37. årg. Bergen, Torsdag 7. juni 1951. Nr. 23

• l

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra uFiskets Gangu tillatt.

37. årg. Bergen, Torsdag 7. juni 1951. Nr. 23

Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 1 6 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenytt".

F i s k er i oversikt for uken som endte 2. jun

^1.

Den kjølige værtype med tildels kraftig nordlig vind har vært fremherskende også i uken som endte 2. juni. Fra Finnmark meldes det at vårfisket med line på bankene begynner å vise bedre resultater.

Forøvrig meldes det om den første seisnurpefangst. Båter fra Møre og Romsdal har nå også tatt opp bankfisket på Tampen, men bank- fisket og flere av de øvrige fiskerier - for eks. seifisket har vært endel hemmet av nordenvinden. Sør for Stad går det stort sett bra med fiskeriene. Makrellfisket har således gitt betydelig ukefangst. Silde- fisket gir fortsatt gode fangster av mussa og småsild både på strek- ningen Sunnhordland-Trøndelag og i Troms og Finnmark. Forfangst- sildfisket holder på å ebbe ut.

Vårfisket i Finmnarl~:

Også i si·ste uke ·,rar det en del værhinclring og ; det hele u}evnt fiske. Iin1idlerticl sies ba>nklineflsk:et

å

ta seg opp. ·ukefangsten av torsk var på 920 tonn og i alt er elet fisket 20 508 tonn mot 21 172 tonn

·samtidig i fjor. Det er blitt hengt 13 801 tonn (derav rotskj ær 445 tonn), saltet

^~

787 tonn og iset etc. 920 tonn samt ·produsert lO 709 ihl da<mptr•an. I Esket del-

tar

906 båter n1ecl 4182 mann (i fjor 69 5-3 096) .

Landets torskefiske har gitt

167 228 tonn hvorav hengt 62 654, saltet 86 126, .iset etc .18 448 .tonn, pro- dusert 118 291

1hl dam.ptran 111ot i ,fjor:

127 441 - 47 025- 64 871- 15 545 - 75 475.

F

årfisket for ø·vrig:

Utenom torsk ble det i uken fisk:et 168 tonn hyse, 58 rtonn ·sei, 73 tonn ·brosme, 311 tonn steinbit, 51 tonn 1..1er, 34 tonn

~blåkvei~te,

·kveite 17 tonn, flyndre 3 tonn.

T1'omsø:

Byen ,har hatt noe bedre tilfØrsler enn på noen tid.

Det ble :tilfØrt 55 tonn, hvorav 2 tonn to·rsk fra fjor- elene, 11,7 tonn fra 'bankene, 2,5 tonn hys•e, 1,5 tonn uer, 10 tonn .steinbit og resten reker.

B jørnøyfisket:

Det ,f,iskes nå ,bra 1ned line veed BjØrnØya, n1.en det er n1ange trålere på ,feltet og linefisket derf.or noe hemn1et. I uken er elet til TromsØ innkon1met 8 B j

ØrnØ)~båter

med ,fangs·ter på 20 til 3 7 tonn, gj<en- nomsnittlig ca. 27-28 tonn.

Andenes:

Det er nå Eten cleltake1se i tisket. Bare

l

båt driver med uergarn og

l

n1ed line og har tatt fangskr på 100-1000 kg. 6 s.eigarnbåter drifter på fjorden

^og

har fisket ujevnt 100-2000 ^{kg pr.}

^:tur.

251

Nr. 23, 7. juni 1951

SezJisket med s1wrpenot for BØ, ·Vesterålen ha·r vært værhindret i siste uke. Det meldes om noen notfangster :på 1000 til 13 000 kg på Hadsdfjord,

V esterålsfj ord og Skallen. Det er meget fisk til stede

og gode utsikter, hvis vær.et bedrer seg.

Også seiifisket ved Grip og i tilstØtende områder hindres av det kjØlige norclenvindsvær. Levendefisk- båtene av1henter småseien direkte fra snurpenot. Det er knapt om .fisk og sesongen synes å skulle gå bort i lite og minclr.e enn vanlig.

I

uken tilfØrtes Tr.ond- heim 20 000 kg og Bergen 45 000 kg. levende smås.ei.

111 øre og Romsdal:

En del båter :har taU opp driften på Tampen og har hatt .fangster på 10-18 tonn nmclfisk og 400- 2000 kg kveite. Ellers :fiskes elet på flere banker, men fisket er noe hemmet av været. Nærmere land foregår elet godt snnrrevaclfiske bl. a. på Langgrunn- sØyla. I uken 1ble det

i

fylket ilandbra,kt 545 tonn fisk, hvorav 58 tonn tor-sk .. 47 tonn sei, 115 tonn lange, 131 tonn :brosme, 84 .tonn hyse, 21 tonn kveite, 17 tonn skate, 3,5 ·pigghå sa·mt skalldyr.

Torskefisket ved Island:

· Til Ålesund .er det innkom1net to fa-rtØyer f.ra Is- land n1ed hel1lholclsv•is 20 tonn 1salttoPsk og 11,5 tonn kyeite og 20 tonn saltfisk og 10 tonn kveite. Båtene hadde hatt meget uvær på turen.

Sogn og Fjofdane:

Det ble ilancHØrt betydelige kvanta

i

IVIålpy og omegn i siste uke. Ukepartiet var på 145 tonn, hvorav 32 tonn torsk, 14 tonn sei, 4,6 tonn lange" 6,5 tonn brosm.e, 17 tonn 1hyse, 0,7 tonn kveite, 68 tonn pigghft.

H oJ'daland:

Også her hemmes fisket av norclenvinden. I uken hle elet av clØclfisk ilandfØrt 18,6 tonn, hvorav nevnes 3,9 tonn lange og 11,8 tonn brosme. Av lev. fisk 1ble elet omsatt 7,6 tonn torsk, 16,2 tonn -småsei, 0,6 .tonn flyndre, 1,1 tonn lomre og 2,2 tonn steinbit -- tils.

27,8

tonn.

Rogaland:

D.et va·r en del tilgang på clorgefisk - pale og lyr.

Skageraklcysten:

Av fisk ,ble elet i uk·en ilanclrbrakt 30 000 kg.

111 akrellfisket:

Det fiskes nå på hele strekningen I-Iaugesund- Freclrikstad. Blant .annet har elet i uken vært tatt at- skillig clorge:fi:sk for Arendal ·og andre vanlige dorge-

plasser. Ukefangsten var på 1769 tonn og ·i alt er elet fisket 4316 tonn .mot 4976 tonn i .fjor. Det er solgt fer.sk innenlands 1625 tonn, frosset 1239 tonn, saltet 2 tonn, eksportert iset 268 tonn, hermetisert 88 tonn, til •agn 156 tonn, til16rmel 937 tonn.

Rekefislr:ct:

Det ·meldes om godt rekefiske på strekningen Ska- gerakkysten-Rogaland, hvor ukefangsten kan dr.eie

seg

.0111

25 000 kg. MålØy melder om ·rekefangst på

400 kg og TromsØ om 22 500 kg, pris ·kr. 1,50-2, gjennomsnittlig kr. 1 ,65.

f-11l1nmerfisl?et:

Det er bra tilga.ng ·på hummer. l\1Øre n1elder om uketilgang på 3400 kg (pris k·r. 9), MålØy

om

2000 .kg, Rogaland om 15 000 kg, pPis til fisker kr. 9,40 pr. kg, og Skagerakkysten

0111

3000 kg.

H åbrandfisket:

Det går tregt mecl fisket, hvis ukefangst var 15 700 kilo.

Sildefisket:

Det ebber ut med forfangstsildfishctJ som i uken ga fangst i clistr.iktet Bnholmsråsa-Stacl på 3035 hl, hvorav til eksport 951, hermetikk 144, agn 1637 og fersk innenlands 303 hl.

Småsildfisket .er bra.

Pft

strekningen Sunnhordland -Stad .er det siden 25. april innmeldt kas•tet 620 000 skjepper, hvorav en regner med et opptak på ca. 70 pst. I 'Si1ste uke ble elet fi·sket hra ved HalsnØy, Sunn- hordland, samt

i

Gulen, Solund, Stavfjoorden og FØr- defj orden.

l distriktet Buholmsrås.a-Stad fis.kes det mer og n1inclre

i

så å si samtlige vanlige cli:strikter. I uken ble det ·opptatt 21 405 hl, hvorav til hermetikk 2359, sildolje 19 046 hl.

I N 01-d-N orge var ukefangsten 46 600 hl hov.ecl- sakelig levert til silclolj efabrikker. l-Ier av ble 2850 hl :f.isket i N ordlancl, hvorav igjen 1800 hl i Tys.fj ord, 100 på Steinlandsfjord i Øk·snes og 950 hl på I-Ielge- land. I Troms ga fisket 38 100 hl, derav på RollØy- feltene ved I-Iars.tad 32 150 hl, Tromsy)ysuncl 2900, Stonglancl

i

TranØy 1650 hl. Ukefangsten i Finn- mark ble på 5650 hl, hvorav på Langfjorcl, A1ta 4000, Jndrefj ord, Hammerfest 1000, Ryggefjord 500, SØr- Øysund 150

hl.

Isha~·sfangstcn:

Fra TromsØ meldes at de båter, som nå er i Øster-

isen har bra med fangst. I uken er 3 .båter komn1et

hjem fra dette .felt, neml,ig »Selfisk« 3200 dyr, »Po-

larfilsken« 2000 dyr og >.'>Forlancl« 800 dyr.

Nr.

23, 1. juni

1001

Rapport nr. 18 om torskefisket pr. 2/6 1951.

Kg. fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Tran- An- An- Total- Damp- til ^--

Uke- tall Fersk FersJ.t

Distrikt fangst ¹⁰⁰ stk. pro- fiske- tall fangst Hengt Salt et fross. tran annen Saltet m.m.

fisk HL lever sent fark. ^ma1~n tran

tonn sløyd

l tonn tonn tonn . tonn hl. hl. hl. hl.

-

finnrnarkvinterfiske ll251

- l

-

^-

1- ^-

10819\ 1623 7315 1881 ⁷)5616

-

^{1144 1662}

f T L L V

innmark vårfiske.

roms ...

ofotens opps.d ...

o foten forøvrig .. ' ester ålen ... J

-

-

-

300 1000

- ^-

- - l

- - !

45 ¹⁴)906 4182 20508

- -

-

⁵⁴⁵²

-

-

^{- 115339}

-- - ^- 11018

2) 13801 5787 920 ¹⁶)10709

-

^{964 50}

230 4368 854 3475 - 582 2687

3)43129 ¹²)63369 8841 89552 - ⁴)40923 14804

3688 4858 2472 7394 717 ⁶)2191 ¹¹)4366

Helgeland-Salten .. - - - ^-

-

^{- 129 46 - 83 69 - 39 20}

Nord-Trøndelag .. ^{- - - - -}

-

^{423 134 29 260 40 327 205 26}

Sør-Trøndelag .... ^- - ^- - - - 231 3 24 204 14 ¹⁰)19 - ¹)132

Møre og Romsdal. ^{- - - - - - 3309 - 376 8)2933 14221 - 281 9)978}

l

~~-- - - 1 -

Tils. 11251 - - ^{- - -} 1672281 62654 86126 18448 118291, 1063 46329 24725

~ot

^{i 1950 til}

^:1". ·l

^{1441 -}

_l ^-

^{- l - -} 11274411470251 64871 15545 75475 837

l

39656 17796 1949 -

16· .

^{1189 - - - l - -} 111014 21491 43566 45957 57611 1037 25874 18336 1948 - ⁵/6· • 1623 - - - - - 132200 23344 ^69~02 39554 54527 4150 i 20692 26335 1947 - 31/5 . . 589 - - - -- - 227092 58004 129350 39558 110206 4848 i 39387 30014 1946 - ²²/6 •. - - ^{- -} - ^- 182070 50922 105481 25332 99910 3659 ' 68147 18824

1939 -

a;G ..

^{2386 - - - - -} 211199 81741 120046 7409 92050 6692 59651 18881

1938 - 4/6 •• 40741 ^-

l

-

l

- ^-

l

- 160388

635371 87834

l

7695 68536 3487 51387 12549

1937 - s;6 .• 1372 - - ^- - ^- 154287 65931 76784 9775 75758 2615 47476 14895

1936 - ³⁰/ 5 •• 29211 ^{- -}

-

^-

-

130045 62775 53975 9840 62097 6599 29189 13403

Vårfisket Finnmark.

l

9061 205081 ¹⁰⁷⁰⁹ l

1951 til ² _{16 . .} ^l ₁₁₂₅₁ 300 ^l 1000 45 4182 13801 5787 920 - 964

1950 -

a;

^{G ••} 1441 290

l

1090 42 6951 3096 21172 14991 5854 327 8170 391 l 187 1949 -

4/

^{6' . 1189 -} l - ^-

-l

^{- 20225 8392 9207 2626 7650 929} _l ^16.

1948 - s; 6' . 1623 290-250 1000-1400 140-41 623 2535 23619 10351 11927 1341 73231 2125 - 1947 - 31/5 •. 589 250 _l 2000 3.) ~961 2937 21024 7612 10111 3301 47781 624 3

1946 ^{- 22/6 -} - l -

142=39

- 12573 ₆₇₆₆₁ 4628 1179 3830j 1408 - 1939 -

a;

^{G' •} 2386 238-245 1550-1600 1445 5839 25443 19905 4429 145 7141 821 - 1938 -

4J

^{6 ..} 4074 245-265 1590-1770 f40 37 2005 8512 26276 182191 7103 64 7091 341 - 1937 - ^{s;G . .} 1372 255 260 1538-1548 142-40 1995 888'i 30229 21235 7584 243 9623 361 - 1936 - 30

l

^{5 .•} 2921 239-·254 1175 -1285 139- 401 2322 9358 43829 309351 10040 419 15568 813

-

l l

1) Herav 13 hl til hermetikk. ²⁾ Herav 162 tonn rotskjær ³⁾ Herav 273 tonn rotskjær. ⁴⁾ Herav tungsaltet 37672 hl, sukkersaltet 3251 hl. ⁵) Herav til hermetikk ⁷¹⁴⁷ hl, ferskrogn ²⁰²⁴ hl og til frysing ⁵⁶³³ hl. ^{6 )} Herav sukker- saltet 281 hl. ⁷) Herav hysetran 151 hl. 8 ) Herav 851 tonn til hermetikk. ⁹⁾ Herav 349 hl til hermetikk. ^{10 )} Dess- uten 191 hl lever sendt fersk. ¹¹⁾ Herav til hermetikk 1363 hl. ¹²⁾ Herav 83 tonn saltfilet. H) Av landkjøpere er det tilstede 134, av produksjons- og samvirkelag ^16. Det eridrift 56 trandamperier og meierier. ¹⁶⁾ Heri innbefattet ¹²³ hlhysetran og 5 hl seitran.

Litteratur.

Hermann Carl: Geclanken zur Arbeit mit eler Fischent- schuppmachine in eler Fischinclustrie uncl beim Gross- handel. Fischwaren- u. Feinkostincl. 1951, 40.

J

y)rgensen, Knut B.: Om rengjØring av fiskefartØyer. Fr!.;;;- nOl·blaclet 1951, nr. l, s. 15-17.

Fileteringsmaskiner for fisle Patent nr. ⁷⁸ 493. N.ticl.incl.- rettsv. 1951, 259.

Hansen, S. \V. F. &

J.

A. Loven1: TLe liquicl ensilage of fish for animal feeclingsstuffs. Fish.news no. 1988

(1951) .. 11.

_;_AYvern,

J.

A. & \!Il. Goclclen: The possibie use of fish guts as foocl for animals. Foocl invest.memoi.r 680.

Roald, Se\,·.: Norsk fiske ved Vest-Gry)nlancl. Fang:Ot og·

fiske 1951, 1:r. 3, s. 1-4.

I<ussarane langt framme når elet gjeld elektrisk fiske. Fangst og fiske 1951, nr. 3, s. 8.

Standard test methocl for rehigeration machinery. 4th. ed.

of lhe German standard rest for rating refrigeratin~·

machinery and plants. Bull. Int.inst.refrig. 30 (1950), 67- 164.

-

50 5 -

-

-

- -

-

-

Nr. 23,

7. juni 1951

Bokholder.

Stillingen som bokholder ved A/S Finnmark og Nord-Troms Fiskeindustris anlegg i Båtsfjord er ledig og skal besettes snarest. Stillingen Ønskes besatt med en vel kvalifisert mann med nØye kjennskap til bedriftsbokfØring og moderne bokfØringssystemer.

sø-

kere med erfaring fra tilsvarende stilling i samme bransje vil bli foretrukket.

Stillingen er lØnnet med kr. 8.400 pr. år. Bolig i Båtsfjord kan skaffes.

SØknader med utfØrlige opplysninger og rettkjente attestavskrifter kan sendes til styrets formann, fyl- kesmann Holt, VadsØ, innen 15. juni el. å.

Bokholder.

Stillingen som bokholder for det nystiftede A/S Finnmark og Nord-Troms Fiskeindustri er ledig og skal besettes snarest. Stillingen Ønskes besatt med en vel kvalifisert mann med Øye kjennskap til bedrifts- bokfØring og moderne bokfØringssystemer. SØkere med erfaring fra tilsvarende stilling i samme bransje vil bli foretrukket. Den som blir ansatt forutsettes å kunne forestå opplegget av selskapets regnskapsord- ning.

Stillingen er lØnnet med kr. 8.400 pr. år og med 3 alderstillegg

a

kr. 600 etter 2, 4 og 6 år. Selskapets forretningskontor blir i Honningsvåg hvor bolig kan skaffes.

SØknader med utfØrlige opplysninger og rettkjente attestavskrifter kan sendes til styrets formann, fylkes- mann Holt, VadsØ, innen 15. juni el. å.

Ut-

landet.

Gode resultater av det skotske sildefiske.

»The Fishing N ev,rs« skriver at det ble oppnådd gode resultater under sildefisket i uken til 19. mai fra Peterhead, Fraserburgh og Shetland. Fangstene var i alminnelighet gode, og ela kvaliteten viser stadig bedring holder etterspØr- selen seg god.

Peterhead ligger forelØpig best an. LØrdag 19. mai var verdien av de til byen innbrakte fangster 20 000 pundster- ling stØrre enn på samme dato i fjor. I alt er det til Peter- head innbrakt 5110 crans til verdi :E 26 850. I fjor samtidig var fangsten 1850 crans og verdien :E 6460.

På denne tid i fjor ble driften nedlagt som f}6lge av brudd i forhandlingene om garanterte priser til fiskerne.

Dette spØrsmål er ordnet i år og alt tegner til at en skal få en uavbrudt sesong.

For tiden driyer de fleste båter fra Fraserburgh, hvor belegget dreier seg om 70 fartØyer. De fleste tok gode fang- ster i uken og ela etterspØrselen holdt seg var prisene bra.

Stilling som undervlsnlngskonsulent ved Fiskeridirektoratet.

Ved Fiskeridirektoratet, Bergen, er stillingen som un- clervisningskonsulent ledig. Konsulenten skal være Fiskeri- direktØrens rådgiver i alle saker som gjelder fagundervis- ningen for fiskere eller annen undervisning i fiskerifag.

Han kan også pålegges annet arbeid ved direktoratet.

Det kreves embetseksamen eller tilsvarende kvalifikasj o- n er i fag som går inn under fiskeriuncleryisningen, admini- strativ praksis og forutsetninger for å lede utbyggingen av undervisningsverket og undervisningen.

For tiden er elet i gang 4 fiskarfagskoler og ett lære- bruk for fisketilvirkere og det holdes hvert år faste og am- bulerende kurser i ulike emner. Det arbeides for tiden med å få i gang en fiskeriundervisning for studente.r (hØyere fiskeriundervisning) og det ~vil .Ni tatt hensyn til om sØkerne har forutsetninger for å m~clvirke i dette arbeid.

Stillingen lØnnes etter klasse 16 i Statens regulativ med kr. 12.800 pr. år

+

regulerings- og krisetillegg, f. t. kr.

2.197,20 pr. år. Fra regulativlØnnen går 10 pst. innskudd til Statens Pensjonskasse.

SØknad med attestavskrifter sendes Fiskeridirekty!ren, Bergen, innen 1. jul i el. å.

Fra Peterhead fisker en flåte på 40 og fra Shetland .30 fartØyer. Ved \Veekencl 19. mai kom fartØyene fra Fraser- burgh og Shetland over store sildestimer og det ble meldt om flere sØkklenker.

I omtalte uke ble elet i Lerwick ilanclbrakt 2000 crans.

FØrste isetsilddamper er avgiått fra Lerwick til Hamburg med ca. 3000 crans. En del av silden som ble tatt på Østsiden av ShetlandsØyene den 19. mai var åtefull og om lag 1000 crans ble derfor levert til mel.

Milfords "pareja"flåte øker.

Det later til at parejatrålingen, som ble avbrutt fØr siste verdenskrig som fØlge av en lokal uenighet om ansettelse av spanske skippere, nå for alvor skal bli en blivende driftsform for Milforcl Haven.

Spanske »parejabåter« har nådd nesten en armadas styrke siden verdenskrigens dager, og ela den maskest}6rrelsc de benytter ikke står i overensstemmelse med internasj onak bestemmelser, tar de både umoden fisk og storfisk på de vestlige banker.

IVliHord er fortsatt nasjonem; ledende lysing-havn, og byens egne pm·båter hjelper nå til med å underbygge ste- dets krav på å være »kYalitetshavnen« fremfor noen.

I lØpet av de neste to uker vil Milforcls femte >.'par«

gå ut på jomfrutur. Begge båtene er lokale eldre trålere, som er ombygget for partråling, hvortil blant annet kreves at fartØyene må ha klart akterdekk. Milfordparbåtene har fisket gjennom hele vinteren, og elet mest betydningsfulle er at de også stadig har fått lysing. De fikk fangst i en periode ela Castletrålere så svært lite til lysing i trålen over- hode. I godt som dårlig vær har de tatt gj ennomsnittsfang-

!'ter på 250 til 300 kits lysing pr. par pr. to uker, som er et godt utbytte i disse dager, som har små tilf9Jrsler av prima fisk.

Det er nå utelukkende lokale skippere som f~~irer b~ttene

og alle har overvunnet sin motvilje mot dette fisket. (The Fishing Ne\vs 26. mai).

Nr. 23, 7. juni 1951

Fetsild-¹⁾ og småsildfisket

1/1-3/6 1951.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Sia d- Rogaland ²⁾ Samlet fangst

Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

hl hl hl

Fersk eksport ... 251 341 22 889

Saltet ... 5 -

-

Hermetikk ...

..

^- 11339 918

Fabrikksild ... 13 682 346 750 15 998 Agn ... 1 268 1917 28 595 Fersk innenlands ... 13 -

l

1754 I alt 15 219 360 347 70154

1) Inkluderer forfangstsild. ²⁾ Oppgave mangler.

Amerikansk flytende hermetikkfabrikk.

En »Landing ship tank« (LST), som i sin tid ble brukt nnder invasjonen i Europa, er nå blitt til en flytende lakse- bermetikkfabrikk, som skal benyttes i Stillehavet. Pacific American Fisheries er eiere av skipet, hvis ombygning har kostet $ 750 000. Hermetikkfabrikken, som er 328 fot lang, og nå seiler under navnet »Neva« utmerker seg ved at den også er innrettet for hurtigfrysing og lagring av fisk.

Hermetikkfabrikken har en kapasitet på 3500 kasser pr.

dag med lagringsplass for 50 000 ks. Fabrikasjonen foregår i en særskilt hermetikkfabrikkstruktur, som omfatter en flate på 50 ganger 200 fot av hoveddekket. Laksen tas om- bord forut på begge sider av skipet ved hjelp av hovlig- nende beholdere av tauverk.

Det benyttes også kasser, hvor bunnen kan utlØses, og

· c1isse hives opp på vanlig måte. Fisken dumpes i samle- kasser og glir ut på et sorteringsbelte, hvorfra den forde- les i fem stålbinger. Nok et belte fØrer fisken fra bingene til to »iron chinks,~ (j em-kinesere eller kappe- og slØyema-

!->kiner), hvor hode, hale, finner og innmat fjernes. Fra »the chinks« faller laksen ned på et dterslØyingsbord, hvor all gjen værende innmat blir fjernet og bukhulen blir renset.

Hermetiseringsmaskineriet drives av to SOO-r9Jrs damp- kjeler, og består hovedsakelig i en vanlig h9Jytrykks vakum.,.

linje. Denne innbefatter oppskjærings- og ifyllingsmaskin, påfyllingsinnretning, maskin for påsetting og sy~mming av lokk, vaskemaskin etc.

Fremstillingen foregår helautomatisk med temperatur og 1-:okningstid under kontmll i fire seks-vogns retorter, som bruker spill-damp fra turbinene.

Da det ikke kan kj ples med Jerskvann foregår kj 9Hin- g:en ved hjel p av luft 1 et særskilt rom med plass til hele dagens procluksj on, 3500 kasser.

.Fra kjØlerommet går laksen videre til pakning i kasser, som også skjer automatisk, og videre til lagring.

Invasjonsskipsfabrikken er innrettet slik at den med små forandringer også kan benyttes til st)Jrj ehcrmcti:-;ering. Den kan drives uavhengig av land og selvsagt også drives for- tØyet til kai. (The Fishing News 26. mai).

l

^{Småsild Fetsild}

l

Småsild Fetsild

l

hl hl hl hl

i

123 - ·- 23 140 i

- - ^- 5 _l

8 913 - ^! - 918

i l

41 286 - _l ^- 29 680

-

^{- - 29 863}

- -

-

^{1 767}

50 322 ^- - 85 373

Vesttyske kystfiskere truer med streik på grunn av oljeprisen.

Småsild

hl 464 - 20 252 388 036 1917

- 410 669

I midten av aprill hadde kystfiskerne på den vesttyske Østersj Ø- og N ordsj Økyst gjen opptatt sin fangstvirksomhet mot et forelØpig lØfte fra regjeringen i Bonn om at oljepri- sen fortsatt ville bli subvensjonert for dem og landbruket.

Ståtstilskuddets opphevelse den 31. mars hadde yJyeblikkelig fØrt til omfattende streiker, men Bonn har ennå ikke opp- fylt sitt lØfte. Fiskerne må fortsatt betale tredobbelt pris for oljen.

Den tyske fiskeriforening - elet vesttyske fiskes hoved- organisasjon har nå på et protestmpte i Travemi1ncle kre-

\Tet nedsettelse av oljeprisen med 150 mark eller kr. 247,50 pr. tonn med virkning fra l. april i år. Forbundsregjerin- gen ble minnet om sitt hØytidtlige lØfte, og oppfol'clret til å innfØre en markedsordning for alt vesttysk fiske. Blir disse krav ikke oppfylt vil alle fiskere i Nord- og ØstersjØen Øye- blikkelig tre i fellesstreik. (Dansk Fiskeriticlencle 25. mai).

India.

Til tross for at vegetarianisnw er mest utbredt i [ndia, bruker et stort antall av indere av samtlige kaster og tros- bekjennelser fisk som vanlig kost. India har knapphet på matvarer og landets egen fiskefangst blir for liten til den store dterspØrsel - dette selv om det foregår en betydelig·

eksport av tØrket fisk (saltet og usaltet) til nærliggende land, som Ceylon og Burma. Det indiske marked for im- portert fersk, kippersbehandlet og hermetisert sild har all- tid vært lite hva hermetisk sild angår, og synes heller å :o:kulle skrumpe inn enn utvide seg. EtterspØrselen etter de kippersbehancllede typer skulle kunne utvikles påtakelig;, dersom Indias eget tilbakeligge11de fiske og .fiskeomsetning

~:kulle ha held med seg i sine utvidelsesplaner, og dermed åpne opp for de ennå uutforskede markedsmuligheter i elet indre av landet. (Fish Trades Gazette 26. mai).

Nr. 23, 7. juni 1951 Fisk brakt i land til 2. juni 1951.

Finnmark tiden l. januar V cs/lyskland og i\Tordsfpkonz·cnsfoncn: ~Alle represen-

Anvendelse

Fiskesort Mengde ^~--

Fersk og

l

^Filet

l

Saltet/Hengt/ Fiske-

frosset mel

tonn

l

tonn tonn tonn tonn l tonn Torsk ... 31327

l

3)2 438 363 13102 ~)1542+1 - Hyse ... 3 902 ⁴)2 941 ¹)587 63 311 - Sei ... 247 ^l l 41 ^- 47 1591 -

Brosme

...

365 6

l ^{- 49 310 -}

Kveite ... 643 643 - - - -

Blåkveite .. 97 97 ^- - ^-- -

Flyndre .... 148 148 ^{- - -} _-

Uer ... 348 348 -

-

^- -

Steinbit .... 2 413 1867 541) - ^~-

. l 496! 13 261

- - -1 -

I alt 39 490 8 529 16 204 ^--

Utvunnet damptran 16 325 hl. Rogn 4492 hl.

1) Herav 4 tonn frosset. ²⁾ Herav 445 tonn til rotskjær.

3) Herav 30 tonn til hermetikk.

'1) Herav 5 tonn til hermetikk.

Makrellfisket.

l

1951 1950

Anvendelse

l l

Uken til I alt pr.

3/n ,

lj6

kg

l

^{kg kg}

Fersk innenlands . 428 136 l 625 445 2 155 738 Fersk eksport ... 149 949

l

^{267 657 475 023}

Frysing ... 348 090 ^l l 238 757 1407 858 Salting • • l . . . l 560

l

^{1 560 668 243}

Hermetikk ... 59 049 88 419 142 037

Filetering ... - l - -

Agn ... 55 236 155 669 126 964 Formel l ' l • • • • • l . 726 596 937 421

-

Røyking ...

-

^- 340

Diverse • • • • • • • l • • l 005 l 285 -

l ^1~---

I alt l 769 621 4 316 213 4 976 203

l

Fast og klart nordisk standpunkt på fisl~eri­

konferansen i Scheveningen.

~Vi gjengir f5'-'lgencle fra »Dansk Fiskeriticlencle« for 25.

ma1:

En vesteuropeisk fiskerikonferanse har vært avholdt p?t hotell »Knrhaus« i Scheveningen, Holland med deltakelse a\. representanter for fiskeriorganisasjonene i Belgia, Dan- mark, Frankrike, Holland, Norge, Storbritannia, Sverige og Ye s ttyskland.

Som konferansens president fungerte Kieviet de

J

^onge,

Holland.

Det viktig·ste punkt på konferansens dagsorden var, som

\'ed de tidligere avholdte konferanser, hvilke foranstaltnin- ger det burde tas for å hindre en 01rerbeskatning av Nord- sjØen.

tanter var enige om at elet fØrste skritt til hindring av over- beskatning av NordsjØen måtte være å få Norclsj)6konven-

~;jonen av 1946 satt i kraft, og deretter finne frem til ytter- ligere foranstaltninger, som kunne sikre N orclsj p5ens fiske- bestand.

De tyske representanter opplyste, at cle etter deres hjem- komst fra konferansen i G)Jteborg i oktober 1950 haclcle hen-- yenclt seg· til regjering·en i Bonn, hvor de hadde fått opplyst,

<1t clen l,aclde gitt elet tysk~ generalkonsulat i London ordre til å Siike nærmere opplysning om ~-orclsjpkon\ ens ionen w.r 1946. De kunne C"rmviderc opplyse. a1 dPil \ c:,ttyske rcgj c- ring var positivt innstillet overfor tanken OL1 Lilslutning til N ordsj ~;)konvensjon en.

Croft Bak•cr, England, opplyste, at han etter sitJ hjem- komst fra konferansen i Gylte borg. hadde vært i kontakt mct l ck:n engelske regjering, som ikke var klar over at den vest- tyske regjering hadde fått de nØdvendige opplysninge!" om 2\:ordsjdkonvensjonen av 1946. Han opplyste ennviderc, a~

den vesttyske regjering ifØlge ordlyden av k01wensj on en:.;

artikkel 15 ikke kunne komme med. som uncle·skriver av konven-;jonen f)5r ck ~!vrigc iancl hadde ratifisert.

Sarrn-Bournet, Frankrike, mente, at en skulle fors~ik·c·

å få England til å ta initiatiYet til at artikkel 14 og 15 set- tes i kraft, slik at også Tyskland kunne tiltre konvensjonen.

Dette forslag ble stØttet av de danske representanter ..

Fra dansk side anmodet man Croft Baker om å opplyse, hvilke land som ennå ikke hadde ratifisert konvensjonen av 1946.

Croft Baker opplyste, at han ved sin avreise fra EnglanJ i elet engelske utenriksdepartement hadde fått opplT:.t, :tt Belgia, Spania, Irland og Island ennå ikke haclcle ratifi~ert.

Dee1·op, Belgia, opplyste at Belgia hadde ratifisert, hvil- ket var blitt kunngjort.

Croft Baker svarte, at den engelske regj c ring enni't ikk~

hadde fått meddelelse herom.

Deretter henviste Croft Baker til sine uttalelser pi't kon- feransen i G9iteborg i oktober 1950, hvor han hadde fore- slått, at man skulle begrense fisket i N orclsj )Jcn for hvert land. Han var siden blitt klar over, at en ikke kunne fast- sette visse kvantiteter for hvert land, hvorfor han i sitt nye forslag hadde foreslått en begrensning av fisket i N orclsj r5cn ved rasjonering av fiskedagene for hvert fart}'iy.

Sarraz-Bournet opplyste, at Frankrike sikkert var elet land, som hadde minst interesser i NordsjØen, da elet fran- ske nordsjØfiskeri bare utgjorde en femtedel av elet danske.

Han fremhevet at overbeskatningen for Frankrikes vedk.

ikke bare gjelder NordsjØen, men i langt st9Jrre utstrekning elet Østlige AtlanterhaY. Den franske fiskeriorganisasjon badde anmodet den franske regjering om å få innkalt til en internasjonal konferanse. Han var klar over at konven- sjon ens bestemmelser om maskestØr reise hadde skapt ulem- per for kystfiskerne i J:-Iolland og Belgia og mente at be- stemmelsene burde tillempes etter dette.

:Med hensyn til elet av Croft Baker utarbeidete memoran- dum uttalte Sarraz-Bournet:

l) at man angående minstemål på fisk var kommet til de mål, som vitenskapen mener er de beste. I Frankrike holdt en mest av små fisk på ca. 150 gram stykket, hvorimot man i andre land foretrakk fisk på 350-400 gram. Hans private mening var for eks. at smfl sj)6tung·er var lledre enn store.

2) at man med hensyn til fredning av yngel fullstendig kunne gå inn herfor, men trodde at elet ville gå ut over reke-

fisket, idet dette fiske blir drevet på lavt vann, hvor yngelen holder til.

3) at den franske fiskeflåte av jernskip i dag lå 50 pst.

under, hva den var ^f~6r krigen, men at treskipenes antall var noe forhØyet.

4) at hvert land skulle godkjenne opprettelsen av et sen- tralt statistisk byrå, som kunne samle elet statistiske mate- r i ale over fisket i N ordsj ^~>ien.

5) at elet i Frankrike var bestemmelser om, at elet hver uke skulle hviles, og at de franske fiskere hadde 15 dagers ferie og 15 dagers »avspaclsering<< for overarbeicl -- alt&å i alt l måned - som skuUe tas ut i ett. Ennviclere var elet i Frankrike satt ned en komite, som kunne fastsatte tilf)6r- slenes stØrrelse. De sto1·e fartØyer i Boulogne skulle bare kunne fiske 245 dager i året, hvorfor en mente, at Croft Bakers forslag om begrensning av fisket vecl fastsettelse av fiskedager for hvert enkelt fartØy ville være en fordel for Frankrike. Endelig opplyste han at cle fartØyer, som fisker i Atlanterhavet, måtte holde seg i hjemmehavnene 3 måne- eler om vinteren på grunn av værforholdene.

Croft Baker henstilte om, at en overveiet hans memoran- dum etter hjemkomsten, for å unclersyJke om elet var mulig å få gjennomfØrt en rasjonering av fiskedagene for de far- ty)yer, som driver fiske i NordsjØen.

Det var hans oppfatning, at den britiske regjering ville være villig til ,å sette konvensjonen i kraft selv om Spania ikke hadde ratifisert. Ennviclere mente han at konvensj o-- n ens bestemmelser ikke var tilstrekkelige til å gjennomfØre en begrensning av fisket i N ordsj yJen. Det var absolutt nØcl- ,-endig at det ble fremskaffet så nØyaktige opplysninger som mulig for å kunne kontrollere konvensjonens bestemmelser.

Det måtte være de enkelte lands regjeringer, som skulle hvfeste de forskjellige bestemmelser i konvensjonen, ^og som :.;kulle kontrollere at disse bestemmelser ble overholdt. Tale- ren, mente, at det nå \'ille være stØrre mulighet for ^~l be- grense fartØyenes antall, enn da man fremsatte dette forslag i 1946 fra britisk side. Han. kunne gå inn for at forliste fart)6yer ble erstattet , men kunne tenke seg å begrense tonnasj es tyJrrelsen for fartØyer som driver fiske i NordsjØen.

Hvis man for eks. kom til elet resultat, ^{at dt't} ville \·ære nyJdvendig for ,å frede fiskebestanden ^å nedsette fisket med 20 pst., ville man kanskje kunne finne .frem til forholdsreg- ler, som kunne begrense fangsten for eks. ved en nedskj æ- ring av fiskeclagenes antall.

Fra dansk side fremholdt man, at man ikke kunne gå med på en nedskjæring av fiskeclagenes antall fo1· cle enkelte

fart~;Jyer, idet hele elet danske fiskes oppbygging er basert på at det er de enkelte skippere, som er fart)6yseiere. En mente heller ikke, at elet etter de gjeldende lover var mulig å forby clanske fiskere å utnytte deres fartØyer helt ut. Det ville k;mskje være mulig for de andre nasjoner med unntakelse av de skandinaviske at begrense fiskedagene, fordi fisket der blir drevet av de store rederier med mange fart~6yer,

ltvorav noen kunne tas ut av driften.

Derimot fremholdt man fra dansk side som viktigere forholdsregler mot overbeskatning, at man forhf:lyet minste- målet på gullflyndre til det danske mål - ²⁶⁰ mm - og at en fastsatte en fredningsperiode for rognbærencle gull- flyndre.

Jens Steffensen, Norge kunne i ett og alt stØtte den danske uttalelse, ^og opplyste at man fra norsk side ville overveie om fortsatt deltakelse i ytterligere konferanser var

Nr. 23, 7. juni 1951

MYRENS MODERNE MASKINER

for sildolje- og sildemelfabrikker

Råfiskriver BR 50

A.S. MYRENS VERKSTED,

^OSLO

POST BO KS 4200 Tlf. 3718 20

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden 1. januar-26. mai 1951.

Fiskesort

1

1

l

Anvendelse

l

Mengde --~- l

\ 1 Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn

Torsk

'.

^{' '}

^..

^'

^..

^{1191 306 504 381}

Sei ^{• ' • • • • • ~ l • • • •} 809 240 401 168

Lange

... ·l

_{19 - 3 16}

Blålange ...

f

Brosme ... , . . . 33 11 2 20

Hyse . . . 33 30 ³

Kveite... 4 4

Svartkveite ... ( - - U er . . . .

1

1 199 194

Steinbit . .. _ ^~... . . 14 14 -

Pigghå . . . -

5

Annen fisk ...

1

_ _ _ ~ ---~ ^{_ _ _ _} l _ _ _ _ 1 __

I alt 2 306 801 916 589

Leverkvantum 2809 hl, hvorav damptran 1432 hl, rogn- kvantum 660 hl, hvorav 277 hl iset.

)5nskelig, hvis der ikke skjedde ytterligere fremskritt. Denne siste uttalelse ble stØttet av såvel de svenske som danske representanter. (Fortsettes).

Nr. 23, 7. juni 1951

Fisk brakt i land i Møre og R o ms da 1 fylke i tiden l. januar-26. mai 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Saltet/ Herme-/Hengt/

Iset Fiske-

tlkl{ mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk¹)

...

814 788 25 - 1 - Sei ... 3 252 1 626 1205 93 318 lO

Lyr ... ~ .. 120 120 - - - -

Lange ... 237 73 139

-

^{25 -}

Blålange • • • • • l - - - - - -

Brosme ... 322 144 101 - 77

-

Hyse ... 592 592 - - - -

Kveite ... 62 62 -

-

^- -

Gullfl., rødsp ... 19 19 - - - - -

Smørflyndre ... l l - - - -

Uer ... ;,.,. 2 2 - - - -

Skate og rokke 129 129 -

--

^- -

Annen fisk .... 60 60 - - - -

Håbrand ... , .. 32 32 - - - -

Pigghå ... 1586 l 584 - ^- - 2

Makrellstørje .. ---

-

^{- - -}

-

Hummer ... 4 4 -- - - -

Reker ... 24 24

;,;J

^{93 - -}

Krabbe

..

^'

....

^-

I alt 7 256 5 260 422 12

Herav til:

Ålesund ... 3 441 2 672 694 75 ^- -

Kristiansund N. 542 467 4 - 59 :!.2

Smøla ... 189 157 3 _- 29 -

Bud-Hustad 155 105 46 - 4 -

Ona-Bjørnsund 123 120 3 - - -

Bremsnes

....

709 459 4 18 228 -

Haram ... 69 59

-

- -- -

Søre Sunnmøre 1405 635 692

-

^{78 -}

Grip ... 167 157 - - 10 -

Kornstad ... 456 419 24 - 13 -

1) Ålesund utenom oppsynstiden. ²) Herav 18 tonn levende.

Leverkvantum 2 978 hl. Rogn 224 hl.

Torskefiske ved Island slo feil.

DirektØren for det Islandske fiskeforbund, Dztvid Olafs- son, ga nylig et intervju til pressen, i hvilket han uttalte at ii~keriene denne vinter hadde slått fullstendig feil. En av grunnene til de dårlige fangster hadde vært at fremmede trålere hadde forårsaket alvorlige skader på motorbåtflåtens

fi~keutstyr. De dårligste fangster var gjort av de hå ter som opererte ut for vestfjordene og Hornafjord. De beste resultater var oppnådd ut for Østfjordene.

DirektØren opplyste videre at trålingen ut for Islands' nord- og syJrkyst hadde vært meget tilfredsstillende i den

~iste tid, og at elet var gjort gode fangster av flyndre. Han 111ente at antallet av båter som drev flyndrefiske ville Øke betraktelig i tiden som kommer.

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 26. mai 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Iset

l

Sg,ltet/ Herme-/Hengt/ Fiske-

tikk mel

Torsk ... . Sei ... . Lange .... . Brosme .. . Hyse ... . Kveite .... . G ullfl yndre Skate ... . Annen fisk.

Størje ... ..

Håbrand .. . Pigghå .... . Hummer .. . Reker ... . Krabbe .. .

I alt

tonn 196 590 76 69 85 13 1 l

3 157 2 8

4198

tonn tonn 196 153 64 69 85 13 1 l

2 687 2 8

3 279 219

12

tonn

110

Spanske fiskebåter går over fra kull- til oljebunkers.

tonn tonn

108

470

P.å grunn av knappheten på kull har trålere ~;om drifter fr<l. Spanias nordvestkyst blitt ombygget for bruk av olje- bunkers. Stadig nye fartyiyer ombygges på denne måte, og det antas at antRllet av kullbrennencle trålere om ikke lang tid vil bli helt ubetydelig. Samtlige under bygging værende trålere blitt enten utstyrt for bruk av olj ebunkere eller clie-

~elolje. (Fish Tracles Gazette 20. mai).

Svensk strømming selges i New York.

IfØlge »Svensk Fiskhanclel« begynte man i New York i t1ken etter pinsehelgen [t servere svensk stry)mming på en del svenske og skandinaviske restauranter, liksom en del butikker opptok salget.

Den ~y)rste skipningen var bare på 750 kilo i frossen

~,tan el, men en regner med regelmessige forsendelser på l 000 kilo. Det er godt håp om at den svenske strØmming-en skal bl i en like stor treffer, som elet svenske knekkebrØdet.

Islands torskefiskerier.

Ifølge underretning fra Fiskifjelag Islands yar utbyttet av Islands torskefiskerier pr. 30. april 1951 tilsammen l 08.457 tonn slØyd fisk med hode (i fjor samtidig 110 776 tonn), hvorav saltet 30390 tonn (i fjor 57473 t.), ekspor- krt iset 24 886 tonn (i fjor 23 095 t.), anvendt til filet 39 270 tonn (i fjor 35 038 t.), brukt fersk innenlands 1145 tonn (i fjor 631 t.), anvendt til stokkfisk 3845 tonn (i fjor 475 t.), til hermetikk 99 tonn (i fjor 64 t.), dessuten i år solgt til melfabrikker 8822 tonn.

Nr. 23, 7. juni 1951

Utførselen av fisk og fiskeriprodukfer

1

mars 19 fordelt på land.

Etter Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver.

Vare og land

mars J an./mars

Vare og land

mars J an.jmars

Vare og land

Mengde Mengde Verdi Mengde Mengde Verdi

Tonn Tonn 1000 kr. Tenn T< nn 1000 kr.

Fersk og iset sild

i alt ... 14 000 57 047 23 542 Tørrfisk i alt . . . . l 456 3 606 11 276 Andre bri t. bes it- telser i Asia ...

Belgia og Luxemb.

Frankrike ... . Nederland Storbritannia 9g

N. Irland Tsjekkoslovakia . Vest-Tyskland

Øst-tyskland ... . Østerrike ... . Andre land i Eur.

Frossen sild i alt . . Belgia og Luxemb.

Finnland ... . Frenkrike ... . Nederland ... . Polen ... . Portugal ... . Sverige ... . Vest-Tyskland .. . Øst-Tvskland ... . Andre" land i Eur.

Andre land ... . Fersk og iset fisk

i alt .. ... . BelgiaogLuxemb.

Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbritannia. og

N. Irland ... . Sverige ... . Vest-Tyskland Andre land i Eur.

Andre land ... . Frossen filet i alt.

Frankrike ... . Nederlar1d Storbritannia

N. Irland ... . Sveits ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Øst-Tyskland Østerrike ... . Andre land i Eur.

Sambandsstatene.

Israel ... . Andre land .... . Rundfrossen fisR.

i alt ... . Frankrike ... . Italia ... . Storbritannia og

N. Irland ... . Øst-Tysklanr 1 Østerrike ... . Andre land i Eur.

Canada ... . Sambandsstatene.

Andre land

.

71 l 057 897 40 74::1

524 399 378 3 387 13 946 5 872 1 056 3 136 1 313 7 557 30 322 12176 1 850 6 383 2 626

-- 171 76

39 392 178 5 079 10 652 5 54.3

340 426 342 549 13 1 296 2101 12

791 411 541 834 l 540 658 222 3 378 2101 97 79

417 229 287 438 807 364 120 1 68B 1103 49 41

Belgia og Luxemb.

Italia ... . Nederland ... . Sverige ... . Andre land i Eur.

Brit. Vest-Afrika.

Brit. Øst-Afrika.

Fransk V estafrika Sambandsstatene.

Andre land ...

KlipPfisk i alt . ...

Portugal ... . Spania ... . Andre land i Eur.

Egypt ... . Portugis. Afrika.

Cuba ... . Mexico ... . Brasil ... . Uruguay ... . Venezuela ... . Andre land ... . 3 402 8 589 l O 490 Saltet sild i alt ..

26 69 101 384 1139 l 121

-- 36 69

45 96 103 2 775 6 704

87 203 80 334

5 7

1 8 169

565 351 9 2 1223 3243 6165

Danmark ... . Finnland ... . Frankrike .... . Sovjet-Samveld ..

Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Øst-Tyskland ... . Østerike ... . Andre land i Eur.

Sam bandssta te ne.

Andre land ...

151 151

40 291 Saltet fisk i alt ..

81 141 21+

122 108 399 764

319 431 254 199 580

Sverige... . ....

Andre land i Eur.

Jamaica ... . Andre brit. besit.

telf;er i V.-India ..

Andre land ... . 392

18 36 69 598 69 182 1 91

37 850 125 95 92 l 821 116 279 9 182

148 3 285 454 271 353 4 873 387 902 38 565 5 247 14 915 49 283 5 2 423 5 017 1 649 l' 649 3 802 26 45 106 50 116 302 39 129 461 504 1 739 5 804

l 98 522

2 841 8 275 31 485 68 109 497 7 93 434 57 239 853 6 824 12 664 lO 007

27 85 17 4 373 1140 301 18 27 824 12 72 1 18 29 20 4

111 125 183 6 175 2 510 393 840 98 9'7 2 061 66 157 23 20 70 33 11

112 133 140 4 023 2 056 238 699 95 62 2 368 81 157 29 31 46 36 15 108

31 6 200 561 5 161

6 1 279 19

1 273 13 2 682 42

Fiskehemtetikk i att 2 890 8 889 33 035

232 l 094 l 879 61

39 92 39 1

61 388 218 155 138 10 51 73

64 557 581 117 97 15 153 295

~~lgiaogLuxemb.

E1re ... . Italia ... . Storbritannia og N. Irland ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Øst-Tyskland .. . Østerike ... . Andre land i Eur Egypt ... . Britisk Vest-

Afrika ... . Sambandsstatene.

Canada ... . 26 41 63 1 033 17 41 55 46 16

127 475 124 456 75 378 1489 4 988 41 313 176 598 12 70 126 400 183 685 51 165 49 137 435 1 071 3 597 14 337 9 121 605

Austral-Sam- bandet ... . New Zealand ... . Andre land .... . Silde- og fiskemel

hent. tørrf.mel i alt Belgia og Luxemb.

Danmark ... . Nederland Storbr. og N. Irl.

Sveits ... .

Sverige ..

Vest-Tyskland . Andre land i Eur.

Sam bandssta te ne.

Andre land ... . Dampmedisintran

i alt ... . Belgia og Luxemb.

Danmark ... . Eire ... . Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland Storbr, og N. Irl ..

Sveits ... . Vest-Tvskland ..

Østerrike Andre land i Eur ..

Sam bandssta te ne.

Cuba ... . Mexico ... . Brasil ... . Columbia .. . China ... . Japan ... . Tyrlda .. . Hong Kong ...

A ustral-Sam- bandet ... . Andre land .... . Annen tran i alt . . Belgia og Luxemb.

·Danmark ... . Finnland

Frankrike ... . Hellas ... . Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland ... . Storbr. og N Irl.

Sveits ... . Sverige ... . Tsjekkoslovakia . Vest-Tyskland Østerrike ... . Andre land i Eur.

Andre land ...

mars Jan./mars

1---1----~---

Mengcle Mengde Verdi Tonn Tonn 1000 kr

9 36

291 1 835 32 397 91 362

35 024!159 9. 99 250 l 018 .5501 926 248 337 22 582137 858

-- 351

2 5811 3 955 2 690 7 477 407] 951 5 688 7 098 28l 28

3J l 046

_[

251

l~i

--721

24 2 4 28 59 30 l 11

50 15 79 24 37 32 123 29 12 54 1l 43 194 51 27 6 31 18 52 31 29 36 112

126 6 278 1459 l 267

49 650 818 774 296 29 959 307 3.561 6 404 885 6 612 34

3 208 43 206 71 123 118 344 93 50 147 35 135 597 157 85 17 103 59 141 91 92 127 374 2 582 5 482 14 384

118 369 33 29 588 306 50 188 16 18 88 597 32 100 50

233 669 192 33 707 461 150 403 86 117 408 296 l 312 149 156 110

636 1652 618

67 1 830 l 235 325 l 221 387 338 l 230 732 2 539 337 514

723

259