De Frie Evangeliske Forsamlingers Misjon
AV BJARNE STAALSTR0M
De Frie Evangeliske Forsamlinger ("de frie venner») i Norge var opprinnelig spredte venneOokker uten organisert kontakt med hve- randre. Disse venneOokkers tilblivelse er en historie som ikke h0rer med i denne korte utredning. Felles forkynnertilbud ga etterhvert disse venneOokkene rundt om i landet preg av en samlet «gruppe»
kristne med en del felles srerpreg. Det kan nevnes at noen av dem kan f01ges tilbake til 1880-arene, Leks. Holmsbo menighet som fei- ret 100-arsjubileum i 1978. Av predikanter som fikk spesiell betyd- ning for denne samlingen, kan nevnes bl.a. den svenske forhenvre- rende statskirkepresten Otto Witt, danskenJensen Maar og spesielt Fr. Franzon og hans elev og tidligere forstander i Frimisjonen, Erik Andersen Nordquelle. Bevegelsen fikk sin egen sangbok, Schibbo- leth i 1895 og sitt eget organ Det gode Budskab i 1904.
Under Nordquelles m0ter i Torvgaten 7, som samlet tilh0rere fra hele Skandinavien, var det misjonsgl0den for alvor ble tent. M0tene tok til i 0stre Elvebakke 1899 og ble snan Oyttet over til Torvgaten 7. Ut fra denne virksomheten dro de f0rste misjonrerer. Siden fikk misjonsinteressen og initiativet st0rre bredde, og misjon~rerhIe sendt ut fra venneOokker andre steder i landet.
India
Etter ca. to ars opphold ved A. B. Simpsons bibelskole i New York, kom lrerer Dagmar Gregersen (senere fru EngstT0m) og Agnes Telle (senere fru Beckdahl) hjem for a bli utsendt til India i 1910. E. A.
Nordquelle hadde f0r den tid tatt i mot Barratt og samarbeidet en tid med ham i Torvgr. 7. De to fait ikke helt lreremessig sammen, og det er alminnelig kjent at Barratt startet sin egen virksomhet i Oslo. Denne delingen gjorde seg ogsa gjeldende i misjonsfeltene, idet noen av misjonrerene siden fulgte Barratts linje, mens andre
«var tro» mot Nordquelles syn pa orden og lrere. Dette rna nevnes her fordi misjonens f0rste tid i India var preget av denne delingen.
Pinsevennenes organisasjon «Norges Frie Evangeliske Hedningemi·
sjon» ble startet i 1915. Noen misjonrerer tilsluttet seg den, mens
andre fulgte den frie linje, bare knyttet til sin hjemmemenighet, administrerte seg selv og startet den ofisielle «Bandamisjonen. -
«Norwegian Evangelical Mission» (N.E.M.). Dette er De Frie Evan·
geliske Forsamlingers misjon i Banda, Karwi distrikt, med eget sty- re i Norge. Stasjonen har gjennom tidene hatt 16 misjona:rer, Lt.
3, aile utdannet sykepleiere, og en korttidsarbeider, utdannet spesi·
alsykepleier. Stasjonen har modeme sykestue, som Lt. er undr ut- bygging med delvis NORAD-st0tte. Stasjonen har egen skole med kvalifisert Ia:rerstab, kirke og innf0dte evangelister. Stasjonen har en utpost i Jungly Bagh.
En misjona:r fra DFEF er overtatt av 0rebromisjonen og driver misjonsstasjonen i Padrauna, Deoria distrikt, V. P. India med sko·
learbeid ved kvalifisert Ia:rerhjelp, sykestue og annet hjelpearbeid.
Argentina
Norskamerikaneren Berge Johnsen reiste som misjona:r til Argenti- na i 1910, f0rst i kanadisk tjeneste, senere som utsending for 'de frie venner'. Han bygget i 1917 misjonsstasjonen Embarcacion og nad·
de store skarer med sin forkynnelse. Vt fra denne stasjonen ble det tatt opp virke flere steder. Stasjonen ble siden nedlagt. Argentina har hatt 13 misjona:rer fra DFEF og har Lt. 4 stasjoner f01gende steder: Tucuman med kirke, ungdomssenter, Aguelares med kirke/menighetsarbeid, Cordoba med kirke/menighetsarbeid, La Banda med kirke/menighetsarbeid. Misjonen driver videre med ra- diosendinger og litteraturvirksomhet, Leks. vellykket korrespon' danseskole.
Brasil
Misjonsarbeidet i Brasil kom i stand betydelig senere. Alice og Per Andresen dro til Brasil for misjonsarbeid sa sent som i 1962. Misjo- nen har siden hatt en rivende utvikling ut fra Curitiba, est. Parana, med stor kirke/menighetsarbeid. Kirker er bygget flere andre ste- der. Mi~jonenhar flere flodbater for evangelise ring av indianeme.
Det drives eget trykkeri for litteraturspredning. Kirkene har egoe
«innf0dte» pastorer, men de administreres aIle av misjonrer Per An- dresen. Detaljerte opplysninger kan hentes hos misjona:r Per An·
dresen, Caixa Postal 3255, 8000 Curitiba, Est Parana, Brasil.
Misjona:r Gunnar og May-Lise Standal dro ut i 1968 og driver
misjon med egen kirke/menighetsarbeid i hovedstaden Brasilia.Vt fra kirken drives evengelisering med egne evangelister.
Swaziland
Skomakeren Peder Evenstad og hustru ankom Durban i 1913. 1 1914 bygget han misjonsstasjonen pa Edwaleni. Vt fra totalt ny- brottsarbeid bygget han siden kirke pa Ekutuleni. Videre overtok han av misjonrer KvernstT0m stasjonen Nsongomane. Arbeidet er siden utvidet til a bli DFEF's s10rste arbeid i et misjonsland. Stasjo- nene er i dag enda flere. Sw. har hatt 28 misjonrerer og misjonsar- beidere, de sistnevnte har vrert ute for kortere perioder Leks. 2 ar for praktisk arbeid. Det drives grunnskole og realskole (ca. 2500 elever) med kvalifisert lrerer-hjelp betalt av statlige midler og mi- sjonsmidler. Skolehus og lrererboliger er utbygd med delvis NO- RAD-midler. Det er kirker/menighetsarbeid pit alle stasjoner, syke- stuer og et barnehjem.
Kongo - BrazavilIelZaire
Den Norske Congomisjon ble opprettet i 1929, men misjonrer Al- bert M. Christiansen hadde da drevet misjon pa "egne" midler fra 1923. Han startet i Mukulu distrikt, Belgisk Kongo og flyttet siden til Kintshua i Kwanga distrikt. Stasjonen ble siden overtatt av "Con- go Gospel Mission". De Frie Evangeliske forsamlinger sendte sin f0rste misjonrer til Kongo - Brazaville i 1958, til samarbeid med Det Norske Misjonsforbunds misjonrerer.
Etter at Kongos Evangeliske Kirke ble opprettet i 1961 har samt- lige misjoner som arbeider i Kongo - Brazaville <lpprettet egne samarbeidsavtaler med kirken. For tiden har DFEF 8 misjonrerer knyttet til arbeidet i Kongo. Hovedvekten legges pa det evangelise·
rende arbeidet, men misjonrerene utf0rer ogsa et betydningsfullt polikiinisk arbeid.
Gr0nland/arktiske stT0k
Den 3. juni 1921 reiste Gustav Nyseter til Diomede, Beringstredet, et av jordens mest ugjestmilde stT0k pa grensen mellom Alaska og Sibir. Deres arbeid bar rike frukter. To misjonrerer fulgte siden et- ter i disse tiakter. Nyseter har skildret sitt pionerarbeid i boken Jor- dens ytterste ender.
DFEF's misjon i nyere tid pa nordkalotten begrenser seg til GT0n-
land, der Per og Elbj0rg Haskjold har virket som misjon",rer fra 1965. F.t. er det virksomhet her med menighetshus, spesielt arbeid bl. barn og u'nge pa Sukkenoppen. Det er f. t. 3 misjon",rer. Det var 4 misjonsarbeidere pa stasjonene for konere tid.
Kawirondomisjonen
I noen ar drev DFEF misjon i Kawirondo i Kenya. Misjon",rene am·
bulene og drev nybrottsarbeid med tyngdepunkt i Edodongo. Pio- neren her var Anton Berntsen Stokset som kom til Kawirondo i 1912 sammen med tre andre norske misjon",rer. Denne misjon hadde gjennom tidene 10 misjon",rer. Arbeidet har opph0n.
Kinamisjonen
Kina var fra 1916 DFEF's viktigste misjonsfelt. Gjennom arene frem til revolusjonen i 1949 virket ca. 20 misjon",rer her med egue mi·
sjonssenter og en samlet menighet pa ca. 10.000 kristne. Man har hatt noe kontakt med enkelte kristne ledere siden, men kjenner el- lers lite til de kristne og kirkenes skjebne.
Japan
DFEF har n",n samarbeid med misjon",rene Hildur og Arnfinn Andaas i litteraturmisjonen «Nytt Livs Lys» (New Life League).
Misjonen har mode me trykkeri med SlOr kapasitet iJapan, som har ca. 40 ansatte. Man underholder f.t. 6 misjon",rer (3 familier) i dette arbeid og 4 i misjonens underavdeling i Hong Kong, pluss 6 ansatte.
Frankrike
DFEF har ingen selvstendig Europamisjon, men samarbeider med og underholder delvis Ase og Stig Andreasson (Halgelsesforbundet) i Albi. Egen kirke med utposter/menighetsarbeid.
Israel
Intet selvstendig arbeid, men st0tter Rakel og G0te Dahl i Jerusa·
lem.
DFEF har ingen egen utdannelsesanstalt for misjonskandidater.
Misjon",rene har ulik utdannelse fra det praktiske liv. Mange er sy- kepleiere, I",rerutdannet eller har annen akademisk utdannelse.
Kvalifisering av n0dvendig hovedspn\k for de forskjellige felter for- langes, og Misjonsutvalget disponerl," midler for grunnutdannelse.
Misjonskandidaten rna ha tjent aktivt i sin hjemmemenighet, og ha anbefaling fra denne. Anbefalingen rna tiltres av Misjonsutvalget.
Innf0dte pastorer i Kongo gjennomgar flere ars utdannelse (jfr.
D.N.M.J. Evangelistene i 0vrige misjonsland gjennomgar evange- listkurs over kortere eller lengere perioder. DFEF har bibelskole
«Smyrna» i Vale, Vestfold. Kursene er pa et halvt eller et ar. Noen misjonskandidater gjennomgar delle kurset, men etter eget 0nske.
Karakteristisk for DFEF's arbeid er legmannspreget ute som hjemme. AIle misjon",rer har egne kasserere, og star i stadig forbin- delse med sine hjemme/kontaktmenigheter. Misjonens hovedad- ministrasjon er DFEF's Misjonsutvalg/Stiftelse. Et utvalg pa 7 perso- ner med varamenn, med formann og sekret",r, aile ul0nnet. Mi- sjonsutvalget er et «hjelpende og radgivende organ» og samles for hele dager flere ganger i aret. Den hjemlige misjonsadministrasjon er f.t. i s10pesjeen p.gr. av merarbeid og er i sterk utvikling i mi- sjonslandene.
Av trykte kilder finnes det lite. En noe mere detaljert oversikt over DFEF's misjonsarbeid frem til 1960 finnes hos Bjarne Staal- stmm. Detaljerte opplysninger om dagens misjonsvirksomhet kan hentes hos sekret",ren i Misjonsutvalget, Edvin Andreassen, Land- stadsvei 2, 1750 Halden. En hisio!:ikk over DFEF i Nor.s-e finnes i
«Hvem-Hva·Hvor» 1974. Jfr. ellers Norsk Misjonsleksikon I, Stavan- ger 1965.
