Fiskets Gang
Utgitl av Fiskeridirektøren
Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.
37. årg. Bergen, Torsdag 4. oktober 1951. Nr. 40
A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.
Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor ... Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.
Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenytt".
Fiskerioversikt for uken som endte 29. september.
I uken som· endte 29. sept. var. værforholdene overveiende bra.
Sildefisket har tatt et stort oppsving i Nordland på Træna- og As- værfeltene, hvor snurperne har tatt rike fangster av blandings vare og driverne gode garnfangster. Ellers fiskes det endel sild i Trønde- lag og litt spredt fiske foregår også andre steder. Av brisling har en hatt endel blanding i Hardanger, endel rene fangster i Oslofjorden foruten trålfiske ved Skagen. Fisket i Finnmark var forholdsvis bra i siste uke. En enkel båt er kommet fra Bjørnøya og for tiden be- finner det seg to line båter på feltet. Ellers er det ikke noe større å bemerke til fisket nordpå. Fra Møre og Romsdal blev det drevet bra fiske på Aktivegga og det er også kommet noen båter fra Is- land. Det har foregått en del størjefiske på strekningen Møre og Romsdal-Hordaland. Ellers har fisket langs kysten vært omtrent som vanlig. figghåfisket fra Måløy var meget stort.
Sildefisket:
Det .ble ikkJe fisket sild i Finnmark i siste uke, m·ens det i TrOI!Ils !ble tatt 3180 hl, hvorav på S.Ørlavangen i Skånland 2540, K vefjord 500 og fordelt på for- skj eHige steder med ga:rn 140 hl. I N or,dLand slo det til med ritk1: snurpe- og garnf·iske på havfeltene utfor Træna og Åsvær. Det ble tatt -snurpefangster på opptil 2000 hl og garnfangst·er opptil 70 hl. Uke- fangsten i fylket 1ble på 76 850 hl, hvorav med not på Helgeland 71100 og med garn 5750 hl. Silden, som er en 'blanding av fet·sild og småsild, blir delvis sa·l- tet, delvis anvendt i sildolj eindustrien.
ble oppt,att 8033 hl småsild .og 93 54 hl Æetsild, hvorav saltet henholdsvis 463 og 464, levert til her- metikk 1880 og 269 samt til sildolje 5036 og 8468 hl.
I distriktet Buholmsråsa-Stad foregikk det fort- satt en del fiske mellom Uthaug og Stokksund. Det
sør for Stad ble det'.ta:tt bort mot 1000 skj. Sl11åsilcl i Sogn, 5-600 .skj. n1:ussa ibåde i Br.emnes og Fitjar samt 1000 skj. mus·sa i Ålfjord, Sunnhordland.
Pr. 29 . .september er det oppfisk·e't 509 231 hl fet-
sild, hvorav eksportert fersk 37 297, saltet 15 280,
lever·t tH ihermetikJk 5017, sildolje 388 535, agn
53 152, fersk innenlands 9950 hl. A·v småsild er det
fisket l 451 798 hl, ·som er anvendt på samme måte
henholdsvis .således: 17 028 - 2408 - 132 663 -
Nr. 40, 4. oktober 1951
l 275 284 - 15 501 - 8914. I fjor på swmme tid var det oppfisket 214 562 hl fet-
og 270 782 hl små-sild.
Sildefislcet på Fladengnuid er slutt
og har gitt et utbytte beregnet til 10 681 hl fersksild, hvorav eks- portert fersk 1043, saltet ombord 5391, krydret 1078
og levert Hl s·ildolje 3169 hl. I Hsket har det deltattopptil 14 trålere, .men bare 12 har vesentlig drift.
Brislingfisl~et:
Det 1neldes om fangst av ca. 3000 skj. blandet bri·s- ling og sild i Osa- og Eidfjord i Hardanger. I Oslo- :fj orden har det Æoregått en del fiske blant annet ved .A.skerlandet, hvor ukefangsten 1ble på godt 2000 s:kj ., som :ble .lever•t til hermetikk (sardiner). Dessuten ha:r det foregått trålfiske ved Skagen, hvor imidlertid værforholdene la en demper på driften. ·ukefangsten ble ·på on1kring 1000 skj. ansjosvare.
Fisl~et
i
Finnmark.Fylkets samlete ukefangst utgjorde 1936 tonn fisk mot 15 31 tonn uken fØr. Seifis·l·æt for sin del ga
1675 tonn n1ot 1345 tonn forrige uke. Av den Øvrige fisk nevnes 81 tonn torsk, 142 tonn hyse, l tonn blå- kveite, 3 tonn brosme, 12,6 tonn kveite, 10,6 tonn flyndre, 6,6 tonn steinbit, 3 tonn uer.
Tromsø:
Det var bra vær, men små .fisketilfØrsler på l tonn torsk, 0,5 tonn !hyse, 0,5 tonn kvei.t·e, 10,5 bonn uer
+ reker. Fra
Bjørnøya kom et linefwrtØy 111ed 34tonn saltet torsk, mens elet .fremdeles befinner seg to fartØyer på feltet.
Andenes:
Det er om lag 10 håter s:om drifter. Linebåtene hadde fangster på 500-2000 kg
~mestlange, kveite- garnbåtene 150--450
kgkveite. På 14 dager er det ilandbrakt 2 tonn to•rsk, 20,6 tonn blålang,e, 2,6 tonn brosme, 10 tonn kveite, 1,2 tonn blåkveite, 5,8 tonn uøi·, 0,9 tonn håbrand sa:J.nt n1indr.e m·engder av andre fiskesorter - tilsammen 43,9 tonn.
Levendefisk :,
Det synes heller å være slakkere med rusefis:ket nå.
I uken ble det tilfØrt Trondheim 25 tonn levende torsk
og Bergen 20 tonn.]iføre og Romsdal:
Det .meldes om kveitefangster på opptil 2 tonn, ja sogar opptil 4,5 tonn på Aktivegga. Det har vært en del stØrje til stede også, men den har vært van-
440
skelig å fange. Ukefangsten oppgis til i al.t 287 tonn, hvorav nevnes 11,7 tonn torsk, 10 tonn sei, 32 tonn lange, 3,5 tonn blålange, 40 tonn brosme, 15 tonn hyse, 47 tonn kveite, 15 tonn pigghå, 50 tonn stØ·rj e
+ skalldyr. Fra
l sla·nd er elet dessuten innk01mmet4 fartØyer :med opptil 10 tonn kvei•te og fra 12 t·il 24 tonn .saltet torsk.
Sogn og Fjordane:
Må:lØybåtene driver for tiden et godt pigghåfiske ved Shetland. I uken er det innkommet 25-30 båter derfra med fangster på 20 til 3 5 tonn hå hver. Den samlede håfangst utgjorde 540 tonn. Prisen antas å
\'ille bli 33 Øre pr. kg til1i·s'ker, og Jangsten er anvendt til eksport til England o:g Tyskland. Av annen fisk hadde en
iuken 2 tonn torsk, 3,2 tonn lange, 4 tonn brosn1e, 0,5 tonn hyse, 0,6 tonn kveite, 18 tonn stØrje ( Kråkenesfeltet) samt
dessut~enskalldyr - tilsam- men 603,6 tonn.
l-I ordaland:
Det ble tilfØrt i al.t 20,4 tonn fisk, hvorav 8,2 tonn levende stmåsei, 0,3 tonn levende torsk, 3,4 tonn slØyd sei, lyr og småsei, 1,9 tonn lange, 5,8 tonn brosme og ·mindre n1engcler av andre slag.
Rogaland:
Av forskjellige fiskeslag ble elet ilandbrakt tils.
20 tonn.
Skagerald~ysten:
Det ble i1lanclbrakt 3 5 tonn sei, lyr etc.
og 15 tonnfjordsild.
l-J åbrandfis/;:et:
F~isket
var helt uv-esentlig.
Størjefisket:
I uk.en har det. vært en del stØrj.e på .'begge sider av Stad. MØre og Romsal melder således om uke- fangst på 50 tonn, MålØy om 18 tonn. Også i Horda- land !har det for·egått en del fiske vesentlig på strek- ningen Espevær-SlotterØy, men også noe ved Fedje.
Ukefangsten ble på 120 tonn. I Rogaland foregild<:
elet ikke stØrjefiske, heller ikke i Troms.
JJ1akrcllfisket:
Det har også i
sist~euke foregått fiske på
Rev~et,foruten at en del makrellfangster har vært tatt
p~tkysten. Nærmere oppgave foreligger ikke.
Forts. s. 445.
Nr. 40, 4. oktober 1951
Fetsild-
1)og småsildfisket 1/1-29/9 1951.
Finnmark-Buholmråsa2) Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild
l
Småsild Fetsildl
Småsild Fetsildl
Småsild Fetsildl
Småsildhl hl hl hl hl hl hl hl
Fersk eksport ... 251 341 24624 11199 12 422 5 488 37 297
l
17 028Saltet ... 2 452 63 9 280 1394 3 548 951 15 280 2 408
Hermetikk ...
. .
23 15 681 2 943 34 078 2 051 82 904 5 017 132 663Fabrikksild ... 132 472 969 996 249 735 212 263 6 328 93 025 388 535 1275 284
Agn ... 4447 3197 42 842 11421 5 863 883 53152 15 501
Fersk innenlands ... ; ... 1483 32 3 832 2 707 4635 6175 9 950 8 914
I alt 141128 989 310 333 256 273 062 34 847 189 426 509 231 1451 798 f) Inkluderer forfangstsild. 2) I dette distrikt er det dessuten oppfisket 99 862 hl lodde, hvorav levert til melfabrikker 96 643 hl og til agn 3219 hl.
Fisket i Jugoslavia.
Ut-
landet.
EtterfØlgende artikkel er skrevet for »Svenske Viistkust- fiskaren« av Axel Eriksson:
»Kyst- og havfisket er av stØrst betydning, og i Dal- matia, som er kyststripen langs Adriaterhavet, inntar fiskerinæringen tredjeplassen i produksjonen etter oliven- olje- og vinproduksjonen.
Under krigen ble en s.tor del av fiskeflåten Ødelagt, Liksom tyskerne fØrte bort mange fartØyer. Etterkrigsvan- skene i fisket ble derfor store, og det tok lang tid fØr hav- fisket nådde opp på fØrkrigsniv.ået, men fra 1947 har fang- stene steget betydelig hver,t .år. I fjor ble det tatt over 21 mill. kg fisk i Adriaterhavet mot ca. 8500 tonn i 1939.
Adriaterhavet, hvis flateinnhold er på 135 000 km2 og har dyp på opptil 1200 meter, er meget fiskerikt. Der fin- nes over 300 fiskesorter, hvorav omkring 100 spiselige.
Det fiskes mes.t stØrje, sardeller, sardiner, makrell og havål. Fisket etter skalldyr er også av betydning, særskilt da hummerfisket. Østersdyrkingen er likeledes omfattende.
Med henblikk på å utvikle kyst- og havfisket har en dan- net et stort antall kooperative foreninger. Disse organisa- sjoner har i de senere år fått betydelig statsstØtte til inn- kjØp av moderne fiskebåter og redskaper.
Bare i perioden 1947-49 mottok disse foreninger 80 moderne fiskefartØyer, mens omkring 200 mindre båter ble forsynt med motor.
I fjor ble det bevilget 6 mill. dinarer (ca. 600 000 sv.
kr.) som premier til de kooperative foretakender, som opp·- nådcle årets beste resultater.
Det meste av fisken kjØpes opp av statsorganer.
Yrkesfiskerne garanteres gjennom sine kooperativ~ f<?re-
takender en fast mindre grunnlØnn med et tilegg av, 20 til 40 pst, i forhold til fangstens stØrrelse.
FØr krigen ble kyst- og havfisket som regel drevet av private foretakender, som forsynte fiskerne med redskaper og i flere tilfeller også med båter. Vanligvis fikk de 67 pst.
av fangsten, mens fiskemannskapet, som ofte bestod av 6 mann, fikk beholde resten.
I de senere år er det blitt opprettet mange statlige forsk- ningsorganisasjoner for fisket. Det har blant annet vært gjort en betydelig innsats av instituttet for oceanografi og fiske i Split, som har utfØrt et stort og verdifullt arbeid med utforskning av fiskens levevis og vandringer i Adriater·- havet.
I Dalma,tia ligger 15 fiskehermetikkfabrikker. Flere av disse er bygget etter krigen. Produksjonen av fiskeherme- tikk når opp i gjennomsnittlig 4000 tonn pr. år. Ekspor- ten av fiskehermetikk er omfattende, da især av sardeller, som også eksporteres til Sverige.
IfØlge en overenskomst mellom Italia og Jugoslavia har også italienske fiskere mot en viss fastsatt avgift rett til å utØve sitt yrke i de her omtalte deler av . Adriaterhavet.
Hovedsentret for havfiske er Porec, Rovinj, Lovran, Zadar, Split og Belaluka. Mange av disse steder er gamle kultursentra.
Split, som ble grunnlagt omkring 300 E. Kr. har en ut- merket havn, og derfra eksporteres utenom fiskehermetikk også betydelige kvanta vin, olivenolje, frukt og trevarer.
I likhet med i kyst- og havområdene drives det også et betydelig fiske i flodene, mest i Donau, Drava, Drina og Savec. Det er kooperative foretakender, som står for fisket.
Under krigen ble fiskebestanden i flodene kraftig for- minsket gjennom rovfiske, liksom et stØrre antall dammer for fiskeoppdrett ble tilfØyet store skader.
For å sikre fiskebestanden har det i de seneste. årene vært innplantet millioner av fiskeyngel i de stØrre floder.
l flere floder fanges det s.tore mengder stØr, foruten tall-' rike andre sorter.
Ferskvannsfisket er spesielt godt i den fiskerike Ochrida- s.i Øen. Der tas elet mest Ørret, ål og karpe. Den Ørret-art, som finnes i Ochridasj Øen er kjent for sitt meget gode fiske- kjØtt, og forekommer ingen andre steder i verden.
oktober 1951
Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval- M a kre li fisket.
fangst og andre produkter av fangst i jan./juli 1951.
Fisk og fiskeprodukter
Sild og fisk ... . Hermetikk . , ... . Dyriske f6rstoffer, unntatt hvalkjøttmel ... . Sjødyrlever, unntatt hval..
Rå sildolje ... . Tran i alt , ... . Polymisert og raffinert sjø-
dyrolje til matbruk (også hval og sel) ... ..
Sjødyrolje, annen ... . Malerolje av sjødyrolje ... . Sulfonert sjødyrolje ... . Fiskelim ... , .... . Rogn, saltet ... . Melke, silderisp o, a. prod.
I alt Hvalfangst:
Hval- og kobbekjøtt ... . Hvalkjøttmel ... . Hvallever ... . Hval, sperm. og bottlenose-
olje. rå ... . Produkter av sperm- og
botlenoseol j e . . . . .... . Herdet fett ... . Degras .. , ... , ... . Hvalbarder ... , .
I alt A n d r e p r o d. a v
fangst:
Selolje, rå ... . Skinn av se], kobbe og klapp-
myss ... . Huder av hvalross og hvitfisk I alt
Svensk fiskerioversikt.
Juli Jan.jjuli
1951 1951
Verdi Verdi
1000 kr. 1000 kr.
32 887 227 408
18 309 79 709
4971 75 509
3 126
5 5
11025 56 083
10 840 86 795
-
2113-
3978 156
51 324
842 2429
48 675
---1--- 68 989
188
-
42131 248 10 394 6 27 11036
2 490 1107 3 597
531 729
772 42 344 16 598 6 604 83 901 13 40 108 314
10 790 3186 30 14 006
I fiskerioversikten i »Svenska Vastkustfiskaren«s utgave for 25. september fremholdes det at den virkelige toppen i Fladenfisket hittil ble nådd mandag 10. september, da det ble ilandbrakt nærmere 30 000 kasser til de forskjellige mot- taksplasser langs vestkysten. Det meste av fangsten'= ble direkte dirigert til salteriene, slik at opphopning kunne unngås. Det forholdsvis bra vær de par siste uker hadde medvirket til at fangstene var blitt bedre og at båtene mer regelbundet kunne gjennomfØre fisketurene til FJadengrund.
I midten av september deltok det 272 fartØyer i det svenske Fladenfiske samme antall som i fjor.
1951 1950
Anvendelse
Fra 17-22/91 I alt pr. 23/9
kg kg kg
Fersk innenlands ... 68 450 4 677 591 5 188 771 Fersk eksport ... - 776 666 1182 364 Frysing ... 38 263 3 307 486 1565 034 Salting • • • • • • • • l • • •
-
49 008 842 503Hermetikk ... 26 770 512 310 830 073
Filetering ...
.. - -
25 440Agn ...
-
168 032-
F6rmel ...
-
2 448129 182 322Røyking • • • • , l • • • •
- -
12 099Diverse ... , ....
-
5 257 371408I alt 1)133 483 11944 479 10 200 014
1) Hertil kommer 625 skj. gyt.
Direkteleveransene i vesttyske havner fortsetter og den svenskfangete sild er livlig etterspurt. De enkelte trålere har levert fra 500 oppover .til 1000 tØnner under ett.
Som tidligere tråles det også etter sild i Skagerak, men med mindre fangster enn tidligere. I siste uke var det dog en merkbar bedring, og båter som var underveis til Fladen·- grund snudde og deltok istedenfor i Skagerak. Mange av de som fisker på banken ilandbringer silden i Hirtshals og Ska- gen, hvor også en del båter, som fisker på Egersundsbanken eller den såkaldte » Marlspiken «, leverer.
Trål- og snurrevadfisket etter fisk i NordsjØen, Skage- rak og Kattegat byr ikke på stØrre forandringer. I det hele betegnes fiskeforekomstene, som ganske minimale, men det store antall båter, som fisker bevirker i hvert fall at fiske- tilfØrslene iblant blir ganske rikelige. En del båter iland- bringer sin fangst i Storbritannia. Det er sjelden at disse fangster ligger over 300 kasser fisk, alminneligst mellom 150 og 250 kasser. I alt har 45 båter i juni og juli tilsam- men levert nærmere l O 000 kasser fisk til verdi :E 25 000 i England. Hysen var den dominerende fiskesort med nesten 4000 kasser.
Sildefisket fra East Anglia.
En redaksjonell opplysning i »The Fishing News« for 22. sept. går ut på, at Hen·ing Industry Board vil foreslå salterne å ta sikte på en produksjon av 100 000 tnr. saltsild under årets fiske fra East Anglia. Dette er 15 000 tØnner mer enn målsettingen i fjor, som ikke ble nådd fullt ut.
Imidlertid er prisene ikke offentliggjort ennå.
Fra Lowestoft meldes det om Økende fangster, som en god forlØper for den egentlige sesong. Byens driverflåte er forelØpig beskjeftiget lenger nord, men da fangstfeltet etter- hvert har nærmet seg hjemstedet har også en del av far- tØyene innbrakt fangstene til Lowestof,t. Den 17. september kom således 7 drivere inn med tils. 638 crans, som opp- nådde priser mellom 45 og 104 sh. pr. crans og ble solgt for i alt :E 2254. Saltesesongen for Lowestoft begynner 10. okto- ber og en venter at sildefisket på hj emmefeltene skal slå til et par dager fØr fullmåne den 15. oktober.
Forbausende lavt fiskeforbruk og fristaten Trieste.
Italia
Blant OEEC-landene befinner Italia seg hva befolk- ningstetthet angår på tredjeplassen med 46 mill. innbyggere.
Det faktum, at fiskeforbruket i motsetning til den befolk- ningsmessige betydning er et av de minste i Europa, har gjort studiet av fiskeproduksjons- og avsetningsforholdene i dette land særskilt interessant.
På grunn av den uvanlig lange kyststrekning, ligger de italienske fiskehavnene, som for det meste er små, spredt overalt. Fiskets ringe konsentrasjon er årsaken til, at den forhåndenværende statistikk, bare gir et ufullkomment bilde av egenproduksjonen. Fangstflåten består av om lag 40 000 båter på tils. 120 000 bruttotonn, hvorav ca. 4000 motor- fartØyer, hvorav mange igjen bare er utrustet med hjelpe- motor, og derfor er lite tjenlige til bruken. I lØpet av kri- gen gikk om lag 35 pst. av flåten tapt. Gjenoppbyggingen skjedde på privat initiativ med statsstØtte. Saragat-loven i 1949 betinget bygging av 145 motorskip på tils. 6256 br.tonn ved hjelp av betydelig subvensjon (20-30 pst. av verdien).
Alt i alt er den italienske fiskeflåte tilbakestående, og den alminnelige oppfatning er at fangsten av saltvannsfisk kan forhØyes gjennom modernisering og forbedring av fiske- fartØyene.
Fangstmengden er dessuten svært avhengig av værfor- holdene på grunn av båtenes småfallenhet og deres ufull- stendige utrustning. I havnene er det for få kjØlelagre, slik at leilighetsvise fangstoverskudd ikke kan gjØres holdbare, men is.tedenfor ofte når salgsmulighetene er dårlige, rett og slett blir styrtet på havet.
Det må antas at ca. 100 000 av landets innvånere har sitt underhold gjennom fiskeriene. I mer beskjedent omfang foregår det frysing og salting av fisken. Firmaet »Gene- pesca« er det eneste italienske foretakende som beskjeftiger seg hermed, og fryser mest runclfisk ombord i to fiskefar- tØyer, som for elet meste opererer på Afrikakysten. Årspro- duksjonen dreier seg nå for tiden om 2000 tonn mot 3000 tonn fØr krigen. Salting av torsk blir for tiden drevet av 3 fiskedampere. Ombord i disse er det ansatt franskmenn, som skal lære fra seg saltemetoclen, som har rik traclisj on i fransk fiske. Den samlede produksjon utgjorde ca. 5000 tonn i våt tilstand. En del helst mindre firmaer i Syd-Italia og på Sicilia befatter seg med salting av ansjos.
Sammensetningen og utviklingen av importen fremstiller seg på fØlgende måte :
1938 1947 1948 1949
tonn tonn tonn tonn
Fersk og frossen fisk ... 12 692 20 327 13145 17 591 Klippfisk ..
...
50 069 52146 54 617 39 208Stokkfisk ... 11771 7 929 6 559 2 511 Saltsild, røkesild osv ... 16 995 12 235 9 235 9194 91527 92 637 83 556 68 504 De viktigste leverandØrer av fersk og frossen fisk er Danmark og Norge. Tyrkia, som i 1938 med 6600 tonn leverte over halvparten av ferskfiskmengclen, leverer nå for tiden bare ubetydelige partier stØrje, makrell og »pelamuts<<
til hermetisering. Klippfisk blir hovedsakelig importert fra Danmark (FærØyane), Island og Norge. Norge er enele- verandØr av stokkfisk, mens hovedleverandØren av rØkesild er United Kingdom. De importerte kvanta av saltet ansjos stammer for det meste fra Spania, Portugal og Fr. Marokko.
Nr. 40, 4. oktober 1951 Fisk brakt i land i Møre og R o ms d a l fylke i tiden l. januar-22. sept. 1951.
Anvendelse Fiskesort Mengde
l Saltet/
Htit:ft
IHengtlIset Fiske-mel
tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk1)
...
1448 1209 237 l l-
Sei, ... 2)5 101 1866 1266 93 l 852 24
Lyr ... 146 144
-
- 2 -Lange ... 3 731 103 3 496
-
132-
Blålange ... 252 1 251
-
--
Brosme ... 2 766 193 2 214 - 359
-
Hyse ... 1269 1269 -
- - -
Kveite ... 999 999
- -
--
Gullfl., rødsp ... 23 23 - -
- -
Smørflyndre ... 18 18 -
-
- -Uer ... 71 71 - - -
-
Skate og rokke 259 259 - - - -
Annen fisk .... 122 114 3 - 5
-
Håbrand ... 76 76 - -
-
-Pigghå ... 1715 1713 - - - 2
MakrelJstørj e .. 81 81 - - -
-
Hummer ... 63 62
-
l --
Reker ... 32 29 - 3
- -
Krabbe
.
'...
137 50-
- - - -87-
- - --
I alt 18 309 8 280 7 467 185 2 351 26 Herav til:Ålesund ... 9 802 4 332 5 395 75 -
-
Kristiansund N. 1140 917 25
-
172 26Smøla ... 1025 236 3 32 754
-
Bud-Hustad 588 237 338 5 8
-
Ona- Bj ørnsund 450 233 217
-
--
Bremsnes ... 1505 494 41 19 951 -
Haram ... 246 171 22 53 -
-
Søre Sunnmøre 2 391 925 1387 l 78
-
Grip ... 463 175 -
-
288-
Kornstad ... 699 560 39
-
100 -1) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 31 tonn levende.
Lever kvantum 14 006 hl. Rogn 224 hl.
Den ilandbrakte fisk selges i havnene på auksjon til hØystbydende. I Venedig og Chioggia benytter. en seg imid- lertid av et særskilt salgssystem, hvorved auksjonarius av de kj Øpeinteresserte blir hvisket tilbudsprisen i Øret. Til- slag blir gitt til beste tilbud. I mindre havner, hvor elet ikke er noen auksjon, foregår ekspedisjon en etter ilanclbringelsen til innlanclsmarkeclene for fiskernes regning og risiko. I de fleste st~6rre byer i innlandet er eler engroshanclelsmarkecler, hvor over alle salg må skje. Kommisjonærer får salgslisen- ser for ett år ad gangen, og må for å få beholde sine lisen- ser kunne bevise at de har hatt en viss omsetning.
Detaljhandelen med fisk foregår fra vanlige torvsted og i spesialcletalj forretninger. I storbyene må en ha særskilt tillatelse for å åpne en spesialcletaljforretning. Antallet av
nåværende fiskedetaljforretninger i landet anses som for lite, således finnes det for tiden i N evarra, som er en by med 75 000 innbyggere, ikke en eneste fiskeforretning. Utenfor torvtid er eler således ikke mulig å få kj y5pt fisk på dette stecl. Fiskeforretningene er på mange måter ufullstendige utstyrsmessig sett. I alminnelighet er elet stor ma:ngel på passende kj Øleinretninger. Firmaet » Genepesca<< driver en rekke filialer og besitter omkring 200 butikker i Italia, som alle er ensartet bygget og utstyrt. I noen byer, som Rom, l\!J.ilano og Neapel finnes det spesialfqrretninger for salg av tØrrfisk og klippfisk, som dog også i alminnelighet kan fås i vanlige forretninger for husholdningsvarer.
Prisene er underkastet store og hyppige forandringer, som ikke kan avledes av elet samlede prisnivå. Det er fast- slått, at prisene for importert ferskfisk ligger betraktelig lavere enn for lignende sorter av egen produksjon, men den alminnelige mening er dog at prisene på hjemmevarene ikke lar seg senke vesentlig på grunn av de stående produksjons- priser, mens på den annen side at omsetningsomkostningene ligger for hØyt.
Klippfisk og andre fiskeprodukter er hva priser angår stabile og gjenspeiler ene og alene stillingen pi't verdens- markedet.
For importvarene betales elet fØlgende toll :
Fersk og frossen fisk .. , ... . 20
%
ad valorem Saltfisk og stokkfisk ... .8% -))-
Røkesild ... , ... .
5% -))-
Saltsild ... , ... . 20
%
->>-All import foregår på lisenser, som utstedes av cleparte- n;entet for utenrikshandel.
Fiskeforbruket i 1949 utgjorde ca. 170 000 tonn fersk og frossen fisk, 45 000 tonn klippfisk, 2500 tonn stokkfisk og ca. 9000 tonn saltsild og rØkesilcl, hvilket omregnet gir en råfiskmengcle på ca. 350 000 tonn eller 7,5 kilo pr. innvåner.
Hvor forskjelligartet forbruket er viser etterfØlgende opp-- stilling, som er resultatet av en spesiell undersØkelse:
V enedig. , ... 19 kg Genua ... ~ .. 5 kg Palermo
...
18 )) Fl orens • • • l • • • • 4 Bari ... 11 )) Torino...
3Neapel ... 10 )) Milano
...
21/2
))Rom • • • l • • • • • • • 6 )) Bologne ... 2
Denne sammenligning referer seg bare til noen få stØrre byer; ved en utvidelse av undersØkelsen ville imidlertid resultatet bli, at elet i noen områder, ja sogar i hele provin- ser, praktisk talt overhode ikke forbrukes fisk. Klippfisk og stokkfisk gjelder for å være avholdte og rimelige folkenæ- ringsmicller, hvorav stokkfisk sikkerlig kan omsettes i langt stØrre mengder, hvis importen ble frigitt. Frossen fisk er ikke godt likt, og delvis går kjØpernes aversjon mot den så langt, at fisken 1nå opptines i butikkene fØr salget, hvilket sikkerlig ikke er til fordel for varens beskaffenhet.
Kvalitetene er i I ta lia i alminnelighet ikke ensartede.
Utenom vanlig sunnhetskontroll, som gir myndighetene anledning til å nekte omsatt til spisebruk dertil upassende varer, er elet for tiden ingen instituert kvalitetskontroll for fisk og fiskevarer.
Skal en sØke etter årsakene til elet i Italia forbausende lave fiskeforbruk fremkommer elet flere faktorer :
l. Utilstrekkelig egenproduksjon.
2. Kontrollert og delvis sterkt innskrenket import.
3. .lVIangel på kjØle-, lagrings-, transport- og omsetnings- innretninger.
4. Variable og ofte for hØye priser.
5. Manglende propaganda.
6. Klimaet og forbrukervanene.
Utenom dette finnes elet ytterligere to årsaker, som hindrer særskilt utfoldelse av fiskerinæringen i Italia, nem- lig: For elet fØrste er ervervsorganiseringen meget lite ut- viklet i denne næring, og formår derfor hverken å Øve noen innflytelse på sakene eller å gi noe bidrag til deres formning.
For elet annet er den aclministrielle organisasjon heller ikke egnet for noen sværvektsdannelse. Dessuaktet er Italia skik- ket til å yte et betydelig bidrag til Økning av Europas fiske- forbruk.
Den nåværende fristat Trieste teller 284 000 innbyggere og består omtrent bare av storbyen Trieste. FØr krigen for- synt med fisk av Venecligs og Istrias fiskeflåter og fra krigens slutt til 1949 delvis forsynt av italienske fiskere·
fra omegnen av Ancona, måtte man hva også Jugoslavia bandt seg til, bygge en egen fiskeflåte til Trieste for å få dekket det hjemlige fiskebehov. Med ERP-midler er det siden 1949 ved hjelp av et dertil opprettet selskap blitt bygget 12 motorfartØyer av en gjennomsnittsstØrrelse på 60 brt. I 1950 var de i hver måned ilanclbrakte mengder fØlgende:
Januar 97, februar 247. mars 224, april 153, mai 405, juni 353, juli 223, august 242, september 221 tonn.
Importen utgjorde i 1948 tils. 3239 tonn, i 1949 tils.
1811 tonn og i 1950 fra januar til og med september 1367 tonn. Årsforbruket pr. imwåner utgjØr i råfiskmengde 6,7 kg pr. innbygger.
Den ilanclbrakte fisk blir avhendet til enkeltforretninger ved auksjonssalg, hvorunder en benytter seg av elet samme system som i V eneclig og Chioggia. En bedring av fangst, tilvirkings- og omsetningsinnretningene ville også i Trieste bidra til en forhØyelse av fiskeforbruket. (Allgemeine Fischwirtschaftszeitung 2. september 1951).
Det svenske sildefiske.
Det foreligger nå oppgaver over sesongens svenske silde- fiske. I tiden fra l. juli til 15. september er elet blitt iland- brakt 18 848 tonn fersksild, hvorav det etter ilanclbringelsen er blitt saltet 11 87 5 tonn. I fjor på samme tid var elet ilandbrakt 14 580 tonn, hvorav saltet 9344 tonn. Utenom dette er elet blitt ilanclbrakt omtrent utelukkende fra Fla- dengruncl 2399 tonn sjØ saltet fiskepakket saltsild mot 1335 tonn i fjor. I den ilandbrakte fersksildmengcle inngår 836 tonn, som er blitt levert av fiskefartØyene direkte til danske havner (Hirtshals og Skagen).
Sildefisket ved Sydlandet
påIsland.
IfØlge underretning fra Reykjavik er elet under sildefisket utfor S ydlandct i tiden til 22 se!Jtf'mber blitt p:·oclu ;e 1 ~
20 7.9~-~ tnr. cutsilcl, 1.360 tnr. krydret sild og 15 896 tnr. suk-·
kersaltet sild -- tilsammen 38 050 tnr. Sildoljeinclustrien har motatt 11 140 hl.
Det hollandske sildefiske.
I hollandske havner ble elet i uken som endte 15. sept.
ilanclbrakt 20 925 tnr. fiskepakket saltsild. Dette bringer sesongens totalfangst opp i 279 961 tnr., som fordeler seg med 222 848 tnr. på matjessild, 35 764 tnr. på fullsilcl, 20 868 tnr. på steurharing og 481 tnr. på ijle haring. Kvantumet på samme tidspunkt i fjor var 270 312 tnr. Det opplyses ytterligere at elet i ·år er blitt eksportert 80 210 tnr. saltsild mot 61 631 tnr. i fjor.
CA GLI I-SALT
-Topp-produktet for tilvirkingen
Leveres i skipslaster over hele Norge
JOHANNES ØSTENSJØ & CO. Afs
HAUGESUND
P. E. BERGER- OSLO
FISK · SILD · ENGROS · EKSPOR7 Stortingsgt. 30. Telegramadresse: ,.Perber'
Telefoner: Kontor 4113 59, 41 54 32 Lager ... 42 45 41 f\vd. Fiskhallen .. 42 66 34 Privat ... 6915 75
Tilbud interesserer
O v e r s i k t , forts. fra s. 440.
Skalldyr:
Fra Skagerakkysten meldes elet om en u'kefangst på 2 t10nn kokte og 2 ·tonn rå reker. Rogaland hadde 5000 kg kokte .01g 4000 kg rå. Til l\!IålØy ble elet inrlibrakt 300 kg reker, til l\IIØre og Roms'Cla1l 600 kg e.g til Trom·sØ· 8600 kg.
J(rabbefislcet synes å utvikle seg bra. Det meldes om t1kefangst på 50 200 kg for en del viktigere ste-
eler
i l\/[ Øre og Romsdal samt om 3 5 000 kg for l\