men stimulerer de bakteriene som allerede finnes på skadestedet til å bryte ned hydrokarbonene.

Når OSEII tilsettes det forurensede området skjer følgende:

›

Bio-surfaktanter i OSE II deler opp oljen i mindre oljedråper

›

Oljen mobiliseres fra overflater og til vannfasen (fri fase)

›

Oljen blir mer tilgjengelig for bakteriene

›

Enzymene i OSE II skaper bindinger mellom oljedråpene og bakteriene og lager små miceller, dvs. små dråper med olje, enzymer, næringsstoffer og bakterier.

›

Tettheten til oljedråpene forandres slik at de flyter på vannet (som et toppsjikt)

›

Oljen vil nå ikke lenger feste seg til faste overflater (som partikler, vegetasjon, dyr)

›

Næringsstoffene i OSE II gir optimale vekstvilkår for bakteriene som skal bryte ned oljeforurensningene

›

Det tilsettes ingen bakterier. Det er kun stimulans av stedegne bakterier som gis optimale vilkår for nedbrytning av oljeforurensningene.

›

Bakteriene bruker karbonet i oljehydrokarbonene som energi og byggematerialer og restproduktene er CO₂ og vann.

›

Når oljen er oppbrukt vil bakteriekoloniene bli redusert til samme antall som før tilsetting av OSEII.

Ved bruk av OSEII er det derfor de stedegne bakteriene som vil gjøre jobben med å bryte ned oljen. Disse bakteriene er tilpasset det spesifikke miljøet på stedet og vil derfor være effektive under andre forhold en bakterier i for eksempel varmere klima.

Doktorgradsstipendiat Andrea Bagi ved Universitetet i Stavanger, gjennomførte i 2013 en studie for å undersøke påstanden om at bakteriell nedbryting av olje foregår saktere i kalde arktiske farvann enn i Nordsjøen [2,3]. Vann fra Rogalandskysten og vann hentet nord for Spitsbergen ble tilsatt naftalen, og nedbrytning av miljøgiften ble undersøkt. Resultatene viste at

nedbrytningen av miljøgiften foregikk like raskt i det arktiske vannet som i Nordsjøvannet, selv på lave temperaturer. Forklaringen på dette er at bakteriefloraen ved Svalbard har andre egenskaper enn den i Nordsjøen ettersom den er tilpasset miljøet den lever i. Ved å benytte stedegne bakterier som er tilpasset det spesifikke miljøet foregikk nedbrytningen av tilsatt naftalen like raskt ved lave temperaturer.

Produsenten oppgir at det optimale temperaturområde for OSE II er 4,4 °C til 43 °C, men at OSE II er effektivt i området fra -2 °C til 48 °C. Det er derfor ikke noe som tyder på at OSE II ikke skal fungere også ved forholdene på Klett.

(11)

6 Tidsaspekt

Svar til spørsmål 4: Tidsaspektet er sentralt i metoden som er valgt fordi effekten blir best i den varme årstid. Vil det være mulig å utføre en behandling i løpet av et relativ kort tidsvindu og samtidig sikre seg at alt planlagt arbeid blir utført innen fastsatt tid? Vi ser for oss at

tiltaksarbeidet vil måtte utføres i perioden juni-august når temperaturforholdene er mest gunstig. Selv om noe etterarbeid kan utføres på høsten bør prosjektet være avsluttet i god tid før vinteren. Eller er det aktuelt med en ny behandling dersom den første mislykkes?

Arbeidene med sanering av selve skadestedet er planlagt utført i løpet av en uke. Den løste oljen vil bli pumpet opp i pumpebrønnene og ført til oljeutskilleren som finnes på området.

Frigitt olje som evt. er på vei mot Søra vil bli fanget opp med lenser og det vil bli benyttet mobil skimmer og sugebil for å suge opp denne. Selve nedbrytingen av denne olje vil derfor finne sted i oljeutskilleren evt. i en oppsamlingsbeholder, og tidsaspektet er derfor ikke kritisk her.

For nedbrytingen av oljen i Kroksjøen derimot, vil temperaturforholdene være viktige, og her har temperaturen en innvirkning på saneringens lengde. Erfaringer viser at fra man tilsetter OSEII og til oljen er nedbrutt tar det ca. 45-60 dager. Ettersom prosessen er væravhengig, er det vanskelig å garantere saneringens lengde.

Ved start i juni vil derfor hoveddelen av oljen være nedbrutt før temperaturen på Klett blir for lav. Prosessen vil imidlertid pågå inntil oljen er "spist opp". Det er bare snakk om hvor lang tid det tar inntil man har akseptable verdier og kan definerer saken som ferdig.

Tabell 1 viser gjennomsnittstemperaturen på Klett sommeren 2016.

Tabell 1 Temperatur på Klett sommeren 2016 (fra YR.no).

Periode Gjennomsnitts-

temperatur, °C Maks temperatur, °C Min. temperatur, °C

Mai 2016 10,3 24,0 0,2

Juni 2016 12,2 23,9 1,8

Juli 2016 14,7 28,7 5,9

August 2016 13,1 24,6 3,8

September 2016 12,1 20,6 3,5

Oppstartstidspunkt for saneringen bør være så tidlig som mulig mai/juni, men vil bli valgt ut i fra optimale klimatiske forhold (temperatur/nedbør) og lovende værprognoser. Om mulig er det ønskelig å unngå start av hovedsanering i juli pga. ferieavvikling hos personell, tilgang på losji, fremskutt utstyrslager osv.

Hvis prosjektet ikke blir igangsatt før på høsten (september/ oktober) vil prosessen fort ta 3 til 5 ganger så lang tid og antagelig pågå hele vinteren og ut på våren. Dette betyr en unødvendig økt ressursbruk ettersom bla. perioden med nødvendig personellbruk ved overvåking og beredskap øker.

(12)

Det er per i dag ikke planlagt flere omganger med sanering. Hvis det skulle vise seg at

resultatet ikke blir som forventet, må det gjennomføres en årsaksanalyse for å avdekke årsaken til dette. Ut i fra denne analysen må man gjennomføre nye vurderinger for tiltak, og behov for ytterligere tiltak, ut i fra ny kunnskap man har fått gjennom dette prosjektet.

7 Beredskapstiltak og sikkerhetsprosedyrer

Svar til spørsmål 5: Hvilke beredskapstiltak og sikkerhetsprosedyrer blir iverksatt for å sikre at saneringsmiddel og utløst olje blir samlet opp, ikke skader det biologiske mangfoldet og at det ikke spres til Gaula?

Premium Green Technologies Norway (PGTN), som er underentreprenør og leverandør av OSEII, har utarbeide en detaljert beredskapsplan i et Beredskapsplanverk. COWI har utarbeidet en overvåkingsplan for saneringsarbeidene som også er en del av dette Beredskapsplanverket.

Beredskapsplanverket beskriver nødvendig beredskapstiltak for å hindre utilsiktet spredning av olje og omsøkte oljesaneringsmiddel. Planverket tar høyde for et Worst-Case Scenario og har som overordnet mål å forhindre uønskede hendelser og å sikre det omkringliggende miljø.

Likeledes beskriver det nødvendige tiltak dersom en utilsiktet hendelse skulle skje.

Planverket er forelagt lokalt brannvesen og IUA Sør-Trøndelag, som en orientering. De har som følge av dette tilbudt seg å bidra i saneringsprosessen og beredskapsarbeid, noe som er svært positivt.

Dette kapittelet vil gi en beskrivelse av planene for de beredskapstiltak og sikkerhetsprosedyrer som er planlagt. For ytterligere detaljer henvises det til Beredskapsplanverket som er vedlagt.

Ved utilsiktede hendelser, er det av avgjørende betydning at det reageres riktig, raskt og med tilstrekkelige ressurser. For å nå denne målsetning må det utstyr som er nødvendig, være lett tilgjengelig under hele saneringsprosessen.

Forberedelser og utstyr

Før arbeid med sanering på skadestedet påbegynnes, skal følgende beredskapstiltak være etablert.

›

Bil med nødvendig innsatsutstyr for å etablere barrierer og andre tiltak som raskt må kunne settes i drift.

›

Prøvetakningskammer i oljeutskiller blottlegges.

›

Utstyr for plugg til avløpsrør fra oljeutskiller klargjøres.

›

Tilstrekkelig mellomlagringskapasitet for oljeholdig vann etableres (IBC Containere 4.stk).

›

Overløpsskimmer plasseres ved utskilleranlegg for å kunne settes i drift der om nødvendig.

›

Lenser legges ut på strategiske steder i Søra.

Ved sanering i Kroksjøen vil det være behov for å ha tilstrekkelig tilgang på strøm. For å opprettholde en adekvat beredskap, må man ha tilstrekkelig med strøm til skimmere, pumper, lys og eventuelt håndverktøy som vil kunne måtte benyttes.

(13)

Under saneringsarbeidet skal Kroksjøen sikres med absorberende lenser med skjørt. Disse legges slik at det ikke er avrenningsmuligheter ut av Kroksjøen. Det vil derfor bli plassert ut to sett med lenser i Kanalen.

I tillegg vil det bli lagt ut permanent lense i den sørlige åpningen mellom Gaula og Kroksjøen.

Ved normalvannføring er denne delen av Kroksjøen stengt av fra delen som skal behandles med en veibro (Figur 13 og Figur 14 i Bilag A), og det er kun hvis vannet stiger over broen at det reelt sett vil være behov for en lense her. Bilag A viser bilder fra Kroksjøen og beskriver hvordan vannet kommer inn og ut mellom Søra, Kroksjøen, Kanalen og Gaula.

Ordinær beredskap

Ordinær beredskap etableres før det aktive saneringsarbeidet pågår. Den ordinære beredskapen skal opprettholdes under hele saneringsperioden, og den påfølgende uke etter avsluttet aktiv sanering. Beredskapsordningen innebærer at det er personell fra både COWI og PGTN i beredskap, med responstid innenfor for en time utenom normalarbeidstid.

Den ordinære beredskapen, innebærer at tre personer totalt er tilgjengelig utenfor

normalarbeidstid. Ved ordinær beredskap, skal de punkter hvor man kan anta at om det er olje på avveie, bli overvåket og det vil bli satt av tilstrekkelig personell til dette. Under sanering på skadestedet skal følgende steder overvåkes:

›

Oljeutskillerens kammer for utskilt olje og oljeutskillerens utløp til avløpsnett

›

Under pumpehus over kulverten nedstrøms skadestedet

›

Nedstrøms punkt for oljeutskiller i Sørabekken

›

Sørabekken før innløp til Kroksjøen

›

Kroksjøen generelt med særlig fokus på utløp til Gaula

Ved aktiv sanering på skadestedet skal det føres tilsyn med Sørabekken og Kroksjøen hver time så lenge aktiv sanering pågår, samt de tre påfølgende timer etter avsluttet tilsetning av

saneringsmiddel.

Ved normal beredskap, skal følgende være tilgjengelig på PGTN sin saneringsbil:

›

Overløpsskimmer med vakuumdrift (vannsuger) med tilhørende utstyr

›

Tilstrekkelig strømtilførsel (aggregat 7 kva/230V) for det utstyr som benyttes.

›

^Lysutstyr

›

5 sekker oljebark

›

20 meter polypropylen lense (20/6) med skjørt.

Økt beredskap

Dette gjelder i perioder hvor man av værmessige situasjoner kan vente seg økt vannføring i både Sørabekken, og i Gaula. Likeledes om utilsiktet påslag av olje observeres.

Om det varsles nedbør av betydning innføres følgende tiltak.

›

Økt bemanning i beredskap.

›

Tilsyn med Kroksjøen ut over normal intervaller.

(14)

›

Responstid settes til 30 minutter for å iverksette tiltak i.h.t beredskapsplanverket.

›

Tilhenger med ekstra beredskapsutstyr mobiliseres, og medbringes.

Ved økt beredskap skal tilhenger med beredskapsutstyr være i umiddelbar nærhet til skadested/Kroksjøen. Som et ekstra nivå under punktet økt beredskap, kan FREMSKUTT BEREDSKAP innføres. Med fremskutt beredskap, menes at en innsatsbil med to personer bemannes og det gjennomføres kontinuerlig tilsyn med de nevnte punkter. Fagleder miljø fra COWI er til enhver tid tilgjengelig på samband, og raskt vil kunne innfinne seg på aktuell posisjon.

Full beredskap.

Full beredskap innføres om man får oljepåslag av betydning på en eller flere av følgende steder.

›

Sørabekken

›

Kroksjøen

›

Gaula

›

Overrenning fra oljeutskiller til avløp

Det vil være et særskilt fokus på å hindre påslag av olje til Gaula. Om nødvendig kan flomvern benyttes i Sørabekken/Kroksjøen for å hindre vann i å renne fra Kroksjøen/Kanalen og ut i Gaula.

Ved behov for å innføre full beredskap, varsles lokal 110-sentral etter avtale med lokalt brannvesen, og en på forhånd avtalt reaksjon utløses, med brannvesenet som en av de operative aktørene.

Ved betydelig påslag, eller fare for dette, varsles 110- sentral i.h.t forurensningsloven §39 (Varslingsplikt).

Ved Full beredskap mobiliseres samtlige av COWI og PGTN sine stedlige ressurser, i tillegg om nødvendig lokalt brannvesen som støtte. I tillegg mobiliseres det sugebiler, for opptak av frifaseolje om dette skulle være nødvendig. Alt tilgjengelig utstyr som lenser, oljebark, vannbarrierer/flomvern hentes av den mest hensiktsmessige enhet.

Stans av saneringsarbeidet ved utilsiktede hendelser.

Ved observasjon av olje i Sørabekken, vil fagleder miljø fra COWI gjøre en vurdering om arbeidet stanses midlertidig, inntil årsak til påslag er avdekket. Om årsak til påslag er av midlertidig art (mye olje i utskiller e.l.), utbedres dette før sanering kan fortsette. Om årsak krever etablering av permanente (rørbrudd etc.) endringer, skal arbeid ikke gjenopptas før disse er etablert.

Ved fare på oljepåslag til Gaula iverksettes det et høyere beredskapsnivå enn hva som til enhver tid er gjeldene. Skimmer og annet opptaksutstyr sammen med lenser mobiliseres til området ved Kroksjøen. Fagleder miljø peker ut punkter som må ha særskilt fokus. Det operative personell iverksetter nødvendig avbøtende tiltak.

(15)

Generelle sikkerhetstiltak (HMS)

Arbeidet i et miljø som er tidevannspåvirket og i nærheten av strømmende elv gir i utgangspunktet en rekke utfordringer, og stille særskilte krav til aktsomhet. Alt arbeid i Kroksjøen, krever bla. følgende:

›

Alltid tre personer tilstede, hvorav en skal stå på trygg grunn.

›

Kasteline tilgjengelig fra område hvor man parkerer nede ved Kroksjøen

›

Redningsvester for alt personell som er nær/eller arbeider i vannfylte områder.

›

Ved alt arbeid i/ved vannfylte områder skal sikringsperson, ha radiokommunikasjon med aksjonsledelsen, om denne befinner seg på annen lokasjon.

›

Leder HMS besørger nødvendig førstehjelpsutstyr i kjøretøy som benyttes ved Kroksjøen.

›

Det lages egen Nødplakat

I størst mulig utstrekning skal arbeid i mørk del av døgnet unngås. Dette fordi det er svært vanskelig å se olje i mørket, samt at kunstig lyssetning kun i en viss grad gjør det mulig å se olje på vann. For at saneringsarbeidet allikevel skal kunne gjennomføres uten unødig opphold, legges følgende punkter til grunn:

›

Ved fjære i tidsrommet 22:00 og 02:00 Det vil være avhengig av været (sollys/overskyet) om saneringsarbeidet kan starte opp i denne perioden. Det må være en vurdering som gjøres i hvert enkelt tilfelle.

›

Tidene for hvor lenge man har tilstrekkelig dagslys vil variere. Det som er avgjørende, er at man har tilstrekkelig lys for å kunne se eventuelle frifaseolje når det flør, om man ikke har flombarrierer som hindrer flo vannstand å trenge inn i Kroksjøen.

›

Om man er usikker på lysforholdene er tilstrekkelige for å gjennomfør sanering, bør man korte ned eller utsette planlagt sanering til neste dag

Vedlagt Beredskapsplanverk vil bli supplert og revidert etter at tillatelse er gitt, hvor tillatelsens eventuelle føringer blir inkludert. Det vil da også bli utarbeidet operative prosedyrer for hvert overvåkingspunkt.

8 Risiko for skader i Gaula

Svar til spørsmål 6: Dersom saneringsmiddel og olje skulle spres til Gaula, hvor stor er risikoen for at det kan skade laksestammen i Gaula eller laksefisket?

I Kroksjøen vil det bli benytt OSEII som saneringsmiddel. OSEII er et bio-stimuleringsmiddel som inneholder bio-surfaktant, enzymer og næringsstoffer som de stedegne bakteriene trenger for å bryte ned oljeprodukter. Stoffet inneholder ikke bakterier eller stoffer som er

farlige/skadelige for levende organismer eller naturen for øvrig.

OSEII har blitt testet grundig og er nå godkjent for bruk i mer enn 20 land. Tokstester er utført på en rekke forskjellige organismer både i sjøvann og ferskvann og viser ikke negative effekter.

Om ønskelig kan disse rapportene oversendes. Et par eksempler fra Canada og UK er gjengitt nedenfor (se også bilag B og C).

For å bestemme om et produkt skal få tillatelse til bruk i Canada, utfører Environmental Canada fem giftighetstester. En av organismene de testet på var regnbueørret (Oncorhynchus mykiss),

(16)

som er en av de mest sensitive ferskvannsorganismer man kan teste på. Nivået som blir ansett som giftig er 1000 mg/L eller mindre. Et produkt som overstiger denne verdien anses som akseptable. Jo høyere verdi jo mindre giftig er stoffet. OSEII konsentrat ble testet til 10 000 mg/L på regnbueørret, som betyr at OSEII ikke er toksisk og ligger langt over det nivået som anses som giftig i Canada. Bilag B viser resultatene fra Canada.

OSEII kom i 2015 på listen over godkjente oljebehandlingsprodukter i UK, bilag C, og er godkjent for bruk i sjøvann og på strender/strandkant av Marine Management Organisation.

Dette på bakgrunn av flere toksisitetstester.

De omfattende tokstestene som er utført på OSEII, viser at et evt. utslipp av saneringsmiddelet OSEII til Gaula neppe vil være giftig for laksestammen i elva.

I perioden fra 2012 og frem til skaden ble oppdaget i 2014, må det antas at det har lekket en god del olje ut i Gaula. Likevel kunne man ikke ved undersøkelser i 2014/2015 påvise at denne forurensningen har gjort skade på fiskebestanden [4]. Det anses derfor som lite sannsynlig at den mengden olje som evt. vil klare å unnslippe de planlagte barrierene i kanalen skal påvirke laksestammen eller laksefiske. Mengden vil være vesentlig lavere enn den mengden som i dag finnes i Gaula fra kilder oppstrøms utløpet fra Kroksjøen.

Når OSEII tilsettes sedimentene, vil enzymene i OSEII skape bindinger mellom oljedråpene og bakteriene og lager små miceller, dvs. små dråper med olje, enzymer, næringsstoffer og bakterier. Når disse bindingene først er laget, vil bakteriene være bundet til oljen slik at de fortsetter å spise opp hydrokarbonene til det ikke er noe mer igjen. Dette betyr at hvis noe olje skulle klare å komme seg forbi barrierene og ut i Gaula, så vil nedbrytningsprosessen fortsette der.

På bakgrunn av giftighetsdata for saneringsmiddelet og den mengden olje som evt. vil kunne slippes ut til Gaula pga. tiltaksarbeidene, vurderes risiko for effekt på laksestammen i Gaula som lite sannsynlig.

9 Beskrivelse av injeksjonsmetode i Kroksjøen

Svar til spørsmål 7: Det legges opp til at hele resipienten mellom skadestedet og Gaula skal behandles med saneringsmiddelet. Ved skadestedet og i de nærmeste omgivelser som

injeksjon, i Kanalen og i Kroksjøen som overflatesprøyting. Hvordan kan sistnevnte metode gi et tilfredsstillende resultat når oljen i stor grad ligger nede i sedimentene?

I den reviderte tiltaksplanen er det kun selve skadestedet og det skraverte området av Kroksjøen som skal behandles med OSEII. Det vil ikke benyttes overflatesprøyting som først planlagt selv om metoden har vist seg å være svært effektiv andre stedet.

I Kroksjøen er det området rundt utløpet av Søra hvor sedimentprøvene viste at hoveddelen av forurensningen ligger, se Figur 7.

(17)

Figur 7 Område i Kroksjøen som skal injiseres med OSEII.

I Kroksjøen er hoveddelen av oljen nede i sedimentene og OSEII må derfor tilsettes til disse.

Metode for tilsetning er beskrevet i kapittel 2.2.

10 Andre tiltak

Svar til spørsmål 8: Planlegges det andre tiltak i tillegg til behandling ved oljesaneringsmiddelet og særlig dersom det viser seg at resultatet ikke blir som forventet?

Før hvilket tiltak som skulle iverksettes for sanering av Kroksjøen ble valgt, ble flere tiltaksalternativer vurdert. Det ble sett på fem hovedprinsipper:

›

Nullalternativet

›

Isolere på stedet

›

Fjerne og isolere

›

Fjerne og behandle

›

Behandle på stedet

Under hvert av disse prinsippene, finnes det en lang rekke teknologier, hvor noen i

utgangspunktet er løsningsalternativer under mer enn et prinsipp. Teknologien og metodene er hovedsakelig utviklet og tilpasset forholdene i andre land og langt fra alle kan sies å være praktisk anvendbare under våre forhold her i Norge. Flere løsninger ble vurdert og en kost-nytte

(18)

vurdering av de mest aktuelle løsningene er vist i Tabell 2. En beskrivelse av vurderingene som ble gjort er nærmere beskrevet i rapporten Tiltaksrettet overvåking av Sørabekken og Gaula 2014-2015 [1].

Tabell 2 Kost-nyttevurdering av 10 ulike tiltaksalternativer for sedimentene i Kroksjøen.

Tiltaksalternativ Miljømessig

akseptabelt Allment

akseptabelt Økonomisk forsvarlig Miljø-

gevinst Gjenbruks- verdi Side-

effekter Rang Resultat og vurdering Null-alternative

(La ligge) Tja Nei Ja Ingen Ingen Ingen 0 Forkastes

Fjerne og eksternt deponi

u/behandling Ja Ja Tja 100% Noe Mange 6 Ikke

aktuelt Fjerne og ekstern

behandling Ja Ja Tja 100% Høy Mange 5 Ikke

aktuelt Fjerne og eksternt

isolere Ja Ja Nei 100% Noe Mange 0 Forkastes

Fjerne og internt Deponi

u/tildekking Ja Tja Tja 75% Noe Noen 4 Mulig

løsning Fjerne og internt

isolere i geo-

tekstiler Ja Ja Tja 100% Høy Noen 2 Aktuelt

Lokal isolasjon

m/overdekking Nei Nei Tja 75% Ingen Mange 0 Forkastes

Lokal kjemisk behandling

m/stabilisering Nei Nei Nei 95% Ingen Noen 0 Forkastes

Lokal kjemisk

behandling Ja Ja Tja 90% Noe Noen 3 Aktuelt

Lokal biologisk

behandling Ja Ja Ja 90% Noe Ingen 1 Prioritert

valg

Ut fra de totale vurderingen av tiltaksalternativer og resultatet av den forenklede

kost/nyttevurderingen, ble det vurdert slik at den omsøkte løsningen med implementering av biologisk stimulering vil være den beste metoden. Både COWI og Circle K har stor tro på at denne metoden vil lykkes og det er derfor man har valgt å bruke mye ressurser på denne løsningen.

Det er derfor ikke per i dag planlagt noen ytterligere og mer kompliserte tiltak. Hvis det skulle vise seg at resultatet ikke blir som forventet, må det gjennomføres en årsaksanalyse for å avdekke årsaken til at resultatet ikke ble som forventet. Ut i fra denne analysen må man gjennomføre nye vurderinger for tiltak, og behov for ytterligere tiltak, ut i fra ny kunnskap man har fått gjennom dette prosjektet.

11 Overvåking under og etter arbeidene

Svar til spørsmål 9: Hvilken metode eller overvåkning vil den ansvarlige legge til grunn for å overvåke hele bevegelsen av saneringsmiddel og olje fra det injiseres, følger vannstrømmene og til det samles opp før det når Gaula.

Før saneringsarbeidene starter, vil det fastsettes nødvendige overvåkingspunkter for observasjon og prøvetaking under saneringen.

(19)

Overvåking under saneringsarbeidene

Den viktigste overvåkingen under selve saneringsarbeidene vil være visuell overvåking og bruk av oljesporer (Oil in water test strips). Oljesporer er et indikatorpapir som dyppes i vannprøven og skifter farge ved oljeinnhold på over 50 ppm. Overvåkingspunktene under selve

saneringsarbeidene omfatte:

›

Oljeutskillerens kammer for utskilt olje og oljeutskillerens utløp til avløpsnett

›

Under pumpehus over kulverten nedstrøms skadestedet

›

Nedstrøms punkt for kulvert i Sørabekken

›

Sørabekken før innløp til Kroksjøen og ved utslipp til Kroksjøen

›

Kroksjøen generelt med særlig fokus på kanalen/utløp til Gaula

Det vil være tilstrekkelig personell tilstede under saneringsarbeidene slik at disse punktene kan inspiseres hver time så lange aktiv sanering pågår, samt de tre påfølgende timer etter avsluttet tilsetning av saneringsmiddel. De etterfølgende fire døgn legges det opp til generell inspeksjon tre ganger per dag (morgen/middag/kveld), i tillegg til to inspeksjoner styrt av tidevann. Rett før tidevannet snur og første halvdel av perioden når tidevannet trekker seg tilbake, er et viktig tidspunkt for visuell inspeksjon.

Intervallet for ytterligere og videre inspeksjon i de neste syv dagene vil bli avklart på bakgrunn av observasjonene/resultatene fra den første saneringsuken. COWI har personell i Trondheim som vil gjennomføre videre nødvendig overvåking (f.eks. daglig inspeksjon), samt være i beredskap i hele prosjektperioden og kan rykke ut på kort varsel. Hvis en uønsket situasjon oppstår vil beredskap iverksettes iht. beredskapsplanverket.

Langtidsovervåking med passive prøvetakere

Det vil bli benyttet passive prøvetakere (SPMD/POCIS) for langtidsovervåking av vannkvaliteten på vannet fra Kanalen og ut i Gaula. Selve overvåkingen er foreslått gjennomført som et

mastergradsstudium ved NTNU i Trondheim (tredjepart).

Det vil etableres to prøvetakingspunkter for passive prøvetakere:

1 Innløp til Kanalen før første lense – data herfra vil representere nedbrytningsprosessen av oljehydrokarboner

2 Utløp av Kanalen ved terskelen før Gaula etter siste lense – dette vil representere vannet fra Kanalen og ut i Gaula

Før saneringsarbeidene starter vil det settes ut en passiv prøvetaker på hvert

prøvetakingspunkt. Disse vil stå ute i 21-28 dager og gi en beskrivelse av situasjonen før start.

Når saneringsarbeidene starter, vil det bli satt ut fire passive prøvetakere på begge

prøvetakingspunktene som vil henge ute mellom 7 og 28 dager iht. Tabell 3. Når prøvetakerene tas inn etter bestemt antall dager, vil det henges ut nye. Dvs. at når første prøvetaker tas inn på døgn 7 etter start sanering, settes en ny prøvetaker ut og henger ute fra døgn 7 til døgn 14 osv. På denne måten vil man få et godt bilde av forurensningsmengden i de forskjellige

periodene og i hvilke periode mengden er størst.

(20)

Tabell 3 Oversikt over tidsperioder for passive prøvetakere etter oppstart av sanering

Uke 1 Uke 2 Uke 3 Uke 4

Døgn etter start sanering

1-7 7-14 14-21 21-28

1-14 14-28

1-21 21-28

1-28

Programmet vist i Tabell 3 vil gjentas ved behov og avsluttes når resultatene viser at kurven har flatet ut. Det er valgt å benytte passive prøvetakere, da man på denne måten vil kunne dokumentere tilførselen av olje fra kanalen og til Gaula i hele prosjektperioden og ikke kun for enkeltdøgn.

Bakterieprøver fra Kroksjøen

Før saneringen starter vil det bli tatt ut prøver for analyse av kimtall fra de mest forurensede sedimentene i Kroksjøen. Dette gjøres for å beskrive utgangspunktet for bakteriestimuleringen.

Det vil deretter bli tatt ut nye kimtallprøver for å dokumentere om antall bakterier øker som følge avbio stimuleringen, samt senere for å avklare om nedbrytningsprosessen har kumulert.

Sedimentprøver fra Kroksjøen

Etter ca. 60-90 dager etter oppstart sanering vil det bli tatt ut sedimentprøver fra det mest forurensede området i Kroksjøen. Dette for å dokumentere effekten av saneringen.

12 Ansvar

Svar til spørsmål 10: Er Circle K Norge AS, og konsulenten, beredt til å ta det fulle og hele ansvaret av et eventuelt mislykket tiltak med spredning av saneringsmidler ut i Gaula, både økonomisk, miljømessig, politisk og mediamessig?

Både Circle K og COWI er bevist vårt juridiske ansvar som forurenser (Circle K) og som utførende for tiltakene (COWI). Oppnådde resultater vil bli kommunisert til myndighetene, media, fagmiljøer og andre interessenter.

Circle K og COWI mener det har blitt gjennomført grundige vurderinger før løsning for

saneringen ble valgt, og at denne løsningen vil være den beste for å fjerne restforurensningen både på skadestedet og i Kroksjøen. Ved å implementere en god beredskap og overvåking under prosjektet, mener man at det er liten sjanse for at prosjektet skal mislykkes.

COWI som utførende har likevel valgt å inngå en tilleggsforsikring som vil kunne dekke eventuelle uforutsette skader på miljø som følge av tiltaket.

(21)

13 Referanser

[1] COWI (2016): Tiltaksrettet overvåking av Sørabekken og Gaula 2014-2015

[2 ] Andrea Bagi et al. (2013): Estimation of hydrocarbon biodegradation rates in marine environments: A critical review of the Q10 approach

[3] Bagi, A., Pampanin, D.M., Lanzén, A. et al. Biodegradation (2014) 25: 111.

doi:10.1007/s10532-013-9644-3

[4] NINA (2015): Biologiske undersøkelser av Søra og Gaula etter diesellekkasje fra Statoilstasjonen på Klett. NINA Rapport 1105.

(22)

Bilag A Bilder fra Kroksjøen med forklaring på innløp og utløp

Figur 8 viser et oversiktsbilde av Kroksjøen. Området hvor de resterende bildene er tatt er avmerket.

Figur 8 Oversikt over Kroksjøen med innløp og utløp av vann

Delområdet Kroksjøen utgjør den øvre delen av Gaulas estuariesone og ligger topografisk ca. 5- 6 m høyere enn Gaulosen ved Gaulas utløp. Vannivået i elva og i Kroksjøen er kraftig påvirket av tidevann, men denne vannivåendringen avtar betydelig mellom den den nordlige delen (utløp av Kanalen) ned mot den sørlige enden av Kroksjøen.

Søra munner ut i to adskilte løp i den øvre nordøstre delen av Kroksjøen. I den nordlige delen av Kroksjøen går det et langt og grunt elveløp (tidligere Gaulas østre løp) som her betegnes som Kanalen. Kanalen forbinder det tilførte vannet fra Søra og vannmassene i Kroksjøen med Gaula som strømmer forbi i et område som kalles "Blandingssonen". Figur 11 viser Kanalen fra Kroksjøen og til Gaula. Figur 9 viser utløp fra Søra i Kroksjøen og Figur 10 viser tidevann som strømmer inn i Kroksjøen via Kanalen. Figur 12 viser blandingssonen.

Hastigheten av vannstrømmen ut gjennom Kanalen ved fjære sjø er estimert til å være ca. 0,2 m/s. Derfor avsettes det aller meste av de finkornete sedimentene i vannet før det når Gaula,

Figur 11 Kanalen

Figur 9 og Figur 10 Utløp Søra

Figur 13

Innløp fra Gaula Figur 14

Område mellom bro og Gaula Figur 12

Blandingssonen

(23)

Figur 9 Utløp fra Søra i Kroksjøen

Figur 10 Utløp fra Søra og tidevann fra Gaula til Kroksjøen via Kanalen Utløp fra

Søra

Til Kanalen

Utløp fra Søra

Tidevann fra Gaula som renner inn Kanalen og inn i Kroksjøen

(24)

Figur 11 Kanalen fra Kroksjøen sett mot Gaula.

(25)

Figur 13 Åpning mot Gaula i sørlig del av Kroksjøen

Figur 13 viser åpning mot Gaula i sørlige del av Kroksjøen. Ved tidevann vil det kunne komme noe vann fra Gaula og litt inn i Kroksjøen fra dette punktet. Punktet vil være et

overvåkingspunkt under saneringen og det vil være plassert ut lense her.

Litt lenger inn i Kroksjøen er det en bru og Figur 14 viser området mellom denne broen og Gaula. Brua fungerer som en barriere mellom disse to delene av Kroksjøen, og det er kun ved meget høy vannstand det renner vann over fra den ene delen til den andre. Delen på yttersiden av broa er derfor ikke påvirket av utslippet, og det anses lite sannsynlig at olje eller

saneringsmiddel vil kunne komme hit.

Figur 14 Område mellom bru og Gaula i Kroksjøen

(26)

Bilag B Testresultater Environment Canada

(27)