Input til søknad Johan Sverdrupfeltet 2019
Innhold
1 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ... 3
1.1 Introduksjon ... 3
1.1.1 Aktivitetsbeskrivelse... 3
1.1.2 Akseptkriterier i miljørisikoanalysen ... 4
1.1.3 Utblåsningsrater og –varigheter ... 5
1.1.4 Oljetype ... 5
1.1.5 Resultater fra oljedriftsimuleringer ... 6
1.2 Oppsummering av resultater fra miljørisikoanalysen ... 11
1.3 Miljørisiko for utblåsning ... 12
1.3.1 Miljørisiko for pelagisk sjøfugl ... 12
1.3.2 Miljørisiko for kystbundne sjøfugl ... 13
1.3.3 Miljørisiko for sjøpattedyr ... 13
1.3.4 Miljørisiko for fisk ... 13
1.3.5 Miljørisiko strandhabitat ... 14
1.4 Beredskapsanalyse... 14
1.4.1 Formål og metodikk ... 15
1.4.2 Utslippsscenarier ... 15
1.4.3 Oljens egenskaper ved mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering ... 16
1.4.4 Beredskapsbehov og beredskapskrav for barriere 1 og 2 ... 17
1.4.5 Beredskapsbehov og beredskapskrav for barriere 3 og 4 ... 17
1.4.6 Beredskapsbehov og beredskapskrav for barriere 5 ... 18
1.4.7 Bruk av kjemisk dispergering ... 19
1.4.8 Deteksjon av olje og overvåkning av olje under oljevernaksjoner ... 20
1.5 Konklusjon for miljørisiko- og beredskapsanalyse ... 21
1.6 Referanser ... 22
1 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning
1.1 Introduksjon
Equinor gir i dette kapittelet sin vurdering av miljørisiko og forslag til beredskapsløsning og hvilke forutsetninger disse er gjort på. Det gis også et sammendrag av miljørisikoanalysen [1] og beredskapsanalysen [2] utført for Johan Sverdrup i 2018. Begge analysene er lagt ved søknaden. Miljørisikoanalysen er utført av Acona og beredskapsanalysen er utført av Equinor. Analysene er gjennomført i samsvar med Styringsforskriftens paragraf 17, Aktivitetsforskriftens paragraf 73 og Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) [3] og veileder for miljørettede beredskapsanalyser [4].
Miljørisikoanalysen er gjennomført som en helårlig analyse, og for følgende definerte fare- og ulykkeshendelser (DFU-er):
- Utblåsning (DFU 1) - Rørledningsbrudd (DFU 2)
Før det gås inn på miljørisiko og de planlagte tiltakene for oljevern, presenterer vi et kort sammendrag av de viktigste inngangsparameterne i analysene i 2018.
1.1.1 Aktivitetsbeskrivelse
Johan Sverdrup ligger i Nordsjøen (PL501, 502 og 265), 17 km øst for Edvard Grieg feltet, 40 km sør for Granefeltet og 65 km nordøst for Sleipner feltet. Feltet ligger 146 km fra nærmeste land som er Utsira i Rogaland. Vanndypet er 110-120 m (Figur 1).
Produksjonsboringen startet i 2016. Første utbyggingsfase av produksjonsboring har skjedd fra den mobile innretningen Deepsea Atlantic. Fra andre kvartal 2019 starter andre utbyggingsfase med produksjonsboring fra den permanent installert boreriggen på feltsenteret. Feltet settes i produksjon og drift i 2019.
Fakta om Johan Sverdrup er oppsummert i Tabell 1.
Tabell 1 Basisinformasjon for Johan Sverdrup
Johan Sverdrup feltet
DFU-1 (utblåsning) DFU-2 (rørledningsbrudd) Posisjon for DFU (geografiske koordinater) 58° 50’ N 002° 33’ Ø 58° 50’ N 002° 33’ Ø
Vanndyp 115 m 115 m
Sannsynlighet for utblåsning 3,27 · 10-3 3,4 · 10-3 Sannsynlighetsfordeling
(% overflate/sjøbunn)
Boring: 37/63 Produksjon: 76/24
Sjøbunn
Vektet rate (boring) Overflate/Sjøbunn:
16200/15500 Sm3/d
P90 rate (produksjon) Overflate/Sjøbunn:
10100/10600 Sm3/d
Utslippsrate rørledningsbrudd 650 m3/time
Oljetype (tetthet) Avaldsnes (890 kg/m3) Avaldsnes (890 kg/m3)
Figur 1 Lokasjon av Johan Sverdrup
1.1.2 Akseptkriterier i miljørisikoanalysen
Equinors tilnærming til miljørisiko er basert på hovedprinsippet om at:
"Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader".
Miljørisiko uttrykkes ved at det beregnes en sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skadepotensialet er delt inn i kategorier som angir hvor lang tid en art vil trenge til å restituere seg til det normale etter en ulykke. Graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre miljøskade (<1 års restitusjonstid), moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid), betydelig miljøskade (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig miljøskade (>10 års restitusjonstid). Miljørisikoen er vist som prosentandel av de feltspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig.
Tabell 2 Equinors akseptkriterier for miljørisiko
Miljøskade Varighet av miljøskade Feltspesifikk risiko
Mindre 1 måned – 1 år < 2 x 10-2
Moderat 1 – 3 år < 5 x 10-3
1.1.3 Utblåsningsrater og –varigheter
Rate- og varighetsfordelingen for Johan Sverdrup er presentert i Tabell 3. Vektet utblåsningsrate ved boring (som er dimensjonerende for beredskapsbehovet) er 16200 m3/d.
Tabell 3 Utblåsningsrater og –varighet med tilhørende sannsynligheter for Johan Sverdrup (DFU-1)
Sannsynlighet Overflate/sjøbunn
Rate (Sm3/d)
Sannsynlighetsfordeling – varighet
(døgn) Scenario
sannsynlighet
2 5 14 35 63
Overflate 0,79
10184
52,2 18,9 14,0 4,6 10,3
96,8
15600 1,5
20727 0,7
27050 0,8
28300 0,2
Sjøbunn 0,21
10707
40,4 18,8 17,9 7,6 15,4
78,3
13950 14,7
19346 4,7
26500 1,6
27050 0,7
Tid for boring av avlastningsbrønn er basert på operasjonelle og brønnspesifikke forhold og inkluderer tid til avgjørelser, mobilisering av rigg, transitt, oppankring, boring, geomagnetisk styring og dreping av brønnen. På Johan Sverdrup er maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 63 døgn.
1.1.4 Oljetype
Oljetypen som vil produseres på Johan Sverdrup feltet er Avaldsnes olje. Det foreligger forvitringsstudie på denne oljen fra 2012 [5].
Avaldsnes oljen har høy tetthet (891 kg/m3), lavt voksinnhold (2,9 vekt %), og et relativt høyt asfalteninnhold (1,8 vekt %) sammenlignet med andre norske råoljer. Forvitringsstudiet til Avaldsnes oljen viser at den kan bli karakterisert som en parafinsk råolje, men på grunn av høyt asfalteninnhold blir den karakterisert som en asfaltensk råolje med parafinske egenskaper. Ved et oljeutslipp på sjø vil den initielle fordampningen føre til en økning i voks- og asfalteninnhold. Som følge av forhøyet innhold av tunge komponenter vil de fysiske egenskapene til oljen endres. Avaldsnes danner stabile emulsjoner med høy viskositet, både ved vinter- og sommerforhold. Det er forventet at Avaldsnes olje vil ha en relativ lang levetid på sjø på grunn av raskt vannopptak og høy viskositet, selv ved en vindhastighet på 10 m/s. Ved røffere værforhold (15 m/s vind) vil kombinasjonen av fordampning og naturlig dispergering korte ned den forventede levetiden noe.
Karakteristikk av Avaldsnes olje (2012) er oppsummert i Tabell 4.
Tabell 4 Egenskaper for oljetypen Avaldsnes (2012)
Parameter Avaldsnes olje
Oljetetthet (kg/m3) 891
Maksimalt vanninnhold (vol %) 68
Voksinnhold (vekt %) 2,9
Asfalteninnhold (harde) (vekt %) 1,8 Viskositet, fersk olje (5 ºC) (cP) 309
1.2 Resultater fra oljedriftsimuleringer
De stokastiske oljedriftsimuleringene ble gjennomført med modellen OSCAR (versjon MEMW 10.0.1 fra SINTEF).
Modellen simulerer spredning av olje på vannoverflaten, i vannkolonnen og eventuell akkumulering av olje på kystlinje.
Inngangsdata som ble benyttet i oljedriftssimulering for Johan Sverdrupfeltet er vist i Tabell 5.
Tabell 5 Inngangsdata til oljedriftsmodelleringen
Parameter Verdi/referanse
Utslippsposisjon (WGS 84)
Lengdegrad 2.5459⁰E Breddegrad 58.8297⁰N
Vanndyp 115m
Vinddata NORA10 (2007-2016)
Havstrømdata SVIM (2007-2016)
Referanseolje Avaldsnes (2012)
Oljetetthet (kg/m3) 891
Gasstetthet (kg/m3) 0,85
GOR 44
Stokastiske oljedriftssimuleringer har blitt utført for følgende perioder av året: Vinter (desember-februar), vår (mars-mai), sommer (juni-august) og høst (september-november). Stokastiske oljedriftssimuleringer er utført separat for
høyaktivitetsår for utblåsning (DFU-1) og for rørledningsutslipp (DFU-2).
Influensområdene for olje på havoverflaten, i vannkolonnen og akkumulert på strandlinjen består av alle 10 x 10 km kartruter som har mer olje enn en viss grenseverdi i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene. Grenseverdiene som er benyttet er 0,01 tonn/km2 for sjøoverflaten, 100 ppb THC (Total Hydrocarbon Concentration) for vannkolonnen, og 0,01 tonn/km for strandlinjen. Influensområdene er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Effekt av oljevernberedskap er ikke inkludert i oljedriftsmodelleringen.
For mer informasjon om oljedriftssimuleringene, henvises til miljørisikoanalyse og oljedriftssimulering av Acona fra 2018 [1].
Influensområde for olje på sjøoverflate
Oljedriftsmodelleringen viser at oljen har potensiale til å spre seg ut i Nordsjøen både i sørlig, vestlig og nordlig retning.
Det er gjennomgående større influensområde for et sjøbunnsutslipp enn fra et overflateutslipp. Influensområdet fra et rørledningsbrudd gir noe mindre areal.
Influensområde for sjøbunnsutblåsning er vist i Figur 2. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor året
Figur 2 Årlige influensområder for sjøoverflate for de to DFU-ene utblåsning og rørledningsbrudd.
Influensområdet er vist med stiplede linjer (mer enn 5 % sannsynlighet for olje over grenseverdien) og konturen for 50 % er vist med heltrukne linjer. Alle sannsynlighetene er betinget at et utslipp har funnet sted. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor året
Influensområde for olje i vannkolonne
I vannsøylen simuleres det oljekonsentrasjoner over 100 ppb opptil ca. 225 km fra utslippspunktet. Influensområde for sjøbunnsutblåsning er vist i Figur 3.
Figur 3 Statistiske influensområder for olje i vannkolonnen for sjøbunnsutblåsning fra Johan Sverdrup. Hvert område består av alle 10x10 km kartruter som har høyere oljekonsentrasjon enn 100 ppb i mer enn 5, 25, 50 og 75 % av enkeltsimuleringene. Henviser til miljørisikoanalysen for figurer for overflateutblåsning og for
rørledningsbrudd.
Influensområde for olje på strandlinje
Influensområdene for olje akkumulert på strandlinjen strekker seg fra kysten av Danmark og Sverige i sør, til Shetland i vest og til Nordland fylke i nord, se Figur 4. Shetland, Danmark og Sverige berøres kun av influensområdet for strandlinje med 5-25 % sannsynlighet for treff.
Figur 4 Influensområder for olje akkumulert på strandlinjen for utblåsning fra sjøbunn ved Johan Sverdrup.
Hvert område består av alle 10x10 km kartruter med mer akkumulert olje enn 0,01 ton/km i mer enn 5, 25, 50 og 75 % av enkeltsimuleringene. Henviser til miljørisikoanalysen for figurer for overflateutblåsning og for
rørledningsbrudd.
Strandingsstatistikk for olje
Strandingsstatistikken for olje er basert på bruk av percentiler. Statistikken er beregnet for all berørt kyst og for Equinors prioriterte områder langs Norskekysten. Strandingsmengder rapporteres i oljeemulsjon. Under presenteres resultatene for en utblåsning. Henviser til miljørisikoanalysen for strandingsstatistikk for rørledningsbrudd.
All kystlinje
Det er høy sannsynlighet for stranding ved en utblåsning på Johan Sverdrup. Sannsynligheten varierer mellom 62 % (overflateutblåsning om sommeren) og 92 % (sjøbunnsutblåsning om høsten). Sjøbunnsutblåsning har høyere strandingssannsynligheter enn overflateutblåsning hele året. 95-persentilen av korteste drivtid til land er kortest for en overflateutblåsning om vinteren (3,9 døgn) og lengst for en sjøbunnsutblåsning om sommeren (9,6 døgn). 95-persentilen av strandingsmengdene varierer både med sesong og utslippsdyp, men er gjennomgående større for
sjøbunnsutblåsninger enn for overflateutblåsninger. Størst mengde strandet oljeemulsjon er for en sjøbunnsutblåsning om sommeren (127 660 tonn), som vist i Tabell 6.
Tabell 6. Strandingsmengder av oljeemulsjon og korteste drivtid til den norske kystlinje gitt en utblåsning fra Johan Sverdrup oppgitt for hver sesong. Alle simuleringene for overflate- og sjøbunnsutblåsning er lagt til grunn for tallene presentert.
Kystlinje i prioriterte områder
20 av de prioriterte kystområdene har en strandingssannsynlighet på 5% eller mer. Sjøbunnsutblåsninger har høyere strandingssannsynlighet og større strandingsmengder enn overflateutblåsninger. Austevoll, Ytre Sula, Onøy/Øygarden og Utsira har høyest sannsynlighet for stranding, alle med mer enn 70 %. Det er Bømlo, Utsira, Onøy/Øygarden og Austevoll som har kortest drivtider, disse er mellom 5 og 13 døgn, avhengig av sesong. De største strandingsmengdene (8 485 tonn om høsten til 10 566 tonn om våren) er beregnet for sjøbunnsutblåsninger på Nord-Jæren, og dette området skiller seg ut med relativt mye større strandingsmengder enn de andre områdene (høyeste utenom Nord-Jæren er 7 249 tonn på Austevoll om våren).
Tabell 7. Strandingsmengder av emulsjon og korteste drivtid til de definerte prioriterte kystområder med høyest sannsynlighet for stranding. Se Tabell 12 for alle prioriterte områdene med kortere drivtid enn 20 døgn.
1.3 Oppsummering av resultater fra miljørisikoanalysen
Miljørisikoanalysen er gjennomført som en helårlig analyse, og for følgende definerte fare- og ulykkeshendelser (DFU-er):
- Utblåsning (DFU 1) - Rørledningsbrudd (DFU 2)
Det er analysert for potensielle effekter på flere pelagiske (sjøfugl på åpent hav) og kystbundne sjøfuglarter, sel, fisk og strandhabitater. Analysen er utført for hele året og presentert per sesong.
Miljørisiko uttrykkes som beregnet skade på bestander eller kystområder gitt et utslipp kombinert med sannsynlighet for utslipp. For bestander; pelagisk og kystnær sjøfugl, og marine pattedyr presenteres risikoen på artsnivå mens for kysthabitat presenteres de rutene (10 × 10 km) med høyest utslag. Miljørisikoen presenteres per sesong. Risikoen presenteres som prosentvis andel av Equinors feltspesifikke akseptkriterier. Miljørisiko er beregnet uten å ta hensyn til konsekvensreduserende effekt av oljevern.
Miljørisiko for Johan Sverdrup er regnet for år med høyest aktivitet. Samlet miljørisiko for analyserte DFU-er er presentert i Figur 5. Miljørisikoen er under Equinors feltspesifikke akseptkriterier for alle VØK-er og sesonger. Høyeste totale miljørisiko (utblåsning+rørledningsbrudd) for feltet er beregnet til 62% om høsten og vinteren. Figuren viser høyeste totale miljørisiko i de fire skadekategoriene som andeler av Equinors feltspesifikke akseptkriterier. Den høyeste miljørisikoen per sesong er:
• Vinter: 62% for havhest i kategori Moderat
• Vår: 36% for havhest i kategori Moderat
• Sommer: 33% for havhest i kategori Moderat
• Høst: 62% for havhest i kategori Moderat
Bidraget til den totale miljørisikoen fra de to DFU-ene vist med fargekoder. Bidraget fra en utblåsning gjelder for
miljørisiko for begge utslippsdyp. Utblåsning (DFU-1) utgjør det største risikobidraget i alle skadekategoriene med unntak av Moderat om vinter og høst, der et rørledningsbrudd utgjør omtrent 32% av miljørisikoen. Som bestandsangivelsen over stolpene i figuren viser er alle VØK-gruppene, unntatt fisk, representert med høyeste miljørisiko i flere av
sesongene. Merk at arter som har høyest miljørisiko i en DFU, men liten eller ingen risiko for den andre DFU-en ikke vil slå ut med høyest miljørisiko samlet sett.
Figur 5 Miljørisiko for Johan Sverdrup i år med høy aktivitet, presentert som andeler av Equinors feltspesifikke akseptkriterier for miljøskade. Bidrag fra de ulike DFU-ene er vist med ulike fargekoder, der den blå søylen er for begge utslippsdyp for utblåsning. I raden med bestandsnavn angir kodene i parentes den geografiske regionen som bestandene tilhører.
1.4 Miljørisiko for utblåsning
Miljørisikoen for utblåsning i høyaktivitetsår er innenfor Equinors feltspesifikke akseptkriterier for alle undersøkte bestander i alle sesonger. Viser til miljørisikoanalysen for resultatene for spesifikt for rørledningsbrudd.
1.4.1 Miljørisiko for pelagisk sjøfugl
Miljørisikoen er høyest for lomvi og krykkjer. For pelagisk sjøfugl er høyeste miljørisiko for hver av de fire skadeklassene presentert punktvis under:
• 51 % i kategori Alvorlig for lomvi om vinteren
• 28 % i kategori Betydelig for lomvi (vinter)
• 31 % i kategori Moderat for krykkje (vinter)
• 7 % i kategori Mindre for krykkje (vinter)
Både Nordsjø- og Norskehavsbestander av sjøfugl berøres av en utblåsning. Miljørisiko for pelagiske
1.4.2 Miljørisiko for kystbundne sjøfugl
Datasettet for sjøfugl ved kysten er basert på nasjonale bestander. For kystbundne sjøfugl er høyeste miljørisiko for hver av de fire skadeklassene skissert punktvis under. Miljørisikoen er høyest for svartand om vinteren.
• 47 % i kategori Alvorlig for svartand (vinter)
• 34 % i kategori Betydelig for svartand (vinter)
• 20 % i kategori Moderat for svartand (vinter)
• 4 % i kategori Mindre for ærfugl (vinter)
Miljørisiko for kystbundne sjøfugl er innenfor Equinors feltspesifikke akseptkriterier.
1.4.3 Miljørisiko for sjøpattedyr
Den sørlige bestanden av havert har høyeste miljørisiko i alle perioder. Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er:
• 24 % i kategori Alvorlig for havert (høst)
• 24 % i kategori Betydelig for havert (høst)
• 19 % i kategori Moderat for havert (vinter)
• 3 % i kategori Mindre for havert (vinter)
Miljørisiko for sel er innenfor Equinors feltspesifikke akseptkriterier.
1.4.4 Miljørisiko for fisk
Resultatene for fisk er presentert i to avsnitt (1) miljørisikoanalyse vha mira-metode for norsk vårgytende sild og nordøst- arktisk torsk (skrei) og (2) overlappsanalyse av viktige gyteområder for viktige fiskebestander og influensområde i vannkolonnen i det aktuelle havområdet.
MIRA
Analysen viser ingen sannsynlighet for tapsandeler av torsk eller sild over 1 % og således ingen målbare effekter på årsklasserekruttering eller på gytebestander. Miljørisiko som andel av akseptkriteriene er derfor null.
Overlappsanalyse
Overlappsanalysen for fisk indikerer at opptil fem av gytebestandene i Nordsjøen og Norskehavet kan få økt dødelighet på egg- og larver ved en hendelse på Johan Sverdrup. Disse fem bestandene er Nordsjøtorsk, Nordsjøsei, Nordsjøhyse, Øyepål og Tobis. Sannsynligheten for effekt på fremtidig årsklasserekruttering og/eller bestander er lav og risikonivået til alle analyserte bestander anses som lav og akseptabel.
Miljørisiko for fisk anses å være innenfor Equinors feltspesifikke akseptkriterier.
1.4.5 Miljørisiko strandhabitat
Viser til Figur 6 for den geografiske lokasjonen til kartruter med høyest miljørisiko. Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er:
• 6 % i kategori Alvorlig på Shetland (RuteID 13954) og i Sola/Kvitsøy (RuteID 10191)
• 11 % i kategori Betydelig i Sola/Kvitsøy (RuteID 10191) og i Øygarden (RuteID 14200)
• 19 % i kategori Moderat i Øygarden (RuteID 14200)
• 7 % i kategori Mindre i Sund/Fjell (RuteID 13356) og på Utsira (RuteID 11033)
Figur 6 Den geografiske lokasjonen til kartruter med høyest miljørisiko.
Miljørisiko for strandhabitat er innenfor Equinors feltspesifikke akseptkriterier.
1.5 Beredskapsanalyse
Beredskapsanalysen for oljevernberedskap for Johan Sverdrup er utført av Equinor [2]. Et sammendrag er gitt her.
Equinor vil være ansvarlig for en eventuell oljevernaksjon. NOFO står for den operative delen av beredskapen både til havs, nær kysten og ved eventuelle strandrenseaksjoner og disponerer ressurser for dette. I tillegg er Equinor medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser herfra, som økt kapasitet for kjemisk dispergering og strandrenseutstyr, basert på behov i en aksjon.
1.5.1 Formål og metodikk
Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for oljevernberedskap ved et større uhellsutslipp av olje.
Analysen skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av beredskapsressurser.
Equinors ytelseskrav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Equinors forutsetninger og metode for
beredskapsdimensjonering i alle barrierer [6], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOROG veiledning [3] og NOFO [7].
Barriere 1 (nær kilden): Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Equinor setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet for å bekjempe et oljeutslipp på minimum 500 m3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget.
Barriere 2 (i åpent hav): Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.
Barriere 3 og 4 (kystnært): Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.
I de tilfeller hvor influensområdet strekker seg over store deler av kysten eller det av andre årsaker er hensiktsmessig å beregne responstid til spesifikke områder, vil det være mulig å differensiere responstiden i henhold til NOFOs
eksempelområder (også kalt prioriterte områder).
Barriere 5 (strand): Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til prioriterte områder. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn. En plan for
grovrensing av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon. Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensing foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
1.5.2 Utslippsscenarier
Tabell 8 gir oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for oljevernberedskapen på Johan Sverdrup.
Tabell 8 Utslippsscenarier for Johan Sverdrup
Type utslipp Kilde Oljetype
Utblåsning – 16200 m3/døgn Langvarig utblåsning fra reservoar Avaldsnes olje Større utslipp 18200 m3 over 28
timer (punktutslipp)
Eksempel; lekkasje fra rør og stigerør Avaldsnes olje Middels punktutslipp (1000 m3) Eksempel; lekkasje fra rør og stigerør
Mindre utslipp - 100 m3 punktutslipp
Eksempel; lekkasje fra rør og stigerør Avaldsnes olje
Andre typer utslipp som danner tynne oljefilmer på sjøen
Eksempel; Diesellekkasje eller lekkasje fra hydraulikksystem
Lette hydrokarboner som danner tynn oljefilm på sjø (kondensat, diesel, hydraulikkoljer eller andre petroleumsprodukter) eller ikke vannløselige-kjemikalier
1.5.3 Oljens egenskaper ved mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering
Erfaring fra norske feltforsøk viser at risikoen for lekkasje av olje under oljelenser er størst for oljer/emulsjoner med viskositet under 1000 cP. Avaldsnes emulsjoner vil ha viskositeter over 1000 cP etter 12 timer ved vinterforhold og etter 24 timer ved sommerforhold ved 2 m/s. Ved høyere vindstyrker vil denne grensen nås i løpet av kortere tid. SINTEF studier viser at viskositeter over 15-20 000 cP vil kunne gi redusert effektivitet av regulære overløps- og
adsorpsjonsopptagere (SINTEF, 2012). Viskositetsgrensen på 20 000 cP oppnås etter hhv. 48 og 72 timer for Avaldsnes olje ved vindforhold med 5 m/s ved sommer og vinterforhold. Det vil kunne være behov for tungoljeskimmer når
viskositeten går over 20 000 cP.
Oljens egenskaper tilsier at man kan forvente en god effektivitet ved kjemisk dispergering av oljen både under sommer og vinterforhold ved ulike vindhastigheter, men resultater fra forvitringsstudiet av Avaldsnes oljen indikerer at det er et redusert potensiale for dispergering av oljen ved høyere vindhastigheter etter relativt kort tids forvitring på sjøen.
Dispergerbarheten til olje/ oljeemulsjon skal alltid testes in situ ved hjelp av SINTEF prøvetakingskoffert ved et utslipp for å vurdere om dispergering kan være et aktuelt beredskapstiltak.
Tabell 9 Potensiale for mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering av Avaldsnes olje.
1.5.4 Beredskapsbehov og beredskapskrav for barriere 1 og 2
Beredskap i barriere 1 og 2, enten mekanisk oppsamling eller kjemisk dispergering, vil redusere oljemengder på sjø og dermed redusere mengde olje som vil kunne nå kyst og strand. Dette betyr at miljørisikoen vil bli redusert i forhold til nivået beregnet i miljørisikoanalysen for åpent hav, kystnært og strand.
For Johan Sverdrup er behov for antall mekaniske oppsamlingssystemer beregnet for mindre utslipp (100 m3), middels utslipp (1000 m3) og stort utslipp (18 200 m3) og dimensjonerende hendelse, en utblåsning med vektet rate på 16 200 m3/d.
Systembehovet er beregnet med hjelp av Equinors beredskapskalkulator og basert på oljens forvitringsegenskaper og bransjestandard for ytelse og effektivitet av oljevernutstyr. Responstidskrav for barriere 1 og 2 er satt som best oppnåelige responstid gitt antatt utstyrslokalisering og standardiserte frigivelsestider og hastigheter for fartøyer.
Basert på dimensjonerende scenario for Johan Sverdrup er det beregnet et behov for 14 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 ved vinterforhold, og 10 systemer ved sommerforhold. Vinterscenariet er lagt til grunn for dimensjoneringen.
Områdeberedskapsfartøyet Esvagt Stavanger utgjør det første systemet, med en responstid på 5 timer. Fullt utbygget barriere vil være operativ på 42 timer. Se oversikt i Tabell 10. Ytterligere systemer vil kunne bli mobilisert gjennom NOFO ved behov. Nærmere detaljer om fartøy og systemer beskrevet i Beredskapsanalysen, og vil bli beskrevet i
beredskapsplanen.
Tabell 10. Beregnet systembehov ved dimensjonerende hendelse for Johan Sverdrup i barriere 1 og 2 – langvarig utblåsning 16200 m3/d.
Parameter
Vinter 2 °C - 10 m/s
Sommer 5 °C - 5 m/s
Utstrømningsrate (Sm3/d) 16200 16200
Beregnet behov for NOFO-systemer i barriere 1 7 7
Beregnet behov for NOFO-systemer i barriere 2 7 3
Behov for NOFO-systemer i barriere 1 og 2 14 10
Responstidskrav fullt utbygd barriere 1 og 2 5 t første system 42t fullt utbygd barriere
1.5.5 Beredskapsbehov og beredskapskrav for barriere 3 og 4
Beredskap i barriere 3 og 4, mekanisk oppsamling nær kysten, reduserer oljemengder på sjø og potensielt strandede mengder. Miljørisiko vil da bli ytterligere redusert i forhold til nivået beregnet i miljørisikoanalysen.
95-persentilen av størst strandet emulsjonsmengde, gitt en sjøbunnsutblåsning (som har de største
strandingsmengdene), er 108 535 tonn i vintersesongen og 127 660 tonn i sommersesongen. Dette er beregnet uten effekt av oljevernberedskap.
Basert på oljemengder til land, er det i barriere 3 beregnet et behov for 9 og 4 kystsystem, for henholdsvis vinter- og sommerforhold. Beredskapsbehovet for å bekjempe tilførselsraten inn i barriere 4 er beregnet å utgjøre 14 og 4 fjordsystem for henholdsvis vinter- og sommerforhold. Beregningene er basert på Avaldsnes olje og vist i Tabell 11.
Modelleringen viser maksimalt 12 prioriterte områder med kortere drivtid enn 20 døgn innenfor en sesong (høstsesong), hvilket er dimensjonerende for beredskapsbehovet i barriere 3. Det settes derfor krav til tilgjengelig grunnberedskap for de prioriterte områdene med kapasitet tilsvarende 12 kystsystem for barriere 3. Strandet oljeemulsjon er dimensjonerende for barriere 4, og det vil være behov for 14 fjordsystem i barriere 4.
Første system vil være på plass innen 4 døgn (korteste drivtid til land) og fullt utbygd barriere 3 og 4 innen korteste drivtid til hvert enkelt prioriterte område med drivtid kortere enn 20 døgn.
Vurdering av behov for ytterligere ressurser og utstyr vil være en kontinuerlig prosess under en aksjon, og vil kunne mobiliseres etter behov og iht. eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene. Riktig og tilstrekkelig dimensjonert beredskap vil være et viktig tiltak for å redusere mengde olje inn til kyst og strand, og for å hindre
remobilisering av olje.
Tabell 11. Beregnet ressursbehov for barriere 3 og 4 for dimensjonerende hendelse, langvarig utblåsning fra Johan Sverdrup
* Høyeste antall prioriterte områder i en sesong, i dette tilfelle høst-sesong
1.5.6 Beredskapsbehov og beredskapskrav for barriere 5
Barriere 1 til 4 er dimensjonert med mål om å hindre stranding, og når korteste drivtid til prioriterte områder er kortere enn 20 døgn beregnes det et beredskapsbehov for barriere 5.
Parameter
Vinter 5 °C - 10 m/s
Sommer 15 °C - 5 m/s 95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) 108 535 127 660
Samlet barriereeffektivitet i barriere 1 (%) 40 % 73 %
Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) 65 800 34 915
Samlet barriereeffektivitet i barriere 2 (%) 20 % 36 %
Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) 52 846 22 232
Antall døgn hvor stranding forekommer (d) 40 40
Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 3 (tonn/d) 1 322 556
Beregnet behov for kystsystemer i barriere 3 9 4
Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 4 (Sm3/d) 1 033 243
Antatt behov for fjordsystemer i barriere 4 14 4
Antall prioriterte områder med landpåslag innen 20 døgn 12* 8
Behov for kystsystemer i barriere 3 12 8
Behov for fjordsystemer i barriere 4 14 8
strandrenselag består av 10 personer. Equinor har valgt å gjøre beregninger for vinterstid og lagt inn en effektivitetsfaktor på dagsverk på 0,5. Det er beregnet at strandrensing skal være gjennomført innen 100 døgn.
Mobilisering av strandrenselag (personell og utstyr klar til operasjon) ved en lokalitet skal skje innen korteste forventede drivtid til lokaliteten. Tabell 12 gir en indikasjon på drivtider til prioriterte områder i influensområdet med kortere drivtid enn 20 døgn. Korteste forventede drivtid til et prioritert område basert på modellering er 5 døgn (Utsira og Bømlo, vintersesong). Beregnet behov for antall strandrenselag i de forskjellige prioriterte områdene er vist i tabellen.
Tabell 12. Beregning av behov for strandrenselag i prioriterte områder for henholdsvis vinter og sommersesong.
Strandingsmengdene er etter effekt av barrierene 1-4.
Prioritert område
Vinter Sommer
Strandet oljeemulsjon
(tonn)
Drivtid (døgn)
Antall strandrenselag
Strandet oljeemulsjon
(tonn)
Drivtid (døgn)
Antall strandrenselag
Austevoll 2828 5,8 32 188 13 2
Bømlo 2220 5,0 25 152 12 1
Lista-Loshavn 268 19 3
Nord-Jæren 4154 6,6 47 315 15 2
Ognabukta 357 15 4
Onøy (Øygarden) 2602 6,6 28 184 13 2
Runde 411 18 5 80 19 1
Sverslingsosen-
Skorpa 861 13 10 91 18 1
Utsira 1626 4,9 19 122 9,9 1
Ytre Sula 2447 7,9 28 219 13 2
Frøya og Froan 2115* 19* 24
Sandøy 163* 19* 2
Smøla 1160* 18* 13
*høstverdier, <20 døgn drivtid kun om høsten
Ytterligere ressurser vil kunne mobiliseres ved behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og berørte IUAer.
1.5.7 Bruk av kjemisk dispergering
Basert på viskositeten av emulsjonene Avaldsnes olje danner har oljen potensiale for kjemisk dispergering, se Kap 1.3.3 for kjemisk dispergerbarhet til Avaldsnes oljen. De forutsetningene som ble lagt til grunn i tidligere søknad (AU-TPD DW MU-00101) er fremdeles gjeldende og derved søkes det om at forhåndstillatelse for kjemisk dispergering videreføres til ny utslippstillatelse.
Ved et utslipp skal alltid dispergerbarheten til olje/ oljeemulsjon testes in situ ved hjelp av SINTEF prøvetakingskoffert for å vurdere om dispergering kan være et aktuelt beredskapstiltak.
I tillegg til å vurdere effektivitet av dispergering og værforhold, skal også observasjoner eller sannsynlig tilstedeværelse av naturressurser i området vurderes før en igangsetter kjemisk dispergering. Vurderingene skal gjøres i henhold til NEBA prinsippet (Net Environmental Benefit Analysis). Kjemisk dispergering vil være særlig aktuelt ved høye forekomster av sjøfugl og/eller for å forhindre landpåslag.
Kjemisk dispergering vil kunne være en aktuell bekjempningsmetode for å redusere oljemengder på overflaten ved aksjoner til havs. I beredskapsplanen til Johan Sverdrup er det oppgitt flere fartøy med dispergeringskapasitet og responstiden til disse. Første system kan være operativ innen 5 timer. Totalt har NOFO 765 m3 dispergeringsmiddel fordelt på 11 fartøy i stående beredskap og 4 baser. Dispergeringskapasitet på de havgående fartøyene i stående beredskap på norsk sokkel er i henhold til NOFO Standard 2005 eller 2009. Equinor forholder seg i stor grad til utstyr tilgjengelig gjennom NOFO for påføring av dispergeringsmiddel fra fartøy på åpent hav. Men i tillegg vil det være aktuelt å benytte ressurser fra OSRL til påføring av kjemisk dispergering, og utstyr fra OSRL vil kunne medføre påføring fra både fly, helikopter, fartøy og subsea. OSRL har 300 m3 dispergeringsmiddel lokalisert på base i Southampton, med mulighet for å bistå med dispergering fra fly innen 24 timer. Gjennom en separat avtale med OSRL har Equinor tilgang til OSRL Global Dispersant Stockpile som innebærer en total mengde på 5000 m3 dispergeringsmiddel lagret ulike steder i verden. 4000 m3 av disse er av type Dasic Slickgone NS og Finasol OSR, som tilfredsstiller norske myndigheters krav ift grenseverdier for toksisitet. OSRL kan bistå med opptil 3 fly med dispergeringskapasitet i tillegg til utstyr som kan monteres på helikopter og fartøy. Tankkapasiteten varierer mellom 4 og 17 m3 dispergeringsmiddel avhengig av flytype.
Dosering og påføringsareal, -hastighet og –tid vil være svært avhengig av utslippets karakter og situasjon. Plattform for påføring av kjemisk dispergering vil også ha en betydning. NOFO har operasjonelle prosedyrer for kjemisk dispergering av tynne (0,2 mm) og tykke (2 mm) oljefilmer. Dosering justeres ved å regulere fartøyets hastighet og bruk av ulike dysearrangement. En teoretisk beregning på påføringsareal og -tid fra et NOFO-system er gitt i Tabell 12. Emulsjonen til et oljeutslipp vil sannsynligvis ha ulike tykkelser og en usammenhengende utstrekning, og en teoretisk tilnærming vil være svært usikker. Påføringsdosering gitt som dispergeringsvæske per emulsjon vil typisk starte på 1:20 og avhengig av effektiviteten vil den kunne justeres (i noen tilfeller opp til 1:100) avhengig av oljens tykkelse, viskositet og forvitringsgrad.
Gjennomsnittshastighet for kjemisk dispergering vil ligge på 5 knop, men vil kunne variere mellom 2 og 20 knop avhengig av tykkelse og effekt. Dersom kjemisk dispergering har redusert effekt vil tilførsel av energi, høyere
dispergeringsdosering og gjentatt påføring kunne øke dispergeringseffekten.
Tabell 13 Eksempel på påføringsareal og påføringstid per NOFO system med typiske påføringsmengder av tynne og tykke oljefilmer, med forutsetning om 50 m3 dispergeringsmiddel og påføringsbredde 28 meter. Beregnet påføringstid er basert på 5 knop, og er en effektiv påføringstid som ikke tar hensyn til operasjonsstopp.
Påføringsareal (km2)
Påføringstid (timer) Tynn oljefilm (0,2 mm) 10 - 25 38-96 Tykk oljefilm (2 mm) 1,7 - 2 6-8
1.5.8 Deteksjon av olje og overvåkning av olje under oljevernaksjoner
kapasitet både for deteksjon og kartlegging gjennom nedlasting av daglige radarbilder. Under en aksjon vil en kunne laste ned bilder to ganger per døgn. NOFO har tilgang på aerostat (Ocean Eye), som kan benyttes for å få oversikt over olje ved en aksjon. Kystverkets overvåkningsfly LN-KYV vil bli benyttet under en evt hendelse. SAR helikoptre vil også kunne benyttes i en aksjon.
1.6 Konklusjon for miljørisiko- og beredskapsanalyse
Equinor vurderer at miljørisiko for Johan Sverdrupfeltet er akseptabel. Equinor vurderer at de foreslåtte beredskapstiltak vil kunne redusere miljørisiko for de biologiske ressursene beskrevet i miljørisikoanalysen ytterligere, og at den planlagte beredskapen for Johan Sverdrup er tilstrekkelig.
Den høyeste beregnede totale miljørisiko for Johan Sverdrup er 62 % av Equinors feltspesifikke akseptkriterier i skadekategori Moderat (summert miljørisiko for utblåsning og rørledningsbrudd). Det er beregnet for havhest (pelagisk sjøfugl) om vinteren.
Høyeste miljørisiko for et utblåsningsscenario alene er 51 % i kategori Alvorlig for pelagisk sjøfugl (lomvi) om vinteren.
Kystnært vil konsekvensene være størst for svartand om sommeren (47 % i kategori Alvorlig). Høyeste miljørisiko for sel er 24 % (havert om høsten). Miljørisiko på strandhabitat er 19 % i Øygarden. Det er beregnet lav miljørisiko på fisk.
Miljørisikoanalysen for Johan Sverdrup er innenfor Equinors feltspesifikke akseptkriterier for alle VØK-er og sesonger.
Equinors krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for Johan Sverdrup er oppsummert i Tabell 14. Det er satt krav til 14 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 42 timer. Kjemisk dispergering vil evalueres sidestilt med mekanisk oppsamling, basert på en NEBA vurdering, da analysen viser at dispergering vil kunne bidra til et effektivt oljevern til havs. Det søkes om at tillatelse for bruk av
dispergeringsmidler videreføres til oppdatert tillatelse.
Det settes krav til kapasitet som kan håndtere 108 535 tonn oljeemulsjon som ifølge oljedriftssimuleringer kan drive mot land om vinteren. Det settes krav til 12 kystsystemer (typer A eller B) og 14 fjordsystemer (type A eller B) i barriere 3 og 4. Første system vil være på plass innen 4 døgn (korteste drivtid til land) og fullt utbygget barriere 3 og 4 innen korteste drivtid til hvert enkelt prioriterte område med drivtid kortere enn 20 døgn.
Barriere 1 til 4 er dimensjonert med mål om å hindre stranding på land. Ved behov vil ytterligere ressurser kunne mobiliseres for å styrke disse barrierene.
For barriere 5 avhenger behovet for antall strandrenselag av oljens geografiske spredning og tilgjengelighet. På grunn av potensielt kort drivtid til land vil det være behov for tidlig varsling og mobilisering ved en hendelse med oljedrift mot kysten. Krav til initiell responstid for barriere 5 settes til 5 døgn (korteste drivtid til prioritert område).
Tabell 14 Krav til beredskap i hver barriere for Johan Sverdrup Barriere 1 og 2 – bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid 14 NOFO-systemer
Første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 42 timer Ressurser for kjemisk dispergering, der første beredskapsfartøy med dispergeringskapasitet kan være på plass innen 5 timer
Barriere 3 og 4 – bekjempelse i kyst- og strandsone
Systemer og responstid 12 kystsystemer (typer A eller B) og 14 fjordsystemer (type A eller B). Første system vil være på plass innen 4 døgn (korteste drivtid til land) og fullt utbygget barriere 3 og 4 innen korteste drivtid til hvert enkelt prioriterte område med drivtid kortere enn 20 døgn.
Barriere 5 - strandrensing
Systemer og responstid Initiell responstid 5 døgn (korteste drivtid til prioritert område). Personell og utstyr skal være klar til operasjon i aktuelt område innen korteste drivtid til hvert enkelt prioriterte område med drivtid kortere enn 20 døgn.
Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer
1.7 Referanser
1. Acona (2018) Stokastisk oljedriftssimulering og miljørisikoanalyse for produksjonsaktivitet på Johan Sverdrup 2. Equinor (2018)- Beredskapsanalyse: Johan Sverdrupfeltet
3. OLF (2007) – Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) Revisjon 2007. Rapport nr: 2007-0063 4. Norsk Olje og Gass (OLF) (2014) – Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser.
5. SINTEF (2012) – Avaldsnes crude oil – Weathering properties related to oil spill response. Rapport nr: Sintef A22484
6. Equinor (2014) – Equinor Rådgivende dokument. GL 0339. Retningslinje for analyser av beredskap mot akutt oljeforurensning fra offshoreaktiviteter på norsk sokkel
7. NOFOs nettsider – www.nofo.no
