FREMDELES MISJON?
av
FRI DTJOV BI RKELl
Tale holdt poltSllnrl/t! 31.jalll/o, /97/ i QIlhdnillg Egtde butitulltts25· drsjubiltum.
Jeg viI gjerne hilse dere og Egede Instituttet med disse kjente or- dene fra Matt. 24: 14, som jeg senere skal komme tilbake til:
«Og dette evangeliulll am Riket skal forkynnes over hele jorde- rike til et vitnesbyrd for aile folkeslag, og da skal enden komme».
Oet tema jeg sku lie fors!,!ke a si litt om i nnen fa minutter, ly- der altsa ganske en kelt slik: «Fremdeles misjon?» Oet er selvffll- gelig sp¢rsmalstegnct i em net sam er det Illest spennende. Er det dekning for det i den situasjon sam VL
na
gjennomlever?Mange steder sliter en med rekrllttering av nye misjomerer og mecl r1konomi. NIange steder er del' en hissig og betent atmosf(ere me 110m de gamic misjonsorganisasjonene og de nye kirkers lecle- reo Av og til sel' det utsom am det er umulig
a
Finne metodersom tilfredssLiller begge parter. Og hva cIa? Noen mener at nar vi ettcr hvert oppdager hvordan de andre religioner virkelig cr.
sa burde vi betenke om det er nfldvendig fremdeles a drive kris- ten misjon. Om vi da i det hele tatt ikke har hatt en feil innstil- Iing til aile disse andre religioner. Sa f<lyer noen til at vi hal' hatt et kjempearbeid med bibeloversettelsene. Vi er na kommet sa langt at nesten aile mennesker snart kan naes rned Bibelen, og er det da virkelig nfldvendig fremdeles a drive misjon? Oet vans- keligste og farligste er vel kanskje dette at misjonsteologisk synes det a v~re h~yst forskjellige oppfatninger am hva kristen misjon er og skal v;:ere. Dette mener mange sa:rlig skyldes de~kllmeniske
vel'clensbevegelsene. Og det er derfor mange sam hal' ment at slik verden na hal' lItviklet seg. om del' overhodet skal drives mi·
sjon, sa skal den iallfall ",ere sosialt betonet og denil pve politisk diakoni og glemme det meste av sin fonid.
Spprsmalstegnet ivan emne gjelder alts<~ ikke bare mangel pa penger og mannskap eller brukbare metoder, men skjlller ogsa en lang rekke andre overveielser. Selve grunnspprsmalet er det- le: Hva er egentJig misjon i den nav~rendesiluasjon?
Det sier seg selv at jeg ikke i nDen fa minutter kan svare ordent- lig pa aile disse spprsmalene. Dette med penger og mannskap, hopper jeg over, for det er det ikke sa mye a si om, ikke bare fordi Norge i sa henseende er i en s<erstilling sammen med en del andre fa land, men fordi disse forhold innerst inne vii avhen- ge av misjonens motivering og den andelige almosfceren i hver enkelt kirke. Men nar noen sier at misjonsarbeidet er nadd sa langt na at vi kanskje kunne tenke pa a gi opp, vii jeg gjerne min- ne om et ganske enkelt geografisk forhold (som jeg vel far kalle det). Mange synes a mene at vi na faktisk hal' nadd malet i og med at det finne" kristne kirker i nesten aile land i verden. Men del sam de glemmer da, del er at et meget Slort antall mennesker i mange av disse landene ikke er nadd, og at vi derfor faktisk fremdeles er ved begynnelsen av kristningsverket i disse land.
Evangeliet er nok i ferd med a bli proklamert i ord og handling, men det er enna ikke blitt et virkelig kri,stent vitnesbyrd for hver enkelt av de folk det her gjelder. En stor misjonsoppgave gjen- star i en lang, lang rekke av de folk der det i dag er en del unge, men til dels famlende kirker. ·Dette er et faktum som ofte oversees. En annen sak er hvem sam
na
hal' 31lSVaret for misjons- oppgaven i aile disse land del' misjonen begynte pa 1800-tallet og 1900-tallet.Hva dette med Bibelen angar, sa er det tilfellet at vi i dag hal' Bibelen, eller deler av den, oversatt pa hele 1326 sprak, og det sprak som snakkes av noe sant som 97
%
av jordens befolkning.Det er jo et veldig tall. Riktignok er det i mange tilfeller bare spprsmal om et eneste evangelillm, men allikevell Det hal' iallfall fatt mange til a mene at derved hal' vi et redskap til pa sett og vis a na hele 97
%
av jordens befolkning. Men vi hal' ikke pa langt mer nadd 97%
av jordens befolkning. Del' er hundrede!' og atterhundreder av millioner som ikke er n~dd med den millSte str~le
av evangeliets Iys i mange av disse land, hvor folk snakker et
spr~k som alts~ vi har en del av Bibelen oversatt til. P~ toppen av dette er det hundre millioner som taler et spr~ksom enn~ikke har et ord av Bibelen oversatt, og de representerer if!illge eksper- tene ca. tl!sen forskjellige spr~k.
S~ har det alt';'1 ViCrt hevdet at kristendommens forhold til de andre religioner har vxrt forkj<ert. Her kan vi minne om dansken
Baag~e, sam val' misjon;:er i India, men sam
na
hargatt
ut av sin kirke og er med i et slags utviklingshjelps-arbeide for nanmark i India. Han mener at det ikke er rett ~ s!ilke ~ trekke hinduister, buddhister og muhammedanere lit fra deres egne religioner og over til kristendommen. net han sa:rlig !ilnsker~ kjempe for, det er at kristne, overbeviste kristne, heller skulle forlate organisert kristendom og g~ inn i en av disse religionene. anerkjenne den som sin egen, for s~ vidt som den ikke er i konflikt med Kristus, som han sier. og betrakte den som forutsemingen for evangeliet i Asia i stedet for net gamle testamente. P~ denne m~ten sier han. kan vi fra innsiden f~ danne hindu-kristendom og buddhist- kristendom. Han viI alts~ at det skal viCre ~ndsmakt fra den en- kelte kristne inn i andre religioner, og han f!iller at for ~ kunne gj!ilre dette hederlig, m~ han forlate sin egen kirke. som han for-!ilvrig ikke mener at Kristus har stiltet. net er et ekstremt stand- punkt. og det finnes ingen kirke som gh inn for dette synet. Men han har enkeltindivider som medarbeidere eller etterf!illgere. Han er ikke den f!ilrste og blir sikkert ikke den siste som ser det slik.
leg tror nok at vi kan si at vi p~ mange m~ter har opptr~dt
feil overfor andre religioner. leg viI jkke forsvare aile de ting som er skjedd. net har vaert meningsl!ilS villskap nar man gikk l!ils p~ forskjellige ikke-kristne religionssymboler for a tilintetgj!il- re dem p~ gnmn av nidkjiCrhet for Herren. Pa den annen side er det et nyansen bilde ogs~ her. Noen har viCrt heftige. andre har viCrt milde og forstaelsesfulle. og jeg vii tro at det mest aim in- nelige har ViCrt at fremmede misjonaerer betenkte seg to ganger
p~ ~ st!ilte tilhengere av andre religioner p~ en slik m~te. at de burde f~ kristen vond samvittighet.
Det er ikke vanskelig a motsi mye av det sam Baag0e represen M terer. i\1en vi skat huske pa at han lItenfor de kristne kirker reM presenterer millioner og atter millioner av mennesker, som me- ner at kristendommen har ViCrt alt for selvbevisst i sitt Forhold til de andre religioner. Det hal' v~ert et sp0rsmal am konkurranse i tanker og filosofi i stedet [or et sp¢rsmal om hjertelag og hjerte- varme i forhold til medmennesker.
'i\len la 055 ikke glemme en ting her. Allerede Det gamle testaM mentes religi¢se innhold ble spredt, jeg holdt pa a si med vin- den, i aIle retninger, langs aile alfarveier og handelsruter lenge f0r Jesus ble f9.idt. Det ser nemlig ut 50111 om man kan finne gammeltestamentlige tanker langt, langt nede i Afrika, og ogsa langt, langt inne i Asia i gammeltestamentlig tid. Det apner noen merkelige perspektiver. Og vi skal huske pa at slik gikk det ogsa i apastlenes misjonstid. Det val' ingen misjansorganisasjon de fprste to-tre arhundrene av kirkens historie, men hver enkelt kristen, eller hvert enkelt menneske sam val' kommet i ber9.iring med Kristus og de kristne, tok noe med seg langs aile ferdsels- arer til lands og til vanns. \'ed siden av det Ordets embete og den misjansekspansjan sam levde gjennom menigheter og nadegaver, val' det altsa en sO'pm av impulser ag tanker ag ord og brokker og andsmakt, sam ruslet avgarde ut over kloden, samtidig med at Det nye testamente ble til.
Slik begynte det ogsa stadig om igjen ag am igjen nar kristen- dommen kom til et nytt land. Slik har det begynt i dette landet.
Med handelsferdene kom der brokker ute Fra verden til Norge lenge f0r kristen misjon for alvar kunne opptre ordentlig. Fra Madagaskar f.eks. fikk vi i bladene stadig beskjed om at den og den misjoll£er begynte del' og del', SOI11 am han varden f0rste som
kom med et kristent budskap. Men selv ikke de f¢rste to misjo- n<:erer som kom til Betafo, val' de ffjrste som kom med kristent bud dit, far handelsmenn og andre enkle enfoldige gassiske kristne hadde allerede kommet dit ned fra hovedstaden, og noe hadde begynt a spre seg. Sa da Engh kom, hadde han ,jyeblikkelig kon- takter blant disse menneskene. Da de begynte nede pa Vest-Ma- dagaskar, sa val' det ogsa der gassiske enkeltindivider som hadde
mtt tak i noe fs;r misjonaeren kom. Slik hal' det gfttt for seg opp gjennom aile ftrhundrene. Med den globale og lokale bers;ring som i dag finnes mel 10m kristen kirke. enkelte krislne personer og kristent samfunnsliv pft den ene side og med uts;vere av aile de andre re1igioner pft den annen side, tror jeg vi mft sIft fast at det er en kjensgjerning som ikke kan og bs;r oversees. at disse andre religioner faktisk hal' endret seg i disse ftrhundrene som de hal' levd ved siden av krislendommen. Dels hal' de inkorporerl i seg sterke impulser fra Kristus og kristendommen, og dels har de kanskje ogsft endret seg i form av forsvar, selvforsvar imot kris- ten innflytelse, kristen dominans. Det er denne eiendommelige utvikling som enkelle mener kan fremmes ytterligere. ved en re- gelrett dialog mellom kristne teotage!' p~ den ene siden og «teo- relikere» for de forskjellige andre religioner pft den andre siden . .Det innvendes ogsft at vi i den tidligere misjonslid ikke hal' skjelnet nok mellom sann krislendom og vestlige kulturer. Dette er faktisk et langt lerret
a
bleke. Her er det tnye underJig som hal' skjedd. som vi ikke hal' vaert oppmerksom pft. Her kunne vi sitere uendelig mange, som mente at del bare val'en
matea
reddeGuds aere pft. og del val' ft gjs;re de farg'ede folk til veslerlandske siviliserte mennesker. Det hal' f¢rt til bade vemodige og latter- lige og underlige fenomener. Men jeg vii ogsft gjeme ha pftpekt det motsatte, selv om jeg vet at jeg Is;per faren for ft bli stemplet som en som vii forsvare alt del som hal' hendl i de siste 400 ftr, cia den hvite rase val' alene am
a
b;cre misjonsansvaret. Gang pa gang sa misjomerene lindrende klart hvordan det ville baere i vei am de skulle identifisere seg med veslens kolonivelde, vestens kolonitanke og hva det 113 enn matteva:re.Vi har Leks. en mann som hette Andreas Riis. Hans slekt kjen.
ner vi godt i dette lanel. Da han kom til Gullkysten, som Ghana den gang het. skulle han vaersagod vaere i samme bygg ,sa a si som den dansk-norske guvern0ren. som hersket med hard hand over aile, med void og makt og gev;crer og kanoner. Det var i den ti·
den da slaveriet florerte, vel signetav h-omme ellropeiske b~nner.
Og det val' i den tiden cia korporlig avstraffelse hs;rte med, for disse menneskene var jo s1\ lIvitende, n~rmestsam dyr5. betrakte.
De skulle v;ers5god gjennomg5 hele skalaen av den tukt som sma barn trengte. Midt oppe i dette skulle Riis forkynne evangeliet.
Han ble n;ennest innestengt i den sv;ere Christiansborg 1'5 om·
r5det del' nede, og han skj0nte at s5 lenge han ble del', ville hans sak mislykkes totalt. Hva skulle han gjl'lre med kj;erlighetens evangelium under slike forhold' Sa f1yktet han Fra det hele, inn i landet. Og guvernl'lren sa: la ham bare flykte, for det yarer ikke lenge. sa er han dl'ld del' oppe i dette farlige landet med sa megen sykdom. Men det guvernl'lren ikke visste, det val' at han kom til et friskere land, hl'lyere oppe. og han overlevde. Del' oppe fikk han oppleve hva det vii si
a
v(.Cre meda
forkynne evangeliet.Vi kunne saktens ha mange andre eksempler. Personlig blir jeg aldri trett av
a
nevne New·Guinea. Hvis det er noe sted hyor de hal' fatt kristendommen direkte Fra Det nye testamente. sa ma det v;ere del'. Jeg la ikke merke til hverken australsk kultur, eller amerikansk kultur eller europeisk kultur. De tre ukene jeg val' del' ute, fikk jeg oppleve noe sa vidunderlig som at en kirke val' skapt av intet ved Ordet og Anden, et samfunn som lever i bl'ln·ner og fellesskap og ved sakramentene, med en styrke og ands- makt som er betagende. Det varden religion som hjelper men·
neskene til 5 bekjenne sine synder og a fa tilgivelse. som hadde slatt ut i blomst. Del' hadde de ikke tatt med seg noe av den fTemmede kulturen, og dog levde de med en fin kristen kultur disse menneskene. Sa sterk varden, at ville krigere ble forandret bare ved en innbydelse til store dapsgudstjenester. Her sto de side om side med troens folk. Aile sto stille og lyttet til det som skjedde i et rike sam var av en ganske annen verden. Jeg bare nevner disse tingene for at bildet skal v~re litt mer nyansert enn det ofte utgis for
a
vtere.Nye teologer Fra andre raser begynner a spekulere over disse tingene. De leser Romerbrevet. de ser seg Iitt om. og de undres pa om ikke biskop Kibira Fra Tanzania hal' rett nar han sier de' omtrent slik: Kristus val' i Bohaya fl'lr misjon;erene kom. selv 0111
de ikke visste del. Misjol1£erenes kultur er en helt anuen ting cnn evangeliet. De kom for
a
proklamere evangeliet som oppfyllelsen av alt det vi pasett og vis skimtet uklart langt borte. Hva Kristu5gjorde for hedningene i Europa, det gj¢r han ogsa na for afrika·
neme. Kristus kan ikke bli muhammedaner, for da skjer det at muhammedaneren blir kristen. Kristus kan ikke bli identifisert med noen som heist enkel kultur, heller ikke var. Og dog ma han, nar han er hos oss bli helt involvert i hver eneste del av vart liv og v!h kultur.»
Hva sier sa egentlig vart Nytestamente, vfir Bibel om disse tingene? Jeg kan bare igjen minne am det vi nevnte tilIi begynne med: «Dette evangelium om Riket skal forkynnes over hele jorderike, til et vitnesbyrel for aile folkeslag, og da skal enden komme». Dette evangelium om Riket, f¢rer til det som star i I.
Tess. I: «Det er mennesker som forlater sine glider og vender seg til Cud». Et sterkt ord am omvendelse gar igjen i Det nye testamente. Det er et r,·elsesbudskap, tro pa Kristus som veien og sannheten og livet. Han som ble verdens frelser pa korset. Han som skapte kirken av intet og sendte sine disipler til verdens ende.
Det er ikke bare juJens budskap og paskens budskap som er en del av evangeliet. Jeg tror at vi
ma
f~ye til og minoe hverandre om at ogsa pinsen er en del av evangeliet. Og sa h¢rer det da fremdeles med til kirkens vesen a bringe dette vitnesbyrd om Kristus i orel og handling videre over aile grenser mellom tro og vantro. innenFor og utenfor aile slags religioner og religit>se syn, sa vel som i aile slags sekulariserte situasjoner. Og til aile folke·slag, for f¢rst da skaJ enden komme. I mellomtiden er det var oppgave fortsatt a proklamere dette evangelium, ikke i selvgod hardhet, ikke i en slags fariseisk stolthet vis·a·vis andre reJigio·
ner og andre kulturer.
Det ma skje med evangeliets varme. Kristi kj<erlighet tvinger oss. Han viste oss et fantastisk h¢yt etisk niva: du skal elske din neste som deg selv. Hvem greier det? Ingen. Vi trenger hjelp til a utf¢re dette. Han viste oss at vi skulle v<ere fullkomne liksom var himmelske far er fullkommen. Det er en d¢dsdom som hvi·
ler over OSS, fordi vi ikke greier det Cud vii vi skal greie. Og
sa
kommer der en ·i stedet for oss. Han som ble en soning for vare synder pa korsets tre, dog ikke bare for Yare, men for hele ver·
dens. Han er det som kan hjelpe mennesket under aile himmel·
strSlk og til aile lider, sa lenge dette lidslSlP varer. Hall er det som mcnneskene skal slilles ansikt til ansikt med. f-fan er den enes·
teo sier Bibelen selv, lil hvem det gh an a vende seg for a fa hjelp i liv og dfld og pa dommens dag. Han er Frelser. Har vi mottatt denne frelse. og sett inn i det dyp av kj<erlighet som den representerer til en Peter og til aile andre som feilet og skuffet ham dypt. da ma det Viere en kjierlighet fTa ham som tvinger oss til a sSlrge for at dette budskap proklameres til et vilnesbyrd. et sant kristent vitnesbyrd, for aile folkeslag, og sa skal enden kom- me. Han som frelste oss med sitt liv, han vii at hans kirke og hans tjenere skal
ga
videre i aile slags faser av menneskehetens ulvik- ling, og gj~re det samme hele tiden, proklamere KrisLlIs iord og handling, slik han er gitt oss i Den hellige skrift.Her kan jeg ikke egentlig skjSlnne at vi akkural behSlver a laste de store Slkumeniske organisasjonene sa mye. Der gar det for seg en ganske intens de batt am mange ling. og stakkars ass hvis vi ikke taler en slik debatt. Da er det smatt stell med Val' kristendom og med Val' teologi og med Val' tro. Det hal' lil aile tider Vierl en slik debatt. Det hal' til aile tider v<erl andre mennesketanker som har kjempet og sU',idt med aile disse problemene som er in·
vol vert. Akkurat na synes det allikevel som om det er visse inte- ressante ting som angar varl emne som hal' skjedd og skjer i de store Slkumeniske bevegelsene som Norge er med i.
m.a. er det en kjensgjerning at Det lutherske verdensforbund pa sitt siste mSlte i Evian faktisk vedtok en misjonsforpliktelse som er sterkt kristosenlrisk forankret. Na gjelder det altsa at aile med- lemskirkene hjelper til a leve opp lil dette. Det er lydelig og klar tale for dem som vii lese den misjonsforpliktelsen som ble enstemmig vedtatl
pa
den siste dag i Evian. Del' finnes del utve·tydige ord om at Kristus og frelsen i Ham er del eneste alterna·
liv vi vager a by menneskeheten.
Nar det gjelder Kirkenes Verdensrad, sa er det inne i interes·
sante drSlftelser av nettopp misjonsforslaelsen. Der er skrevet noen dokumenter som har voldt rabalder. det er sikkert og noen av dem har man vel Slnsket a trekke lilbake. Men i dag er det en ganske interessant dr9l'ftelse av misjonsforstaelsen i forhold lil
bMe de andre religioner og en rett dialog, og ogsl i for/wid til del sam er utlrykt i slagordet humaniseringsprossessen. Det er et studium som kan komme till bli veldig viktig. For noen lr siden hadde vi et studium am «Omvendelse», na har vi fatt et om
«Freise i dag». Og det skal avsluttes med en verdenskonferanse am misjon i 1972 iIndonesia,som er et av de sterkeste misjonsland i dag, der veldige vekkelser gar over !'lyene og merkelige ting skjer. Man ¢nsker a ha en allsidigst mulig deltagelse pa denne misjonskonferansen i lndonesia om dette emne, bade fra slike som hal' medlemskapi Kirkenes Verdcnsrad og slike grupper sam ikke har det. De konservative evangeliske vii sannsynligvis ogsa v;ere med i denne debaLt, slik at neLtopp samtale om helse i dag kan fa et mest mulig nytestamentlig klart uttrykk.
Jo, fortsatt misjon skal det v;ere, som proklamasjon av Guds rike og evangeliet om Kristus sam Herre og Freiser i ord og handling, og med aile de konsekvenser det matte fa for menneske- verd, sosialt og etisk, til jordens ende og for aile folk. Men fort- salt misjon er ikke det samme som at misjonsarbeidet skal fort- sette som na. Og her er det jeg synes vi skal fors!'lke l hjelpe hver- andre rnndt omkring pa kloden, til ikke bare a ~inne ut IlVilken situ3sjon vi leveri, og hvordan den hal' fOl"andretseg fra f¢r, men at vi ogsa I~rer den lekse sam historien ¢llSker at vi skal here i disse generasjoner. Situasjonen er jo nemlig ikke den samme len- gel' der misjonen hal' f¢rt tilunge kirker. Del er farlig
a
generali.sere, for
en
ling er situ3sjonen i India, en ganske annen ling er silu3sjonen i Afrika og en tredje ting er situasjonen i Latin-Ame- rib, for ikke a snakke om Japan og Nigeria osv. Men vi vet iall- fall at som en hovedfaktor er det i dag en stprre nasjonal selv- stendighet og en st!'lrre kulturell bevissthet selv i de land som vi ikke trodde ville ha sa mye av den slags for noen ar siden. Det kan nok hende at mine bemerkninger er sLerlig beregnet pa si·lU3sjonen i Afrika, og dog sdir man inn for merkelige lIltalel·
ser nar man lytter til misjonzerer fra Asia. Det er en underlig si·
tuasjon der med gamle kulturer som ikke ¢nsker l bli rokket.
Spprsmalet er i hvilken grad disse kulturene er infiltrert i en re- ligion sam ikke driver Kristus, men sam er imot Kristlls. Sp¢rs-
m~let er om de er slike kulturer at de ikke kan forenes med Kristus, fordi de er s.:i. dypt Forenet meel en annen religion. som krever en annen kulturform. Deue ser mange 3V de unge kir- kene bedre enn oss fremmede. Men jeg hal' ogs~ biv~net heftige diskusjoner mellom «nasjonale»,sam viser at de har stikk motsatt oppfatninger av mange slike spfirsmftl seg imcllom. Dette er imid- lertid en kamp som de ma utkjempe, hjulpet av sunne teologer.
Og s~ skal vi huske pa at disse unge kirkene, som kanskje er
sm~ kristne ghettogrupper i et stort hedensk folk, de hal' tross alt
ogs~ gjort sine ~ndelige erfaringer, som vi i ydmykhet m~ bS<lye oss for. Ogs~ del' harDen Hellige And arbeidet gjennom Ordet.
Ogs~ del' hal' Gud av intet skapt en kirke, fremkalt sine n~dega·
vel', gitt dem av sitt~ndeligeliv, slik at de kan leve et fullstendig kristent fellesskap ulen inn blanding fra andre raser, om sa matte v;cre tilfelle. De hal' etter Iwert oppdaget forvaltertanken, de hal' etter Iwert f~tt synet for at kirken og pinsen er en del av evange·
liet, rett forstatt. De vet at kirken m~v",re kirke uansett hvordan tidene skifter, men de vet
ogsa
at kirken hal' noea
si til aile men- nesker i det omrade den hal' ansvar for. Og noe av detSQmer det mest avgj9-irende og viktige i nOCll av disse kirkene: Den Hellige And og oppmuntringer fra de gamic kirker og fra kirkens his- toric hal' begynta
Ia::re clema
Sf silt misjonsansvar. Noeo steeleI' er de enn~ bare opptatt av ~ v<ere kirke, ~ ordne administrativt sitt hus, de er ikke kommet sa langt som til ~ tenke p~ misjon.Men andre steder er de kommet merkelig langt. Og det er i gTllllnen ikke s~ underlig, for Guds ~nd arbeider uavlateligogs~
del', fordi Ordet er del', sam fun net leves omkring Ord og sakra·
ment. Det er ganske naturlig at ettcr hvert vokser deres ansvar
1'01' misjonsoppgaven, som n~ hviler ogs~ p~ demo
Aile disse lInge kirkene nekter nemlig ~ g~ med pa at misjons·
befalingen bare ble gitt til den hvite rase. De mener at det m~
v~reen selvf01gelig ting at misjonsbefalingen er gitt t.il aile krist·
ne Fra aile raser, til aile kirker over hele jorden som be·
kjenner seg til Kristus, Han som gay 055 befalingen. Etter Iwert vii det vokse I'TeITl en nidkja:rhet for evangeliet i disse lInge kir·
kene. Da vii de oppdage at detst~rstore belop til disposisjon hvi,
de vii drive sosialt arbeide, men bare sma beillp dersom de vii drive evangeliseringsarbeide. Biskop Moshi i Tanzania sa det slik da han var pa besllk i Tyskland: Det er pa tide at vi sier til de ellropeiske kristne at mennesket lever ikke av brlld alene, heller ikke i Afrika. Og etiopieren Tumpsah, generalsekretxr for den Illtherske kirken der nede, han har SPllrt ganske apent mer enn en gang: Hvorfor er det lettere a fa penger til lItviklingshjelp enn til evangelisering?
Ut fra vart historiske stade vii vi kanskje si at de Heste av disse kirkene er ikke nadd langt nok. De holder pa a legge om stilen.
og del tar sin tid, vet vi. Det fonelles ogs?t av en sam er kyndig.
at midt i et sv",rt 10 OOO·meterillp pa sks'yter kommer der en tid da alt er lIsikkert og svakt, Illperen vet ikke om han kan sla om takten cller om han greier
a
omgruppere sine krefter pft sett og vis. Der skjer noe hos denne Illperen midt i Illpet f~jr han kan ga videre. Jeg vet ikke om det er et eksempel som kan belyse at nar vi er kommet dithen sam vi er kommet i mange av disse lande·ne, sa skjer del' en omlegning, der skjer en olTIvurderingav sitlla- sjonen. Disse kirkene har Fatt en stafett som de skal bringe videre, de er ikke kommet skikkelig i gang. Da er det ikke var oppgave a sta ved siden av og hane og Hire og si: Dette gar darlig, de har ikke greie pa saker og ting, de I¢per slett. Det er na en gang slik, at det er mange ting som rna '",res. Vi ma gi dem tid. I virkelig.
heten m!\. vi konstatere at mange av clisse kirkene er kOl11mct forllnderlig langt pa disse fa arene.
Sitllasjonen har forandret seg der lite. De har fatt et hoved·
ansvar overgitt seg. Det skal vi forsta og respektere. Sitllasjonen er holler ikke den samme i de gamle kirkene i den gamle verden.
Jeg tror ikke det er for mye sagt, at massemediene har avdekket en del ting som folk fl'lr ikke visste. Derrned begar mange ofte historiske feilsilltninger. Det merkelige er jo nemlig at misjonen alltid har hatt et sosialetisk aspekt mye sterkere enn vi egentlig vet i dag. Den har alltid v:-ert skoledannende. Den har alltid dre·
vet sosialt arbeide. barmhjertighetsarbeide, med sma midler. Og mange ganger ble det arbeid som de startet, brntalt revet ned av kolonimakten. Derfor er det ikke helt fair nar man i dag sier at
de hal' ikke gjort hva de kunne. For igjen a ta et eksempel. Det kan Iyde som selvforsvar, men det er det bare delvis. Jeg mener rett skal v;ere rett. Pa Madagaskar hadde misjonene ikke bare en 5-6 sykehus, men de hadde ogsa grunnlagt en legeskole. De hadde opprettet indllstriskole, og forskjellige andre ting. Air ble revet vekk av den franske kolonimakt. De sa: Na er det vi som skal
gj~"re disse tingene, clere Hir ikke lov. Den eneste norske misjons- lege som da holdt pa i spedalskearbeide, fikk f.eks. beskjed om at nar han val' ferdig, matte han reise hjem, og han fikk ikke lov a komme ut igjen. Dette er bare ett eksempel ved siden av mange andre.
Nar vi i dag skal forsl'lke a Iytte til den omvurclering som del' tales sa meget om, Sfl kan jeg ikke forsta at det er n¢clvendig
a
stille Leks. barmhjertighet eller veldedighet pa den ene siden opp imot rettferdighet pa den andre siden. Statene ma her gjl'lre en veldig innsats. Det er en himmelropende urettferdighet som i dag hersker pa jorden, pa den maten at verdens gods er for- fordelt pa en Jiten del av den hvite rase, mens andre er i den for- rerdeligste fattigdom. Dette hal' v;ert sagt pa mange mater tid- ligere. Det hal' v£ert kjempet imot det.
Na
hal' massemediene Hitt hele menneskeheten til a apne sine l'lyne for denne situasjon. Kir·ken kan hverken v;ere stat eller politisk parti, men vi ma forsl'lke
a
proklamere evangeliet i orcl og handlingpa
en slik mate at det hjelper statsmenn og den enkelte krisLne i hans innstilling og a1'·beide, i politikk og i sosialt engasjement, slik at han kan ha en god samvittighet overfor sin Herre ogsa i det verdslige liv. Kir- ken skal fllrnere materiale til dette. Den skal forkynne men- neskeverdet slik Kristus hal' gittass det, og pa en slik mate at det far sidevirkninger til aile kanter, slik det hal' gjort det ogsa i farne tider.
Del er et megetsigende fenomen at de aller fleste av Jederne i Afrika i dag hal' gatt pa misjonsskoler. Del' l;erte de menneske- verelet a kjenne. Det vi skal gjl'lre av veldedighet og barmhjer- tighetsgjerning, del skal en kirke all tid gjl'lre fordi diakoni er en del av dens liv, og det behl'lver ikke a komme i konflikt med kravet om rettferdig'het. Man skal ikke avskaffe veldedigheten,
det blir ikke mer reLtferdighet pa jarden av den grunn. Vi skal farSf)ke a hjelpe aile sam kjemper for rettferd lItover jorden.
Den kristne kirke skal drive sitt diakoniarbeide, den skal 1'1'0-
klamere evangeliet iord og gjerning hver eneste dag overalt hvo1' den sl ipper til.
Matte det bli mlllig for ass a beholde en evangelisk misjons- forstaelse, samtidig SOIll vi herer at forholdene er blitt ann erle- des enn f~r. Matte deL bli mlllig far ass a gjpre bot for det sam vi har gjort galt. Og matte det bli Illlllig for ass i ydmykhet a Finne Val' plass som kirker ved siden av de tinge kirkene, slik at det gar an for ass ogsa i framtiden
a
dele misjonsansvaret, og finne fram til det kjxrlighetens brorskap og fellesskap sam ale·ne hal' rett til
