Beredskapsanalyse for letebrønn 6407/3-2 S

(1)

Side 1 av 59

Open Status: Final www.equinor.com

Beredskapsanalyse for letebrønn 6407/3-2 S

Lanterna

(2)

Security Classification: Open - Status: Final Page 2 of 59 Tittel:

Beredskapsanalyse for letebrønn 6407/3-2 S Lanterna

Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Gradering: Distribusjon:

Open

Utløpsdato: Status:

Final

Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:

Forfatter(e)/Kilde(r):

Janne Lise Myrhaug

Omhandler (fagområde/emneord):

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/3-2 S Lanterna

Merknader:

Trer i kraft: Oppdatering:

Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:

Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD R&T FT SST ERO Janne Lise Myrhaug

Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD R&T FT SST Hanne Greiff Johnsen

Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD R&T FT SST ERO Cecilie Fjeld Nygaard

(3)

Beredskapsanalyse for letebrønn 6407/3-2 Lanterna

Dok. nr.

Trer i kraft: Rev. nr.

Innhold

Sammendrag ... 5

1 Innledning ... 7

1.1 Bakgrunn... 7

1.2 Aktivitetsbeskrivelse... 11

1.3 Definisjoner og forkortelser ... 12

2 Metode ... 13

2.1 Ytelseskrav ... 13

2.2 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer ... 14

2.3 Dimensjonering av mekanisk oppsamling... 15

2.3.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav ... 15

2.3.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 – kyst og strandsone ... 15

2.4 Dimensjonering av barriere 5 – strandrensing ... 16

2.5 Kjemisk dispergering... 16

2.6 In situ brenning ... 17

2.7 Avfallshåndtering ... 17

3 Analysegrunnlag ... 18

3.1 Utslippsscenarier ... 18

3.2 Oljens egenskaper ... 18

3.2.1 Oljens egenskaper i forhold til mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering ... 19

3.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer ... 20

3.3.1 Operasjonslys ... 21

3.3.2 Bølgeforhold... 21

3.3.3 Bølger i kystsonen ... 22

3.4 Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger ... 23

3.4.1 Tier 1 – Beredskap på/nær letebrønn ... 23

3.4.2 Tier 2 – NOFO ressurser ... 24

3.4.3 Tier 3– OSRL ressurser ... 26

3.5 Influensområder og stranding ... 27

3.6 Naturressurser og særlig viktige områder rundt letebrønn Lanterna ... 31

3.6.1 Sjøfugl ... 31

3.6.2 Sjøpattedyr... 32

3.6.3 Fisk og gyteområder ... 33

3.6.4 Miljørisiko ... 34

3.6.5 Vurdering av potensiale for kjemisk dispergering gjennom året ... 38

4 Resultater ... 39

4.1 Mekanisk oppsamling ... 39

4.1.1 Beregning av beredskapsbehov og responstider for barriere 1 og 2 ... 39

4.2 Beredskapsbehov og responstider i barriere 3 og 4 ... 42

4.2.1 Vurdering av behov for fremskutt depot for letebrønn Gladsheim ... 43

(4)

Dok. nr.

Security Classification: Open - Status: Final Page 4 of 59

4.3 Beredskapsbehov og responstider i barriere 5 ... 43

4.4 Bruk av kjemisk dispergering ... 45

4.4.1 Logistikk ved offshore dispergering ... 45

4.5 Deteksjon av olje og overvåkning av olje under oljevernaksjoner ... 46

4.6 Håndtering og plan for oljeskadet vilt ... 46

4.7 Miljøundersøkelser... 47

4.8 Konklusjon – Beredskapsanalyse ... 47

5 Tilleggsinformasjon ... 49

5.1 Endringer fra tidligere versjon av Beredskapsanalysen ... 49

5.2 Referanser ... 49

App A Utblåsningsanalyse ... 51

1 Introduction ... 53

2 Well specific information ... 53

3 Blowout scenarios and probabilities ... 54

4 Blowout rates ... 55

5 Blowout duration ... 56

6 References... 59

(5)

Dok. nr.

Sammendrag

Equinor planlegger boring av letebrønn 6707/3-2 Lanterna (PL 796). Brønnen ligger ca.105 km vest fra Froan i

Trøndelag. Vanndypet på borelokasjon er 237 meter. Boreoperasjonen har planlagt oppstart høsten 2019. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Hercules. Forventet fluid er olje med tilsvarende egenskaper som Kristin Lettolje (2006). Oljen er valgt konservativt sett ut fra levetid på sjø. Utslippsscenarier som er dimensjonerende for beredskap er utslipp av olje fra utblåsning. Beredskapsanalysen er basert på resultater fra Miljørisikoanalysen til Lanterna som er utført av DNV GL [Error! Reference source not found.].

Konsekvensene av et større utilsiktet utslipp i forbindelse med boringen av Lanterna vil variere for de ulike artene, og er avhengig av når utslippet finner sted. Pelagisk sjøfugl (alke) er dimensjonerende for risikonivået med 45 % av

akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade (>10 års restitusjonstid) i vintersesongen. Det høyeste risikonivået for kystnær sjøfugl (nasjonalt datasett) er 15 % (storskarv, vår) for Moderat miljøskade. Det høyeste beregnede risikonivået for marine pattedyr og strandhabitat er henholdsvis 18 % i Alvorlig miljøskade (havert, høst) og 8 % i Moderat miljøskade (vår og vinter).

Brønn 6407/3-2 S Lanterna har planlagt oppstart i Q3, og det vil derfor være høstsesongen (avhengig av

boreoperasjonenes varighet) som vil være aktuell i forhold til miljørisiko. For denne sesongen er det fortsatt pelagisk sjøfugl som er dimensjonerende for risikonivået, og høyeste utslag er beregnet for alke med 28 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade. Det høyeste risikonivået for kystnær sjøfugl (nasjonalt datasett), marine pattedyr og strandhabitat er

≤18 % i høstsesongen.

Konsekvenspotensialet er størst for sjøfugl i åpent hav, noe mindre for kystnær sjøfugl, kystsel og strandressurser. Det er liten risiko for skader på bestandsnivå for fisk. Analysene viste ingen sannsynlighet for tapsandeler av torsk eller sild (larver) over 1 %, og således ingen kvantifiserbare effekter. Maksimale utslag i miljørisiko for de fire analyseperiodene for hver av skadekategoriene er gitt i Tabell 0-1. Miljørisikoanalysen for Lanterna er innenfor Equinors feltspesifikke

akseptkriterier for alle VØK-er og sesonger.

Tabell 0-1 Maksimalt utslag i skadekategoriene i hver av de fire analyseperiodene

Sesong VØK-gruppe Mindre

(< 1 år)

Moderat (1 - 3

år)

Betydelig (3 -10

år)

Alvorlig (> 10

år) Pelagisk sjøfugl 4,4 % 19,4 % 22,5 % 37,0 % Kystnær sjøfugl-nasjonale 3,2 % 15,1 % 7,3 % 4,9 %

Marine pattedyr 2,7 % 11,3 % 1,2 % 0 %

Strandhabitat 5,5 % 7,7 % 0 % 0 %

Pelagisk sjøfugl 4,3 % 20,1 % 10,8 % 14,5 % Kystnær sjøfugl-nasjonale 2,6 % 11,5 % 9,4 % 12,7 %

Marine pattedyr 2,2 % 9,3 % 2,3 % 0,9 %

Strandhabitat 4,6 % 7,1 % 0 % 0 %

Pelagisk sjøfugl 4,6 % 21,2 % 22,6 % 27,5 % Kystnær sjøfugl-nasjonale 2,7 % 10,9 % 2,3 % 0 % Marine pattedyr 3,0 % 15,8 % 14,4 % 17,7 %

Strandhabitat 5,2 % 7,5 % 0 % 0 %

Pelagisk sjøfugl 4,2 % 19,5 % 24,5 % 44,7 % Kystnær sjøfugl-nasjonale 1,8 % 9,6 % 5,9 % 0 % Marine pattedyr 3,0 % 14,6 % 10,1 % 13,0 %

Strandhabitat 5,5 % 8,0 % 0 % 0 %

Vår

Sommer

Høst

Vinter

(6)

Dok. nr.

Equinors krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for boring av letebrønn 6407/3-2 S Lanterna er etablert gjennom foreliggende beredskapsanalyse og oppsummert i Tabell 0-2. Krav til beredskap mot akutt forurensning er satt til 6 NOFO systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og 24 timer for fullt utbygd barriere. Dersom oljen er bekjempbar vil både mekanisk bekjempelse og kjemisk overflatedispergering kunne bidra til et effektivt oljevern til havs.

På grunn av de høye utblåsningsratene er det ut i fra oljemengde til land beregnet et behov for 8 kyst- og fjordsystem, For å ha grunnberedskap i hvert prioritert område stilles det totalt krav til en kapasitet tilsvarende 3 kystsystemer og 5 fjordsystemer som vil være mobilisert innen korteste drivtid til de ulike prioriterte områdene.

For barriere 5 avhenger behovet for antall strandrenselag av oljens geografiske spredning og tilgjengelighet. Det vil være en operasjonell vurdering av hvor og når strandrenselag skal mobiliseres i en hendelse.

Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler med NOFO, OSRL og Kystverket. Gjennom aksjonsledelse vil Equinor fortløpende tilpasse bruk av bekjempelsesmetoder, utstyr og

dimensjonering til de gjeldende forhold.

(7)

Dok. nr.

Tabell 0-2 Equinors krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn 6407/3-2 S Lanterna Barriere 1 og 2 – bekjempelse nær kilden og på åpent hav

Systemer og responstid 6 NOFO-systemer

Første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 24 timer

Tilgang til ressurser for kjemisk dispergering, responstid for første beredskapsfartøy med dispergeringskapasitet er 5 timer med 52 m³ dispergeringsmiddel om bord.

Ytterligere 238 m3 er totalt tilgjengelig i barriere 1 og 2.

Barriere 3 og 4 – bekjempelse i kyst- og strandsone

Systemer og responstid Kapasitet tilsvarende 3 kystsystemer og 5 fjordsystemer (= antall berørte eksempelområder med drivtid <20 døgn)

Tidlig varsling og mobilisering i samråd med NOFO

Responstid for første system innen korteste drivtid til land, fullt utbygget barriere innen drivtid til NOFOs eksempelområder.

Barriere 5 – strandrensing

Systemer Mobilisering av strandrenselag (personell og utstyr) med tilstrekkelig kapasitet til å håndtere 95 persentil av strandet emulsjonsmengde.

Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 24 timer

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for oljevernberedskap ved et større uhellsutslipp av olje.

Analysen skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av beredskapsressurser. Beredskapsanalysen er spesifikk for leteboring på Lanterna. Aktivitetsforskriftens § 73 og Styringsforskriftens § 17 stiller krav til beregning av miljørisiko og beredskapsbehov som grunnlag for beredskapsetablering i forbindelse aktiviteter som kan gi miljøforurensning som følge av akutte utslipp. Det er utført en miljørisikoanalyse for letebrønnen [Error! Reference source not found.]. Informasjon fra miljørisikoanalysen inngår som grunnlag i beredskapsanalysen.

Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengder på sjøen, begrense utstrekning og påslagsområder for et oljesøl og redusere miljørisiko. Equinor vil være ansvarlig for en eventuell oljevernaksjon både nær kilden til havs, langs kysten og på land i tilfelle stranding. Valg av metoder og utstyr for bekjempelse vil baseres på utslippets karakter, værforhold, effektivitet av utstyr og tilstedeværelse av sårbare ressurser. Hovedstrategien for aksjoner er bekjempelse nær kilden. En vil tilstrebe å benytte den bekjempelsesmetoden, mekanisk oppsamling eller kjemisk dispergering, som resulterer i minst miljøskade.

Equinor bygger opp sin beredskap etter «tier» konseptet, for å sikre at beredskapen kan bygges opp på en sømløs måte for å ivareta ulike hendelser. Det vil si at det kontinuerlig gjøres vurdering om behov for å bygge opp eller trappe ned beredskapen etter hvordan aksjonen utvikler seg. Beredskapsfunksjonene er definert som ressursene som kreves for å redusere konsekvensene av en hendelse og er kombinasjonen av beredskapspersonell, utstyr og tilleggsstøtte.

(8)

Dok. nr.

(9)

Dok. nr.

Tier konseptet er definert som følgende i Equinor sitt styringssystem [1].

• Tier 1: tilstrekkelig beredskapsevne for å håndtere et lokalt utslipp og/eller initiell beredskap ved en større hendelse.

• Tier 2: tilstrekkelig regional (nasjonal) beredskapsevne til å supplere Tier 1 beredskap, inkludert generelt utstyr og spesialiserte verktøy og tjenester.

• Tier 3: tilstrekkelig globale (internasjonale) ressurser for utslipp som krever vesentlig tilleggsberedskap grunnet størrelsen, kompleksiteten og potensiell konsekvens av hendelsen.

I denne beredskapsanalysen vil det gis en systematisk gjennomgang av ulike beredskapsfunksjoner som er sentrale for gjennomføring av en oljevernaksjon for letebrønnen. Beredskapsfunksjonene som skal inngå i beredskapsanalysen er beskrevet i Equinors styrende dokumentasjon, og er hentet fra IPIECA [3]. Beredskapsfunksjonene som inngår i denne analysen er:

• mekanisk bekjempelse;

• offshore overflate dispergering (fra fly og fartøy);

• offshore subsea dispergering;

• utslippsdeteksjon og overvåkning;

• håndtering av oljeskadet vilt;

• miljøundersøkelser;

• avfallshåndtering

Kildekontroll; håndtering og involvering av berørte parter (stakeholder management); og økonomisk evaluering og kompensasjon er ikke omtalt denne beredskapsanalysen, da de omtales i egne analyser og planer.

I tillegg til tier konseptet benytter man på norsk sokkel barrierebegrepet som en geografisk inndeling av den aktuelle beredskapsresponsen i forhold til avstand fra utslippspunkt. Figur 1-1 illustrerer barrierekonseptet: Barriere 1 (nærmest mulig kilden), barriere 2 åpent hav (mellom kilden og kysten), barriere 3 (kystnære områder), barriere 4 (remobiliserbar strandet olje), barriere 5 (strandet olje). For hver barriere har Equinor spesifikke ytelseskrav, og ulikt utstyr og ulike metoder vil være aktuelle. Barriere 0 er definert som kildekontroll, og omtales ikke i denne analysen. Tiltak i en barriere kan være fordelt på ulike beredskapsfunksjoner, og komme fra ulike «tier»-nivå. Det kan være verdt å merke seg at myndighetene opererer med færre antall barriere enn Equinor.

(10)

Dok. nr.

Figur 1-1 Illustrasjon over barrierekonseptet med NOFO, andre beredskapsfunksjoner og «tier»-nivå kan inngå i de ulike barrierene [5].

Equinor vil ha det fulle ansvaret for oljevernberedskap ved et (akutt) oljeutslipp som følge av sin egen aktivitet. Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO) står for den operative delen av beredskapen både til havs, nær kysten og ved eventuelle strandrenseaksjoner, og disponerer ressurser og personell for å håndtere dette. NOFO etablerer og ivaretar oljevernberedskap på norsk sokkel for å bekjempe oljeforurensning på vegne av operatørselskapene, som også i felleskap finansierer aktiviteten. NOFO er klar til aksjon hele døgnet, hele året. NOFO ressurser omtales som tier 2 ressurs for operasjoner på norsk sokkel. Felt- og områdeberedskapsfartøyene på sokkelen omtales som en tier 1 ressurs for de enkelte feltene de tilhører, men er tier 2 ressurser for de øvrige felt og installasjoner på sokkelen. Initielt, de første timene etter en hendelse, vil operatøren styre tier 1 ressursen, og etter hvert vil den overføres til NOFO som vil operere alle beredskapsressurser som inngår i den pågående oljevernaksjonen.

I tillegg er Equinor medlem i Oil Spill Response Limited (OSRL) og vil kunne benytte oljevernressurser herfra, som for eksempel kjemisk dispergering, strandrenseutstyr og personell, etter behov i en aksjon. OSRL er et samarbeidsorgan som opererer på global basis, og som eies og styres av oljeselskaper internasjonalt. OSRL omtales dermed som en Tier 3-ressurs. OSRL har utstyr og personell for å håndtere oljeutslipp til havs, samt på kyst og strand. Personell fra OSRL har god praktisk og operasjonell erfaring, og har deltatt i flere store oljevernaksjoner. Ved en hendelse vil det kunne være aktuelt å benytte personell fra OSRL, enten i ledelsesfunksjoner, med selvstendige oppgaver eller som rådgivere og/eller leverandør av ressurser. Dette medfører at Equinor kan disponere OSRL sine ressurser i form av oljevernutstyr og personell [6].

(11)

Dok. nr.

Kystverket er norske myndigheters representant i forbindelse med akutt forurensning, og har noe ulikt ansvar og rolle avhengig om forurensningen er privat, kommunal eller statlig [8]. Uansett gjelder at ansvarlig forurenser har plikt til å sette i verk tiltak ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Ved utslipp fra petroleumsnæringen er Kystverket tilsynsmyndighet. Kystverket og oljeindustrien har gjennom eget brodokument [9], øvelser og trening gjort forberedelser for at staten kan overta ledelsen av aksjoneringen ved en ekstrem forurensingshendelse fra

petroleumsindustrien. En slik overtakelse gjennomføres ved samordnet aksjonsledelse og endrer ikke på operatørens ansvar for egen beredskap, ansvar for hendelsen i seg selv eller ansvaret for konsekvensene av denne. NOFO og Kystverket har en samarbeidsavtale som innebærer utstyr og ressurser stilles til rådighet for hverandre ved behov [10].

1.2 Aktivitetsbeskrivelse

Letebrønn 640773-2 Lanterna er lokalisert I Norskehavet i PL796 (Figur 1-2). Brønnlokasjon ligger rett nordvest for Mikkel feltet. Vanndypet på borelokasjon er 237 meter. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q3 2019, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Hercules. Forventet oljetype er en oljetype av lignende kvalitet som Kristin Lettolje (karakterisert i 2006). Basisinformasjon for letebrønnen er oppsummert i Tabell 1-1.

Det er estimert sannsynlighet for høye utblåsningsrater gitt en hendelse fra brønnen.

Figur 1-2 Beliggenheten til 6407/3-2 S Lanterna.

(12)

Dok. nr.

Tabell 1-1 Basisinformasjon for letebrønn 6407/3-2 S Lanterna

Letebrønn 6407/3-2 S Lanterna Posisjon for DFU (geografiske koordinater) 64°45’25,74" N, 07° 49' 35,52" Ø

Vanndyp 237 m

Borerigg West Hercules

Planlagt boreperiode Q3 2019

Sannsynlighet for utblåsning 1,2E-04

Sannsynlighetsfordeling (% overflate/sjøbunn) 10/90

Utblåsningsrate 7935 m³/døgn vektet rate

Oljetype (tetthet) Kristin Lettolje 2006 (893 kg/m³)

Maksimal varighet av en utblåsning (tid til boring av avlastningsbrønn)

77 døgn

En utblåsning på feltet vil kunne stoppes på ulike vis, enten ved at brønnen kollapser av seg selv (reservoarstrukturen kollapser rundt brønnen, debris plugger brønnen eller ved endrede fluidegenskaper som følge av vann og oljekoning) eller ved at brønnen stenges av operatør (ved bruk av Blow Out Preventer (BOP), capping, avstengningsanordning på brønnhodet, eller boring av avlastningsbrønn). Varigheten av en potensiell utblåsning er beregnet og dokumentert ved hjelp av sannsynlighet for ulike varigheter gitt en utblåsning (App A). Den maksimale forventede varigheten av en utblåsning er beregnet til 77 døgn, og sannsynligheten for at en utblåsning på feltet har denne varigheten er beregnet til 15 %, gitt sjøbunnsutblåsning. Beredskapsbehov for mekaniske oppsamlingssystemer ved utblåsning er for barriere 1 og 2 basert på initiell utblåsningsrate. Utblåsningsvarighet påvirker strandede mengder olje og inngår i dimensjonering av beredskapen i kyst og strandsonen – barriere 3, 4 og 5.

1.3 Definisjoner og forkortelser

Sentrale ord og uttrykk som inngår i beredskapsanalysen er kort beskrevet nedenfor:

• DFU: Definert fare- og ulykkessituasjon.

• Grunnberedskap: 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B).

• IKV: Indre Kystvakt

• Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordeling over alle utslippsrater og -varigheter.

• Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten.

• KYV: Kystverket

• Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø.

• Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø.

• Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser på grunn av oljeutslipp som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lengre enn 1 måned.

• Miljøskadekategorier: Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden:

o Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år.

o Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år.

(13)

Dok. nr.

o Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år.

o Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år.

• NEBA: Net Environmental Benefit Analysis. Prinsipp for vurdering av netto miljøgevinst gitt ulike

beredskapstiltak. Kan utføres ved hjelp av modellering, kvalitativt, eller ved å bruke metodikk beskrevet av IOGP ( Spill Impact Mitigation Assessment, SIMA).

• NOFO: Norsk Oljevernforening for Operatørselskap

• Operasjon: En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutt utslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen.

• OSRL: Oil Spill Response Limited – internasjonalt oljevernselskap, kan bidra med dispergeringskapasitet fra fly samt utstyr til capping og subseadispergering.

• Prioriterte områder: Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for

oljevernberedskapen.

• Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.

• SIMA: Spill Impact Mitigation Assessment.– Metode for gjennomføring av NEBA-vurderinger, jf. Guidelines on implementing spill impact mitigation assessment (IPIECA 2018)

• Størst strandet emulsjonsmengde: 95-persentilen i utfallsrommet for størst strandet mengde

2 Metode

Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon av influensområdet for et mulig oljeutslipp. Equinors strategi for oljevern ved leteboring er både mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden og kjemisk dispergering når forholdene ligger til rette for disse tiltakene. Valg av kjemisk dispergering og/eller mekanisk oppsamling vil vurderes fortløpende under en beredskapsaksjon. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning basert på dimensjonerende utslippsrater fra aktiviteten.

2.1 Ytelseskrav

Equinors ytelseskrav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Equinors forutsetninger og metode for

beredskapsdimensjonering i alle barrierer, som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOROG veiledning [4] og NOFO [5]. Equinors ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under.

Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Equinor setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet for å bekjempe et oljeutslipp på minimum 500 m³ med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget.

Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.

(14)

Dok. nr.

Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. I de tilfeller hvor influensområdet strekker seg over store deler av kysten eller det av andre årsaker er hensiktsmessig å beregne responstid til spesifikke områder, vil det være mulig å differensiere responstiden i henhold til NOFOs eksempelområder (også kalt prioriterte områder).

Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn. En plan for grovrensing av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon. Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensing foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

2.2 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer

Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning, målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold:

- Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold)

- Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelses-kapasitet under operasjon

- Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer)

- Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft)

- Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet.

Funksjonene benyttes i Equinors beregningskalkulator for beredskapsbehov i alle barrierer. De forskjellige faktorene er behandlet i kapittel 3.3 i dette dokumentet.

Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m³/døgn (for oljer med viskositet under 20000 cP). Dersom det brukes en-båt-system/høyhastighetssystem (HHS) er kapasiteten satt til 1500 m³/døgn. Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m³/døgn.

Utstyr som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4:

• Havgående NOFO-system

• Havgående en-båtsystem

• Havgående Kystvaktsystem

• System Kyst A – IKV

• System Kyst B – KYV

• System Fjord A – NOFO/Operatør

• System Fjord B – IUA/KYV

• Dispergeringssystem (NOFO og OSRL)

(15)

Dok. nr.

2.3 Dimensjonering av mekanisk oppsamling

2.3.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav

For barriere 1 og 2, bekjempelse nær kilden og på åpent hav, beregnes det et behov for antall havgående systemer basert på utslippsrate og forventet oljetype.. Det er den vektede utblåsningsraten som benyttes for å dimensjonere systembehovet i barriere 1 og 2 for letebrønner.

For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding, vannopptak og viskositet av emulsjon) for 2 timer forvitret olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene. Separate beregninger er gjort for vinter- og sommersesong.

For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av det antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje.

Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til

oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil). Ved særlig lange avstander til eksisterende oljevernressurser kan det settes krav til kortere responstider, noe som forutsetter brønn eller installasjonsspesifikke løsninger med reduserte responstider for oljevernressursene.

2.3.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 – kyst og strandsone

For barriere 3 og 4, bekjempelse av olje i kyst- og strandsone, er kravene til beredskap satt ut fra størst behov ved å bruke to alternative tilnærminger:

• 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon. Beredskapen i barriere 4 skal ha kapasitet til å bekjempe emulsjonen som passerer barriere 3. Beredskapsbehovet i barriere 3 og 4 er beregnet basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for aktiviteten.

• Prioriterte områder som er berørt av stranding med drivtid kortere enn 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1

Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene.

Denne tilnærmingen medfører at Equinor dimensjonerer både for volumer og utstrekning av strandet emulsjon, og legger til grunn det største behovet, når krav til beredskap i barriere 3 og 4 settes.

Responstid for kapasitet til bekjempelse av 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen

influensområdet skal være innen 95-persentilen av korteste modellerte drivtid til land. Ved prioriterte områder som er berørt av stranding med drivtid kortere enn 20 døgn skal ressurser i Barriere 3 og 4 være klar til operasjon ved de prioriterte områdene innen 95-persentilen av kortest modellert drivtid for det respektive prioriterte området. Dersom drivtiden til et prioritert område er lenger enn 20 døgn settes det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 3 og 4.

(16)

Dok. nr.

2.4 Dimensjonering av barriere 5 – strandrensing

For barriere 5, bekjempelse av strandet olje, er det beregnet behov for antall strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av størst strandet mengde emulsjon innenfor de berørte prioriterte områdene med kortere drivtid enn 20 døgn. Når minste drivtid er lengre enn 20 døgn stilles det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 5.

Equinor stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land til hvert prioritert område.

Basert på erfaringer antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk. Equinor har valgt å gjøre beregninger for både sommer og vinterstid, og lagt inn en effektivitetsfaktor på dagsverk på 0,5 for vinterstid og 1 for sommerstid. Hvert strandrenselag består av 10 personer. I vinter inngår sesongene Høst og Vinter og i sommer inngår vår og sommer.

2.5 Kjemisk dispergering

Kjemisk dispergering kan være en effektiv måte å redusere den totale økologiske skaden av et utslipp ved å bidra til å unngå eller redusere at emulsjon når særlig verdifulle områder og kysten. Olje som blandes ned i vannmassene ved at overflatespenningen mellom olje og vann reduseres og muligheten for dispersjon av olje i vann øker som følge av mulighet for dannelse av oljedråper med mindre diameter. Surfaktantene i dispergeringsmidlene, sammen med energi fra bølger eller annen turbulens, akselerer nedbrytingen av oljen til mindre oljedråper. Oljedråpene spres ned i de øvre vannmassene av bølgeenergien, og forblir der lengre grunnet turbulens og lav oppdrift. De mindre oljedråpene forårsaket av dispergeringen blir mer tilgjengelige for den naturlige biodegraderingsprosessen sammenlignet med flytende eller strandet olje på grunn av økt grenseflate areal mellom olje og vann. Ved subsea dispergering, vil dispergeringsmiddel injiseres direkte inn i brønnstrømmen, som består av fersk olje som ikke er forvitret eller emulgert. Fersk olje og høy turbulens gir effektiv dispergering av oljen til små oljedråper. De små oljedråpene vil kunne innlagres i vannmassene og gi redusert mengde olje på overflaten og dermed også mindre andel flyktige oljekomponenter på overflaten. Den oljen som kommer til overflaten vil typisk forekomme som tynnere oljefilmer med kortere levetid sammenlignet med ikke dispergert olje. Økt oppholdstid i vannkolonnen gir høyere grad av biodegradering og økt utløsning av gasser og lettere komponenter i vannfasen før oljen når overflaten. Vanndyp, GOR (gas-oil-ratio), utblåsningsdiameter, volum/rater, oljens tetthet og strøm/vind er viktige faktorer som påvirker effektiviteten til subsea dispergering.

Kjemisk dispergering vil normalt være mest effektivt på fersk til lite til moderat forvitret forvitret olje, avhengig av filmtykkelse, og dispergeringsoperasjoner fokuseres derfor ved kilden (barriere 0) og/eller på overflaten nær kilden (barriere 1).

Forvitringsprosessen fører til at oljens lette komponenter fordamper og den gjenværende oljen tar opp vann og øker i viskositet, noe som gir redusert effekt av dispergeringsmiddelet. Økt dosering av dispergering vil imidlertid kunne motvirke lavere effektivitet av kjemisk dispergering. Effektiviteten til kjemisk dispergering avtar med økende viskositet.

Ved et utslipp skal alltid dispergeringsevnen til olje/ oljeemulsjon testes in-situ for å vurdere om dispergering kan være et egnet beredskapstiltak. En skal også alltid vurdere observasjoner eller sannsynlig tilstedeværelse av naturressurser i området samt værforhold for å kunne utføre en operasjonell SIMA (Spill Impact Mitigation Assessment) for å avgjøre bruk av kjemisk dispergering ved en hendelse. Kjemisk dispergering vil være særlig aktuelt ved høye forekomster av sjøfugl og/eller for å forhindre landpåslag.

Bruk av dispergeringsmidler i norske farvann er regulert i Forurensningsforskriften §19 og setter krav til giftighetstester på produktnivå (Skeletonema costatum test EC50 >10mg/l, ISO/DIS 10253). Testene utføres av produsenten av

(17)

Dok. nr.

dispergeringsmiddelet og dokumenteres i produktets sikkerhetsdatablad. Tre typer dispergeringsmidler er tilgjengelig gjennom Equinors avtaler: Finasol OSR 52 [11], Dasic Slickgone NS [12] og Corexit 9500 [13]. De to førstnevnte har sikkerhetsdatablad som dokumenter lovlig bruk i Norge basert på giftighet. Gjeldende krav fra myndigheter omfatter foreløpig ikke testkriterier eller dokumentasjon av oljens potensiale for subsea dispergering. Oljeprøver fra overflaten vil kunne benyttes for testing av oljetypens effektivitet i forhold til subsea dispergering.

Operasjonelt kan de samme dispergeringsmidlene benyttes til dispergering på havoverflaten fra fartøy, ved

dispergeringsoperasjon fra luften, subsea ved brønnhode i forbindelse med capping (stenging) av brønnen eller subsea ved brønnhode som et oljeverntiltak (uten capping). Dosering, oppgitt som dispergeringsmiddel til olje (DOR), vil kunne variere med oljetype, forvitringsgrad, dispergeringsmiddel og omgivelsestemperatur. Standard DOR vil være 1:100 for subsea dispergering og 1:20 eller 1:25 ved overflate dispergering [14].

2.6 In situ brenning

In situ brenning (ISB) er per dags dato ikke en primær oljevernrespons på norsk sokkel og ikke inkludert i NOFO eller OSRL standard utstyrspakke (det er likevel utstyr for ISB hos OSRL). Generelt sett er ISB mer akseptert som en beredskapsstrategi i isfylte farvann, der mekanisk oppsamling har større operasjonelle begrensninger, og tidsvinduet hvor oljen er antennbar og brennbar er lengre. ISB ble benyttet under Deep Water Horizon/Macondo hendelsen, og er blitt testet for bruk på norsk sokkel, for eksempel under Olje På Vann 2016 og 2018. Brenning under optimale forhold (lite vind og lite bølger) har potensiale for å kunne redusere oljemengder på overflaten med 90 %. Kontinuerlig forskning og utvikling på området vil kunne føre til økt forståelse og mulighet for bruk ISB som beredskapstiltak på norsk sokkel.

2.7 Avfallshåndtering

Avfallshåndtering er en viktig del av en oljevernaksjon, og vil være mest krevende ved mekanisk oppsamling (i alle barrierer) sammenlignet med kjemisk dispergering. Avfallshåndtering ved en oljevernaksjon omtales i en egen

avfallshåndteringsplan for Equinors operasjoner på norsk sokkel (WR1152) [15]. Planen beskriver rammer for hvordan avfallshåndtering skal håndteres i henhold til norsk regelverk samt hvordan avfallshåndtering kan integreres som del av en oljevernaksjon. Planen beskriver også kapasiteter og oppgaver relatert til håndtering av avfall som følge av et akutt oljeutslipp. Planen gjelder alle faser av en oljevernaksjon, og avfallshåndtering omtales dermed ikke videre i dette dokumentet.

(18)

Dok. nr.

3 Analysegrunnlag

3.1 Utslippsscenarier

Tabell 3-1 gir en oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for letebrønnen 6407/3-2 S Lanterna.

Tabell 3-1 Utslippsscenarier for letebrønn 6407/3-2 S Lanterna

Type utslipp Kilde Referanse – bakgrunn for

rate/volum

Oljetype Utblåsning – 7935

m³/døgn

Langvarig utblåsning fra reservoar

(Maks varighet 77 døgn)

Dimensjonerende utblåsningsrate (vektet) for 6407/3-2 S Lanterna

Kristin lettolje (2006)

Mindre utslipp - 100 m³punktutslipp

Eksempelvis lekkasje fra brønn

Volum bestemt ut fra faglig vurdering

Kristin lettolje (2006) Mindre utslipp - 2000m³

punktutslipp

Eksempelvis lekkasje fra brønn

Volum bestemt ut fra faglig vurdering

Kristin lettolje (2006) Mindre punktutslipp av

lette produkter

Lekkasje fra dieseltank, hydraulikksystem

- Kondensat eller andre

petroleumsprodukter som danner tynn oljefilm

3.2 Oljens egenskaper

Kristin lettolje (2006) er valgt som representativ for forventet oljetype ved letebrønn 6407/3-2 S Lanterna. Valget er gjort konservativt ut fra levetid på sjø. Det er gjennomført en forvitringsstudie av Kristin lettolje (2006) av SINTEF i 2006 [5].

Kristin har et middels voksinnhold og lavt asfalteninnhold. Den høye avdampingen vil imidlertid raskt føre til en kraftig oppkonsentrering av voks og asfaltener initielt i en sølsituasjon. Med tid på sjøen vil dette føre til dannelse av en stabil emulsjon som må kunne påregnes å ha en viss levetid på sjøen.

Forvitringsegenskaper for Kristin lettolje (2006) ved ulike vind og temperaturer er angitt i Tabell 3-2.

Tabell 3-2 Detaljerte forvitringsegenskaper for Kristin lettolje (2006) 2 og 12 timer etter utslipp, sommer og vinter Tid

etter utslipp

Parameter

Vinter 5 ºC - 10 m/s

Sommer 15 ºC - 5 m/s

2 timer

Fordampning (%) 36 31

Nedblanding (%) 5 0

Olje på overflate (%) 59 69

Vanninnhold (%) 28 5

Viskositet av emulsjon (cP) 500 95

12 timer Fordampning (%) 48 48

Nedblanding (%) 34 4

Olje på overflate (%) 18 48

(19)

Dok. nr.

Vanninnhold (%) 61 52

Viskositet av emulsjon (cP) 1800 500

3.2.1 Oljens egenskaper i forhold til mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering

Emulsjonen vil ha lav viskositet og i en mekanisk oppsamlingsaksjon vil en måtte regne med

problemer med lenselekkasje. Emulsjoner med Kristin lettolje (2006) forventes å oppnå viskositeter over 1000 cP etter 9 timer til 5 dager på sjø avhengig av vindstyrke og temperatur. Nedsatt oppsamlingseffektivitet grunnet høy viskositet vil ikke være et problem for Kristin. Det antas at oljen kan samles opp mekanisk selv når viskositeten er lav. Oljen kan samles opp med overløpsskimmer.

Kristin lettolje (2006) har et godt potensiale for kjemisk dispergering og kan være dispergerbar i flere døgn (estimert ut øver 5 døgn) etter et utslipp på sjøen både ved sommer og vinterforhold. Ved høyere vindhastigheter reduseres dispergerbarheten.

Emulsjonen som dannes vil være stabil ved lagring på tank, men laboratorietester viser at den brytes umiddelbart ved tilsats av 500ppm med emulsjonsbryteren Alcopol O 60%. Ved bryting av emulsjonen vil den vannfrie oljen ha et høyt stivnepunkt. Problemer med stivning av den vannfrie oljen etter bryting av emulsjoner er ikke tidligere studert, men kan ikke avskrives som et problem.

Det vil i starten etter et søl på sjøen være eksplosjonsfare på tank ved utslipp av Kristin lettolje (2006). Eksplosjonsfaren avhenger av fordampningsgrad, og flammepunkt på over 60°C oppnås fra 1 time til 0,5 døgn etter et utslipp.

Tabell 3-3 oppsummerer potensiale for mekanisk oppsamling, kjemisk dispergering og eksplosjonsfare for Kristin lettolje (2006) ved definerte vinter- og sommerforhold.

Dispergerbarheten til olje/ oljeemulsjon skal alltid testes in situ (SINTEF prøvetakingskoffert) ved et utslipp for å vurdere om dispergering kan være et aktuelt beredskapstiltak.

(20)

Dok. nr.

Tabell 3-3 Nøkkelegenskaper oljevern Kristin lettolje (2006)

3.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer

Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning, målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold:

- Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold)

- Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon

- Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer)

- Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft)

- Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyt av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet.

Funksjonene er brukt i Equinor sin beregningskalkulator for beredskapsbehov i alle barrierer.

Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m³/døgn (for oljer med viskositet under 15000 cP). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m³/døgn.

Faktorene som er områdespesifikke for Lanterna er omtalt i de følgende delkapitlene. For flere detaljer henvises det til Equinors metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer.

(21)

Dok. nr.

3.3.1 Operasjonslys

Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Equinor har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 3-1. For letebrønn 6407/3-2 S Lanterna (region 4) er operasjonslys oppsummert i Tabell 3-4.

Figur 3-1 Regioner brukt i beregning av operasjonslys

Tabell 3-4 Andel operasjonslys i region 4, hvor letebrønn 6407/3-2 S Lanterna er lokalisert

Vinter Vår Sommer Høst År

Operasjonslys 31,7 % 75,9 % 94,5 % 48,5 % 62,7 %

3.3.2 Bølgeforhold

Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Equinor har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 3-2. Stasjon 17 og 16 er antatt å best representere bølgeforholdene ved 6407/3-2 S Lanterna. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 3-5. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 3-6.

(22)

Dok. nr.

Figur 3-2 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav

Tabell 3-5 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved lokasjon 6407/3-2 S Lanterna (stasjon 16 og17)

Vinter Vår Sommer Høst År

NOFO-system 40,8 % 61,5 % 75,6 % 55,1 % 58,3 %

Kystvakt-system 29,7 % 52,8 % 68,5 % 44,7 % 48,9 %

Tabell 3-6 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved lokasjon 6407/3-2 S Lanterna (stasjon 16 og 17)

Vinter Vår Sommer Høst

NOFO-system (Hs < 4 m) 64,2 % 87,0 % 98,5 % 81,2 % NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 64,2 % 87,0 % 98,5 % 81,2 % Kystvakt-system (Hs < 3 m) 44,8 % 75,8 % 94,6 % 65,2 % Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56,4 % 78,1 % 93,2 % 68,1 % Fjord-system (Hs < 1 m) 91,4 % 91,7 % 99,5 % 94,1 %

3.3.3 Bølger i kystsonen

Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Equinor har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 3-3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative med hensyn til å representere bølgeforholdene for henholdsvis kyst- og fjordsystem. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 3-7. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 3-8.

(23)

Dok. nr.

Figur 3-3 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Stasjonene er valgt ut som representative for norskekysten

Tabell 3-7 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem)

Vinter Vår Sommer Høst

Kyst-system 39 % 55 % 65 % 47 %

Fjord-system 66 % 66 % 72 % 68 %

Tabell 3-8 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3. Hvor kommer tallene fra?

Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 78 % 93 % 68 % Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 92 % 100 % 94 %

3.4 Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger

Oljevernressurser tilgjengelig for Lanterna er beskrevet nedenfor, kategorisert etter tier-nivå og beredskapsfunksjon.

Viser også til Equinor sin plan for langvarige aksjoner [18], som gir en oversikt over de totale oljevernressurser Equinor vil kunne disponere ved et større oljeutslipp, og tiltak for å sikre utholdenhet og robusthet i en langvarig oljevernaksjon er beskrevet.

3.4.1 Tier 1 – Beredskap på/nær letebrønn

Equinor setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet for å bekjempe et oljeutslipp på minimum 500 m³ med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget [1]. I praksis vil det bety i dette tilfellet at dette utstyret må være på feltet som en del av beredskapsløsningen på nærliggende felt.

(24)

Dok. nr.

For Lanterna er Stril Poseidon Tier 1 beredskapen på nabofelt. Stril Poseidon er en del av NOFOs stående beredskap på sokkelen og ligger 29 nm fra Lanterna. Stril Poseidon har utstyr om bord for både mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering.

3.4.2 Tier 2 – NOFO ressurser

Figur 3-4 viser plasseringen av NOFO baser og stående beredskap per mars 2019 [5]. Det kan ikke utelukkes endringer i utstyrsplassering. Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til borelokasjon, brukt som grunnlag for beredskapsanalysen, er vist i Tabell 3-9.

Tabell 3-10 presenterer ytterligere forutsetninger som gangfart, avgivelsestid for beredskapsfartøy og slepefartøy samt tid for mobilisering av utstyr fra baser. Et NOFO system inkluderer oljelenser, skimmer, tankvolum for oppsamlet emulsjon og overvåkningsutstyr. De fleste fartøyene har også utstyr for oppsamling av høyviskøse oljer.

Totalt disponerer NOFO om lag 765 Sm³ dispergeringsmiddel fordelt på baser og fartøy. Dispergeringsmiddelet er av type Dasic Slickgone NS, som tilfredsstiller norske myndigheters krav til toksikologiske tester.

Figur 3-4 NOFO baser og lokasjoner for stående områdeberedskap

(25)

Dok. nr.

Tabell 3-9 Avstander fra letebrønn 6407/3-2 S Lanterna til utvalgte oljevernressurser

Oljevernressurser

Avstander fra 6407/3-2 S Lanterna (nm)

Mengde dispergeringsmidler om bord/på base m³

Stril Poseidon 29 52

Havila Troll 138 46

Kristiansund 1. NOFO system 104 52

Ocean Alden 235 45

Stril Merkur 267 33

Stril Herkules 272 62

Esvagt Stavanger 369 48

Mongstad 1. NOFO system 268 69

Ocean Response (Sleipner

Volve) 422 45

Stavanger 1. NOFO system 383 193

Stril Mariner 490 33

Tabell 3-10 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av beredskapsbehov i barriere 1 og 2 Begrensende faktorer i beredskap Forutsetninger for beregninger

Gangfart, OR-fartøy 14 knop (17 knop for Equinors egne

fartøy) Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base –

system 1 fra NOFO-base

10 timer

Unntatt Sandnessjøen – 20 timer Mobilisering av system 2 fra NOFO-base 30 timer

Mobilisering av system 3 fra NOFO-base 48 timer

Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Ekofisk/sørfeltene: 6 timer Ula/Gyda/Tamber: 6 timer Utsira Nord (Grane) 6 timer Utsira Sør (Sleipner): 6 timer Troll/Oseberg: 0 timer

Tampen: 6 timer Haltenbanken: 6 timer

Norne/Aasta Hansteen: 6 timer Goliat: 4 timer

Gjøa: 4 timer

Avløserfartøy: 6 timer

Responstid for slepefartøy Slepefartøy fra NOFO-pool: 24 timer

Redningsskøyter Gangfart 20 knop, avgivelsestid 2 timer

Sørvær, Båtsfjord, Vadsø, Ballstad, Rørvik, Kristiansund, Måløy, Haugesund, Egersund

(26)

Dok. nr.

Tid til å sette lenser på sjøen / klargjøre dispergering ombord

1 time

NOFOs utstyr for barriere 3 til 5 er lokalisert på basene Stavanger, Mongstad, Kristiansund, Sandnessjøen og

Hammerfest, det inkluderer oppsamlings- opptaks-, kommando- og støttefartøy. Disse har en mobiliseringstid på mellom 48 timer og 120 timer. Kortere mobiliseringstid er mulig, men innebærer spesifikke avtaler med NOFO, men dette er ikke nødvendig for Lanterna. Slik avtale vil være gjeldende ved boring i oljeførende lag, og vil være beskrevet nærmere i beredskapsplanen.

NOFO har tilleggsutstyr på depot langs kysten og avtaler med over 60 fiskefartøy for å drive kystnær oljevernberedskap.

NOFO har avtaler med kommunale og private etater og organisasjoner for å sikre tilstrekkelig personellressurser til den første fasen av en operasjon i barriere 3 til 5. Disse inkluderer IUA (24 timer), NOFOs Innsatsgruppe Strand Akutt (IGSA) (36 timer) og Spesialteam (24 timer), WWF (48/96 timer) og Kystverket depotstyrker. Mobiliseringstid er oppgitt i prentes.

Kjemisk dispergering vil som regel ha høyest effekt nær kilden, men hvis aktuelt vil NOFO også kunne gjennomføre dispergeringsoperasjoner kystnært.

Figur 3-5 Oljevernfartøy for kystnære operasjoner som NOFO har avtaler med [5]

3.4.3 Tier 3– OSRL ressurser

Equinor har flere avtaler med OSRL: Service Level Agreement (SLA), Global Dispersant Stockpile (GDS) og Subsea Well Intervention Services (SWIS). SLA går ut på at Equinor kan mobilisere halvparten av OSRLs tilgjengelige utstyr og personell til enhver tid. Dette inkluderer blant annet dispergeringsmidler, flybåren dispergeringspåføringssystemer,

(27)

Dok. nr.

modellering av oljedrift, satellittovervåking og rådgivning forbundet med håndtering av oljeskadet vilt. GDS er en tilleggsavtale som sikrer tilgang til ytterligere dispergeringsmidler. Dispergeringsmidlene i GDS er lokalisert i England, Singapore, Frankrike, Sør-Afrika og Florida, som vist i Figur 3-6 og er pakket klar for videre frakt ved både luft-, sjø- eller veitransport. [6] Dispergeringsmidlene som inngår i avtalen er Dasic Slickgone NS, Finasol OSR 52, og Corexit

EC9500A. Dasic Slickgone NS [12] og Finasol OSR 52 [11] tilfredsstiller norske myndigheters krav til toksikologiske tester. 4000 m³ dispergeringsmidler er derfor tilgjengelig for bruk i norske farvann. SWIS gir tilgang til utstyr for subsea brønnintervensjon, som inkluderer capping og subsea kjemisk dispergering.

OSRL har to Boeing 727 lokalisert på Doncaster Sheffield Airport i UK. Begge har dispergeringsutstyr og en kapasitet for transport og operasjoner av 15 m³ dispergeringsmidler per flyvning.

Figur 3-6 Lokasjon til dispergeringsmidler i GDS og utstyr fra SWIS som er tilgjengelig for Equinor. Capping stack i Norge, Singapore og Brasil er klargjort for subsea kjemisk dispergering [6]

3.5 Influensområder og stranding

I miljørisikoanalysen for Lanterna, er det gjort oljedriftanalyser som et steg i beregning av brønnens miljørisiko ved akutt forurensning [Error! Reference source not found.], og for å kunne beregne beredskapsbehov i barriere 3-5.

For modellert overflate- og sjøbunnsutblåsning er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå per sesong. I Error!

Reference source not found. er årlig influensområde vist, mens influensområde pr. sesong er illustrert i

miljørisikoanalysen. Influensområdene er basert på alle utslippsrater og -varigheter og deres individuelle sannsynligheter.

Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres av > 1 tonn olje i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning gjennom året. Oljedriftsmodelleringen viser at oljen i hovedsak vil følge kyststrømmen i nordlig retning.

(28)

Dok. nr.

Figur 3-7Sesongvise forventede treff av oljemengder (≥ 5 % treff av > 1 tonn olje) i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønn 6407/3-2 S Lanterna. Forventet treff av olje er basert på alle

utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter.

(29)

Dok. nr.

Figur 3-8 Sesongvise forventede treff av oljemengder (≥ 5 % treff av > 1 tonn olje) i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønn 6407/3-2 S Lanterna. Forventet treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter.

(30)

Dok. nr.

Figur 3-9 NOFO eksempelområder vist i kart

Ressursbehov for barriere 3 og 4 er basert på korteste drivtid til land og største strandet emulsjonsmengde. For å få med størst strandingsmengder og kortest drivtid, har man slått sammen høst og vintersesong ved beregning av

beredskapsbehov. Strandingsmengder og drivtid er vist i Tabell 3-11. Ressursbehov for barriere 5 er dimensjonert for de prioriterte områdene hvor drivtid er mindre enn 20 døgn uavhengig av sesong, vist i

Tabell 3-12. Drivtid til land er noe kortere for høst og vintersesongen enn for vår og sommer, men ikke konsistent.

Tabell 3-11 Maksimal strandete oljemengder og korteste drivtider til hele kysten, uten effekt av beredskap.

Persentil Strandet oljeemulsjon (tonn) Drivtid (døgn)

Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter

95 6996 6504 4269 6156 5,3 10 9,1 6,4

(31)

Dok. nr.

Tabell 3-12 Strandete mengder emulsjon og drivtider til prioriterte områder med drivtid kortere enn 20 døgn.

Tallverdiene er uten effekt av oljevernberedskap, og hentet ut for hver av de fire sesongene. Verdi (-) betyr at området ligger ikke innenfor influensområdet i den aktuelle sesongen.

Eksempelområde Strandet emulsjon (tonn) Drivtid (døgn)

Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter

Røst 76 482 503 484 22,3 37,8 14,9 17,8

Bliksvær 56 228 132 73 22,3 31,3 17,5 22,4

Steigen 44 342 256 83 24,6 33,6 16,8 22,8

Træna 742 858 769 687 10,2 15,6 9,1 10,1

Lovunden 195 265 205 270 11,8 20,1 11,6 12,2

Vega 503 481 253 730 9,9 17,2 12,2 10,3

Vikna vest 703 758 393 938 11,9 13,3 11,1 15,1

Frøya og Froan 4217 2401 673 2156 5,3 10,0 9,5 6,4

Smøla 316 71 - - 44,4 23,3 - -

3.6 Naturressurser og særlig viktige områder rundt letebrønn Lanterna

3.6.1 Sjøfugl

Tetthet av sjøfugl ved letebrønn Lanterna er presentert i

Tabell 3-13 og er basert på nyeste tilgjengelig datasett fra SEAPOP. Gjennom hele året er det middels til høy tetthet av flere arter sjøfugl. Faktisk tilstedeværelse av fugl skal benyttes i tillegg til vurdering av effektiviteten av mulige

bekjempelsesmetoder for kontinuerlig å vurdere beste bekjempelsesmetode.

Tabell 3-13 viser predikert tetthet pr art og sesong for kartruten hvor Lanterna er lokalisert. Hver kartrute er 10 x 10 km.

Kategoriene for tetthet (antall individ/rute) er basert på SEAPOP:

• < 0,3 individ pr rute → lav tetthet

• 0,3 – 10 individ pr rute → middels tetthet

• <10 individ pr rute → høy tetthet

• - → ingen data tilgjengelig.

(32)

Dok. nr.

Arter med særlig sensitivitet til olje på overflaten er uthevd i fet skrift, og artenes nasjonale IUCN status (fastland) fra 2015 er gjengitt kritisk truet (CR), Sterkt truet (EN), Sårbar (VU), Nær truet (NT), livskraftig (LC), og ikke egnet (NA).

Kategoriene truet er understreket (CR, EN, VU).

Tabell 3-13 Predikert tetthet per art og sesong i den aktuelle kartruten (10 x 10 km²) fra SEAPOP hvor letebrønnen er lokalisert.

Art og sensitivitet

IUCN 2015

Sommer (apr - juni)

Høst (juli - okt)

Vinter (nov - mars)

Alkekonge LC Middels Lav Høy

Alke EN Lav Lav Lav

Lunde VU Middels Middels Middels

Havhest EN Høy Høy Høy

Fiskemåke NT Lav - -

Polarmåke NA Lav Lav Lav

Svartbak LC Middels Middels Middels

Gråmåke LC Lav Middels Høy

Krykkje EN Høy Middels Høy

Havsule LC Lav Middels Lav

Polarlomvi EN Lav Lav Lav

Lomvi CR Middels Middels Middels

3.6.2 Sjøpattedyr

Sjøpattedyr som vil kunne være sårbar for akutt oljeforurensning vil i første rekke være kystnære arter som oter og selartene steinkobbe og havert.

Figur 3-10 og Figur 3-11 viser utbredelsesområdet og området av høy konsentrasjon av både steinkobbe og havert.

Høy konsentrasjon av steinkobbe og havert er forventet i parringstid og ungekasting og når hårfelling foregår (august- september). Tabell 3-14 viser perioden for de to arter.

Tabell 3-14: Parringstid og ungekasting (P) og hårfellingstid (H) for steinkobbe og havert i influensområdet til Lanterna

Art Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Steinkobbe P P H H

Havert H H H P P P P

(33)

Dok. nr.

Figur 3-10: Utbredelsesområde for steinkobbe. Mørk blå farge indikerer områder med faste kolonier hvor reproduksjon (juni-juli) og hårfelling foregår (august- september)

Figur 3-11: Utbredelsesområde for havert. Mørk blå farge indikerer områder med faste kolonier hvor reproduksjon (september-desember) og hårfelling foregår (februar-april)

3.6.3 Fisk og gyteområder

Fisk som har gyteområde i nærheten av letebrønn Lanterna (inntil 50 nm avstand) er oppgitt i Figur 3-12. Utbredelser og gytetidspunkt er hentet fra oversikt over fiskearter gjort tilgjengelig fra Havforskningsinstituttet gjennom www.havmiljø.no.

I perioden februar til mai forekommer det gyting av ulike arter fisk innenfor influensområdet til Lanterna. Fiskelarver forekommer i perioden april til juli. Faktisk tilstedeværelse av fisk og gyteprodukter skal benyttes i tillegg til vurdering av effektiviteten av mulige bekjempelsesmetoder for kontinuerlig å vurdere beste bekjempelsesmetode.

(34)

Dok. nr.

Figur 3-12 Miljøsårbarhet for akutt oljeforurensning i et område med radius på 50 nm fra spudlokasjon for Lanterna. Figuren illustrerer arter som med gyting og tilstedeværelse av fiskelarver gjennom hele året. (kilde www.havmiljø.no)

3.6.4 Miljørisiko

Konsekvensene av et større utilsiktet utslipp i forbindelse med boringen av Lanterna vil variere for de ulike artene, og er avhengig av når utslippet finner sted. Konsekvenspotensialet er størst for sjøfugl i åpent hav, noe mindre for kystnær sjøfugl, kystsel og strandressurser.

Det er generelt beregnet lave konsentrasjoner av hydrokarboner i vannsøylen. Kristin lettolje er lett og dispergerer naturlig. Dette vil kunne gi konsentrasjoner i vannmassene rett under et oljeflak i konsentrasjoner mellom 50-100 ppm THC både for overflate og sjøbunnsutblåsning. 50 ppm THC i vannsøylen er satt som grenseverdien for skade på fiskeegg og –larver. Potensialet for skader på bestandsnivå for fisk vurderes derfor som svært begrenset. En sjøbunnsutblåsning vil kunne gi konsentrasjoner også i området 100-300 ppm nært opp mot utslippspunkt.

(35)

Dok. nr.

Figur 3-13 Gyteområder for ulike fiskearter som gyter i Norskehavet (imr.no) vist sammen med

influensområde i vannsøylen gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn Lanterna i høstsesongen. Lokasjon for letebrønn Lanterna er vist med gul stjerne.

(36)

Dok. nr.

Figur 3-14 Definerte SVO i Norskehavet vist sammen med influensområde i vannsøylen gitt en

sjøbunnsutblåsning fra letebrønn Lanterna i høstsesongen. Lokasjon for letebrønn Lanterna er vist med gul stjerne.

Figur 3-15 viser maksimalt utslag i miljørisiko per måned. I MRA for Lanterna slo Alke ut med høyest miljørisiko, med 45

% av Equinor sine akseptkriterier i februar måned. I planlagt boreperiode (høst) er miljørisikoen vesentlig lavere.

Figur 3-15 Dimensjonerende arter for miljørisiko for letebrønn 6407/3-2 S Lanterna i de ulike månedene gjennom året.

Artene i figuren er fra datasett pelagisk sjøfugl og kystnære sjøfugl i Norskehavet, da det er disse datasettene som gir høyest miljørisiko i månedene gjennom året. Det er høyest utslag i skadekategori moderat (grønn) og alvorlig (blå) i de ulike månedene.

Under presenteres miljørisiko for de artene som gir et utslag i miljørisiko > 1 % av Equinors akseptkriterier.