Visning av Den lutherske federasjon i India

(1)

D E N L U T H E R S K E F E D E R A S J O N I I N D I A

AV TILSYNSMANN JOHS. GAUSDAL

P i den nordfistlige bredd av elven Godavari ligger bye11 Rajah- mundry. Elven har p i dette stedet en stor demning for overvanuing av det flate kystlandet, o g jernbanen nielloni Madras o g Calcutta g i r over denne demning. I Pauluskirken i denne by ble den Lutherske Federasjon i India dannet dell 29. desetnber 1926.2) Denne organisasjon ruoder siledes d e f6rste tyve Ar, o g for misjonsinteresserte kan det d a vrere av noen interesse 2 stifte litt bekjentskap med den.

La oss cia ffirst s e p i hvilke lutherske samfunn son1 var representert i kirken i Rajahmundry den dag denne Federasjon ble orga- uisert og vedtatt.

Det var for det ,f@rste den amerikanske United Lutheran Church Missioli med sin datterkirke der i Telugu-landet. Denne bcerer navnet A~idhra Evangelical Lutheran Church, for Telugu-landet kalles av folket der for Andhra Desa. Det var disse to tilsanimen som stod som vare verter, o g arrangcrncntet var da som ellers der fprsteklasses.

Misjonen har i selve byen o g dens nzrhet i alt seks misjonsstasjoner, s 2 der e r usedvanlig gode muligheter for innkvartering n i r bilskyss kan ordnes ti1 det felles mfitested.

Den ffirste lutherske misjoncer f r a An~erika ankom ti1 Guntur i 1842. Han er g i t t inn i misjonshistorien o g i folkebevisstheten under navnet <Fader Heyero.3) Lenge hfirte niisjonsarbeidet i Guntur o g i Rajahmundry under hver sine hjeli~~iieorganisasjo~ier, o g d e hadde siledes o g s i p i misjonsmarken hver sine konferanser, selv on1 d e var nabomisjoner innenfor samnie folkesprik, telugu. E n sammenslutning i hjenilandet hadde sA i sin tid ffirt ti1 en sammenslutning

(2)

p i feltet o g s i . O g den dermed sam~iienfgyde o g litt etter hvert ordnede Andhra Evangelical Lutheran Church e r blitt det sterkeste lutherske samfunn i India, n i med om lag 200 0 0 0 medlemmer. Det var siledes e t rikt blomstrende samfunn nied sterk tradisjon som i p n e t sin kirke o g sine stasjoner ti1 dette grunnleggende mj4te.

Det andre fremtredende samfunn var den lutherske Taniilkirke.4) Det er dette samfunn sorn i utpreget grad er bzerer av den aller eldste lutherske arv i India.

P i sletten ut mot den Bengalske bnkt foran den ganile festningen i Trankebar s t i r minnesmerket over d e to fgrste protestantiske ~ n i - sjonrerer som landet i India, Ziegenbalg o g Pliitschau. De var danske kongelig utsendte misjonzerer, men d e var tyske av fgdsel o g And, o g d e var utdannet hos de varmhjertede pietistcr i Halle. F r a sin begynnelse i 1706 ti1 sitt opphgr i 1820 beholdt Trankebar-niisjonen dette dobbelte i sitt vesen. Den siste dansk-halleske misjonrer, Caem- merer, overga arbeidet ti1 det engelske selskap S. P . C. ^K.6) Noen av d e lutherske niisjonrerer ble ordinert pany d a nienighetene ble brakt under det anglikanske kirkesystem, o g omtrent 2 0 0 0 0 kristne ble innlemniet i denne kirke.6)

lkke s3. mangc i r etter denne oveldragelse ble Leipziger-misjonen tlannet, o g dette selskap gikk i sA star utstrekning sotn det var niulig inn i den gamle Trankebar-misjons arv. Den overtok siledes den vakre o g av pionerene bygde Ny-Jerusalem kirke i Trankebar, so111 ennu p i den tid var dansk koloni.

Leipziger-misjonen har hatt ord p i seg for i vrere strengt luthersk konfessionelt innstilt,?) o g a t den p i indisk jord m i t t e bli det, ka,i synes rimelig n i r den ganile Trankebar-misjonens pietistiske linje hadde blitt s i kirkelig holdningsl$s a t storparten av dens kristen- samfunn havnet has anglikanerne. Leipziger-misjonen kom som den fgrste selskapsordnede lutherske misjonsvirksomhet i India, men den fikk som alt nevnt en gammel arv i bygge p i . Denne var kanskje aller stgrst p i det litterrere o m r i d e hvor det nye selskap kunne nyt- tiggjgre s e g d e bgker som den gamle misjon hadde f i t t i stand.

lndre brytninger over kastespgrsniil o g annet s i d a n t nieldte seg imidlertid, o g det fj4rte ti1 a t b i d e det Danske Missions Selskab o g den anierikanske Missouri Synod tok ti1 med misjonsvirksomhet i Tamil-landet. En kan ikke ennu si a t disse gamle s t r i d s s p g r s m ~ l er

(3)

glenit. Missouri-folkene hadde aav samvittighetsgrunner~ avslitt B delta i det felles-lutherske arbeid, o g liar ennu ikke endret standpunkt i dette sitt syn p i d e andre lutheranere som arbeider i Tamilnad. O g det Danske Missions Selskabs menighetsdannelse har ti1 dato holdt seg utenfor den organiserte Evangelisk Lutherske Taniilkirke.

Til gjengjeld hadde Leipziger-misjonen p i et noksi tidlig stade f i t t svenske misjonrerer med i sitt arbeicl, o g etterhinden son1 Svenska Kyrkans Mission ble organisert, ble dette svenske medarbeiderskap av slik stabiliserentle natur a t kristensamfunnet ma sies B vrere kommet vel igjennom b i d e den f$rste o g den a m e n verdenskrig. Men s i hadde o g s i denne svenske faktor medf0rt det svenske biskop- style d a kirken fikk sin ,formelle ordning like etter f0rste verdenskrig. Fra indiske ledere i det ornr8.de som hadde vsert det spesielt tyske felt, var (let atskillig motstand mot dette.

Det tredje syd-intliske samfunn son1 var med i kirken i Rajah- niuntlry d a den Lntherske Federasjon ble dannet, var det Danske Missions Selskab rned tilh0rende menighet. I 1863 paabegyndtes Arbejdet i Byen Pattambakkeni ved en tysk (!) Missionser Ochs, son1 utilfreds med Forholdene havde forlatlt Leipziger-niisjonen o g tilbudt D M S sin Tjencstc.os)

Son1 deltager ved mange av d e lutherske m@ter har jeg s0kt B veie Anden bak ordene, og jeg h a r syntes i kunne summere resultatet opp i f@lgende: Tyskere, sveusker o g amerikanere i Syd-India har hatt en tendens ti1 i ville beskylde danskene for i vsere krypto- kalvinister, og danskene har pA sin side hatt e n f0lelse av dette o g w a r t med en innstilling som syntes i s l i f a s t a t vi er likes2 ekte lutheranere som dere.

Uten i kjenne nsermere ti1 det innerste i spenningsforholdet i Tamilnad, har jeg personlig syntes a t det var en av vBre stflrste mangler i det samfunnsbyggende lntherske arbeid i India a t ikke alle lutheranere innenfor saninie s p r i k hittil h a r kunnet samle s e g om en felles kirkedannelse. Det burde vsere bare Cn evangelisk luthersk kirke i Tamilnad, mens det nu er tre, eller iallfall en kirke o g to misjonsmenigheter. O g av d e to siste s t i r den ene innenfor o g den andre utenfor Federasjonen. O g det burde vrere bare en evangelisk luthersk kirke i Andhradesa, mens det ti1 nu er to.

Dette tredje samfunn var siledes e t som f@lte s e g i noen monn i 93

(4)

motsetning ti1 d e andre samfunn i Syd-India. Men det Danske Mis- sions Selskab hadde p i en fretnragende m i t e tatt del i forskjellige i!:ter-konfessionelle foretagender som et sanatorium for tuberkulose o g o g s i i en tid som deltager i den felles-protestantiske presteskole i Bangalore. At det o g s i hadde fremstiende misjonzrer o g indisk:

ledcrc, var vel kjent.

Det fjerde samfunn s o o ~ var representert d a Federasjonen ble grunnlaget, var den svenske Evangeliska Fosterlands-Stiftelsen son1 har sitt om lag 7 0 Ar gamle arbeid midt inne i hjertet av India, nord for byen Nagpur. Opprinnelig hadde dette selskap tenkt i n i inn ti1 den urbefolkning som g i r under navn av gonder, o g sorn er tallrike der i landet. Men gond-stanimens lungemil er temmelig meget delt opp i dialekter. Dette f o ~ h o l d sammen med mange andre vanskeligheter fprte ti1 a t arbeidet vesentlig kom ti1 i bli drevet p a hindi-spriket.

Deres arbeidsmark m i betegnes son] en hard en, o g kristensamfunnet har gjennom disse mange Ar kun rukket en nummerisk styrke p i godt tre tusen.

Ti1 disse fire samfuon kom s i d e tre fra Nordglst-India: Breklumer- n~isjonen i Orissa, Gossnermenigheten i Chota Nagpur o g Assam, o g den Nordiske Santalmisjons menighetsdanneke i Santal Parganas, Bengal o g Assam.

I dette nordglstre hjprne av India har vi som det naturlige sentrum millionbyen Calcutta. De fire provinser Bengal, Assam, Bihar o g Orissa er tilsammen p i omtrent 110 millioner mennesker. Den fprste lutherske tnisjonzr ti1 dette o m r i d e var svensken Kiernanderg) o g hans <<Old Mission Churchz var den fprste protestantiske kirke i den vordende storby. Den star ti1 denne dag, men er nu anglikansk.

Kiernander beholdt nemlig ingen forbindelse med den lutherske hjemmebasis, og d a alderdom og skrglpelighet svekket ham, skulle kirken selges ved tvangsauksjon. For i redde helligdommen f r a van- m e , kjppte en from o g velstiende anglikaner den.

Bare f a kilometer nord for Calcutta ligger smibyen Serampore.

Denne var sammen med Trankebar dansk koloni ti1 Aret 1845.

Serampore er blitt s i velkjent blant misjonsfolk fordi det var der a t den fren~ragende baptisttnisjonzr Carey o g hans dyktige flokk ,fikk gjglre sitt storverk. Vi nordn~enn skulle o g s i minnes a t den kom- mandant sorn tok s i vel imot tnisjonzrene d a d e kom dit, var trgln-

(5)

deren oberst Bie. O g han var ti1 stede pA elvebredtlen d a Carey foretok sin fdrste dipshandling, o g var ebeveget ti1 tArern10) s t i r (let i en skotsk bok, trykt bare f A Ar etterpi. Vi nordrnenn skulle o g s i huske p i a t den s a i l m e oberst Bie fikk bygget en kirke i den koloni Ran bestyrte. Den var ferdig i 1803 og kostet Rs. 1 8 500/-, hvorav den davrerende engelske Governor General i India, Marquis of Wellesley, hadde gitt Rs. 1000/-. Soin god trylnder o g som god nortlmann, kalte oberst Bie sin kirke for St. Olav, o g det navil b z r e r den ti1 denne dag. Men d a Danmark solgte sine kolooier, gikk ogsA den over ti1 anglikanerne.")

Det Slesvig-Holsteinske misjonsselskap kalles populaert etter ho- vedkvarteret i hjemlandet for Breklumer-q~isjonen. Dette selskap er stiftet i 1881, og allerede Aret etter kom dets fyirste utsendinger ti1 Rajahmundry o g s$kte rAd om hvor d e skulle ta opp et nytt arbeid.

De fikk det rAd i sylke et stykke nordover o g s i inn i landet innenfor de dstlige Ghatfjellene. O g d e fulgte dette rAtl 08 kom inn i pri- mitive folks jungelverden. Men misjonaerene kom ti1 i lide rneget av tropesykdonimer, o g d e forvirrede sprSkforhold voldte dein ogsA start besvrer. Feltet ligger nemlig pA grensen av telugusprAket i syd o g hindispriket i nod-vest, o g har ved siden av forskjellige stamme- s p r i k oriyaspriket som sitt eget. Mens det klassiske sanskritsprik o g (lets moderne avleggere hindi o g bengali har kvadraturen i bokstav- systemene, s i har d e gamle skriftsprik fra Orissa o g sydover i India runde bokstaver. Det sies A koinme av a t de ripet med en skarp spiss p i palmeblader, o g d a rnitte bokstavene vrere runde, ellers revnet bladene nAr d e tdrket.

T r a s s i alle vanskeligheter holtlt misjonzrene ut, og nu er det et ordnet kirkesarnfunn. I noen monn liar forbindelsen n ~ e d inisjonrerene i Rajahmundry vaert opprettholtlt, o g b i d e gjennom den fdrste

dg

den anneii verdenskrig fant misjonzrene der iitvei ti1 i st(4tte rnenig- heten i Jeypore.

Gossnermisjonen hadde fylr farste verdenskrig to administrativt adskilte misjonsfelter, Gangesmisjonen og Kolmisjonen. Den fylrste av disse var grunnlagt i 1839, o g det ble anlagt mange misjonsstasjoner utover Gangesslettei~ i Nord-Bihar o g United Provinces.

Gangesfloden er hintluenes hellige flod ti1 denne dag, o g den fldt midt gjennom deres store ariske rike, Aryavarta. O g etter den sarnrne

(6)

flod kom Stormogulens muhammedanske styrker. Derfor er slette- landet omkring den i fremtredende grad disse religioners onirider.

Det viste s e g ,for disse evangeliske misjonaerer i vaere en h i r d o g vanskelig arbeidsmark med liten synlig frukt, o g d a den fgrste verdenskrig kom, tnaktet ikke d e f i kristne i ta vare p i sine egne interesser. Arbeidet ble a v det Nasjonale Kristenrid for India over- dratt ti1 andre selskaper, o g det store jordskjelv i januar 1934 la d e siste bygninger i grus. F r a dette misjonsfelt var det ingen repre- sentant d a den Lutherske Federasjon skulle dannes i 1926. For- gjeves n ~ i man spgrre s e g selv om man tro hvordan det ville ha artet s e g om Federasjonen var blitt ti1 i 1910? Ved passende leilighet har jeg spurt misjonaerer kjent p i d e kanter om d e visste om varige frukter av det trofaste arbeid som var gjort der, o g det eneste riktig oppmuntrende som jeg kan huske, er at den fretnragende baptist- prest P. John i Patna by e r fra den misjonsvirksomhet. Ellers m i rnisjonshistorikeren dvele nied vemod ved dette emne.

Annerledes var det g i t t med det 'felt som gikk under navn av Kol-misjonen. Det var blitt slik innhgstning a t menigheten der gikk under navn av gblomsten p i misjousmarken> i i r e n e for f6rste verdenskrig. O g selv gjennoni denne store ulykke, hadde misjonsmenig- heten komrnet i god form, for det hpykirkelig anglikanske selskap S. P. G.12) hadde satt av m i s j o n ~ r e r ti1 i hjelpe det ngdstedte samfunn. N i r SA krigen var over, var det nok mange son1 h i p e t p a a t disse nlisjonaerers selvoppofrende virke slik skulle ha vunnet me- nighetens tillit a t Gossnermenigheten kunne g a inn i den angli- kanskr kirke. O g det ble trukket fram a t gamle Gossner f0r han dylde hadde skrevet e t brev ti1 C. M. ^5.13)og tilbudt dette selskap det n~isjonsarbeid som bar hans navn, o g a t det hadde avslitt til- budet med en betydelig pengegave.14)

Gossnermenigheten hadde irnidlertid s i r e minner sorn hindret en slik sanimenslutning i 1919. 1 slutten av 1860-irene hadde det ut- viklet seg en krise mellom en del av misjonaerene o g niisjonens styre i Berlin. Dette resulterte i a t disse misjonaerer t r i d t e ut a v Gossner- misjonen o g lot s e g ordinere p i nytt av den anglikanske biskop av Calcutta. S i fortsatte d e 3 arbeide p i det samme felt son1 fgr o g fikk om lag 4000 kristne nied seg over ti1 anglikanerne. Denne svikefulle handling er i friskt minne ti1 denne dag.

(7)

Gossnermenigheten valgte derfor i 1919 3. sette opp e t dokunient hvori d e e r k k r t e seg for c a u t o n o m u s ~ , dvs. uavhengige f r a hjemme- styret. O g p3. basis av dette juridiske dokunient ble deres krav p i a t alle den tidligere tyske niisjons eiendommer p i feltet tilhgrte kri- stenmenigheten der, bifalt av retten.

Dette var en lneget frimodig handling av det unge kristensam- funn, men den var fremtvunget av a t tyske misjonarer for en 3.r- rekke var nektet adgang ti1 India. Det var noen f i misjonrerer fra den amerikanske U. L. C. misjon som kom dem ti1 hjelp, o g som o g s 5 utvirket gkonomisk stj$tte. I denne forbindelse bgr Rev. Dr.

Isaac Cannaday o g frue nevnes. D e var i flere Br stasjonert i Ranchi o g gjorde e t fremragende arbeid.

Gossnermenigheten var siledes organisert som helt selvstendig kirke d a dens representanter mgtte fram ti1 det mgte som skulle t a bestemmelse om det videre lutherske samarbeid skulle organiseres eller ikke.

Annerledes var det med Santalmenigheten. Santalmisjonen hadde funnet sin tjenlige arbeidsform i landsbyverdenen, men den hadde yndet i leve sitt eget liv i stillhet o g hadde ikke fglt kall ti1 5 delta noe videre i den stgrre verdens oppgaver. Skrefsrud hadde deltatt i misjonaerkonferansen i Allahabad i 1872, o g Bodding i Edinburgh i 1910 o g Ranchi i 1914. Til d e f3. lutherske misjonskonferanser hadde man @yet seg med 5 sende e t brev oied broderlig hilsen helt fram ti1 i r e t 1925, da undertegnede ble sendt ti1 konferansen i Madras. Det var d a skjellig grunn for lutheranerne B overveie om man skulle s@ke B styrke hverandre ved en fast organisasjon, o g s i sendte m$tet i Madras ut innbydelse ti1 3. komme sammen igjen om e t i r , o g d a i Rajahmundry. Til dette tngtet ble d o g s i vBr M. A. Pederson sendt, men ingen av v i r e indiske kristne.

Representanter for disse syv oppregnede samfunn var mgtt ,fram, o g det fgrste store spgrsmB1 var om vi i likhet med lutheranerne i China skulle gjgre forsgk p 5 i organisere en evangelisk luthersk kirke for India. Det var sterke talsmenn for denne tanke, kanskje mest fra d i k e soin argumentelte p i engelsk uten B huske p i a t dette vitterlig er e t fremmed spr3.k for den indiske folkemasse. Vi som holdt p i morsmilets o g folkekirkens berettigelse, vi trodde a t den sant evangelisk-lutherske arv best kunne utfolde s e g dersom sam-

7

-

Norsk Mlslonrtldrrkrlft I 1

97

(8)

menslutningen ble av en friere art. O g sB ble onisider ordet .Fede- rasjon funnet, e t ord som nu 20 i r e t t e r p i gAr inn i den lutherske verdensorganisasjon ogsi.

Det neste store spylrsmAl soln meldte s e g var Irerebasis. I Norge er vi vant med i synes a t det er nok nAr vi regner opp d e tre eku- meniske symboler o g dertil Augustana o g Luthers lille Katekisme.

Men lutherske samfun~i som har sine r6tter i d e tysk-lutherske kirker, enten d e s i skriver seg direkte f r a Tyskland eller f r a Amerika, d e holder gjerne p i hele Konkordieboken o g synes ikke det kan v z r e noen fravikelse av dette. Iallfall synes de a t Apologien o g D e schmalkaldiske artikler bar nevnes. Som eksempel p2 hvor vanskelig det kan vrere ^$vurdere rett hva folk trenger ti1 sin oppbyg- gelse, kan nevnes a t i denne samtale stod en inder fra Andhradesa opp o g s a a t han hadde brukt De schmalkaldiske artikler ti1 daglige lesestykker for sin private andakt. Resultatet av en noksi lang r i d - slagning ble a t ogsA disse historiske aktstykker kotu p$ liste usom en verdifull luthersk arv,.

Det ble temmelig hurtig enighet om a t denne Federasjon skulle ha sine konstitusjonelle konferanser hvert tredje Ar, o g a t eksekutiv- r i d e t skulle ha Srlige m6tcr. N i r d valgcnc var ovcr, var dcn nyc sammenslutning satt ut i livet.

Her felger s i den konstitusjonelle rekkefyllge opp ti1 nutiden:

1 ) P i dette grunnleggende mylte ble fyllgende embetsmenn valgt for treirsperioden 1927-29:

President

-

J. Sandegren (Tamil)

Visepresident

-

D. M. Palma (Gossner) Sekretrer

-

V. C. John (Andhra)

2 ) Konferansen i Ranchi i slutten av 1929 valgte for t r e h p e r i o - den 1930-32 f6lgende enibetsmenn:

President

-

R. M. Dunkelberger

-

^(Andhra)

Visepresident - D. M. Panna (Gossner) S e k r e t z r

-

J. D. Asirvadam (Tamil)

3 ) Konferansen i Guntur i slutten av 1932 valgte for treirsperioden 1933-35 felgende embetsmenn:

President - J. D. ~ s i r v a d a m (Tamil)

(9)

Visepresident

-

G. A. Bjgrk (C. P.) Sekretaer - L. A. Gotwald (Andhra)

4) Konferansen i Rajahmundry i slutten av 1935 valgte for treBrsperioden 1936-38 f@lgende embetsmenn:

President - J. Sandegren (Tamil) Visepresident

-

J. Gausdal (Santal) Sekretaer - R. M. Manikam (Andhra)

5) Konferansen i Trankebar like etter verdensmgtet i Tambarani i slutten av 1938 valgte for treirsperioden 1939-41 fglgende embetsmenn:

President

-

P. Paradesi (Andhra) Visepresident - J. Roy Strock (Andhra) Sekretaer

-

P. Gaebler (Tamil)

6) Konferansen i Gudur i slutten av 1941 valgte for treirsperioden 1942-44 fglgende embetsmenn:

President

-

C. W. Oberdorfer (Telugu) Visepresident - E. Raman (C. P.) Sekretaer - J. D. Asirvadam (Tamil) Kasserer - I. Cannaday (Andhra)

7) Konferansen i Rajahmundry i slutten av 1944 valgte for tre- Brsperioden 1945-47 f@lgende embetsmenn:

President ^-C. W. Oberdorfer (Telugu) Visepresident

-

J. Lakra (Gossner) Sekretaer

-

J. D. Asirvadam (Tamil) Kasserer - I. Cannaday (Andhra)

Da den Lutherske Federasjon hadde bestitt i omtrent 10 Br, gjorde den en landevinning. Den misjonsvirksomhet nordvest for Madras som opp ti1 ffirste verdenskrig ble drevet av Hermansburger-misjonen, den var etter den krig gBtt over ti1 et amerikansk samfun~i sum f@rst het Ohio Synod og nu heter American Lutheran Church.

I midten av Aret 1936 ble et styremgte holdt i Madras, og dette samfunns begjaering om A bli opptatt i Federasjonen ble bifalt med glede. Det foreli ogsB begjaering fra den danske Pathan-misjon som

(10)

arbeider langt i nordvest p i grensen av Afghanistan, o g den fpirte o g s i ti1 innlemmelse.

Men forhandlinger hadde o g s i vrert f0rt med Baselmisjonen som blant sine misjonzrer hadde hatt mange lutheranere, uten a t det ble funnet utvei for medleniskap. Likesi hadde den Evangeliske Mi- sjon i Raipur i Centralprovinsene forhandlet om medlemskap, o g heller ikke for den1 kunne der finnes plass p i den vedtatte Irerebasis.

Deres samfunn i Amerika var jo dattersamfunn a v d e preusisk Unerte.

Fpirst nu etter 20 drs eksistens f$res forhandlinger n ~ e l l o n ~ Fede- rasjonen o g Missourimisjonen. B i d e gamle ting i forbindelse med Leipzigmisjonen o g nye ting i forbindelse med den svenske kirkes forhold ti1 anglikanerne, ser ut ti1 volde vanskeligheter.16)

Nu kan vel leseren 0nske i avbryte med sppirsmilet: Men hva er s i vunnet ved denne Federasjon? Det t$r v z r e altfor tidlig bare etter 2 0 i r s prglve i ville fors9ke i vurdere en slik sammenslutnings berettigelse eller nytte. Men den korte redegjpirelse jeg overfor har komniet nied om d e enkelte samfunn, skulle ha vist a t lutheranerne i India i atskillig utstrekning har arbeidet slik a t andre s a n ~ f u n n hpistet hvor d e ikke sAdde. Det m i vaere klart for alle a t bare dette i konime sammen o g oppbygges i den felles tro o g lrere hverandre i kjenne er noe godt o g tjenlig

-

for dem som f i r vaere rned o g for dem som lever s i naer et mpitested a t d e kan f i e t glimt o g h@re et ord. Det utvider horisonten. O g dog er det i dette o g s i e t start minus p i grunn av d e mange indiske s p r i k : Federasjonen m i f#re sine forhandlinger o g holde sine oppbyggelser p i engelsk.

Selve dette lorhold la imidlertid inn over Federasjonen en praktisk oppgave: Man matte f i seg e t kirkeritual for d i k e samvaer o g en salmesamling. Til misjonskonferansen i Madras i slutten av 1 9 2 5 hadde nuvaerende biskop Sandegren f i t t i stand et lite salmehefte p i 50 nurnnier o g gitt det navnet Cantica Evangelica. Det falt p i . undertegnede i redigere andre utgaven av dette o g for$ke antallet av salmer ti1 120. Tredje utgave ble redigert av den an~erikanske misjonaer Swavely, og s i ble samlingen godtatt o g tilfpiyd det kirkeritual som en annen komite hadde arbeidet med. Federasjonen hadde f i t t sin Book of Worship.

I d e forskjellige folkesprik har hvert sarnfunn sine kirkeritualer

(11)

f r a f%r. Men Fosterlands-Stiftelsen i C. P. skulle revidere sin bok, o g d a ble dette fellesritual i noen monn fulgt. P i den miten kan dette arbeid komme ti1 i bli av stor betydning i kommende dager.

I denne sammenheng m i o g s i nevnes a t vi lutheranere har med oss f r a hjemlandene forskjellige tekstrekker. Vi i Santalistan har ssledes v i r e tre norske. Komit6er har vrert i arbeid med i s k u l k utarbeide standardrekker for India, men d e m e oppgaven har vrert s i vanskelig a t det ikke ti1 dato har v z r t mulig i n i fram ti1 e t eudelig anerkjent resultat.

En armen sak som det gjennom alle disse 20 i r har v z r t forhandlet om o g som har vist s e g likesi ulgselig, er et felles Luthersk Theologisk College sorn hgyeste utdannelsesanstalt for indiske pre- ster. Fedcrasjonen har vrert sd sydindisk dominert a t det har vrert tatt som en selvf#lge a t et s i d a n t College burde ligge cler, men striden har vrert mellom Madras o g Rajahmundry. Tamilfolkene gikk alltid inn for Madras, og e t felles Gurukul var o g s i en tid i g a n g der. Andhrafolkene gikk alltid inn for Rajahmundry, o g Luthergiri har hele tiden vrert i g a n g der. For ass f r a nord gir ingen av disse steder noen lgfterik framtid. Dertil er avstandene for store o g d e lolkelige eiendornmeligheter for dyptgiende. Derfor har vi i nord reist tanken om en 'for oss felles luthersk h6yere utdannelsesanstalt i Ranchi. Dette er det starste lrerdon~ssete i selve urfolkenes verden, o g det vil egne seg godt ogsA for Santalmenigheten o g de andre folk vi arbeider blant.

E n tid hadde Federasjoneu en komit6 som het Calcuttako1nit6en.

Denne millionby har sannne evne som andre storbyer i verden: Den trekker folk fra alle kanter ti1 seg. O g blant disse som Flytter inn er o g s i en del lutheranere. Calcutta er nu for tiden utstyrt med mange kirker, men vi lutheranere s t i r uten noen. S i fikk Federa- sjonen i stand e t arbeid i denne by tilknyttet Gossnermenigheten, for det er [nest av lutherske innflyttere fra den kanten. Dette arbeid h a r kanskje ikke blitt ti1 hva man hadde h i p e t p i , men s% h a r d a o g s i Calcutta son1 all verden kommet gjennom d e tunge krigsir d a s% mange planel o g forhipninger strandet.

Ngdvendigheten av i finne fram ti1 en luthersk sammenslutning

I India klarnet i folks tanker under o g etter den fgrste verdenskrig.

O g si skulle ikke mange i r g i fgr en ny o g ennu mer omspennende

(12)

verdenskrig skulle komme over oss. Konferansen i Trankebar i slutten av 1938 hadde for f@te gang i Federasjonens korte liv valgt en tysker inn som embetsmann. Ga6bler av Leipziger-misjonen stod sorn s e k r e t e r d a krigen kom. Den alltid tjenstvillige Asirvadam ble s i i hast satt i hans sted d a tyskerne m i t t e bli internert. O g sorn ovenstiende liste viser, har Federasjonen funnet det mest for- rnilstjenlig ikke $ skifte sekretaer gjennom krigsirene.

Mange misjoner korn i finansiell ngd o g m i t t e fi hjelp. Federa- sjonen opprettet derfor en W a r Emergency Committee, bestiende av Federasjonens embetsmenn samt biskop Sandegren o g Dr. Mani- kam av det Nasjonale Kristenrid i India. Det var denne W . E.

c.

som formidlet hjelp fra det Lutherske Verdenskonvent ti1 de ngdstedte lutherske samfunn i India, o g e t overmite start o g vanskelig arbeid ble p i denne m i t e utfgrt.

At problemene kan bli s i innfl6kte a t selv en slik komite kau fristes ti1 i komme p i avveie, er begripelig. Det hendte i midten av juni i 1944 d a den f r a fjellstasjonen Kodaikanal i Nilgirifjellenc sendte et langt spgrreskjema og stilte krav om <i legge etterkrigsplaner for d e samfunn som hadde mottatt hjelp gjennonl korniteen~.

D a m i t t e undertegnede p i Santalmisjonens vegne w a r e a t vAre etterkrigsplaner ville bli behandlet av v i r konferanse p i misjonsmarken o g tilsendt v i r e hjemmestyrer p i vanlig mite. Etter dette slgyfet

W.

E. C. sin pitenkte lplanleggingstur ti1 Santalistan.

E t t e r d e aller siste nyheter f r a India ser det ut sorn etterkrigsplaner har blitt nfldvendige for ett san~funn, for menigheten i Bre- klumerfeltet. Det ser ikke ut ti1 a t denne har hatt sitt juridiske apparat i orden, o g a t Federasjonen derfor har overtatt fornlynder- skap over dette.16)

Under Federasjonen h@rer o g s i litt forleggervirkso~nhet o g bok- salg. Trykksaker p i folkesprikene blir besgrget av d e forskjellige misjoner o g kirker etter egen evne. Men Federasjonen administreres ti1 nu p i engelsk, o g minedsskriftet d.3ospel Witness,, blir utgitt som det spesielle organ for denne sammenslutning. Forskjellige andre smiskrifter p i engelsk har o g s i vaert utgitt, siledes den foran nevnte Book of Worship, en utgave av Luthers lille Katekisn~e nied noen f i sp@rsmil o g w a r , o g nu under krigen en b@nnebok tenkt ti1 spesiell hjelp for dem som var i kornpaniene. E n bestyrer a v 1 02

(13)

denne virksonihet velges, og en kon~ite betia~idler d e Igpende saker, o g beretning blir avlagt i r for i r . Alle samfunn soni er tilsluttet Federasjonen gir bidrag ti1 denne virksonihet, men det er trykkeriet i Guntur som onitrent hele tiden har v z r t stedet for denne aktivitet.

I det siste i r har Luthergiri presteskole i Rajahmundry tilbudt s e g i ta imot o g oppbevare p i en forsvarlig m i t e d e gamle papirer vedrpkende Federasjonen. Det e r i h i p e a t dette tilbud blir godtatt. For s i ypperlig demokratiske s o n ~ slike sanimenslutninger kan v z r e i sin administrasjon, likes2 dirlige kan d e ofte v m e ti1 A t a vare p i papirer o g n@dvendige referater. Den gamle kirke bygget samfunnet rundt bispeszter, o g b i d e donikapitler o g klostrer var for ^silltid fremragende biblioteker o g arkiver. P i nutidens misjons- marker e r denne side a v tjenesten ofte mindre p i a k t e t enn godt er, og Luthergiris tilbud m i derfor regnes for prisverdig. Men s i m i fremtidige forskere som @nsker % samle s e g inngiende viten om den Lutherske Federasjon i India, henvende seg der for i granske papirene.

Antallet av medlemnier i d e samfunn soni h&er ti1 Federasjonen er nu omtrent som ^{' / e}av Norges befolkning,lT) men spredt p i en lang strekning sorn f r a Nordland ti1 langt ned i Italia. Det sier seg d a a t det samfunnsbyggende arbeid b i d e for d e enkelte samfunn som for Federasjonen son1 helhet blir en kjempemessig oppgave.

lndias store skjebnetime er konunet, o g de forskjellige kristensam- funn vil bli prgvd som i ild. Men s i sant den lutherske kirke holder s e g evangelisk ren, h a r den en vedvarende oppgave i det indiske folkehav. Og etter som den nye statsdannelse evner i s a m n ~ e n f a y e det store India ti1 en harmonisk enhet, vil o g s i den Lutherske Fe- derasjon f i niuligheten ti1 2 bli i n sammenf@yd Evangelisk Luthersk Kirke i India, et h i p son1 finnes formet i Federasjonens statutter.

Den 29. desember 1926 t@r derfor komme ti1 5 bli en av d e store minnedager i luthersk kirkelig utvikling i .India.

NOTER

1) Denne artikkel er skrevet under ferieopphold i Norge nied bare

fa

medbrakte notater, hvorfor den har mindre kildeangivelser enn den ville ha hatt om den var blitt skrevet ute i India hvor mine baker er. - 2) Det fulle navn pel engelsk er: The Federation of Evangelical Lutheran Churches

(14)

In India. Og i avkortet form brukes der ute som regel bare bokstavene FELC.

-

John Christian Frederick Heyer, f. 10. juli 1793 i Helmstedt, Brunswick, Tyskland. Utvandret ti1 Amerika 1807. Studerte teologi og del- tok i predikantvirksomhet. Ordinert 1817. Utsendt ti1 India som den fwrste lutherske misjonrer fra Amerika, og ankom ti1 Guntur 31. juli 1842. Forlot India siste gang 1871 o g dwde i Filadelfia, USA, 7. nov. 1873.

-

⁴⁾ The Tamil Evangelical Lutheran Church, biskopelig ordnet i ,1919 etter farste verdenskrigs store krise. Biskopen barer titelen <Bishop of Tranquebaro, men har bopel i Trichinopoly.

-

9 Society for Promoting Christian Know- ledge.

-

⁶⁾ Gospel Witness, Guntur, april 1937, p. 384.

-

') <Die im Jahre 1836 zu Dresden auf konfessionell lutherischer Grundlage gestiftete, selt 1848 nach Leipzig vorlegte evangelisch-lutherische Missionsgesellschaft -w, Julius Richter, lndische Missionsgeschichte, 1924, p. 289. - 0) General- sekretrer i D.M.S., Pastor Harald P. Madsen i Svenska Kyrkans Missions- styrelses Arbok for 1946 p. 52.

-

^{8 )}Johan Zacharias Kiernander, f , i Akstad Ostergotland, 1711. Ankom ti1 Cuddalore i Syd-India 1740. Flyttet ti1 Cal- cutta i 1758. Hans kirke ble innviet i 1770. Han var blitt rikt gift med en hengalsk dame, men da han ble gammel o g synet sviktet ham, ble han s%

bedratt a t han dnde i stwrste fattigdom i 1799.

-

^{' 0 )} <The governor could not refrain from tears, -, .William Brown, The History of the Propagation of Christianity among the Heathen since the Reformation, Edinburgh, 1814, Vol. 11, p. 189. - ") Den norske konsul i Calcutta gjennom krigsarene, hr. Sverre Gylseth, fikk i seiersmheden mai 1945 l%nt denne kirke ti1 en spesiell norsk-dansk takkegudstjeneste, o g da det traff seg slik at tre norske skip 1% i havn i Calcutta, ble det virkelig en stor forsamling i den gamle kirke. PA grunn av a t de militare hadde brukt Serampore College, stod dettes bibliotek stablet inn i sideskipene. Det Norske Misjonsselskaps China- misjonarpar Bjwrsvik og frue bestyrte p% den tid Sjwmannshjemmet i Cal- cutta, og fru Bjwrsvik var var organist ved denne gudstjeneste. - i2) Society for the Propagation of the Gospel in Foreign Parts. De misjonarer som skulle hjelpe Gossnermenigheten var forpliktet ti1 ikke ii bevege noen ti1 4 forlate sin egen forsamlingn.

-

^{' 8 )} Det anglikanske Church Missionary Society, i alminnelighet holdt for 2 v a r e abredw kirkelig, mens S. P. G . er ansett for % v a r e uhwyw kirkelig, ja n a r sagt romersk-katoliserende. '4) S e Richter, Ind. Miss. Gesch., 1924, p. 311.

-

<Letter from Rev. R. M. Zorn

-

dated April ,19th, 1946. Upon the recommendation of the Committee it was resolved, 1. That we do not accept the invitation at this time, for reasons listed sub 4 and 5.

-

- 5.

-

The following points of reference may be listed for the attention of our committee: a) Status of the Federation and obligation of memhership. b) More adequate statement sub ~Member- s h i p ~ . c) Our former relation with Leipzig and TELC, with respect to the

AlELC field. d ) Relation of C.S.M. with Church of England. e) TELC and CSM joining with Reformed in Theol. Training. f ) Relation of our parent body to ALC, ULC, and European Mission Boards.> Gospel Witness, Gun-

104

(15)

tur, Oct. 1946, p. 28. - ' G ) uln regard to the draft agreement presentea at the morning session, it was felt that there ought to be a clear distinction between the Mission functioning in Breklum and the work now carried on in the Jeypore field under the trusteeship of the Federation. It was recognised that both the work of the Mission Stations and of the Church in the Jeypore field were related a t present to an indigenous body, viz. the Federation., Minutes of the Meeting of the Executive Council of the F.E.L.C. held a t St. Matthew's Church, Guntur, on August 9-10, 1946. Gospel Witness, Oct.

1946 p. 29.

-

") Federation Statistics, Gospel Witness, Dec. 1946, p. 65:

Bsbtimd e ~ m r n v n i t y st Nams af Churah rod of 1945

I . Danish Pahtan ... 225

2. Santal ... 27MX) .. 3. Gossner ... .... 159726

4. Fosterla~ids-Stiftelsen ... 3095

5. Breklum ... 28035

6. E. Jaypore (D.M.S.) ... 278

7. Andhra ... 212968

8. Andhra, sydiige ... 10884

9, Tamil ... ... 42370

1 O . D . M . S ... 8736

1 I. Missouri ... 16302 Total 509619

Babtism during 1945 Children of

Christian parmt. Non.Chri.tian*