årg. Bergen, Torsdag 15. februar 1951.

l •

Ufgiff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

37.

årg. Bergen, Torsdag 15. februar 1951.

Nr. 7

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann o:n se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiske nytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 10. februar.

Værforholdene på vestkysten og i de nordlige kyststrøk i uken som endte 10. februar var forholdsvis bra. Storsildfisket har fort- satt med uforminsket styrke og fremdeles med tyngdepunkt på strekningen Florø-Ålesund. Fetsild- og småsildfisket har gitt noe større fangstutbytte enn uken før. Skreifiskeriene, hvorunder også fisket

ⁱ

Finnmark, gir ikke noe helt tillitvekkende inntrykk, men det er atskillig bedring siden forrige uke. De øvrige fiskerier er omlag som vanlig. Det må imidlertid bemerkes at seifisket med snøre på Sunnmøre synes å skulle slå feil. Pigghåfisket er godt.

Storsildfislcct:

Det har foregått rikt clri·vgarn- og snurpefiske på strekningen Flory}-Ålesuncl så å si gjennom hele forlØpne uke. For Øvrig tas elet også gode driv- fangster nordenfor Ålesund inntil N orclmØre, mens fisket fra Bulandet og sØrover har vært temmelig skuffende med små fangster. Belegget av båter i de sØndre distrikter er også lite.

Landnotfisket har vært beskjedent. I uken er det kommet til noen få småsteng i Fedje-Hernarområ- clet samt ved Bulandet, men andre steder later elet til at storsilclen på ny står noe lengre ute fra land slik at sjansene for lanclnotfiske hurtig forminskes.

Ukefangsten kommer opp i hele l 948 7 42 hl og tilsammen er elet fisket 5 059 477 hl mot den 12.

februar i fjor 4 880 728 hl. Av fangsten er 2 982 666 hl tatt med snurpenot, l 999 517 hl med garn og 77 294 hl med landnot mot i fjor henholdsvis:

2 924 005- l 854 310- 102 413. I fjor hadde en imidlertid stående en langt stØrre reserve av land- notsilcl enn i år. Av fangs,ten er elet iset for eksport

377 634 hl, saltet 502 588 hl, til hermetikk 49 090 hl, til silclolj e og formel 4 048 779 hl, agn 47 360 hl, fersk innenlandsbruk 34 026 hl mot i fjor: 279 591 - 439 371 - 39 110 - 4 035 733 - 66 962 -

19 961.

Det er fortsatt gode utsikter for fisket, men mange har funnet elet betenkelig at det synes å være så lite sild i de sØrlige distrikter.

I uken har elet ved flere anledninger foreligget mel- elinger om observasjoner av storsild for Senja og

\Tester ålen etc. Havforskerne har erklært, at de kj en- ner til at det foregår gyting i disse områder, - uten å uttale seg om arten og n1engclen av forekomstene.

Fet sild- og småsild fisket:

Det har vært noe stØrre fiske enn i foregående uke.

Det ble oppfisket 24 010 hl mot 12 840 hl uken fØr.

Av fangsten ble 4150 hl tatt i Finnmark, alt i Alta,

nemlig på Leirbotn 1400, Langfjord 1250, Kobbe-

fjord 1500 hl. I Troms er elet fisket 19 560 hl,

Nr. 7, 15. februar 1951

hvorav på GrØtsuncl i TromsØysund 13 000, Dis- fjord 800, J(alfjord i TromsØysund 5400, !(vern- sund, BjarkØy 330

og

I(vefjord 30 hl. I Nordland ble det fisket l 00 hl på Tysfjord

og

200 hl på Helge- land. Det alt overveiende av silden er blitt levert til sildolje.

Skreifiskeriene:

I

FinnmaJ'k

er elet ikke noen stØrre fart i fisket.

De fangster som ble tatt i uken stammet overveiende fra distriktene i Vestfinnmark. På Breivikfjorclen, hvor det son1 vanlig burde foregå et betydelig fiske nå, er det heller smått. Ukefangsten i fylket var 835 tonn torsk

og

i alt er det fisket 4263 tonn (i fjor 5955), hvorav saltet 2620, hengt 417, iset 1226 tonn, produsert

2572

hl tran, saltet 172

og

iset

737

hl rogn.

Tro111s:

Det var forholdsvis bra værforhold, men fangstene er hØyst uj.evne

og

stort sett litt n1islige. Eksempel- vis nevnes for Berg

og

Torsken linefangster på 900 - 9500- 4500 kg, garnfangster på 800- 12 200 - 1100 kg,

og

SkjervØy på line

700 -

10 000 - 1000 kg, garn 400- 5200- 1300 kg. Fylkets uke- fangst var på 1114 tonn

og

i alt er det fisket 243 5 tonn (i fjor 4844), hvorav hengt 39, saltet 1792, iset 604 tonn, produsert 1337 hl tran, saltet 202, iset 1052 hl rogn.

Vesterålen-Yttersiden:

Det har vært en del bedre fiske de siste dager enn tidligere i uken. Ukefangsten for AndØya oppgis til 84 tonn, Nyksunddistriktet 393 tonn, BØ 304 tonn, Borge 294 tonn, GimsØy 71 tonn. I alt er det i

begge

onuåder fisket 1927 tonn (i fjor 5017), hvorav hengt 283, saltet 1019, iset etc. 625 tonn, produsert 1408 hl dan1ptran, saltet

327

hl rogn (derav sukers. 27), iset 868 hl.

Lofotfisket:

Det så ganske lovende ut i begynnelsen av uken, men mot slutten har det vært bort mot svart for hele distriktet. Hist

og

her finnes elet en skreiforekomst med ekkolodd, men neste dag er den borte igjen.

Antakelig er fisketyngden i det store hele liten fore- lØpig. I uken ble det fisket 989 tonn

og

i alt er elet fisket 1193 tonn mot 2492 tonn i fjor samtidig. Det er hengt 178, saltet

746,

iset etc. 269 tonn, produsert 686 hl tran, tungsaltet 121, sukkersaltet 127, til her- n1etikk 118, frosset 208

og

iset

297

hl rogn. Båtan-

c6

tallet er 1426 med 5393 mann (i fjor 2159-8580).

I Lofotværene er det nå 212 fiskekjØpere på land

og

8 kjØpefartØyer samt

47

trandamperier.

Fiskev.ekt etc.:

Fiskevekten er fremdeles ujevn i distriktene. For Troms er notert fra 300 til 550 kg pr. 100 stk, Ve-

sterålen-Yttersiden

340-500, _Lofoten 420-470.

I det store hele ligger leverholdigheten fra 550 til 1000 med BØ, Vesterålen med 550-620 som det hØyeste. Lofoten har

730-930.

Tranprosenten lig- ger mellmn 40

og 70,

nemlig nede i 40 i SkjervØy

og

oppe i

70

i BØ, i Lofoten 55.

Lenger sØr har det vært fisket 2 5 tonn skrei for Helgeland, 36 tonn for SØr-TrØndelag

og

265 tonn på MØre. På MØre var partiet

i

fjor

237

tonn.

I alt er det fisket

10 144 tonn torsk mot 18

673

tonn i fjor

og

9419 tonn i 1949 på samme tid. I år er det hengt 928, saltet

6177,

iset etc. 3039 tonn, pro- dusert 6123 hl clamptran ,anvendt 103 hl lever til annen tran, saltet 956

og

iset

3473

hl rogn mot

i

fjor:

1311- 12

557-4805-

11231-29-4174-

5987.

Fznmnarlc:

Utenom torsk ble elet i Finnmark i siste uke fisket 183 tonn hyse, 21 tonn tran, 17 tonn kveite, 8 tonn flyndre, 9,5 tonn uer

og

0,8 tonn sei. I Finnmark deltar nå 360 båkr, hvorav

297

motorbåter med til- sammen 1586 mann i fisket.

Tromsø:

Det er smått n1ecl fisket sies elet. Byen ble

i

uken tilfØrt 23 tonn, hvorav 11 tonn torsk, 5 tonn hyse

og l

tonn uer samt reker.

Ande,nes:

Utenom torsk ble Andenes tilfØrt 21 tonn sei, 4,8 tonn brosme, 10,9 tonn hyse.

Fisket for ]l/føre og Sogn og Fjordane:

Partiet på MØre i siste uke var på 545 tonn, hvorav 202 tonn sei, 14 tonn lange-brosme, 12 tonn hyse, 306 tonn pigghå. l\1:å1Øy hadde ukefangst på 360 tonn, hvorav 350 tonn pigghå, 5 tonn lange-brosme samt noe torsk, hyse

og

sei.

Oversikt, fnrts s. 76.

Nr. 7, 15. februar 1951

Rapport nr. 2 om torskefisket pr. 10/2 1951.

Kg. fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran- An- An- Total-

Distrikt fangst 100 stk. tall

tall fangst Hengt Sal l et fisk Hl. lever pro- fiske-

sent maGn

tonn sløyd fark. tonn tonn tonn

l

8351 426)

l

finnmarkvinterfiske -

-

^{- 360 1586} 4171 2620 l

Troms ... 1114 300-550 600--1000 40-60 205 1479 2435 39 1792 Lofotens opps.d ... 989 420-470 730- 930 55 2)1426 5393 1193 3)178 746 Lofoten forøvrig} 1147 340-500 550-1000 55-70 410 - 1927 283 1019 Vesterålen . . . . · ·

Helgeland-Salten ... 25 -

-

^-

-

^{- 25 11 -}

Nord-Trøndelag .. ^- -

-

^{- - - -}

- -

Sør-Trøndelag .... 36 - - - - - 36 - -

Møre og Romsdal. 199 350-400 750- 900 50 284 579 26.5 - -

- ^{- -i -}

----g;:J

Tils. 4345 - - - 10144 6177

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk

Finnmark Lofoten

År Helge- Møre

Troms Lofotens forøvrig land- Nord- Sør- og

1951 til10/2 1950 -¹¹/2 1949 - 1

%

1948 - ⁷/2 1947 - ⁸/2 1946 - ⁹/21 1945 - 10/2 1944 - 12/2 1943 - 13/2 1942 - ⁷/2 1951 .... . 1950 .... . 1949 .... .

l l l l l l l l l l

Ar

951 tiP^0/2 950 -¹¹/2 949 - 12/2 948 - ⁷/2 947 - ⁸/2 946 - 9/21 945 - 10j2 944 - 12/2 943 - 13/2 942 - ⁷/2 1951 .... . 1950 .... . 1949 .... .

Vinterf.

l

^{Vårf. opps.d.}

4263 5955 2005 3877 2415

- - 927 2393 1588 1287 1645 668

-

l

-

- -

-

-

-

-

l - -

2435 4844 2084 4765 7098 1724 165 - 1973

543 596 1116 521

l

1193 2492 2787 1639 7356 3267 2702 1942 3046 899 268 '.527 622

Anvendelse biprodukter :BP~

·-

O...,..q

s

^p <!)p p ^{H <!)}

ro <1l ;> p cd

~1-< -l-' jro_,l:;

6123 103

l

11231 29 3722 335 6652 1064 14956 1735 5549 464 2892 10 2076 36 34521 1238 2880 189

c~ _1=!:!5

b.0-1-l l:lJ)

o <!) 0-I.J r.:::;;:t: cd ~.~

en

956 3473 ^J 4174 5987 1301 3764 388 5201 5060 7727 2844 3112 693 3275 259 2658 1195

l

3997 443 1759

b.op p p

.,..-+J

vo

1-'-1

178 158 60 10 1281 714 207 40 23 95 40 34 13

l

ogVester- ålen

1927 5017 2438 3161 8531 5174 2746 2515 3697 2944 459 1018 610

.;..>

<!)p

;:t:p

\\l o

(j)-1-'

746 1778 264 312 3866 1698 641 389 89 189 168 376 59

l

l

Salten Trøndel. Trøndel.

Romsdal 25

62 56 65 312 159 41 52 22 79 6 14 14

4-l <!) ,..!:t!<llp

~

8

p

~~.8

b.o o

269 556 2463 1206 2209 855 1854 1513 2934 333

l

l -

- -

-

-

-

-

~

-

- 1000 stk.

l

p:2 6,:2

s

^{p b.()-1-l} o<!) cd cd ,y-1-l

~1-. .-l"@

-jJ en

686 248 1561 1084 942 705 778 219 4319 2527 1313 1260 1128 476 614 21 853

l

524 165 252 1000 stk.

!!~ ^l = ^l = ^l

36 66 49 98 108 128 267

-

20 -

9 16 12

l ²⁶⁵

237 -

-

- 80 346 53 103 186 73 66

Lofoten

i'l

^P l 100 stk.

~

^:>f

l

^sløyd

~ 1-. fisk veier

623

l

420/470

l

902 430/510 1376 440/480 1021 320/500 1739 360/420 8429 370/420 1773 350/400 1483 350/418 1723 390/416

350 ^-

Damp- til

Fersk fross. tran annen Saltet Fersk tran m.m.

tonn hl. hl. hl. hl.

1226 ⁷)2572 - 172 737 604 1337 - 202 1052 269 686 - ⁴)248 ⁵)623 625 1408 71 ⁶)327 868

14 7 - 6 4

-- - - -

-

36

51

10)32

-

¹⁾²¹

8)265 lOS - l ⁹)168 - - 3039 6123 103 9561 347

l Anvendelse torsk

Tils.

Hengt~

_tonn

10144

il

⁹²⁸

18673 1311 9419 735 13605 340 25820 2694 10532 1234 6267 266 5489 74 11254 96 6239 123

~m 11m:

Kg fisk

Saltet tonn

6177 12557 936 2181 10801 5298 968 628 723 933 1641 2976 244

l

Deltakelse Fersk

og fross.

tonn 3039 4805 7748 11010 15706 400C>

5033 4787 10435 5183 811 1113 1875

pr. hl

l l l "

Kjøpe· Fiske· ~ ~

lever fart. fark. Fiskere H [

730/930

!l

⁸ 1426 l ^{5393 55}

650/800 l ^{16 2159 8580} 57 800/900 16 1733 7175 54 800/1200 13 2199 8691 51 720/901 37 2778 10170 53 775/855 9 1984 7441 52 760/870 4 1771 5887 51 875/1090 15 1924 6882 49 976/1123 16

l

1910 7557 46

- - 435 435 -

1) Herav 6 hl til herm.etikk. 2) Herav 245 garnbåter, 509 linebåter, 672 juksebåter, hvorav i Østlofoten 132/124/458, Vestlofoten 101/292/212, Værøy og Røst 12/93/2. I fiskeværene er det fremmøtt 212 landkjøpere, 8 kjøpe- fartøyer og i drift 47 trandamperier. 3) Herav l tonn rotskjær. 4) Herav tungsaltet 121 hl, sukkersaltet 127 hl.

5) Herav til hermetikk 118 hl, ferskrogn 297 hl og til frysing 208 hl. ⁶) Herav sukkersaltet 27 hl. 7) Herav hysetran 134 hl. ⁸) Herav 71 tonn til hermetikk. ⁹) Herav 45 hl til hermetikk. 10) Herav 5 hl til annen tran, resten sendt fersk.

Nr. 7, 15. februar 1951

Ilandbrakt fisk til Troms ø februar 1951.

Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Torsk ... 38 13 Sei ... ... ^- -

Brosme ... -

-

Hyse

...

47 23

Kveite ... 1 1

Gullflyndre

...

^' 2 2

Smørflyndre ... - -

Uer ... 2 2

Annen ... ,. -

-

Reker ... 7 7

I alt 99 48

tiden l. (januar-3.

Anvendelse

l

Filet

l

Saltet !Hengt tonn tonn tonn

23 2 -

- - -

2 -

24 - -

- ^- -

- - -

- -

-

- - -

-

^{- -}

-

-

^-

47 4 -

33 hl torskelever, 20 hl h yselever, 11 hl rogn iset.

Ut-

landet.

Røde etiketter på sardinesker som selges til kineserne.

H vi·s De Ønsker å selge sardiner til kinesere, må De sette en rød etikett på eskl::!1 - dog ikke på grunn av Det RØde Kinas politiske farge. l\ir. R. K. Thompson, som er Kanadas Trade Commissioner i Singa1J2''e opplyser at kine- .serne a111ser rØdt som en lykkebringende farge:. De vil kjØpe en eske med rØdt merke lenge fØr de kjØper en rr:ed :grØnt, gult eller blått merke, især dersom etiltc~+en viser et ;;odt tegnet ,bilde av en fisk.

I et inserat i !Statsorganet »Foreign Trade« ~oplyser Mr. Thomps.on at kanadisk fisk er populær i det fjerne }D;,ten, men kostbat. Hermetis.k kanadisk laks, opplyser han, be- traktes 1som luksus på grunn av den hØye pris. Bare euro- peere og rike kinesere har råd til å kjØpe den. Ennå mer luksuriØs er frossen laks.

Mr. Thompson tegner et optimistisk bilde .for utsiktene til 1sardinsalg. Han opplyser at Kanada allerede selger 4 til 5 ganger mer hermetiserte sardiner på den malaiiske halvØ .enn fØr krigen.

Han tilråder kanadiske sarclinfabrikanter å offerere .sine varer i 15 unzers esker fremfor de :små 3% unzers samt å pakke varen i 'tomatsaus heller enn i olje, og ikke pakke eller sende ovale esker. De innfØdte kjennere på gummi- ,plantasjene o.g i tinng.rupene, som spiser en mengde kana- diske sardiner, har funnet ut at elet ikke lar seg gjØre å åpne en oval eske uten å :skade sardinene. (The Fishing News 27. januar 1951). (I Kanacla er elet :småsild som pakkeiS under .navn av sardiner - :hovedsakelig på ·Ø·snkysten nabodistriktene til ~staten Maine U. S. A. - F. G.'.s reel.).

Den britiske fiskerinæring trues av innføring av kontrollprissystem, dersom prisnivået holder seg like høyt, som nå.

Ministeren for næringsmidler Mr. Maurice Webb holdt den 15. januar mØte i Dean Bradley House, London med representanter for :fiskerinæringen for å diskutere fiskepris- nivået. Han meddelte næringen at to planer for priskon- troll:systemer var under overveielse. N æringsrepresentan- tene svar,te at de trodde at .stØ•r,re for:syninger 1snart ville ankomme og at prisene ville falle. Under mØtet, som varte i 75 minutter, hadde representantene for .samtlige til·stede- værencle 18 næringsorganisasjoner anledning til å frem- legge sine !Syn på .saken.

Etter mØtet sendte ministe.riet ut .fØlgende melding:

»Ministeren for næringsmidler Mr. Maurice Wehb av- holdt i morges et mØte nrecl representanter for fiskerinæ- ringen i England, Slwttlancl og Nord-Irland. Atten .organi- sasjoner !Sendte representanter. Mr. vVebb anmodet repre- sentantene om å gi uttrykk ·for sin mening med hensyn til mulighetene av å få .redusert de nåværende hØye priser uten å gå til gjeninnfØring av et priskontrollsystem. Prisene forvoldte alvorlig offentlig misnØye, og i betraktning av nivået den senere tid, gjorde han Ønskeligheten av en fast- settelse av .maksimalpriJser til .gj enstancl for .omhyg.geli.g be- trwktning. Departementet hadde to planer under bear:bei- clelse, nemlig en kortsiktig plan gående ut på .kontroll av prisene i detaljhandelen, som kunne bli i1mfØrt på kort var- sel, og en ·plan for fullstendig kontroll, !Som det ville ta noe leng.re tid å !Sette i verk.

N æringsrepæse,ntantene meddelte Mr. vVebb at januar alltid ,på grunn av jule- og nyttårshelgen :samt vinterværet var en vanskelig tid for fi:skerinæringen. De var imidler·ticl .sikre på at, der·som værforholdene ble ,rimelige, ville til- fØrslen av billigere fisk hurtig ibeclre 1seg .og prisene falle.

Dersom kontrollen ble gjen innfØrt, ville kvaliteten bli dår- ligere .og .svartebØrshandelen gjenta seg.«

Mr. \11/ ebb uttalte at han for innen elet :ble truffet noen beslutninger, på det omhyggeligste ville overveie de :syn det var 1blitt gitt uttrykk for.«

»The Fishing N ew1s«, som bringer ovenstående referat, gir også en fortegnelse ov.er navnene på de organisa.sj oner .som !Sendte representanter, .o1g nevner at samtlige av fis.ke- bransj ens representanter motsatte seg kontrollen. Videre ref:ererer ·bladet noen samltaler 111ecl mØtleclel~akerne, og skriver:

Mr.

J.

Croft Baker, formannen i British Trawle.rs' Fecle- ration, uttalte .som sin mening, at han 'trodde Mr. We.bb egentlig ikke var tilhØyeli.g til å .gjeninnfØre kontrollordnin- gen. »Ministeren var bekymret for fiskeprisene og ·Ønsket ikke å se dem helt utenfor enhver .kontroll. Jeg tror han Ønsket å bli beroliget om at tilfØrslene ville bli !Såpass, at prisene ikke ville ~stige. Jeg tror han håpet på at eler ville inntreffe en nedgang i prisene.«

Mr. S. Boyle f.ra Ulster Sea Fishermen's Association, uttalte at ministeren syntes å Ønske å unngå å gå i gang med et priskontrollsystem, o,g at han .av samme grunn var villig til å vente å se om forsyningene skulle bli rikeligere.

Mr. Tom Birkett (National Fishing Officer fra Trans- port and General vV orkers' U ni on) var den eneste av repre- sentantene på mØtet som ville ha maksimalpriser i butik- kene. Han antydet et .system med minimumspriser basert på kvalite·t på ilandbringelsessteclene, og fr.emholclt at selv om fangstene Øket, fantes elet ingen ~sikkerhet for at butikk-

pdsene ville falle. Kontroll burde bli innfØrt .straks og s~tå

ved makt inntil \iVhite Fish Authority hadde fått anledning til å r.eoganisere næringen.

Minimumspriser på leverings·stedene ville være .ensbe- tydende med at fiskerne ville få skikkelig 1betaling og maksi- malpriser i detaljhandelen ville lbety beskyttelse av husmØ- drenes portemone. (Fra The F~shing Ne-vvs 20. januar 1951).

Skotske trålere til Vest-Afrika.

Aberdeen-trålerne »Strathblair« og »Strathalbyn« skal om 14 dages tid avseile fra hjemstedet til L3.1gos i Ekvato- rialafrika, hvor de skal danne kjernen i et tråler.fisketiltak, som settes i gang i Nigeria av Colonial Development Cor- poration.

Skotsk personell vil inneha nØkkelstillingene 0111bord i fartØyene assistert av afrikanske mannskaper. De skotske fiskere !SOm tar del i dette pionertiltak er hovedsakelig hjem- mehØr.encle i Aberdeen og Finclochty.

De to trålere er blitt innkjØpt i Aberdeen av Colonial Development Corporation, og .er blitt overhalt og rutstyrt av Hall, Russell & Co. Ltd. Av spesialutstyret i disse skip kan nevnes kjØleanlegg !Samt en ny .sort fiskerom med me- talLkasser på gliclebaner installert shk at det blir god .sirku- lasj.on for kaldluft. Om Ønskelig kan fiskerommene inn- passes for fØring av fisk i bulle.

Ved .siden av dette er det også andre avvikelser fra van- lig utstyr 01nbo.rd i fisketråle.re. Således .er mannskapsbe- kvemn1:elighetene utstyrt og avpasset for tropefart.

En ·representant for Colonial Development Corporation uttalte at tråling ville være noe helt nytt for Nigeria. Far- tØyene vil levere sine fangster i Lagos og Port Harcourt, hvor kjØlelagre og isfabrikker .er under oppfØring. Korpo- rasjonen håpet på at dette bare ville være begynnelsen til en blomstrende næring. FartØyene skal tråle etter visse tropiske fiskearter, som det er 1stor etterspØrsel etter i Ni- geria. (The Fishing Ne\V.S 20. januar 1951).

Fiskeriene i England og Wales 1950.

I Storbritannia ble elet i 1950 ilanclbrakt 896 822 tonn fisk mot 909 534 tonn i 1949. Verdien av fangsten i 1950 var :€ 35 702 284 mot :€ 39 790 255 i 1949.

Oppgavene viser ·ennviclere at de ilanclbrakte mengder av tor<sk i de forlØpne 12 måneder var på 288 017 tonn eller litt mer tenn 80 pst. av kvantumet i 1949. Torsken innbrakte :€ 9 934 650 eller omtrent 80 pst. av verdien i 1949.

De viktigste torskefelt var Island nrecl 88 423 tonn, Ba- r.entshavet med 85 494 tonn, BjØrn Øya med 60 27 4 .tonn, N orclsjØen med 22 370 tonn, FærØyane med 13 292 tonn .og Norskekysten med 9677 tonn.

Av hy1se ble elet ilandbrakt 82 271 tonn rtil verdi av

:t

l 675 199, !SOm både hensynet til mengde og verdi utgjØr litt over 40 p.st. av 1949-utbyttet. Hy.sefangstene .stammet fra fØlgende fiskeområder : Ba.rentshavet 29 952 tonn, Is- land 22 223 tonn, Norskekysten 7 47 4 tonn, N orclsj Øen 7 432 tonn, BjØrnØya 6752 tonn, FærØyane 3917 tonn.

Av lysing ble elet ilandbrakt 21 063 tonn, som var 1778 tonn mindre tenn i 1949. Verdien var

:t

2 372 864 -eller nær- mere :€ 300 000 mer enn i 1949. De av flyndre ibndbrakte mengder på 28 401 .tonn ~til verdi

:t

3040 047 viste en ned- gang på 3048 tonn og :€ 330 000 tonn.

Nr. 7, 15. februar 1951 Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. januar-3.

februar 1951.

.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Filet jsaltet !Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn·

Torsk ... 147 56 ^- 48 43

Sei.

...

^'

...

670 182 ^- 382 106

Lange

...

_{J 1}

_-

_{- 1 -}

Blålange ...

\

Brosme • o • • ' • • • • • 8 6 - 2 ^-

Hyse ... 4 4

-

^-

-

Kveite ... - -

-

^-

-

Svartkveite

... - -

^{- -}

-

Uer • • • • • ' • • • • l • •

-

^{- -}

- -

Steinbit ... - - -

-

^-

Annen fisk ...

- -

l l ~31 ^-

I alt 830 248 149

Leverkvantum 1187 hl, hvorav damptran 57.5 hl, rogn- kvantum 182 hl, hvorav 177 hl iset.

.Sildefangsten på 77 665 tonn var ca. 50 ( ?) tonn :stØrre enn året fØr mens verdien :E l 392 751 praktisk talt var den samme.

Importen av fersk og fr.os1sen fisk ble om lag halvparten så 1stm· som åre·t fØr. Den kom opp i 92 470 tonn rtil verdi :€ 6 035 612. Av dette ble elet importert om lag likeme,get eller 25 400 tonn fra :såvel Danmark som Island og 20 320 tonn fra Norge. Importen fra Island :utgjorde ,bare tredje- parten av mengden i 1949 og importen fra Norge bare ,om lag halvparten. (The Fishing News 27. januar 1951).

Det svenske sildefiske,

I uken :som endte 20. januar ble elet oppfisket 2032 tonn trålsild og 174 tonn !Snurpesild - tils. 2206 tonn. I alt er det siden <Sesongens begynnelse l. jul i blitt fi1sket 38 574 tonn sild mot 45 339 ton11 i samme tidsrom av fore- ,gående .sesong. Av inneværende 's.esong1s fangst er elet blitt 'saltet 17 403 tonn· mot 16 405 tonn av foregående. I be- retmingsuken ble sildefangstene .tatt på den svenske vest- k;n3t samt i Kattegat og ved Skagen. Det foreligger .også o·ppgave for uken som endte 27. januar, da ukefang.sten vrar 1022 tonn trålsild.

Argentinas ansjovis industri.

Ansjosen er en av de i Argentina mest etterst.rebte fisker og især i Mar del Plata-området. Fan,gstsesotl1gen der begY'nner i midten av september og varer til ut i den fØrste uker av november.

Mar del Plata er .sentret for fiskeindustrien i Argen- tina. Der blir .ansjosen viderebearbeidet i 82 fabrikker. De fleste fabrikker er moderne innrettet, og f.remstiHer ansj o- isen på enkel måte pakket i tsmå dunker saltet som 1silcl og tilberedt likedan som :sedvanlig i andre land. (Allgemeine Fischwirtschaftszeitung l. februar 1951).

Nr. 7, 15. februar 1951

Vintersildfisket pr. 11. februar 1951.

Dagsfangst

-

l

^{Mot i 1950}

Anvendelse ^{- - - -}

l l l

5/2 6t2 7/2

hl hl hl

Eksportert fersk ... 4 075 31495 33 360 Saltet ... 16 981 26 665 45 537 Hermetikk ... 2 875 6 470 2 023 Fabrikksiid ... 148 344 292 632 312 410 Agn ... l 820 3 815 2 295 Fersk innenlands . • ~ • l • • l • 80 285 95 I alt 174175 361 362 395 720 Fangstredskap:

Snurpenot ... 122 250 209 568 262 710 Garn ... 48 995 150 099 128 255 Landnot l • • • • • • • • • • • • • • o 2 930 1695 4 755

De danske fiskerier i 1950.

I det etterfØI,gencle gjengir vi fra »Dansk Fiskeritidencle«

en reclegj Øre! se vedkommende de danske ·hskerier i elet fo.r- lØpne år, som er avfattet av .fullmektig A. C. Strub.ber.g:

TrosiS meget urolig vær i forlØpne år ble fiskerienes tapsliste mindre enn i 1949, hvm· 22 fartØyer forli,ste og 36 [iskere on11kom. I 1950 sank dier 1stranclet 20 .fartØyer, hvorav noen .senere er blitt bjerget. Det gikk 14 menne- skeliv tapt. Mange steder var bunngarnene 'Utsatt for store 'stormskacle.r.

Fornyelisen av fiskeflåten fortsdter, men i betydelig nedsatt tempo. Fornyelse og vedli'keharlcl av .redskaper har kunnet foregå normalt i den forstand at lagerbeholdningene har vært :store .nok til etterspØrselen, 1nen de hØy·e priser på alle driftsmidler medfØrte at .elet måtte :spares mest :mulig på nya111skaffelser.

Ved utgangen av desemlber kunne elet konstateres fØl- gende prosentvise .forhØyelser fra 1949: Råolje ca. 40 pst., pakketvist, garn og kroker 40-50 pst., taugverk ca. 25- 28 .pst. Prisen på snurrevacusliner ble forhØy-et i desember 1slik at stigningen fra 1949 nå :blir ipå ca. 45 pst. Y.tter- ,ligere forhØyelser må også imØteses .for de Øvrige drifts- midler.

F angstmeugden: ,Den 1samlecl.e [ang.stmengcle lå .nær opptil utbyttet i 1949, nemlig 243 mill. kilo mot 245 mill.

kg. I !britiske havner ble elet ilanclbrakt direkte fra fangst- feltene 11 000 . tonn til verdi av 20 mill. kroner. I den samlede fang~stmengcle er e1mvidere medregnet 27 000 tonn Østers og blåmuslinger, som innbrakte ca. 2 mill. kroner, damanle.ggenes procluksj.on av 1spisefi,sk ,på over 2000 tonn til verdi av ca. 9 mill. kroner og 62 mill. kg industrifid::, som innbrakte s.amme belØp, som de 2000 tonn fisk fra damanleggene - 9 mill. kroner.

Ned gangen ·Z: produlcsjonsverdien.: Bo.r.tseH fra blåskjell, inclmstrifisk og damØr.ret har den danske 1saltvannsfangs.t av konsumfsik og skalldyr utbrakt 28 000 tonn nrindre enn i 1949, altså en nedgang i vektmengcle på vel 15 pst. Uttrykt på annen måte har i!.anclbringel:sen av spisefisk ^111. m. kun utgjort 63 ps·t. av hele fangstmengden mot 73 pst, i 1949.

70

l

110/2-11/21

I alt

til 12/2 8/2 l ^9/2

hl hl hl ^l hl hl

20 670 19120 11 895 377 634 279 591

25 700 45 450 86 036 502 588 439 371

l 070 4 770 3 020 49 090 39110

226 889 258 525 307 310 4 048 779 4 035 733

2 930 2 065 575 47 360 66 962

l 020 450 ^- 34 026 19 961

278 279 330 370 408 8361 5 059 477 4 880 728

134 910 159175 245 345 2 982 666 2 093 354 141189 165 695 157 711 1999 517 1 070 377

2180 5 500 5 780 77 294 287 425

Her er elet !Således tale 0111 en betenkelig nedgang i pro- duksjonsverdien ~Selv om elet er forståelig at fiskerne har utnyttet de muligheter som de mindre verdifulle fiskesor- ter har 1gitt dem :til å oppnå fortlØpende beskjeftigelse og en ,sikker om enn mer beskjeden daglØnn.

I den cla111ske fiskeomsetning inngår imidlertid ytterli- gere de mengder 1som er blitt ilandbrakt av svenske fi:skere i danske hav.ner. Diss.e har i 1950 dreiet .seg om ca. 24 000 tonn til verdi .av ca. 11 mill. kroner - overveiende sild.

Dansk~ jz:ske .Z: fjerne farvann: Det ,samlede utbytte av fi:~,ket ved GrØnland ble 6-7000 tonn fisk for elet meste tonsk, men også kveite, skinbit og reke.r samt fra elvene .sjØrØyr (lakseØrret). FiJsket i Ba.rentshavet ga bare tap for de fleste fartØyer. Ved Island hadde imidlertid de dan- ske .fi:skekuttere tilfredsstillende utbytte. I Uruguay skulle elet ikke være umulig, at andre danske .hsJ,::ere enn fo.lkene fra de to kuttere, ,som .fiJsker på havet ved dette fjerne land, skulle kunne .skaffe seg en el<isistens. De danske foretaken- der .som arbeider i Marokko, har tilsynelatende hatt for- .skj.ellige vansker, men man har ikke gitt opp og planlegger fo.nskjellige fremstØt. To mr de st.ore skage.nfar•tØy.er er ~)litt sol,gt 61 India. FartØyene er kommet frem med .danske fiskere ombord. Inclien.s henvendelse viser at danske fiskere - 1ik·som våre fiskerihiologer - har et godt omdØmme i fremmede land.

De 'Viktigste fangstresultater: Om de viktig1ste fiske- rier kan elet o.pply.se:s at gullfly•nclrefangsten anslås til 33 000 tonn mot 45 000 tonn i 1949. Av torsk ble det .fisket ca.

44 000 tonn mot 55 000 tonn i 1949. Fisket etter sild og bri1sling ,ga 33000 tonn ·(37000 tom1 i fjor). Det kan be- merkels at ;brislingfangsten ble omtrent uforandret 5000 tonn, me.ns utbyttet av konsumsilcl viste betydelig nedgang.

Makrellfisket ga 11 000 tom1 ( 15 000 tonn), laksefisket i ØstersjØen henimot 1000 tonn (850 tonn), håbrandfi.sket uforandret ca. 2000 tonn og sj Øtungefi.sket vesentlig utfor

J

ylland:s ves.tkys·t ca. 900 tonn dl er 6 1ganger mer enn i 1949. Den ,samlede fangst .av .skjell nådde opp i nesten 26 000 tonn eller om lag elet clohbelt>e av i 1949. Det .er imidlertid tvil1son1t om produksjon en kan holdes like h)6y i 1951. Det er fremdeles ~t åpent spØrsmål, om. elet .kan hli

nØdvendig å gripe inn overfor det .stadig Økende fiske etter inclustrifisk, som hittil hovedsakelig har foregått i Skage- rak og elet nordlige Kattegat. I 1950 er det blitt ilandbrakt og 1solgt ca. 62 000 tonn industrifisk, hvilket er 20 000 tonn mer e.nn den tidlige æ inclt11strifiskrekord fra 1949.

I tilvir!?ernæringen er det blitt benyttet henimot 50 000 tonn ferske varer mot vel 60 000 tonn i 1949. Det er især .fileteringen av torsk og flatfisk, 1som har vist nedgang, men o,gså tilvirkingen .av makrell har vært mindre. Derimot er det blitt benyttet .nesten 1000 tonn ,skalldyr til tilvirking mot 700 tonn i 1949.

V crdintb)1tet: Auksjonsprisene i 1950 viste .bare en mindre stigning for gullflyndre, bokstavhummer og reker, mens andre fi.skesorter enten har oppnådd stort .sett de .samme gj ennomsnittlspriser fo:r året 1949 dler - 1som blant

annet tunge og pigvar - lavere pris.

I 1949 ble verdiutbyttet av hele fisket medregnet dam- Ørret, Østers og muslinger ca. 195 .mill. kroner. Så vidt det la.r :seg beregne vil pen,geutbyttet i 1950 bare utgjØre om- kring 170 mi11. kroner, altså 25 mill. kroner mindre.

Den nedgang i det samlede verdiutbytte, hvi1s års:ak var mindre fanget av kon1sumfisk, har med andre ord på ingen måte latt seg oppveie av merfangsten av de forholdsvis pri,sbillige mengder av industrifisk og .skalldyr.

Dessverre .er det vel neppe umiddelbar utsikt til vesent- lig bedre priser for Hsk•eriprodukter, .og de åpenbart •sta- dig stige.nde driftsutgifter vil der.f.or tynge hårdere og for- ringe rentahili:teten, men landet har i hvert fall d produk-

IS j on sa pparat, som muliggj .Ør et intensivt og mangeartet .fiske. De Heste fiskere vil forstå, at lØsningen ligger i en

forØkn~ng av produksjonen av de mer verdifulle fiskesor- ter, likedan i varetakelse av kvaliteten, Dette siste gjelder for .Øvrig samtlige ledd i næringen,

Brislingsardiner - spørsmål

i

House of Commons.

Som svar på et ·spØrsmål i House of C01mnons opplyste Mr. Maurice \iVehb (Minister .of Food), at overskytende lagre av brisling var ,blitt solgt tHbake til Norge for å lette gj enopptakelisen av den p.r i va te handel, idet elet var be- bestemt at hans departement ikke skulle foreta ytterligere i•nnkj.Øp av denne art.

I ,besvarelise av nok et spØrsmål sa Mr. Webb at 1.1 692 500 'esker hollandsk og dansk brisl~ng av samlete forsendels.er på 27 000 000 esker fremdeles 1å usolgte.

YtterHgere meddelte ha.n 1\tl.r. Baker White at f01··synin- ger av blil(ik til hermet~sering av næringsmidler kunne ven- tes i cvnnet kvar.tal og etterfØlgende kvartaler av 1951.

Forsyningene ville bli stØrre enn opprinnelig tiltenkt, men dog ikke på hØyde med i 1949. (The Fishing Nevi'.S 3.

februar 1951).

Blokkfrysing av kippers.

En metode for frysing av kippers i kompakte blokker er .blitt utekSiperimentert 1av Torry Re.search Station, D. S.

I. R. etter at Her·e komn1ersielle f01··s.Øk på det samme har .falt uheldig ut. Tor.rynJJetoden er allerede i bruk i nærings- livet.

Kippens ble vanligvis pa1l~ket i kasser på l og 2 stones og innsatt på .fry.seri. Fry:sehastigheten var så langsom a•t fi,s)<en begynte ~ ()ppl.Øse s.eg .f~r dt;;n var ,~jennomfrossen,

Nr. 7, 15. februar 1951 Fisk brakt i l~nd i Møre og Romsdal fylke i tiden l. januar- 3. februar 1951.

Anvendelse Fiskesort 1\Tengde

l

^Saltet/

H~f~e·jHengt/

^Fiske-

Iset mel

tonn tonn tonn tonn Torsk¹) ... 361 361 - -

Sei ... 275 258 - 5

Lange • • e • o • • 50 35 14 -

Til å lange ... ^{- - -}

-

Brosme ... 44 39 3 -

Hyse ... 59 59 - -

Kveile .... .. ^{5 5 -}

-

Gullfl .. roclsp. 2 2 ^{- --}

Smørflyndre ... - - ^- -

Steinbit ... ·- ^{- - -}

Skate og rokke 23 23 ^- -

Annen fisk

..

^{19 19 - -}

Håbrand ... l 1 - -

Pigghå ... 578 57 Fl - -

Makrellstørje .. - - - -

Hummer . .. . ^~ -

-

^{- -}

Reker l o t o • o o • 9 9 - -

Krabbe l • • • • • • - - - - - -- l ^- I alt 1426 l 389 17 Herav til:

Ålesund

.

^{' 724 712 12}

I\.ristiansund K. 194 194 -

Smøla .... 58 53 -

Bud-Hustad 8 6 2

Ona-Bjørnsund 35 35 -

Bremsnes

..

^{214 209}

-

Haram ... 13 13

-

Søre Sunnmøre 92 92 ^- Grip • • • t . . . ' . 64 54 ^-- I<ornstad ... 24 21 3

1) Ålesund utenom oppsynstiden.

Leverkvantum 461 hl. Rogn 11 hl.

5

- - - - -

5

-

-

- -

tonn tonn

- -

12 - l -

- -

2

-

- -

- -

-

-

- -

- -

-

-

- -

- -

- -

-

-

-

-

- -

- -

- - -- - -

15 -

- -

-

-

5 -

-

^-

- -

- -

-- -

- -

lO

-

- -

Eksperimenter utviiSte at e.n del ,rØkete fileter av ferskfi.sk i enkle 1-stone:s kasser trengte opptil 6 dager rEor å kjØles ned til 17° F i et rom hvor temperaturen ho1clte:s i 14 ° F.

Frysing av kippers i 1-IStone:s lmsser ville ta lengre tid.

Med tett sammenstablete kasser vil frysehastigheten bli .ennå mindre og faren for dekomposisjon tilsvarende 1sty}.rre.

FØr krigen ble det gjort fomØk på å f01~bedr.e frysingen.

Fiskekas:Sene, .som lå rommelig plasert, ble frosset ved inn- blesing av kaldluft, men resultatene var langt f.ra tilfrecls- :stillencle.

Det ideell.e er å hurtig-fryse kippe1~sen, hvilket opphever faren .fm· forringelse. En am1en fordel er at fremgangs- måten lett lar seg tilpas:se i en produksjonskjede, fo.rcli den ,går så hurtig.

Det er umulig å hurtig-fryse kippers i 1-·stone:s trekas- ser ved hjelp av noen av de anerkjente metoder med nor- male forclampningstemperaturer. De kommersielle forsØk på å skaffe e1~ særskilt pakning for å muliggjØre hurtig-

Nr. 7, 15. februar 1951

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 3. februar 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

/Saltet/ Herme- /Hengt l Fiske- Iset

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

9 9 - - - -

Sei ... 9 9 - - - -

Lange

...

³⁴ 31 3 - - -

Brosme .... 23 23

-

- ^{- -}

Hyse ... 3 3 - -- - ^--

Kveite ... 1 1 ^{- -} - -

Gullflyndre - - ^- -

- -

Skate ... - -

-

^{- --}

-

Annen fisk. 1 1 - ^-

-

^-

Størje

. . . . .

^-

-

^{- - -}

-

Håbrand ... -

-

^-

-

^{- --}

Pigghå ... 959 889 -

-

^- 70

Hummer ... - ^- -

- -

-

Reker ... - - -

-

^{- -}

Krabbe ... - - - - -- - - - - -- - - -

-

- - -^-

I alt 1 039 966 3

-

^{- 70}

--

frysingen hadde s.lått feil fordi de ble ba~sert på den tradi- sjonelle palming1småte av kippeDsen parvis og fordi fiskens fedme .og elastisitet bevirket at den ikke klebet .s~eg .sam- men Hl en konrpakt blokk.

Det var tydelig at paJkningen måtte .pr.e:sses unde.r fry- singen .og den nå vellykte Torrymetode har fulgt dette s.por.

Eksperimentene vi~S•te at det i .en p8.1kning bcuser·t på kipper:s i par ble store innvencUge luf:tlommer .og en ujevn overflate utenpå, .som forv.olclte dårlig kontakt med pPesseplatene.

Ved ·pakning av enkle kippers som overlappet hinannen hle blokkene kompakte og prakti1sk talt uten luftlommer med ,ca. 90 pst. kontakt med plcutene. Kippersen leg,ges med ryg.gen ned med nakke over have og omvendt. En tolagls- paikning -gir en 7 -punds blokk av l~ tommes tykkelse i fros-

·sen .stand. Nye lag kan ,bygges .oppå. Metoden er allerede i bruk. (The Fishing N e-vv1s 3. februar 1951).

Tørkete østers.

En for.srker i Hiroshima i Japan har oppfunnet ·en me- tode for tØrking av Østers. Det fremholdes at den etter 7 timers blØting i vann på ny vil innta 1sin opprinnelige 1stØrrelse og normale .smak. ( Allgemeine Fischwirtscchafts- zeitung l. .februar 1951).

Hermetiske varer skades ikke av atom- bombeeksplosjoner.

Herme·tiske varer angripes ikke av den ,under en atom- bomeeksplosj on utlØste .radioaktivitet, og kan nyttes som næringlSlnidclel uten fare etter eksplosj.onen. Det er sjefen for Racliologieavdeli.ngen i Atomenergikommisjnen !briga- degeneral Ja:ms P. Conney, som s,lår dette fast. Han ,ga imidlertid uttryl(Jk for at utsiden av eskene eller andre næ- ringsmiclclelpakninger fØr åpningen måtte .avva:ske1s .for,sik- tig fm- å .få fj er,net eventuelle radioaktive stØvpa:rtilder.

72

Lov og bestemmelser gitt medhold av lov.

JYiidleJ'tidig hengningsforbnd i Lofoten.

Ved kongelig ·resolusjon den 2. d . .m. er bestemt fØl- gende:

»1. I medhold av cParagraf l i lov nr. 4 av 16. juli 1933 om behandling, tilvirkning og ·tmns:port av fisk og fiskeprodukter bes1temmes at det ;skal være forbudt å henge torsk i Lofoten Oppsynsdistrikt unntatt herre- dene V ~rØy og RØst i ~tiden inntil l. ma-r;s 1951. For- budet .omfatter ikke fisk under 58 cm tre netters og eldre garnfisk, ,skinnfisk og ,beskacl~get fisk som ikke egne·r ,seg til 1salting, frysing eller .fer,sk anv·enclelse.

2. Fiskeridepartementet eller den departementet overdrar det rtil kan dispensere fra forbudet.

3. Overtredelse av forbudet 1str.affes med bØter . 4. Denne resolusjon tr·etr i kraft 5. februar 1951.<<

Norges Råfi:skelag ·er gitt fullmakt til å clispe.n1sere fra f,orbudet. Hvorvidt det ,senere vil bli nØdvendig med et for- bud mot saldng, vil en komme 6lbake til siden.

Denne erklæring som ble avgitt overfor e.n forsamling av den amerikanske dietiske forening på 3000 n1ennesker i

\iVashington er bl'itt ,slått 1stort opp i U. S. A. gjennom pres1se og radio. Det amerika:n:ske Helsedepartement har likeledes ko.rtelig opplyst, at hermetikkvarer som har vært utsatt .for atombon11beeks·plosjon kan 1S1pises uten fare, der- som pa1kni.ng-en bare ikke er gått i :styl<:ker. (Allgemeine Filschwirtschaftszeitung).

Islands isfisksalg.

I den islandske pre.sse og i kringkastingen blir elet fort- ,satt stadig 1neldt om trålernes gode .fangster og 1stråle.nde

.salg~Sresultater.

Fra •begynnelsen av 1951 inntil 25. januar el. å. har, ifØlge :pressen, 23 islandske trålere lever·t fangster i Stor- lbritannia, til en samlet verdi av 234 402 .pund .sterling.

Flere trålere har solgt for over 12 000 pund ^v 1sterling pr. salg;sfercl. Rekorden har tråleren »Marz«, ,som den 25.

januar solgte 4075 kits i Grimsby for :E 14 031. Dette blir betegnet .som den ,stØrste bruttoavkastnin1g noen ·enkelt is- lanclstråler ha.r .oppnådd på flere år. Nest hØyest range- rer tråleren »Geir«, 1som for kort ·tid siden .solgte i:sfisk for 13 791 pund sterling.

Dansk fiske ved Island#

Det meddeles i den danske pr-esse at ~to Esbjerg-kuttere som har drevet fiJske ved Island i denne 1sesong, for .en tid siden er kommet tiLbake til Danmark. B.egge kuttere opp- lyiSes å ha hatt mange gode .salgsfercler til England ,fra .fiskeplassene ved Island, hver ·gang med rundt ·r.egmd 35 000 kg fi:sk. Det Økonomiske utbytte har vært 1stort, og man rergner derfor med at atskillige clcunske kuttere vil for- sØke seg på dette fiske i ne·ste sesong.

I'Jy direktør i Fisheries Council of Canada.

Mr. J. Howard MacKichan, som er president for Fishe- -ries Council .of Canada bekjentgjorde den 15. januar at C.

G01·don O'Brien fra Ottawa er blitt utnevnt til admini- .strerende dir.el~tØr i ovennevnte :råd. Hans forgjenger i :stillingen va·r Mr. Clive Planta, som nå er fiskeridirrekt,Ør fo.r N y.fundlcund.

Den nye direktØr 1som er fØdt i 1910 har en meget solid landbruksmessig utdannelse ,bak :seg. Han har blant annet vært lanc1bruksteknisk di~rektØr i firmaet North American Cyanamid Limited, Toro,nto, o1g har .siden 1939 vært gene- ,ralJsekr.etær .for Agricultural Institute of Canada. (Fishe- ries Council a.f Canada Bulletin).

Gjenoppbygning av laksefisket Staten Washington.

Pacific F~sherman opplyser i ,sitt januarnummer at en kapitaHnvestm·ing på $ 4 633 000 til gjenopptbyg,ging av ·Sta- ten W wshingtons l.akseHskerie.r er blitt foreslått i et buc1sj ett-

fremleg~g av fliskeridirektØren Robert J. Schoettler. Sum- men ligge.r 2,8 n1ill dollars hØyere enn det :nåværende b.ud- ,Sij.ett. De viktigste pnster i ^Ø~ningen er 1,65 mill. dollars som tSkal investeres i oppfostringsdammer og utkle.kning.s- anlegg, $ 173 000 til lal<1setrapper og utbeclri11¹g av elve- .lØpene .samt $ 595 000 til unclersØkelrser. Mr. Schoettler har med dette buclsjettforrSJag »utfordret« den lovgivende for- samling til å ta .seg av ·sin del av gjenoppbyggingen av .statens kommerrsielle og ,sportslige fiskerier.

Svensk haifangst i Stillehavet?

En m·.tikkel i »Gotetborgs Handels- och Sjofarts-Tid- ning« beskjeftiger :seg med haifangst i Stillehavet. Den hyg:ger på en .samtale med den 1Sve111sl{'e vitaminekspert in- .geni,Ør N iliS Lundgren. Artikkelen er interessant, men en

antar at prisene på hailever nå hgger be.tydelig lavere enn på elet :nivå de lå i 1941 fra hvilket år in.geni,Ørens erfarin- ger på dette område synes å skrive :seg.

Artikkelen gjen gis nedenfor :

»Et svensk hvalfangstforetakende :sku1le lØnne 1seg og risi- koen anser jeg som liten, men .for ^m~n del tror jeg at elet vil være mer lØnnsomt og mindre ·risiJ~obetont å starte et haifangstsdskap, f.r.em:hokler ingeniØr Nils Luncl1gren i en rSatDtale med HT.

IngeniØr Lunclgren har ,godt kjennskap til hvalfang.st- prorblemet, 1S1pesielt dets rteknisk-kjemiske :side - han del- tok i engelske el{lspeclisjoner til Antarktis en rekke rår fØr krigen. Han har og.så inngående 1studerrt haifangstspØrs- målet - for noen år .siden l.a han frem et detalj ert forslag tiJ haifangst i \Stor skala. Men .interessen det vakte i sven- ske kretser varr .ikke .særli,g :stor.

Og hvorfor .skulle en innrette rSeg .spesielt på haien?

Jo, 1sier ingeniØr Lundgren, f,Ø.r.sot og fremst for å få tak i hailever - den .har alltid vært elet mest tbetalrte haiproclukt.

Av USA'.s vitamin-A behov er etter annen verdenslm·i1g 75 p.st. blitt deldcet av haileverolj er. Den ·stadig stigende etterspØrsel har ledet til et stadig mer intensivt fiske, men hittil har dette rbare foregått som kystfiJske ved Argentina, Australia, California, Fl.o:r.icla, GrØnland, India, Mexico;

N org~e, Sydaf:rika .og Uruguay.

I året 1941 antok .en at det ·ble investent 20 mill. dollars i anlegg fo.r haileverproduksj on i California. Mange av

Nr, 7, 15. februar 1951 Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar til 10. februar 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

Filet l SaltetJHengtl Fiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... ^{4 263 1174 52 2 620 417 -} Hyse ... ^{2 333 1 759 1)495 - 79} -

Sei ... ²¹

-

^{- 7 14}

-

Brosme

...

^{80 5 - 12 63 -}

Kveite ... 60 60 - -

-

^-

Blåkveite ..

-

^{- -}

-

^-

-

Flyndre .... 28 28 - - - -

Uer ... ^{38 37}

-

^{1 - -}

Steinbit .... 4 4

-

^- - - - -^{- ·-}

I alt 6 827 3 067 547 2640 573 - Leverkvantum 5838 hl, utvunnet damptran 2572 hl.

Rogn 909 hl.

1) Herav 1 tonn frosset.

Argentinas over 20 haileverolj efabril~ker eies av ameri- kanske .firmaer.

Videre kan alt haikjØtt bearbeides til et proteinrikt fiskemel, som i:nnblande1s i husdyrforet. Til og med hai- hudene kan man ta vare på - feilfrie 3,2 mete.r lange .s·ådanne betaltes fnr 111oen år siden .med 6 dollar pr. :stk. i USA. En middelstor hai ^~gir l kg tØrkete hairfinner, som har en verdi av 1% dollar. Og.så haitem1ene er etterspurte på elet amer~kanske marked. De anvendes i prydØyemed, til de,1s som .smykker. F.eilfrie kan være verdt .en 'halv dol- lar pr. 100 .stk. På en hvalfangste.kspedisjon ,skuUe en ma:n111 kunne ta :seg av tenner til en verdi av 5000 dollars.

En eventuell :svensk ekspeclisj on burde man anle,gge med tanke ,på havfiske. De he1ste fiskeplasser finnes i Stille- havet. Mitt prosjekt gilde ut på i de f,Ør.ste driftsår å gå ut med et kombinert .fangst- o.g koker.ifarrtØy på et par tusen tonn, - :Siden kunne man passende bygge et fartØy av 10 OOO-.tom1-klassen.

Et fangstfartØy med leve:rolj e.fatbrildc og vitm111nlabora- torium omhorcl tsku1le kunne ,fØlge de vitaminrike haiarte- nes vandringer. I tropiske farvann finnes elet over 100 hai- a;rter. Leverens vekt utgjØr 1/5 til 1/3 av haiens samlede :vekt .og itU1.eholcler fra l 5 til 80 pst. olje.

Leve:rolj e.ns vitamingehah varierrer alt etter haiart, al-

·cler, kjØnn .og fang1ststed fra 10 til 640 000 I. e. vit. A •PL g;ram. Hai :fanget i Indo-P.acific har hØyere vitamingeha1t enn samme art fanget i Atlanterhavet.. Hanhaiens lever inneholder ofte dobbelt så meget A-vitamin .som hunhaiens.

Jo eldre haien er, cles:to h,Øy.ere er vitamin gehalten.

Fa111gstfartØyets vitaminolj eprocluksjon ·skulle uten van- sker kunne avsettes .innen USA og ,selv andre land må importere A-vitaminolje.

Forts. s. 76.