Visning av Norsk misjon og den økumeniske bevegelse

(1)

i\OKSK TlDSSKKIFT FOK .\IISJ0:\,!-J1996

Norsk misjon og den 0kumeniske bevegelse

SIGRUN M0GEDAL

179

Del enkleste som kan sies om forholdet meltom norsk misjon og den 0kumeniske bevegelse er at det er komplekst. I-lverken norsk misjon elter den 0kumeniske bevegelse er entydige, homogene st01Teiser som lett lar seg analysere i forhold til hverandre. Del gjelder situasjo- nen slik vi ser den tegnet i dagens virkelighet fram mot et nytt arhundreskifte. Og del gjelder om vi ser oss lilbake over de seneste 50

ar

og enda lenger. I-listorien viser er mangfoldig bilele av diver- gens og konvergens, inspirasjon, reaksjon og konfrontasjon, med vekslende nyanser og interaksjoner gjennom ulike lidsperioder fram til i dag.

1.Norsk misjon

Norsk misjan er i seg selv en svcert sammensall sL0rrelse. Det er langt fra slik at orclel misjan bare brllkes om organiserl virksomhet far

a

formidle evangeliet til folkeslagene, utenfor landels grenser. Misjon betegner el mangfold av virksomheter innenfor og 1Ilenfar Norge, som omfaller kirkeSCllJlfllJlJlsam Det norske lvlisjonsforbllncl, organisasjoner som prima:::n er rettet mot llorsk virkelighet CBymisjonen, Inclremisjonsse)skapet) og organisasjoner som serylre l1lisjOJlsom sill prim<ere oppdrag. Mange av disse har ogsa et selvslendig evangelisk hjemmearbeid. Oftest er norsk misjonsvirksomhel konfesjonelt organisert. Enkelte norske misjonsorganisasjoner er imicllerticl allerecle i ulgangspunklel lverrkonfesjonelte, slik som Den Norske Misjonsalti- anse.

I Oere norske kirkesamfunn er strukrurer for evangelisering og tje- neste i kirke og lokalmenighet dessllten ncert samorclnet mecl organi~

(2)

180 XORSK TIDSSKRIFT FOR .\115)0:-: 2-J 1996

seringen av elen ytre misjon. lkke sjelelen er elet enkeltstaenele menigheter og forsamlinger som elirekte eller gjennom en les over- bygning Cslik som Pinsevennenes Ytre Misjon) ba:::rer ansvar for utsendelse av misjontrrer og kontakt med s0stermenigheter og kir- ker.

Innenfor Den norske kirke drivescieri mOlmisjonf0rSl og fremst av selvstendige, frivillige misjonsorganisasjoner. Teen av disse hal' de senere <ir valgt et mer formalisert samarbeic! med Den norske kirkes menigheter gjennom Samarbeielsddet for Menighet og Misjon, mens anelre ser seg best tjent med et fortsatt arbeid lOa egen hand. I de misjonsorganisasjonene som deltar innenfor Samarbeiclsradet, reises det fortsatt lepenele spersmal om forholdet mellom det frivillige og del instilusjonelle, og advares mot faren veel a miste selvstendighet i forhold til folkekirkens beslutningsstrukturer og \aeremangfold.

Flere kirker og trossamfunn som driver ytre misjon er mecllemmer i internasjonale konfesjonsfamilier, og star gjennom disse i et forpliktende globalt arbeidsfellesskap. Enkelte kirker er ogsa medlemmer i regionale og globale tverrkonfesjonelle ekumeniske struktmer, slik som Kirkenes Verdensrad, Konferansen av Europeiske Kirker og Nordisk 0kumenisk Rad.

De neste organisasjonene/kirkene som baerer direkte ansvar for ytre misjon, deltar som medlemmer i Norsk Misjonsdd. Felles for organisasjonene innenfor Norsk Misjonsn'tcl er at de hal' valgt seg lit av fonnell kontakt mecl bestemte internasjonale 0kumeniske organi- sasjoner. Delle betyr imidlerticl ikke at cle star utenfor et ekumenisk samarbeid. Misjonsdclet er i seg selv et ekumenisk prosjekt. Mange av organisasjonene deltar dessuten gjennom sine ledere aktivt innen- for andre konfesjonelle eller tverrkonfesjonelle sammenhenger der global evangelisering er clen samlende kjerne, slik som for eksempel La lisa nnebevegelsen.

Norsk misjol1, s/ik dell jakliskjremlreri kirke- og orgal1isasjollsbi/- del, kCIII delfor ikke ell/ydig jors/as som ylre misjol1 Iii jo/kes/agelle.

Heller ikke clreier det seg enryelig om arbeiel som gjeres av frivillige misjonsorganisasjoner, selv om dette er el viktig kjennetegn for misjon mecl tilhorighet til Den norske kirke. Norsk misjon har alclri level konfesjoneil isolenj hverken hjelllllle, i misjonslandene eller i inlernasjonal sammenheng, selv om kontaklflate og apenhel mot andre konfesjoner har variert i betyclelig gracl. Norsk Misjonsrad del- tok aktivt innenfor internasjonal, lverrkirkelig rnisjonsbevegelse helt fram til Det Internasjonale Misjonsradet ble funksjonelt integrert i Kir- kenes Verelensdd. Sa sent som i 1949 sa formannen i orsk Misjons- dd, E. Osnes seg goelt fornoyd meel det samarbeidet mellom misjon,

(3)

NORSI\ TII)SSI\Rn·T !'ORMISJO~2:-j.1996 181

unge kirker og Kirkenes Verdensrad som val' etablert.¹ Denne situ a- sjanen endrel seg dramalisk i femliarene, da Narsk Misjansrad valgle en linje i forhaldlil integrasjansprosessen sam endte med brudd mal Metadistkirkens stemme. Narsk misjan -haldl lakal enhet far a v""re viktigere enn den 0kumeniske».2

2. Den~kumeniskebevegelse

Begrepel ·den okumeniske bevegelse. brukes i dag aftesl am tveIT- kanfesjanelle samarbeidsargan med kirker sam medlemmer ag med arbeid far stolTe synlig enhet mellam kirkene i liv ag I""re sam et havedmal. Kirkenes Verdensrad appfaltes aflest synanyml med den okumeniske bevegelse, selv am arbeid far storre synlig enhet ag samhandling mellam kirker agsa kammer til uttrykk innen andre strukturer, regianalt ag nasjanalt.

Den okumeniske bevegelse eller .kirke-okumenikk. stilles afle i matselning til .allianseokumenikk•. I sin rendyrkede farm dreier allianse-okumenikken seg am fellesskap ag samarbeid mellam persaner fra ulike kanfesjaner, baser! pa felles mal ag felles grunnsyn i enkelte sentrale sp0rsmal, men uten a ga inn i arbeid med h:eresp0rs- m;t1 sam kan farplikte kirker eller arganisasjaner. Den allianse-~ku

meniske bevegelse amfatter i dag flere ulike grupperinger av mer eller mindre formalisert karakter, organisert fundt kongresser, m0ter ag nettverk, eller sam mer etablerle arganisasjaner. Warld Evangeli- cal Fellawship (etablerl i 1951) representerer i dag en av de mer far- malisene, globale strukturene, mens del er den 10sere vevde Lausan- nebevegeisen sam jde senere ar f0rst og fremst har represenlert den allianse-okumeniske kantaktflate far tradisjanell narsk misjan.

Ut fra sin natur som personbaserle fellesskap, vii allianse-0kume- nikken kunne legge prim""r vekt pa del SOli/ sail/lei; pa inspirasjan ag felles utfordringer. Kirke-okumenikken pa sin side, vii m, tte ga inn i de spfiJlslI/al SOli/ skillet kirkene ag sam hindrer felles samling am Ord ag Sakrament ag felles vitnesbyrd am Jesus Kristus sam Guds Sonn ag Frelser.

Kirkenes Verclensrad representerer f0rst og fremst et samarbeidsor- gan mellam kirker, sam utforer de appgaver radet paIegger det, ag sam ikke kan gripe inn i de enkelte kirkenes selvstyre.^J Det dreier seg am et motested ag en farhandlingsarena del' det bade er viktig a tydeliggjore hva kirkene kan sta sammen am, ag hva sam fareligger av uenighet som er av kirkesplittende karakter, M0tesredeL gil' rom far andelig fellesskap ag lealagisk refleksjan, far debatt ag gjensidig karrektiv ag far praktisk samarbeid, der medlemskirkene gir, far ag

I~rer av hveranclre, tHen ~, gi avkall p~' egen identiler. Organisasjo-

(4)

182 j\'ORSK TIDSSKHIFT FOR~IlSJOI\!-j1996

!len hal' siclen den ble etablert i 1947 v;rrt den mest representative moteplass mellom etablerte protesrantiske og ortoclokse kirker.

Mens Kirkens Verclensr,icls basis og formelle iclenritet er bygget p,i bekjennelsen av ,Jesus KrislUS som Gud og FreiseI' i overensstem- melse mecl Den Hellige Skrift", har kirkenes ulike tolkninger av Skrif- tens autoritet og brytningen av ulike teologier innenfor organisasjo- nen, skapt uro og kritikk bacle fra mecllemskirker og fra cle kirker og organisasjoner som har valgt

a

st~\ Llten noen tilh0righet. Rollen ⁵⁰¹¹¹ instrument for a bista kirkene til II oppfylle sitt felles kall, har etter manges mening i periocler ogsa vGCrl brukt til

a

legitimere teologiske posisjoner sam overskrecl de grensene flere medlemskirker kunne 5t:1 for.'

Bade allianse-okumenikken og kirke-okumenikken opplever 1010- encle kritikk bade utenfra og innenfra. Mens den 0kumeniske bevegelse til ticler har beveget seg mot enhetens bristepunkt i sitt teologiske mangfolcl, mecl et sekretariat som har va"rt kritisert for ,i lope foran mecllemskirkene og politisere teologiske ulikheter i raclikal retning, hal' allianse-okumenikken pa sin side, og ikke minst av tinge kirker i 501", vGCrlanklaget for

a

v:;ere b;rrer av ensiclig ellropeisk og amerikansk fllnclamentalisme og triumfalisme, og for ,l ha en konservativ politisk slagsicle.

Stereotype, gjentatte og gjensiclige beskrivelser av kirke-0kumenik- ken som generelt leologisk liberal og allianse-0kumenikken som teo- logisk konservativ, hal' skapt en referanseramme som, vecl sielen av a v::ere utillatelig unyansert, ogsa tilslorer at elette er grupperinger meel helt ulik struktur og karakter. Sildel au de ¹⁰sam 0klimelliske ^11101- paler brukes i begge leire iii

a

legilimere skillel lIIellolll "dem- og -055";

iii

a

forklare be()ldllil1gell au -ass- og Iii

a

opprellbolde lIIyler om -de andre». Kontakt pa lvers ma gis s::erskilt begrunnelse for a kunne aksepteres, til tross for at clet fra de tiellige okumeniske stromningene fram til moderne tiel internasjonalt har v::ert sentrale personer mecl forpliktencle tilhorighet Ixi begge sicler.

Det er inn i elenne sammenhengen forholclet mellom norsk l1lisjon og clen okumeniske bevegelse ma forklares og clebatteres. Dagens aktuelle sporslmil kan spores tilbake til lenge for Kirkenes Verclens- rlld ble clannet, og har like l1lye mecl v,irt hjemlige kirke- og organi- sasjonsbilde ,1 gjore som l1lecl bestel1lte teologiske strol1lninger innenfor cle aktuelle internasjonale strukturer.

3. Enhet og misjon som feUes utgangspunkt og samlende moti- vasjon

Den moclerne misjonsbevegelse og arbeiclet for synlig kristen enhet

(5)

\,O\(SI\ TIDSSKI\IIT FOil t-lIS.l0\" !-3/1')96 183

har de samme rotter. Den okumeniske bevegelse, slik vi kjenner den gjennom Kirkenes Yerclensr,icl i dag, hentet sine tidlige drivkrefter nettnpp fra 1800-tallets misjonsfornyelse.

Kristne sam brant for at evangeliet m{ute b;:eres videre til fjerne himmelstrok, sa tidlig betydningen av

tt

lose misjansoppgaven sammen. Ivlisjonsvekkelsen tvang fram braer mellom mennesker i misjon fra 1Ilike konfesjaner ag kirker. For misjonsansvaret var de troendes sak. Sa lenge de etablerte kirker forholclt seg passive, matte c1et fit lIttrykk gjennam nye strukturer, basert pa frivillig engasjement.~ Bud- skapet om frelse gjennom personlig omvendelse og tro m,hte na ut og hackle hast. Encletids-forventning og kallsforkynnelse la grllnnla- get for en eksplosiv framvekst av frivillige, handlingsrettede misjonsbevegelser og organisasjoner, ofte i et spenningsforholcl til c1e etablerte kirker.

Den Evangeliske Allianse, en av forloperne til World Evangelical Fellowship, ble etablert allerecle i 1846 som et forbllncl av enkelt- kristne fra over 50 forskjellige kirker i elleve land, og representerer allianse-okumenikkens forste organiserte svar. Mot slunen av hundre- ,het skjeclcle c1et samticlig en okencle konfesjonalisering. Kirkene kom selv mer mecl i misjonsarbeicl og c1et ble lagt vekt pa konfesjonell kir- keplanting ag avgrensning av misjonsfelt.

Midt i denne brytningen mellom kirker og frie misjonsbevegelser, mellom konfesjonsbevissthet og okencle engasjemenr for kristen enhet, val' det en felles optimisme ag begeistring for at hele verden kllnne nas mecl evangeliet. Og c1et var nettopp et slikt felles anlig- gencle mellom det institllsjonelle og c1et frivillige som forte fram mot c1en forste internasjonale misjonskonferansen i Edinburgh i 1910, c1er f0rst og fremst misjonsorganisasjonene, men ogsa fremtredende kirkeledere deltok. Fra Norge val' to av de fremste norske misjonsle- derne(L. Dahle og P.O. Boclcling) mecl.

Forst etter den forste verdenskrigen kom arbeidet med ,\ fore sam- talene fra Edinburgh viclere for alvor i gang, og resulterte i tre hovecl- strommeI' av okllmenisk engasjement sam allerecle i mellomkrigsti- c1en c1emonstrerer de hovedskillelinjene og c1e grllpperinger av interesser og aktorer sam vi fortsatt finner i dag. De etablerte kirker engasjerte seg primxrt i arbeidet for kirkenes synlige enhet gjennom Faith and Order som hackle sin forste verdenskonferanse i 1927, samt i Life and Work som tok opp kirkenes sosialetiske lItforciringer i mel- lomkrigsticlen. Det Internasjonale Misjonsritdet (etablert 1921) var den tredje hovedstl'ommen av okumenisk inspirasjon, men med de frivillige misjonsorganisasjonene som tyngdepunkt.

De historiske hovecHinjene viser hvordan misjonsvekkelsen aHer-

(6)

184 "OKSI' TIDSSKKJI-T FOR .\IlSJ0:,>,l-3 1996

ede i lltgangspllnktet matte definere seg som korrektiv til de etablerte kirkene, som i denne perioden, i aile fall pa protestantisk side, i Iiten grad S~\ lItover sine egne grenser. Samtidig ser vi hvorclan misjonsbevegelsen starlet tIl mecl star 0kumenisk frimoclighel, men valgte

aga

snarveien gjennom personbaserre allianser helle!" enn den langt mer omstenclelige veien gjennolll kirkesamtaler og fonnelle strllktllrer. De etablerte kirkene rettet pa sin side forst og fremst opp- merksomheten mot hverandre og de sp0rsm,lj som reiste seg mecl stor slyrke i egne samfunn. Misjonen fikk dermed leve sitt liv som spesialoppdrag, basert pa frivillig organisering.

4. Spesialbevegelser pa hver sin bane

Del kan synessam de store, kritiske henclelseri verclenssamfunnet i delle hllndrdret, en eller en bidro til a tvinge kirker og kristne orga- nisasjoner inn i staclig tetlere og mer forpliktende samarbeicl. Mens den forste verdenskrig i sin konsekvens ble en padriver for de tre 0kumeniske hoveclstr0mmene for enhet, sosialetisk samfunnsenga- sjement og misjon, overbeviste den andre verdenskrig om betyd- ningen av forpliktende internasjanale institusjoner, og bidro til at arbeidet med etableringen av Kirkenes Verdensdd skjot fart, med utgangspunkt i kirkenes engasjement i Faith and Order og Life and Work.

Ogs'\ Det Internasjonale Misjonsradet var med i de begynnende dr0ftingene om opprette)sen av Kirkenes Verdensnid i~hene f0r den andre verdenskrig brat ut. Et okende antall unge kirker fra .misjons-

landene~ var representert pa misjonskonferansene som ble holdt i mellomkrigstiden. Disse kirkenes aktive og bevisste onske om delta- gelse i den okumeniske bevegelse ble i seg selv en drivkraft for at misjon og enhetsarbeid mellom kirkene mane sees i sammeheng, drevel/ralll av ell levd kirkevirkeligbel Iller e"" {IV leorelisk leologisk refleksjoll. For disse kirkene hadde lIIisjo" like lII)'e cl gjfJre lIIed evall- gelisering i egen sal11mellbeJlg som med evangelisering over lande- grellser. Avkolonialiseringen pa 50- og GO-tallet, og nye nasjonalstater med egne selvstendige kirker bidro til at integrasjondebanen skjOl farl.

Likevel er det apenbart at Det Internasjonale Misjonsraclett som en arena for frivillige misjonsorganisasjoner rner enn kirker, represen- terte en helt annen kultur og ogsa 0kumenisk forst"else enn del spe- sialiserte fagteologiske og sosialetiske arbeidet Faith and Order og Life and Work sto for. Del er ingen tvil om at slike kulturforskjeller mellom to .spesialbevegelser. ogsa har preget norsk virkelighet.

Misjonsoppdrager har, i hele bredden av den norske kirkevirkelig-

(7)

1'\ORSt\ TlDSSt\RWr FOR M[SJ0:-: 2-3 1996 185

het, vxrr baret fram aven.lolkebeuegelse pa gl'illlllpiallel, nxret gjen- nom vedvarende og konsistent forkynnelse av veien til personlig frelse og etterf01gelse, tett knyttet sammen med formidling av kallet til a bxre budskapel videre, ogs<i over landegrenser. Misjonsoppga- yen ga en substans som i seg selv bidro til a bygge fellesskapet og skapte lokale og nasjonale nettverk mellolll mennesker som branl for samme sak, ogsa pa tvers av konfesjoner.

Engasjementet for synlige uttl,'kk for enhet mellom konfesjoner og kirkefamilier hal' pa sin side vxrr sett som en spesialiserr oppgave for kirkeledere, eid au elllbelel og .lagleologiell. Bade i arbeidet innen Faith and Order og Life and Work val' sentrale norske kirkeledere med, fra 30-arene med sxrlig tyngde gjennom biskop Berggravs 0kende deltakelse. Delle val' i mye mindre grad tilfelle nar del gjaldt Det Internasjonale Misjonsradet, som primxrt val' det frivilliges arena, i aile fall nar det gjalclL engasjement fra norsk side. Siden innlemmel- sen av delle i Kirkenes Verdensdd ble norsk misjonsbevegelses okumeniske idenritet overforr til det personloaserle nettverk.

5. Med oppmerksomheten mot det fjerne

Gjennom st0rstedelen av dette hundrearet hal' bade Den norske kirkes enhetsarbeide gjennom den okumeniske bevegelse og norsk misjonsengasjement innenfor den internasjonale misjonsbevegelse hatt sin hovedoppmerksomhet rellet mot en virkelighet utenfor Nor- ges grenser. Misjonen hal' primxrr hancllet om land og folk langt borre. Og 0kumenikken ga i lang tid atskillig st0rre oppmerksomhel til det internasjonale enn til det lokale og nasjonale. Slik ble selue are- lIaen lor bandling, bade lor norsk misjon og norsk eklllllellikk, d~fi

lIeJ11il a uwre IIlenlor lIIisjonifolkels og kilke.lolkels rekkeuidde.

Hva norske kirkeledere sa eller gjorde innenfor den 0kumeniske bevegelse ute i verden val' knapt kjent utenfor den lille krets. Mel- lomkirkelig Institull, som senere ble til Mellomkirkelig Rad for Den Norske Kirke, ble etablert som et redskap for l<irkens lopp-plan i det 0kumeniske arbeidet og hal' helL fram til i dag hatt problemer med a kommllnisere inn i norsk menighetsliv

pa

lokalplanet.

Mens 0kumenikken val' for kirkeledere og spesialister, val' misjons- kallet for noen fa, sxrlig utvalgte. Misjonsbevegelsen maktet imidlertid i langt sl0rre grad enn enhetsbevegelsen ,i formidle utfordringer, erfaringer og resulLater tilbake til fotfolket og engasjere dem sam st011espillere og forbedere. Likevel har misjonsengasjemel1lel, i aile fall mir det gjelder Den norske kirke, forblitt innenfor sitt eget -rom-, llten s::erlig opplevd relevans for forslaelsen av del

a

v~reet lroende og evangeliserende Guds folk i eget nxrmilj0.

(8)

186 1\OIN\ TIDSSKIlWr FOK ,\1]5.10:-.11-51996

Nitr BispemOlel behandlel Den norske kirkes okumeniske engasjemenl heslen 1978, ble okumenisk samarbeid mellom kirker prim"'rl begrunnerlitfra behovet for enhetsarbeicl og l:rresamtaler, og desslI- ten med _~innsalsenfor_~1 linclre 1l0c!, arbeicle for menneskereuigheler og for sosial reltferdighet 05V.".6 Samarbeid for misjon er ikke nevnt.

Heller ikke sammenhengen mellom misjon og enhet. Og Trana-ulval- gel bekrefter indirekte norsk misjons brudd med den ekumeniske bevegelse ved a underSlreke al ·den leologisk verdifulle tanke om kirkene selv som misjonerende. medferle en kritisk holdning til den lradisjonelle misjonsform gjennom egne misjonsselskaper.- Negative konsekvenser av s)ik

a

sette misjonsselskapeneisentrUIll for misjons- stralegisk lenkning ble ikke berert.

Del synes apenbart al forholdet mellom norsk misjon og den ekumeniske bevegelse handler om noe i lillegg til norsk ylremisjons forhold til beslemle epokers misjonsleologi, eller misjonsorganisasjone- nes syn

pa

Kirkenes Verdensnkl sam 0kuI1lenisk struktuL Del handler

pa

en grunnleggencle mate am vekkelsen innenfor del eta- blerte, om frivillig organisering og personlig engasjement innenfor del institusjonaliserte. Disse spenningsfehene hal' paralleller inlerna- sjonait hell lilbake lil misjonsbevegelsens begynnelse, og synes ,i ga igjen i mange av problemstillingene sam har preget norsk misjons ekumeniske orientering, bade fer og etter opprettelsen av Kirkenes Verdensrild. Hans Nielsen Hauge jubileel har p,i nytt belyst hvordan de samme spenningene har _v~rt bade skapende ag isolerende i norsk Illiherdom de siSle to hundre ar.

Vi er kanskje n"'rmesl lolkningsneklene ved a sllldere de proble- mene som har reist seg med lyngde i v,irl egeL land rllnch etable- ringen av Samarbeidsr,idet for Menighet og Misjon, del' et formalisert samarbeid mecl Den norske kirkes offisielle arganer appleves sam en trussel for den mer rendyrkede frivillighelslinjen, og"i mir del gjelder enkelle misjonsorganisasjoner p,i IUlhersk grunn som definerer seg med lilhorighel til Den norske kirke. Del er her apenbart ikke del okllmeniske sam er trusselen, men at organisasjanene opplever at c1eres selvstenclige og llavhengige iclentitet, bade organisatorisk og leologisk, kan lrekkes i Ivil gjennom el formalisert samarbeid. En kan leve i tilh0righet til en kirke med lxremessig pluralisme

pa

^indivicl-

niv;:i, men ikke identiflseres med den sam organisasjon.

Skillene mellom misjon og den ekumeniske bevegelse fortoner seg sterkere i den narske virkelighet enn ide flesle andre n~lsjonalesam- menhenger. Ikke fordi mOlpolene beskrives forskjellig, men fordi slore deler av del norske kirke- og organisasjonsbildet i seg selv avspeiler den S3mme type spenning. P,i den ene siden den norske

(9)

NOR",1i: TIDSSIi:RII'T fOR MISJ0:\ 1-31996 187

flenallskirke med embete og sakramenter, leologisk mangfold, stats- makt og folkestyre. Pa den andre side lavkirkelige bevegelser og organisasjoner innenfor den salllme kirke mecl karakter av frivillighet og felles engasjement pa ulvalgte saker, slik som ylremisjon.

I en slik situasjan far spesialisering sin store berettigelse.^RMen der ligger ogsa en fare. Misjon ma defineres som et spesialanliggende, hvis ikke ville del true organisasjonenes eksistens. For organisasjone- nes skyld. Derfor bor misjonsbegrepet ikke utvannes ogLa opp i seg he Ie kirkens oppclrag. Derfor ma det konsentreres om folkeslagene i det fjerne. Gir organisasjonene misjonen fra seg, mister de sin basis.

Men viktigere er del at dersom organisasjonene gir misjonen fra seg til kirken, vii misjonsilelen kunne kveles i prioriteringskampen innen- for den malstyrte n\dsstrukturen. Noen ma brenne, og Glids Orel ma videre. Ikke for organisasjonenes skyld, men for evangeliets skyld.

Utfordringen sam fortsatt gjenstar, er a finne fram til et samspill mel- 10m det frivitlige og det institusjonelle som ikke utvisker identitet, men som apner far at misjon og evangelisering er knyttet samrnen og er hele kirkens ansvar.⁹

6. Misjonerende menigheter og nye samarbeidsrelasjoner Kirkens kall til enhet og misjon val' tidlig framme pi. Kirkenes Ver- densri.ds sentralkomites agenda. Allerede i 1951 ba Senrralkomiteen Det Internasjonale Misjonsddet om a komme med forslag til hvordan forholdet mellom de to kunne gjores til redskap og symbol for enhet, og aret etter bekreftet ogsa misjonsradet at e1e sa del som unatllrlig a oppreuhalele toseparate organisasjoner.

Diskusjonene i 50-arene fram mot integreringen i 1961 (besluttet

'IV IMR i 1958 og Kirkenes Verdensritds Generalforsamling i 1961) viste en konvergerende bevisslhet om belydningen av strukturer som ga st0rre nxrhet mellom menigheters liv i misjon og kirkers arbeiel med enhetssp0rsmallokalt og globalt.00

New Delhi 1961 understreket utfordringen til stone forst, else'IV hva som konstituerer den misjonerende rnenighel. Far el okende antall nye mecllemskirker fra misjonslanclene ble det for snevert

a

bruke ordet misjon ensidig om orders forkynnelse i fjerne kulturer og fremmede land. Misjan brukl i denne forstancl bar ogsa med seg belastninger fra tidligere assosiasjoner med kolonitid og kulturimperialisme. I stedet onsket en a bruke misjon som ultrykk for en vital del av den krislne menighets og kirkes liv, kirkens oppclrag om it Ixere vilnesbyrdel om Jesus videre bade lokalt og til fremmede og nye folkeslag. Misjon skulle ikke forstas som eid 'IV kirker eller misjonsorganisasjoner. Gud selv er Illisjanens Herre og bruker kirke og menighel til sin misjon.

(10)

188 NOIlS" TJDSSKHWT FOil ,\IIS10N 2-3119%

Sekstiarene satte ogsa kritisk s0kelys pa hvordan kirker og struktu- reI' star i fare for a spene budskapet inne. Betydningen av a apne seg mot verden og form idle et budskap som ogsa tar evangeliets kritikk av undertlykkende samfunnsstrukturer og marginalisering pa alvor sto sentralt. Den nasjonale frigj0ringsb0lgen, den kalde krigen og den politiske radikaliseringen av store deler av verdenssamfunnet pa 60- og 70-rallel fikk markerte konsekvenser for misjonsforstaelse, teologi og samfunnskritikk innenfor Kirkenes Verdensrad. lkke a undres over at den frivillige, vestlige misjonsbevegelse kjente utfordringen smerterull og at det ble vanskelig a finne sammenhengen mellom troskap mot kall og erkjent misjonsansvar og unge kirker som lItfordretmisjon~renetil

a

reise hjem!

Mens integreringen av Det Internasjonale Misjonsdclet i Kirkenes Verdensrad ga st0tet til at misjon ble innlemmet i kirkestrukturen i Tyskland og Nederland, skjedde det motsalte i norsk sammenheng.

Det val' bare Den norske kirke som formelt sto igjen pa banen i forhold til den nye slrukturen i Geneve, mens norsk misjon gikk inn i en atskillig mer isolert tilv:rrelse. For misjonsorganisasjoner innen Den norske kirke betydde dette ogsa atskillige komplikasjoner i rela- sjonene mellom det frivillige og den formelle kirkestruktur, bade her hjemme ogimisjonslandene. Mange av samarbeiclskirkene valgte seg inn i medlemskap i Kirkenes Verdensrad, og m0tte her representan- tel' for den offisielle norske kirke, men ikke de misjonsorganisasjonene de samarbeidet med i sine hjemland. Vi lever fortsatt i dette dilemmaeti dag.

Internasjonalt hal' mye skjedd i samarbeidsforholdet med misjonsorganisasjoner og kirker i forhold til misjonsoppdraget. Allerede i Edinburgh i 1910 ble det reist sp0rsmal om forholdet mellom misjonsorganisasjonene og "de unge" kirkene. Konferansen konklu- derte med behovet for at misjonsorganisasjoner matte samarbeide becli'e, og utvikle Iikeverdige samhandlingsrelasjoner med lokale kirker. Maktsp0rsmal og styringsansvar mellom misjon og kirke i forhold til et felles misjonsoppdrag hal' v:rrt tilbakevendende temaer ved de neste internasjonale misjonskonferansene fram til i dag.

Ut fra en forstaelse av at aile kirker og aile kristne hal' et relies ansvar for a bringe evangeliet til folkeslagene og dermed er kalt til misjon bade n:rr ved og langt borte, er utfordringen i dag ,\ fllme praktiske utlrykk for misjon som samarbeid, mellom konfesjoner og mellom kirker i ulike verdenscleler. I en slik sammenheng er detide senere ar etablert flere ulike mekanismer og mocleller for hvorc!an en bedre kan fordele ansvar og ressurser for misjon. Et viktig utgangspunkt er imidlertid den felles forstaelse av at det er den troende

(11)

NOKSK TIOSSKRIFT "OR MISJON 2-,3(1996 189

menighet pa hvert sted, del' denne Annes, sam har prim::eransvaret for misjon og evangelisering i eget nxromrade. Kirker eller organisa- sjoner som sender misjon::erer i slike sitllasjoner, b0r vxre forpliktet til a st0tte opp under lokale kirkestrukturer, og styrke de loble troende til a bxre sitt primxransvar. Ikke minst har dette blitt en nxr utfordring i 0st-Eurapa.

7.Ved tusenarsskiftel

Kirkenes Verdensrad har fra norsk side, og ikke minst av misjonsor- ganisasjonene, v::ert anklaget for an1bisjoner om a bevege seg i ret- ning av en sliperkirke mecl kllrs for Roma.^ll I dag er c1ettei liten grad aktllelle innvendinger. En har ogsa v~rt pa vakt mot en inklllcle- rende og utflytende teologi, der forkynnelse av synd og mide, omvendelse og tra stilles i bakgrunnen. Dagens situasjon gir pa dette punktet fortsatt grunn til alvaken oppmerksomhet. Det er dessuten nye bevegelser i retning av a utvide begrepet 0kumenisk til

a

^gjelde

aile gode hefter pa jorden sam arbeider for milj0, rettferd og fred, og dermed svekke det kirkelige enhetsanliggende." Og det er beve- gelser i retning av at sekretariatet tar mer og mer egne initialiv, som en internasjonal selvstenclig organisasjon.

Gitt de forutsetningene Den norske kirkes medlemskap i Kirkenes Verdensr:\d bygger pa, ma sxrlig den fornyede diskusjonen am selv- forstaelse og oppdrag prioriteres h0yt i norsk engasjement. Idette arbeidet har kirken behov for bid rag ogsa fra norsk misjon. Vanske- Iigheten er her at det er fa samtalepartnere innenfor misjonsorganisa- sjonene sam har holdt seg oppdatert, og sam samtidig 0nsker

a

^for-

holde seg til slike prasesser.

Kirkenes Verdensr:\d har ingen omforent teologi utover de doku- menter og uttalelser der kirkene har gitt sin uttrykte tilslutning. Det er et sted der teologiske slr0mninger brytes og der det konfronteres eller ties. Der er b0nn, lovsang og tilbedelse, men ogsa arraganse og maktkamp, 10gn, bekjennelse, tilgivelse og forsoning. Det hellige midt i det menneskelige. Det handler am kirkepolitikk, am sp0rsmal i m0tepunktet mellom kirke og samfunn i ulike kulturer, og am kon- sekvenser av at kirker lever sitt liv i lIlike kontekster, av og til ^OgS{l i krig og kriser.

Pa sentralkomitem0tet i 1995 ble medlemskirkene i Kirkenes Ver- densr:\d bedt am a sette ned stikkord for de misjonsutfordringer de selv ser ved 1000-arsskiftet. !nnspillene viser en forbausende klar prahl." Det handler am uro for menigheter og kirker sam har mistel sin integritet og sin h, p, sam har mister tak I evangeliets kjerne og kraft. Som lever i falske allianser mellom evangeliet og maktkllltlirer.

(12)

190 .... ORS" llDSSI\RIt-T FOR ).IISJOXl-;l 1996

Sam ikke en gang makter

a

^bevare ^{sine egne} i troen. Om sannhet Llten kraft. Det vi trenger er 1110tet mecl den inkarnerte Krislus, mecl korset og oppstandelsen. Bare da kan vi gi el troverdig vitnesbyrd til jordens ender og inn i det kulturelle mangfoldet vi aile lever i. Kir- kene ma here hverandre form idle og tolke Guds Ord, evangeliet som godt nyn for aile, kallet til omvendelse og enerfelgelse, midt inn i denne virkelighelen.

Bade arbeidel for kirkens enher og kirkens misjonsoppdrag er unrykk for kirkens egentlige natur, og kan vanskelig sees isolert fra hveranclre. Del er to teU sammenvevcle sider av del

a

v~re sann kirke, det ene leder til det andre og begge er hverandres forulser- ning. Enhel i Kristus, og sendelse i Kristi sted. Ellbet sier lIoe^011I bua ki,'keJl er menl ci ucere, misjoll om bva kirkell bar d !!Jere.^II

Mangelen pa inregrasjon mellom enhet og misjon iaile leiregarn;:l paden verdensvicle kirkens troverclighet 105, i en tiel del' verdier mister inn hold, der all relativiseres og virkelighelen oppleves oppstykket og lIlen sammenheng. Over heIe verden er del i dag en 0kende erkjennelse av at kristne har bruk for hverandre, innenfor og

pa

^tvers

av lanclegrenser1 kulturer og konfesjoner. B.kle til

a

ivareta et felles evangeliserings-oppdrag i eget n",rmilje, til a bringe budskapet til folkeslagene og til ,i leve i verden som Guds folk, etter Guds vilje.

Det er enheren i mangfoldel, der

-vart-

og -de andres- 1110ler med den ene Jesus Kristus kan apenbares og bekreftes, vi na

l11a

nnne t3k i.

Pa

^en ^Ill,te som begeistrer, undrer og driver ass til et sant relies vit- nesbl'rd i ord og ljeneste, bade i det n",re og det fJerne.

Her trenger kirke-0kumenikken og allianse-0kumenikken hverandre. Vi trenger fortsarr spenningen mellom det frivillige og der instilusjonelle. Men vi lrenger den forlest fra byrder av historisk bagasje og plasse!'t midt inn ide store utfordringer til enhet og misjon vi star overfor i dag. Kanskje kan imensiven reOeksjon, yclmykhet, lengsler og b0nn fra mange stemmer og

pa

mange tungern( I mi. vecllllsemlrs- skiftetgi energi til at noe nyu og annerlecles vokser fram. For evangeliets skyld.

Notcr:

1.A. Stensland. Spesiala,-h:lI1dling i misjol1\'ilenskap.~IF 199-1: ·l\i\IRig:\r. idag og kanskjei morgen-, s.8.

2. Den norske kirkes okullleniskc engasjemenl. en turednillg for Bispemotct 1971, LlllelogKirke/Gyldendal 1977 s. 146-1-17.

3. Den norske kirkes oklll11eniske engasjemenl, Ulvalgels fellesllttalelse s. 195. The TheologiC:11 Significance of the World Council of Churches. Toronto-erkl;cringcn

1950.

(13)

:-':ORSK TIDSSK'UFT FOR:\lISJO~l-j 1996 191

4. Den norske kirkes okllilleniske engasjemenl. Utvalgels felleslillaleise s. 197.

5.J./\I. l3erentsen. -i\lisjonstenkningen 1500~1900·,i Berelllsen, Engelsviken og Jor- gensen.ilh'\siologi i dog. Universitetsforlaget 1994, s. 125.

6. l3ispell1otct hasten 1978 - side 46 forsle :Ivsnitt.

7. Den norske kirkes okllmcniske engasjemelll. s. 20 I siste :I\'snill.

8.T.R Jorgensen. ·Omslilling i organisasjonene·,A"bokIorDell Ilors/.u'kirl'R1996.

9. O.G. !\I)'klebllst.Mb.joll i ellllY lid.Egede inSlituttcl 1971. s. 21-25.

10. l\l. ,\lottC'.•\X'orld l\lission Conferences in Ihe Twenlielh Celllurr" II/Ierumiollol Nel'ielt'of.t1issiollVol Lxx,,,\IV No 334. July 1995.

11. O.G. i\lykleblist.-~\lision og en he!, NMR, IMR. KVH-. NOTi\1 1-1960. Den norskc kirkes okumeniske engasjcrnent. s. 140-141.

12. .Iff. den p:'lg:\ende prosessen i Kirkenes Verdensdd \'edrorcnde -COllllllon Under- sl~lIldingand Vision- og -The :\lcaning of J\lembership•.

13. Egen sammenslil1ing av skrifllige kommenlarer fra sentr.:dkomilcmedlemmer. hasten 1995 (lipliblisen materiale).

14. A. Keshishian: Ol1bodox Pel's!x'Clil'es all Missioll. Ikgnllill Books, Oxford 1992 s.

%-98.

SigwlI Megee/ai, f. 1943, cando med. 1968, 1970-1982 misjonslege i Nepal ( nited Mission to Nepal) som utsending for Den Norske Tibetmisjon, 1983-87 konsulem i Kirkens Nodhjelp, direkt0r Diakon- hjemmets Internasjonale Senter fra 1987. Leder i Mellomkirkelig Rlld for Den norske kirke fra 1990. Co-moderator, Unit )[ Kommisjonen I

Kirkenes Verdensrlld (Misjon, helse og utdanning) fra 1992.

Nonvegian Missions and the Ecumenical Movement

The article argues that Norwegian missions include both foreign mission and home mission. The traditional tension between church-oriented ecumenislll and alliance-oriented cooperation on the indivi- dual level exists, but such sterotypes must be replaced by more balanced descriptions. Mission and eClIl11enism developed from the same concern, but in the Norwegian context missionary work and the \vork for unity have become the special concern for different groups of mission leaders and ecumenical specialists, the lay people being out of touch with those concerns. The article also deals with relationships between Norwegian missions and the

\x/ee,

nc'\\' trends of cooperation between missions and the established church, and argues lhal church-oriented ecumenism and alliance ecumenisrn need each other.