37. årg. Bergen, Torsdag 29. mars 1951. Nr. 13

Fi

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

37. årg. Bergen, Torsdag 29. mars 1951. Nr. 13

A b.o n nem e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 1 6 932, 1 4 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: ,.Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 24. mars.

I uken som endte 24. mars var det en del ruskevær på vest- kysten, mens værforholdene nordpå var bra. Driften later til å ha vært en del innskrenket som følge av påskehelgen, men i viktige distrikter som Lofoten har det vært drevet for full kraft, og den vanlige hjemreise i anledning påskehelgen har ikke funnet sted - tvertimot, belegget har øket. Fisket har gitt tilfredsstillende utbytte og påny er det !lotfisket som har slått tonen ann. I de øvrige skrei- distrikter har det gått bra med garnfisket

i

Finnmark og til dels bra med fisket for Vesterålen-Yttersiden. På Møre var det en del vær- hindring. Det har vært tatt enkelte vårsildfangster og likeledes vært fisket litt lodde. Om Ishavsfangsten foreligger det gunstige meldinger, da især fra Vesterisen.

Sli:reifisli:et:

På grunn m· pås1kehelgen er oppgavene over fisket noe n1angelfulle. Fra Fimnnar/() hvorfra det ikke fordigg·er uketa11) n1e.ldes det in1~idlerticl om 11.11eget g.ode garnfangster

·i

1\1,i.dtfinnm.ark. Det op.p1y.se.;;

også at oppsynet 1111ed vårf.iske.t ,i Finnmark vil bE sat de111 27. mars.

Fra Troms foreli·gger ingen meldinger. Fisket skal i·midlertid ha vært mindre omfatte111de.

For Vesterålen-Y ff er siden hadde man s1amå·et ukefangst på 656 tonn. Fra /\.ndenes besk,rive.s fi:ske1t som bra Jor årst,iden å være. Det IS·a.mme .kan for- nvodenthg IS'i,es a.g,så o:m de Øvrige di-s,tnikter1s fiske.

I

dette distrikt er det

.i

alt ,f'iiSk·et

8229

~tonn .1orsk m10·t 10 141 tonn [)å tsa:mn1e t1:tid 1i fjor. Det er ,blitt hengt 2192, salltet 4376, i1set etc. 1660 .bonn, produsent 572.2 hl dan1ptr.an, tung1s:altet av 'rogn 1286, IS1ukkersaltet 276, hemneti,s-ert 1264, 'iset etc. 2968 hl.

Lofotfisket:

Hovedtyngden av f·1Sil<:>et synes nå å foregå på strek·- ningen Henni:ng•s\rær-S,Ørvågen. Det f1i's;k1es ~tnitd·­

ler,t<icl br,a også for Svolvær, Skrova, 1\jwbelvå,g. I

·si1ste tl'k:e ihle de:t '.i Lofoten oppfi:sket 19 050 tonn skrei (s1a11nme u:ke 1i ijnr 16 687 t:onn) og i a,lif: er d:et fis'ket 62 157 tonn rnot 49 981 og

47

232 tonn s.an1- ticHg i 1950 og 1949. Kvm1tum.et lig·ger nå over van- .lig gj ennon1srri1ttsutbyHe på denne H'cl, og da be'legge.t har ,Øket 1i på,skeuken fra 5187 til 5236 bå:ter med 72 004 f,ilskere (i fjor 4134-17 591), 111å det anrtas art fi.sket ken]ldel.es vil bli drevet i 3 ukers tid 1ne:Cl hetydelig deltakelse og .fio1,modenthg hurtig ,Økende -fi1stkemen1gder. Av fan:g.st.en er 14 219 tonn fisket med ga·rn, 8096 1to111n :med .l1iner) 8826 tonn .1ned j.ul{lsa og 1111ed 1110t 31 O 16 tonn. Notpar•biet i fnril,Ø·pnc uke var på 13 391'tonn 11111ot 12 418 to:nn uken f_ø,r. Av f1islkerne deltar 4240 llDann i ga.rnfliiske, 3147 mann i ],inefistke,

137

Nr. 13, 29. mars 1951

7007 mann i juksafiske og

7610

i nntfis'kr~ på hen·

holtc1sv.i5

644,

704, 2874 ,og· 1014 (ca. 507 no'tlag) farkoster. f\_v f~isken er

21 483

tonn hengt,

36 215

t onrn .saltet,

4472

tonn 1is:e,t etc.

Det

er proclnser~

.:lS 550 hl dcumphan. Rognpa11tiet utgjØr

49455

h1, hv10rav tungsa.Jl.tet

31 516,

sukker.sa·ltet

3195,

herme- tisert

7142,

,i·s.et

1983,

fros~set

5619

hl. J\ v fi,skekj

Ø··

pere .stasjoner,t på 1ancl er det trmnmØtt

340,

kjØ~)e­

fa,ntØyer

188,

,mens

69

trancla.mtpet:ier er :i drift. Fi,s'ke-

v·eJl<~ten .går l~irt:t ned. Gar:n-, line-, j UJksa- og notfis1k veirer henhokLsV'is

420,

370, 370 ·og 460 'kg pr.

100

s1tk, hvi1s leverholchghet er 780, 970, 900 og

700.

Møre:

Ukef.a:ngsten ble på

211

·tonn og i alt .er det hslæt

2150

tonn nwt

2098

og 2099 to1111 sa1nt,idi1g de 'to foregående år. I å;r er elet saltet

249,

iset etc.

1901

tonn (derlav he11metisert

631),

produsert 870 hl da·mptmn, swltet

151,

hermeti's:ert

336

ng ·iset

523

hl ·rogn. Det er f.isk til stede og det regnes tned et paT bra fangs.tuker fren10ver.

Landets sanzledc torslceparti utgjØr pr.

24.

mar~s

87 410 :tonn Jnot

82 436

tonn !Samtidig

1

fjor o;;;·

69 678

tonn ~i

1949.

Gjenno1nsnitt.sresultatet de

10

foregående år var på

95 333

tonn, hvilket ,skykltes de meg·et ,gode 1faJ11gs.tår

1947, 46

og

45.

I år er det hengt

25 181,

IS¹a:l:tet

51 369,

iset etc.

10 860

tonn, produsert

60 501

hl daJm.ptrlan, anvendt

551 hl

lever til .annen tran, :s1aHet a:v r1o1gn

38 024

hl, .iset, henne- tiJsert etc. 24 275 hlnTot

,i

.fj.or:

18 342 - 51 565 --- 12 529- 45 658- 138- 30 304 - · 17 393.

Levendefz~s/;::

I Lev~enclefliStklagets d~strikt va'r cle.t gode forsy.nin- g.er av levende t:orSJk rogså i pårskeuken. Det ble transporter:t .til Trondhei11n 32

a 33 000 kg-

levende

~or,sik, tå1l Bergen

23 000

lkg, il11ens en

båt

levet·te

15 000

~{jg ,i OsLo den

19 ..

mar.s.

F1r:a ]J![ Ø re :tnel.des ~at hsket ut~enon1 toPs.kefisiket i likhet m·ecl dette v.ar noe hemmet av ruskevær. Det hle f~sket

13 7

.tonn 1i IS'i ste uke, h V' or av

13 3

tonn se i , son1 1ble ·t:a!rt n1ecl .garn. Seif·isket 11ned ^g<urn har ^v;crt 1111·yget uj.evnt i år.

Fra lVIålØy fo.re1i:gg.er ,i!ngen 111le1cling.

Om f.isket i Hordaland me1de1s det .at garnf,isket etter .sei :har vært så SJOI111 så. I uken (.til og anec!

onscbg) b1e det ilanclbra:kt

50-60 000

kg sei. Av levende .torsk lb1e det '01111!Satt

20 000

kg. Tor:sken v.a1·

1)1i,tt fisket på garn på strekningen l\IIosterhavn-t\:il- straum.

138

Administrerende direktør.

Stillingen som administrerende direktØr for A/S Finn- mark og Nord-Troms Fiskeindustri, Honningsvåg er ledig og skal snarest besettes.

Selskapet har til formål å dr i ve fiskeindustrianlegg i :l'·J ord-Troms og Finnmark, i fØrste omgang de nyoppfØrte anlegg i Båtsfjord og Honningsvåg. Anleggene omfatter filetfryserier, isverk, fiskemelfabnkk og trananlegg. Vider~

skal driYes produksjon av ferskfisk, tØrrf1;:;k og saltfisk.

Stillingen Ønskes besatt med en velkvalifisert mann med utpregede evner som industrileder og fortrinnsvis også rned inngående kjennskap til fiskeincbstri og fisketilvir- king samt til omsetning av fiskeprodukter. AdtE.i.nistrerend~

direktØr skal være medlem av styret og ha selskapets prokura.

Bopd blir i Honnings'.·åg hvor enebolig skaffes.

SØknad med ]Ønnsforlangende og u~fØrlige opplysninger stiles til selskapet og innsE"ndes til Fi~;keridirektØren, Ber·

gen, innen 15. apnl el. å.

I Rogaland foreg.itkk det en del ganTfiske etter .sei v·ecl Kam11Øy. Det b1¹e illandbrakt ca.

35 000

^[\!g sei ( .o1g lyr).

V

ad Tananger ble det t·att en

del

hyse

på

::·.nurr:evncl - til,s.

2-3000

kg.

På

SlwgcrakkjiSten var ukefa.ng.sten ca.

15 000 k·g

,fisk og 6-7000 a(jg reker.

Vårsildfisket:

1 dagene

fØt· påskeheLgen ble

det

ta.tt noen Et spredte :gan1fangst:er, hoved:salkdig drivgarnf:angster

·i Bremangerdi.strik.te.t. Ytterli.gere ble det tatt noen

~-nurpef:angster på lys i Haugesunclsdistriktet og satt et l~atKbteng på

2000

hl ved ~l.>klandsvå.g

.i

Bremnes.

Loddefisket:

Det opplyses

å

være f.i1stket

1100

hl lodde i Loppa, mens det for y)vri~g i pås1keuken ild-c.c ble tatt hverk·en ,sild- eller 1ocl.defangster nor·clprt.

Sclfanysten:

Fra TromsØ meLdes cle.t om gunstige resultatm· av seMantgsten i

V

es.ter,isen, s.on1 1begynte den

24.

1narrs kl. 6 morgen. Ang1ivelig ~~kal rundt om

25

skuter ha komn1et tseg 1inn i. ·i1sen i tne.get

gud

fangst og det

nevnC~s resuHater, ·som ikke er bekreft·et på oppbi.l

4500

dyr

på

·en e111kelt båt. Den fØrste 1bå:t -

m/s

»SvalØy« er allcr:ecle på hjemtur med

2400

dyr - fuU last.

l\llelclingene .fna N yfuncUatl:cls;teltet, hvor f~angsten

:begynte den

10.

1111ars, t)11der på vanskel'igere fanglst- forho1d IQig :mer ul1iike resultater . .Det ·opplyses a,t Sl3Jm't- l.ige nors1l~e s1kut.er skal ha rundt orrn

30 000

dyr, hvorav en enkelt,

,mfs

»Niot¹sel« .skal ha

14 000

dyr.

I Vesteri·sen deltar

40-SO

~·k.uter, ved Nyfnnd- laT1cl

12-13.

Nr. 13, 29. mars 1951

Rapport nr. 8 om torskefisket pr. ^24/3 1951.

Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran- An- An- Total- Damp- til

Djstrikt fangst 100 stk. tall

tall fangst Hengt Saltet Fersk tran annen Saltet FersJ.c

fisk Hl. lever pro- fiske- fross. m.m.

sent fark. ^mat~n tran

tonn sløyd

l tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

-

finnmarkvinterfiske - -

-

^{- -}

-

^{9585 1315 6431 1839 7)4972}

-

^{1011 1605}

Troms ... ^- -

-

^-

- -

^{5076 161 4089 826 3353 - 574 2687}

Lofotens opps.d ... 19050 370-460 700- 970 53 ²)5236 ¹³22004 62157 ³)21483 ¹²)36215 4459 45550 - ⁴)34711 ⁵)14744

Lofoten forøvrig .. \ 656 ^-

-

^{- --}

-

^{8229 2192 4376 1661 5722 537 6) 156211 )4232}

Vesterålen ...

J

Helgeland-Salten ..

- - - - -

^{- 38 22 - . 16 21 - 14 4}

Nord-Trøndelag .. ^-

-

^{- -}

-

^{- 21 7}

-

¹⁴

- -

^{- 16}

Sør-Trøndelag .... 12 - ^-

- - -

^{154 l 9 144 13 10)14 l 1)128}

Møre og Romsdal. 211 350-380 750-900 52-55 799 1879 2150 - 249 ⁸)1901 870 - 151 ⁹)859

- -- -- -- - ^{- -}

Tils. 19929

-

^{- -}

-

^- 87410 25181 51 369 10860 60501 551 38024 24275

Sammenlikning med tidligere år.

Ar Finnmark

Lofotens l Vårf.

Troms opps.d.

Vinterf.

1951 til²⁴_{/ 3} 9585

-

^{5076 62157}

1950 -²5/3 11968

-

7799 49981 1949 -26/3 8246 - 4633 47232 1948 -²7/3 10210 ^- 9361 46121 1947 -²²/ 3 9688

-

^{16786 106023}

1946 -²³/ 3 902 - 11839 112691 1945 -²⁴_{/ 3} 664 - 11510 96852 1944 -²⁵/ 3 3700

-

^{2634 61060}

1943 -²⁷/ 3 4642 l

- 14297 32053

l

1942 -²¹/ 3 4321 ^- 5864 48414 1951. .... 3061

l

- 113021

¹⁴³⁶³

1950, .... 3419 - 1869 11615

l

1949 ... 2246 - 1170 10860 Anvendelse biprodukter

:B~;:cl ^...

,_

År ^{P;,..Q e:;..cl ~~ tn~}

s

~ ^1-< Q.) _{b.O+l b.O ~ ~}

Q.)~~ o ^Q.) O +l Cil C1l :> ~ Cil p:i;±:: ~.~ ^{Q.) o}

~'"' ~Cil.tl ..f-1 ^Cil rn ^{~ ...}

1951 tiJ2^4/3 60501 551 138024 24275 214831 1950 -²⁵/ 3 45658 138 30304 17393 15208 1949 -²⁶/ 3 35886 34 22360 17624 6926 1948 -²⁷/ 3 33984 1934 17869 24403 4534 1947 -²²/ 3 83048 4030 38685 29778 27218 1946 -²³/ 31 69987 2167 65260 18303 27874 1945 -²⁴/ 3 29739 337 20636 22272 68651 1944 -²⁵_{/ 3} 30043 213 21644 35934 7672 1943 -²⁷_{/ 3} 15218,1707 15329 122500 1128.

1942 -²¹/ 3 26461 452 25052 22379 58691 1951 .... .

1950, ... . 1949 .... .

- l - . - l - 14981 l

- - - -·- 3426

- - - - 1603

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

Lofoten Helge- Møre Fersk

forøvrig Nord- Sør- Hengt Saltet

land- _Tr~ndel. Trøndel. og Tils.

tonn tonn og

ogVester- Salten Romsdal fross.

ålen tonn

8229

l

^{38 21 154 l 2150} 87410 125181 51369

l

¹⁰⁸⁶⁰

10141 169

-

^{280 2098 82436 18342 51565 12529}

7035 195 19 219 2099 69678 9019 26305 34354

10326 379 29 491 2423 79340 6600 44626 28114

22339 563 245 1040 1578 158262 31861 96379 30022

19020 709 279 1862 4362 151664 36904 93096 21664

18285 685 zs9 1515 3787 133557 31303 82341 19913

9092 486 233 1377 2892 81474 8174 20827 52473

6997 148

l

79 709 1601

l

^{50526 16851 5060 43781}

10886 _l 271 83 696 1573 72108 6935 28658 36515

1000 stk.

1864

l

lO

l

5

l

37

l

578

l

21170

115921 l

¹²⁵³⁹

l

2710

2136 39 ^- 70 587 19735 4346 12370 3019

1683 50 5 ·s3 566 16633 2116 6169 8348

Lofoten.

..j..)

Q.) ~

;:!::!~

Cil o

CJ)--1-'

36215 29724 21955 31164 67390 60662 13945 19004 3508 22507

8361

l

6831 5076

l

..j..) Q.)

,.!4<1l~

~ 8 ~

~.!:l.S

0.0 o 4459 5049 18351 10423 11415 8316 22087 34384 27417 20038

~::el

l ...

P;...Q

s~ ^b.O+l o ^Q.) ~~ ^1-<b.O

Cil Cil' ::x:;;±:! ^Q.)o

~Jj Cil ^~l-<

rn

455so/ 38024 242751 28606 23039 7677 26509 18140 10638 19123 14809 13147 58089 27753 16005 52365 51952 9273 22866 17580 14198 23848 191961 28054 10131 13072117196 15868 20645 14589

Deltakelse 100 stk. Kg fisk

sløyd pr. hl

l l l .

Kjøpe- Fiske· ' fl

fisk veier lever fart. fark. Fiskere ~ [

370/460 700/970 l 188 5236

l

220041 53 380/480 795/970 310 4134 17591 51 420/440 900/1000 215 4415 18768 50 370/410 930/1080 185 4737 19094 48 460/400 870/1070 253 5322 20533 49 340/400 800/980 136 5882 21538 49 340/390 910/1100 69 4618 16071 47 320/400 1020/1210 66 4572 17015 46 354/405 11183/12891 88 14141 16170 41 250/420 900/1450 102 4203 15986 38-47

1) Herav 13 hl til hermetjkk. ²) Herav 644 garnbåter, 704 linebåter, 2874 juksabåter, 1014 notfartøyer, hvorav i Øst- lofoten 341/157/17/819, Vestlofoten 293/438/1171/177, Værøy og Røst 10/109/3/18. I fiskeværeneer det fremmøtt 340 land- kjøpere, 188 kjøpefartøyer og i drift 69 trandamperier. ³⁾ Herav 13 tonn rotskjær. ⁴⁾ Herav tungsaltet 31516 hl, sukker- saltet 3195 hl. ⁶⁾ Herav til hermetikk 7142 hl, ferskrogn 1983 hl og til frysing 5619 hl. ⁶⁾ Herav sukkersaltet 276 hl.

7) Herav hysetran 151 hl. ⁸⁾ Herav 631 tonn til hermetikk. ⁹

f

Herav 336 hl til hermetikk. ^1°) Dessuten 142 hl lever sendt fersk. ¹¹) Herav til hermetikk 1264 hl. ¹²⁾ Herav 60 tonn saltfilet. ¹³⁾ Herav på garnbåter 4240 fiskere, linebåter 3147, juksabåter 7007 og notbruk 7610.

139

Nr. 13, 29. mars 1951

Ilandbrakt fisk til Troms ø i tiden l. januar-17.

!

de fØrste dagene av januar på Bremerhaven og Cuxhaven-

mars 1951. markedene fangster av sild av en type som neppe engang

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Filet

l

SaltetiHengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... , ... 90 30 58 2 -

Sei ...

... -

- - ·

- -

Brosme ... 1 lO

- -

^{9 l}

Hyse

...

^{78 46 31}

--

¹

Kveite ... 2 2 - -

-

Gullflyndre

...

^{2 2 - - -}

Smørflyndre ... 1 l

-

^-

-

Uer ... 13 13 -

- ^-

Annen ... 3 3

- - -

Reker ... , . , ... 87 87

-

_{- - -}

-

_{- - -}

-

I alt 286 184 89 11 2

83 hl torskelever, 20 hl hyselever, 29 hl rogn, hvorav 16 hl iset.

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden 1. januar-17.

mars 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l l

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn

Torsk ... , ... 951 224 452 275

Sei,.,,.,.,,,, .... 705 192 392 121

Lange • • • l • • • •

\

3

-

^{2 l}

Blålange ... (

Brosme , . , ... , , , . 26 11 2 13

Hyse ... 32 29

-

³

Kveite ... , . , ...

- - - -

Svartkveite .. , . , .

- -

^-

-

Uer

...

^{1 1}

- -

Steinbit ...

- - - -

Annen fisk ... 2 1

-

l

1

I alt 1720 458 848 414

Leverkvantum 2435 hl, hvorav damptrati 1245 hl, rogn- kvantum 578 hl, hvorav 277 hl iset.

Ut-

landet.

Kan Tyskland regne med et sardinfiskeri?

Vi gjengir etterfØlgende artikkel i oversettelse fra »Die Fischwaren und Feinkostenindustrie« nr. 2 - 1951:

Til alminnelig overraskelse leverte tyske fiskedampere

140

fagfolk kjente. Opprinnelig ble disse fangster fordi de ftammet fra damperfangst i Kanalen benevnt sardeller.

Fiskeribiologene erklærte imidlertid temmehg hurtlg at elet dreiet seg om virkelige sardiner, og ttl og med om storfal··

len fisk av arten clupea pilchardus. Får man så ytterliger•.:

opplyst at disse fangster ble tatt på hØyde med Plymouth, Uir opprinnelsen tydeligere. Det er uvanlig at tyske fiske.

dampere under Yinterens sildefangst stØter så dypt inn i Kanalen. Men hva kan vel 1kke forekomme under jakten på-silden. Dersom den ikke viser seg på vanlig sted, må den

oppsylke~.

Selv om sardinene ble tatt ved den engelske sydvest- kyst må elet likevel sies å være noe av et kuriosum. I de

~·enere år har en del :w den franske sardinindustri måttet forlegges til Marokko på grunn av råvaremangel og til og·

med Portugal og Spania har vært npdt til å ta lignende skritt. Sardinene hadde utvandret mot sy:ir slik at årsfang- sten under det franske sardinfiske sank fra 50 000 tonn til 12 000 tonn årlig. Dog synes fisken nå på ny å sØke mot norclligere farvann. Det er et mer enn interessant tilfelle, wm fortjener for alvor å bli tatt opp av fiskeribiologene.

I mai 1949 fikk pstfrisiske fiskere ved Dollart og Nord- cleich st:f)rre mengder ;,arcliner. Det var :fprste gangen at denne sildeaktige fisk, som Pllcrs ikke er å treffe i N. ord- ::: j pen, ble bemerket. Dens utbredelsesområde er og blir i hovedsaken Europas sydvestkyst og Middelhavet, hvis ela ikke det kaliforniske sardinfiske skal medregnes.

Sardinen har stor likhet med silden. Underkjeyen står noe frem. Karakteristisk er det med striper ustyrte gjelle- lokk og de påfallende store tverrstripete skjell. I Middel- havet og Biskaya gyter sardinen så å si hele året, vefl den portugisiske kyst hovedsakelig fra februar til april, vest av Bretagne i mai og juni. i Kanalen om sommeren, men ogsii.

1 november. Sardinens gyteplass ligger 40 til 80 kilometer it a land. De befruktede rognkorn driver fritt i sjØen. Når iarvene er blitt .3 sentimeter lange kommer de nærmere til.

lands. I Syd-Frankrike kalles de på dette stadium for

>'poutines nues«. Når de noe senere .er kledd med skjell, kalles de »poutines vetues«. Når sardinene er 6 til 7 senti- meter er navnet l·paleilles<<; 17-18 sentimeter store kan de beneYnes sardiner. Englenderne som bare befatter seg med utvoksete sardiner, benevner denne -tisk som Pilchards, lworav pilchardhermetikken blir fremstillet. Det blir hoved- sakelig spØrsmål om bJandingsfangster, og hvis fisket fort-

&etter, kan vi kanskje regne med en '~·.skjeden liten tysk sardin industri.

Portugals olivenproduksjon.

Portugals olivenoljeproduksjon i 1950 ble liten med et utbytte på bare ca. 45 mill. liter sammenlignet med 95 mill.

liter i 1949. Med overliggende lagre av 1949-produksjon på 25 mill. liter, og visse beholdninger på produsentenes hender vil elet i 1951 bli anledning til å etterkomme etter- spØrselen både fra hermetikkindustriens og elet 101-brukende publikums side. Det er imidlertid ikke sannsynlig at elet blir noe til overs til eksport medmindre en kompenserend'3 im- port av olje av mindre fin kvalitet kan foretas fra MJCldel- havsområdet.

Ingen priskontroll for fisk i Storbritannia. - Ministry of Food's uttalelse.

I forrige uke, skriver »Fish Trades Gazette« den 10.

mars, ga Ministry of Food meddelelse om at elet ikke akter

a

kontrollere fiskeprisene, og sendte også ut en note om spØrsmålet. Bladet anbefaler fiskehandlere å klebe noten opp i sine forretninger, slik at kundene kan bli kjent med departementets syn på fiskeprisene. Her fØlger noten:

»Fiskepriskontrollen opphØrte den 15. april 1950 sam- men med den lisentierte fordelings- og fraktutjcvningsord- ning. Samtidig ble stØtten på 10 d. pr. stone, som hadde vært betalt i de foregående 18 måneder til fiskere i mid- delsnære, nære farvann og innenskjærsfaryann, trukket til- hake. I noen :få dager etter kontrollens opphevelse var pri- sene abnormt hØye, men senere .testnet de seg ornkring det nivå en hadde ventet.

I storparten av somme1tiden var prisene på torsk og hyse og lignende rund1isk, som utgjØr om lag totrecljedeler av de samlede forsyninger, omtrent de samme, iblant lavere enn de tillatte masksimalpriser under kontrollen.

Prisene på de knappere mengder av primafisk og flat- fisk holdt seg omtrent :fortlØpende over de tidligere maksi- malpriser. Ly~ing, som synes å ha vært for lavt p-dset under kontrollen, oppnådde om lag l sh. mer pr. pund enn det tidligere tillatte maksimum.

Som fØlge av en kort periode med meget kortv<trig~

yærforhold på fiskefeltene i september måned gikk det til- bake med tilfØrslene, og prisene på alle sorter inklisuve torsk steg sterkt. TilfØrslene bedret seg noe mot slutten av oktober og prisene viste noe fall. Resten av året holdt imid ..

lertid prisene i elet store hele seg hØyere enn det gamle tontrollnivå, skj y5nt elet gode sildefiske for East Ang lia re- sulterte i god tilgang på sild og kippers til rimelige priser.

Et av resultatene av opphevelsen av kontrollen har vært en tydelig bedring av fiskekvaliteten. Dette skyldes at pro- dusenter og distributØrer på et fritt marked oppnår hØyere Fis for en bedre fiskekvalitet, mens all fisk under et kon- trollprissystem har krav på å bli solgt til den foreskrevne maksimalpris uten hensyn til kvaliteten.

:iHot slutten av 1950 ble prisproblemet for fisk skjerpet på grunn av knappheten på kjØtt, og Iviinister o± Foocl ble mer og mer bekymret over de hpye priser som voldte stor offentlig misnØye. Det ble overveiet på elet alvorligste å g·j eninnfØre priskontrollen, skjØnt elet var meget som talte mot et slikt skritt.

På et mØte den 15. januar sammenkaldte ministeren re- presentanter for fiskerinæringens organisasjoner for med dem å diskutere de beste måter hvorpå en kunne holde pri- sene nede på et rimelig nivå uten å risikere en nedgang i forsyningene. Mr. vVebb meddelte næringsrepresentantene at han ikke utelukket muligheten av å gjeninnfØre priskon- trollen dersom prisene holdt seg hØye, og at departementet i virkeligheten hadde under bearbeidelse to planer: en for krisetilfeller av kortsiktig karakter, som kunne innfØres på kort varsel omfattende priskontroll i detaljhandelen, og en for fullstendig kontroll, som elet ville ta noen tid å iverk-

~ette. På den annen side ga næringens representanter ut- trykk for at januar på grunn av virkningene av jule- og nyttårshelgene samt de vinterlige værforhold alltid var en for dem vanskelig måned. De stolte på, dersom værforhol- dene ble rimelige, at forsyningen av billigere fisk ville bedre seg innen de nærmeste seks uker og at prisene ville falle.

De fremholdt, at dersom priskontrollen ble gj eninnfØr,t, ville

Nr. 13, 29. mars 1951 kvaliteten unngjelde for det, og at svarte bØrshandelen ville vende tilbake. Mr. W ebb lovet, at han omhyggelig ville overveie elet fremholdte fØr elet ble truffet noen bestem- melser.

Med litt forsinkelse på grunn av dårlig vær har fiske-·

baneleiens syn på saken vist seg å være riktig. Store til- f0rsler av torsk og hyse begynte å komme for ca. 14 dager siden. Som fØlge herav falt prisene på disse fiskeslag be- traktelig på ilanclbringelsessteclene etterfulgt av en lignende prisnedgang i detaljhandelen.

Bortsett fra mulige avbrudd på grunn av eksepsjonelt stormfullt vær antas elet at tilfØrslene av torsk og hyse vil holde seg fortsatt store de par nærmeste måneder.

Tilgangen på de mer kostbare primafisksorter og flat- Jisk fortsetter å være liten, men disse sorter har aldri bi- dradd med mer enn omlag 10 pst. av totalforsyningen. Torsk og hyse, bidrar, som allerede nevnt, med mellom 65 og

70

pst., mens tilfØrslene av ferskfisk for ~)vrig på mellom 20 og 25 pst. består i lysing, runclfisk av grovere typer og for-

~kjellige sorter.<<

Store prisreduksjoner for hermetisk brisling i Storbritannia.

]'viinistry of Food har ytterligere endret Imported Can- llecl Fish Order (maksimal prisbestemmelsene for herm. fisk) av 1950 fra og med 18. mars 1951.

De nye bestemmelser innebær,er ;

l. Norsk hermetisk brisling frigjØres fra prisbestem- melsene.

2. Prisene på annen hermetisk brisling reduseres således:

Fra pr. kasse Til pr. kasse på 100 1/4 på 100 1/4 -v·ecl salg fra fØrste ledd til

grossist ..

. . . . . . . .

82 s. 5>·2 el. 44 s . lP~ d.

V ed salg fra grossist til

detaljist 86 s.

512

el. 48 s. 11~ el.

I detalj salg

. . . . . . . .

^{l s .}

o

d. 7~ el.

Som fØlge av godt fiske i forlØpne sesong er det nå rike- lig av sardiner og elet er blitt unØdvendig for ministeriet

a

kjØpe brisling for import. Prisen er blitt nedsatt for å få en hurtig slutt på de nåværende lagre.

Ovennevnte. som er gjengitt fra The Fishing News av l O. mars blir av denne avis' reclaksj on beskrevet som et slag mot de britiske brislingprodusenter, og elet skrives:

Ministry of Foocl har nylig oppdaget at dets popularitet er hurtig dalende. Det er fortjent. Det begår den ene bom- mert etter den annen.

Den siste dårskap elet har begått er bestemmelsen om nedsettelsen av detaljprisene på dansk og hollandsk her- metisk brisling fra l sh. pr. ekse tii 7% el. Det håper med denne recluksj on å bli kvitt de millioner av esker elet så t:vettig har importert.

Det er mulig at departementet får sitt Ønske oppfylt, men elet skjer på bekostning av de britiske brislingfabri- ],anter. Brislingfisket er nettopp avsluttet. Et enkelt Leeds- firma har i lØpet av siste sesong kjØpt 3000 tonn brisling av de britiske kystfiskere. Hva tror man egentlig at dette og andre firmaer i lignende stilling skal kunne gjØre med sin produksjon. Det er virkelig ugjØrlig å konkurrere med importert brisling til 7Y2 d. pr. eske,

141

Nr. 13, 29. mars 1951

Den innenlandske hermetikkindustri har meget å be- l>reide ]\Æinistry of Food og deres sak står sterkt. Det er ^å håpe at parlamentsmedlemmer fra begge fraksjoner vil ta s<tken opp.

Fiskerinytt fra Ceylon.

I representantenes hus på Ceylon fremsatte P. H. W.

de Silva forslag om å ta Øyeblikkelige forholdsregler for ^å få bedret fiskernes Økonomiske og sosiale forhold.

Han opplyste at 50 000 familier på Ceylon var avhen- gige av fiskerinæringen. Det var en skam at Ceylon, som var omgitt av hav, ikke hadde utnyttet dets verdier. Tiltross {or de store naturlige muligheter ble det anvendt nærpå 30 mill. rupees årlig til import av tØrket fisk fra andre land.

Under debatten understreket :flere av medlemmene nØd- vendigheten av å få tablert en effektiv redningstjeneste for skibbrudne. Det ble også understreket at de ceylonske fisker,es boligforhold var verdens verste.

Mr. H. de Z. Siriwardene, fiskeriministeren statssekre- tær medga at fiskerinæringen var blitt negligert over hele Asia. Ceylons siste regjering hadde gitt 8 mill. rupees i lån til fiskere og fiskerlag, hvorav l 705 000 rupees var ute- stående. En måtte ikke vente at regjeringen skulle kunne bØte på alle svakheter i en fart. Han henviste til at regj e- ringen hadde reservert Rs. 3 000 000 til den kooperative utvikling av fiskeriene.

Mr. G. G .Ponnanbalam, fiskeriministeren, uttalte at dersom iØynefallende resultater ikke var blitt oppnådd tid- ligere, så skyldtes dette ikke mangelen på forsØk, men de mangler som klebet seg ved elet sosiale system. Han inn- rØmmet at boligforholdene i fiskerlandsbyene var umenne- skelige.

Forslaget ble forkastet med 18 mot 33 stemmer.

Et forsØksfartØy til fiskeriundersy)kelser i Ceylon på grunnlag av retningslinjer foreslått av den danske fiskeri- ekspert dr. H. Blegvacl skal bestilles av fiskeridepartemen- tet, og bevilgningen hertil vil bli tatt med i budsjettet for kommende år. Det tas også skritt til å få opprettet et mo- derne laboratorium i elet nåværende fiskeriforskningsinsti- tuts bygninger i Colombo.

Det anses som værende av den stØrste betydning at de viktigste ceylonske matfiskearters livslØp blir gjenstand for nærmere studium p åsamme måte som i de fleste europeiske land.

Fra forspksfartØyet skal biploger drive forsØksfiske for å finne nye fiskefdter og skal også pn6ve nye fiskeredska- per. De skal også undersØke de lokale fiskeres fangster.

Biologene vil holde forelesninger for fiskerne om resulta- tene av forsØksarbeidet.

Fiskeridepartementet har utfØrt vellykte eksperimenter for fjerntransport av fisk i lSOlerte kasser ^cl.Y Balsa-tre. Ut- siktene til utnyttelse kommersielt sett anses som utmerkete.

(Balsa-b·e brukes hovedsakelig til aeronautisk konstruksjo- ner). (The F1shing News 10. mars 1951).

Utvidete fullmakter til Herring lndustry Board?

En plan for å få gitt H. I. B. den samme grad av selvstyre Eom \iVhite Fish Authority besitter, blir utarbeidet, skriver

~>Fish Tracles Gazette« den 3. mars. Parlamentsmedlemmer ha skotske sildebavner hat fremholdt at The Boa1·cl trenger stØrre handlefrihet, hvilket har beveget Mr, Hector O'Neill,

1'42

ministeren for Skotland, til å overveie en reorganisasjon

<n næringen.

Forslagene kan ventes fremlagt til godkjennelse på re- gjeringsmØte om noen uker. Det later til at forandringene 1-.an gjennomfØres ved administerielle tiltak og at lovendrin- ger er unØdvendige.

Viktigst synes det å være å få iØst The Baard fra dets avhengighet av forskjellige departementer. Under de nå- værende forhold kan både lVIinistl y of Agriculture and Fisheries, Ministry of Food, Scottish Office og Baard of Trade påvirke det.

Innen næringen er man av den mening at The Baard må bli istand til på egen hånd å behandle de problemer som melder seg.

De danske brislingsardiner i England.

Av en beretning fra elet danske fiskeriminister iums indu- stritilsyn gjengis fØlgende vedkommende brislingsardiner : ,;.Fra Ministry of Food er det blitt klaget over kvaliteten av danske brislingsardiner. Industri tilsynets undersØkelse av

~aken viste, a( elet i enkelte tilfeller var eksportert partier av utilfredsstillende kvalitet, og elet ble i den anleclnin~

truffet foranstaltninger til å skjerpe kontrollen med eks- porten.

Ved et besØk jeg (sivilingeniØr Poul Fr. Jensen) avla i England ble det imidlertid likeledes konstatert, at de frem- satte klager var sterkt overdrevne, bl. a. fordi engelske kon- servesgrossister har benyttet enhver anledning til å klage over de partier J~iiinistry of Food har innfØrt.

For Øvrig gjaldt en del av klagene ikke selv<:' vc:,rens k\'alitet. Det kan især nevnes at den engelske husmor nØdig·

Lj Øper esker, som ikke er forsyn l med rivelinj e og n~ikkel.

bmviclere er hun i alminnelighet interessert i å få en eske liled mange små brislingsardiner. Endelig kan det nc·,:nes at det er uheldig, at danske dingleyesker rneget ofte lider a'.r fjærbombasje, el. v. s. at lokket har en svak bulning oppad, som regel som fØlge av en viss mekanisk spenniug i lokket.·,:

(Dansk Fiskeritidende 9. mars 1951).

Klager over dansk klippfisk i Brasil.

IfØlge en beretning fra elet danske fiskeriministerium:;

inclustritilsyn skal det fra Brasil ha fremkommet klager o-ver kvaliteten av dansk klippfisk. Industritilsynet har gjennomgått disse klager meget nØyaktig og blant annet diskutert dem med den danske fiskeriattache herr Bogstad, som siste sommer besØkte Bras il. I enkelte tilfeller måtte klagene tilbakevises, mens de i andre var berettigete. I anled- ning herav ble elet allerede tidlig på året innfØrt en strengere kontroll med de eksporterte varer, hvormecl en blant annet har sØkt å sikre, at det bare eksporteres klippfisk av en

~:aclan tyjrrhetsgrad, at den vil være i stand til å passere tropene og ankomme til bestemmelsesstedet i god stand.

(Utdrag av artikkel i Dansk Fiskeri tidende 9. mars).

Den nyeste tilvekst i Islands trålerflåte.

Islandske aviser melder at den neste av de ti nye trå- lere- som Island har under bygging i Storbritannia ^vilh~

bli levert i Aberdeen omkring l. mars el. å. Denne tråler dl bli utstyrt med fryseri ombord til fremstilling av frossen fisk. Dette fryseri er noe helt annet enn de frysemaskiner som har vært installert i lasterommet på andre moderne trå- lere n1eq henblikk på å verne lasten mot beslmcligelse,

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 17. mars 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^S3.ltetj

Iset Herme- jHengtj Fiske-

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

^{35 35 - - - -}

Sei ^{l l • • • l l .} 34 34 - - ^{- -}

Lange • l l • • 55 52 3 ^- - -

Brosme ... 44 44

-

^{- -}

-

Hyse ... 4 4 ^{- -} - ^--

Kveite ... 4 4 ^- - - -

Gullflyndre ^- - - - -

-

Skate ... l 1 - - - -

Annen fisk.

-

^{- - - - -}

Størje ' .. l.

-

^{- -} - ^-

-

Håbrand ...

-

- - - - --

Pigghå .... 2 889 2 419 -

-

^{- 470}

Hummer ...

-

-

-

^- l

- --

Reker ... Krabbe ... - 5 - 5

- - 1- ^-

-=-- --=-- ^-=-

I alt 3 071 2 598 3 - - 470

Det svenske sildefiske.

I uken som endte 10. mars ble elet i Sverige av svenske fiskefartØyer ilandbrakt 428 tonn sild. 1 sesongen siden fiskets begynnelse den l. juli f. å. har elet vært ilanclbrakt 't7 833 tonn, hvori inngår 8539 tonn, som er blitt ilanclbrakt i Danmark. I samme tidsrom i foregående sesong var det 1Jlitt ilanclbrakt 60 316 tonn sild. I inneværende sesong l!ar det vært saltet 17 505 tonn mot i foregående sesong 16 919 tonn.

Det hollandske fiske i 1950.

Den samlede hollandske fiskefangst i 1950 ble på 221 000 tonn og verdien 71 mill. gylden. I 1949 ble elet fisket 231 450 t.onn til verdi 72 mill. gylden. Auksjonsprisene lå gjennom- gåencle på et lavere nivå enn i 1949. At gjennomsnittspri- sene på den samlede ilandbrakte mengde ligger hØyere enn i 1949 skyldes imidlertid, at tilfØrslene av skjell er blitt del- ,. is erstattet med varer av hØyere prisklasse som sild, rund- fisk og flatfisk.

Det samlede sildefiske ga 2400 tonn stØrre utbytte enn i 1949, men salgsverdien var 2,5 mill. gylden lavere. Trål- fisket og snurrevaclfisket eiter makrell, runclfisk og flatfisk ga bedre resultater enn i både 1948 og 1949. Fisket på fJerne fangststecler (V estenglancl og N orclatlanteren) viste tilbakegang. Produksjonen av skall- og blØtdyr gikk ned på grunn av vanskene med skjellavlen med vel 25 000 tonn.

Eksporten av hollandske fiskeprodukter skuffet. I alt ble elet eksportert 91 700 tonn til en verdi av 60,4 mill. gylden, mot 125 560 tonn til en verdi av 67,2 mill. gylden i 1949. Det kan nevnes at elet var både mengde- og verdimessig nedgang i eksporten av fersksild og at eksporten av salt sild lå 28 pst.

lavere enn fjorårets.

Med unntakelse av eksporten av skjell var resultatene for Øvrig tilfredsstillende. UtfØrselen av rØykt sild ble nesten fordoblet. Eksporten av fersk saltvannsfisk var den

Nr. 13, 29. mars 1951 hØyeste siden 1932. Eksporten av urensede reker ble likele- des fordoblet. UtfØrselen av fiskehermetikk viste nedgang som fØlge av den forminskete eksport til India. (Dansk fiskeritidende 2. mars 1951).

Den kanadiske fiskeri-kringkastingstjeneste blir utvidet.

Ii~~lge Canadian Fisherman's februarutgave ble elet av Canadian Broclcasting Corporation igangsatt daglige halv- times programmer for nyfundlandske fiskere fra og med clen 12. februar. Samme dag utvidet CBC sitt daværende 15-mmutters fiskerikringkastings-program for Atlanterhavs- kystens fiskere til et halvtimesprogram, som sendes fra Halifax, N. S. Utvidelsen av fiskeriprogrammet er kom- met i stand som fØlge av forente tiltak fra CBC og elet kanadiske fiskeridepartements side. Programmene vil om- fatte slike meddelelser som sjØ- og værvarsling, markeds- etterretninger. produsent-notiser, og andre treffende opp- lysninger.

Sildefisket

på

Minch.

Det skotske vinterfisket etter sild på Minch er nå i full sving. Fra Ullapool deltar elet nå 80 drivere. I lØpet av de par siste uker er det blitt lokalisert betydelige stimer ved

Immnin~en av Loch Broom på den skotske nordvestkyst o.~·

siden fiskets begynnelse tidlig i februar er det blitt iland- brakt nesten 30 000 crans. De fleste fiskefartØyer er ut- styrt med ekkolodd. Under siste fullmåne, da silden sØkte til bunnen, ble det likevel tatt gode fangster gjennom bruk

ay bØyetau (kaggeslag) på 12-14 favner istedenfor det Yanlig brukte 2 favner. En håper på denne måte å få i stand et jevne re fiske, slik at hjemmemarkedet ikke skal være så avhengig av norsk sild, som, sier fiskerne, ruine- rer dem. Årets Minchsilcl har vært av så god kvalitet, at mange kippersfirmaer har foretrukket den for norsk vare.

(The Fishing News 3. mars 1951).

Mange europeiske fartøyer

på

Grand Banks i 1950.

Skipperne på kanadiske fiskefartØyer meldte om at et

~tØrre .q,ntall franske, protugisiske og spanske fiskdartØyer drev fiske på Grand Banks utfor Nyfundlancl i 1950.

FartØyenes stØrrelse ble angitt tii. fra små 58 tons span-·

ske trålere til 1000 tons fartØyer. Kapteinen på et nyfund- lanclsk fiskefartØy hadde 01 enkelt natt talt lysene fra 38 fartØyer, hvorav de fleste var spanske pm·trålere med mann-

~,kap på 15 mann. Ca. 65 spanske fartØyer hadde anlØpt St.

John's Nfl. for å få forsyninger og få utfØrt reparasjoner.

De fleste av uem drev saltfiskproduksjon. Minst 17 portu- [.;isiske fartØyer var biitt bemerket på bankene utfor Ny- funcllanc1 og andre 46 av samme nasjonalitet hadde fisket

\'ecl GrØnland. I sesongen hadde dessuten 48 franske far- tj5yer besØkt bankene - 15 av dem drev ferski-iskprocluk-

SJOll. ( Comntercial Fisheries Review).

Planene for Kinas fiske i 1951.

IfØlge »The Shanghai News« for 11. februar er elet 1-•lanen at Kinas fiskefangst i inneværende år f.kal drives opp til 1100 00 tonn - 21 pst. over fjorårets fangs·t. Dette

14-3

Nr. 13, 29. mars 1951

Fisk brakt f land i M ø r e og R o m s d a l fylke i tiden 1. januar-17. mars 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet/

H~ft:tt

^/Hengt/

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk¹)

...

420 420

- - -

Sei ... 1416 1229 100 70 16

Lange ... 86 50 34

-

2

Blålange ...

- - - - -

Brosme ... "112 83 17

-

¹²

Hyse ... 178 178 - -

-

Kveite ... : 17 17 -

-

-

GulHL. rødsp ... 10 10 - --

-

Smørflyndre ... 1 1 ^-

-

-

Uer ... 1 1 ^- -

-

Skate og rokke 54 54

- -

-

Annen fisk .... 39 39

-

^-

-

Håbrand ... 3 3 - -

-

Pigghå ... 1439 1437 -

-

^-

Makrellstørje ..

- - - -

^-

Hummer ...

- -

^-

-

^-

Reker ... 20 20 -

-

^-

Krabbe

... -

^-

-

- - - -^{- -}

I alt 3 796 3 542 151 70 30 Herav til:

Ålesund ... 2147 1955 127 65 -

Kristiansund N. 328 323 1 - l

Smøla ... 132 112 4

-

¹⁶

Bud-Hustad 21 19 2

- -

Ona-Bjørnsund 84 84

- -

^-

Bremsnes

...

388 379 1 5 3

Haram ... 29 29

-

^{- -}

Søre Sunnmøre 240 240 -

-

^-

Grip ... 118 108 - - 10

Kornstad ... 309 293 16 -

-

1) Ålesund utenom oppsynstiden.

Lever kvantum l 31 O hl. Rogn 18 hl.

Fiske·

mel

tonn

-

1

- - - -

- - - -

- - -

2

- -

-

--~

-

3

-

3

- - -

-

-

-

- -

er det fØrste ledd i en treårsplan for gjenoppbyggingen av K.inas hårdt rammete fiskerier. Planen ble behandlet og be- sluttet på en nasjonal fiskerikonferanse som nyiig ble av- holdt i landbruksministcriet.

Et av hovedtrekkene ved planen går ut på en fortsatt organisering av spredte enkeltfiskere, som leverer nesten 90 pEt. av Kinas fiskefangst, og hjelpe dem til å danne koo- perative selskaper, samt å styrke den planmessige fiskeom- setning slik at fiskerbefolkningen kan oppnå bedre priser.

Kinas fiskerier var gjenstand for store }5deleggelser under det japanske regentskap samt under Kuomintangre- gjeringen. Arsutbyttet gikk tilbak~ fra l 500 000 tonn ·:

1936 til 450 000 tonn i 1949 - Kuom.intangs sammen- bruddsår.

I fjor ble det dannet et nett av statsorganiserte organi- sasjoner, som skulle hjelpe til med gjenoppbyggingen. Det ble dannet statsselskaper for fiskeriprodukter, fiskeomset- ning og transport tillikemed salgsforeninger i fiskericlistrik·

tene for 'å redusere private firmaers utbytning av fiskerne.

1-44

Fiskerbefolkningen har nå adgang til å få lån mot lav rente i statsbanker til kjØp av fiskebåter, garn og andre produks j onsmiJler.

Ledet og stØttet av staten har fiskerne mange steder dannet kooperativer gjennom hvilke de er sikret avsetning for sin fisk og sikret forsyninger av daglige nØdvendighets- artikler til rimelige priser.

Det er allerede blitt oppnådd betydelig bedring i Kinas fiskerier. Forrige års produksjon ble på 910 000 tonn, som oversteg elet opprinnelige mål med 24 pst. Levevilkårene til den l 200 000 store fiskerbefolkning bedres stadig.

Kullmangelen sterkt generende for den tyske fiskeindustri.

Kullmangelen bevirket at en av de mest moderne fiske- melfabrikker >-~ Unt~rweser« i Bremerhaven den 13. februar måtte innstille driften og avskjedige 80 mann. Noen dager etter lukket av samme grunn den ^f~rste tyske klippfisk- fabrikk i Bremerhaven, som også pro<.luserer fiskemel. Blant de Øvrige fiskehermetikkfabrikker har noen nedlagt eller Eterkt begrenset produksjon en av helkonserves og· delvis om- lagt denne til marinacler. Leveransene av bunkerkull til trålerne begynner å sinke avdelingene, slik at elet om ca . .3 uker kan ventes »huller« i leveransene på de store auksjoner i Bremerhaven og Cuxhaven. Fortsatt sviktende kuHeve- ranser kan få alvorlige fØlger, skrives det fra Flensborg mars måned til »Dansk Fiskeriticlende« 9. mars.

Propagandaavgift av dansk fisk.

Formannen i den danske Landsforeningen for Fiskepro- pagancla herr fiskehandler K. Schilcler Knudsen har i en nylig avgitt årsberetning gitt uttrykk for Ønsket om at det må bli pålagt hver eneste kasse fisk en - o menn beskj e- den - propaganclaavgift, og om at man innen de store næringsgrener - fisker,e, auksjoner, engros og detaljhan- delen kan komme til enighet herom. Det er ingen tvil om, at elet ved forenete krefter vil lykkes å nå frem til et for- l1ruk av fisk, som både utfra ernæringsmessige og nasjonal- rlwnomiske synspunkter er Ønskelig. (Fra Dansk Fiskeri- tidende 9. mars).

Nye henvendelser fra India om fiskeri- kyndig dansk bistand.

Siden de to kuttere »Skarreklit« og »·Chr. SchrØder<<

forlot de danske farvann for å begynne forsØksfiske for den indiske regjering, er interessen for de danske fiskere og dansk fiskerierverv steget ytterligere. Fra India er elet nå kommet en ny henvendelse til Esbj ergfiskere, idet den 5insker å ansette 3 skippere til å lede et nytt forsØksfiske tJant annet etter hummer. Fiskeriforeningen i Esbjerg har også mottatt en henvendelse fra Chile, hvor man Ønsker fl kjØpe en norclsjØkutter. (Dansk Fiskeriticlende 9. mars).

Reykjaviks by kjøper 4 av de nye engelsk- byggete trålerne.

IfØlge pressemedclelelser opplyste Reykjaviks borger- wester den l. mars i år at Reykjavik hy vil kj dpe fire av de nye trålere som bygges i England. Den ±,Ørste av disse fire trålere vil ankomme i midten av denne m~ned1 den Eiste i juni eller j ull el. ·å.

Esbjergfiskerne fikk trålfangster på opptil ca. 500 hl sild.

IfØlge Dansk Fiskeritidende skal det i februar ha funnet

•.tecl et stort sildefiske på BlØden Gruncl ca. 60-70 n. m.

fra Esbjerg. En dag innkom kutteren »Sally« til Esbjerg med 30 000 kg sild, men allerede dagen etter ble rekorden slått av kutter.en »Inger Leif<<, som kom fullastet inn med 45 000 kg »BlØden«-sild. Fangsten var blitt tatt på 1%

dØgn og et enkelt av trekkene hadde gitt ca. 5000 kg.

Japans fiskerier.

Sjefen for okkupasjonsmyndighetenes fiskeriavdeling, Mr. W. G. Herrington, forlot for kort tid siden Japan og uttalte seg fØr avreisen om japanske fiskeriproblemer. En gjengir nedenfor en del av hans uttalelser :

»Gjenoppbyggingen av den japanske fiskerinæring er på elet nærmeste gjennomfØrt. Fiskefl.åtenes bruttotonnasje er på over 1185 000, hvilket er noe hØyere enn fØr krigen.

Garn, andre fiskeredskaper og utstyr er i god stand. Like- ledes er tilvirkeranleggene på land minst like gode som fØr krigen. Til tross for dette tyder alt på at næringen står foran en alvorlig Økonomisk krise, som hovedsakelig har fØlgende tre årsaker: l. Det sterkt Økende antall fiskere, som nå er 40 pst. stØrre enn fØr krigen og skyldes repatrie- ring av fiskere fra tidligere japanske besiddelser samt ab-- sorbering av arbeidsledige fra andre grener av næringslivet.

2. Utbyttet av fisket har ikke nådd fØrkrigsnivået til tross fcr det stØrre antall fiskefartØyer. 3. Driftsomkostningene rr steget, mens prisen på produktene er sunket.

FØlgende fem botemidler må nyttes, hvis ikke krisen skal få katastrofale fØlger: l. Stans av ytterligere utvikling

<lV fisket på overbeskattede fiskefelt og reduksjon av drifts-

intensiteten hvor dette er nØdvendig. 2. Forordning av :=-.uncle fredningstiltak for de forskjellige fiskerier. 3. Styr- kelse av fiskerioppsynet. 4. Økning av fiskernes utbytte og 5. et effektivt finansi~ringsprogram.<<

Okk.tpasjonsmyndighetene har tidligere pekt på de for- annenvnte botemidler. Vanskeligheten er at de krever re- signasjon eller pengeutlegg og derfor ikke lett kan gjen- llomfy)res i et fattig land som Japan, hvor levestandarden P.r lav. Prisstigningen på verdensmarkedet for brenselsolj e, manilahamp, bomull m. v. har skapt store vansker for de japanske fiskere som har vanskelig for å oppfylle sine låne- forpliktelser og for å finansiere driften.

Japanske forsøk for behandling av marine- produkter med infrarøde .stråler.

I tilslutning til en notis »FisketØrking med infrarØde stråler<< i »Fiskets Gang« nr. 3 i år (side 29) kan det med- deles at det ved Tateyama Branch Fisheries Experimental Station som drives av Chiba Prefectural Government i 11oen tid har vært drevet forsØk med behandling av marine- l;rod-ukter med infrarØde stråler. ForsØkene går ut på tØr- king av forskjellige produkter som tang, sardiner, makrell og hvalkjØtt. Det opplyses at fisk som behandle:': under en temperatur på mellom 40 og 50 grader celcius taper en stor del av vanninholdet i lØpet av to timer. TØrring::;tiden redu- seres ytterligere ved bruk av kunstig ventilasjon.

ForsØkene fortsetter for å avgjØre hvorvidt metoden kan anvendes i stØrre målestokk.

Nr. 13, 29. mars 1951

Modernisering av Indonesias fiskeflåte.

The Economic Co-operation Administration har nylig meddelt at elet samtykker i den indonesiske regjerings an- modning om å kj9ipe 60 små motordre·..-ne »1'viajang«-fiske- bater (av lokal type) og 100 nye motorer til denne type far- tpyer for en sum av US $ 600.000.

InnkJØpet vil sannsynligvis skje fra Japan> som tidligere l1ar vært den viktigste leverandØr av disse båter og maski- ner. FartØyene vil få maskiner på 15 ril 20 hk, og således sette fiskerne i stand til å utvide driftsområdet samt å bli på sjØen i flere dØgn i trekk. Som et forsØk planlegges det også å installere shke maskiner i 35 fots ±Øringsbåter, som vil oppsamle fisk fra seilfartØyer på havet.

Eksperimentet ventes å ville vise hvorvidt >.>Majang«- Låtene kan Øke sine fangskr og foreta fangstturer av lengr·~

varighet enn nå for tiden ved å levere sine fangster til ±Øre- fartØyer. IfØlge den nåværende plan vil halvparten av de nye båter drive fra Djakarta. De Øvrige vil av Havfiske- kontoret bli allokkert Surabaya, Semarang og Pontianak Pianene går ut på at båtene skal selges til individuelle fiskere eller til grupper av fi:;kere som er organisert i ko-operativer og at innkomsten i lokal myntsort blir brukt til å betale lokale omkostninger eller annen indonesisk Øko- nomisk fremskrittsvirksomhet. (The Fishing News 10.

~11ars 1951.

Svensk fiskerioversikt.

I sitt nummer for 10. mars skriver »Svenska Vastkust- fiskaren<< at tilfØrslene av fisk til de {orskjellige mottaks··

~teder på vestkysten har Øket de senere uker på grunn av at flere fiskebruk nå har sluttet sildefisket og har gått over til fiskefangst med trål eller snurrevad. Dette har til dels medfØrt prisfall på fiskeauks j anene. .

I fØrste uke av mars ble det av en båt ilandbrakt 150 kasser makrell, som var blitt tatt med trål i NordsjØen. Ni ior tiden er imidlertid ikke makreil noen nyhet på denne

· årstid, idet elet ilandfØres fangster av dette fiskeslag når som helst i vintermånedene.

Linefisket etter lange utfor den norske vest- og syrJ..

kyst har nå antatt et betydelig omfang. Enkelte dager har tilfØrs1en til GØteborg vært på over 500 kasser. Til å be··

gynne med ble langen godt betalt, men med de Økende til- fs1rsler sank prisen og har på visse dager vært nede i 50- 60 Øre pr. kg.

Sildefisket har trukket ytterligere vestover og omset- llingen av svensk-fanget sild skjer nå mest i dan!:>ke havner.

T rållag fra Grundsund og ØckerØ iland brakte ved månecl-

;:kiftet noen hundre kasser sild, som var blitt tatt med flyte- trål ved den norske kyst, nærmere betegnet ved Stad. Den hle solgt til gjeldende minimumspriser.

Brislingfisket går mot slutten. Tilfylrselen kan fremde- les visse dager nå opp i et par tusen kasser, men den av- takende tendens er åpenbar. Også kjØpelysten er minket.

Konservesfabrikkene har stort sett dekket sine behov, men hittil har det vært mulig å avsette overskucldsfangstene til eksport til forskjellige land.

Abonner på "Fiskets Gang'ø ~

145