Beredskapsanalyse oljevern: Snorrefeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone

(1)

akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone

(2)

Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Gradering: Distribusjon:

Åpen Kan distribueres fritt

Status Final

Forfatter(e)/Kilde(r):

Øystein Rantrud

Omhandler (fagområde/emneord):

Beredskap mot akutt forurensning, analyse, krav

Merknader:

Trer i kraft: Oppdatering:

Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:

Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SST ETOP Øystein Rantrud

Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SST ETOP Endre Aas

Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SST Arne Myhrvold

Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SST ETOP Christina Waardal

(3)

Innhold

1 Innledning ... 4

2 Definisjoner ... 4

3 Ytelseskrav ... 5

4 Metodikk ... 6

4.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav ... 6

4.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 – Kyst og strandsone ... 7

4.3 Dimensjonering av barriere 5 – strandrensning ... 7

5 Analysegrunnlag ... 7

5.1 Utslippsscenarier ... 7

5.2 Oljens egenskaper ... 8

5.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer ... 8

5.3.1 Operasjonslys ... 9

5.3.2 Bølgeforhold – åpent hav ... 10

5.3.3 Bølger i kystsonen ... 11

5.3.4 Oljevernressurser – utstyrsplassering og forutsetninger... 12

5.4 Resultater fra oljedriftsberegninger – influensområder og stranding av emulsjon ... 14

6 Administrative grenser/ berørte IUA ... 18

7 Resultater – beredskapsbehov og responstider... 18

7.1 Barriere 1 og 2 ... 18

7.1.1 Mindre utslipp – 100 m³ punktutslipp ... 18

7.1.2 Medium utslipp – 2000 m³punktutslipp ... 19

7.1.3 Dimensjonerende hendelse – langvarig utblåsning, 9700 m³/døgn (lengste varigheten 91 døgn) ... 19

7.2 Barriere 3 og 4 ... 21

7.3 Barriere 5 – strandsanering ... 22

8 Bruk av kjemisk dispergering som alternativ bekjempelsesmetode ... 22

9 Oppsummering av Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning ... 24

10 Referanser ... 25

(4)

1 Innledning

Denne beredskapsanalysen gjelder for Snorrefeltet i Tampen-området i Nordsjøen.

Snorrefeltet ligger i blokk 34/4 og 34/7, omtrent 135 km fra nærmeste land som er Bulandet i Sogn og

Fjordane. Havdypet i området er rundt 300-350 meter. Snorrefeltet består av to plattformer, Snorre A og Snorre B. Snorre A er en integrert bore-, produksjons- og boliginnretning i stål som er forankret til havbunnen med strekkstag. Snorre B er en halvt nedsenkbar bore-, produksjons- og boliginnretning. Snorre A prosesserer olje fra Vigdisfeltet. Olje fra Snorre A blir transportert i rørledning til Statfjord A for sluttprosessering. Olje fra Snorre B blir transportert i rørledning til Statfjord B for lagring og utskiping.

Det henvises til miljørisikoanalysen for Snorre- og Vigdisfeltet fra 2014 [1].

Beredskapsanalysen for Snorre er feltspesifikk. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens § 73 og Styringsforskriftens § 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering.

Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv

oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon i det totale influensområdet for et mulig oljeutslipp. Statoils primære strategi for oljevern er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden.

Dispergering vil vurderes som et alternativ eller supplement under en aksjon og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. I tillegg er Statoil medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser, som dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon.

2 Definisjoner

Barriere:

Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område. En barriere kan ha flere delbarrierer, som igjen kan inkludere ett eller flere beredskapssystem.

Barriereeffektivitet:

Prosentandel av overflateolje som samles opp av en barriere. Ved sidestilte system (bredt flak) vil barriereeffektiviteten maksimalt være lik systemeffektiviteten. Ved system etter hverandre (konsentrerte flak) vil barriereeffektiviteten kunne overstige systemeffektiviteten.

Gangtid:

Tiden det tar å frakte personell og utstyr med fartøy fra hentested (base) til stedet der aksjonen skal gjennomføres.

IKV:

Indre Kystvakt

(5)

IUA:

Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Korteste drivtid:

95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten.

KYV:

Kystverket NOFO:

Norsk Oljevernforening for Operatørselskap

OSRL:

Oil Spill Response Limited

Prioritert område:

Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen.

Responstid:

Sammenlagt mobiliseringstid, klargjøringstid og gangtid.

Størst strandet mengde:

95-persentilen i utfallsrommet for størst emulsjonsmengde til eksempelområdet.

Systemkapasitet:

Forventet oppsamlingsrate i m³/d for ett system; medregnet lossetid, ineffektiv tid, fritt vann, osv.

Systemeffektivitet:

Prosentandel av sveipet overflateolje som samles opp av ett system. Gjelder for ett NOFO-system.

3 Ytelseskrav

Statoils ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under [2].

Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe et oljeutslipp på minst 500 m³ med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget.

Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.

(6)

Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.

Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95- persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn.

En plan for grovrensning av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon. Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensning foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

4 Metodikk

Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Statoils forutsetninger og metode for

beredskapsdimensjonering i alle barrierer [3,4], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i Norsk Olje og Gass’ veiledning (tidligere OLF) [5] og NOFO [6].

Utstyr som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4:

• Havgående NOFO-system

• Havgående Kystvaktsystem

• System Kyst A – IKV

• System Kyst B – KYV

• System Fjord A – NOFO/Operatør

• System Fjord B – IUA/KYV

• Dispergeringssystem (NOFO og OSRL)

4.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav

Beredskapsdimensjonering for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på utblåsningsrate for produksjon, bore- og brønnaktivitet samt produserende oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong.

For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding og vannopptak) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene.

For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av det antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje.

Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til

oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord

(7)

på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil av korteste drivtid til land).

4.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 – Kyst og strandsone

For barriere 3 og 4, bekjempelse av olje i kyst- og strandsone, er kravene til beredskap satt ut fra størst behov ved å bruke to alternative tilnærminger:

• 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon. Beredskapen i barriere 4 skal ha kapasitet til å bekjempe emulsjonen som passerer barriere 3. Beredskapsbehovet i barriere 3 og 4 er beregnet basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for feltet.

• Prioriterte områder som er berørt av stranding med drivtid kortere enn 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene.

Denne tilnærmingen medfører at Statoil dimensjonerer både for volumer og utstrekning av strandet emulsjon, og legger til grunn det største behovet, når krav til beredskap i barriere 3 og 4 settes.

Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til et prioritert området. Dersom drivtiden til et prioritert område er lenger enn 20 døgn settes det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 3 og 4.

4.3 Dimensjonering av barriere 5 – strandrensning

For barriere 5, bekjempelse av strandet olje, er det beregnet behov for antall strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon, med kortere drivtid enn 20 døgn til prioriterte områder.

Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land til hvert prioritert område.

Basert på tidligere erfaringer antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk. Statoil har valgt å gjøre beregninger for vinterstid og lagt inn en effektivitetsfaktor per dagsverk på 0,5. Hvert strandrenselag består av 10 personer.

5 Analysegrunnlag

5.1 Utslippsscenarier

For Snorrefeltet er følgende scenarier benyttet:

Tabell 5-1 Utslippsscenarier ved Snorrefeltet

(8)

Type utslipp Kilde Referanse – bakgrunn for rate/volum Type råolje Utblåsning –

9700 Sm³/døgn*

Langvarig utblåsning fra

reservoar (lengste varigheten for utblåsning er 91 døgn)

Beregnet ut fra utblåsningsrater for Snorrefeltet. Snorre TLP, Snorre B Middels utslipp –

2000 m³ punktutslipp

Eksempelvis lekkasje fra brønn Volum bestemt ut fra faglig vurdering og informasjon fra miljørisikoanalyse [1]

Snorre TLP, Snorre B Mindre utslipp – 100

m³ punktutslipp

Eksempelvis lekkasje fra brønn Volum bestemt ut fra faglig vurdering og informasjon fra miljørisikoanalyse [1]

Snorre TLP, Snorre B

*Mest konservativ rate mellom vektet rate for boring og P90 rate for produserende brønner

5.2 Oljens egenskaper

Snorrefeltet produserer to typer råolje, Snorre TLP og Snorre B. Snorre TLP produseres fra Snorre A-plattformen, mens Snorre B produseres fra Snorre B-plattformen. Til bruk i beregning av beredskapsbehov og som underlag for

oljedriftssimuleringene [1] er Snorre TLP benyttet. Dette er begrunnet med at det er denne oljetypen som har lengst levetid på sjøen, og som vil medføre høyest behov for beredskap i barriere 1 og 2.

Snorre TLP er ren relativt lett olje 834 kg/m³ som vil miste 25-40 % av de letteste komponentene i løpet av det første døgnet på sjøen. Snorre TLP har et middels asfalteninnhold (0,28 vekt %). Voksinnholdet er også i det midlere området (5,2 vekt %). Snorre TLP har et godt potensiale for dispergering, i minst tre timer etter et eventuelt utslipp [8]

Tabell 5-2 Forvitringsegenskaper til Snorre TLP Time Parameter – Snorre TLP Vinter,

Temperatur 5 ºC 10 m/s vind

Sommer, Temperatur 15 ºC

5 m/s vind

2 timer

Fordampning (%) 24 21

Nedblanding (%) 5 0

Vanninnhold (%) 66 32

Viskositet av emulsjon (cP) 2200 230

12 timer Fordampning (%) 32 30

Nedblanding (%) 15 1

Vanninnhold (%) 80 76

Data i tabellen er hentet fra forvitringsanalysen [8].

5.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer

Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning, målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold:

- Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold)

- Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon

- Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer)

- Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft)

(9)

- Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet.

Funksjonene er brukt i Statoil sin kalkulator for beregning av beredskapsbehov i alle barrierer.

Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m³/døgn (for oljer under 30000cP). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m³/døgn. Kapasiteten til OSRLs dispergering fra fly er satt til 180 m³/døgn om vinteren, 360 m³/døgn vår og høst og 540 m³/døgn om sommeren.

Funksjonene som er områdespesifikke er omtalt i det følgende. For flere detaljer henvises det til Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [4].

5.3.1 Operasjonslys

Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Statoil har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 5-1. For Snorrefeltet (region 3) er operasjonslys oppsummert i

Tabell 5-3.

(10)

Figur 5-1 Regioner brukt for beregning av operasjonslys

Tabell 5-3 Andel operasjonslys i region 3

Vinter Vår Sommer Høst År

Operasjonslys 36 % 69 % 90 % 49 % 61 %

5.3.2 Bølgeforhold – åpent hav

Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Statoil har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 5-2. Stasjon 13 er antatt å best representere bølgeforholdene ved Snorrefeltet. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 5-4. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 5-5.

Figur 5-2: Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav

Tabell 5-4 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved Snorrefeltet (antatt stasjon 13)

NOFO-system 39 % 59 % 75 % 53 % 57 %

Kystvakt-system 26 % 48 % 67 % 40 % 45 %

Tabell 5-5 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved Snorrefeltet (antatt stasjon 13)

Vinter Vår Sommer Høst

NOFO-system (Hs < 4 m) 62 % 85 % 99 % 79 %

NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 62 % 85 % 99 % 79 %

Kystvakt-system (Hs < 3 m) 39 % 70 % 94 % 59 %

(11)

5.3.3 Bølger i kystsonen

Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Statoil har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 5-3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative mtp å representere bølgeforholdene i henholdsvis kyst- og fjordsystem uansett felt lokasjonen.

Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 5-6. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 5-7.

Figur 5-3: Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Stasjonene er valgt ut som representative for norskekysten

Tabell 5-6 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem)

Kyst-system 39 % 55 % 65 % 47 % 51 %

Fjord-system 66 % 66 % 72 % 68 % 68 %

Tabell 5-7 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3

Vinter Vår Sommer Høst

Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 78 % 93 % 68 %

Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 92 % 99 % 94 %

(12)

5.3.4 Oljevernressurser – utstyrsplassering og forutsetninger

Figur 5-4 viser plasseringen av NOFO-utstyr per november 2014. Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til Snorrefeltet er brukt som grunnlag for beredskapsanalysen.

Figur 5-4: NOFOs utstyrsoversikt per november 2014

(13)

Tabell 5-8 Avstander fra Snorrefeltet til oljevernressurser benyttet i analysen

Oljevernressurser Avstand til Snorrefeltet (nm)

Stril Herkules – Tampen 18

Ocean Alden – Gjøa 50

Esvagt Stavanger - Oseberg 56

Havila Troll – Troll 58

Stril Power – Balder 130

Esvagt Bergen - Sleipner 185

Stril Merkur - Avløserfartøy (posisjon Haltenbanken) 260

Stril Poseidon - Haltenbanken 260

Stril Mariner - Ula Gyda Tamber 266

Skandi Hugen - Ekofisk 306

Esvagt Aurora – Goliat 771

NOFO Base - Mongstad 95

NOFO Base - Stavanger 185

NOFO Base - Kristiansund 197

NOFO Base - Sandnessjøen 396

NOFO Base - Hammerfest 777

Tabell 5-9 Avstander fra Snorrefeltet til redningsskøyter benyttet i analysen

Lokasjon Avstand til Snorrefeltet (nm)

Redningsskøyte Måløy 91

Redningsskøyte Kleppestø 137

Redningsskøyte Haugesund 155

Redningsskøyte Kristiansund 191

Redningsskøyte Egersund 225

(14)

Tabell 5-10 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av beredskapsbehov i barriere 1 og 2

Gangfart, OR-fartøy 14 knop

Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base – system 1 fra NOFO-base

10 timer

Mobilisering av system 2 fra NOFO-base 30 timer Mobilisering av system 3 fra NOFO-base 48 timer

Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Tampen: 1 time

Troll/Oseberg: 1 time - første system, 1 time - andre system Balder: 6 timer

Haltenbanken: 1 time Gjøa: 4 timer

Sleipner/Volve: 3 timer Ula/Gyda: 6 timer

Ekofisk/Sør-feltene: 6 timer Goliat: 4 timer

Responstid for slepefartøy Slepefartøy fra NOFO-pool:

- 24 timer for avstander <120 nm fra utvalgte stasjoner og polarbase - 36 timer for avstander >120nm Redningsskøyter: 20 knop hastighet, 2 timer frigivelsestid

Tid til å sette lensene ut på vannet 1 time

5.4 Resultater fra oljedriftsberegninger – influensområder og stranding av emulsjon

Influensområdet til Snorrefeltet er vist Figur 5-5 og Figur 5-6 for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning. Figurene er hentet fra miljørisikoanalysen for feltet [1].

(15)

Figur 5-5: Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra Snorrefeltet i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter for Snorrefeltet og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

(16)

Figur 5-6: Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra Snorrefeltet i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter for Snorrefeltet og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

(17)

Oljedriftssimuleringene som er utført for Snorrefeltet [1] viser at 95-persentilen av korteste drivtid til land er 13,3 døgn i vintersesongen og 14,9 døgn i sommersesongen. 95-persentilen av størst strandet emulsjonsmengde er 5483 tonn og 5713 tonn for hhv vintersesong og sommersesong. Resultatene er oppsummert i

Tabell 5-11.

Tabell 5-11 Største strandingsmengder av emulsjon og korteste drivtid til land for Snorrefeltet gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning (95- persentiler). Sommer refererer til månedene april - september og vinter til oktober - mars. [1]

Størst strandet mengde

emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn)

Sommer Vinter Sommer Vinter

95-persentil 5713 5483 14,9 13,3

Innenfor influensområdet er det 2 prioriterte områder (Frøya og Froan og Smøla) som har kortest modellert drivtid mindre enn 20 døgn for vintersesong (dimensjonerende sesong). Resultatene om strandingsmengder og korteste drivtid (95- persentil) er oppsummert i Tabell 5-12.

Tabell 5-12 Prioriterte områder som blir truffet av emulsjon innen 20 døgn gitt en utblåsning fra Snorrefeltet i vintersesongen (95-persentil). Vinter refererer til månedene oktober - mars. [1]

Prioritert område

Størst strandet mengde emulsjon

(tonn)

Korteste drivtid (døgn)

Frøya og Froan 1615 16

Smøla 594 16,3

For alle prioriterte områder er det utarbeidet strategiplaner og kartmateriale. Strategiplanene inneholder en kortfattet beskrivelse av operativ strategi og miljøstrategi for de prioriterte områdene. Det tematiske kartmaterialet foreligger som storformat PDF-dokument (A1-format), tilgjengelig for utskrift ved behov

De detaljerte strategiplanene beskriver tiltak tilpasset ressurstypen(e) som skal beskyttes, med tiltak som følger:

• Fokus på oppstrøms bekjempelse med tyngre oppsamlingssystemer, inkludert kjemisk dispergering

• Oppsamling innen området med systemer tilpasset operasjonsdyp

• Bekjempelse nedstrøms med egnede systemer

• Strandnær oppsamling, fokusert på identifiserte vrakviker/rekvedfjører

• Fremskutt depot for strandnær oppsamling og strandrensing på forhåndsdefinerte steder

Følgende kart foreligger for alle prioriterte områder:

• Basiskart

• Verneområder

• Operasjonsdyp og tørrfallsområder

• Strandtyper

• Adkomst og infrastruktur

(18)

6 Administrative grenser/ berørte IUA

Figur 6-1: Beredskapsregionene sør for Lofoten [7]

7 Resultater – beredskapsbehov og responstider

7.1 Barriere 1 og 2

7.1.1 Mindre utslipp – 100 m

³

punktutslipp

Parameter – Snorre TLP Vinter

5 °C, 10 m/s vind

Sommer 15 °C, 5 m/s vind

Utslippsvolum (Sm³) 100 100

Fordampning etter 2 timer på sjø (%) 24 21

Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 5 0

Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm³/d) 71 79

Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 66 32

Emulsjonsmengde for opptak (Sm³/d) 209 116

Behov for NOFO-systemer 1 1

(19)

7.1.2 Medium utslipp – 2000 m

³

punktutslipp

5 °C, 10 m/s vind

Utslippsvolum (Sm³) 2000 2000

Emulsjonsmengde for opptak (Sm³/d) 4176 2324

Behov for NOFO-systemer 2 2

7.1.3 Dimensjonerende hendelse – langvarig utblåsning, 9700 m

³

/døgn (lengste varigheten 91 døgn)

5 °C, 10 m/s vind

Utstrømningsrate (Sm³/d) 9700 9700

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm³/d) 20256 11269

Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cP) 2200 230*

Behov for NOFO-systemer i barriere 1 9** 5

Systemeffektivitet, barriere 1 (%) 30,6 72,1

Emulsjonsmengde til barriere 2 (Sm³/d) 14058 3139

Oljemengde til barriere 2 (Sm³/d) 4780 2135

Fordampning etter 12 timer på sjø(%) 32 30

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 2 (Sm³/d) 19596 8005

Viskositet av emulsjon inn til barriere 2 (cP) 15000 5500

Behov for NOFO-systemer i barriere 2 9** 4

* Viskositeten av emulsjonen er lav. Her forventes det noe lensetap før emulsjonen har nådd tilstrekkelig tykkelse.

** Ved kun mekanisk oppsamling har Snorrefeltet behov for 18 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 for å kunne håndtere dimensjonerende scenario vinterstid. Hvis ett av oljevernfartøyene i barriere 1 benyttes til dispergering kan antall systemer for mekanisk oppsamling i barriere 2 reduseres til 8 slik at totalt antall systemer blir 17. I tabellen er ikke dispergering benyttet som bekjempelsesmetode

Eksempel på mulig ressursdisponering som gir best oppnåelig responstid er vist i Tabell 7-1.

(20)

Tabell 7-1 Eksempel på disponering av oljevernressursene ved en dimensjonerende hendelse ved Snorrefeltet Oljevernressurs Lokasjon Avstand

(nm)

Responstid OR-fartøy/slepefartøy

Responstid inkl.

utsetting av lenser

Stril Herkules Tampen 18

3 timer OR-fartøy

Slepefartøy i området, Etter 8 timer redningsskøyte (Måløy)

5 timer

Esvagt Stavanger Oseberg 56 6 timer OR-fartøy

10 timer redningsskøyte (Kleppestø)

10 timer

Havila Troll Troll 58 6 timer OR-fartøy

11 timer redningsskøyte (Haugesund)

11 timer

Ocean Alden Gjøa 50 9 timer OR-fartøy

13 timer redningsskøyte (Kristiansund)

13 timer

Stril Power Balder 130 16 timer OR-fartøy

14 timer redningsskøyte (Egersund)

16 timer

Esvagt Bergen Sleipner 185 17 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy

24 timer

Mongstad 1.

NOFO system

Mongstad 95 18 timer OR-fartøy

24 timer slepefartøy

24 timer

Stril Merkur Avløserfartøy (Haltenbanken)

260 21 Timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy

24 timer

Stril Poseidon Haltenbanken 260 21 Timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy

24 timer

Stavanger 1.

NOFO system

Tananger 185 24 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy

24 timer

Kristiansund 1.

NOFO system

Kristiansund 197 25 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy

25 timer

Stril Mariner Ula Gyda Tamber

266 26 Timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy

26 timer

Skandi Hugen Ekofisk 306 29 Timer OR-fartøy

29 timer

Mongstad 2. NOFO system

Mongstad 95 38 timer OR-fartøy

38 timer

Stavanger 2. NOFO system

Tananger 185 44 timer OR-fartøy 36 timer slepefartøy

44 timer

Kristiansund 2. NOFO system

Kristiansund 197 45 timer OR-fartøy 36 timer slepefartøy

45 timer

Sandnessjøen 1. NOFO system

Sandnessjøen 396 49 timer OR-fartøy 36 timer slepefartøy

49 timer

Sandnessjøen 2. NOFO system

Sandnessjøen 396 59 timer OR-fartøy 36 timer slepefartøy

59 timer

(21)

Best oppnåelig ressursdisponering er basert på utstyr og kapasitet til de navngitte fartøyene. Fartøyene kan endres men tilsvarende utstyr og kapasiteter må være tilgjengelig innen samme responstid. Responstiden er satt til 5 timer for første system og 59 timer for fullt utbygd barriere 1 og 2 ved kun mekanisk oppsamling.

7.2 Barriere 3 og 4

95-persentil av størst strandet emulsjonsmengde, gitt en utblåsning, er estimert til 5483 tonn om vinteren og 5713 tonn om sommeren. Tabell 7-2 gir en oversikt over beregning av systembehov i barriere 3 og 4.

Tabell 7-2 Beregnet ressursbehov for barriere 3 og 4 ved dimensjonerende hendelse

Parameter

Vinter 5 °C - 10 m/s

Sommer 15 °C - 5 m/s

95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) 5483 5713

Samlet barriereeffektivitet i barriere 1 (%) 30,6 72,1

Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) 3882 1591

Samlet barriereeffektivitet i barriere 2 (%) 15,3 36,1

Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) 3223 1017

Antall døgn hvor stranding forekommer (d) 10 10

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 3

(tonn/d) 323 102

Antatt behov for kystsystemer i barriere 3 3 1

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 4

(Sm³/d) 254 40

Antatt behov for fjordsystemer i barriere 4 4 1

Antall utvalgte områder (med drivtid mindre enn 20

døgn) 2 1

Totalt behov i barriere 3

(inkludert grunnberedskap for prioriterte områder) 3 1

Totalt behov i barriere 4

(inkludert grunnberedskap for prioriterte områder) 4 1

Det settes krav til kapasitet tilsvarende 3 Kystsystemer (type A eller B) og 4 Fjordsystemer (type A eller B) i barriere 3 og 4 for Snorrefeltet. Responstiden er satt til 13 døgn, som er korteste drivtid til land (95-persentil av modellresultater).

Ytterligere ressurser og utstyr vil mobiliseres etter behov og iht eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUA’ene.

(22)

7.3 Barriere 5 – strandsanering

Ressursbehov for barriere 5 er dimensjonert for hvert av de prioriterte områdene hvor drivtid er mindre enn 20 døgn om vinteren (dimensjonerende sesong). Tabell 7-3 gir en oppsummering av behov i barriere 5. Responstiden for aksjon i barriere 5 er satt til korteste drivtid inn til prioritert område, altså 16 døgn.

Tabell 7-3 Beregnet behov for antall strandrenselag (10 personer) ved dimensjonerende hendelse for hvert av de prioriterte områder hvor drivtiden er innen 20 døgn om vinteren.

Prioritert område

Vinter Størst

strandet mengde emulsjon

(tonn)

Korteste drivtid (døgn)

Antall strandrenselag

Frøya og Froan 1615 16 7

Smøla 594 16,3 3

Total 10

8 Bruk av kjemisk dispergering som alternativ bekjempelsesmetode

På grunn av mengden emulsjon som kan dannes av Snorre TLP-oljen skal kjemisk dispergering vurderes som mulig bekjempelsesmetode. Dispergerbarheten skal alltid testes in situ ved hjelp av Sintef prøvetakingskoffert ved et utslipp for å vurdere om dispergering er aktuelt.

Før bruk av dispergeringsmiddel skal det innhentes tillatelse fra Kystverket – ref Snorres tillatelse til virksomhet kap 9.5.1 [9]:

«Tillatelsen omfatter ikke bruk av dispergeringsmidler. Dersom det likevel viser seg å være et aktuelt tiltak under en aksjon skal det søkes om tillatelse fra Kystverket.»

Nedre grense for optimal mekanisk oppsamling grunnet lenselekkasjer (viskositet 1000 cP) oppnås etter ca. 1-2 timer ved en vindhastighet på 10 m/s og etter 12-15 timer ved en vindhastighet på 2 m/s. Før mekanisk oppsamling er mulig kan kjemisk dispergering være en mulig responsmetode. Potensialet for kjemisk dispergering er sist testet for Snorre TLP i 2004. Dispergeringsvinduet for Snorre TLP er vist i Figur 8-1. Figuren er basert på tabell 1 i Sintefs rapport fra 2004 som omhandler forvitringsegenskapene til Snorre B, Snorre TLP og Vigdis-oljene. [8]

(23)

Tidsvindu

dispergering (timer) 1 2 3 6 12 24 48 72 96 120

Snorre TLP - sommer

2 m/s

5 m/s

10 m/s

15 m/s

Snorre TLP - vinter

2 m/s

5 m/s

10 m/s

15 m/s

Kjemisk dispergerbar Redusert dispergerbarhet Lav/dårlig dispergerbarhet Figur 8-1: Dispergeringsvindu Snorre TLP

Kjemisk dispergering skal alltid vurderes med hensyn til faktiske observasjoner av naturressurser i området og værforhold:

- I perioden august til desember er forekomst av egg og larver generelt lave og kjemisk dispergering vil kunne være aktuell bekjempningsmetode.

- I perioden januar til juli vil det finnes fiskeegg og -larver i området, og mekanisk oppsamling vil i utgangspunktet være foretrukket bekjempelsesmetode.

Tabell 8-1 viser eksempler på beredskapsfartøy som har dispergeringsmidler ombord og assosiert responstid til Snorrefeltet. I tillegg kan det vurderes å bruke dispergering fra fly gjennom NOFO sin avtale med Oil Spill Response Limited (OSRL).

Tabell 8-1 Beredskapsressurser med dispergeringskapasitet lokalisert i nærheten av Snorrefeltet

Oljevernressurs Lokasjon Avstand til

felt/brønn (nm) Responstid (timer)

Stril Herkules Tampen 18 2

Havila Troll Troll 58 5

Ocean Alden Gjøa 50 8

(24)

9 Oppsummering av Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning

Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for Snorrefeltet er oppsummert i Tabell 9-1 for vinterstid som er dimensjonerende sesong.

For Snorrefeltet er det beregnet et behov for 18 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 for å kunne håndtere dimensjonerende scenario vinterstid, kun ved bruk av mekanisk oppsamling. Responstiden er satt til 5 timer for første system og 59 timer for fullt utbygd barriere. Ved beslutning om bruk av dispergering som metode (1 påføringssystem) vil antall systemer for mekanisk oppsamling kunne reduseres til 17, så lenge dispergering settes inn i barriere 1.

For barriere 3 og 4 settes det krav til kapasitet tilsvarende 3 Kystsystem (type A eller B) og 4 Fjordsystem (type A eller B).

Responstiden er satt til 13 døgn, som er korteste drivtid til land (95-persentil av modellresultater). For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 10 strandrenselag med responstid på 16 døgn, som er korteste drivtid til et

prioritertområde.

Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA.

Tabell 9-1 Oppsummering av krav til beredskap mot akutt forurensning for Snorrefeltet Barriere 1 – 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav

Systemer og responstid Kun mekanisk oppsamling: 18 NOFO-systemer, første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 59 timer.

Ved dispergering (1 påføringssystem): 17 NOFO-systemer, første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 59 timer.

Barriere 3 – 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone

Systemer og responstid Kapasitet tilsvarende 3 Kystsystem (type A eller B) og 4 Fjordsystem (type A eller B) innen 13 døgn.

Barriere – 5 Strandsanering Antall strandrenselag og responstid

Totalt behov for kapasitet tilsvarende 10 strandrenselag innenfor de prioriterte områdene. Personell og utstyr skal være klar til operasjon i aktuelt område innen 16 døgn.

Miljøundersøkelser - Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer

(25)

10 Referanser

[1] DNV (2014) MRA Snorre – Miljørisikoanalyse for Snorrefeltet, Rapport nr. 2014-0471, Rev.00 [2] Statoil (2012) Statoils ytelseskrav, beredskap mot akutt oljeforurensning

[3] Statoil (2012) Forutsetninger for analyse og planlegging av beredskap mot akutt oljeforurensning [4] Statoil (2012) Analysemetode og beregningsmetodikk, beredskap mot akutt oljeforurensning [5] OLF (2007) Veileder for miljørettet beredskapsanalyse

[6] NOFOs nettsider - www.nofo.no

[7] Kystverkets nettsider – www.kystverket.no

[8] Sintef (2004) Snorre TLP, Snorre B og Vigdis oljene – Forvitringsegenskaper relatert til beredskapstiltak.

[9] Miljødirektoratet Tillatelse etter forurensningsloven for produksjon på Snorre og Vigdis Statoil Petroleum AS- saksnr 2013/142, datert 6.12.2013