Beredskapsanalyse oljevern: Vigdisfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone

(1)

akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone

(2)

Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Gradering: Distribusjon:

Åpen Kan distribueres fritt

Status Final

Forfatter(e)/Kilde(r):

Anne-Laure Szymanski

Omhandler (fagområde/emneord):

Beredskap mot akutt forurensning, analyse, krav

Merknader:

Trer i kraft: Oppdatering:

Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:

Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SSC EIA ET Anne-Laure Szymanski

Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SSC EIA ET Endre Aas

Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SSC EIA Arne Myhrvold

Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SSC EIA Marianne B. Tangvald

(3)

Innhold

1 Innledning ... 4

2 Definisjoner ... 4

3 Ytelseskrav ... 5

4 Metodikk ... 6

4.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav ... 6

4.2 Dimensjonering av barriere 3 til 5 – mekanisk oppsamling ... 7

5 Analysegrunnlag ... 7

5.1 Utslippsscenarier ... 7

5.2 Oljens egenskaper ... 7

5.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer ... 8

5.3.1 Operasjonslys ... 8

5.3.2 Bølgeforhold – åpent hav ... 9

5.3.3 Bølger i kystsonen ... 10

5.3.4 Oljevernressurser – utstyrsplassering og forutsetninger... 12

5.4 Resultater fra oljedriftsberegninger – influensområder og stranding av emulsjon ... 14

6 Administrative grenser/ berørte IUA ... 18

7 Resultater – beredskapsbehov og responstider... 18

7.1 Barriere 1 og 2 ... 18

7.1.1 Mindre utslipp – 100 m³ punktutslipp ... 18

7.1.2 Medium utslipp – 2000 m³punktutslipp ... 19

7.1.3 Dimensjonerende hendelse – langvarig utblåsning, 13 100m³/døgn (lengste varigheten 91 døgn) ... 19

7.2 Barriere 3 og 4 ... 20

7.3 Barriere 5 – strandsanering ... 21

8 Bruk av kjemisk dispergering som alternativ bekjempelse metode ... 22

9 Oppsummering av Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning ... 23

10 Referanser ... 23

(4)

1 Innledning

Denne beredskapsanalysen gjelder Vigdisfeltet (Vigdis og Vigdis Nordøst) i utvinningstillatelse (PL) 089 i Nordsjøen.

Vigdisfeltet, i blokk 34/7, ligger mellom Snorre og Gullfaks i Tampen-området. I tillegg til hovedstrukturen Vigdis, består Vigdis-feltet av strukturene Borg Nordvest (2003) og Vigdis Øst (2004). Vigdis Nordøst ble godkjent i 2011 og utbyggingen omfatter en ny havbunnsramme med brønner tilknyttet til den eksisterende infrastrukturen til Vigdis.

Vanndypet på Vigdis er rundt 280 meter. Feltet er bygget ut med havbunnsinstallasjoner. Brønnstrøm fra Vigdis transporteres til Snorre A-plattformen sju kilometer unna for prosessering. Stabilisert olje går fra Snorre A i rørledning til Gullfaks A-plattformen for lagring og eksport.

Det henvises til miljørisikoanalysen for Snorre- og Vigdisfeltet fra 2014 [1].

Beredskapsanalysen for Vigdis er feltspesifikk. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens § 73 og Styringsforskriftens § 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering.

Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv

oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon i det totale influensområdet for et mulig oljeutslipp. Statoils primære strategi for oljevern ved leteboring er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Dispergering vil vurderes som et alternativ eller supplement under en aksjon og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. I tillegg er Statoil medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser, som dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon.

2 Definisjoner

Barriere:

Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område. En barriere kan ha flere delbarrierer, som igjen kan inkludere ett eller flere beredskapssystem.

Barrierekapasitet:

Summen av systemkapasitetene i en barriere. På samme måte som for systemkapasitet vil oppnåelse av barrierekapasitet forutsette at tilgangen til oljen er tilstrekkelig til at systemets kapasitet kan utnyttes fullt.

Barriere-effektivitet:

Prosentandel av overflateolje som samles opp av en barriere. Ved sidestilte system (bredt flak) vil barriere- effektiviteten maksimalt være lik systemeffektiviteten. Ved system etter hverandre (konsentrerte flak) vil barriere-effektiviteten kunne overstige systemeffektiviteten.

(5)

Gangtid:

Tiden det tar å frakte personell og utstyr med fartøy fra hentested (base) til stedet der aksjonen skal gjennomføres.

IKV:

Indre Kystvakt

IUA:

Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Korteste drivtid:

95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten.

KYV:

Kystverket NOFO:

Norsk Oljevernforening for Operatørselskap

OSRL:

Oil Spill Response Limited

Prioritert område:

Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen.

Responstid:

Sammenlagt mobiliseringstid, klargjøringstid og gangtid.

Størst strandet mengde:

95-persentilen i utfallsrommet for størst emulsjonsmengde til eksempelområdet.

Systemkapasitet:

Forventet oppsamlingsrate i m³/d for ett system; medregnet lossetid, ineffektiv tid, fritt vann, osv.

System-effektivitet:

Prosentandel av sveipet overflateolje som samles opp av ett system. Gjelder for ett NOFO-system.

3 Ytelseskrav

Statoils ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under [2].

Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig

(6)

kapasitet til å bekjempe et oljeutslipp ≤ 500 m3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget.

Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.

Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.

Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95- persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn.

En plan for grovrensning av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon. Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensning foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

4 Metodikk

Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Statoils forutsetninger og metode for

beredskapsdimensjonering i alle barrierer [3,4], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i Norsk Olje og Gass’ veiledning (tidligere OLF) [5] og NOFO [6].

Utstyr som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4:

 Havgående NOFO-system

 Havgående Kystvaktsystem

 System Kyst A – IKV

 System Kyst B – KYV

 System Fjord A – NOFO/Operatør

 System Fjord B – IUA/KYV

 Dispergeringssystem (NOFO og OSRL)

4.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav

Beredskapsdimensjonering for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på vektet utblåsningsrate og forventet oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong.

For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding og vannopptak) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene.

(7)

For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av det antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. Disse dataene hentes fra NOFO sine nettsider. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes

oljeegenskaper for 12 timer gammel olje.

Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til

oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil av korteste drivtid til land).

4.2 Dimensjonering av barriere 3 til 5 – mekanisk oppsamling

Beredskapsbehovet i barriere 3, 4 og 5 er basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for den spesifikke aktiviteten. Statoil legger til grunn et prinsipp, for å sikre robusthet og fleksibilitet i beredskapen, om at barriere 3 og 4 dimensjoneres slik at hvert prioritert område som er berørt av stranding innen 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene. Prinsippet om grunnberedskap medfører at Statoil dimensjonerer for både volumer og utstrekning av strandet emulsjon. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.

5 Analysegrunnlag

5.1 Utslippsscenarier

For Vigdisfeltet er følgende scenarier benyttet:

Tabell 1: Utslippsscenarier ved Vigdisfeltet

Type utslipp Kilde Referanse – bakgrunn for rate/volum Type råolje

Utblåsning –

13 100 Sm³/døgn Langvarig utblåsning fra

reservoar (lengste varigheten for utblåsning er 91 døgn)

Beregnet ut fra utblåsningsrater for Vigdisfeltet.

Mest konservativ rate mellom vektet rate for boring og P90 rate for produserende brønner

Vigdis

Middels utslipp – 2000 m³

punktutslipp

Eksempel; lekkasje fra brønn

eller lasteslange Volum bestemt ut fra faglig vurdering og

informasjon fra miljørisikoanalyse [1] Vigdis Mindre utslipp – 100

m³ punktutslipp

Eksempel; lekkasje fra lasteslange

Volum bestemt ut fra faglig vurdering og informasjon fra miljørisikoanalyse [1]

Vigdis

5.2 Oljens egenskaper

Vigdisfeltet produserer Vigdis-olje.

Til bruk i beregning av beredskapsbehov og som underlag for oljedriftssimuleringene [1] er Vigdis-olje benyttet.

(8)

Tabell 2: Forvitringsegenskaper til Vigdis-oljen Time Parameter – Vigdis-olje Vinter,

Temperatur 5 ºC 10 m/s vind

Sommer, Temperatur 15 ºC

5 m/s vind

2 timer Fordampning (%) 19 17

Nedblanding (%) 5 0,5

Vanninnhold (%) 27 20

Viskositet av emulsjon (cP) 1117 412

12 timer Fordampning (%) 26 26

Nedblanding (%) 20 2

Vanninnhold (%) 60 49

Data i tabellen er hentet fra forvitringsanalysen [8].

5.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer

Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning, målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold:

- Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold)

- Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon

- Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer)

- Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft)

- Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet.

Funksjonene er brukt i Statoil sin kalkulator for beregning av beredskapsbehov i alle barrierer.

Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m3/døgn (for oljer under 30000cP). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m3/døgn.

Funksjonene som er områdespesifikke er omtalt i det følgende. For flere detaljer henvises det til Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [4].

5.3.1 Operasjonslys

Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Statoil har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 1. For Vigdisfeltet (region 3) er operasjonslys oppsummert i Tabell 4.

(9)

Figur 1: Regioner brukt for beregning av operasjonslys

Tabell 3: Andel operasjonslys i region 3

Vinter Vår Sommer Høst År

Operasjonslys 36,0 % 68,5 % 89,5 % 49,1 % 60,8 %

5.3.2 Bølgeforhold – åpent hav

Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Statoil har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 2. Stasjon 13 er antatt å best representere bølgeforholdene ved Vigdisfeltet. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 5. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 6.

(10)

Figur 2: Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav

Tabell 4: Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved Vigdisfeltet (antatt stasjon 13)

NOFO-system 39,4 % 59,4 % 74,9 % 53,3 % 56,7 %

Kystvakt-system 28,7 % 47,8 % 66,7 % 39,7 % 45 %

Tabell 5: Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved Vigdisfeltet (antatt stasjon 13)

Vinter Vår Sommer Høst

NOFO-system (Hs < 4 m) 61,8 % 85,0 % 98,6 % 79,4 %

NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 61,8 % 85,0 % 98,6 % 79,4 %

Kystvakt-system (Hs < 3 m) 39 % 69,6 % 93,5 % 58,8 %

5.3.3 Bølger i kystsonen

Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Statoil har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative mtp å representere bølgeforholdene i henholdsvis kyst- og fjordsystem uansett felt lokasjonen.

Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 7. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 8.

(11)

Figur 3: Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Stasjonene er valgt ut som representative for norskekysten

Tabell 6: Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem)

Kyst-system 38,5 % 54,5 % 65,3 % 47,4 % 51,4 %

Fjord-system 65,6 % 65,9 % 71,6 % 67,6 % 67,7 %

Tabell 7: Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3

Vinter Vår Sommer Høst

Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56,4 % 78,1 % 93,2 % 68,1 %

Fjord-system (Hs < 1 m) 91,4 % 91,7 % 99,5 % 94,1 %

(12)

5.3.4 Oljevernressurser – utstyrsplassering og forutsetninger

Figur 4 viser plasseringen av NOFO-utstyr per januar 2014. Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til Vigdisfeltet er brukt som grunnlag for beredskapsanalysen.

Figur 4: NOFOs utstyrsoversikt per juli 2014

Tabell 8: Avstander fra Vigdisfeltet til oljevernressurser benyttet i analysen

Oljevernressurser Avstand til Vigdisfeltet (nm)

Stril Herkules - Tampen 14

Ocean Alden - Gjøa 51

Esvagt Stavanger - Oseberg 53

Havila Troll - Troll 56

Stril Power - Balder 130

Esvagt Bergen - Sleipner 180

Stril Mariner - Ula Gyda Tamber 262

Stril Merkur - Avløserfartøy (antar posisjon Haltenbanken) 265

Stril Poseidon - Haltenbanken 265

Skandi Hugen - Ekofisk 302

(13)

Esvagt Aurora - Goliat 775

NOFO Base - Mongstad 94

NOFO Base - Stavanger 182

NOFO Base - Kristiansund 200

NOFO Base - Sandnessjøen 400

NOFO Base - Hammerfest 781

Tabell 9: Avstander fra Vigdisfeltet til redningsskøyter benyttet i analysen

Lokasjon Avstand fra

Vigdisfeltet (nm)

Måløy 94

Kleppestø 135

Haugesund 152

Kristiansund 195

Egersund 222

Tabell 10: Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av beredskapsbehov i barriere 1 og 2

Gangfart, OR-fartøy 14 knop

Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base – system 1 fra NOFO-base

10 timer

Mobilisering av system 2 fra NOFO-base 30 timer Mobilisering av system 3 fra NOFO-base 48 timer

Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Tampen: 1 time

Troll/Oseberg: 1 time - første system, 1 time - andre system Balder: 6 timer

Haltenbanken: 1 time Gjøa: 4 timer

Sleipner/Volve: 3 timer Ula/Gyda: 6 timer

Ekofisk/Sør-feltene: 6 timer Goliat: 4 timer

Responstid for slepefartøy Slepefartøy fra NOFO-pool:

- 24 timer for avstander <120 nm fra utvalgte stasjoner og polarbase - 36 timer for avstander >120nm

Redningsskøyter: 20 knop hastighet, 2 timer frigivelsestid

Tid til å sette lensene ut på vannet 1 time

(14)

5.4 Resultater fra oljedriftsberegninger – influensområder og stranding av emulsjon

Influensområdet til Vigdisfeltet er vist i Figur 5. Figurene er hentet fra miljørisikoanalysen for feltet [1].

(15)

Figur 5: Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra Snorre- og Vigdisfeltet i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter for Snorre- og Vigdisfeltet og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

(16)

Figur 6: Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra Snorre- og Vigdisfeltet i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter for Snorre- og Vigdisfeltet og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er

(17)

Oljedriftssimuleringene som er utført for Snorre- og Vigdisfeltet [1] er antatt representativ for Vigdisfeltet. 95-persentilen av korteste drivtid til land er 13,3 døgn i vintersesongen og 14,9 døgn i sommersesongen. 95-persentilen av størst strandet emulsjonsmengde er 5483 tonn og 5713 tonn for hhv vintersesong og sommersesong. Resultatene er oppsummert i Tabell 11.

Tabell 11: Største strandingsmengder av emulsjon og korteste drivtid til land for Snorre- og Vigdisfeltet gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning (95- persentiler). Sommer refererer til månedene april - september og vinter til oktober - mars. [1]

Størst strandet mengde

emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn)

Sommer Vinter Sommer Vinter

95-persentil 5713 5483 14,9 13,3

Innenfor influensområdet er det 2 prioriterte områder (Frøya og Froan og Smøla) som har kortest modellert drivtid mindre enn 20 døgn for vintersesong (dimensjonerende sesong). Resultatene om strandingsmengder og korteste drivtid (95- persentil) er oppsummert i Tabell 12.

Tabell 12: Prioriterte områder som blir truffet av emulsjon innen 20 døgn gitt en utblåsning fra Snorre- og Vigdisfeltet i vintersesongen (95-persentil). Vinter refererer til månedene oktober - mars. [1]

Prioritert område

Størst strandet mengde emulsjon

(tonn)

Korteste drivtid (døgn)

Frøya og Froan 1615 16

Smøla 594 16,3

For alle prioriterte områder er det utarbeidet strategiplaner og kartmateriale. Strategiplanene inneholder en kortfattet beskrivelse av operativ strategi og miljøstrategi for de prioriterte områdene. Det tematiske kartmaterialet foreligger som storformat PDF-dokument (A1-format), tilgjengelig for utskrift ved behov

De detaljerte strategiplanene beskriver tiltak tilpasset ressurstypen(e) som skal beskyttes, med tiltak som følger:

 Fokus på oppstrøms bekjempelse med tyngre oppsamlingssystemer, inkludert kjemisk dispergering

 Oppsamling innen området med systemer tilpasset operasjonsdyp

 Bekjempelse nedstrøms med egnede systemer

 Strandnær oppsamling, fokusert på identifiserte vrakviker/rekvedfjører

 Fremskutt depot for strandnær oppsamling og strandrensing på forhåndsdefinerte steder

Følgende kart foreligger for alle prioriterte områder:

 Basiskart

 Verneområder

 Operasjonsdyp og tørrfallsområder

 Strandtyper

 Adkomst og infrastruktur

(18)

6 Administrative grenser/ berørte IUA

Figur 7: Beredskapsregionene sør for Lofoten [7]

7 Resultater – beredskapsbehov og responstider

7.1 Barriere 1 og 2

7.1.1 Mindre utslipp – 100 m

³

punktutslipp

Parameter - Vigdis olje Vinter

5 °C, 10 m/s vind

Sommer 15 °C, 5 m/s vind

Utslippsvolum (Sm3) 100 100

Fordampning etter 2 timer på sjø (%) 19 17

Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 5 0,5

Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm3/d) 76 83

Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 27 20

Emulsjonsmengde for opptak (Sm3/d) 104 103

Behov for NOFO-systemer 1 1

(19)

7.1.2 Medium utslipp – 2000 m

³

punktutslipp

5 °C, 10 m/s vind

Utslippsvolum (Sm3) 2000 2000

Emulsjonsmengde for opptak (Sm3/d) 2082 2063

Behov for NOFO-systemer 2 2

7.1.3 Dimensjonerende hendelse – langvarig utblåsning, 13 100m

³

/døgn (lengste varigheten 91 døgn)

5 °C, 10 m/s vind

Utstrømningsrate (Sm3/d) 13100 13100

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm3/d) 13638 13509

Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cP) 1117 412

Behov for NOFO-systemer i barriere 1 6 6

Systemeffektivitet, barriere 1 (%) 28,8 72,1

Emulsjonsmengde til barriere 2 (Sm3/d) 9711 3763

Oljemengde til barriere 2 (Sm3/d) 7089 3011

Fordampning (%) 26 26

Nedblanding (%) 20 2

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 2 (Sm3/d) 13823 5283

Viskositet av emulsjon inn til barriere 2 (cP) 3688 1341

Behov for NOFO-systemer i barriere 2 6 3

Vigdisfeltet har behov for 12 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 for å kunne håndtere dimensjonerende scenario vinterstid.

Eksempel på mulig ressursdisponering som gir best oppnåelig responstid er vist i Tabell 13.

(20)

Tabell 13: Eksempel på disponering av oljevernressursene ved en dimensjonerende hendelse ved Vigdisfeltet

Oljevernressurs Lokasjon Avstand

(nm)

Responstid OR-fartøy/slepefartøy

Responstid inkl.

utsetting av lenser

Stril Herkules Tampen 14 5 timer OR-fartøy

Slepefartøy i området

5 timer

Esvagt Stavanger

Oseberg 53 6 timer OR-fartøy

8 timer redningsskøyte

8 timer

Havila Troll Troll 56 6 timer OR-fartøy

10 timer

Ocean Alden Gjøa 51 9 timer OR-fartøy

11 timer

Stril Power Balder 130 16 timer OR-fartøy

16 timer

Esvagt Bergen Sleipner 180 17 timer OR-fartøy

17 timer

Mongstad 1.

NOFO system

Mongstad 94 18 timer OR-fartøy

24 timer slepefartøy

24 timer

Stril Merkur Avløserfartøy (posisjon Haltenbanken)

265 21 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy

24 timer

Stril Poseidon Haltenbanken 265 21 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy

24 timer

Stavanger 1.

NOFO system

Tananger 182 24 timer OR-fartøy

24 timer

Kristiansund 1.

NOFO system

Kristiansund 200 25 timer OR-fartøy

25 timer

Stril Mariner Ula Gyda Tamber 262 26 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy

26 timer

Best oppnåelig ressursdisponering er basert på utstyr og kapasitet til de navngitte fartøyene. Fartøyene kan endres, Responstiden er satt til 5 timer for første system og 26 timer for fullt utbygd barriere 1 og 2.

7.2 Barriere 3 og 4

95-persentil av størst strandet emulsjonsmengde, gitt en utblåsning, er estimert til 5 483 tonn om vinteren og 5 713 tonn om sommeren. Tabell 15 gir en oversikt over beregning av systembehov i barriere 3 og 4.

Tabell 14: Beregnet ressursbehov for barriere 3 og 4 ved dimensjonerende hendelse

Parameter Vinter

5 °C - 10 m/s Sommer 15 °C - 5 m/s

95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) 5483 5713

Samlet barriereeffektivitet i barriere 1 (%) 30,6 72,1

(21)

Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) 3805 1591

Samlet barriereeffektivitet i barriere 2 (%) 15,3 36,1

Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) 3223 1017

Antall døgn hvor stranding forekommer (d) 10 10

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 3

(tonn/d) 323 102

Antatt behov for kystsystemer i barriere 3 3 1

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 4

(Sm3/d) 254 40

Antatt behov for fjordsystemer i barriere 4 4 1

Antall utvalgte områder (med drivtid mindre enn 20

døgn) 2 1

Totalt behov i barriere 3

(inkludert grunnberedskap for prioriterte områder) 3 1

Totalt behov i barriere 4

(inkludert grunnberedskap for prioriterte områder) 4 1

Det settes krav til kapasitet tilsvarende 3 Kystsystemer (type A eller B) og 4 Fjordsystemer (type A eller B) i barriere 3 og 4 for Vigdisfeltet. Responstiden er satt til 13 døgn, som er korteste drivtid til land (95-persentil av modellresultater).

Ytterligere ressurser og utstyr vil mobiliseres etter behov og iht eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene.

7.3 Barriere 5 – strandsanering

Basert på beregninger gjennomført for aktiviteter i Barentshavet, antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk.

Strandsanering er beregnet på dagsverk, antall personer og avrundet opp til et antall strandrenselag. Hvert

strandrenselag består av 10 personer. Statoil har valgt å gjøre beregninger for vinterstid og lagt inn en effektivitetsfaktor på dagsverk på 0,5. Det er beregnet at strandrensing skal være gjennomført innen 100 døgn.

Ressursbehov for barriere 5 er dimensjonert for hvert av de prioriterte områdene hvor drivtid er mindre enn 20 døgn om vinteren (dimensjonerende sesong). Tabell 15 gir en oppsummering av behov i barriere 5. Responstiden for aksjon i barriere 5 er satt til korteste drivtid inn til prioritert område, altså 16 døgn.

Tabell 15: Beregnet behov for antall strandrenselag (10 personer) ved dimensjonerende hendelse for hvert av de prioriterte områder hvor drivtiden er innen 20 døgn om vinteren.

Prioritert område

Vinter Størst

strandet mengde emulsjon

(tonn)

Korteste drivtid (døgn)

Antall strandrenselag

Frøya og Froan 1615 16 7

Smøla 594 16,3 3

Total 10

(22)

8 Bruk av kjemisk dispergering som alternativ bekjempelse metode

Potensialet for kjemisk dispergering inngår ikke i forvitringsanalysen til Vigdis oljen [8].

Basert på evolusjon av stivnepunktet til Vigdisoljen (vannfri) kan man anta at oljen er dispergerbar i opptil 1 døgn. På den annen side, har Vigdis et raskt vannopptak og danner stabile emulsjoner etter få timer på sjøen. Dette kan redusere tidsrommet hvor Vigdisoljen kan være dispergerbar. Temperatur og vind- og bølgeforhold vil også påvirke

dispergerbarheten.

Vigdisoljen har forvitringsegenskaper som tilsier at det tar mellom 2 og 9 timer før viskositeten av emulsjonen er høy nok for effektiv mekanisk oppsamling (avhengig av vind, bølger og temperatur). Kjemisk dispergering kan dermed bli en anbefalt bekjempelsesmetode i de første timene. Dispergerbarheten skal alltid testes in situ ved hjelp av Sintef prøvetakingskoffert ved et utslipp for å vurdere om dispergering er aktuelt.

Kjemisk dispergering skal alltid vurderes med hensyn til faktiske observasjoner av naturressurser i området og værforhold:

- I perioden august til desember er forekomst av egg og larver generelt lave og kjemisk dispergering vil kunne være aktuell bekjempningsmetode.

- I perioden januar til juli vil det finnes fiskeegg og -larver i området, og mekanisk oppsamling vil i utgangspunktet være foretrukket bekjempelsesmetode.

Tabell 16 viser et eksempel av beredskapsfartøyene som holder dispergeringsmidler ombord og assosiert responstid. I tillegg er det mulig å bruke dispergering fra fly gjennom NOFO sin avtale med Oil Spill Response Limited (OSRL).

Tabell 16:Eksempel på disponering av områdeberedskapsfartøy med dispergeringskapasitet lokalisert i nærheten av Vigdisfeltet.

Oljevernressurs Lokasjon Avstand til

felt/brønn (nm)

Responstid (timer)

Stril Herkules Tampen 14 5

Havila Troll Troll 56 5

Ocean Alden Gjøa 51 8

(23)

9 Oppsummering av Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning

Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for Vigdisfeltet er oppsummert i Tabell 17 for vinterstid som er dimensjonerende sesong.

For Vigdisfeltet er det beregnet et behov for 12 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 for å kunne håndtere dimensjonerende scenario vinterstid. Responstiden er satt til 5 timer for første system og 26 timer for fullt utbygd barriere. For barriere 3 og 4 settes det krav til kapasitet tilsvarende 3 Kystsystem (type A eller B) og 4 Fjordsystem (type A eller B). Responstiden er satt til 13 døgn, som er korteste drivtid til land (95-persentil av modellresultater). For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 10 strandrenselag med responstid på 16 døgn, som er korteste drivtid til et eksempelområde.

Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA.

Tabell 17: Oppsummering av krav til beredskap mot akutt forurensning for Vigdisfeltet Barriere 1 – 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav

Systemer og responstid a.

12 NOFO-systemer

Første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 26 timer.

Barriere 3 – 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone

Systemer og responstid Kapasitet tilsvarende 3 Kystsystem (type A eller B) og 4 Fjordsystem (type A eller B) innen 13 døgn.

Barriere – 5 Strandsanering Antall strandrenselag og responstid

Totalt behov for kapasitet tilsvarende 10 strandrenselag innenfor de prioriterte områdene. Personell og utstyr skal være klar til operasjon i aktuelt område innen 16 døgn.

Miljøundersøkelser - Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer

10 Referanser

[1] DNV (2014) MRA Snorre – Miljørisikoanalyse for Snorrefeltet, Rapport nr. 2014-0471, Rev.00 [2] Statoil (2012) Statoils ytelseskrav, beredskap mot akutt oljeforurensning

[3] Statoil (2012) Forutsetninger for analyse og planlegging av beredskap mot akutt oljeforurensning [4] Statoil (2012) Analysemetode og beregningsmetodikk, beredskap mot akutt oljeforurensning [5] OLF (2007) Veileder for miljørettet beredskapsanalyse

[6] NOFOs nettsider - www.nofo.no

[7] Kystverkets nettsider – www.kystverket.no

[8] Sintef (2004) Snorre TLP, Snorre B og Vigdis oljene – Forvitringsegenskaper relatert til beredskapstiltak.