Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

(1)

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

(2)

Tittel:

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Gradering: Distribusjon:

Open Fritt

Utløpsdato: Status

Final

Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:

Forfatter(e)/Kilde(r):

Øystein Rantrud

Omhandler (fagområde/emneord):

akutt utslipp, oljevernberedskap

Merknader:

Trer i kraft: Oppdatering:

Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:

Fagansvarlig (organisasjonsenhet): Fagansvarlig (navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SST ETOP Endre Aas

Utarbeidet (organisasjonsenhet): Utarbeidet (navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SST ETOP Øystein Rantrud

Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SST Arne Myhrvold

Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SST ETOP Christina Waardal

(3)

Innhold

1 Innledning ... 4

2 Definisjoner og forkortelser ... 4

3 Ytelseskrav ... 5

4 Metodikk ... 6

4.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav ... 7

4.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 – Kyst og strandsone ... 7

4.3 Dimensjonering av barriere 5 - strandrensing ... 7

5 Analysegrunnlag ... 8

5.1 Utslippsscenarier ... 8

5.2 Oljetyper og oljedriftssimuleringer ... 8

5.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer ... 10

5.3.1 Operasjonslys ... 11

5.3.2 Bølgeforhold i åpent hav ... 12

5.3.3 Bølger i kystsonen ... 13

5.3.4 Oljevernressurser – utstyrsplassering og forutsetninger... 14

5.4 Influensområde og stranding av emulsjon ... 16

6 Administrative grenser/ berørte IUA ... 21

7 Resultater ... 22

7.1 Beredskapsbehov og responstider i barriere 1 og 2 ... 22

7.1.1 Mindre utslipp – 100 m³ punktutslipp ... 22

7.1.2 Medium utslipp – 2000 m³punktutslipp ... 22

7.1.3 Dimensjonerende hendelse – langvarig utblåsning, 6800 m³/døgn ... 23

7.2 Beredskapsbehov og responstider i barriere 3 og 4 ... 25

7.3 Barriere 5 – strandsanering ... 25

8 Konklusjon - beredskapsanalyse ... 26

9 Referanser ... 27

(4)

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

1 Innledning

Denne beredskapsanalysen gjelder for Tordisfeltet i Tampen-området i Nordsjøen.

Tordis ligger i blokk 34/7, ca. 10 kilometer fra Gullfaks C-plattformen. Tordis består av strukturene Tordis, Tordis Øst, Borg og Tordis Sørøst. Feltet er bygget ut med havbunnsinstallasjoner. Vanndypet er ca. 200 meter. Bunnstrømmen fra feltet transporteres i to rørledninger til Gullfaks C-plattformen, for prosessering, lagring og eksport.

For miljørisikovurderinger for Tordisfeltet henvises det til miljørisikoanalysen for Gullfaks utført i 2014 [1], og rapporten som dekker miljørisiko ved produksjonsboring på Tordis [2].

Beredskapsanalysen for Tordis er feltspesifikk. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens § 73 og Styringsforskriftens § 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering.

2 Definisjoner og forkortelser

• Barriere: Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område. En barriere kan ha flere delbarrierer, som igjen kan inkludere ett eller flere beredskapssystem.

• Barriere-effektivitet: Prosentandel av overflateolje som samles opp av en barriere. Ved sidestilte system (bredt flak) vil barriere-effektiviteten maksimalt være lik systemeffektiviteten. Ved system etter hverandre (konsentrerte flak) vil barriere-effektiviteten kunne overstige systemeffektiviteten.

• Barrierekapasitet: Summen av systemkapasitetene i en barriere. På samme måte som for systemkapasitet vil oppnåelse av barrierekapasitet forutsette at tilgangen til oljen er tilstrekkelig til at systemets kapasitet kan utnyttes fullt.

• Gangtid: Tiden det tar å frakte personell og utstyr med fartøy fra hentested (base) til stedet der aksjonen skal gjennomføres.

• IKV: Indre Kystvakt

• Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp med mer enn 1 tonn olje innenfor 10 x 10 km rute, iht oljedriftsberegninger.

• IUA: Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning

• Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten.

• Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø.

(5)

• OPERAto: Operational Risk Analysis tool. Et regneverktøy som fungerer som en fullstendig miljørisikoanalyse for brønner med lik oljetype og innenfor en radius på 50km fra et bestemt punkt. Miljørisikoen kan beregnes for brønner med ulike utblåsningsrater og -varigheter, samt ulik fordeling mellom sannsynlighet for sjøbunns- og overflateutslipp.

• OR-fartøy: Oil Recovery-fartøy som inngår i NOFO sin fartøyspool

• OSRL: Oil Spill Response Limited

• Responstid: Sammenlagt mobiliseringstid, klargjøringstid og gangtid.

• Systemeffektivitet: Prosentandel av sveipet overflateolje som samles opp av ett system. Gjelder for ett NOFO- system.

• Systemkapasitet: Forventet oppsamlingsrate i m³/d for ett system; medregnet lossetid, ineffektiv tid, fritt vann osv.

3 Ytelseskrav

Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengden på sjøen, og videre føre til reduksjon i det totale influensområdet for et mulig oljeutslipp.

Boreaktivitet på Tordis er dekket av Snorre og Vigdis sin tillatelse til virksomhet [4], mens drift på Tordis er dekket av Gullfaks sin tillatelse til virksomhet [5].

Statoils ytelseskrav for de ulike barrierene (Figur 3-1) er beskrevet under.

Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe et oljeutslipp på minst 500 m³ med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget.

Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.

Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimal strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.

Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimal strandet mengde emulsjon inn til prioritert område. Strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentil av korteste drivtid inn til prioritert område.

(6)

Figur 3-1: Illustrasjon av barriere -konseptet benyttet i en oljevernaksjon, fra åpent hav til kyst

4 Metodikk

Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer, som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i Norsk Olje og Gass (tidligere OLF) sin veiledning [6] samt av NOFO [7]. Metodikk samt begrepsdefinisjoner for beredskapsanalyse er fullstendig beskrevet i Statoils GL0339 - Retningslinje for analyser av beredskap mot akutt oljeforurensning fra offshoreaktiviteter på norsk sokkel [3].

Fartøyene som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4:

• Havgående NOFO-system

• Havgående Kystvaktsyste m

• System Kyst A – IKV

• System Kyst B – KYV

• System Fjord A – NOFO/Operatør

• System Fjord B – IUA/KYV

• Dispergeringssystem (NOFO og OSRL) Et NOFO-system består av:

- Et oljevernfartøy – et forsyningsfartøy med oljevernklasse (OR) - En 400 meters lense

- En oljeopptaker, tradisjonell Transrec eller opptaker for voksholdig olje med høy viskositet - Et slepefartøy

- Lagringskapasitet for oljeemulsjon på 1000 m³ - NOFO-personell

(7)

4.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav

Beredskapsdimensjonering for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på en dimensjonerende

utblåsningsrate for produksjon, bore- og brønnaktivitet samt produserende oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong.

For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding og vannopptak) for 2 timer gammel olje. Statoil har valgt å gjøre beregninger for to årstider, sommer og vinter. Vintersesonger krever som regel høyest beredskap. Sommerstid benyttes oljens egenskaper ved en vindstyrke på 5 m/s, mens det for vinterstid benyttes egenskaper ved vindstyrke 10 m/s. Utregningen viser hvor mange systemer som kreves for å kunne ta opp all

emulsjonsmengde ved disse betingelsene for de to årstidene.

For dimensjonering av barriere 2 beregnes det antall systemer som kreves for å kunne ta opp all emulsjonsmengde som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. I beregningen av systembehov for barriere 1 og 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje. Beregnet systembehov på desimalnivå avrundes oppover til nærmeste hele tall.

Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til

oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil av korteste drivtid til land).

4.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 – Kyst og strandsone

For barriere 3 og 4, bekjempelse av olje i kyst- og strandsone, er kravene til beredskap satt ut fra størst behov ved å bruke to alternative tilnærminger:

• 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon. Beredskapen i barriere 4 skal ha kapasitet til å bekjempe emulsjonen som passerer barriere 3. Beredskapsbehovet i barriere 3 og 4 er beregnet basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for feltet.

• Prioriterte områder som er berørt av stranding med drivtid kortere enn 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene.

Denne tilnærmingen medfører at Statoil dimensjonerer både for volumer og utstrekning av strandet emulsjon, og legger til grunn det største behovet, når krav til beredskap i barriere 3 og 4 settes.

Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til et prioritert området. Dersom drivtiden til et prioritert område er lenger enn 20 døgn settes det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 3 og 4.

4.3 Dimensjonering av barriere 5 - strandrensing

For barriere 5, bekjempelse av strandet olje, er det beregnet behov for antall strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon, med kortere drivtid enn 20 døgn til prioriterte områder.

(8)

Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land til hvert prioritert område.

Basert på tidligere erfaringer antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk. Statoil har valgt å gjøre beregninger for vinterstid og lagt inn en effektivitetsfaktor per dagsverk på 0,5. Hvert strandrenselag består av 10 personer.

5 Analysegrunnlag

5.1 Utslippsscenarier

Tabell 5-1 gir en oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for Tordisfeltet.

Tabell 5-1 Utslippsscenarier

Type utslipp Kilde Referanse – bakgrunn for rate/volum Oljetype

Utblåsning – 6800 m³/døgn

Langvarig utblåsning fra reservoar

Dimensjonerende (vektet) utblåsningsrate

for boreaktivitet på Tordis Tordis / Gullfaks C Blend*

Middels utslipp - 2000 m³ punktutslipp

Eksempelvis lekkasje fra stigerør eller brønn

Volum bestemt ut fra faglig vurdering og

informasjon fra miljørisikoanalyse [1] Tordis / Gullfaks C Blend*

Mindre utslipp - 100 m³ punktutslipp

Eksempelvis lekkasje fra stigerør

Volum bestemt ut fra faglig vurdering og

informasjon fra miljørisikoanalyse [1] Tordis / Gullfaks C Blend*

*se kapittel 5.2 for nærmere beskrivelse av valg av oljetype

5.2 Oljetyper og oljedriftssimuleringer

Tordis er en del av Gullfaksfeltet som produserer flere typer råolje – Gullfaks A, Gullfaks B og Gullfaks C. I tillegg kommer det råolje fra satellittfeltene: Gullfaks Sør, Gullveig, Rimfaks, Skinfaks, etc. Det er gjennomført forvitringsstudier for flere av oljene, inkludert Tordis og Gullfaks C blend.

I denne analysen er det brukt egenskapene til Tordis olje [8] i beregningene av beredskapsbehovet i barriere 1 og 2. I beregningene av beredskapsbehovet i barriere 3, 4 og 5 er egenskapene til Gullfaks C blend [9] benyttet. Dette er begrunnet med at beredskapskalkulatoren får direkte input fra oljetypen når barriere 1 og 2 beregnes, men bruker oljemengder hentet fra oljedriftsimuleringene i miljørisikoanalysen når behovet i barriere 3, 4 og 5 beregnes.

Miljørisikoanalysen for Tordisfeltet er behandlet i Gullfaks' miljørisikoanalyse (drift) [1] og egen rapport (boring) [2]. I disse analysene er Gullfaks C blend benyttet som olje i oljedriftsimuleringene.

Oljedriftsberegningene for OPERAto er gjennomført for lokasjonen 61° 16' 33" N, 002° 07' 02" Ø. Avstanden mellom lokasjonen til Tordis og lokasjonen benyttet for oljedriftsberegninger (Gullfaks A) er 12 km.

Tordis olje er en relativt lett råolje med tetthet 840 kg/Sm³. Den har et forholdsvis lavt innhold av asfaltener, men et forholdsvis høyt voksinnhold sammenliknet med andre norske oljetyper. Tordis olje har et middels høyt stivnepunkt.

Viktige oljeparametere og forvitringsegenskaper for Tordis olje er gitt i Tabell 5-4 og Tabell 5-5.

(9)

Tabell 5-2: Oljeparametere for Tordis olje

Parameter Verdi

Oljetetthet 840 kg/m³

Maksimalt vanninnhold Sommer / vinter 80 %

Voksinnhold 5,0 vekt %

Asfalteninnhold 0,2 vekt %

Viskositet, fersk olje (13 °C) 16 cP

Tabell 5-3: Forvitringsegenskaper til Tordis olje Tid Parameter – Gullfaks C blend

Vinter, Temperatur 5 ºC

10 m/s vind

Sommer, Temperatur 15 ºC

5 m/s vind

2 timer

Fordampning (%) 15 20

Nedblanding (%) 4 0

Vanninnhold (%) 77 50

Viskositet av emulsjon (cP) 1500 310

12 timer

Nedblanding (%) 12 1

Gullfaks C Blend er en relativt lett råolje med tetthet 835 kg/Sm³. Den har et lavt innhold av asfaltener, men et middels til lavt voksinnhold sammenliknet med andre norske oljetyper. Initialt fordampningstap av olje på havoverflaten er høyt, noe som hurtig øker andelen voks og asfaltener i gjenværende olje. Gullfaks C Blend oljen har et lavt stivnepunkt. Viktige oljeparametere og forvitringsegenskaper for Gullfaks C Blend er gitt i Tabell 5-4 og Tabell 5-5.

Tabell 5-4: Oljeparametere for Gullfaks C blend

Parameter Verdi

Oljetetthet 835 kg/m³

Maksimalt vanninnhold Sommer / vinter 80 %

Voksinnhold 3,6 vekt %

Asfalteninnhold (harde) 0,1 vekt %

Viskositet, fersk olje (13 °C) 5 cP

(10)

Tabell 5-5: Forvitringsegenskaper til Gullfaks C blend Tid Parameter – Gullfaks C blend

Vinter, Temperatur 5 ºC

10 m/s vind

Sommer, Temperatur 15 ºC

5 m/s vind

2 timer

Nedblanding (%) 4 0

12 timer

Nedblanding (%) 12 1

5.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer

Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning – målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold:

- Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold)

- Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon

- Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer)

- Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft)

- Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lensen er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet.

Funksjonene er brukt i Statoil sin kalkulator for beregning av beredskapsbehov i alle barrierer.

Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m³/døgn (for oljer under 30000cP). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m³/døgn. Kapasiteten til OSRLs dispergering fra fly er satt til 180 m³/døgn om vinteren, 360 m³/døgn vår og høst og 540 m³/døgn om sommeren.

Funksjonene som er områdespesifikke er omtalt i det følgende. For flere detaljer henvises det til Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [3].

(11)

5.3.1 Operasjonslys

Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt

forurensning. Statoil har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 5-1. For Tordis (region 3) er operasjonslys oppsummert i Tabell 5-6.

Figur 5-1 Regioner brukt i beregning av operasjonslys

Tabell 5-6 Andel operasjonslys i region 3, hvor Tordis er lokalisert

Vinter Vår Sommer Høst År

Operasjonslys 36 % 69 % 90 % 49 % 61 %

(12)

5.3.2 Bølgeforhold i åpent hav

Bølgeforhold i åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Statoil har bølgedata for 11 stasjoner, som vist i Figur 5-2. Stasjon 13 og 11 er antatt å best representere bølgeforholdene ved Tordis. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 5-7. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 5-8.

Figur 5-2 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i åpent hav

Tabell 5-7 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved Tordis (antatt stasjon 13)

NOFO-system 39 % 59 % 75 % 53 % 57 %

Kystvakt-system 34 % 54 % 69 % 46 % 51 %

Tabell 5-8 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved Tordis (antatt stasjon 13 og 11)

Vinter Vår Sommer Høst

NOFO-system (Hs < 4 m) 62 % 85 % 99 % 79 %

NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 62 % 85 % 99 % 79 %

Kystvakt-system (Hs < 3 m) 50 % 77 % 95 % 68 %

(13)

5.3.3 Bølger i kystsonen

Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Statoil har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 4-4. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative mtp å representere bølgeforholdene i henholdsvis kyst- og fjordsystem uansett felt lokasjonen.

Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 5-9. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 5-10.

Figur 5-3 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Stasjonene er valgt ut som representative for norskekysten

Tabell 5-9 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem)

Kyst-system 39 % 55 % 65 % 47 % 51 %

Fjord-system 66 % 66 % 72 % 68 % 68 %

Tabell 5-10 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3

Vinter Vår Sommer Høst

Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 78 % 93 % 68 %

Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 92 % 99 % 94 %

(14)

5.3.4 Oljevernressurser – utstyrsplassering og forutsetninger

Figur 5-4 viser plasseringen av NOFO-utstyr per november 2014.

Figur 5-4 NOFOs utstyrsoversikt per november 2014

Tabell 5-11, Tabell 5-12 og Tabell 5-13 viser avstander og andre forutsetninger for oljevernressurser brukt som grunnlag for beredskapsanalysen for Tordis.

(15)

Tabell 5-11 Oljevernressurser benyttet i analysen.

Oljevernressurser Lokasjon Avstand fra Tordis (nm)

Stril Herkules Tampen 9

Esvagt Stavanger Oseberg 47

Ocean Alden Gjøa 51

Havila Troll Troll 52

Mongstad NOFO base Mongstad 92

Stril Power Balder 119

Stavanger NOFO base Tananger 177

Esvagt Bergen Sleipner 174

Kristiansund NOFO base Kristiansund 204

Stril Mariner Ula Gyda Tamber 256

Stril Merkur Avløserfartøy 270

Stril Poseidon Haltenbanken 270

Skandi Hugen Ekofisk 296

Sandnessjøen NOFO base Sandnessjøen 405

Tabell 5-12 Avstander fra Tordis til redningsskøyter benyttet i analysen

Lokasjon Avstand fra Tordis (nm)

Måløy 96

Kleppestø 131

Haugesund 147

Kristiansund 198

Egersund 217

Rørvik 333

(16)

Tabell 5-13 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av barriere 1 og 2

Gangfart, OR-fartøy 14 knop

Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base – system 1 fra NOFO-base

10 timer

Mobilisering av system 2 fra NOFO-base 30 timer Mobilisering av system 3 fra NOFO-base 48 timer

Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Tampen: 1 time

Troll/Oseberg: 1 time - første system, 1 time - andre system Balder: 6 timer

Haltenbanken: 1 time Gjøa: 4 timer

Sleipner/Volve: 3 timer Ula/Gyda: 6 timer

Ekofisk/Sør-feltene: 6 timer Goliat: 4 timer

Responstid for slepefartøy Slepefartøy fra NOFO-pool:

- 24 timer for avstander <120 nm fra utvalgte stasjoner og polarbase - 36 timer for avstander >120nm Redningsskøyter: 20 knop hastighet, 2 timer frigivelsestid

Tid til å sette lensene ut på vannet 1 time

5.4 Influensområde og stranding av emulsjon

Oljedriftssimuleringene som er utført i ved hjelp av OPERATo basert på Gullfaksfeltet for Tordis [10] viser at 95-

persentilen av korteste drivtid til land er 12,4 døgn i vintersesongen og 12,8 døgn i sommersesongen. 95-persentilen av størst strandet emulsjonsmengde er 1332 tonn og 1710 tonn for hhv vintersesong og sommersesong. Disse verdiene er strandet olje som strander langs hele norskekysten. OPERATo gir pr i dag ikke data om hvor mye emulsjon som strander i de forskjellige prioriterte områdene langs kysten. Tabell 5-14 viser totalmengder strandet olje fra en utblåsning på Tordis langs hele kysten sammenlignet med tilsvarende data fra Gullfaks' MRA.

Tabell 5-14 Største strandingsmengder olje/emulsjon og korteste drivtid for boreaktivitet (dimensjonerende hendelse) på Tordis og Gullfaks (95-persentil).

Størst mengde strandet emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn)

Fra boreaktivitet Sommer Vinter Sommer Vinter

Tordis 1710 1332 12,8 12,4

Gullfaks 11540 7485 12,5 10,8

For modellert overflate- og sjøbunnsutblåsning er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå for fire sesonger; vår (mars- mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar). Influensområdene (≥ 5 %

(17)

Figur 5-5: Sannsynligheten for treff (≥ 5 %) av > 1 tonn i 10 × 10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra produksjonsboring på Tordis i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

(18)

Figur 5-6: Sannsynligheten for treff (≥ 5 %) av > 1 tonn i 10 × 10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra produksjonsboring på Tordis i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

(19)

Innenfor influensområdet er 11 NOFO-eksempelområder identifisert som prioriterte områder vist i Figur 5-7. De følgende verdiene og data for stranding er hentet fra miljørisikoanalysen for Gullfaks. Dette gir en konservativ tilnærming til både mengde strandet emulsjon og drivtid for de forskjellige prioriterte områdene. Det er sannsynlig at mengde strandet emulsjon fra en utblåsning fra boreaktivitet på Tordis vil være lavere for hvert enkelt prioritert område enn det Tabell 5-15 viser.

Figur 5-7 Lokasjon av eksempelområdene langs norskekysten (NOFOs eksempelområder) relevant for Tordis (og Gullfaksfeltet)

(20)

Tabell 5-15 Størst strandet mengde og korteste drivtid for prioriterte områder som blir truffet av olje/emulsjon gitt et utslipp fra Tordis (Gullfaks) under boring fordelt på sommer- og vintersesongen (95-persentiler). Kun områder med strandingssannsynlighet større enn 5 % er inkludert.

Eksempel-område

Boring

Sommer Vinter

Strandet emulsjon (tonn) Drivtid (døgn) Strandet emulsjon

(tonn) Drivtid (døgn)

Atløy Værlandet 14 52,2 44 18,4

Frøya og Froan 854 27,1 1133 16,5

Runde 502 15,7 144 15,6

Sandøy 375 18,7 136 16,5

Smøla 396 28,6 307 18,0

Sverslingsosen Skorpa 70 18,6 17 23,5

Vikna Vest 0 - 20 65,0

Ytre Sula 0 - 8 84,5

For alle prioriterte områder er det utarbeidet strategiplaner og kartmateriale. Strategiplanene inneholder en kortfattet beskrivelse av operativ strategi og miljøstrategi for de prioriterte områdene. Det tematiske kartmaterialet foreligger som storformat PDF-dokument (A1-format), tilgjengelig for utskrift ved behov.

For alle prioriterte områder er det utarbeidet strategiplaner og kartmateriale. De detaljerte strategiplanene beskriver tiltak tilpasset ressurstypen(e) som skal beskyttes, med tiltak som følger:

• Fokus på oppstrøms bekjempelse med tyngre systemer, samt kjemisk dispergering

• Oppsamling innen området med systemer tilpasset operasjonsdyp

• Bekjempelse nedstrøms («lesiden») med egnede systemer

• Strandnær oppsamling, fokusert på identifiserte vrakviker/rekvedfjører

• Fremskutt depot for strandnær oppsamling og strandrensing på forhåndsdefinerte steder

Følgende kart foreligger for alle prioriterte områder:

• Basiskart

• Verneområder

• Operasjonsdyp og tørrfallsområder

• Strandtyper

• Adkomst og infrastruktur

(21)

6 Administrative grenser/ berørte IUA

Figur 6-1: Beredskapsregionene sør for Lofoten [11]

(22)

7 Resultater

7.1 Beredskapsbehov og responstider i barriere 1 og 2

7.1.1 Mindre utslipp – 100 m

³

punktutslipp

Tabell 7-1 beredskapsbehov ved et mindre utslipp – 100 m³ punktutslipp Vinter 5 °C - 10 m/s vind

Sommer 15 °C - 5 m/s vind

Utslipp (Sm³) 100 100

Fordampning % (etter 2 timer på sjø) 15 20

Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 4 0

Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm³) 81 80

Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) 77 50

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm³) 352 160 Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cP) 1500 cP 310 cP

Behov for NOFO-systemer 1 1

7.1.2 Medium utslipp – 2000 m

³

punktutslipp

Tabell 7-2 beredskapsbehov ved et medium utslipp – 2000 m³ punktutslipp Vinter 5 °C – 10 m/s

Sommer 15 °C – 5 m/s

Utslipp (Sm³) 2000 2000

Fordampning % (etter 2 timer på sjø) 15 20

Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 4 0

Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm³) 1620 1600

Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) 77 50

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm³) 7043 3200 Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cP) 1500 cP 206 cP

Behov for NOFO-systemer 3 2

(23)

7.1.3 Dimensjonerende hendelse – langvarig utblåsning, 6800 m

³

/døgn

Tabell 7-3 Beredskapsbehov ved dimensjonerende hendelse på Tordisfeltet i barriere 1 og 2 - Langvarig utblåsning (under produksjonsboring).

Parameter

Vinter 5 °C - 10 m/s

Sommer 10 °C - 5 m/s

Utstrømningsrate (Sm³/d) 6800 6800

Tetthet (Kg/Sm³) 840 840

Fordampning etter 2 timer på sjø (%) 15 20

Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 4 0

Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm³/d) 5508 5440

Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 77 50

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 1

(Sm³/d) 23948 10880

Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cP) 1500 310 Økt systembehov grunnet høy cP (HiVisc: >30.000 cP)? Nei Nei

Beregnet behov for NOFO-systemer i barriere 1 10 5

Emulsjonsmengde inn til barriere 2 (Sm³/d) 16620 3031

Oljemengde inn til barriere 2 (Sm³/d) 3823 1515

Fordampning etter 12 timer på sjø (%) 22 27

Nedblanding etter 12 timer på sjø (%) 12 1

Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm³/d) 3249 1394

Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) 80 80

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 2

(Sm³/d) 16246 6971

Viskositet av emulsjon inn til barriere 2 (cP) 2600 1500 Økt systembehov grunnet høy cP (HiVisc: >30.000 cP)? Nei Nei

Beregnet behov for NOFO-systemer i barriere 2 7 3

Eksempel på mulig ressursdisponering som gir best oppnåelig responstid er vist i Tabell 7-4.

(24)

Tabell 7-4 Eksempel på disponering av oljevernressursene ved en dimensjonerende hendelse ved Tordisfeltet

Oljevernressurs Lokasjon Avstand

(nm)

Responstid OR-fartøy/slepefartøy

Responstid inkl.

utsetting av lenser

Stril Herkules Tampen 9 3 timer OR-fartøy

Slepefartøy i området, Etter 8 timer redningsskøyte (Måløy)

5 timer

Esvagt Stavanger Oseberg 47 6 timer OR-fartøy

10 timer redningsskøyte (Kleppestø)

10 timer

Havila Troll Troll 52 6 timer OR-fartøy

10 timer redningsskøyte (Haugesund)

10 timer

Ocean Alden Gjøa 51 9 timer OR-fartøy

13 timer redningsskøyte (Kristiansund)

13 timer

Stril Power Balder 119 16 timer OR-fartøy

14 timer redningsskøyte (Egersund)

16 timer

Esvagt Bergen Sleipner 174 16 timer OR-fartøy

20 timer redningsskøyte (Rørvik)

20 timer

Mongstad 1.

NOFO system

Mongstad 92 20 timer OR-fartøy

24 timer slepefartøy

24 timer

Stavanger 1.

NOFO system

Tananger 177 24 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy

24 timer

Stril Merkur Avløserfartøy (Haltenbanken)

270 24 Timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy

24 timer

Stril Poseidon Haltenbanken 270 24 Timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy

24 timer

Stril Mariner Ula Gyda Tamber

256 25 Timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy

25 timer

Kristiansund 1.

NOFO system

Kristiansund 204 25 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy

26 timer

Skandi Hugen Ekofisk 296 28 Timer OR-fartøy

28 timer

Mongstad 2. NOFO system

Mongstad 95 38 timer OR-fartøy

38 timer

Stavanger 1.

NOFO system

Tananger 177 24 timer OR-fartøy 44 timer slepefartøy

44 timer

Kristiansund 1.

NOFO system

Kristiansund 204 46 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy

46 timer

Sandnessjøen 1.

NOFO system

Sandnessjøen 405 50 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy

50 timer

Best oppnåelig ressursdisponering er basert på utstyr og kapasitet til de navngitte fartøyene. Fartøyene kan endres men tilsvarende utstyr og kapasiteter må være tilgjengelig innen samme responstid. Responstiden er satt til 5 timer for første

(25)

7.2 Beredskapsbehov og responstider i barriere 3 og 4

95-persentil av størst strandet emulsjonsmengde, gitt en utblåsning, er estimert til 1710 tonn om sommeren. Tabell 7-5 gir en oversikt over beregning av systembehov i barriere 3 og 4.

Tabell 7-5 Beregnet ressursbehov for barriere 3 og 4 ved dimensjonerende hendelse

Parameter

Vinter 5 °C - 10 m/s

Sommer 15 °C - 5 m/s

95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) 1332 1710

Samlet barriereeffektivitet i barriere 1 (%) 31 72

Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) 924 476

Samlet barriereeffektivitet i barriere 2 (%) 15 36

Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) 783 305

Antall døgn hvor stranding forekommer (d) 10 10

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 3 (tonn/d) 79 31

Antatt behov for kystsystemer i barriere 3 1 1

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 4 (Sm³/d) 62 12

Antatt behov for fjordsystemer i barriere 4 1 1

Antall utvalgte områder (med drivtid mindre enn 20 døgn) 6 5

Totalt behov i barriere 3 6 5

Totalt behov i barriere 4 6 5

Det settes krav til kapasitet tilsvarende 6 Kystsystem (type A eller B) og 6 Fjordsystem (type A eller B) i barriere 3 og 4 for boreaktivitet på Tordis. Responstiden er satt til 12 døgn, som er korteste drivtid til land (95 persentil av

modellresultater). Ytterligere ressurser og utstyr vil mobiliseres etter behov og iht eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUA-ene.

7.3 Barriere 5 – strandsanering

Som diskutert i kap 4.3 er de følgende data basert på Gullfaks' MRA, siden OPERATo ikke gir informasjon om hvor emulsjonen vil strande. Basert på beregninger gjennomført for aktiviteter i Gullfaks området som også er dekkende for Tordis, antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk. Strandsanering er beregnet på dagsverk, antall personer og avrundet opp til et antall strandrenselag. Hvert strandrenselag består av 10 personer. Tabell 7-6 gir en oppsummering av behov i barriere 5.

(26)

Tabell 7-6 Beregnet behov for antall strandrenselag (á 10 personer) ved dimensjonerende hendelse

Prioritert område

Sommer Vinter

Strandet emulsjon (tonn)

Drivtid (døgn)

Antall strandrenselag

Strandet emulsjon (tonn)

Drivtid (Døgn)

Antall strandrenselag

Atløy Værlandet 14 52,2 1 44 18,4 1

Frøya og Froan 854 27,1 1 1133 16,5 5

Runde 502 15,7 1 144 15,6 1

Sandøy 375 18,7 1 136 16,5 1

Smøla 396 28,6 1 307 18,0 2

Sverslingsosen Skorpa 70 18,6 1 17 23,5 1

Antall strandrenselag 6 11

8 Konklusjon - beredskapsanalyse

Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for Tordisfeltet er oppsummert i Tabell 8-1.

For Tordis er det beregnet et behov for 17 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 for å kunne håndtere dimensjonerende scenario vinterstid, ved bruk av mekanisk oppsamling. Responstiden er satt til 5 timer for første system og 50 timer for fullt utbygd barriere.

For barriere 3 og 4 settes det krav til kapasitet tilsvarende 6 Kystsystem (type A eller B) og 6 Fjordsystem (type A eller B).

Responstiden er satt til 12 døgn, som er korteste drivtid til land (95-persentil av modellresultater). For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 11 strandrenselag med responstid på 15 døgn, som er korteste drivtid til et prioritert område.

Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO og Kystverket, IUA og OSRL.

Tabell 8-1 Statoils krav til oljevernberedskap på Tordisfeltet Barriere 1 – 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid

17 NOFO-systemer Første system innen 5 timer

Fullt utbygd barriere innen 50 timer, både vintersesong og sommersesong Barriere 3 – 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone

Systemer og responstid Kapasitet tilsvarende 6 Kystsystemer (type A eller B) og 6 Fjordsystemer (type A eller B) innen 12 døgn.

Barriere – 5 Strandsanering Antall strandrenselag og responstid

Totalt behov for kapasitet tilsvarende 11 strandrenselag innenfor de prioriterte områdene.

Personell og utstyr skal være klar til operasjon i aktuelt område innen 15 døgn.

Fjernmåling og miljøundersøkelser

Akutt forurensning skal oppdages innen 3 timer etter at hendelsen har inntruffet Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer

(27)

9 Referanser

[1] DNV (2014) Miljørisikoanalyse for Gullfaksfeltet 2013-1071/ 189SBCO-2 Rev. 00, 2014-01-09 [2] Statoil (2014) Miljørisikoanalyse for boreaktivitet på Tordisfeltet basert på OPERATo

[3] Statoil GL0339. Retningslinje for analyser av beredskap mot akutt oljeforurensning fra offshoreaktiviteter på norsk sokkel

[4] Miljødirektoratet 2013 Tillatelse etter forurensningsloven for produksjon på Snorre og Vigdis, Statoil Petroleum AS – saksnummer 2013/142, tillatelsesnummer 2002.265.T 06.12.2013

[5] Miljødirektoratet 2014 Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Gullfaksfeltet Statoil Petroleum AS – saksnummer 2013/2001, tillatelsesnummer 2002.225.T 01.04.2014

[6] OLF (2007). Veileder for miljørettet beredskapsanalyse.

[7] NOFOs nettsider - www.nofo.no

[8] Sintef 2002 Forvitringsegenskaper og kjemisk dispergerbarhet for Gullfaks C og Tordis råoljer.

[9] Sintef 2010 Weathering properties of Gullfaks A and Gullfaks C blends and description of the TRIMIX model.

[10] DNV (2014). Gullfaks OPERAto rev01 [11] Kystverkets nettsider – www.kystverket.no