Beredskapsanalyse: Oseberg Sør Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone

(1)

akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone

(2)

Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Gradering: Distribusjon:

Internal Fritt i Statoilkonsernet

Utløpsdato: Status

2019-01-31 Final

Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:

29-01-2014

Forfatter(e)/Kilde(r):

Stine Kooyman

Omhandler (fagområde/emneord):

Beredskap mot akutt forurensning, analyse, krav

Merknader:

Trer i kraft: Oppdatering:

2014-01-31

Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:

Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SSC EIA Tom Sørnes

Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SSC EIA ET Stine Kooyman

Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SSC EIA Arne Myhrvold

Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SSC EIA Marianne B. Tangvald

(3)

Innhold

1 Innledning ... 4

2 Definisjoner ... 4

3 Ytelseskrav ... 5

4 Metodikk ... 6

4.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav ... 6

4.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 ... 7

4.3 Dimensjonering av barriere 5 ... 7

5 Analysegrunnlag ... 7

5.1 Utslippsscenarier ... 7

5.2 Oljens egenskaper ... 8

5.3 Utslippsscenarier ... 8

5.4 Miljøbetingelser - oljevernressurser ... 8

5.4.1 Operasjonslys ... 9

5.4.2 Bølgeforhold - åpent hav... 10

5.4.3 Bølger i kystsonen ... 10

5.4.4 Oljevernressurser – utstyrsplassering og forutsetninger... 12

5.5 Resultater fra oljedriftsberegninger – influensområder og stranding av emulsjon ... 14

6 Administrative grenser/ berørte IUA ... 24

7 Resultater - beredskapsbehov og responstider ... 25

7.1 Barriere 1 og 2 ... 25

7.1.1 Mindre utslipp – 100 m³ punktutslipp ... 25

7.1.2 Medium utslipp – 2000 m³punktutslipp ... 25

7.1.3 Dimensjonerende hendelse – langvarig utblåsning 4750 m³/døgn ... 25

7.2 Barriere 3 og 4 ... 27

7.3 Barriere 5 – strandsanering ... 27

8 Oppsummering av Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning ... 28

9 Referanser ... 28

(4)

1 Innledning

Denne beredskapsanalysen gjelder Oseberg Sør i utvinningstillatelse 171B,079 og 104 blokk 30/9.

Oseberg Sør feltet er et oljefelt som befinner seg 113 kilometer sørvest for øya Fedje og omkring 140 kilometer nordvest for Bergen. Feltet ble funnet i 1984 og produksjonen startet 05. februar 2000.

Oseberg Sør feltet ligger sør for Osebergfeltet i den nordlige delen av Nordsjøen. Feltet er utbygget med en boremodul, førstestegseparasjon av olje og gass, og bostedsinnretning på en integrert stålinnretning. Det er i tillegg flere havbunnsrammer tilknyttet plattformen og dypet rundt lokasjonen er om lag 100 meter. Olje og gass fra Oseberg Sør feltet blir prosessert på Oseberg feltsenter. Oljen blir derfra transportert i rørledning gjennom Oseberg Transport System til Sture-terminalen. Her blir oljen mellomlagret før den fraktes videre med tankskip.

Gass blir transportert via Oseberg Gasstransport og inn i Stat-pipe.

Det henvises til miljørisikoanalyse for Oseberg Sør [1] fra 2014.

2 Definisjoner

Barriere:

Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område. En barriere kan ha flere delbarrierer, som igjen kan inkludere ett eller flere beredskapssystem.

Barrierekapasitet:

Summen av systemkapasitetene i en barriere. På samme måte som for systemkapasitet vil oppnåelse av barrierekapasitet forutsette at tilgangen til oljen er tilstrekkelig til at systemets kapasitet kan utnyttes fullt.

Barriere-effektivitet:

Prosentandel av overflateolje som samles opp av en barriere. Ved sidestilte system (bredt flak) vil barriere- effektiviteten maksimalt være lik systemeffektiviteten. Ved system etter hverandre (konsentrerte flak) vil barriere-effektiviteten kunne overstige systemeffektiviteten.

Gangtid:

Tiden det tar å frakte personell og utstyr med fartøy fra hentested (base) til stedet der aksjonen skal gjennomføres.

Grunnberedskap

1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B).

IKV:

Indre Kystvakt

IUA:

Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning

Korteste drivtid:

(5)

95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten.

KYV:

Kystverket

NOFO:

Norsk Oljevernforening for Operatørselskap

OR-fartøy:

Oil Recovery-fartøy som inngår i NOFO sin fartøyspool.

OSRL:

Oil Spill Response Limited

Prioritert område:

Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen.

Responstid:

Sammenlagt mobiliseringstid, klargjøringstid og gangtid.

Størst strandet mengde:

95-persentilen i utfallsrommet for størst emulsjonsmengde til eksempelområdet.

Systemkapasitet:

Forventet oppsamlingsrate i m³/d for ett system; medregnet lossetid, ineffektiv tid, fritt vann, osv.

System-effektivitet:

Prosentandel av sveipet overflateolje som samles opp av ett system. Gjelder for ett NOFO-system.

3 Ytelseskrav

Målet for oljevernberedskap er å redusere miljørisiko. For aktiviteten skal det etableres en beredskap mot akutt forurensning som tilfredsstiller de ytelseskrav som er definert av Statoil. Statoils ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under [2].

Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe et oljeutslipp ≤ 500 m3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget.

Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere

(6)

Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimal strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentil av korteste drivtid til land.

Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95- persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn.

En plan for grovrensning av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon. Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensning foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

4 Metodikk

Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Statoils forutsetninger og metode for

beredskapsdimensjonering i alle barrierer [3,4], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i Norsk Olje og Gass’ veiledning (tidligere OLF) [5] og NOFO [6].

Som grunnlag for analyse av kapasitet kan følgende systemer inngå i analysen og benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon:

 Havgående NOFO-system

 Havgående Kystvaktssystem

 System Kyst A – IKV

 System Kyst B – KYV

 System Fjord A – NOFO/Operatør

 System Fjord B – IUA/KYV

 Dispergeringssystem (NOFO og OSRL)

4.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav

Beredskapsanalysen for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på utblåsningsrate for produksjon og bore og brønnkativiter og produserende oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong.

For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding og vannopptak) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene.

For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. Disse dataene hentes fra NOFO sine nettsider. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes

oljeegenskaper for 12 timer gammel olje.

(7)

Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer med mekanisk oppsamling til feltet, og er basert på avstand til oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil av korteste drivtid til land).

4.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4

Beredskapsbehovet i barriere 3, 4 og 5 er basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for den spesifikke aktiviteten. Statoil legger til grunn et prinsipp, for å sikre robusthet og fleksibilitet i beredskapen, om at barriere 3 og 4 dimensjoneres slik at hvert prioritert område som er berørt av stranding (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene.

Prinsippet om grunnberedskap medfører at Statoil dimensjonerer for både volumer og utstrekning av strandet emulsjon.

Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.

4.3 Dimensjonering av barriere 5

For barriere 5, bekjempelse av strandet olje, er det beregnet behov for antall strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon til prioriterte områder.

Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land til hvert prioritert område.

5 Analysegrunnlag

5.1 Utslippsscenarier

Tabell 5-1 gir en oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for Oseberg Sør:

Tabell 5-1 Utslippsscenarier ved Oseberg Sør

Type utslipp Kilde Referanse – bakgrunn for

rate/volum Utblåsning – 4750 m³/døgn Langvarig utblåsning fra reservoar Beregnet ut fra

utblåsningsrater fra produksjon på Oseberg Sør*.

Middels utslipp – 2000 m³ punktutslipp

Eksempel; lekkasje fra brønn eller lasteslange

Volum bestemt ut fra faglig vurdering og informasjon fra miljørisikoanalyse [1]

Mindre utslipp – 100 m³ punktutslipp

Eksempel; lekkasje fra lasteslange Volum bestemt ut fra faglig vurdering og informasjon fra miljørisikoanalyse [1]

*den dimensjonerende raten er valgt på grunnlag av vektet borerate, da denne raten var høyere enn P90. Dette for å gi en mer robust beredskap på et konservativt grunnlag.

(8)

5.2 Oljens egenskaper

På Oseberg Sør produseres det Oseberg Sør-olje. Det er gjennomført et nytt forvitringsstudie[8] for oljen i forbindelse med oppdateringen av Oseberg Sør miljørisikoanalysen i 2014 [1].

Til bruk for beregning av beredskapsbehov og som underlag for oljedriftssimuleringene [1] er Oseberg Sør oljen benyttet.

Tabell 5-2 Forvitringsegenskaper til Oseberg Sør oljen Parameter – Oseberg Sør olje Vinter,

Temperatur 5 ºC, 10 m/s vind

Sommer,

Temperatur 15 ºC, 5 m/s vind

Vanninnhold (%)

2 timer 25 29

12 timer 65 68

Fordampning (%)

2 timer 20 19

12 timer 27 26

Nedblanding (%)

2 timer 2 0

12 timer 13 1

Viskositet av emulsjon (cP)

2 timer 4380 902

12 timer 9320 2510

Data i tabellen er hentet fra NOFOs database for forvitringsdata [6].

Oseberg Sør råolje har et stivnepunkt på 9 °C og kan forårsake at råoljen stivner på havoverflaten. Den ferske råoljen danner stabile emulsjoner med vann og forblir stabil over flere dager på sjøen. Oseberg Sør råolje er forventet til å være kjemisk dispergerbar under både sommer- (13 °C) og vinterforhold (5 °C), men trenger tilført energi for å øke

effektiviteten av dispergering. Det er forventet at Oseberg Sør råolje har redusert effektivitet av dispergering ved en viskositet lavere enn 15 000 cP.

5.3 Utslippsscenarier

Tabell 5-1 viser hvilke scenarier som er benyttet for Oseberg Sør.

5.4 Miljøbetingelser - oljevernressurser

Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning – målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold:

- Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold)

- Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant)

(9)

- Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon

- Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer)

- Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft)

- Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet.

Funksjonene er brukt i Statoil sin kalkulator for beregning av beredskapsbehov i alle barrierer.

Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m3/døgn (for oljer under 30000cP). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m3/døgn.

Funksjonene som er områdespesifikke er omtalt i det følgende. For flere detaljer henvises det til Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [4].

5.4.1 Operasjonslys

Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Statoil har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 1. For Oseberg Sør (region 2) er operasjonslys oppsummert i Tabell 4.

Figur 5-1: Regioner brukt for beregning av operasjonslys Tabell 5-3 Andel operasjonslys i region 2

Vinter Vår Sommer Høst År

Operasjonslys 38,1% 65,8 % 80,3% 49,5% 58,4 %

(10)

5.4.2 Bølgeforhold - åpent hav

Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Statoil har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 2. Stasjon 7 og 8 er antatt å best representere bølgeforholdene ved Oseberg Sør. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 5-1. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 5-2.

Figur 5-2: Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav

Tabell 5-4 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved Oseberg Sør (antatt stasjon 7 og 8)

NOFO-system 47,6 % 64,5 % 77,2% 57,9% 61,8%

Kystvakt-system 34,4% 53,4% 69,2% 46,2% 50,8%

Tabell 5-5 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved Oseberg Sør (antatt stasjon 7 og 8)

Vinter Vår Sommer Høst

NOFO-system (Hs < 4 m) 72,1 % 89,6% 99,0% 83,9%

NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 72,1% 89,6% 99,0% 83,9%

Kystvakt-system (Hs < 3 m) 51,2% 76,3% 95,0% 67,5%

5.4.3 Bølger i kystsonen

Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Statoil har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative mtp å representere bølgeforholdene i henholdsvis kyst- og fjordsystem. Antatt gjennomsnittlig

(11)

opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 7. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 8.

Figur 5-3: Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen

Tabell 5-6 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem)

Kyst-system 38,5 % 54,5 % 65,3 % 47,4 % 51,4 %

Fjord-system 65,6 % 65,9 % 71,6 % 67,6 % 67,7 %

Tabell 5-7 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3

Vinter Vår Sommer Høst

Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56,4 % 78,1 % 93,2 % 68,1 %

Fjord-system (Hs < 1 m) 91,4 % 91,7 % 99,5 % 94,1 %

(12)

5.4.4 Oljevernressurser – utstyrsplassering og forutsetninger

Figur 5-4 viser plasseringen av NOFO-utstyr per januar 2014. Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til Oseberg Sør er brukt som grunnlag for beredskapsanalysen.

Figur 5-4: NOFOs utstyrsoversikt per januar 2014

Tabell 5-8 Avstander fra Oseberg Sør til oljevernressurser benyttet i analysen

Oljevernressurser Lokasjon

Avstand fra Oseberg Sør

(nm)

Stril Herkules Tampen 55

Havila Troll Troll 33

Esvagt Stavanger Oseberg 11

Ocean Alden Gjøa 65

Mongstad NOFO base Mongstad 71

Stril Power Balder 72

Stavanger NOFO base Tananger 122

Esvagt Bergen Sleipner 123

(13)

Kristiansund NOFO base Kristiansund 216

Stril Mariner Ula Gyda Tamber 204

Stril Merkur Avløserfartøy 309*

Stril Poseidon Haltenbanken 309

*antatt posisjon Haltenbanken

Tabell 5-9 Avstander fra Oseberg Sør tilredningsskøyter benyttet i analysen

Lokasjon Avstand fra

Oseberg Sør (nm)

Egersund 152

Haugesund 176

Kleppestø 72

Måløy 114

Kristiansund 216

Tabell 5-10 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av beredskapsbehov i barriere 1 og 2

Gangfart, OR-fartøy 14 knop

Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base – system 1 fra NOFO-base

10 timer

Mobilisering av system 2 fra NOFO-base

30 timer

Mobilisering av system 3 fra NOFO-base

48 timer

Avgivelsestid for beredskapsfartøyer

Tampen: 1 time

Troll/Oseberg: 1 time - første system, 1 time - andre system

Balder: 6 timer Haltenbanken: 1 time Gjøa: 4 timer

Sleipner/Volve: 3 timer Ula/Gyda: 6 timer

Ekofisk/Sør-feltene: 6 timer Esvagt Aurora: 4 timer

Responstid for slepefartøy Slepefartøy fra NOFO-pool: 24 timer Redningsskøyter: 20 knop hastighet, 2 timer frigivelsestid.

 Egersund

 Haugesund

 Kleppestø

 Måløy

(14)

 Kristiansund – N

 Rørvik

 Ballstad

 Sørvær

 Båtsfjord

 Vadsø Tid til å sette lensene ut på vannet 1 time

5.5 Resultater fra oljedriftsberegninger – influensområder og stranding av emulsjon

Influensområdet til Oseberg Sør er vist i Figur 5-5. Figurene er hentet fra miljørisikoanalysen for feltet [1].

(15)

Figur 5-5 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra Oseberg Sør feltet i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle

sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

(16)

Figur 5-6 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra Oseberg Sør feltet i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

(17)

Figur 5-7 Sannsynligheten for treff av oljemengder; 1-100 tonn, 100-500 tonn, 500-1000 tonn eller > 1000 tonn i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra Oseberg Sør feltet og basert på helårsstatistikk.

Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter (stokastisk

(18)

simulering). Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning.

Oljedriftssimuleringene som er utført for Oseberg Sør [1] viser at 95-persentilen av korteste drivtid til land er 8,8 døgn i vintersesongen og 10 døgn i sommersesongen. 95-persentilen av størst strandet emulsjonsmengde er 3932 tonn og 7714 tonn for hhv vintersesong og sommersesong. Resultatene er oppsummert i Tabell 5-3.

Tabell 5-11 Korteste drivtid til land og strandingsmengder av olje/emulsjon for Oseberg Sør gitt et overflate- og sjøbunnsutslipp (95 - persentiler).

Persentil Strandet emulsjon (tonn) Drivtid (døgn)

Sommer Vinter Sommer Vinter

95 7714 3932 10 8,8

Innenfor influensområdet er det 7 prioriterte områder (tabell 5-4), med drivtid kortere enn 20 døgn. Strandingstatistikk er gitt i Tabel 13. Dette er områdene Atløy Værlandet, Frøya og Froan, Runde, Smøla, Sandøy, Sverslingsosen Skorpa, og Ytre Sula.

(19)

Figur 5-8 Lokasjon av eksempelområdene langs norskekysten (NOFOs eksempelområder) relevant for Oseberg Sør

(20)

Tabell 5-12 Prioriterte områder som blir truffet av olje/emulsjon gitt et utslipp fra Oseberg Sør under boring eller annen aktivitet fordelt på sommer- og vintersesongen (95-persentil). Kun prioriterte område med strandingssannsylighet større enn 5 %, med kortest strandingstid og størst mengde strandet oljeemulsjon er vist. Korteste strandingstid og størst mengde strandet oljeemulsjon er representert ved 95-persentilen.

Prioritert område

Sommer Vinter

Strandet emulsjon

(tonn)

Drivtid (døgn) Strandet masse

(tonn) Drivtid (Døgn)

Atløy – Værlandet 422 13,1 323 11,5

Frøya og Froan 292 37,1 571 17,0

Runde 756 14,1 317 12,0

Sandøy 219 19,3 102 14,3

Smøla 294 33,0 392 16,2

Sverslingsosen - Skorpa 662 12,1 187 12,3

Ytre Sula 104 18,2 109 13,7

Figur 5-10 til 5-16 viser en oversikt over de ulike områdene. For alle prioriterte områder er det utarbeidet strategiplaner og kartmateriale. De detaljerte strategiplanene beskriver tiltak tilpasset ressurstypen(e) som skal beskyttes, med tiltak som følger:

 Fokus på oppstrøms bekjempelse med tyngre systemer, samt kjemisk dispergering

 Oppsamling innen området med systemer tilpasset operasjonsdyp

 Bekjempelse nedstrøms («lesiden») med egnede systemer

 Strandnær oppsamling, fokusert på identifiserte vrakviker/rekvedfjører

 Fremskutt depot for strandnær oppsamling og strandrensing på forhåndsdefinerte steder

Følgende kart foreligger for alle prioriterte områder:

 Basiskart

 Verneområder

 Operasjonsdyp og tørrfallsområder

 Strandtyper

 Adkomst og infrastruktur

(21)

Figur 5-9 Atløy/Værlandet et prioritert område ved beredskapsetablering i kyst og strandsone

Figur 5-10 Frøya og Froan er et prioritert område ved beredskapsetablering i kyst og strandsone

(22)

Figur 5-11Smøla er et prioritert område ved beredskapsetablering i kyst og strandsone

Figur 5-12:Sandøy er et prioritert område ved beredskapsetablering i kyst og strandsone

(23)

Figur 5-13 Runde er et prioritert område ved beredskapsetablering i kyst og strandsone

Figur 5-14: Sverslingsosen er et prioritert område ved beredskapsetablering i kyst og strandsone

(24)

Figur 5-15 Ytre Sula er et prioritert område ved beredskapsetablering i kyst og strandsone

6 Administrative grenser/ berørte IUA

Figur 6-1 Beredskapsregionene sør for Lofoten [7]

(25)

7 Resultater - beredskapsbehov og responstider

7.1 Barriere 1 og 2

7.1.1 Mindre utslipp – 100 m

³

punktutslipp

Parameter - Oseberg Sør olje

Sommer – 15°C, 5 m/s vind

Vinter –

5°C, 10 m/s vind

Utslippsvolum (Sm3) 100 100

Fordampning etter 2 timer på sjø (%) 19 20

Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 0 2

Oljemengde tilgj.for emulsjonsdannelse (Sm3/d) 81 78

Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 29 25

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm3/d) 114 104

Viskositet av emulsjon inn til barriere 1(cP) 902* 4380

Behov for NOFO-systemer 1 1

* Viskositeten av emulsjonen er svært lav. Her forventes det et betydelig lensetap før emulsjonen har nådd tilstrekkelig tykkelse.

7.1.2 Medium utslipp – 2000 m

³

punktutslipp

Parameter - Oseberg Sør Olje

Vinter –

5°C, 10 m/s vind

Utslippsvolum (Sm3) 2000 2000

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm3/d) 2282 2080 Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cP) 902* 4380

Behov for NOFO-systemer 2** 2**

** Det legges inn 2 NOFO-systemer for å øke robusthet og fleksibilitet i beredskapsløsningen

7.1.3 Dimensjonerende hendelse – langvarig utblåsning 4750 m

³

/døgn

Parameter - Oseberg Sør

Vinter –

5°C, 10 m/s vind

Utstrømningsrate (Sm3/d) 4750 4750

(26)

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm3/d) 5419 4940 Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cP) 902* 4380

Behov for NOFO-systemer i barriere 1 3 3

Systemeffektivitet, barriere 1 (%) 71,9 37,3

Emulsjonsmengde til barriere 2 (Sm3/d) 1521 3099

Oljemengde til barriere 2 (Sm3/d) 1080 2324

Fordampning (%) 26 27

Nedblanding (%) 1 12

Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm3/d) 944 1906

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 2 (Sm3/d) 3106 5445 Viskositet av emulsjon inn til barriere 2 (cP) 2510 9320

Behov for NOFO-systemer i barriere 2 3 2

Oseberg Sør har behov for 6 NOFO-systemer for å kunne håndtere dimensjonerende scenario. Eksempel på mulig ressursdisponering som gir best oppnåelig responstid:

Tabell 7-1 Eksempel på disponering av oljevernressursene ved en dimensjonerende hendelse ved Oseberg Sør Oljevernressurs Avstand (nm) Responstid

OR-fartøy/slepefartøy

Responstid inkl.

utsetting av lenser

Esvagt Stavanger I området I området 3 timer

Havila Troll 33 nm 4 timer OR-fartøy 6 timer slepefartøy

6 timer

Stril Herkules 55 nm 6 timer OR-fartøy 8 timer slepefartøy

8 timer

Ocean Alden 65 nm 10 timer OR-fartøy

24 timer slepefartøy

24 timer

Stril Power 172 nm 12 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy

24 timer

Base Stavanger 122 nm 20 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy

24 timer

Best oppnåelig ressursdisponering er basert på utstyr og kapasitet til de navngitte fartøyene. Fartøyene kan endres, men tilsvarende utstyr og kapasiteter må være tilgjengelig innen samme responstid for at analysen skal være gjeldende.

(27)

7.2 Barriere 3 og 4

95-persentil av størst strandet emulsjonsmengde, gitt en utblåsning, er estimert til 7714 tonn. Tabell 7-2 gir en oversikt over beregning av systembehov i barriere 3 og 4.

Tabell 7-2 Beregnet ressursbehov for barriere 3 og 4 ved dimensjonerende hendelse

Parameter

Vinter 5 °C - 10 m/s

Sommer 15 °C - 5 m/s 95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) 3932 7714

Samlet barriereeffektivitet i barriere 1 (%) 37,3 71,9

Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) 2466 2165

Samlet barriereeffektivitet i barriere 2 (%) 18 36

Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) 2007 1387

Antall døgn hvor stranding forekommer (d) 10 10

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 3

(tonn/d) 201 139

Antatt behov for kystsystemer i barriere 3 2 1

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 4

(Sm3/d) 157 61

Antatt behov for fjordsystemer i barriere 4 3 1

Antall prioriterte områder (med drivtid mindre enn 20

døgn) 7 7

Totalt behov i barriere 3

(inkludert grunnberedskap for prioriterte områder) 7 7

Totalt behov i barriere 4

(inkludert grunnberedskap for prioriterte områder) 7 7

Det settes krav til kapasitet tilsvarende 7 Kystsystemer (type A eller B) og 7 Fjordsystemer (type A eller B) i barriere 3 og 4 for Oseberg Sør. Responstiden er satt til 8,8 døgn, som er korteste drivtid til land (95 persentil av modellresultater).

Ytterligere ressurser og utstyr vil mobiliseres etter behov og iht eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene.

For hvert prioritert område er det behov for strategiplaner og detaljerte kart. Strategiplanene skal inneholde en kortfattet beskrivelse av operativ strategi og miljøstrategi for de prioriterte områdene

7.3 Barriere 5 – strandsanering

Basert på beregninger gjennomført for aktiviteter i Barentshavet, antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk. Statoil har valgt å gjøre beregninger for vinterstid og lagt inn en effektivitetsfaktor på dagsverk på 0,5. Det er beregnet for at grovrensing skal være gjennomført innen 100 døgn. Strandsanering er beregnet på dagsverk, antall personer og avrundet opp til et antall strandrenselag. Hvert strandrenselag består av 10 personer. Tabell 7-4 gir en oppsummering av behov i barriere 5.

Tabell 7-3 Beregnet behov for antall strandrenselag (á 10 personer) ved dimensjonerende hendelse

Sommer Vinter

(28)

Prioritert område

Strandet emulsjon (tonn)

Drivtid (døgn)

Ant.

strandrense lag

Strandet masse

(tonn)

Drivtid (Døgn)

Ant Strandrenselag

Ytre Sula 104 18,2 1 109 13,7 1

Atløy Værlandet 422 13,3 2 323 11,5 1

Sverslingsosen

Skorpa 662 12,1 1

187 12,3 1

Runde 756 14,1 1 317 12 1

Smøla 392 16,2 2

Frøya og Froan 571 17 1

Totalt 5 7

8 Oppsummering av Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning

Barriere 1 – 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid

a.

6 NOFO-systemer

Første system innen 3 timer, fullt utbygd barriere innen 24 timer.

Barriere 3 – 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone

Systemer og responstid Kapasitet tilsvarende 7 Kystsystemer (type A eller B) og 7 Fjordsystemer (type A eller B) innen 8,8 døgn.

Barriere – 5 Strandsanering Antall strandrenselag og responstid

Totalt behov for kapasitet tilsvarende 7 strandrenselag vinterstid og 5 strandrenselag sommerstid innenfor de prioriterte områdene. Personell og utstyr skal være klar til operasjon i aktuelt område innen de respektive drivtidene til områdene. Første respons innen 11 døgn, fullt utbygd barriere innen 18 døgn

Miljøundersøkelser - Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer

9 Referanser

[1] DNV (2014) Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen [2] Statoil (2012) Statoils ytelseskrav, beredskap mot akutt oljeforurensning

[3] Statoil (2012) Forutsetninger for analyse og planlegging av beredskap mot akutt oljeforurensning [4] Statoil (2012) Analysemetode og beregningsmetodikk, beredskap mot akutt oljeforurensning [5] OLF (2007) Veileder for miljørettet beredskapsanalyse

[6] NOFOs nettsider - www.nofo.no [7] Kystverkets nettsider – kystverket.no

[8] SINTEF (2013) Oseberg Sør crude oil- properties and behaviour at sea- rapport nr: A24709