Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot

(1)

Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot

akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone

(2)

Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Gradering: Distribusjon:

Internal Fritt i Equinorkonsernet

Utløpsdato: Status

Final

Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:

12/6/2018

Forfatter(e)/Kilde(r):

Gisle Vassenden

Omhandler (fagområde/emneord):

Beredskap mot akutt forurensning, analyse, krav

Merknader:

Trer i kraft: Oppdatering:

Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:

Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD R&T FT SST Hanne Greiff Johnsen

Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD R&T FT SST ERO Gisle Vassenden

Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD R&T FT SST ERO Cecilie Fjeld Nygaard

12.06.2018

13.06.2018 13.06.2018

(3)

Innhold

1 Innledning ... 4

2 Definisjoner ... 4

3 Ytelseskrav ... 5

4 Metodikk ... 6

4.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og åpent hav ... 6

4.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 – Kyst og strandsone ... 7

4.3 Dimensjonering av barriere 5 – strandrensning ... 7

5 Analysegrunnlag ... 8

5.1 Utslippsscenarier ... 8

5.2 Oljens egenskaper – barriere 1 og 2... 8

5.2.1 Oljens egenskaper ved mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering ... 9

5.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer ... 10

5.3.1 Operasjonslys ... 11

5.3.2 Bølgeforhold åpent hav ... 11

5.3.3 Bølgeforhold i kystsonen... 12

5.3.4 Oljevernressurser – utstyrsplassering og forutsetninger... 13

5.4 Influensområde og stranding av emulsjon ... 15

5.5 Naturressurser i området rundt Grane-feltet ... 18

6 Resultater – beredskapsbehov og responstider... 19

6.1 Barriere 1 og 2 ... 19

6.1.1 Mindre utslipp – 100 m³ punktutslipp ... 19

6.1.2 Medium utslipp – 2000 m³ punktutslipp ... 19

6.1.3 Dimensjonerende hendelse langvarig utblåsning – 2600 m³/døgn ... 20

6.1 Barriere 3 og 4 ... 21

6.2 Barriere 5 ... 22

7 Bruk av kjemisk dispergering ... 22

8 Konklusjon - beredskapsanalyse ... 23

9 Referanser ... 24

(4)

1 Innledning

Denne beredskapsanalysen gjelder for Grane- og Svalinfeltet. Oppdateringen er gjennomført i forbindelse med ny vurdering av beredskapsbehov i barriere 3-5 i forhold til reduserte utblåsningsrater, og oppdatering av fartøysnavn siden forrige analyse fra 2016.

Granefeltet ligger i blokk 25/11 i Nordsjøen, omtrent 135 km vest for Utsira, og 160 km fra fastlands-Norge. Feltet produserer tung råolje som transporteres via rørledning til Sture-terminalen. Granefeltet er bygd ut med en integrert bolig-, prosess- og boreplattform med bunnfast stålunderstell. Svalinfeltet ligger 8 km sørvest for Granefeltet og er bygget ut med en flergrensbrønn fra Grane-innretningen og en havbunnsinnretning knyttet opp mot Grane.

Det henvises til miljørisikoanalyse for Grane- og Svalinfeltet [1], notat som beskriver hvordan miljørisikoen påvirkes av innfasing av Svalin olje [2], samt rapport som vurderer miljørisiko på Grane og Svalinfeltet etter oppdatering av utblåsningsrater, oppdatert aktivitetsnivå, og eventuell effekt av overgang fra OSCAR 6.2 til OSCAR 7.01 [3]. I tillegg vises det til vurderingen av gyldigheten av forvitringsanalysene fra 1997 (Grane) og 2014 (Svalin M og C) [4].

Beredskapsanalysen for Grane og Svalinfeltet er feltspesifikk. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i

forbindelse med akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens § 73 og Styringsforskriftens § 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering.

Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, redusere det totale influensområdet og redusere miljøkonsekvensene av et mulig oljeutslipp. Equinor dimensjonerer beredskapsbehovet ut fra ressurser som trengs for mekanisk oppsamling av et utslipp.

I tillegg vil kjemisk dispergering være en aktuell bekjempelsesmetode. Grane har forhåndsgodkjennelse for bruk av kjemisk dispergering. Ved en hendelse vil valg av bekjempelsesstrategi gjøres på bakgrunn av miljøvurderinger (Spill Impact Mitigation Assessment - SIMA). I tillegg til ressurser tilgjengelige gjennom NOFO er Equinor medlem i Oil Spill Response Limited (OSRL) og vil kunne benytte deres oljevernressurser avhengig av behov i en aksjon, som for eksempel dispergering og strandrenseutstyr.

2 Definisjoner

Barriere - Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område. En barriere kan ha flere delbarrierer, som igjen kan inkludere ett eller flere beredskapssystem.

Barrierekapasitet - Summen av systemkapasitetene i en barriere. På samme måte som for systemkapasitet vil oppnåelse av barrierekapasitet forutsette at tilgangen til oljen er tilstrekkelig til at systemets kapasitet kan utnyttes fullt.

Barriere-effektivitet - Prosentandel av overflateolje som samles opp av en barriere. Ved sidestilte system (bredt flak) vil barriere-effektiviteten maksimalt være lik systemeffektiviteten. Ved system etter hverandre (konsentrerte flak) vil barriere- effektiviteten kunne overstige systemeffektiviteten.

Gangtid - Tiden det tar å frakte personell og utstyr med fartøy fra hentested (base) til stedet der aksjonen skal gjennomføres.

(5)

Grunnberedskap - 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B).

IKV - Indre Kystvakt

IUA - Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning

Korteste drivtid - 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten.

KYV - Kystverket MRA - Miljørisikoanalyse

NOFO - Norsk Oljevernforening for Operatørselskap

OR-fartøy - Oil Recovery-fartøy som inngår i NOFO sin fartøyspool.

OSRL - Oil Spill Response Limited

Prioritert område - Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen.

Responstid - Sammenlagt mobiliseringstid, klargjøringstid og gangtid.

SEAPOP - («Seabird populations») er et landsdekkende program for overvåking av sjøfugl langs hele kysten av Norge og i tilstøtende havområder.

SIMA: Spill Impact Mitigation Assessment. Erstatter Net Environmental Benefit Analysis – metode for å sammenligne og rangere netto miljøgevinst forbundet med forskjellige bekjempelsesmetoder innen oljevern, eksempelvis oppsamling, mekanisk og kjemisk dispergering

Størst strandet mengde - 95-persentilen i utfallsrommet for størst emulsjonsmengde til eksempelområdet.

Systemkapasitet - Forventet oppsamlingsrate i m³/d for ett system; medregnet lossetid, ineffektiv tid, fritt vann, osv.

System-effektivitet - Prosentandel av sveipet overflateolje som samles opp av ett system. Gjelder for ett NOFO-system.

3 Ytelseskrav

Målet for oljevernberedskap er å redusere miljørisiko. For aktiviteten skal det etableres en beredskap mot akutt

forurensning som tilfredsstiller de ytelseskrav som er definert av Equinor. Equinors ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under [5].

Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert

(6)

på beregnet kapasitetsbehov. Equinor setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet for å bekjempe et oljeutslipp på minimum 500 m³ med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget.

Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.

Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimal strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.

Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn.

En plan for grovrensing av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon.

Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensing foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en

sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

4 Metodikk

Metodikk samt begrepsdefinisjoner for beredskapsanalyse er fullstendig beskrevet i Equinors GL0339 - Retningslinje for analyser av beredskap mot akutt oljeforurensning fra offshoreaktiviteter på norsk sokkel [5].

Equinors krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Equinors metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer, som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i Norsk Olje og Gass sin veiledning [6] og NOFO [7].

Fartøyene som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4:

• Havgående NOFO-system

• Havgående Kystvaktsystem

• System Kyst A – IKV

• System Kyst B – KYV

• System Fjord A – NOFO/Operatør

• System Fjord B – IUA/KYV

• Dispergeringssystem (NOFO og OSRL)

4.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og åpent hav

Beredskapsdimensjonering for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på dimensjonerende utblåsningsrate og forventet oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong.

(7)

For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding og vannopptak) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene.

For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av det antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje.

Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til

oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil av korteste drivtid til land).

4.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 – Kyst og strandsone

For barriere 3 og 4, bekjempelse av olje i kyst- og strandsone, er kravene til beredskap satt ut fra størst behov ved å bruke to alternative tilnærminger:

• 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon. Beredskapen i barriere 4 skal ha kapasitet til å bekjempe emulsjonen som passerer barriere 3. Beredskapsbehovet i barriere 3 og 4 er beregnet basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for feltet.

• Prioriterte områder som er berørt av stranding med drivtid kortere enn 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 kystsystem (type A eller B) og 1

fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene.

Denne tilnærmingen medfører at Equinor dimensjonerer både for volumer og utstrekning av strandet emulsjon, og legger til grunn det største behovet, når krav til beredskap i barriere 3 og 4 settes.

Equinor stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til et prioritert området. Dersom drivtiden til et prioritert område er lenger enn 20 døgn settes det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 3 og 4.

4.3 Dimensjonering av barriere 5 – strandrensning

For barriere 5, bekjempelse av strandet olje, er det beregnet behov for antall strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon, med kortere drivtid enn 20 døgn til prioriterte områder.

Equinor stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land til hvert prioritert område.

(8)

Basert på tidligere erfaringer antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk. Equinor har valgt å gjøre beregninger for vinterstid og lagt inn en effektivitetsfaktor per dagsverk på 0,5. Hvert strandrenselag består av 10 personer.

5 Analysegrunnlag

5.1 Utslippsscenarier

Granefeltet produserer tung råolje, Grane olje [8] og Svalin olje [9]. I 2018 ble det gjennomført en vurdering av

gyldigheten av disse forvitringsstudiene, som konkluderte at disse fortsatt er gyldige [4]. Olje fra Svalinfeltet er vurdert til å ha tilsvarende eller kortere levetid på sjø enn Grane-olje [2], og drivbaneberegninger og all dimensjonering av

beredskap er derved basert på Graneoljens egenskaper. Tabell 5-1 viser utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for Grane og Svalinfeltet.

Tabell 5-1 Utslippsscenarier ved Grane og Svalinfeltet

Type utslipp Kilde Referanse – bakgrunn for

rate/volum

Oljetype Utblåsning – 2600 m³/døgn Langvarig utblåsning fra

reservoar

Dimensjonerende

utblåsningsrate Grane/Svalin

Middels utslipp – 2000 m³ punktutslipp

Eksempel; lekkasje fra brønn eller lasteslange

Volum bestemt ut fra faglig vurdering og informasjon fra miljørisikoanalyse

Grane/Svalin Mindre utslipp – 100 m³

punktutslipp

Eksempel; lekkasje fra lasteslange

Volum bestemt ut fra faglig vurdering og informasjon fra miljørisikoanalyse

Grane/Svalin

Mindre punktutslipp av lette produkter

Lekkasje fra dieseltank, hydraulikksystem -

Kondensat eller andre petroleumsprodukter som danner tynn oljefilm

5.2 Oljens egenskaper – barriere 1 og 2

Til bruk for beregning av beredskapsbehov og som underlag for oljedriftssimuleringene er Grane-olje benyttet.

Grane-olje er en svært tung olje med tetthet på 942 Kg/Sm³. Grane-olje har relativt lavt voksinnhold og relativt høyt innhold av asfaltener. Emulsjonen får høy viskositet relativt raskt, og det kan være nødvendig med tungolje skimmere for å samle den opp. Grane-olje har godt potensiale for bruk av dispergering [8].

Et utslipp av diesel eller hydraulikkolje vil være av begrenset størrelse, og hovedstrategi ved et slikt utslipp vil være overvåking. Mekanisk dispergering kan også være aktuelt for å bekjempe et slikt utslipp.

(9)

Tabell 5-2: Oljeparametere for Grane-olje [8]

Parameter Verdi

Oljetetthet 942 kg/m³

Maksimalt vanninnhold 65 %

Voksinnhold 3,2 vekt %

Asfalteninnhold (harde) 1,4 vekt %

Viskositet, fersk olje (13 °C) 640 cP

Tabell 5-3 Forvitringsegenskaper til Grane-olje

Parameter – Grane-olje

Vinter, Temperatur 5 ºC

10 m/s vind

Sommer, Temperatur 15 ºC

5 m/s vind

2 timer

Fordampning (%) 5 4

Nedblanding (%) 3 0

Vanninnhold (%) 36 19

Viskositet av emulsjon (cP) 6000 1600

Andel olje på overflaten (%) 92 96

12 timer

Fordampning (%) 8 8

Nedblanding (%) 12 1

Vanninnhold (%) 54 55

Viskositet av emulsjon (cP) 19000* 8000

Andel olje på overflaten (%) 80 91

* Emulsjonen vil ha høy viskositet, noe som kan medføre behov for tungolje skimmere

5.2.1 Oljens egenskaper ved mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering

Erfaring fra norske feltforsøk viser at det er risiko for lekkasje av olje under lensa ved forsøk på mekanisk oppsamling av oljer/emulsjoner med viskositeter under 1000 cP, spesielt ved brytende bølger. Det vil være liten fare for lensetap ved et utslipp av Grane-olje da oljen vil oppnå en viskositet over 1000 cP i løpet av en time på sjø ved sommerforhold og umiddelbart ved vinterforhold.

Grane-olje vil oppnå viskositeter over 20000 cP etter 24 timer ved vinterforhold og etter to døgn ved sommerforhold. Det vil derfor kunne være behov for mobilisering av tungolje skimmer relativt raskt ved et utslipp av Grane-olje.

Grane-olje har potensiale for kjemisk dispergering, spesielt ved lave vindstyrker. Ved sterk vind (15 m/s) er tidsvinduet før oljen har dårlig dispergerbarhet relativt kort (12 timer både sommer og vinter).

Tabell 5-4 oppsummerer potensialet for mekanisk oppsamling, kjemisk dispergering og eksplosjonsfare for Grane olje ved definerte vinter- og sommerforhold, basert på viskositeter.

(10)

Tabell 5-4: Potensiale for mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering av Grane olje.

5.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer

Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning, målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold:

- Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold)

- Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon

- Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer)

- Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft)

- Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lensen er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet.

Funksjonene er brukt i Equinor sin kalkulator for beregning av beredskapsbehov i alle barrierer.

Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m³/døgn. Ved viskositeter på >20000 er kapasiteten til havgående opptakssystem 1900 m³/døgn. Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m³/døgn.

(11)

Funksjonene som er områdespesifikke er omtalt i de følgende delkapitlene. For flere detaljer henvises det til Equinors metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [5].

5.3.1 Operasjonslys

Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Equinor har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 5-1. For Grane (region 2) er operasjonslys oppsummert i Tabell 5-5.

Figur 5-1 Regioner brukt for beregning av operasjonslys

Tabell 5-5: Andel operasjonslys i region 2

Vinter Vår Sommer Høst År

Operasjonslys 38 % 66 % 80 % 49 % 58 %

5.3.2 Bølgeforhold åpent hav

Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Equinor har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 5-2. Stasjon 5 er antatt å best representere bølgeforholdene ved Grane og Svalinfeltet. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 5-6. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 5-7.

(12)

Figur 5-2 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav

Tabell 5-6: Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved Grane og Svalinfeltet (antatt stasjon 5)

NOFO-system 48 % 65 % 77 % 58 % 62 %

Kystvakt-system 34 % 54 % 69 % 46 % 51 %

Tabell 5-7: Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved Grane og Svalinfeltet (antatt stasjon 5)

Vinter Vår Sommer Høst

NOFO-system (Hs < 4 m) 51 % 69 % 79 % 61 %

NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 51 % 69 % 79 % 61 %

Kystvakt-system (Hs < 3 m) 35 % 58 % 77 % 51 %

5.3.3 Bølgeforhold i kystsonen

Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Equinor har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 5-3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative med tanke på å representere bølgeforholdene i henholdsvis kyst- og fjordsystem.

Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 5-8. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 5-9.

(13)

Figur 5-3 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Valgt som representativ for Norskekysten

Tabell 5-8: Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem)

Kyst-system 39 % 55 % 65 % 47 % 51 %

Fjord-system 66 % 66 % 72 % 68 % 68 %

Tabell 5-9: Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3.

Vinter Vår Sommer Høst

Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 78 % 93 % 68 %

Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 92 % 100 % 94 %

5.3.4 Oljevernressurser – utstyrsplassering og forutsetninger

Figur 5-4 viser plasseringen av NOFO-ressurser per juni 2018.

(14)

Figur 5-4 NOFOs utstyrsoversikt per juni 2018 [7]

Tabell 5-10, Tabell 5-11 og Tabell 5-12 viser avstander og andre forutsetninger for oljevernressurser brukt som grunnlag for beredskapsanalysen for Grane og Svalinfeltet. Grane-plattformen er brukt som utgangspunkt for beregning av avstander.

Tabell 5-10: Oljevernressurser benyttet i analysen

Oljevernressurser Lokasjon Avstand fra Grane (nm)

Esvagt Stavanger Sleipner/Utsira Nord 8

Esvagt Bergen Sleipner/Utsira Sør 49

Stril Merkur Troll/Oseberg 99

Stril Herkules Tampen 121

(15)

Tabell 5-11: Avstander fra Grane til redningsskøyter benyttet i analysen Lokasjon Avstand fra Grane (nm)

Haugesund 88

Egersund 123

Måløy/Florø 190

Tabell 5-12: Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av barriere 1 og 2

Gangfart, OR-fartøy 14 knop (17 knop for Equinors egne fartøy)

Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base – system 1 fra NOFO-base

10 timer

Mobilisering av system 2 fra NOFO-base 30 timer Mobilisering av system 3 fra NOFO-base 48 timer

Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Sleipner/Utsira Nord: del av områdeberedskapen Haltenbanken: 6 timer

Tampen: 6 timer Troll/Oseberg: 6 timer Gjøa: 4 timer

Sleipner/Utsira Sør: 6 timer Ula/Gyda/Tamber: 6 timer Ekofisk/Sør-feltene: 6 timer Barentshavet: 4 timer

Responstid for slepefartøy Slepefartøy fra NOFO-pool: 24 timer Redningsskøyter: 20 knop hastighet, 2 timer frigivelsestid

Tid til å sette lenser på sjø /klargjøre for dispergering 1 time

5.4 Influensområde og stranding av emulsjon

Som følge av oppdatering av aktivitetsnivået på Grane i perioden 2016-2020 ble det utført nye beregninger av utslippsrater ved en utblåsning på Grane og Svalinfeltet. Disse beregningene viser at ratene for dimensjonerende hendelse på Grane-feltet gikk ned fra 13 960 til 2600 m³/d. Det er ikke utført nye drivbaneberegninger for et utslipp av Grane-olje fra Granefeltet med oppdaterte utblåsningsrater. Det er vurdert at miljørisikoen på Grane-feltet er lavere enn det som ble beskrevet i miljørisikoanalysen i 2013 [3]. De oppdaterte ratene fra 2016 er brukt til å dimensjonere

beredskapen i barriere 1 og 2. For barriere 3, 4 og 5 er strandede mengder fra drivbaneberegningene fra 2013 benyttet, og korrigert i forhold til oppdaterte rater med en konservativ tilnærming. Erfaringsmessig vil strandede mengder

reduseres tilsvarende som ratene reduseres (prosentvis). I analysen for Grane fra 2013 var laveste modellerte rate 13500 Sm³/d. Oppdaterte rater (2600 Sm³/d) er 80 % lavere enn den laveste fra 2013. Det forventes altså 80 % lavere strandingsmengder enn det som ble modellert i miljørisikoanalysen [1]. Det er imidlertid lagt inn 50 % reduksjon i strandingsmengder, som vurderes som en konservativ tilnærming.

(16)

Influensområdet til Grane- og Svalinfeltet for sommer- og vintersesong er vist i Figur 5-5. Figurene er hentet fra miljørisikoanalysen for feltet [1]. Arealene er beregnet fra stokastiske oljedriftsimuleringer. Hvert område består av alle 10x10km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0.01 tonn/km², i mer enn 5% av enkeltsimuleringene.

Figur 5-5: Influensområde til Grane- og Svalinfeltet ved overflateutblåsning for hhv sommer og vinter (>5%

treffsannsynlighet) [1]

Oljedriftssimuleringene som er utført for Grane- og Svalinfeltet [1] viser at 95-persentilen av korteste drivtid til land er 5 døgn i vintersesongen og 9 døgn i sommersesongen. 95-persentilen av størst strandet emulsjonsmengde er med opprinnelige rater 109707 tonn og 140880 tonn for hhv vintersesong og sommersesong, men korrigert for reduserte rater blir det henholdsvis 55000 og 70000 tonn. Resultatene er oppsummert i Tabell 5-13. Detaljer fra oljedriftssimuleringer viser at de oppgitte oljemengdene vil strande over en periode på 40 døgn.

Tabell 5-13: 95-persentil av korteste drivtid til land og tilhørende strandet emulsjonsmengde. Det er også lagt inn 50% reduksjon i strandingsmengdene pga reduksjon i utblåsningsrater.

95-persentil, drivtid til land

95-persentil, strandede emulsjonsmengder fra MRA 2013

95-persentil, 50 % reduksjon i strandede emulsjonsmengder

Vinter 5 døgn 109707 tonn 54854 tonn

Sommer 9 døgn 140880 tonn 70440 tonn

Equinor har identifisert og definert følgende prioriterte områder langs kysten [5]: Andøya, Austevoll, Bliksvær, Bø og Hadseløya, Bømlo, Frøya og Froan, Gjesværstappan, Hvalerøyene, Ingøya, Jomfruland med nærområder, Karlsøy, Kongsfjord, Lista-Loshavn, Lovunden, Moskenesøy og Flakstadøy, Nord-Jæren, Nordkinn, Nordkinnhalvøya nordøst, Ny

(17)

Hellesund, Ognabukta, Onøy (Øygarden), Runde, Røst, Sandøy, Smøla, Steigen, Sverslingsosen–Skorpa,

Sværholtklubben, Sørøya nordvest, Tromøya, Træna, Utsira, Vega, Vikna vest og Ytre Sula. Disse områdene er de samme som «NOFOs eksempelområder».

Influensområdet til Grane- og Svalinfeltet inneholder 11 prioriterte områder med kortere drivtid enn 20 døgn. Dette er Ytre Sula, Sverslingsosen-Skorpa, Runde, Smøla, Frøya og Froan, Onøy (Øygarden), Austevoll, Sandøy, Nord-Jæren, Bømlo og Utsira. Drivtider og strandingsmengder (95-persentil) inn til de prioriterte områdene er gitt i Tabell 5-14.

Tabell 5-14: 95-persentil av drivtid og strandet mengde inn til prioriterte områder med kortere drivtid enn 20 døgn. Det er også lagt inn 50% reduksjon i strandingsmengdene pga oppdaterte utblåsningsrater.

Eksempelområde*

Sommer Vinter

Strandet emulsjon i MRA 2013 (tonn)

50 % reduksjon av strandet emulsjon (tonn)

Drivtid (døgn)

Strandet emulsjon i MRA 2013 (tonn)

50 % reduksjon av strandet emulsjon (tonn)

Drivtid (Døgn)

Ytre Sula 2568 1284 12 3165 1583 8

Sverslingsosen-Skorpa 6084 3042 14 5329 2665 10

Runde 6692 3346 18 4294 2147 13

Smøla 3602 1801 36 3340 1670 19

Frøya og Froan 7405 3703 38 10664 5332 19

Onøy (Øygarden) 2951 1476 12 3450 1725 7

Austevoll 2678 1339 15 2970 1485 7

Sandøy 3095 1548 28 2918 1459 15

Nord-Jæren 2904 1452 24 2998 1499 13

Bømlo 2255 1128 16 2175 1088 8

Utsira 988 494 14 999 500 7

For alle prioriterte områder er det utarbeidet strategiplaner og kartmateriale. De detaljerte strategiplanene beskriver tiltak tilpasset ressurstypen(e) som skal beskyttes, med tiltak som følger:

• Fokus på oppstrøms bekjempelse med tyngre systemer, samt kjemisk dispergering

• Oppsamling innen området med systemer tilpasset operasjonsdyp

• Bekjempelse nedstrøms («lesiden») med egnede systemer

• Strandnær oppsamling, fokusert på identifiserte vrakviker/rekvedfjører

• Fremskutt depot for strandnær oppsamling og strandrensing på forhåndsdefinerte steder

Følgende kart foreligger for alle prioriterte områder:

• Basiskart

• Verneområder

• Operasjonsdyp og tørrfallsområder

• Strandtyper

• Adkomst og infrastruktur

(18)

5.5 Naturressurser i området rundt Grane-feltet

Gyteperiode er hentet fra oversikter for 12 arter gjort tilgjengelig fra Havforskningsinstituttet [10], og er illustrert i tabell 5- 14. Tetthet av sjøfuglarter er basert på nyeste tilgjengelig datasett fra SEAPOP [11], illustrert i tabell 5-15.

Tabell 5-13: Gyteperiode (G) for fisk i området nær (50 nm) Granefeltet [10]. Kun arter med gyting i området er tatt med i oversikten.

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Hvitting G G G G G G G

Nordsjøhyse G G G

Makrell G G G

Sei i Nordsjøen G G

Nordsjøtorsk G G G G

Øyepål G G G G G

Tabell 5-14 Predikert tetthet per art og sesong i den aktuelle kartruten (10 x 10 km²) fra Seapop hvor Grane er lokalisert. [11].

Art og sensitivitet

IUCN 2015

Sommer (apr - juni)

Høst (juli - okt)

Vinter (nov - mars)

Alkekonge LC - Lav Middels

Alke EN Lav Lav Lav

Lunde VU Lav Lav Lav

Havhest EN Høy Høy Høy

Fiskemåke NT Lav Lav Lav

Polarmåke NA - - Lav

Svartbak LC Lav Middels Middels

Gråmåke LC Lav Lav Høy

Krykkje EN Middels Middels Høy

Havsule LC Middels Middels Middels

Lomvi CR Middels Middels Høy

Kategoriene for tetthet (individ/rute) er basert på Seapop: < 0,3: lav, 0,3 – 10: middels, > 10: høy, -: ingen data

tilgjengelig. Arter med særlig sensitivitet til olje på overflaten er uthevd i fet skrift [12], og artenes nasjonale IUCN status (fastland) fra 2015 er gjengitt: kritisk truet (CR), Sterkt truet (EN), Sårbar (VU), Nær truet (NT), livskraftig (LC), og ikke egnet (NA) kategoriene truet er understreket (CR, EN, VU) [13].

(19)

6 Resultater – beredskapsbehov og responstider

6.1 Barriere 1 og 2

Systembehov er beregnet for mindre utslipp (Tabell 6-1), medium utslipp (Tabell 6-2) og dimensjonerende hendelse (Tabell 6-3).

6.1.1 Mindre utslipp – 100 m

³

punktutslipp

Tabell 6-1 Systembehov 100 m³ punktutslipp

Parameter -Graneolje

Vinter –

5°C, 10 m/s vind

Sommer – 15°C, 5 m/s vind

Utslippsvolum (Sm³) 100 100

Fordampning etter 2 timer på sjø (%) 5 4

Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 3 0

Oljemengde tilgj.for emulsjonsdannelse (Sm³) 92 96

Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 36 19

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm³) 144 119

Viskositet av emulsjon inn til barriere 1(cP) 6000 1600

Behov for NOFO-systemer 1 1

6.1.2 Medium utslipp – 2000 m

³

punktutslipp

Tabell 6-2 Systembehov 2000 m³ punktutslipp

Parameter - Graneolje

Vinter –

5°C, 10 m/s vind

Utslippsvolum (Sm³) 2000 2000

Oljemengde tilgj.for emulsjonsdannelse (Sm³) 1840 1920

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm³) 2875 2370

Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cP) 6000 1600

Behov for NOFO-systemer 2* 2*

* For å sikre fleksibilitet og robusthet i beredskapsløsningen legges det inn behov for 2 NOFO systemer

(20)

6.1.3 Dimensjonerende hendelse langvarig utblåsning – 2600 m

³

/døgn

Tabell 6-3 Systembehov 2600 m³/døgn

Parameter - Graneolje

Vinter –

5°C, 10 m/s vind

Utstrømningsrate (Sm³/d) 2600 2600

Oljemengde tilgj.for emulsjonsdannelse (Sm³/d) 2392 2496

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm³/d) 3738 3081 Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cP) 6000 1600

Behov for NOFO-systemer i barriere 1 2 2

Systemeffektivitet, barriere 1 (%) 38 72

Emulsjonsmengde til barriere 2 (Sm³/d) 2327 860

Oljemengde til barriere 2 (Sm³/d) 1489 697

Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm³/d) 1310 662

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 2 (Sm³/d) 2849 1471 Viskositet av emulsjon inn til barriere 2 (cP) 19000* 8000

Behov for NOFO-systemer i barriere 2 2 1

Behov for NOFO-systemer i barriere 1 og 2 4 3

* Høy viskositet – behov for tungolje skimmer

Grane har behov for 4 NOFO-systemer for å kunne håndtere dimensjonerende scenario . Eksempel på mulig ressursdisponering som gir best oppnåelig responstid er vist i Tabell 6-4.

Tabell 6-4 Eksempel på disponering av oljevernressursene ved dimensjonende hendelse ved Grane Oljevernressurs Avstand (nm) Responstid

OR-fartøy/slepefartøy

Responstid inkl.

utsetting av lenser Esvagt Stavanger I området I området, innen 5 timer

Daughtercraft frem til redningsskøyte ankommer (7 timer)

5 timer

Esvagt Bergen 49 10 timer OR fartøy, 9 timer redningsskøyte

10 timer

Stril Merkur 99 13 timer OR fartøy,

13 timer redningsskøyte

13 timer

Stril Herkules 121 14 timer OR fartøy, 24 timer slepefartøy

24 timer

(21)

Best oppnåelig ressursdisponering er basert på utstyr og kapasitet til de navngitte fartøyene. Oljevernressursene kan endres, men tilsvarende utstyr og kapasiteter må være tilgjengelig innen samme responstid for at analysen skal være gjeldende.

6.1 Barriere 3 og 4

Barriere 3 og 4 er dimensjonert med utgangspunkt i resultatene fra oljedriftssimuleringene som er gjennomført for Grane- og Svalinfeltet i 2013. 95-persentil av total strandet mengde er beregnet i miljørisikoanalysen til 109707 tonn i

vintersesongen og 140880 tonn i sommersesongen, merk at dette er uten å ta hensyn til konsekvensreduserende effekt av oljevern. Dette er svært konservative tall, da oppdaterte utblåsningsrater er vesentlig lavere enn det som lå til grunn for beregningene i 2013. Ved beregning av beredskapsbehov er det antatt at standingsmengdene er redusert pga reduksjon utblåsningsratene, som forklart i kapittel 5.4.

95-persentil av korteste drivtid til land er beregnet til 5 døgn for vinter og 9 døgn for sommer. Detaljer fra oljedriftssimuleringer viser at størst strandet mengde strander over 40 døgn.

Tabell 6-5: Beregnet systembehov i barriere 3 og 4 for Grane- og Svalinfeltet. Det er lagt inn 50% reduksjon i strandingsmengdene pga oppdaterte utblåsningsrater, se kapittel 5.4.

Parameter Vinter

5 °C - 10 m/s

Sommer 15 °C - 5 m/s 95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) 54854 70440

Samlet barriereeffektivitet i barriere 1 (%) 38 72

Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) 34148 19661

Samlet barriereeffektivitet i barriere 2 (%) 19 36

Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) 27703 12574

Antall døgn hvor stranding forekommer (d) 40 40

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 3 (tonn/d) 693 315

Antatt behov for kystsystemer i barriere 3 5 3

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 4 (Sm3/d) 542 138

Antatt behov for fjordsystemer i barriere 4 7 2

Antall utvalgte områder (med drivtid mindre enn 20 døgn) 11 8 Totalt behov i barriere 3

(inkludert grunnberedskap for prioriterte områder) 11 8 Totalt behov i barriere 4

(inkludert grunnberedskap for prioriterte områder) 11 8

Krav til antall systemer basert på strandingsmengder er 5 kystsystemer og 7 fjordsystemer. Det settes imidlertid krav til 11 Kystsystemer (type A eller B) og 11 Fjordsystemer (type A eller B) i barriere 3 og 4 for Grane- og Svalinfeltet for å ha grunnberedskap i hvert prioritert område. Responstiden for 10 Kystsystemer er 5 døgn [7], men innen drivtiden til

(22)

prioriterte områder, vil man ha tilgang til det siste systemet. Ytterligere ressurser og utstyr vil mobiliseres etter behov og iht eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene.

6.2 Barriere 5

Basert på beregninger gjennomført for aktiviteter i Barentshavet, antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk.

Statoil har valgt å gjøre beregninger for vinterstid og lagt inn en effektivitetsfaktor på dagsverk på 0,5. Det er beregnet for at grovrensing skal være gjennomført innen 100 døgn. Strandsanering er beregnet på dagsverk, antall personer og avrundet opp til et antall strandrenselag. Hvert strandrenselag består av 10 personer.

Det er 11 prioriterte områder som har mer enn 5 % sannsynlighet for stranding og kortere drivtid enn 20 døgn. Beregnet behov for antall strandrenselag for hvert prioritert område er vist i Tabell 6-6.

Tabell 6-6: Beregnet behov for antall strandrenselag (á 10 personer) ved dimensjonerende hendelse. Det er lagt inn 50% reduksjon i strandingsmengdene pga oppdaterte utblåsningsrater, se kapittel 5.4.

Eksempelområde

Sommer Vinter

Strandet emulsjon (tonn)

Antall

strandrenselag

Strandet emulsjon (tonn)

Antall

strandrenselag

Ytre Sula 1284 12 1 1583 8 5

Sverslingsosen-Skorpa 3042 14 1 2665 10 9

Runde 3346 18 1 2147 13 7

Smøla - - - 1670 19 6

Frøya og Froan - - - 5332 19 18

Onøy (Øygarden) 1476 12 1 1725 7 6

Austevoll 1339 15 1 1485 7 5

Sandøy - - - 1459 15 5

Nord-Jæren - - - 1499 13 5

Bømlo 1128 16 1 1088 8 4

Utsira 494 15 1 500 7 2

7 Bruk av kjemisk dispergering

Kjemisk dispergering kan være en aktuell bekjempelsesstrategi på Granefeltet. Granefeltet har forhåndsgodkjenning for bruk av dispergeringsmidler [14]. Tabell 7-1 viser aktuelle beredskapsfartøyer som har dispergeringsmidler ombord og deres responstid til Granefeltet.

Tabell 7-2 viser NOFO-baser som har lagret dispergeringsmidler, med responstider for første og andre system.

Dispergering kan også gjennomføres fra fly eller subsea gjennom avtale med OSRL.

(23)

Dispergerbarheten til oljen/emulsjonen skal alltid testes in situ ved hjelp av Sintef prøvetakingskoffert ved et utslipp for å vurdere om dispergering er aktuelt. Dispergerbarhet til Grane-olje ved sommer- og vinterforhold er undersøkt gjennom forvitringsstudier, og en oversikt av resultatene er presentert i Tabell 5-4.

Tabell 7-1 Beredskapsfartøy med dispergeringskapasitet

Oljevernressurs Lokasjon Avstand til

Grane (nm)

Responstid (timer)

Mengde dispergeringsmiddel

om bord (m³)

Esvagt Stavanger Sleipner/Utsira Nord 8 1 49

Stril Merkur Troll/Oseberg 99 13 33

Stril Herkules Tampen 121 14 62

Stril Mariner Ula Gyda Tamber 129 16 33

Ocean Alden Gjøa 136 15 45

Stril Poseidon Haltenbanken 383 30 26

Esvagt Aurora Goliat 890 69 50

Tabell 7-2 NOFO-baser med lagret dispergeringsmiddel

NOFO base Avstand til

Grane (nm)

Responstid 1.system, (timer)

Stavanger 98 18

Mongstad 133 21

Kristiansund 303 33

Bruk av kjemisk dispergering i en aksjon skal alltid vurderes med hensyn til observasjoner eller sannsynlig

tilstedeværelse av naturressurser i området samt værforhold. Det vil være særlig aktuelt ved høye forekomster av sjøfugl innenfor oljens drivbane, og for å forhindre landpåslag. På Granefeltet kan det være gyteprodukter til stede i tidsrommet januar til juli, mens det er til dels høye forekomster av sjøfugl gjennom hele året.

8 Konklusjon - beredskapsanalyse

Equinors krav til beredskap mot akutt forurensning for Grane- og Svalinfeltet er oppsummert i Tabell 8-1.

Det er satt krav til 4 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. NOFO-systemene skal ha utstyr for kjemisk dispergering tilgjengelig, samt tilgang til tungolje skimmer i barriere 2. Grane har forhåndsgodkjennelse for kjemisk dispergering.

For barriere 3 og 4 settes det krav til kapasitet tilsvarende 11 Kystsystemer (type A eller B) og 11 Fjordsystemer (Type A eller B) for å sikre at hvert prioriterte område har tilgang på grunnberedskap i disse områdene. Responstiden er 5 døgn for de første 10 Kystsystemene, mens det siste systemet vil bli mobilisert innen drivtiden til de prioriterte områdene. For barriere 5 avhenger det endelige antall strandrenselag av oljens geografiske spredning og tilgjengelighet. Det er kort drivtid til land og det vil være behov for tidlig varsling og mobilisering ved en hendelse med oljedrift mot kysten. Krav til initiell responstid for barriere 5 settes til 7 døgn. Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og berørte IUAer.

(24)

Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO og Kystverket, IUA og OSRL.

Tabell 8-1 Equinors krav til oljevernberedskap på Grane og Svalinfeltet Barriere 1 – 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav

Systemer og responstid a.

4 NOFO-systemer med dispergeringsmiddel og påføringsutstyr. Grane har forhåndsgodkjennelse for bruk av dispergeringsmidler.

Tungolje skimmer skal være tilgjengelig i barriere 2.

Første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 24 timer.

Barriere 3 – 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone og strandsanering – dimensjonerende hendelse Systemer og responstid Kapasitet tilsvarende 11 Kystsystemer (type A eller B) og 11 Fjordsystemer

(type A eller B). Responstid for 10 kystsystemer er 5 døgn, tilgang til det siste systemet innen drivtid til prioriterte områder

Barriere 5 Strandsanering

Antall strandlag og responstid Beregnet behov for antall strandrenselag for hvert prioritert område er vist i Tabell 6-6. Initiell responstid 7 døgn. Bemanning vil tilpasses og forsterkes ved behov utover i aksjonen

Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer

9 Referanser

1. DNV (2013) Miljørisikoanalyse (MRA) for Grane- og Svalinfeltet i Nordsjøen. Det Norske Veritas, rapport nr.

2013-0983

2. Statoil (2015) - Vurdering av gyldighet av Miljørisiko og beredskapsanalyse for Grane og Svalin etter innfasing av Svalin-olje på Grane-feltet.

3. Statoil (2016) - Endring av aktivitetsnivå og utblåsningsrater på Grane og Svalinfeltet og konsekvens for miljørisiko.

4. Statoil (2018) – Vurdering av gyldighet forvitringsstudie til Grane og Svalin olje 2018.

5. Statoil GL0339. Retningslinje for analyser av beredskap mot akutt oljeforurensning fra offshoreaktiviteter på norsk sokkel

6. NOROG (2013). Veileder for miljørettet beredskapsanalyse.

7. NOFOs nettsider - www.nofo.no

8. SINTEF (1997) Forvitringsegenskaper på sjøen og kjemisk dispergerbarhet for Grane råolje

9. CEDRE (2014) – Weathering and dispersibility study of the Svalin M & Svalin C crude oils in simulated local weather conditions

10. www.imr.no/temasider/fisk/nb-no

11. www.seapop.no/no/utbredelse-tilstand/utbredelse/apent-hav/

12. www.havmiljo.no 13. www.artsdatabanken.no

14. Mdir 2015 - Tillatelse etter forurensningsloven for boring, produksjon og drift på Grane og Svalin - Statoil Petroleum AS – sist endret 18 desember 2015