37. årg. Bergen, Torsdag 22. februar 1951. Nr. 8

Fiskets Gang

Utgitl av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

37. årg. Bergen, Torsdag 22. februar 1951. Nr. 8

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Anno-nsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 17. februar.

I uken som endte 17. februar var fiskeforholdene forholdsvis gode. Vintersildfisket har fortsatt omlag som før med

hovedtyngde~

punkt i området Måløy - Ålesund. I distriktene sør for Sel bjørns ..

fjorden (vårsildfeltene) har det satt inn med drivgarnsfiske, men botn garn har ennå ikke vært forsøkt. Småsildfisket i Troms og Finnmark er nå inne

i

en meget god periode, men det er mangel på transportfartøyer. I Finnmark er lodden seget inn på Varanger- fjorden. Skreifiskeriene viser ytterligere bedring på strekningen Troms - Yttersiden. I Finnmark er det smått med torskefisket og annet fiske, fordi fisken går i lodde. I Lofoten er det ennå ikke noen fart i fisket. De øvrige kystfiskerier ga

bra~

utbytte

i

siste uke.

Pigghåfisket for l\1åløy- Møre er fremdeles meget godt. Det kan nevnes at det var stor bedring i rekefisket.

Vi1zter sildfisket:

Fisket har fortsatt i samme spor som tidligere med gode driv-

og

snurpefangster på strekningen Bre- 111anger-Alesuncl med tyngdepunkt omkring Krå- kenes-Stad. For Øvrig fiskes elet med drivgarn nordover til Sula og sØrover til Espevær. På de sØr- lige felter har garnfangstene vært små, men elet er registrert betydelige mengder av sild mellom Slot- terØy

og

UtnØringen. Silden stod dypt.

elet fisket 3 751 873 hl (3 396 201), garn 2 519 319 hl ( 1 842

967),

lanclnot 92 294 hl (908 276).

Storsilclfisket ble avsluttet den 15. februar med rekorclutbytte på 6 363 486 hl - 216 000 hl mer enn

i

1949. Av fangsten ble 488 496 hl iset for eksport, 659 362 hl saltet,

70 776 hl anvendt til kippers,

5 051 094 hl til sildolje, 52 590 hl til agn, 41168 hl fersk innenlands. Tallene i fjor var: Total 6 147 444

og

henholdsvis: 416 943 - 505 269 - 75 958 - 5 057 708 - 63 056 - 28 510. Med snurpenot er

Av vårsild-er det fisket 613 384 hl, hvorav iset for eksport 29 685, saltet 87 255, til hermetikk 10 378, sildolje 482 551, agn 605, fersk innenlands 1910 hl.

I fjor på samme tid var elet ikke fisket noe vårsild. - Fisket var innstillet 20. februar. Det samlede vintersildkvantum i år blir dermed 6 97 5 870 hl, hvorav fisket med snurpenot 4 148 283, garn 2 735 ²⁹³

^og

lanclnot 92 294 hl, som blir å sammen- ligne med totaltall ene for storsild i fjor.

Småsildfisket:

Det foregår rikt småsilclfiske i V estfinnmark

og

Troms, men elet er bare få

og

små snurpere son1 del-

tar- de stØrste er sØrpå-

og

elet er avtaksvansker,

hovedsakelig grunnet mangel på fØrefarØtyer. I

Finnmark ble det i uken fisket på Ryggefjord i MåsØy

Nr. 8, 22. februar 1951

1500 hl

og

på Langfjord i Alta 8500- tils. 10 000 hl småsild. I Troms ble det i TromsØysundet på GrØtsund fisket 23 150, på Kalfj ord fisket 12 600 hl og dessuten på Ulsfj ord fisket 500 hl småsild - til- sammen 36 250 hl. Silden leveres til sildolj efabrik- ker, so1n enkelte dager blir noe overkastede på grunn av samtidige storsildtilfØrsler sØrfra.

Loddefisket:

Lodden har tatt inn i Varangerfjorden, hvor det er stengt med landnot ved VadsØ 5000 hl. Det er 1neningen å fØre fangsten til Øksfjord til oppmaling på sildoljefabrikken, men i Øyeblikket er elet ildce mulig å oppnå transporttonnas j e.

Skreifisket:

I uken var elet forholdsvis bra driftsforhold og st}6rre fiskeutbytte enn i foregående uke.

Etter at lodden er seget inn er det små utsikter for linefisket

og

annet agnfiske. Ukefangsten av

t~:n·sk

er derfor bare på 796 tonn

og

i alt er det fisket 5059 tonn mot i fjor samtidig 7112 tonn. I år er elet hengt 530, saltet 3126, iset etc. 1403 tonn, produsert 2956 hl tran, saltet 303 og iset etc. 905 hl rogn.

Troms:

Det var fra 4 til 6 sjØværsdager. Det tas bra line- fangster på banken for Berg og Torsken samt SkjervØy, mens line-

og

garnfangstene nærmere land er mer ordinære, til dels svake - best for SkjervØy.

I uken ble det for Berg-Torsken fisket 3 72 tonn, HillesØy 245, TromsØy 12, KarlsØy 49, TromsØysund 288, SkjervØy 168 tonn. I alt er det fisket 3568 tonn mot 6233 tonn samtidig i fjor. I år er det hengt 67, saltet 2751, iset etc. 750 tonn, produsert 2528 hl clamptran, saltet 266, iset 1970 hl rogn.

Vesterålen-Yttersiden:

Det var 4 hele

og

2 delvise sjØværsdager. Fra AndØya n1elcles on1 noenlunde bra fiske med gjen- nomsnittsfangster på 800 a 1000 kg på garn i uken.

Ukefangsten var 210 tonn. I Nyksund, BØ, Borge

og

GimsØy var fisket til dels bra med ukefangster på henholdsvis 318, 3 58, 376 og 144 tonn. I alt er elet for Vesterålen oppfisket 2419 og Yttersiden 906 tonn - tils. 3325 tonn mot 6995 tonn samtidig i fjor. I år er elet hengt 534, saltet 1826, iset etc. 965 tonn, produsert 2455 hl damptran, saltet 440, sukkersaltet 55, iset 1573, hermetisert 87 hl rogn.

S l M RAD radiotelefon ...

Lofotfisket:

er laget av de dyktigste fag- arbeidere innen bransjen.

Dertil bruker de den tid som er nød\'endig for å lage et kvalitetsprodukt.

SIMONSEN RADIO A.S

Forekomstene er fremdeles spredte

og

tilfeldige og fisket deretter. Ukefangsten var på 1661 tonn og i alt er det fisket 2854 tonn mot 5026 tonn i fjor og 4914 tonn i 1949 samtidig. I år er det hengt 458, saltet 1766, iset etc. 630 tonn, produsert 1508 hl damptran, tung saltet 316, sukkers. 213, hermetisert 416, iset 504 og frosset 437 hl rogn. Belegget er nådd opp i 2551 båter med 9003 mann mot 2642 bå- ter og 10 201 mann

i

fjor på samme Hel. Av land- kjØpere er det fremmØtt 242, kjØpefartØyer 23, tran- damperier 59, hvorav l på sjØen.

Fiskevekt etc.:

Det er fremdeles atskillig variasjon i fiskevektene.

Disse var for Troms 200-550 kg pr. 100 stkr., Vesterålen-Yttersiden 340-500 og Lofoten 410-- 470. Leverholdigheten ligger mellom 600 og 1000, fra Vesterålen og sØrover mellom 650 og 850. Tran- prosenten ligger mellom 50 og 63, i Lofoten på 55 og Vesterålen-Yttersiden på 5 5-63.

Helgeland:

Det er fisket 30 tonn mot

l

07 tonn samtidig i fjor.

Sør-Trøndelag:

Det foregår nå fiske for Sula, I(ya og Titran opp- synsdistrikter, hvor partiet hittil er på 89 tonn mot 136 tonn i fjor.

lvf Ø1'e:

Det vesentlige av fisket foregår fremdeles i Bor- gundf jorden, idet sildefisket utenfor vanskeliggjØr drift på dette felt. Ukefangsten var 262 tonn og i alt er det fisket 527 tonn mot 371 tonn i fjor.

Oversikt. forts. s. 88.

Nr. 8, 22. februar 1951

Rapport nr. 3 om torskefisket pr. 17 /2 1951.

Distrikt

innmarkvinterfiske f

T L L V H N

s

M

roms ...

ofotens opps.d ...

ofoten forøvrig}

esterålen . . . · · eigeland-Salten ...

ord-Trøndelag ..

ør-Trøndelag ....

øre og Romsdal.

Tils.

Uke- fangst

tonn

796 1133 1661 1398 5 -

53 262 5308

Kg. fisk pr.

100 stk.

fisk Hl. lever sløyd

-

-

200-550 600-1000 410-470 685- 800 340-500 650- 850

-

-

- -

- -

350-400 750- 900

- -

Tran- An- tall pro- fiske- sent fark.

l

- 454' l

50-60 1961 -5 ²)2551,

155~63

⁴²²

l_ _-

l - -

- -

52-55 449

-~--

-

Anvendelse Lever Rogn

-

An- Total-- - - -

Damp- til

tall fangst Hengt Saltet Fersk fross. tran annen Saltet Fersk m.m.

mann tran

tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

50591

l i l

2091 530 3126 _l 1403 ⁷)2965

-

³⁰³ 905

1381 3568 67 2751 750 2528 - 266 1970

9003 2854 ³)458 1766 630 1508 - ⁴)529 ⁵)1357 - 3325 534 1826 965 2455 168 ⁶)495 11)1660

- 30 15

-

^{15 12 -} lO 4

- - -

-

^{- - - -}

-

- 89 - -

l

89 10 ¹⁰)85 l ¹)214

925 .527 - 18 ⁸)509

2231 -

^{7 9)311}

- - - -

9487-1

l 9701~

- 154521 1604 4361 1611 6421

Sammenlikning med tidligere år.

År

1951 til¹⁷/2

1950 -¹⁸/2

1949 -¹⁹/2

1948 -¹⁴_{/ 2} 1947 -¹⁵/2

1946 -16/21

1945 -¹⁷/2

1944 -¹⁹/2

1943 -²% 1942 -¹⁴/2

1951 .... . 1950, ... . 1949 .... .

År

1951 tiP7/2

1950 -¹% 1949 -¹⁹/2

1948 -¹⁴/2

1947 -¹⁵/2

1946 -16/21

1945 -17/2

1944 -¹⁹/2

1943 -²⁰/2

1942 -¹⁴/2

1951, ... . 1950, ... . 1949 .... .

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

Finnmark Lofoten

T

l

Lofotens forøvrig

l

^{Vårf. .roms d}

Vinterf. opps. · ogVester-

l ålen

5059 7112 3934 5970 3413

- - 1433 2936 1901 1552 1934 1150

-

-

-

-

-

-

-

-

l

^--

l

^{3568 2854}

6233 5026 2699 4914 6306 4127 9242 16993 3193 7831 762 6154 989 4404 26721 5122 1912 1745

!1~~~

¹

1~:~

l

^{675 1095}

Anvendelse biprodukter :Br::~

-

...

~..c:l r::..c:l r::~ _'bor::

s

^r:: t3~r:: ^b.0-1-' o <l) ^b.O 0--1-' r:: r::

cd 10 :> r:: cd ~;±:: ~.~ ^{<l) o}

~l-o ~ro.;:J ^cd :I:-+->

+-l _Cl)

9701 253 11611 6421 J 458 15343 55 6080 9054 401 6301 3 2495 5781 146 10360 1602 1066 8355 54 24141 2431 9362 12307 2616 11783 210 6316 6029 1445 6231 94 1783 6844 825 4123 93 520 7018 103

l

l

l

l

l

504911276

4158 161 1750

l

⁵⁸⁶²

971 2988 202 ₁₃₅

l

- i - l - l - 1

104

- - - -·- ~~ 1

3325 6995 3274 4497 12069 8667 4504 4118 4439 3644 792 1414 809

-1-'

<l) r::

;±::r::

(1;j o

(/J-1-'

1766 3618 782 1395 10125 4601 1265 1129 235 362 400 767 173

l

l

Helge- land- Salten

30 107 98 87 330 292 151 79 29 91 8 24 25

l

Nord- Sør- Trøndel. Trøndel.

-

-

- - - - -

-

- - 1000 stk.

l

89 136 59 194 304 267 671 128 20 40 22 32 15

l l

Møre l

og Romsdal l

527 371 1.79 111 221 139 704 217 151 293 143 100 45

l

Lofoten

Tils. Hengtl tonn l 15452 1604 25980 1897 15157 1104 21292 571 42572 4535 20389 2778 12946 987 11368 203 15369 3051

9626 _il ^l 303

Saltet tonn

9487 18068 2023 6066 22331 11566 1861 1602 1018 1442 2487 4213 497

l l

Fersk og fr oss.

tonn 4361 6015 12030 14447 15706 6045 10098 9563 14046 7881 1160 1380 3033

-1-'

r::~ Deltakelse

<l)

6.~

,.!:s:ltns;:j _{~ ~ r::} ...!tlr:: 100 stk.

l

^{Kg fisk}

~ ^{s;:j b.()-1-' o <l) ~b.O sløyd pr. hl}

Kj•p•·l F~k•·l l ~ ~

~~-S ~~ _{b.O o} ... ^~;±:: cd _Cl) ^{~l-o <l) o} fisk veier/ lever fart. fark. Fiskere ~ ~=l.

11357 l 410/470

l

685/800 il l 2551

l

90031

630 1508 529 23 55

1007 5191 18g6 3692 440/500 700/840 11 29 2642 l 10201 56 3986 1988 1397 . 2346 430/470 800/890 l 30 2329 9744 51 2470 2000 776 2372 380/430 780/880 l 45 3317 12570 52 4252 7526 5736 4025 310/420 730/810 l 149 3787 13998 52 1785 4110 3112 2281 367/422 760/865 32 3197 11709 52 4064 3121 1172 3873

l ^{360/400 790/900 12 2477 8553 50}

3172 l 1677 28 4253 350/420 880/1010 19 2780 9995 50 4685 _l 16021 836 2900

l

383/426 892/1155 32 l 2576 10070 46 1248 ^l 447 340 663 350/500 800/1200 12 'i 945 3850 41-52

1000 stk.

~i~ ^{l == l -- l ==} l

,: ^{',',' 1 -}

^-~-~-~-

^{- - -}

1) Herav 10 hl til hermetikk. ²) Herav 375 garnbåter, 672 linebåter, 1504 juksebåter, hvorav i Østlofoten 204/156/1078, Vestlofoten 155/390/424, Værøy og Røst 16/126/2. I fiskeværene er det fremmøtt 242landkjøpere, 23 kjøpe- fartøyer og i drift 59 trandamperier. ³) Herav l tonn rotskjær. ⁴) Herav tungsaltet 316 hl, sukkersaltet 213 hl.

5) Herav til hermetikk 416 hl, ferskrogn 504 hl og til frysing 437 hl. ⁶) Herav sukkersaltet 56 hl. 7) Herav hysetran 145 hl. ⁸) Herav 188 tonn til hermetikk. ⁹) Herav 111 hl til hermetikk. 10) Herav 10 hl til annen tran, resten sendt fersk.

11) Herav til hermetikk 87 hl.

Nr. 8, 22. februar 1951

Vintersildfisket pr. 18. februar 1951.

Anvendelse

12/2 h]

Eksportert fersk .. ²⁴⁴⁹⁷ Saltet ... ^{26 911} Hermetikk ... ^{12 871} Fabrikksild ... ^{161 961} Agn ... ⁷⁶⁵ Fersk innenlands. ⁶⁶⁵ I alt 227 670 Fangstredskap:

Snurpenot ... ^{142 710} Garn ... ^{l f} • • • • • 74 360 Landnot

...

^{10 600}

Storsild l3f2

hl 35 285 49 646 4660 279 387 l 715 6157 376 850

184 960 187 990 3 900

14/2 Etter-

~ ,1;1~

hl hl

15 290 28100 51 908

l

10 804

2 625 -

202 298 188 423

800 -

170 ^-

273 091 227 327

147 575 211117 125 316 16 220

200 -

Ut-

landet.

Skotland en slem konkurrent for Nyfundlands klippfiskhandel.

IfØlge en noti·s i »The F1shing News<< for 10. februar meldes elet fra St.

J

ohn'.s Nfl. at nyfuncll.andske eksportØrer på grunn av sl~otsk og annen konkurranse har måttet .sette ned sine klipphskpriser med opptil 2 clollans pr. quintal.

Planer om opprettelse av sildemelfabrikk i Great Yarmouth vekker motstand på stedet.

En av Herring Inclustry Baard fremlagt plan om byg- ging av en tsilclolje- ^og silclemelfabr1kk i i Yarmouth .ha.r fØrt til protester f.ra s·teclet. Y armourh er et meget .sØkt ferieoppholcls•stecl ^og det er byens hotellbransj~ ^{.som pro-} testerer mot fa1br.ikken, som vil f01·neste luften.

Imidlertid stØttes pla•nen av de ,skot<Ske fiskere som ut- gjØr hoveclmaj•ori·teten av belegiget ⁱ Yarmouth i silde- sesongen. Fiskerne er av den nre.ni,n,g at fabrikken vil bli en hårdt tiltrengt regulator på dager hvor ma.rkeclet blir overkastet.

Hotelleierne.s motstand har forbauset fiskerne, .som frem:holder at Yarmouth må velge mellom turi<ster og sild, og at en fabr~kk :slett ikke vil være til skade men til stort ga.vn for byen. Det f.remholcle.s også at silclesesongen ikke .begynner fØr etter turistsesongens slutt.

Fra Herr.ing Boarcls >Side fremholdes elet at en av de store vansker i Yarmouth er den •sterke variasjon i fangst- mengden f.ra dag til annen. De er tsmå en dag ^og meget store en annen. De .store cla,gene setter praktisk talt hele avtakssy,stemet ut .av spillet - både arbeid, tra.ns.pmt, krus- 1Ser og is. (Fra »The Fishing News«).

-

Vårsild All All vinter-

I alt I alt vintersild sild 1950

storsild _{16/2 17-18/2} vårsild pr. 18/2 til 19/2

hl hl hl hl hl hl

488 496 3 835 25 850 29 685 518 181 339 276 659 362 21 335 65 920 87 255 746 617 459 366 70 776 2 735 7 643 lO 378 81154 53 809 5 051 094 22 870 359 681 482 551 5 533 645 4 533 360

52 590 150 455 605 53 195 67 912

41168 495 1415 l 910 43 078 20 361 6 363 486 151 420 460 964 612 384 6 975 870 5 474 084

3 751 873 55 220 341 190 396 410 4148 283 3 212 415 2 519 319 96 200 119774 215 974 2 735 293 l 927 614

92 294 ^-

-

^{- 92 294 334 055}

Den nye kanadiske trålerlov.

Den nye kanadiske trålerlov med linse.nsiering har re- sultent i oppbygging av en ganske <betydelig trålerflåte. Som et eksperiment bygges en del av far·tØyene i Storbritannia.

Syv nye fartØyer er under by,g.ging på kanadiske ,skips- verft og 3 i UK. Samtlige fartØyer er på over 100 fot.

Det faktum at syv fartØyer er under bygging på kanadis•ke verk1steder er ensbetydende med a:t lisenser nå kan utste- des for innkjØp av et tilsvarende antaLl seconcl-hancl far- tØyer fra utlandet.

Planer som ennå ikke er realiserte innbefattet bygging av ytterligere to fartØyer i Kanada og .syv i UK. Av de fartØyer, som nå er unde.r bygging, har firmaer i Nova Scotia 6 under bygging ⁱ Kanacla samt to i UK ^og Ny- funclland et under byg.ging i Kanacla og et i UK.

I mange år har elet ikke vært fØyet nye fartØyer til den kanadi1ske trå.lerflMe unntatt i en kortere tid under ^og etter siste krig, ela det ble gitt st.atJsstØtte. (The Fishing N ew.s 10. februar 1951).

Småtrålerforsøkene i Kanadas østkystprovinser.

ForsØkene med småtrålertyper fr.a Prince Edward l.s- land r.a.ppor·teres ^å ha fak heldig ut. Tre nye småtrålere vil snart .slutte se,g til den i .drift værende flåte. Fisket mecl

•småfartØyer tble tidligere innstillet under de ris.ikable hØst- og vinterlige værforhold, men P1rince Echvard Islands fiskere forsyner nå det lokale marked med hyse ^og annet.

Overs.kytende fangster sendes til Boston pr. kj Ølevog;ner.

(The Fishing News 10. februar 1951).

Fiskeribiologen Dr. Blegvad mener at danskene bør totalfrede rogngullflyndren, som svenskene gjør det.

I en tale på et dansk FiskerirådsmØte behandlet dr. ^Bleg- vacl blant annet gullflyndrespØrsmålet .og opplyste herunder at gullflyndreyngelen i danske farvann i den fØrste .sommer normalt oppholder seg på sandrevlene ^lan.g~s den åpne kyst,

o.g at en for å få opplysninger om utsiktene fo.r gullflyndre- filsket 2-3 år >Senere, når yngelen har nådd markedss·tØ·r- relse, har drevet tråling med en liten trål på disse steder, -

1950 på hele 200 forskjelhge steder.

I Kcuttegat o.g Beltene er utsiktene for gullflyndrefisket i 1951 gode, fordi det i 1948 og 49 ble funnet en god be- stand av yngel. For 1952 derimot er de mindre gode, idet elet bare i Skagerak og det nordlige Kattegat ble funnet en god bestand av årsyngel i 1950. For Sundet .og Ø·ster- sjØen er utsiktene for 1951 s·tadig dårligere, men det ble

·konstatert over normal yngelmengde i 1950, .slik at det muli,gens kan ventes en bedring i 1952.

Dr. Blegvad bemerket ytterligere at beskatningen i de indre danske farvann var .så stor og minstemålet rpå gull- flynche :så lite, at ,selv en god og sterk årgang praktisk talt er oppfisket ette·r 2% å1~s forlØp, og de.rmed også innen fisken har fått anledning til å gyte. Heldigvis gyter hver kjØnnsmoden .gullflyndre flere hundre tusen rog.nko.rn, slik at de få eksemplarer 1som unngår beskatningen kan danne en ny sterk åJrgang, forutsatt at 11aturforholdene i gytetiden og etter.på er gunstige for utklekningen og oppvek·sten. Hel- digvis har vi fått rogngullflyndren fredet, men to måneder er altfor lite; vi burde i likhet med svenskene frede ·rogn- ,gullflyndren til alle ~tider og dessuten forhØye minstemålet til 27 1sentimeter, også i likhet med ,svenSikene. I tidligere tider da beskatningen ikke var ·så hård, kunne en r.ik år- gang merkes i fish:et gjennom flere år på rad; ,nå lever vi fra hånd til munn; vi fisker opp småfisken 'sy,stematisk fØr den blir kjØnnsmoden, og bare en enkel årgang å fi!ske på.

Dersom vi et år får uhe.ldige naturforhold - for el{'s. en streng .isvinter, vil den .spe yngel gå til grunne allerede fØr den når fram til oppvekstplas•sene ved kysten og så har vi katastrofen: F~sket, som to år senere 1bare har den angjeldende årgang å fiske på, slår hdt feil. (Fra V e.st- jysk Fiskeri tidende).

Amerikansk engrosindeks for fiskeriprodukter.

IfØlge The Bureau of Labor Statistics lå engros gjen- nOlnsnittsprisene på fisk og .skalldyr i oktober 1950 1,5 pst. under indeksen for ,september ~samme å,r, men er frem- deles 12,8 pst. over oktober 1949.

Med batsis i 1947

=

100 stiller engros prisindeksen for fiskevarer seg således:

Fisk brakt i land til 17. februar 1951

Fiskesort Mengde

tonn Torsk ... 5 059 Hyse ... 2 505 Sei ... 21 Bros111e

...

⁹⁵

Kveite ... 95 Blåkveite .. - Flyndre .... 41 Uer ... 43 Steinbit .... 13 I alt _{7 872}

Nr. 8, 22. februar 1951 Finn mark i tdien l januar

Anvendelse

Fersk og

l

Filet /Saltet/Hengt/ Fiske-

frosset 111el

tonn

l

^{tonn l} tonn tonn l tonn l 269 135 3 126 529

l

- l 850 l ¹)5651 l 89 ^-

-

l - l ^{7 14 -}

6 ^- 16 73 ^-

95 - - - -

- - - - -

41 - ^{- -} - -

42 - 1 - -

13 - - - ·-

7ool

1 -- - -

3 316 3 151 705 -

Leverkvantu111 6752 hl, utvunnet da111ptran 2965 hl.

Rogn 1208 hl.

1) Herav 4 tonn frosset.

Ilandbrakt fisk til Troms ø februar 1951.

Fiskesort Mengde Iset tonn tonn

Torsk ... 49 16

Sei .... . . .... ^- - Brosme • o . . . 3 ^- Hyse • • o o • • • • • • • • 52 28

Kveite ... 1

l l

ullflyndre .... 2 2

G

S111ørflyndre ... ^- -

Uer ... _{3 3}

A nnen ... - j - Reker .... .... 12 l 12

I alt 122

i

62

tiden l. januar -lO.

Anvendelse

/ Filet

l

Saltet /Hengt tonn tonn tonn

31 2 ^-

- - -

- 3 -

24 - -

- - -

l

- - -

- - -

- - -

-

^{- -}

- - l ^-

55 5

l -

All fisk og alle .skalldyr .. ³⁸

hl torskelever, 20 hl hyselever, 14 hl rogn, hvorav 110,8 11 hl iset.

109,1 125,2 89,3 102,6 Ferske og frosne hskeriprodukter ..

Ma,gedratt, slØyd eller r.undfisk . . . . Pakket fer:Skfi.sk og ·skalldyr . . . . . . . . Pakket frossen fi.sk og .skalldyr . . . .

Hermetiserte fiskeriprodukter .. 113,2 Mislykket makrellfiske for Gloucester.

Av de fire hovedgruppene er det bare hermetikkgrup- pe.n, som har vist Økning i oktober, men baæ med l ,7 pst., hvilket er 19,8 pst. hØyere enn i oktober 1949. IfØlge Byrået gjorde hØyere pr.isnoteringer for hermetisk laks utslaget..

Alle andre undergrupper viste en alminnelig nedgang i lØ.pet av ok·tober med .stØrst nedgang far pakket fersk fis.k OR skalldyr, hvor nedgangen fra .septemher til oktober var pil 6 pst. Samtidig \'a•r elet en nedgang på l ps·t. i forhold til oktober 1949. (Fishing Gazette - januar 1951).

Makrell.sesongen for Glocester ble hØyst mislykket for de 600 hskerne som deltok - fangstmengden utgjorde bare en sjettedel av et normalårsutbytte. Årets samlede mottak av makrell i lØpet av en 219 clager·s sesong utgjorde 4 909 000 pund fordelt på 346 turer utfØrt av 34 snurpere.

Herav ble 257 turer med 4 141 000 pund utfØrt i 72-dagers- perioden mellom 7. .septe1nber og 18. november. Fiske- knappheten sparket fullistendig 1ben under hermetikkindu- strien som ikke kunne makte å beta.le de hØye råstoffpriser.

En mindre flåte la ut fra Gloucester i mar.s i fjor og fant fi.sken mec.l vanlig hurtighet, men elet ble ba.re et blaff.

Nr. 8, 22. februar 1Q51

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden l. januar -10. februar 1951.

Fiskesort

Torsk1) ... .

Sei ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite . . . . Gullfl .. rødsp.

Smørflyndre ..

Steinbit ...

Skate og rokke Annen fisk ..

Håbrand ... . Pigghå ... . Makrellstørje ..

Hummer ... . Reker . . . . Krabbe ... .

I alt Herav ti]:

Ålesund ...

Kristiansund N.

Smøla ...

Bud-Hustad Ona- Bjørnsund Bremsnes ..

Haram ... . Søre Sunnmøre Grip ... . Kornstad ... .

Mengde

tonn 362 481 55 54 73 7 2

27 21 l 884

11 l 968

1138 225 76 19 53 270 18 92 64 24

Iset tonn 362 434 39 47 73 7 2

27 21 l R84

11 1908

l 094 225 70 17 53 265 18 92 54 21

Anvendelse

tonn tonn tonn

l

^tonn

=

₁₅

^--;5

_-

^~21

_l

=

4

19

14

3 35

30

5 3

16

6

~o)

l

1) Ålesund utenom oppsynstiden.

Leverkvantum. ^{590 hl.} Rogn 14 hl.

De hadde ikke fisket mer enn 700 000 pund, da fisken ble helt borte.

Båtene ga til 1slutt opp ^og gikk over til småtråling ^og :murping etter avfallsfisk til melfa.brikkene. FØrst den 7.

september kom en håndfull snur·pere, som hadde fortsatt driften, over mak.rdlstimer, -so111 var på tilbakevei fra Cape Shore-området. I 1)6pet av de kommende 72 dager yJket flåten i antall etterhvert som avantgarden kom i havn med gode fangster. I lØpet av dette tidsrom tok 29 snurpere 4 141 000 pund makrell på 257 turer. Prisene var hele tiden meget gode og aldri under 5 cents.

Svensk fiskerioversikt.

I fiskeriovers.ikten i »Svenska V~istkustfiskaren<< for 10. februar ·skrives elet at sildefisket i Skagerak som vanlig

:;i't langt ute i sesongen foregår 1engre o:g lengre vestpå.

En stor del av flytetrålerne ^og bunn trålerne har derfor

så langt det har vært :mulig solgt :sine fangs·ter i Dan- mar-k. TilfØlslene av svensk 'sild til Hirtshal'S og Ska.gen har derfor visse dager vært ganske betydelige. Landingene i Danmark innkor:ter fangstturene, men har den ulempe at cre svenske eksportØrene ikke alltid får til·strekkelig sild til å holde i gang den verdifulle febsildeksport som Sverige for tiden har.

I det siste ·synes .sildefisket å ha blitt mindre for hegge bruksarter. Av den hjemfØrte .sild er det meste blitt el{ls- portert - hovedsakelig med båt til V estty,skland. Noen båter er ^o~så bltitt sendt til Frankrike. En hel del 'sild av fØrste sortering er blitt saltet med henblik·k på den avtale om levera111se som er blitt truffet med Ø.sttyskland.

Snurpef~sket med s1tore silclenØter er nå så godt .som avsluttet. Noen få l.ag fra den midtre Bohuslenkyst har be- gitt seg til den norske ve~stky:st, hvor de .skal delta i sildefisket utenfor territor.ialgrensen. Også et notlag f.ra ØckerØ del- tar i dette fiske. Notlagene fra Kungshamnstrakten har som moderfa·rtØy med 'seg den tidligere damptråleren »Con- cOl·d<<, som er :blitt ^{ombygg~et og} har fåbt navnet »GrØn- lancl«.

En del bMer driver fisketråling og deltakelsen har vær-t Økende. Enkelte dager har båter kommet inn fra N orcl- .sjØen med relativt gode h)'lsefangster, som det i motset- ning rtil torsk og hvitting har vært god etterspØrsel på.

De brislingfangster som ilandbr.inge.s nå :tas utelukkende med trål, idet alle notlag har avsluttet driften. EtterspØr-

·selen etter brisling fra hermetikkfabrikkenes side er blitt mindre, hvorfor ^fan~stene hovedsakelig eksporteres - helst til Polen, men noen mindre mengder o:gså til Norge.

6aningsmaskiner til Fladenfisket.

»Svenske VastkusHiskaren« for 10. februar skriver att elet under !Siste fladensesong var en del båter som hode- kappet, ,ganet og ,saltet silden i tØnner på 1selve fangst- plassen. Silden ble av meget god kvalitet og har vært livlig ette.rspurt på dert :svenske marked. Dessverre er be- hovet for hodekappet sild begrenset, hvorfor hodekappin- gen ikke bØr Økes nevneverdig. Den pas.ser i alminnelighet ikke til eksport, hvor det istedenfor dreier seg om ganet og ,magedratt sild.

A/1B Pontus Nils·son, fiskernes eget salteforetagende har sØkt kontak·t n1ed firmaet Arenco i Stockholm, som fabri- kerte de hodekapping.smaskiner, som fØr •sesongen ble p.la-

·sert ombord i noe.n 1sildefartØyer. Erfaringene med dis,se maskiner var ganske .gode i særdeleshet når man tar i be- traktninger de vansker, som oppstår ombord i ert fa.rtØy, som beveger seg a.toSkillig på grunn av sjØ gangen i !Storm- fullt vær. Arenco, som også har fabrikert en del ganings- maskiner, har på forespØrsel fra A/·B Pontus Nils1son, kom- met til at det også vil være mulig å få i stand en ma.skin, hvis .stØrrelse kan tilpaiSses de.n relativt langt mindre plass 01nborcl på et fiskefartØy. Den vanlige type er blitt for- kortet med 1,2 meter og er :nå blitt av 0111 lag .samme stØr- relse som de hodekappingsmaskiner som har vært prØvet tidligere.

Den 27. januar forevi,ste ing. Danielso.n fra Arenco denne avkortede maskin sammen med et par andre .stØrre i et av Af:B Pontus Nilssons lagre ved fiskehavnen i GØte- borg. Maskinen utfØr·te ganingen på utmerket måte, ^og det er å håpe at fiskerne vil interes1sere .seg for den. Det er imidlertid få maskiner på lager, da elet blant annet er et.ter.spØrsel fra utlandet etter dem.

Kanadas fiskerier 1950.

IfØlge »lVIonthly Review of Canadian Fisheries Stati- sticts<< ble det under saltvan.nsfi.Jsket i desember måned ilandbrakt 52 128 tonn til en verdi av $ 4 459 000, hvilket var henholdsvis 58,8 og 37,0 pst. mm· enn i samme måned av 1949. Den samlede fangstmengde i årets lØp var på 604 596 tonn til en verdi av $ 67 547 000, hvilket er hen- holdsvi.Js 12,7 og 26,2 prosent mer enn i 1949.

På Stillehavskysten lå det meget gunstig an med fisket i desember måned, .som .ga 41 433 tonn til verdi $ l 349 000 - henholdsvis 92,8 og 96,7 pst. over tallene for samme må,ned i 1949. I årets lØp er det fi1sket 274 866 tonn (Øk- ning på 17,5 pst.) til fØrstehåndsverdi av $ 35 219 000 (Økning på 39,7 pst.). Den mest profita1ble f·remga.ng hadde fiskerne på chum-, coho- og sokeylaks, på kveite og i silde- firskeriene.

DesemberfangS~ten og verdien på Atlanterhavskysten - lO 694 tonn og $ 3.110.000 - .lå 5,7 pst. lavere i mengde, men 21,1 ps·t. hØyere i verdi enn tilsvarende tall i desem- ber 1949. En :Stor nedgang i torskefisket ble mer enn opp- veiet av en Økning av verdien av hummerfang1sten. Å·r.s- fangsten på 329 730 ~tonn og verdien derav $ 32 328 000 lå respektive 8,9 og 14,1 pst. hØyere enn i 1949. Den sty)rste Økning ble regi.Jstrent i hummer-, kveite og hysefi.s-keriene.

Tonske- og sardin('Småsild)fcung.stene lå lavere i verdi.

I 1950 er en sty)rre mengde av atlanterhav.storosken og beslektede fiskearter samt kveite blitt tilvirket som fersk og fro1sen filet. En stØrre del av makrellfangs.ten ble brukt til sa1tet filet, mens en ·stØrrre del av hummerfiskets ut- bytte ble omsatt i natura. For Øv·rig foregi.l<ik det ingen bemerkelsesverdige forandringer i tilvirkin.gen av fang-

·stene.

I Briti•sh Columbia fant det ikke sted noen mer merk- bar forandring i tilvirkingen, dog ble en litt hØyere pro- sent av 1sildefangstene bruk•t til tørr.salting.

De.n store eksport av fisk o,g fiskeprodukter holder seg.

Til utgangen av november var totalverdien av eksporten 108 mill. dollars mot 95,7 mil.l. dollars i samme tidsrom av 1949.

Nedenfor fØlger en oppgave over årsfang1sten av de viktigere fi,skesorter henholdsvis på Aotlanterhav.skysten og S tilleha vslcy.sten sammenlignet med tallene for 1949:

Kystavsn. og fis.kesorter Fangstm. 1950 Fan,gstm. 1949 tonn

Atlanterliavsk.\'stcn:

'fons•k . . . . . . . . . . 105 737 Hyse . . . . . . . . . . . . . . 21 050 Sei (lyr) . . . . . . . . 12 388 Lysing og brosme . . . . 11 107 U er og steinbit . . . . l 878 Kveite . . . . . . 5 133

Gullflyndre . . 4 254

Annen f.IatfiSik . . 2 843 Sild . . . . . . . . 68 808 Sardiner (små!Sild) . . 30 930

·Makrell . . . . . . . . 12 016 Hummer . . . . . . . . 20 498 Skjell . . . . . . . . . . 11 164 Samlet årsfangst. . 329 730 Verdi, dollars. . . . . . . . . . 32 328 000

1tonn

109 227 20 112 7 516 11626 l 954 2 226 l 594 2 883 54 946 28102 14 706 17 328 10 251 302 709 28 342 000

Nr. 8, 22. februar 1951

Stillehavsk )'sten:

Kveite . . . . . . . . Tungeflyndre. . . . Lakis, alle sorter ..

Sild. . . . . . . . . . Samlet årsfangst ..

Verdi, dollars . . . .

8 391 4 318 86 597 165 187 274 866 35 219 000

7 994 2 678 65 331 147 585 233 899 25 198 000 Produksjonen av de vikigere biprodukter fremgår av nedenstående :

Atlantcrlia·usl?)'Stcn:

Av ·tor-sk:

Fersk lever. . . . . . Tun,ger, fenske, frosne ..

» !Saltet Fersk rogn Skinn . . . . Fiskemel ..

Levermel ..

Avfallsmel . . . . Avfal.l . . . . Dyrefor . . . . Lim . . . . . . . . Torskelevert,ran:

Sett tran, utanket ..

Damptran, uklaret ..

Dampmed.tran . . . . . . . . . . Nr. 2 . . . . A vfallstran (bruntran)

Av kveite:

Uklaret clamptran ..

Av sild:

Silderisp . . . . . . Sildemel . . . . . . . . . . A vfaUsmel ..

Sildeavfa.Il ..

Opp!Øtsninger (solubles) Sildolje:

Nr. l . . . . N•r. 2 . . . . Av avfall . . . . . . Av annen f~sk :

Fersk lever Fersk rogn ..

Annen :tran :

Sett-tran, uta.nket ..

Damptran, .uklaret

Stillelia~'sl?)'Sten:

Av laks:

AvfaUsolje A vfallsmel Av kveite:

AvfaHsolje Av sild:

Olje av hel fisk Avfallsolje . . . . Mel av hel fi1sk AvfaUsmel . . . .

236 626 kg 9 550 »

17 tnr.

1626 kg 237 896 »

20 320 » 173 482 » 8196 834 » 9 442 704 » 525 323 » 82 564 liter

386 hl 7 119 » 1686 » 300 » 15 » 64 6161iter l 507 388 kg

183tonn 2 227 » 14 154 » 276 » 1629 hl 130 » 4 514 » 125 425 kg

91 161 » 8 588liter 1904 »

707 819 kg l 588tonn 58 634 kg 17 694tonn

l » 36140 » 787 » .A_m,cudelsen av fisken: I det etterfØlgende gis anven- delsen av årsfangsten av de viktig1ste fiskesorter på begge kystavsnitt. (1949 i parentes):

Nr. 8, 22. februar 1951 A tlan.ferhavskjlsten:

Torsk tonn Fersk, sløyd ... 5 075 ( 4150)

)) filet ... 14 697 (11 360) Frossen, sløyd ... 529

filet ... 19 561 Røkt, sløyd ... 10 362

frossen • • • • • l • • •

Saltet, våt ... , ... 24 848 tørr ... 28 232

)) benløs ... • • ~ l • • l 798 Hermetikk ...

.

. 634

Fensk, rund ..

Rundfros·s·en ..

RØkt (.kippered) Ecldikbeh., rund filet ..

Saltet . . . . . . fileter•t ..

Røl~t (bloa.ters) ..

RØkt, saltet, benlØ,s Hermetikk (1s.nacks) Mel, olje etc Stillehavskjlsteu:

Fersk, 1slØyd . . . . . . . . Fersk, fileter·t . . . . . . . . FroS'sen, slØyd . . . . . . . . filet . . . .

( 437) (16 821) ( 8 738) ( - ) (36 373) (29 273) ( 1638) ( +37)

Hyse tonn 2 989 ( 3 917) 9 957 (10 418) 147 ( 181) 7 178 ( 5 269) 526 ( 664) 105 ( 141) 105 ( 201) 21 ( 40) ( - ) 21 ( 181)

Sild tonn 14 587 ( 6 538)

2 615 ( 2 802) 1101 ( 2 143) 3 509 ( 3 517) 4 541 ( 4 066) 2683 ( 4176) ( 165) 9 840 { 7 912) 826 ( 330) 826 ( l 538) 28 280 (21 759)

Kveite :tonn 1.922 (l 798)

159 ( 128) 5 907 (5 716) 403 ( 352)

Lak.sefangsten ipå vestkysten på 86 597 tonn (65 331) be:står av 5 viktigere sorter, hvorav oppfisket: Sockey 14 037 tonn (8949), red spr•ing 4499 tonn ( 4788), white spring 1743 tonn (2427), coho 9313 tonn (9154), chum 40 239 tonn (16 823). Av 1sockey ble i 1950 hern1:etiser.t ca. 99,7 ps.t., av coho 43,9 pst. og av chum 50,8 ps•t. Reel spring og white spri,ng benyttes hovedsakelig slØyd fensk og .rundfrossen, liksom det også fryses meget coho og en del chumlaks.

Lagerbeholdninger: Frossen fisk: Den l. januar 1951 regnet en med å ha 18 196 tonn frossen saltvannsfisk på lager mot 15 998 tonn samme cla:to i 1950. Av årets behold- nin1ger utgjorde frossen laks om lag fjerdepa:rten, mens det og1så var forholdsvis betydelige mengder av f,ro·ss·en torsk, kvei.te og sild på lager.

Saltet fisk: Av våtsaltet tor.skeartet fisk var det 31.

desem!ber 1950 på lager 6178 tonn, hvorav 4691 tonn torsk (mot pr. 31. cle~sember 1949 henholdsv•is 7468-6154), av tØt-r:saltet tihva,rencle 3662 tonn, hvorav av torsk 2851 tonn (31. desember 1949: 3634-2835), av saltet benlØs hsk (fileter etc.) 301 to·nn (495). De samtidige n:yfuud- landske beholdninger var fØlgende: Shorefisk (.alle grader)

18 320 tonn, hvorav storfallen tØrr 2324 tonn, ·småfallen tØrr 14 677 tonn (20 529-2541-16 453). Ba.nkfisk (alle tØnrhetsgracler) 380 tonn (1249). Labrador og Newfound- land Soft Cure 6875 tonn (lO 916). De 1samlecle nyfund-

Sei (lyr) Lysing, brosme

tonn tonn

Fersk, sløyd ... 40R ( 241) 533 511) filet ... 359 ( 8) 889 279) Frossen, sløyd ' . . . l . 359 ( 225) 11 12) filet ... 434 ( 188) 11 70) Røkt, sløyd ... 50 ( 286) 211 23) frossen • • l • • ' l ' . (

- )

^{789 ( 512)}

Saltet, våt ... 6 367 ( 3 690) 3 588 ( 5 511) tørr ... 4 244 ( 2 819) 1411 ( 3 220)

)) benløs ...

Hermetikk ...

Sardiner (.småsild) tonn 16609 (14894)¹)

13 238 (12 843) 1.083 ( 365)

62 ( 99 (

TØrrsaltet . . . . . . . . . . . . . . Herme.tikk (inkl. snackiS) . . . . Olje, mel etc. . . . . . . . . . . . .

8) ( 35)

53) 3 665 ( l +53) Makrell

tonn 2 427 (2 118) l 442 (l 544) ( - ) ( - ) ( - ) 4302 (6735) 2 031 {l 809) ( - ) ( - ) 72 ( 235) l 742 (2 265)

Sild tonn 5 286 ( 1181) 2.312 ( 2 656) 157 588 (143 748)

lanc1ske beholdninger av klipp- og saltfisk blir dermed ved årets utgang i 1950 25 574 tonn mot i 1949 32 694 tonn.

Indehsnivået og prise,ne: Engrosprisindek>sen på fiske- varer •i novenl!ber måned 1950 var 272,1 mot 273,6 en måned tidligere o1g 254,5 som gj e.nnmnsnitt for 1949. Inclek1sen for kjØ·tt og fjcerkre var henholdsvis: 286,4-283,7-261,8 og for :san1thge næringsmidler 219,5-218,1-205,4.

FØrstehåndsrprisene de.n 15. desember .på tonsk .på Kana- das Ø1stky.st var 3% :til 4% cents pr. pund, og i St. J o'lm'.s Nfl. 2% cents, på hyse henholdiSviiS 5 til 6% cents og 3 cents.

Litteratur.

Research on the tra\vl in action. Fish.ne\\'tS no. 1964, (1950) s. 6-7.

Sea fish industry bill. Publ. 6. Jan. 1951. Fish.news no.

1969 (1951), s. 9-13.

\ ·'"· Stords standardtype fiskefart~;)y. Hav fiskefartØyet

»Sigurclson« sjØ'Satt. Skipsfart 1950, nr. 11, s. 11-13.

y N MO ^N

Koker BK

Nr. 8, 22. februar 1951

MASKINER

for sildolje- og si l dem el fabrikkene

Koker. Skrupresse. Slamsil.

Vibrasjonssil. River. Damp- tørke. Gjennomfyringstørke.

Sildemelmølle. Fiskemel- mølle. Kryddermølle. Fin- knuser. Råfiskriver. Hugger.

Spekkhakke. Sikte etc.

A.S. MYRENS VERKSTED,

4 2 0 0 , ^Boks

OSLO

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. januar-lO. Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden ^l. januar

februar 1951. 10. februar 1951

Fiskesort

Torsk ... . Sei ... . Lange . .. .. .. .

J

Blålange . . . \ Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Svartkveite ... .

Mengde

tonn 256 691 2 13 15

Iset tonn

81 188

lO 15

Anvendelse

\Filet tonn

jsaltet \Hengt tonn

l

^tonn

97 ^l 78

38: ^{l ~5}

3

Uer... - - - ^{l - -}

Steinbit . . . - -

= _-

^{l - -}

Annen fisk . . . - - ^{l -}

I alt l--9-77-¹--2-94-. -~~1490193 Leverkvantum 1395 hl, hvorav damptran ⁶⁸⁵ hl, wgn- kvantum 232 hl, hvorav 217 hl iset.

Litteratur.

Bestemmelser av fdtinnholclet i brisling 1949-1950.

Ticlsskr. f. hermetikkincl. 1951, 73-82.

Ascorb.ic acicl. How Pacific fish proces•s011s are using it to unlock latent opportunities in packagecl frozen fish.

Pac.fi.sherman Dec. 1950, 33-36.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

S<~.ltet\

Iset Herme- !Hengt\ Fiske

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ^{• l • • •} 11 11 - ^- - -

Sei ^{• • l • • • •} 11 11 ^{- -} - -

Lange

...

^{36 33 3 - - -}

Brosme .... 26 26 - - - -

H-yse ... 4 4 - - - --

Kveite ... l l ^{- -} - -

Gullflyndre - - - - ^-

-

Skate ... ^- - ^{- -} -

Annen fisk. l l - ^- - -

Størje .... - - ^- - -

-

Håbrand ... - - ^{- -} - --

p igghå .... ^{1309 1129 -} - - 180

}{ummer .. - - - -

-

^-

Reker ... ^- - ^- - -

-

Krabbe ... ^- - - ^-

-

^-

- - - - : - - - -^{- - -}

I alt 1 399 l 216 3

-

^{- 180}

Fiskerinæ.ringen under diktaturet. Farmand 1951, 9-10.

Framgangsmåte ved fabrika.sjon av fiskefileter. Norsk pa- tent 76 712.

Molnes, Per K.: Apparat for tining av sild. N oPsk patent 74 648.

Forts. s. 88.