Beredskapsanalyse Gudrunfeltet

(1)

Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot

akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone

(2)

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet

Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Gradering: Distribusjon:

Internal Fritt i Statoilkonsernet

Utløpsdato: Status

2018-04-08 Final

Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:

2015-04-08 3

Forfatter(e)/Kilde(r):

Louise-Marie Holst

Omhandler (fagområde/emneord):

Beredskap mot akutt forurensning, analyse, krav

Merknader:

Trer i kraft: Oppdatering:

Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:

Fagansvarlig (organisasjonsenhet): Fagansvarlig (navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SST ETOP Anne-Lise Heggø

Utarbeidet (organisasjonsenhet): Utarbeidet (navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SST ETOP Louise-Marie Holst

Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SST Arne Myrhvold

Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SST ETOP Per Gunnar Stavland

(3)

Innhold

1 Innledning ... 4

2 Definisjoner ... 4

3 Ytelseskrav ... 5

4 Metodikk ... 5

4.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 ... 6

4.2 Dimensjonering av barriere 3 til 5 ... 6

5 Analysegrunnlag ... 6

5.1 Oljens egenskaper ... 6

5.2 Utslippsscenarier ... 7

5.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer ... 7

5.3.1 Operasjonslys ... 8

5.3.2 Bølgeforhold åpent hav ... 9

5.3.3 Bølger i kystsonen ... 10

5.3.4 Oljevernressurser – utstyrsplassering og forutsetninger... 10

5.4 Resultater fra oljedriftberegninger -Influensområde og stranding ... 13

6 Resultat - Beredskapsbehov og responstider ... 14

6.1 Barriere 1 og 2 – nær kilden og åpent hav... 14

6.2 Barriere 3 og 4 – kyst- og strandsone ... 16

6.3 Barriere 5 ... 17

7 Bruk av kjemisk dispergering ... 17

8 Oppsummering av Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning ... 18

9 Referanser ... 18

(4)

1 Innledning

Denne beredskapsanalysen gjelder for Gudrunfeltet.

Gudrunfeltet er lokalisert i blokk 15/3 i den midtre delen av Nordsjøen i produksjonslisens PL 025. Havdypet i området er ca. 110 meter og korteste avstand til land er ca. 190 km Utsira kommune i Rogaland.

Gudrun er bygget ut med en enkel produksjonsplattform stående på et stålunderstell. Plattformen har prosessanlegg for delvis behandling av olje og gass, før hydrokarbonene sendes i rør til Sleipner-feltet. Ressursene produseres med naturlig trykkavlastning gjennom sju produksjonsbrønner. Gudrun-plattformen forsynes med strøm gjennom kabel fra Sleipner. Produksjonen ved Gudrun startet i april 2014.

Det henvises til miljørisikoanalyse for Gudrunfeltet fra 2013 [1].

2 Definisjoner

Barriere: Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område. En barriere kan ha flere delbarrierer som igjen kan inkludere ett eller flere beredskapssystem.

Barrierekapasitet: Summen av systemkapasitetene i en barriere. På samme måte som for systemkapasitet vil oppnåelse av barrierekapasitet forutsette at tilgangen til oljen er tilstrekkelig til at systemets kapasitet kan utnyttes fullt.

Barriere-effektivitet: Prosentandel av overflateolje som samles opp av en barriere. Ved sidestilte system (bredt flak) vil barriere-effektiviteten maksimalt være lik systemeffektiviteten. Ved system etter hverandre (konsentrerte flak) vil barriere-effektiviteten kunne overstige

systemeffektiviteten.

Gangtid: Tiden det tar å frakte personell og utstyr med fartøy fra hentested (base) til stedet der aksjonen skal gjennomføres.

Grunnberedskap: 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B)

IKV: Indre Kystvakt

IUA: Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning

Korteste drivtid: 95 -persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten.

KYV: Kystverket

NOFO: Norsk Oljevernforening for Operatørselskap

OSRL: Oil Spill Response Limited

Prioritert område: Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor

forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen.

Responstid: Sammenlagt mobiliseringstid, klargjøringstid og gangtid

(5)

Størst strandet mengde: 95-persentilen i utfallsrommet for størst emulsjonsmengde til prioritert område.

Systemeffektivitet: Prosentandel av sveipet overflateolje som samles opp av ett system. Gjelder for ett NOFO-system. (Throughput efficiency)

Systemkapasitet: Forventet oppsamlingsrate i m³/d for ett system; medregnet lossetid, ineffektiv tid, fritt vann osv.

3 Ytelseskrav

Statoils ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under [2].

Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil skal også ha tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe et oljeutslipp ≤ 500 m³ med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget.

Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.

Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimal strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-percentil av korteste drivtid til land.

Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn.

En plan for grovrensing av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon.

Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensing foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en

sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

4 Metodikk

Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [2], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i Norsk Olje og Gass veiledning (tidligere OLF) [3] og NOFO [4].

Utstyr som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4:

 Havgående NOFO-system

 Havgående Kystvaktssystem

 System Kyst A – IKV

 System Kyst B – KYV

 System Fjord A – NOFO/Operatør

(6)

 System Fjord B – IUA/KYV

 Dispergeringssystem (NOFO og OSRL)

4.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2

Beredskapsanalysen for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på P90 utblåsningsrate og forventet oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong.

For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding og vannopptak) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene.

For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av det antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje.

Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til

oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil av korteste drivtid til land).

4.2 Dimensjonering av barriere 3 til 5

Beredskapsbehovet i barriere 3, 4 og 5 er basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for den spesifikke aktiviteten. Statoil legger til grunn et prinsipp, for å sikre robusthet og fleksibilitet i beredskapen, om at barriere 3 og 4 dimensjoneres slik at hvert prioritert område som er berørt av stranding innen 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til kapasitet tilsvarende grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 kystsystem (type A eller B) og 1 fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke

begrenset til de prioriterte områdene. Prinsippet om grunnberedskap medfører at Statoil dimensjonerer for både volumer og utstrekning av strandet emulsjon. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95- persentilen av korteste drivtid til land. Når minste drivtid er lengre enn 20 døgn spesifiseres ikke krav til beredskap i barriere 3, 4 og 5.

5 Analysegrunnlag

5.1 Oljens egenskaper

Forventet oljetype ved en hendelse på Gudrunfeltet er Gudrunoljen. Tabellen under viser forvitringsegenskapene til Gudrun-oljen etter 2 og 12 timer, for vinter og sommer. Gudrun forventes å ha godt potensiale for kjemisk dispergering både vinter og sommer. Tidsvinduet for bruk av kjemisk dispergering vil være størst ved lave vindhastigheter.

(7)

Tabell 5-1: Forvitringsegenskaper for Gudrun-olje

Timer Parameter Vinter,

5 ºC 10 m/s vind

Sommer, 15 ºC 5 m/s vind

2 timer

Fordampning (%) 24 22

Nedblanding (%) 4 0

Vanninnhold (%) 58 28

Viskositet av emulsjon (cP) 736 129

12 timer Fordampning (%) 37 36

Nedblanding (%) 19 2

Vanninnhold (%) 70 67

Viskositet av emulsjon (cP) 4090 1830

Forvitringsanalysen for Gudrunoljen ble gjort i 2012 [5], basert på oljeprøver fra 2006. Det antas at resultatene fra forvitringsanalysen er konservative med hensyn på tetthet, vannopptak og levetid på sjø og i forhold til den reelle oljen som produseres på feltet i dag. I tidligere miljørisiko- og beredskapsanalyse for feltet er Huldra lettolje benyttet som referanseolje. Det anbefales at det tas nye oljeprøver når alle brønner er boret og feltet har stabil produksjon, slik at sentrale parametre mht forvitringsegenskaper gjennomgås og sammenlignes med forvitringsanalysen for Gudrun. Basert på denne sammenligningen bør det vurderes behov for oppdatering av forvitringsstudiet for Gudrun oljen, i henhold til GL0570 (weathering studies of oil and condenssate).

5.2 Utslippsscenarier

Tabell 5-2 gir en oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen. Maksimal utblåsningsrate er oppgitt som dimensjonerende utblåsningsrate fremfor 90-persentilen, da sistnevnte ikke er tilgjengelig. Dette er en konservativ tilnærming. Dimensjonerende utblåsningsrate for Gudrunfeltet er dermed 14200 m³/døgn [1].

Når alle brønner er i produksjon bør det tas en gjennomgang av utblåsningsratene samt beregning av 90-persentil for utblåsningsrate. Basert på nye beregninger bør det vurderes behov for oppdatering av beredskapsanalysen.

Tabell 5-2: Utslippsscenarier ved Gudrunfeltet

Type utslipp Kilde Referanse – bakgrunn for rate/volum

Utblåsning – 14200 m³/døgn Langvarig utblåsning fra reservoar Dimensjonerende utblåsningsrate for Gudrunfeltet (maksimal utblåsningsrate)

Middels utslipp - 2000 m³ punktutslipp

Eksempelvis lekkasje fra rørledning eller stigerør Volum bestemt ut fra faglig vurdering

Mindre utslipp - 100 m³ punktutslipp Eksempelvis lekkasje prosessanlegg Volum bestemt ut fra faglig vurdering

5.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer

Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning – målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold:

(8)

- Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold)

- Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon

- Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer)

- Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft)

- Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyt av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet.

Funksjonene er brukt i Statoil sin beregningskalkulator for beredskapsbehov i alle barrierer.

Kapasiteten til havgående opptakssytem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m3/døgn (for oljeemulsjoner under 30000cP). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m3/døgn.

Funksjonene som er områdespesifikke for Gudrun og omtalt i de følgendedelkapitlene. For flere detaljer henvises til Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [2].

5.3.1 Operasjonslys

Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Statoil har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, Figur 5-1. For Gudrun (region 2) er operasjonslys oppsummert i Tabell 5-3.

Figur 5-1. Regioner brukt i beregning for operasjonslys.

(9)

Tabell 5-3: Andel operasjonslys i region 2, hvor Gudrunfeltet befinner seg.

Vinter Sommer Operasjonslys 38 % 80 %

5.3.2 Bølgeforhold åpent hav

Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Statoil har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 5-2. Basert på lokasjon er stasjon 3 antatt representativ for Gudrun. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO og Kystvasksystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 5-4. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er

oppsummert i Tabell 5-5.

Figur 5-2: Stasjoner brukt i beregning for bølgeforhold åpent hav.

Tabell 5-4: Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved Gudrunfeltet som ved stasjon 3.

Vinter Sommer

NOFO-system 50 % 78 %

Tabell 5-5: Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon gitt bølgeforhold ved Gudrunfeltet som ved stasjon 3.

Vinter Sommer NOFO-system (Hs < 4 m) 75 % 99 % NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 75 % 99 %

(10)

5.3.3 Bølger i kystsonen

Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Statoil har bølgedata for 5 stasjoner som vist i Figur 5-3. Stasjon 4 og 3 er antatt representative for bølgeforholdene for henholdsvis kyst- og fjordsystem gitt en hendelse på Gudrun. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst og fjordsystem er oppsummert i Tabell 5-6. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 5-7.

Figur 5-3: Stasjoner brukt i beregning for bølgeforhold i kystsonen

Tabell 5-6: Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem).

Vinter Sommer

Kyst-system 39 % 65 %

Fjord-system 66 % 72 %

Tabell 5-7: Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem gitt bølgeforhold ved Gudrunfeltet som ved stasjon 4 (kystsystem) og stasjon 3 (fjordsystem).

Vinter Sommer Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 93 % Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 99 %

5.3.4 Oljevernressurser – utstyrsplassering og forutsetninger

Figur 5-4 viser plasseringen av NOFO-utstyr. Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til Gudrunfeltet, er brukt som grunnlag for beredskapsanalysen, og presentert i Tabell 5-8.

(11)

Figur 5-4: NOFOs utstyrsoversikt per februar 2015.

Tabell 5-8: Avstander fra Gudrunfeltet til oljevernressurser benyttet i analysen

Oljevernressurser Lokasjon Avstand fra

Gudrunfeltet (nm)

Skandi Hugen Ekofisk 157

Stril Mariner Ula Gyda Tamber 116

Esvagt Bergen Sleipner 29

Stril Power Balder 33

Esvagt Stavanger Oseberg 109

Stril Herkules Tampen 139

Havila Troll Troll 129

Ocean Alden Gjøa 161

Stril Poseidon Haltenbanken 408

Esvagt Aurora Goliat 916

Stril Merkur (Haltenbanken) Avløserfartøy 408

Stavanger 1. NOFO system Tananger 119

Mongstad 1. NOFO system Mongstad 161

Kristiansund 1. NOFO system Kristiansund 328

Sandnessjøen 1. NOFO system Sandnessjøen 533

Hammerfest 1. NOFO system Hammerfest 922

(12)

Redningsskøyte Egersund 139

Redningsskøyte Haugesund 115

Redningsskøyte Kleppestø 146

Redningsskøyte Måløy 214

Redningsskøyte Kristiansund 322

Redningsskøyte Rørvik 459

Redningsskøyte Ballstad (Lofoten) 640

Redningsskøyte Sørvær (Sørøya) 883

Redningsskøyte Båtsfjord 1066

Redningsskøyte Vadsø 1149

Tabell 5-9: Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av barriere 1 og 2

Gangfart beredskapsfartøy 14 knop

Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base – system 1 fra NOFO-base

10 timer

Mobilisering av system 2 fra NOFO-base 30 timer Mobilisering av system 3 fra NOFO-base 48 timer Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Tampen: 1 time

Troll/Oseberg: 1 time - første system, 1 time - andre system Balder: 6 timer

Haltenbanken: 1 time Gjøa: 4 timer

Sleipner/Volve: 1 time Ula/Gyda: 6 timer

Ekofisk/sørfeltene: 6 timer Goliat: 4 timer

Responstid for slepefartøy Slepefartøy fra NOFO-pool: 24 timer for avstander <120 nm fra utvalgte stasjoner og polarbase, 36 timer for avstander

>120nm

Redningsskøyter: 20 knops hastighet, 2 timer frigivelsestid Egersund

Haugesund Kleppestø Måløy

Kristiansund – N Rørvik

Ballstad Sørvær Båtsfjord Vadsø Tid til å sette lensene ut på vannet 1 time

(13)

5.4 Resultater fra oljedriftberegninger -Influensområde og stranding

Influensområdet til Gudrunfeltet er beregnet sesongvis for både overflate og sjøbunnsutslipp, høyaktivitetsår og år med normal aktivitet [1]. Størst utstrekning av influensområdet er gitt ved overflateutslipp. Influensområdet er tilnærmet likt for høyaktivitetsår og normal aktivitetsår, og størst for høst og vinter. Influensområdet er vist i Figur 5-5.

Figur 5-5: Influensområde for Gudrunfeltet (overflateutslipp, høyaktivitetsår og høst).

Resultatene fra oljedriftssimuleringene viser at 95-persentilen for korteste drivtid til land er 20 døgn [1]. Størst mengde strandet oljeemulsjon, representert ved 95-persentilen er 30600 tonn [1].

Innenfor influensområdet er det identifisert 14 prioriterte områder som kan bli berørt av stranding av oljemulsjoner, ingen av disse har strandingstid kortere enn 20 døgn, strandingstatistikk er gitt i Tabell 5-10.

Tabell 5-10: Strandingsstatistikk for oljeemulsjon til prioriterte områder.Korteste strandingstid og størst mengde strandet oljeemulsjon er representert ved 95-persentilen.

Område Korteste drivtid

P95 (døgn)

Størst strandet mengde P95 (tonn)

Austevoll 28,4 1237

Bømlo 39,1 116

Frøya 157,1 76

Jomfruland 169,5 2333

Lista 27,3 1467

Nord Jæren 30,4 80

Ognabukta 26,4 595

Ognøy (Øygarden) 27,9 1344

Runde 202,6 9

(14)

Smøla 121,7 107

Sverlingsosen – Skorpa 128,8 65

Tromøya 149,9 19

Utsira 32 563

Ytre Sula 67,3 559

Hvert prioriterte område har egne strategiplaner som inneholder kortfattet beskrivelse av operativ strategi og miljøstrategi samt tematisk kartmateriale (basiskart, verneområder, operasjonsdyp og tørrfallsområder, strandtyper og adkomst og infrastruktur).

6 Resultat - Beredskapsbehov og responstider

6.1 Barriere 1 og 2 – nær kilden og åpent hav

Systembehov er beregnet for mindre utslipp (Tabell 6-1), medium utslipp (Tabell 6-2) og dimensjonerende hendelse (Tabell 6-3). Gudrunoljen er foventet å ha godt potensiale for kjemisk dispergering. Kjemisk dispergering bør vurderes som tiltakstype for mindre utslipp og som supplement til mekanisk opptak.

For dimensjonerende hendelse er det beregnet behov for 10 systemer i barriere 1 og 6 systemer i barriere 2 på vinterstid.

Best oppnåelig responstid for første system i barriere 1 er 5 timer (Sleipner Volve beredskapsfartøy med slepefartøy tilknyttet Gudrun). Best oppnåelig responstid for fullt utbygd barriere 1 og 2 (16 systemer) er 54 timer. Systembehovet antas å være meget konservativ på grunn av at flere av faktorene som inngår i analysegrunnlaget er antatt å være konservative (oljetype, dimensjonerende utblåsningsrate og opptakskapasitet på opptakssytemer).

Tabell 6-1: Antatt systembehov ved et mindre utslipp – punktutslipp à 100Sm³

Parameter Vinter

5°C - 10 m/s

Sommer 15°C - 5 m/s

Punktutslipp (Sm3) 100 100

Fordampning etter 2 timer på sjø (%) 24 22

Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 4 0

Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm3/d) 72 78

Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 58 28

Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cP) 736* 126*

Antatt behov for NOFO-systemer 1 1

* viskositeten er lav og det kan forventes et betydelig lensetap før emulgering.

Tabell 6-2: Antatt systembehov ved et medium utslipp – punktutslipp à 2000 Sm³

5°C - 10 m/s

Sommer 15°C - 5 m/s

Punktutslipp (Sm3) 2000 2000

(15)

Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 58 28 Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cP) 736* 126*

Antatt behov for NOFO-systemer 2** 2**

*Viskositeten er lav og det kan forventes et betydelig lensetap før emulgering

**For å sikre fleksibilitet og robusthet i beredskapsløsningen legges det noe konservativt inn behov for 2 NOFO-systemer

Tabell 6-3: Antatt systembehov for barriere 1 og 2 ved dimensjonerende hendelse – langvarig utblåsning à 14200 Sm3/døgn

5°C - 10 m/s

Sommer 15°C - 5 m/s

Utstrømningsrate (Sm3/d) 14200 14200

Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm3/d) 10 224 11076

Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 58 28

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 1 (Sm3/d) 24343 15386 Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cP) 736* 126*

Behov for NOFO-systemer (Barriere 1) 10 7

Emulsjonsmengde inn til barriere 2 (Sm3/d) 14893 4207

Oljemengde inn til barriere 2 (Sm3/d) 6255 3029

Vannoppdak etter 12 timer på sjø (%) 70 67

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 2 (Sm3/d) 15012 7711 Viskositet av emulsjon inn til barriere 2 (cP) 4090 1830

Behov for NOFO-systemer (Barriere 2) 6 4

Totalt behov for NOFO-systemer (Barriere 1 og 2) 16 11

*Viskositeten er lav og det kan forventes et betydelig lensetap før emulgering

Nærmere detaljer om fartøy og systemer vil bli beskrevet i beredskapsplanen, et eksempel er gitt i Tabell 6-4. Responstid OR fartøy inkluderer gangtid, frigivelsestid, og utsetting av lenser. Beregnet responstid for første system med dagens fartøy-/utstyrsplassering er 5 timer og fullt utbygd barriere innen 54 timer.

Tabell 6-4 Eksempel på oljevernressurser som kan benyttes i beredskapssammenheng ved Gudrun

Oljevernressurs Lokasjon Responstid

OR-fartøy/slepefartøy Total responstid

Esvagt Bergen Sleipner

4 timer OR-fartøy

Slepebåt: Fartøy tilknyttet Gudrun (Ocean Viking)

5

Stril Power Balder 9 timer OR-fartøy

9 timer slepebåt (Redningsskøyte, Haugesund) 9

Esvagt Stavanger Oseberg 10 timer OR-fartøy

10 timer slepebåt (Redningsskøyte, Egersund) 10

(16)

Havila Troll Troll 10 timer OR-fartøy

11 timer (Redningsskøyte, Kleppestø) 11

Stril Mariner Ula Gyda Tamber 15 timer OR-fartøy

24 timer slepefartøy 24

Stavanger

1. NOFO system Tananger 20 timer OR-fartøy

Stril Herkules Tampen 12 timer OR-fartøy

Skandi Hugen Ekofisk 18 timer OR-fartøy

Ocean Alden Gjøa 17 timer OR-fartøy

Mongstad

1. NOFO system Mongstad 23 timer OR-fartøy

Stril Merkur

(Haltenbanken) Avløserfartøy 31 timer OR-fartøy

Stril Poseidon Haltenbanken 31 timer OR-fartøy

Kristiansund

1. NOFO system Kristiansund 34 timer OR-fartøy

Stavanger

2. NOFO system Tananger 40 timer OR-fartøy

Mongstad

2. NOFO system Mongstad 43 timer OR-fartøy

Kristiansund

2. NOFO system Kristiansund 54 timer OR-fartøy

6.2 Barriere 3 og 4 – kyst- og strandsone

Gitt en utblåsning på Gudrunfeltet er 95-percentil av størst strandet emulsjonsmengde beregnet til 17000 tonn vinterstid og 30600 tonn sommerstid. Det antas at 95-percentil av størst strandet mengde strander over 10 døgn. Ved å ta effekten av barriere 1 og 2 i betraktning, gir det en tilførselsrate på 828 tonn/døgn vinterstid og 533 tonn/døgn sommerstid.

Kystnær beredskap er dimensjonert ut fra strandet emulsjonsmengde. Det er ikke identifisert stranding innen 20 døgn innenfor de prioriterte områdene.

Responstiden i barriere 3 og 4 settes til 20 døgn basert på korteste drivtid til land [1].

Tabell 6-5: Beregnet systembehov i barriere 3 og 4 ved dimensjonerende hendelse.

5°C - 10 m/s

Sommer 15°C - 5 m/s 95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) 17000 30600

Samlet barriereeffektivitet i barriere 1 (%) 39,4 72,6

Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) 10306 8369

(17)

Samlet barriereeffektivitet i barriere 2 (%) 19,7 36,3 Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) 8277 5329

Antall døgn hvor stranding forekommer (d) 10 10

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 3

(tonn/d) 828 533

Antatt behov for kystsystemer 6 4

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 4

(Sm3/d) 647 233

Antatt behov for fjordsystemer 9 3

Antall utvalgte områder (med drivtid mindre enn 20 døgn) 0 0

Totalt behov for kystsystemer 6 4

Totalt behov for fjordsystemer 9 3

6.3 Barriere 5

Det er ikke modellert stranding i prioriterte områder med drivtid kortere enn 20 døgn, og det settes dermed ikke spesifikke beredskapskrav i barriere 5.

7 Bruk av kjemisk dispergering

Mulighet for å inkludere kjemisk dispergering som del av bekjempelsesstrategien skal vurderes. Tabell 7-1 viser aktuelle beredskapsfartøyer som har dispergeringsmidler ombord og deres responstid til Gudrunfeltet. Dispergering kan også gjennomføres fra fly gjennom avtale med OSRL.

Dispergerbarheten til olje/ oljeemulsjon skal alltid testes in situ ved hjelp av SINTEF prøvetakingskoffert ved et utslipp for å vurdere om dispergering er aktuelt. Dispergerbarhet til Gudrunoljen for definerte sommer- og vinterforhold er undersøkt gjennom forvitringsstudiet, og en oversikt av resultatene er presentert i Tabell 7-2.

Bruk av kjemisk dispergering i en aksjon skal alltid vurderes med hensyn til observasjoner eller sannsynlig

tilstedeværelse av naturressurser i området samt værforhold. Det vil være særlig aktuelt ved høye forekomster av sjøfugl og for å forhindre landpåslag.

Tabell 7-1 Eksempler på områdeberedskapsfartøy med dispergeringskapasitet

Oljevernressurs Lokasjon Responstid

Stril Power Balder 9 timer

Esvagt Stavanger Oseberg 10 timer

Havila Troll Troll 10 timer

Stril Mariner Ula Gyda Tamber 15 timer

Tabell 7-2 Potensiale for kjemisk dispergering for Gudrun olje som funksjon av tid, A = god kjemisk dispergerbarhet, B=

redusert kjemisk dispergerbarhet, C= Dårlig kjemisk dispergerbarhet

(18)

Tid (døgn)

1 2 3 4 5

Sommer (15°C 5 m/s) A A B B B

Vinter (5°C 10 m/s) A B B B B

8 Oppsummering av Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning

Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for Gudrunfeltet er oppsummert i Tabell 8-1.

For Gudrunfeltet er det satt krav til 16 NOFO systemer med responstid på 5 timer for første system og 54 timer for fullt utbygd barriere. I barriere 3 og 4 stilles det krav til 6 kystsystem og 9 fjordsystem med responstid på 20 døgn.

Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA.

Tabell 8-1: Krav til beredskap for Gudrunfeltet, dimensjonerende hendelse (vinter).

Barriere 1 – 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid 16 NOFO systemer

Første system innen 5 timer og fullt utbygd barriere innen 54 timer Barriere 3 – 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone

Systemer og responstid 6 kystsystem og 9 fjordsystem med responstid på 20 døgn.

Barriere – 5 Strandsanering Antall strandrenselag og responstid

Det stilles ikke spesifikke beredskapskrav til barriere 5 da det ikke forventes stranding med korteste drivtid under 20 døgn innenfor noen av de prioriterte områdene.

Fjernmåling og miljøundersøkelser

- Akutt oljeforurensning skal oppdages innen 3 timer etter hendelsen - Luftovervåking igangsettes snarest mulig og senest innen 5 timer - Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer

9 Referanser

[1] Scandpower (2013) Miljørisikoanalyse for utviklings- og driftfase av Gudrun

[2] Statoil (2012) Beredskap mot akutt oljeforurensning. Metode, Ytelseskrav, Forutsetninger.

[3] OLF (2007). ”Veileder for miljørettet beredskapsanalyse”.

[4] NOFOs nettsider - www.nofo.no

[5] SINTEF (2012). Gudrun crude oil - weathering properties related to oil spill response. Weathering study, dispersibility testing and chemical characterization.