Visning av Det nye India

D E T N Y E I N D I A

AV MISJONSPREST SIGFRED JOHANSEN

Natten ti1 den 1 5 . august 1947 var mer enn 50.000 indere sam- let p i plassen foran regjeringsbygningen i New Delhi. Ved midnatts- tid brgt jubelen lgs, og under ropet aMahatma Gandhi-ki-jai~ hilste det indiske folk den nyvunne frihet og hyllet Gandhi som na- sjonens far.

P i slaget kl. 1 2 sa Pandit Nehru: nMens verden sover, vikner India ti1 liv og f r i h e t . ~ Og i sitt hudskap ti1 den indiske nasjon uttalte han blant annet: nDette er et skjebnefylt ayeblikk for oss i India, for hele Asia og for verden. En n y stjerne, frihetens stjerne, g i r opp i aust. Et nytt h i p tendes, en betagende vision blir virke- lighet. M i stjernen aldri g i ned og hSpet aldri briste.n

Som frie nordmenn gleder vi oss med inderne over a t Indias 4 0 0 millioner mennesker blir frigjort. De forsto oss viren 1 9 4 5 , og jeg tror vi forstir dem ni.

I.

De forhandlinger som ti1 slutt f@rte fram ti1 frigjaringen av dette store land, har v e r t kompliserte og langvarige.

Under krigen syntes mange at det var nesten ironisk at 2'12

million,indere skulle kjempe for de britiske nasjoners frihet, sam- tidig som det indiske folk arbeidet for i hli befriet fra det britiske herredamme.

Riktignok kom Sir Stafford Cripps ti1 India i 1942 med et for- slag som tok sikte p i indisk selvstyre straks krigen var slutt. For- slaget ble imidlertid forkastet fordi inderne manglet tillit ti1 Stor- britannias oppriktighet.

1 - N0r.k T i d ~ ~ k r i h for Mi+". I.

1

I stedet vedtok den indiske nasjonale kongress sitt <Quit India, og oppfordret briterne ti1 i forlate landet. Resultatet ble opptgyer, blodsutgytelse, fengsling og @kt spenning rundt om i landet.

Lord Wavells utnevnelse ti1 visekonge, og en stor hungersngd som bare i Bengalen krevde 1% million offer, gjorde sitt ti1 i gke spenningen trass i regjeringens hjelpeaksjoner.

P i denne tid ble Indias 9l/z million kristne mer og mer klar over sitt ansvar som indiske borgere. De tok avgjort standpunkt for frigjgringen og kjente den voldsomme spenning i folkedypet som et kall ti1 positiv innsats. De var grepet av Jesus Kristus, som ga sitt liv for i forlike menneskene med Gud og med hverandre, og s i derfor forlikelsens tjeneste som sin viktigste oppgave. Ved en rekke henvendelser ti1 ledende menn bide i India og Storbritannia oppnidde de i fremme forstielse og velvilje.

Det store omslag kom plutselig under noen fortrolige samtaler som Gandhi hadde med guverngren av Bengalen i desemher 1945.

Gandhi ble da klar over a t Storbritannia mente det alvorlig med gjgre India selvstendig. Den ngdvendige tillit var skapt!

Gandhi har en egen evne ti1 i tolke indernes og briternes inner- ste tanker. N i r Gandhi taler, lytter India. I v i r tid er det f i menn som har s i stor innflytelse over s i mange mennesker som Gandhi.

Han ble i sin tid kristelig vakt, men ikke omvendt, og vil n i a t Indias egne religioner skal danne grunnlaget for det frie India.

Da stridigheter mellom hinduer og muhamedanere la betyde- lige hindringer i vegen for de fglgende forhandlinger, sendte den britiske arbeiderregjering Stafford Cripps, Alexander og Pethick Lawrence ti1 India. Denne sikalte kabinettkommisjon tok sit ut- gangspunkt i Cripps' forslag av 1942 og forsgkte i f i i stand et forlik mellom alle indiske partier p i konferansen i Simla. Fors@ket strandet, szrlig fordi den muhamedanske liga holdt fast p i sitt krav om en absolutt muhamedansk stat, Pakistan.

Noen dager senere, den 16. mai 1946, framsatte imidlertid kabi- nettkommisjonen e t godt og modig forslag. Forslaget gikk u t p i i danne en union av alle provinser og stater i India. Provinsene skulle ha utstrakt selvstyre og ha anledning ti1 i slutte seg sammen og danne grupper, f . eks. <Pakistan-gruppera. Unionens regjering skulle ta seg av forsvaret, utenrikspolitikken og samferdselsmidlene. En

hipet at inderne ville velge i st8 innenfor det britiske samband av frie folk; men det ble lovet dem hjelp selv om de skulle velge i g i ut av det britiske rike, slik at denne overgang kunne skje s i glatt og lett som mulig.

-

Gandhi sa om forslaget: aDet er det beste som den britiske regjering kunne gi oss under de foreliggende omsten- digheter.:, Det er sikkert ogsi det stgrste og mest gjennomgripende eksperiment med hensyn ti1 statsstyre som verden enni har sett.

Dette forslaget vil bli stiende som et mektig monument over britisk statsklgkt og storsinn.

Da ti1 slutt alle partier vedtok forslaget som grunnlag for for- handlingene i en grunnlovgivende forsamling og ble enige om i danne en ren indisk samlingsregjering, avtok spenningen i landet.

Enigheten ble imidlertid av kort varighet. Den 29. juli erklzrer Jinnah at den muhamedanske liga tilbakekaller sin godkjenning av forslaget og oppgir i lgse det indiske spgrsmil p i fredelig vis. <Vi kommer ikke ti1 8 st; alene, 400 millioner muhamedanere i alle deler av verden kommer ti1 i reise seg ti1 kamp mot sine fiender i sine egne land,= skriver muhamedanernes blad. Hva var irsaken ti1 til- bakekallelsen? Jo, Jinnah mente visekongen hadde brutt sine l$fter angHende sammensetningen av den forelgpige regjering, og at kon- gressen ved sin fortolkning av forslaget reelt hadde forkastet det som den opprinnelig formelt hadde vedtatt.

Da den muhamedanske liga fortsatt nektet i bli med, gikk Nehru med p i 8 danne den fgrste rene indiske regjering av repre- sentanter for kongressen og sikhene, samt en kristen, dr. John Mathai.

Muhamedanerne er rasende. Den 16. august gBr de ti1 direkte aksjon. Den fgrer ti1 religionenes blodige slag i Calcutta og uro- ligheter rundt om i landet. For den 27. november er 6700 menne- sker drept.

-

Man pustet lettet da den muhamedanske liga endelig gikk med i regjeringen; men mgtene ble temmelig urolige fordi Jinnah fortsatte ?kjempe for Pakistan. i

Muhamedanernes liga unnlot 8 sende representanter ti1 den grunnlovgivende forsamling som tridte sammen i Delhi den 9. de- sember.

-

Dr. Sinha holdt Bpningstalen p i hindustani og framholdt at Sambandsstatenes forfatning inneholdt mange prinsipper av stor betydniq for den krevende oppgave

-

8 lage en udgdelig indisk

grunnlov. For i bli klar over hva slags forfatning forsamlingen gnsket, la Nehru fram et resolusjonsforslag om proklamasjon av en suveren, selvstendig indisk republikk. Forslaget vakte oppmerksom- het over hele verden, men ogsi motstand, endog blant hans egne landsmenn. Bindene som bandt ti1 Storbritannia, Tar for mange og sterke ti1 plutselig B kunne rives over. Forhandlingene ble derfor utsatt.

Da de ble gjenopptatt i januar, m@te 210 representanter, hvorav 6 kristne og 3 an&-indians. Den 22. januar ble Nehrus forslag enstemmig vedtatt.

-

En kan tydelig merke a t Nehru er forsam- lingens og Indias store mann for tiden. Han er sosialist, men kan ikke innse at det behgver i vzre et motsetningsforhold mellom sosialisme og religion

--.

Imidlertid fortsatte uenigheten mellom kongressen og den mu- hamedanske liga. I h i p om i avverge en st#rre krise, erklzrte plut- selig den britiske regjering at makten ville bli overgitt ti1 inderne innen juni 1948. Erklzringen virket dessverre mot sin hensikt. Agi- tasjonen tiltok, og partiene kjempet om makten rundt om i pro- vinsene.

Imens ble Lord Mountbatten utnevnt ti1 visekonge. Han valgte en ny forhandlingsmetode som besto i fortrolig samtale, overtalelse og avtale. Det endelige forslag, som ble framsatt den 3 . juni, ble vedtatt forbausende hurtig, fordi han hadde f i t t lederne ti1 8 gi sitt samtykke p i forhind. Forslaget gikk u t p i i dele India i to stater:

India og Pakistan, som begge skulle f i dominion status allerede den 15. august. Da det ikke syntes i vaere noen veg utenom muha- medanernes krav om Pakistan, og en fryktet for anarki i landet, ble forslaget vedtatt av alle partier.

Mountbatten framholdt med stor styrke at en hadde valget mel- lom tvang og deling av landet. nDet kan,a sa han, abli tale om i tvinge store omrider hvori ett samfunn er i majoritet, ti1 i leve under en regjering hvori et annet samfunn har flertall. Og det eneste alternativ ti1 tvang er de1ing.o Dessuten p h i s t e han at do- minion status var den eneste mulighet inntil de grunnlovgivende forsamlinger ble ferdige med sitt arbeid og kunne velge ansvarlige myndigheter som Storbritannia kunne overgi makten til.

Den 10. august tridte Pakistans grunnlovgivende forsamling

sammen i Karachi. Merkelig nok var fgreren for de kastelgse i Ben- gal, J. N. Mondol, forsamlingens ordstyrer inntil Jinnah enstemmig ble valgt ti1 president. 10 muhamedanere, 17 hinduer og 2 sikhs deltok i forhandlingene.

Den 15. august var jubelen stor bide i Karachi og New Delhi.

De fredelige forhandlinger hadde fgrt fram ti1 slutt, og Indias 4 0 0 millioner mennesker var frigjort. Noe enestiende i verdens historie var hendt og Storbritannias verk i India fullfgrt!

Lord Mountbatten ble utnevnt ti1 Governor-General og Nehru ti1 statsminister for dominionen India. Den kommer antakelig ti1 8 f i ca. 320 millioner innbyggere, hvorav storparten blir hinduer, dessuten ca. 21 millioner muhamedanere, 9 millioner kristne og 2'1%

million sikhs.

Indias flagg har tre horisontale striper i saffrongult, hvitt og grgnt med Asokas hjul i sentrum. Derved sgker en i knytte for- bindelsen med Indias storhetstid under kong Asoka (fra 273 f. Kr.).

Asokas hjul symboliserer kong Asokas fgrste lov, som fremhever a t livet er hellig, helt og evig.

Jinnah ble utnevnt ti1 Governor-General for Pakistan, som f i r ca. 79 millioner innbyggere. Foruten muhamedanerne som er i fler- tall, regner en med ca. 12 millioner hinduer, 2'12 million sikhs og mindre enn 1 million kristne.

Pakistans flagg er grgnt med en vertikal hvit stripe og muha- medanernes halvmine og stjerne i sglv.

Siste nytt fra India forteller at begge de nye sratene tenker H forbli innenfor det britiske rike og av den grunn forhandler med Storbritannia om en ny traktat som skal g3 u t p i felles forsvar og en modifisert form for felles statsborgerskap! Hvis disse forhand- linger ferer fram, hiper en at alle fyrstestatene vil g i med i unionen.

Videre hHper en derved i unnga mer blodsutgytelse og inngrep fra andre makters side.

11.

Jubelen over frigjgringen har vert blandet med sorg over de- lingen av landet. Mye er revet i stykker, og minoritetsproblemene er enni ikke lgst.

Pakistan bestir av to landomrider, ett i nordvest og ett i nord-

aust. Dee ferste omfatter Northwest-Frontier-Provinces, Sind, Balu- chistan og den vestlige del av Punjab med Karachi som hovedstad.

Det andre bestir av diitriktet Sylhet fra Assam og den austlige delen av Bengal med Dacca som hovedstad. P i grunn av den store av- standen mellom de to landomridene vil det bli uhyre vanskelig i forsvare Pakistan i tilfelle av krig.

India omfatter landet for @wig: den store Dekanhalv@ya helt opp til Himalaja, samt Assam, som er forbundet med resten av lan- det med en tynn stripe land nordenfor Pakistans austre del. Denne landstripen har hverken jernbane eller god veg. I tilfelle av alvor- lige uroligheter i landet vil derfor Assam komme i en meget van- skelig stilling.

H e r og flBte er blitt delt mellom de to dominions. Pakistan har f i t t 16 krigsskip, India 32. Heren er delt etter et liknende forhold.

Transportvesenet er kommet i ulage p i grunn av delingen. Jern- banen fra Calcutta ti1 Assam f. eks. g i r gjennom Pakistan, og det er vanskelig for vire misjonerer i Assam

a

f i sendt opp mat fra Calcutta.

Industrien lider ogsi idet mange fabrikker i den ene dominion har vanskelig for B skaffe rimaterialer fra distrikter som har tilfalt den andre dominion osv.

Den store indiske enhet, som Storbritannia hadde bygget opp i I@pet av 150 i r , er blitt revet over i to deler ti1 stor sorg for alle, unntagen den muhamedanske liga. Minoritetsproblemene er heller ikke lest, idet ca. 2f millioner muhamedanere bor i India og ca. 12 millioner hinduer i Pakistan.

Provinsene Punjab og Bengal, som kulturelt sett utgjorde natur- lige enheter, er ogsi blitt delt og kulturarbeidet vanskeliggjort. Det gjelder ikke minst Rengalen, som har et vel utviklet skolevesen og en rik litteratur. I Vest-Bengalen er 2f 'jG av innbyggerne muha- medanere, og i Aust-Bengalen er 29,17 '$ hinduer, s i heller ikke ved provinsdelingen er minoritetsproblemene blitt lest.

Delingetz av India har f i t t alvorlige felger for religionssam- funnene.

Ca. 25 rnillioner muhamedanere tilfaller India, 64 millioner Pa- kistan. For de andre samfunnene er de tilsvarende tall: hinduer 280 og 12, sikhs 2% og 2'12, kristne 9 og ^314.

Delingen er g i t t verst u t over sikhsamfunnet, men er ogsi meget

,

f@lelig for muhamedanersamfunnets vedkommende. Kristensamfun- net har all grunn ti1 i vxre forneyd med resultatet av delingen.

Mindre enn 1 million kristne kommer inn under Pakistan, mens storparten blir boende i India. Den lutherske kirke har vart sxrlig heldig. Statistikken for 1941 viser 509.619 lutherske kristne. Etter delingen kommer bare ca. 1000 av dem ti1 i bo i Pakistan.

Santalmisjonens felter i aGamlelandeta (Santal Parganas og Birbhum) og Assam faller i sin helhet innenfor India. Derimot skjxrer grensen gjennom aMellomlandeta (Dinajpur, Malda og Rajshahi) slik at utstasjonene Badhair, Rautnagar og Phoridpur n i ligger i Pakistan, de Ovrige i India. Narayanpur pastorat er blitt delt sH 6 av menighetene kommer under Pakistan og 9 under India.

Selve Narayanpur som er sentrum for det fruktbringende arheid santalerne selv har t a t t opp og ledet i aMellomlandeta siden Hr 1900, ligger heldiqis i India. De tre santalprestene i Pakistan vil sikkert f i mange vansker i kjempe med, og trenger i sarlig grad misjons- vennenes forbann. De avrige prestene og V s av kristensamfunnet i

aMellomlandet, blir boende i India.

Kort sagt: Santalmisjonens hovedstasjoner og ca. 97

%

av de kristne forblir i India. Det har vi all grunn ti1 i takke Gud for.

I det store og hele m i en si at den kristne kirke har sluppet lett fra delingen av landet. For fivrig er felgene av delingen verre enn vi kunne fomtse.

Den nivxrende situasjon i India er ikke sarlig lys. Mange av de gamle motsetningene er nemlig blitt skarpere enn far. I den senere tid har eruptive utbrudd av rasehat og religias og partipolitisk fana- tisme fart ti1 opptgyer og blodbad rundt om i landet, sarlig i nord- aust og i hordvest p i grensen av Pakistan. De tall som avisene opp- gir, varierer sterkt; men en m i sikkert rekne med noen hundre tusen drepte.

Det viser seg i vxre vanskelig for de nye regjeringene i bli herre over situasjonen. N i innser alle at det britiske styre hadde vart en aktiv og effektiv samlende makt i landet. Etter hvert som briterne trekker seg tilbake, blir denne makt svakere og forholdene lasere.

Under frihetskampen hadde dessuten folks opposisjonslyst vokset seg stor og sterk. N i krever den nye avlap. Agitasjonsstrammen

finner litt etter litt nye veger. De krefter som fpr var rettet mot Storbritannia, rettes n% i uhyggelig grad mot hverandre.

De primitive stammene i Nord-India vikner ti1 n y selvbevisst- het og taler om i jage alle hinduer og muhamedanere bort fra sine landemerker.

De fredelige santalerne slir seg samnien med mundaer og andre kherwar-stammer og krever for ramme alvor i f i sin egen provins bestiende av Chotta Nagpur og Santal Parganas. Stammebevisst- heten vokser seg sterk. Ogsi innenfor den kristne kirke kan en merke den mer nb enn fpr krigen.

Sikhsamfunnet er kommet fullstendig i kok. Sikhreligionen, som ble stiftet av Nanak i 1469, har opptatt elementer bSde fra mu- hamedanismen, hinduismen og buddhismen og har sterkt tak p i sine folk. De har f i t t stor tilslutning av kastelgse i de senere i r . Sikh- samfunnet er kanskje det religionssamfunn som vokser sterkest i India for tiden. Ved delingen av landet er sikhsamfunnet blitt delt i to halvdeler som bar p i hver sin side av grensen mellom India og Pakistan i nordvest. Innenfor Pakistan er de rasende p i muhame- danerne, men kjemper mot et overveldende flertall. I India f i r sikhene hjelp av hinduerne og praver i hevne seg pa de muhame- danerne som bor der. Resultatet blir voldsomme sammenstat mellom hinduerne og muhamedanerne p i begge sider av grensen, og en strgm av flyktninger g i r begge veger. Det er likesom hatet mellom hinduerne og muhamedanerne har slitt u t i lys lue. OgsH i Benga- len har det v z r t noen sammenstgt, men ikke fullt s i voldsomme som i Punjab.

Hva er egentlig den indre h a k ti1 at spenningen i India har fgrt ti1 dike voldsomme eksplosjoner?

En m i vel kunne si at den innerste irsaken er det religionssyn som er sH utbredt i landet. For inderne er nemlig de to regimenter, den verdslige stat og den indelige kirke, ukjente begreper. De kan ikke forsti at kirke og stat har to virkeomrider, og at menneskene er borgere bide av et religipst og et verdslig rike. For inderne eksi- sterer i alminnelighet bare ett regimente. Religionen omfatter alt!

De indiske samfunn og partier er derfor som regel organisert med religionene sont basis.

Muhamedanerne vil ikke kalles et religigst samfunn, men en na- sjon! Derfor krever de en absolutt muhamedansk stat, Pakistan.

Mange hinduer rned Hindu-Mahasabha i spissen, gnsker B grunn- legge et Ramraja, hvor hinduerne har makten.

Noen av de kristne er ogs; smittet av den samme tankegang og gnsker B danne et selvstendig politisk parti for i sikre de kristne en plass i det nye India. Men heldigvis har de fleste kristne opp- daget faren og nektet B gjgre Guds rike ti1 et rike av denne verden!

De ansvarlige kristne organisasjonene arbeider for et samlet Indis rned en grunnlov som sikrer religionsfrihet og alminnelige menne- skerettigheter for alle indere uansett kaste, religion, kjgnn og med- lemskap i politiske partier eller religigse grupper.

Den indiske nasjonale kongress har formelt forsgkt i samle indere fra alle religionssamfunn om oppbyggingen av et fritt India rned tilstrekkelig indre frihet; men har i praksis ofte latt hinduerne dominere.

Etter delingen har rasehat og religigs fanatisme gkt i den grad at de indiske lederne stir rkdville.

Pakistans regjering har nylig sendt en offisiell henvendelse ti1 Storbritannia og de gvrige dominions og bedt dem om i hjelpe ti1 rned 2 lgse de indre problemer i de to nye indiske dominions.

Gandhi har nylig uttalt a t den indiske regjering blir ngdt ti1 3 gB ti1 krig mot Pakistan hvis den pakistanske regjering fremdeles nekter d innse sine Bpenbare feil og slett ikke vil holde seg ti1 lov og rett. aIngen dnsker krig,a sa Gandhi, amen jeg vil ikke rgde noen ti1 B finne seg i urett.w NBr selv fredsapostelen Gandhi truer rned krig, for& vi a t situasjonen i landet er alvorligere enn noen- sinne. Mange indere imgteser derfor rned spenning og h i p de nye forhandligene rned Storbritannia.

Etter frigjgringen ser det ogsH ut ti1 at klassekampen mart tar ti1 for alvor. Det kommunistiske parti ble tillatt under krigen da Russland sluttet seg ti1 de allierte nasjoner. Senere har kommunismen hatt betydelig framgang i India. Oversvgmmelser, misvekst, trans- portvansker, streik og korrupsjon har fgrt ti1 dyrtid og #kt for- skjellen mellom fattige og rike. Den 1. september hadde Bengalen mat bare for to uker, Bihar bare for Cn uke, og en frykter for hun- gersngd. Prisindeksen varierer mellom 242,2 og 307 i de forskjellige

deler av landet. Dyrtiden og misngyen i landet gir god grobunn for kommunistisk propaganda. Avisene skriver at India prgver S stH pH god fot med Russland, og at Pakistan samarbeider med Afga- nistan og den muhamedanske verden for @rig. Kort sagt: Etter fri- gjgringen og delingen gjxrer og koker det i det indiske folkehav.

De t o nye regjeringene gjgr hva de kan for H skape ro og ordnete forhold. Ved felles erklaringer oppfordrer de alle stridende partier om H slutte fred; men det viser seg H vxre vanskeligere H vinne fre- den enn det var H vinne frihetskampen.

Frihetshelten Gandhi kjemper nH for fred. Han besaker de verste urosentra, holder store mgter med skriftlesing, tale og b$nn. Den 15. august tilbrakte han i Calcutta og fastet mens de andre festet.

Da urolighetene i Bengalen ble for store, erklxrte han at han ville faste ti1 d@den om ikke hinduerne og muhamedanerne ville holde opp med sl5ssingen. Da uroen ga seg, begynte han i spise igjen.

Ingen torde ta ansvaret for Gandhis dgd. NH er han visstnok i Punjab og kunngjgr a t han vil tilbringe resten av sitt liv i Pakistan for 8 stifte fred mellom hinduerne og muhamedanerne.

De kristne er i det store og hele ubergrt av urolighetene og fortsetter som fgr forlikelsens tjeneste. De er klare over at menne- skeklgkt ikke strekker til. Problemene er sH store og sH mange at det nH fgrst og fremst trengs en sjelelig og Hndelig revolusjon. En religigs frigjgring!

Vi som har sett at ogsd indere kan bli fullstendig forandret og fH kraft ti1 H leve og dg som kristne menn, vet at det India trenger nettopp ni, er den levende Kristus. Hans ord lyder u t over det store land: aDere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjgre dere.

- -

F i r da Sgnnen frigjort dere, blir dere virkelig fri.w

H a n har frigjort hinduer fra frykten for sjelevandringenes ubgnnhgrlige lov og hjulpet dem ti1 samfunn med Gud.

Han har frigjort muhamedanere fra frykten for den endelige doms tilfeldighet og gitt dem visshet om barnekir hos Gud.

<Folk er sH vanvittig opptatt med mange ting i India nH,w skrev en av vHre kristne i sin julehilsen, amen hils modqrmenigheten, ved hvis misjonsiver vi har fHtt K r i s t m s Det stgrste han eide i livet, uttrykte han med det ene ordet: Kristus.

aGud i Kristus forlikte verden med seg selv,w og han har gitt

oss den store forrett i rope u t over India: <La dere forlike med Gud!m

N i r dette store under skjer, blir inderne ogsi innbyrdes forlikt.

Da kan de som opprinnelig var hinduer, muhamedanere, heykaste- folk eller urgrlige, arbeide sammen, bo sammen, spise sammen, tilbe sammen og motta Jesu legeme og blod i innbyrdes enhet. I India er dette e t overveldende vitnesbyrd om Kristi evne ti1 i frigjgre fra de fordommer som legger sH store hindringer i vegen for oppbyggin- gen av det nye India.

Han som sa at Gud lar sin sol g i opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige, han kan o g d hjelpe in- derne ti1 en rettferdig fordeling av livets goder. De kristnes repre- sentant i regjeringen, dr. John Mathai, har allerede en betydeli;

innflytelse. Han er transportminister og har nylig gjort seg ti1 tals- mann for en forsiktig kontroll av nzringslivet med sikte p i i av- hjelpe ngden i landet.

uHvordan vil det egentlig gH med den kristne kirke og misjon i det nye India?, spgr misjonsvennene i v i r t land. Ti1 det m i vi svare: Trass i alle vanskene er d@rene Spne og mulighetene mange og store.

De to grunnlovgivende forsamlinger har allerede vedtatt noen fundamentale prinsipper som vil bli av avgjgrende betydning for kristendommens stilling i de to nye dominions.

Den grunnlovgivende forsamling for India har vedtatt:

aHvert individ skal ha rett ti1 samvittighetsfrihet og rett ti1 fritt i bekjenne, praktisere og drive propaganda for sin egen re- ligion.:,

Med dette vedtak har alle religioner fdtt de samme rettigheter i landet.

Et tilleggsforslag som blant annet gikk ut p i i forby personer under 18 Br i skifte religion, ble sendt tilbake ti1 komiteen, og dette er senere blitt trukket tilbake.

Da den grunnlovgivende forsamliq for Pakistan bare s i vidt har begynt sitt arbeid, er det e n n i ikke helt klart hvilken stilling den vil ta ti1 de fundamentale prinsipper. Imidlertid har Jinnah

erklxrt at minoritetene skal f i de samme rettigheter som muhame- danerne. Videre lover han a t alle skal f i tilbedelsesfrihet og samme borgerskap uansett kaste, tro og farge. Riktignok fgyer han til:

a-

- -

i Muhammeds ind., Hva det ligger i dette uttrykket, vil fremtiden vise. Forelgpig er utsiktene gode i Pakistan ogsi.

Misjonxrer er fremdeles velkommen bide ti1 India og ti1 Paki- stan. De fleste indere innrgmmer nemlig a t mye av det beste lndia har i dag, opprinnelig ble begynt av kristne misjonxrer. De har ogsi vise inderne stor forstielse og kjxrlighet, ikke minst i vanske- lige og urolige tider. I fjor somrner vedtok misjonxrene med overvel- dende flertall lojalitetserklxringer ti1 de nye regjeringene.

Misjonxrenes stilling i India vil sikkert, mer enn f@r, avhenge av deres egen innstilling og personlige egenskaper, P i et stort mdte for misjonxrer sa biskop Badley: aVi vestlendinger setter styrke, mot og sannhet hgyest, inderne derimot foretrekker: Ydmyghet, selvkontroll og sympati. Hvis du er stolt, ubehersket og hird, har India ikke bruk for deg!a Disse ordene ga tilhgrene mye i tenke pi.

Misjonxrer med den rette innstilling er velkommen ikke minst p i grunn av det institusjonsarbeid de utfgrer. Innenriksministeren Sardar V. Patel sier siledes: .La dem fortsette son1 vanlig,

-

la dem hjelpe de lidende som kommer ti1 deres hospitaler og dispenserier,

-

la dem utdanne de fattige og ofre seg for folket. De kan endog fortsette sin propaganda p i en fredelig mite.,

Undervisningsminister Maulana Abdul Azad svarte p i e t spgrs- m i l om misjonxrene vil bli tolerert i det nye India: aDet er ikke spgrsmil om i tolerere misjonxrene. Vi gnsker dem velkommen. De vil i fremtiden bli vist den samme velvilje som fgr.2

Statsminister Pandit Nehru gnsker alle dem velkommen som kommer ti1 landet og gjgr India ti1 sitt hjem.

Nehru og Jinnah ber K. F. U. M. om i fortsette sin virksomhet bide i India og Pakistan.

Den kristne kirke har s l k t rot i landet og har f i t t hjemstavns- rett. I dag taler Kristus sterkest ti1 inderne gjennom den indiske kirke. Biskop Azariah har sagt treffende: .Den gjerning som Jesus Kristus begynte med sitt liv, sin lidelse og dgd, oppstandelse og him- melfart, har han overgitt ti1 den kristne kirke for at den skal full- fgre verketa

Kristus har sine vitner i India i dag, i alle deler av landet og i alle stillinger. H a n har i n i regjeringen,

-

minst 6 i den grunnlov- givende forsamling, 2 i provinsregjeringene og mange andre i inn- flytelsesrike stillinger. De trenger v i r forbgnn.

-

Det har skjedd kraftoverfgriq fra Norge ti1 India fgr -! M i Gud lede deres tanker, ord og handlinger, s i den usynlige leders skiltkelse mitte str3le fram i ledernes midte og hans innflytelse gjgre sig gjeldende n i n i r grunnlaget skal legges for det nye India. O g n i r vi ber for v2re brgdre, vil vi hellrr ikke glemme de gvrige lederne. M i han hjelpe dem ti1 i ta beslutninger som ikke blir ti1 hinder for Guds rikes vekst.

Den kristne kirke har n i f i t t sin store sjanse i India. Mange navnkristne vil kanskje falle fra, men Kristi sanne kirke vil reise seg frigjort fra all un9dig forbindelse ined imperialisme og ve- sterlandsk kultur. Inderne har allerede sett a t det g i r an 3 vxre en sann kristen og en ekte inder. Mitte de f i se at den beste kristen er den beste inder

-

den mann en kan stole pi.

Inderne har store planer om i skaffe levelige vilkir, legehjelp og medisin ti1 400 millioner mennesker. De vil lxre 5 5 millioner barn og 2 50 millioner voksne 3 lese og skrive. Men hvor er mennene med det rette sinnelag - og den n$dvendige karakter ti1 en slik gjerning? En fremragende kongressmann sa nylig: aDet vi n i tren- ger, er en tro som kan skape karakterer.2 Fordi vi vet at troen p i Kristus kan skape kristne karakterer, vil vi forkynne evangeliet med stor frimodighet inntil kristne indere av det rette slaget tar fact p i de store oppgavene.

De siste meldingene der ute fra forteller a t det kristne budskai griper indernes hjerter mer enn fgr, ikke minst p i grunn av trengsler og lidelser etter frigjgringen. Frihet uteri Kristus er blitt en skuf- felsc!

Stanley Jones skriver a t han i de 40 3r han har v a t misjonxr, aldri fgr har merket slik mottakelighet for evangeliet.

En amerikansk misjonxr har nylig hatt

d

stor tilstrgmning ti1 sine mgter i Calcutta at alle undres.

Den korsfestede og gjenoppstandne Jesus Kristus er den eneste som kan lege Indias ipne, blgdende sir. aDen Sgnnen f i r frigjort, blir virkelig fri!n

Direkte evangeliering er fremdeles mulig. Hvis noen av indre o v e r b e v i ~ n i n ~ blir kristne og lar seg dope, vil det bli respektert og anerkjent av loven. Masseovergang ti1 kristendommen av okono- miske eller politiske grunner uten indre overbevisning vil derimot mote motstand.

Noen nye lover angiende kirkebygninger, kirkegirder osv. vil nok komme ti1 8 volde vansker; men i det store og hele m i vi si a t den kristne kirke har en lys framtid i India.

V i r viktigste oppgave n i er i styrke den indiske kirke. Misjonen kan bli og m i bli dens beste medarbeider i det nye India. Den har lagt sine planer, og den ber om kristne misjonxrers hjelp ti1 8 ut- danne kristne, indiske ledere. Men det gledeligste er at den ogsi ber om evangelister og sjelesgirgere

-

misjonxrer som kan hjelpe indere ti1 Gud og hjelpe dem ti1 i leve godt rned Gud og med hverandre.

I sannhet et mektig kall ti1 det norske kristenfolk. Hvem vil fgilge kallet? Hvem vil ta kampen opp i bonn for lndias kjempende kirke? Hvem vil stgitte den kristne misjon i det nye. India? Guds Igifter gjelder ogsd India!

Tidlig en morgen i 1940 var vi samlet ti1 andakt i Narainpur kirke. Det var triste tider. Norge var okkupert av tyskerne. Paris falt. Forbindelsen rned vire kjxre i hjemlandet brutt. Jeg satt der rned mine triste tanker uten H folge szrlig rned i det som foregikk.

Plutselig legger jeg merke ti1 en lysende flate over alteret og midt i lysningen en tydelig V-formet skygge, ngiyaktig der messing- korset pleide 8 st; under sondagsgudstjenestene. P i korsets plass

-

seierens symbol, tenkte jeg rned meg selv. I stedet for trengselen

-

herligheten!

-

Med ett var alt det tunge og triste forsvunnet.

Gud hadde talt!

Etter andakten fikk jeg forklaringen: Solen kastet sine fgirste striler inn gjennom kirkedaren og lyste opp over Herrens alter.

Utenfor sto et tre. T o grener kastet den V-formete skyggen. En helt naturlig forklaring.

-

Men Gud hadde tale gjennom dette naturfenomenet om en dag da evighetens dag rinner, og korsets trengsel byttes rned seierens jubel

-.

Treet falt en stormnatt. Ingen f i r se den skyggen mere. Men Guds Qfte stBr fast.

Etter frigj@ringen av Norge i 1945 hprte vi om kongens hjem- komst i radio. Vi ~ r g v d e 8 fplge med i hans tale; men alt druknet i et hav av jubel! Kong H i k o n VII tok p i nytt sitt rike i besid- delse. De som en gang sa: nVi vil vinnes, sier i dag: nVi v a n t ! ~

Over den kristne verdensmisjon lyser Guds Ipfte. Jesus Kristus skal ti1 slutt vinne en absolutt og endelig seier. En dag skal hans rike komme med makt, og de som kjempet med Kristus og vant, f i r del i seierens jubel.

sOg de synger en ny sang og sier: Verdig er d u ti1 B t a boken og Bpne seglene pB den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kj$pte oss ti1 Gud av hver stamtne og tunge og folk og ett, og gjorde dem ti1 et kongerike og ti1 prester for vdr Gud

-

^{- -.D}

Denne artikkelen er skrevrt i oktober 1947. Alle toll vedrgrertde befolk-

aingen rr skjgnnsmessig angitt. S. I.