K ULTURIMPERIALISME OG KRISTEN MISJON
av
ODD KVAAL PEDERSEN
I
Pa nattbordet i det elegante nigerianske Airport Hotel stod en tysk-produsert radio - like bortenfor et TV-apparat. I !'Iyeblik- ket spilte man en tysk film. Jeg skrudde pa og kom midt linni handlingen som vesentlig utspant seg i et typisk tysk «Nacht1o- kal». Ved siden av en overbedugget tysker med tyrenakke satt et utringet vesen med vippende !'Iyenbryn og et ansikt som r!'lpet uendelig tristesse.
Da jeg kom til bake til handlingen igjen etter a ha ryddet pa plass i skapet, var den tunge tyrenakken 'i lerd med a la hele ba- ren over seg. Det var lullt slagsmal: knyttnever mot harde kja- ker, blod i lTIunnviker og knasing i knust glass.
Av en eller annen teknisk grunn farsvant bildet akkurat da, og skjermen ble til bare sn!'lv",r. Men et visst glimt satt man igjen med av europeisk kultur.p1lvirkning i den del av verden.
For Boen netter siden i ~gaoundere:
Det var ganske plutselig blitt helt mprkt. Vi sa ikke menneske- ne f!'lr de var like faran ass. Gatebelysning fantes ikke - bart- sett Fra petromax-skinnet Fra krambadene i butikkgaten. Val' kjs<lpmann hal' sans for utstilling. I'll disk, hyller ag i kraker un- der det lave taket er inntrykket patrengende: ts<lyer, ferdigsydde kjaler, lammelykter, paralinlamper, sjokolade, spiker, manne- lade, knappenaler, perlekjeder og llastos - den billige Irans- ke sigaretten.
Inne i krambaden satt tre-fire kunder mod hadene tett inn til en reiseradio. Spraket val' ah'ikansk, men buclskapet val' kan hen-
de fra Kai1'O, Moskva, Peking eller Washington. Utenfor butik- ken fiklet to lInggutter mecl antennen til hver sin transistor. I Iyset av en parafinlampe skiftet de b¢lgelengde og s¢kte seg fram over skalaen. Snart val' det afrikansk musikk, snart :Mozart, snart bare en ¢red¢vende skurring. Guttene regulerte Iydstyr- ken cia s¢keren Badele noe SOI11 ligl1et Beatles. Radioen over- d¢vet trommene nede fra hyttebyen.
Dette eksemplet pa post-kolonial kulturpav,jrkning noen gra- der nord for ekvator kan lett suppleres med flere. Kampen fortsetter am Afrikas - ja, hele «den tredje verdens» - sje!.
All moderne media-teknikk er lltnyttet, mer og mindre ogsa
<IV clem sam representerer det kristne evangeliums stemme i det
store virvar av radio-r¢ster.
Ganske ubetydelig, i forhold, virker det at en Iwit prest pr.
varevogn n~nller seg Cotimanga, en bortgjemt landsby i det nordlige Kamerun.
Del' - i CotJi'manga -
sa
jeg Hans kirke i Afrika.Den bestod av fire jordvegger og et luftig tak av stra sam ble holdt oppe av to tykke stokker.
ner sa jeg Hans tjener dele ut br¢d og yin til cle femten men- neskene sam ikke skylder Gud annet enn sin tillitsfulle tro - i takknemlig·het. Og sam del' for er frigjort - til tjeneste.
!Der sa jeg mennesker bli innlemmet ved dapen i samfunnet av de hellige. Del' h¢rte jeg Hans buclskap forkynt og tolket pa mange av Ahlikas tungemal.
Synl,ig fremtrer kirken i en miserabel skikkelse. Det eneste sam skiller gudshuset ut fra landsbyens hytter av stra og poto·
po to er hva verden oppfatter som et nederlagsmerke - to styk.
ker tre spikret 'i kors.
Av vestens kirkemusikalske skatter hal' vi skjenket dem «Hvil- ken venn vi hal' i Jesus». Av Val' kirkekunst et trykk av en gus·
tenb1ek Kristus. Av vart kirkes¢lv et vaskevannsfat i emalje til a forrette clapen 'i, og et transportabelt skrin med aluminiumsbe- gTe til a dl'ikke Hans blod avo
Men de hadde egenhenclig reist kirken - et stratak til Guds
Lere.
Vurdert som kultllrimperialisme virket kirken iCotimanga be- skjeden. Men eksemplet kan tolkes i motsatt retning: at den kristne misjon gar dypere og lengre inn enn noe annet fors¢k pa pavirkning.
Bare eliten har fjernsyn. forholdsvis fa har radio, de f",rreste leser aviser. Men sv",rt mange. antagelig et solid f1enall av ver- densdelens innbyggere. er f~r eller sen ere blitt konfrontert med den kristne kirkes misjon - sam tilblld am et nytt livelier sam trusel mot grunnverdiene i det lokale Establishment.
Den kristne misjon star med andre orcl sentralt nar debatten dreier seg am forskjellige former for klillurimperialisme.
Den kristne misjon - ikke den kristne misjomer.
Jeg tror reservasjonen er n~dvendig.selv am den kan virke lliogisk. Den enkelte misjona:-r er ingen bevisst kultur.imperia·
list. Hans virke er bestemt av et personlig kall sam pabyr ham a gj~re noe godt for medmennesket i det fjerne - i Jesll navn.
Han oppfatter sin gjerning sam lIttrykk for en Iydighetsholdning overfor et loddrett imperativ: Ga lit og gj~r folkeslagene til disipler.
IDet med£firer at man ma samle oppmerksomheten om det sam- lede ,inntrykk av kristen misjon. I det mann enkeltpersoners arbeid trekkes inn, er det f¢lgelig rner som fllnksjon av en alment godtatt ideologi eller slrategi.
Eller sam prodllkt av en ganske bestemt sivilisasjon. Misjo- Ila:-rer er ikke astrallegemer. De bringer med seg sin livs£orm n~r
de reiser lit, selv de sam lil det ylterste bestreber seg pa a pre- sentere det kristne blldskap lIten noen milj~beslemt·innpakning.
Dermed er de f1este reservasjoner unnagjort. Vi kan igjen
ga
over til eksempler pa hvordan det fenomen f~les og erfares sam vi kaller kllltllrimperialisme. Ogsa pa dette omr!'tde kunne man kanskje kjenne et visst behov for reserverende belraktninger, men jeg veigel' a Ia eksemplene fremtre lIten taktiske sikkerhets- foranstaltn inger.
,For noen ar til bake skrev den kinesiske kirkelederen WlI-Yau- TSllng en artikkel i Folkets Dagblad. Pel<ing.1 Under overskrif- ten: «Den amerikanske imperialistiske misjonens nye strate·
gi» minnet elr. "Vu am at det na val' halvannet hundre al' siden imperialismen begynte
a
utnytte misjonen sam et instrument Eor ekspansjon og aggresjon i fremmede land.IDr. 'Vu fortsatte sin artikkel med nzermest a avvise at m'isjo- ncerenes virke val' rdigi¢st motivert.
«Misjonzerer selv innr¢ml11er at l11isjonen er ett med imperia- listisk politikk og aggresjon», skrev han.
Han n9lycle seg imidlertid ikke med a hen vise til det rent his- tariske. Den «nye ¢kul11eniske misjonstenkning» skiller seg ikke vesentlig lit fra den vestlige ekspansjonsdr,ift, ogsa den er et instrument for aggresjon.
Dr. WlI siterer i artikkelen en kongolesisk leder som skal ha lIttalt: «Den kristne misjon er folkets st~rste fiende.»
Sa bombastisk er det sjelden man h~rerrepresentanter for det- te kontinent lIttale seg. Men den tanzanianske biskopen, Jo- siah Kibira, er skarp nok.
Etter hans mening val' det tyskere, amerikanere og svensker (og nordmenn for den saks skyld) som bestemte hva man skul- Ie tenke og tro i de unge kirker. Han mente at afrikanske bis- koper, prester og leg'folk befant seg i en tvangssitllasjon og at de avfant seg med sitllasjonen av frykt for a miste hardt tiltrengt 9lkonomisk hjelp fra Ellropa og Amevika.
Den tanzan'ianske biskopen fortsatte med
a
si at sa Ienge de- res kirker var avhengig - ¢konomisk og pa annen lnate - av Vestens kirker, kllnne de ikke oppna reell andelig frihet.'Ellers kjenner man den bitre, den ironiske eller patetiske to- nen Era protestdiktningen.3
Lllmumba skrev:
I tllsen ar hal' du neger licIt sam et dyr.
'De str~dde din aske for vinden sam stryker over ¢rkenen.
Dine tyranner bygget stralende templer for a bevare dine lidelser og din sje!.
Nevens barbariske rett, den hvites rett til pisken hersket, dll hadde rett Dil ,. d~ og grate.
Du er et menneske som alle andre.
De preker am at clu skal tro
at clen gocle hvite Gucl til sist vii forsone aile mennesker.
Den nigepianske forfatteren og politikeren Dennis Osaclebay skrev pa piclgin-engelsk:
Du sa jeg skulle lukke riynene og be
sa din bror ·kunne stjele mitt lanel.
~[er patetisk er Guy Tirolien:
Herre, jeg er meget trett.
.J
eg er fpcl t trett.Og jeg hal' vandret meget siden hanen gal.
Og clet er en bratt sti sam fprer opp til cleres skole.
Herre, jeg vii ikke ga i cleres skole mere.
GjPr slik at jeg ikke behr;ver a ga cler mere!
De sier at en liten neger absolult ma g5 del' for a bli lik
herrene fra byen,
herrer som er som herrer skal v;:ere!
\Jen jeg vii ikke bli en herre (ra byen.
En herre SOI11 er sam en hene skal vtere ...
Og clessuten er clen kjeclelig cleres skole, like kjeclelig sam clisse herrene fra byen, disse herrene som er som herrer skal v.ere,
sam ikke kan danse i m5neskinnet am nallen mere, sam ikke kan g-a pa nakne fpller mere,
sam ikke kan fortelle historier om natten mere.
Herre, jeg vii ikke ga i cleres skole mere.4
Hver [or seg er clisse ytringene eksempler pa noen av cle (p- Jelser SOI11 ligger bak beskylclningene om kulturimperialisme.
For It forsta clem kan clet hjelpe ass am vi hjemfprer problema- likken til ~orge, slik den artet seg i «de store ff11elsers tid».
Lytt Eor eksempel til noen su-oEer som sammenstiller fJidsvolds- mennenes 40 dagers samv<cr med Bibelens fs;rti dager. I EOI-bin- delse med riksfOl'Samlingens oppls;sning 19. mai 1814 - som faIt sammen med Kristi Himmelfartsdag - ansl~r Fredrik Smidt Lonen:
Opstanden er elu Norge af. din Grav.
Almagten v<clted' Stenen fra dit Hjerte.
Og Aand og Kraft det ds;de Legem gav.
Og underfuldt sit Visdoms Raad sig herte.
Forgjeves List og Void sig om Dig leired', Da L:rnken br¢d og reiste Dig og seired'.ft
~IIan ma anta at de representanter ror dansk konge- og kir- kemakt som var her p~ den tid, hadde en viss grunn til bekym- ring over en slik sammenstilling av politikk og religion. Dertil bekymret Illan seg over en «farJig» reJ.igi~s frigj(6ringsbevegelse ledet av en 1I1~ert bonde ved navn Hans Nielsen Haug·e. Han val' visselig personlig en from mann, men religipst venstrevridde be- vegelser kunne lett ga i svermerisk og politisk ustyrlig relning.
Det 111a unektelig ha V(Crt en tung tid for clem som mente at dansk dannelse og kultur rortsatt hadde en misjon i det ulllod- ne og lIferdige Norge.
De syntes nok ogs.,'\ at den n01~ske dommen over dansk kliltur·
imperialisme var vel hard. Med stor rett er det blitt hevdet at slutten av det 18. arhundre val' en rik framgangstid i Norge. Nep- pc i noe annet land i Europa val' tale- og tenkefriheten s5 gjen- nomfs;rt i praksis.
Likevel: vat1motivene og de historiske oppstandelsesmotivene fortsetter i den norske protestdiklningen mot daneveldet langt utm'er ~ret 1814 - ja, helt opp til vhe dager har den v;crt til steele ivaI' mest bombastiske 17. mai-prosa.
Den n)'e selvfs;lelse var til tider gigantisk. I en stormende fs;lel- se av
a
v(Cre 19>st fra lenker, bfl.l1d og tvang, skrev en innsencler i ChristJiania lntelligencesedler f01gencle til «Norges Udvalgte i\I::encb - altsa tingmennene:Ei blat i vares Land, men hist 1'5 Indiens sletter, .fert Navn skal tane hjlyt ag eVlg signes
Naar I sam Mrend, grundfeste Falkets Ret.G
Det er imidlertid en kjerne av sannhet ide svulstige linjer. Pii
«Indiens sletten> har man nak et temmelig fjernt farhald til 17.
mai som politisk fen omen, men fratrukket all klingklang, er da- toen ett av mange symboler
pa
en universell lengsel:a
Hnne seg selv og realisere seg selv sam folk.V5rt eget appgjjlr med fremmedherredjlmme ag kulturell fremmedinnflytelse var drabelig ag langval,ig, men det sku lie Ii·
kevel ga lenge fs3r vi innsa andres rett til den samme fTigj~ring.
PA «lndienssletten harman ingen konkret forestilling am Nor- ge sam foregangs-nasjon Ii sa m!he. Snarere er vi i likhetmed an·
dre eurapeere - innstilt pa a lytte til imperialismens profeter:
Ernest Renan far eksempel:
En nasjan sam ikke kalaniserer, er ugjenkallelig hjemfallen til sosialismen, til krigen mellom rik og fattig. Det er intet 'Sjok- kerende i en h~)'erestaende rases erobring av en laverestaende rases land med henblikk 1'5 5 herske aver det. England gjennam.
fjlrer denne farm far kalanisasjan i India til fardel far India, for menncskeheten og seg selv. Likesa forkastelig sam crob- ringer mellom jevnbyrdige raser cr, likesa naturlig er det at hf)yerestaende raser gil' laverestaende og dekadente raser ny vi- talitet ... Beherske falkene gjennam riket er v~rt kal\.'
Med disse ard har Renan treffende beskrevet en lltbredt be- grllnnelse og beveggTlInn for kulturimperialismen SOl11 lik- som skulle hellige den S'ikonomiske og milit(Cre imperialismens brutale metoder. iVler idealistisk i tonen er kllltlirimperialismens progTaI11 lItfarrnet av Kipling: «Take lip the 'Vhite Man's Bur·
den, send lit de beste dere fastrer i landflyktighet - til tjenes·
te far dem dere har erobret.. s
Med kliiturimperialisme farst5r man med andre ard bestem·
mende kliiturell innflytelse aver eller kllltlirell beherskelse av andre land ag falk - fartrinnsvis dem beherskeren betraktet sam
«Iaverestaencle». At kolonialismen ogsa kunne ha noen gllnsti-
ge 'kllltllrelle biprodllkter, endrer intet ved det prinsipielt klan- derverdige i de kultllrpoli~iskeicleer sam Jeclsaget imperialismen pa det ¢konomiske og politiske omradet. De positive virkninger
"cier nemlig ikke app de negative.
am kolonialismens fplger i .-\frika shiver Basil Davidson:
Virkningen val" negativ fordi kolonitiden bante veicn for det nye ved a lIndergrave det gamle. Afrika ble ikke sivilisert av kolonistyret, slik dets talsmenn pastar, like lite som det ble mo- dernisert av det. Etter avkoloniseringen mOltak ikke afrikaner- ne et Afrika med en ferdig utviklet sosial struktur. Enkeltvis hal' filantropiske mennesker og institllsjoner slitt harclt t,il bes- le for afrikanerne. Men sel" om de gikk til arbeidet mecl mot og gadhet. kunne [Tuktene av deres innsats aldri bli annet enn plaster pa bl¢dende sar. Med sin inl1Sats ber¢rte de overhode ikke problemenes kjerne, selve ondets rot. Den helt domineren- de virkning av koloniai'ismen val' oppl¢sning - Lil tross for at kolonimaktene bygde Bocn vcier og jernbaner, til tross for at det ble satt i gang noe bergverksdrift og opprettet noen plan- tasjer. Det ma jo ogsa nevnes at nar man peker pa slike virksom- heter, at de ble til for kolonimaktenes, ikke Afrikas, berikelse.
De smuler som fait fra kolonimaktenes bord i form av litt opp- lysning her og ,Iitt n;eringsdrift der, endrer ikke dette forholdet.
Kolonitiden rev det opprinnelige i sLykker, og bitene vii aldri kunne settes sam men igjen til et velordnet og hensiktsmessig hele."
?"fer behpver man egentlig ikke si om den sak. Hele fore- stillingen om den hvite mann som «gjorde sa mye godt for de
innf~dte».hal' liten [orankring i virkeligheten" Noen
fa
tok opp hva de f¢lt"e sam «the ',Vhite J\IJan's Burden»" IvIen mecl sin inn·sats ble ogsf. de beste ofte lILn)'ttet. Deres prosjekter ble brukt som Patemkin-kulisser av representanter for kolonistyret som gjerne ville avlede oppmerksomheten fra det som egentlig fo- regikk.l°
Hva var det sf! som foregikk?
Antagelig er det nok a vise til det faktllm at de Heste frigj¢·
ringsfors¢k ble Il1ptt med massiv marsland, at deres ledere sau
arreste1't i a1'evis - ironisk nok, fordi de hevelet de samme ide- er og ielealer i Asia og Afrika sam koloniherren hyllet i silt eget hjemland. 1 to verdenskriger kjempet Frankrike og Storbritan- nia for den nasjonale selvbestemmelsesrett, mens de nektet afri- kanske og asiatiske folk brllken av den samme rett, De samme na~
sjoner som hyllet demokratiet som styreform kunne som koloni- makt bare bevare sine posisjoner ved
a
fornekte sine egne idea- ler.11Dette er i seg selv nok til
a
avskj",re videre debatt om Iwor- vielt Ellropas past~tt sivilisatoriske misjon var velsignelsesrik el- ler ei. Unektelig ble en god del ideer og idealer eksportert, unek- telig ble bade likhet og frihet fremhevet som noe ellertraktelses- verdig. ~len i det pyeblikk afrikaneren eller asiaten ~nsketa
realisere slike forventninger ble han stoppet, tildels med gan- ske brutale midler. Det fantes utvilsomt idealister som ville det annerledes, men det var maktpolitikerne som avgjorde saken.
Kulturimperialisme er imidlertid ikke bare et fen omen sam var. Det er vel venit a minne am, sa vi ikke n¢yer oss med
a
stilledet impe1'iale anegalleri i skammekroken og de1'med l1'O ass frelst og frio
Den dialog mange mener er sa n¢clvendig mellom Europa og den tredje verden, kan ogs11 bli lIlTIllliggjort av aktllelle, kllltu1'- imperialistiske holdninger - og ikke bare de klart 1'asistiske, seIv om disse dessverre er mer aktuelle enn man tror. Hvor oEte far man ikke velmente rOd - ikke pll trykk, bevares - men i all fortrolighet am hvordan man skal «farholde seg overfar de inn-
f~dte». Det hender, og ikke bare i det s~rlige Afrika, at bel",- ringen ligner Carl von Linnes nar han ka1'akteriserte den afri- kanske rase som «slu, klosset, skj~deslps, lar seg lede av inn- skytelser».12
Lumskere er likevel den liberalt anstr~kneog velmente hold-
!ling sam gar ut pa fl underst1'eke hvo1' like aIle mennesker er.
1\1an kan forsta denne holdningen. Den kjennes sam n¢dvendig' for 11 rette oJ'p aile de rasemytologiske forestillingene man har operert med gjennom ilrhundrene. Men den kan f~re til en ny fallgrube, nemJ.ig 11 la IQ-strukturen bli bestemmende for ens
vurdering av andre mennesker. lQ er var egen europeiske opp- finnelse, og den 'kan i hpy grad bli vln redskap til forlenget kul- turimperialisme.
v\rne ~[aninKlausen plviser denne fallgruben i sin siste bok.
,a
Han skriver at begrepet intelligens har spilt en dominerende 1'01- Ie i diskllsjonen am rasenes likeberettigelse, ag fonsetter:
Man har foretatt en rekke mllinger av folk Cra ulike raser, s<-erlig neger og hvit, og funnet at negre oftest viser et lavere IQ-nivl enn de hvite. Men nl.- man har foretatt forandr,inger i miljpCaktoren - f.eks. ved 1 ta et negerutvalg fra et miljp som ligner del hvite - ligger IQ-nivaet h¢yere.
Na
viser det seg imid- lenid at det ikke har v<ert mulig l,fjerne forskjellen totalt, selv om de ytre farhold far begge rasegru pper hal' v<ert sl Iike sam man har kunnet fa demoA plvise at det er en 'bitteliten forskjell, svarer godt til de gjeng- se fordommer. skriver Klausen videre. A pavise at det
ma
vrereen feil ved selve m!deapparatet. er en teol'i som passer godt til den generelle toleranseinnstilling. ~IIen forfatteren f¢ler trang til et lite tankeeksperiment som vi kanskje burde v<ere villige til
a
v;:ere med pa:Hvis det sku lie vise seg 1 v<ere riktig at den !ille forskjell fak- tisk skyldes at den egenskap vi kaller intel!igens er mindre ut- bredt blant negre enn blant hvite, hva sl? Ville vi da ha vanske- ligere for a tolerere negre? Kan det tenkes at vi ellropeere i vart arbeid for 1 fremme mellomfolkelig forstaelse fprst ml Sl'lrge for
a
overbevise ass sclv og andre om at vi i grunnen ikke er forskjellige. Ff'Jrst nar vi kan understreke at representanter for andre raser og k'llltlirer igrunnen er lik ass, eIler vi lik dem, blir toieranseproblemet mlllig 1 Ir.se. Men skal ikke toleransen prl'l- ves der hvor det virkelig er tale om forskjeller ... 1 vlr kultur er vi sterkt opptatt av intelligens som verdi, ag derfor blir det kanskje spesielt viktig far ass at den vi skal akseptere pl like fot ml ha en IQ-struktur lik vlr egen.Persanlig trar jeg dette er et kjerneproblem nlr det gjelder ak- tllell kulturimperialisme. Med begTepet IQ har vi nemlig kan- strllcrt en ny innretning som sikkert kan va::re nyttig pa mange
omdider, men som ogsi kan utnyttes til i forlenge den Ol'er- og underlegenhetsf(;lelse som lang tids politisk og flkonomisk do- minering har skapt. Og sipass vestlig innrettet som skolel'erket fremdeles er i den tredje verden, vii man her ha store mulighe- ter til i pivirke e1el'ene til ensidig i godta eller etterstrebe \'es- tens tenkesett og framgangsmater innenfor rammen av hva vi fo1'- star Incel intelligens.
II
I hvilken grad har Kristen IlllsJon drevet kulturimperialisme?
For i besl'are spflrsmilet er det naturlig fflrst i streife det his- toriske, dernest spke i komme inn pi I'isse dybdel'irkninger al' den kristne misjon fTa I'esterlandene.
Utgangspunktet for Guds misjon I'ar tilsynelatende uegnet for verdenserobring: Kunne det Komme noe godt Era Nasaret?
Derfra kom Jesus. Den kristne kirkes misjon motiveres LIt Era hva han, ,jfplge evangelisten. uualte ved sin bortgang: «~reg er gitt all makt i himmel og pi jord, gi derfor ut og gjl'lr aile folke- slag til mine disiplen). J\rlen han sier ogsa: {(~1itt rike er ikke av denne verden.»
Budskapet ble da ogsi oppfaltet som en god meddelelse til de fattige, til de som kom til kan, de sam virkelig kjcllte at de trengte Frelseren. Ingen av de fprste misjonsmenigheter val' pre- get av .'ike ogh~ybarne.
Heller ikke ble det stilt kral' om at man fflr opptagelse i me- nigheten mitte skikke seg like med en eller annen kultur- eller lil'sfonn. Tl'ert om: det I'ar ikke forskjell pi jl'lde eller gTeker, pi trell eller fri, pi kl'inne eller mann.
Det er mulig at man isistnevnte likhetsbudskap kan se spiren til den senere «likhetsrevolusjon», men mye taler for at dette er en sv~rt indirekte virkning av Pauli ord.1-1 I dem 1ft det jo intet krav 0111 salufllnnsmessig likestilling eller noen protest mot so- sial forskjellsbehanclling. Hl'a Paulus konstaterte I'ar likhet Ol'er- for Cud, og det val' ikke noe hpyreist humanistisk over oenne
konstateringen. Snarere tvert om. Likheten bestod i at aile had- de tatt feil av Skaperens mal med mennesket, at de smd overfor Gud tlltn :cere. Det er ikke tale am like mellneskeverd, lllen om samme gTad av lIverdighet. Naco annen konklusjon kan man van- skelig komme til n~r man ellers gocltar at llade og benadning er kjerneordene i Pauli brevlitteratur.
At den kristne holdning han oppfordret til pa lengre sikt skulle fa betydelige, ogsa kulturelle og sosiale, virkninger, en- drer ikke det bibelhislOriske faktum: for Paulus var livet Kris- tus og dfjden bare en vinning. Hans samtidige hadcle intet klll- turelt aksjonsprogram cller noe program for
a
om forme. even- tuelt «kristnc», den Iltcrvrerende verden. Disipler ble vunnet. men det skjedde under et ganske bestemt eskatologisk perspektiv.Den merv;:erencle husholdnings tid var snarl olllmc. Samfunn ble skapt og derved nyc samvrers- og samlivsformer, men det val' ikke disse som sku lie IItbres til jordens ender ·for at riket skulle komme.
Om kirkens misjon i oldtiden skriver Einar ~Iolland:
De fem ff.rste arhundres kirke hadde intet misjonsselskap, og den haclcle meget fa profesjonelle misjoll<.crer, unntagen i de al- IeI' ff1rste generasjoner. Den organiserte ikke evangeliserings- ,kampanjer - med Gregorills Thallmaturglls som unntagelse.
og pa et sen ere stadium Martin av Tours. Den hadde ingen histne skoler ... Den appellerte ikke til de uomvendte i sin rorkynnelse, ag den hal' neppe nevnt kirkens misjansoppgave i sin forkynnelse.1:J
H vardan den ekspallderte ved sin blattc eksistens, er en ann en sak. Hva vi skal sUi fast, er at det ikke val' ansatsel' til kllltllrim- perialisme i oldkirkens misjon.
Keiser Konstantin innledel' imidlertid en helt ny ;-era - seIv om hans innfl)'telse pa kirkens liv ikke med det samme endrer kirkens 1l1'isjonsstrategi. l<¢rst ag fremst er han interessert i kir- kens politiske rolle. Som Hal Koch shiver:
For ham (Konstantin) Iyktes det virkelig a dra kirken inn i den verden sam var statens og hvori hans planer Hi.]G
Som ved et tryllcslag ble den [orfulgte kirke pa 300-tallet om- dannet til det relig'i¢se statsfundament. Hvordan det gikk til, kan diskuteres, men det er antagelig dekning for a si med Hal Koch at kristendommen ble hva Komtantin trengte - en ny
«statsb:erende myte». Som forklaping et sitat fra Koch som kan- skje foregriper framstillingen, men som hjelper oss til a [·a det rette perspektiv pa vart tema:
Da kirkens menn i Konstantin stod overEar en mann som ved sin dyktighet fonnadde a gi verden enhet og fred, og som samtidig gjorde Kristus til midtpunkt i den myte som skulle b:ere statslivet - ja, sa lot de seg rive med. Kristus inntok Sol-Apollos plass, og snart hadde kirken fatt enerett pa alt an- delig liv. Den var ikke lenger et eskatologisk tegn som pekte [ram mot det kommende Gudsrike, men en guddommelig makt- utfoldelse her pa jorden, statens n'ere forbundsfelle. Derved ble ogsa kirken en verdslig makt. Paven ble en mektig hersker i Rom. Fra na av kunne verdslige midler - makt og tvang - an- vendes ogsa ,i troens tjeneste. Det varte ikke lenge f¢r kirken med statens st¢tte undertrykte og forfulgte aile som ikke ville b¢ye ·seg for lroens sannheter. Det ble i sannhet skjebnesvangert for ,kirken selv.17
Hvordan dette virket inn pa kirkens misjon - dens holdning og handlinger - er et langt kapiteI. Men antagelig gir det et godt lverrsnitt av misjonshistorien under det perspekt-iv 50n1 her er anlagt, a bmke den fremstillingsmodell som missiologen James A. Scherer benytter. I-Ian beskriver tre «avsporinger» nar det gjelder misjon~r holdning og program.IS
I. ~tlisjonen som agent for imperialismen.
2. ~'(isjonen som agent for et bestemt kulturm¢nster.
3. ~'Iisjonen sam agent for en bestemt kirketype.
Hvordan Klodvig og hans menn moltokclapen og dermed den kristne tro, er et typisk eksempel pa kristendommens utbredelses- form ctterat det andelige og verdslige regimcnte hadde begynt
a
marsjere sammen, etterat Guds [red var blitt ensbetydende med Pax Romana.Hverken Kloclvig eller hans menn visste s;:erlig meget om kris- tendommen da de juledag 496 mottok dapen. Men som en mis- jonshistoriker anfprer: «clen dagen begynte en ny cera i kristen- dommens utbredelse.»lD Hele stammer, hele nasjoner l1lottok den kristne tro fordi den kom sammen med hele det romerske imperiums h~jyere sivilisasjon og den prestisje dette gay. Noen ble tvangsdppt, andre mottok dapen h'ivillig. Men de fleste mot- tok clapen uten tegn pa virkelig overbevisning.
,Det sam begynte med Kloclvig. gjentar seg rundt om i Europa - i England, Tyskland og dei's i Skandinavia.2o
F¢lger man Scherer i hans sprang gjennom arhundrene. kan man hoppe sa langt ham som til 1500-tallet da spaniere og por- tugisere brukte omtrent cle samme metodene i sine oversj¢iske besidde:ser i Amerika, Asia og Afrika. Selvsagt kan det vcere from- me motiver og'sa for massedap ved hjelp av 'sverdet, men det er vel noksa beskjedent om man npyer seg med
i'
karakterisere gjer- ningene sam «kulturirnperialisme».Denne strategi med massedap ble den toneangivende ham til det 18. arhundre da misjonsmotivet og misjonens praksis en- dres under pavil'kning av de pietistiske vekkelser. Men i 1500 ar var altsa luisjonen ·blitt brukt sam hersketeknisk innretn:ing, nem- lig massedap og dermed innleml11else i det kristne, religipse fel- lesskap i den hensikt a pasifisere folkene i de nye «barbariske»
territorier.
Den annen «avsporing» 'karakteriseres av Iysb;:erermotivet sam scerlig ble aktuelt i det forrige arhundre.
:Men tendensen er klar langt tidligere. For eksel11pel skrev Hans Egecle:
Det er lIClen al Modsigelse vist, at Barbariske vilde Folk l11aa f¢rst gj¢res til ChristneM ennisker.21
,Denne betl'aktningsmate er imicllertid eldfe enn Egecle, og den ble strukket langt. Meget hOl11l11e l11enn mente for eksel11pel at det 'ikke kunne vcere sa galt med slavehandel nar a[yikanerne gjennol11 denne ble brakt til Lyset.22
Lysb"'rermotivet bJir imidlertid stadig mer fremtredende pit ISOO·tallet. Det europeiske borgerskap. og i sa~rlig gnd det brio tiske. Hr sin idealisme stimulert bade av den politiske Iiberalis·
me og de evangeliske vekkelser. \Vilberforce og kampen mot sla- vehandelen er en forutsetning for den overvelclende motlagelse David Livingstone fikk da han kom hjem og ville apne Afrika for kl'istendom og handel.
'M isjonene ble med andre ord betraktet som det ideelle red·
skap nar det gjaldt a dele bade kulturelle og religi\<lse velsignel·
ser med de mindre heldige i verdenssamfunnet. Polemisk kun- ne man v~re fristet til
a
si at man ~msketa
utvide de heldiges samfunn.For misjon:e..ene gjaldt nok misjonsgjerningen i f\<lrste rekke den ud(,ddige sjels frelse. Men den rent menneskeJige «istand·
setting» av «dekadente raser» blir i stigende gTad et ledsagende mativ. ~Ian hadde erfaring for hvordan puritanske bevegelser hadde villketsom Ipftestang iEuropa.
Na
skulle man bruke noen- Illude S31lllllC tnetode i misjonenes virkeomrader. i\Iisjon:erene hie betraktet sam bxrere av denne Ipftestang. Ved deres innsats sku lie hedningene selles i stand til - moralsk og kulturelt - a bE innlemmet i kristenheten.Motivert av sl.ike ideer kom misjon:erenes innsats til a bli stadig mer omfatlende. Selv om den direkte forkynnelse av det kristne budskap ble fremhevet som det prim:ere. ble det lagt betydelig vekt pa det sekund",re: eksporten av et vestlig kultur·
nwnster. Det er neppe n\<ldl'endig a gft i detaljer. Men ett eksem- pel er interessant fordi det skl-iver seg fra en mann sam ellers utmerket seg ved drislig misjonsteori.23 Om de amerikanske kirkers misjon blant indianerne skriver Rufus Anderson at:
.det gjelder a gj\<lre dem til engelsk·talende hva spraket angar, siviliserte med hensyn til sed og skikk og kristne i religi(,s hen·
seende.2 .'
I samme tankeretning finner man skolemisjonens store navn , Alexander Duff?" som med st\<ltle av Raja Ram Mohum RaF"
ville underminere hinduismen ved vestens viten. Lignende mal ble satt [or skolemisjonen i en re"ke land.
Det er disse og andre virksomheter som ligger til grllnn for hva K.l\1. Panikkar skriver:
Han (misjonceren) [orkynte ikke bare den kristne tros eksklu- sive sannheter, han stod ogs.:'t Fram sam forkynneren av en eu- ropeisk kultur sam man mente var helt unik.2i
Den tredje «avsporing» gjelder over£¢ring av bestemte kirke- typer til [remmede land. Forenklet kan man si at hver epoke s¢kte A eksportere sitt toneangivende kirkesyn. Resultatet er bl·itt en blanding av aile slags kirkelige appfatninger og aktiV'iteter - ritualisme, presteslyre, legmannsbevegelse, protestantisme, ka- tolisisme, [rikirketypen, puritanismen - bare si navnet og det [innes ett eller [lere eksemplarer av arten ett eller annet sted pA
«misjonsmal'ken».
'Det er neppe gnmn til
a
ga mCl'mere inn pa denne mangfoldig- heten. Noe positivt er det ved den, [m'di man her hal' A gj¢re lTled et fenomen som hal' gitt Asia og Afr,ika saa
si he Ie fylden av den ¢kumeniske arv. Svakheten er imidlertid at det inntil ny- lig hal' vcert liten kontakt mellom de [orskjellige, stedeglle utga- vel' av de ulike, europeisk pregede tradisjoner. Og noen Hh [remdeles h¢re at de mA holde seg pA matten rent kon[esjonelt og ikke drive ¢kumenikken [or langt, om de viI sta pa god lot med misjonen i Europa. Det kan neppe pavises at misjonene i denne henseende hal' benyuet seg av ¢konomiske represalier, men en fat~ig, ling killke lever all tid i en mer eller mindre vel·begrunnet [rykt [or at sli'ke skal komme pa tale.
\'led disse eksempler som bakgrllnn er det vel vans-kelig a komme bart fra at det i lnisjonens historie er tydelige trekk av det man vanligvis oppfatter som kulturimper.ialismc. I nacn til- Fellc er imperia·lismc og misjon nxrmest to sider av sam111C sak.
Sommc tider er det synlig og tydelig. sam i kristianseringen av store deler av Europa, under de f¢rste koloniseringsfors¢k og i
opptakten til Kina-misjonen i ly av avtaler som ble patvunget landet cUel' Opiulllskrigen.2fl
1 andre tilfelle er det ulykkelige tilstander som har f¢n til at edelt motiverte misjonsgjerninger er blitt oppfattet SOm for- s¢k pa kulturell imperialisme og rors¢k pa a beherske fremmede
folk.
'Imidlenid gjenstar det vi'ktigste, nemlig misjonens kulturelle dybdevirkninger. Uten a ville ga god for teologien i Harvey Cox' bok «The Secular City»30, kan man benytte seg av hans
«skjema» nar det gjelder den sekularisering sam kristendom·
men ctter hans mening bevirker.
Prosessens tre fascr hal' ctter Cox' mening sidestykke i tre sent·
rale, bibelske begivenheter: Skapelsen, utvandringen fra Egypt og Mose lovverk. De tre bibelske beretninger dreier seg i f¢rste rekke om naturen som mister sin fonryllelse, oppbrllddet I'll helt politisk grunnlag og de tall~se absolutter som reduseres til klare retningslinjer for et godt liv.
NIed bakgrunn i en like positiv vurdering av sekulariserings- prosessen pastar biskop Lesslie Newbigin at misjoll'Crene i Asia og Afrika ble sekulariseringsprosessens agenter."' De var seg det ikke bevisst. Programmet for dem var a gjr;re misjonsmarken moden for innlemmelse ,j kristenheten. Denne modningspro' seS$ ville La sin tid, regntc man med, ogdet hele skulle skje hal'- l11onisk.
Imidlertid fikk l11Iisjonens konfrontasjon med misjonsmarkens miljr; ofte et dramatisk tilsnitt, om ikke all tid i det ytre.
I li'khet med de f¢rste k"istne som nektet a b¢ye seg for den gllddommeliggjorte keiser, ofornektet de kristne ,i misjonens vir- keomrader den tracLisjonelle form for gudsdyrkelse. Dermed kom de ogsft til
a
fornekte forestillingen om naturen som beandet cller forlfyllet og herskerens overnaturlige mandat. A v'Cre bufast ble ikke lenger betraktet som ubetinget fortjenstfullt, og hele det apparat av lover, forordninger og retningslinjer 50111 val' re- su!tat av Itrhundrers erfaping, ble byttet ut med ti bud som gikk opp i ett: kjxrligheten til GlId og nesten. Man kan betrakte den- ne prosessen pa ulik mate, men prfJver man a se det fra innsiden,lligger det nzer ?l lro at den l1'igerianske dikteren Chinua Ashe- be har karakterisert den treffende med sin baktittel: «Things ]'all Apart» - «i'1¢nstret raknen>.:32
Fra den landsbyen sett, som han skildrer, betyr det «nye», representert ved misjonzeren fyjrst og deretter magistraten, en trusel. At s!'llmen til landsbyens mektigste mann faller for den nye 1<ere - eller rettere: de varme lakketanene fra misjans- stasjonen - betrakter faren som lItslag av darl·ig arv fra den late, veike og vinglete bestefaren.
,Landsbyens forgrllnnsfigllr betra1kter med stigende bekymring lltvikl.ingen: kvinner trekkes til misjonsstasjonen og far Inerkeli- ge ideer am likeverd med mannen, menn sam kommer under misjan:crens innflytelse far farlige pasifistiske t'ilb!'lyeligheter, barna betrakter ikke lenger faren sam den avgj¢rende autoritet.
Til dels setter de seg app imot ham nar han hever at de skal respektere det han holder for ukrenkelige, religi¢se grunnver- dier. Han har kanskje vanskelig for a definere skikkelig hva han mener, men han er virkelig engstelig for oppl¢sningstendensene sam den nye tid bringer ,med seg, enten det dreier seg om like- glad holdning til naturen eller sed og skikk.
Sa
lenge Illiisjon<eren val' alene, val' virkningen av hans for- kynnelse og ¢vrige virksomhet begrenset. Det val' neppe snakk am tvang i ooen form. :Men ingen kan se bort fra tvangsmamen- tet den dag clet utenlanclske regimet gjarcle seg gjelclencle i mis-jan~rens spar. Denned er det ikke meningell
a
gjenta den galll- Ie floskelen am at misjon<erene apnet veien for imperialismen.Men man kan ikke kamme farbi den historiske kjennsgjerning at misjonens «store arhundre» i t-iel faIt sam men meel kolonialis- mens storhetstid.
Og det val' kolonial,ismen som for alvor satte fart i misjonens
«'klIlturrevoltlsjon».:3:~nen bestod i:
I. A legge farhalclene til rette for en annen (bkanami enn den eksisterencle. Bibel og plog, var ett av slagordene i Afrika. I f¢rste rekke val' virksomheten ment som en motgift mot slave- handel en, men den hadde ogsa et videre sikte: «Vi ma 0PP- muntre a[ri,kaneren til a clyrke jarclen mecl henblikk pa mar-
kedsfpring og salg. \led siden av evangeliet er det den beste maten han kan komme seg opp p~», uttalte Living'Stone.34 2. En omforming av den menneskelige natur ved ~ stimulere
misjonsmarkens mennesker til
a
ta avstand fra det gamIc, «he·denske» milj¢s «gale» tanker, ¢nsker og vaner.3 :)
I IlVilken hcnsikt? For at man skulle bli mer Eunksjonsrik- tig innrettet pa et verdenssamfunn sam val', og fremdeles er do·
minen av noen fa l,ike land i vest? Teologisk og pa andre mater val' nok Illotiveringen ganske annerledes positivt ment. ~len i var sammenheng er det n¢dvendig
a
trekke hendingene ut av misjonslitteraturens ramme og inn under en rent sosiologisk be- traktning.Saklig, men 'sUnsomt og ",rbr&dig overEor mennesker som har s¢kt ;i gj¢re sitt beste, stlmmerer Lucy ~IJair opp den siden av misjonens historie:
. .. en type pavirkning er den som f~lger med mlsJon(erene som av [ullstendig uegennyttige motiver hal' forsctkt
a
spre kris-tendommen bade i koloniomrader og i selvstendige territorier.
Den f~'irste utdannelse og den f~rste medisinske hjelp av vestlig utspring som menneskene i disse omradene hal' £att, er kommet fra misjomcrene. Det er vanlig blant misjon~rera betrakte det blldsbp de bringer, som omfattende hele verdisystemet i det samfllnn de tilh¢rer. Derfor lxrer de undertiden sine tilhen·
gere at det er riktig for dem
a
forbli lInderorelnet europeerne, og de hal' encla oftere angTepet sosiale ,institusjoner - spesielt clem sam hal'a
gj¢re med ekteskapet og familien - SOI11 pas- set goth for de forhold disse mennesker lever under, og SOI11ikke hadde de onde hensikter eller konsekvenser som misjo- n",rene tilskrev demo Likevel har de i h~y gTad viet seg til dis- se menneskers velferd slik de oppfattet den, og de har gjennom silt undervisn ingsarbeid forberedt dem til
a
klare seg i den vest- lige verden £¢r regjeringene hadde p~hatt seg noe stcrlig av all- svaret for delte. ~Iisjon<erene hal' ofte ogs~ kritisert regjerings- tiltak som de mente stred mot den kristne etikks eller den so- siale rettEerdighets prinsipper3 "Disse ekspress-streiE i tid og rom har naturligvis E~tt en viss slagside. ~IJen emneformuleringen hal' krevet en frenl'stilling av
kultur.imperial,istiske tendenser i mlsJonens historie. A finne fram til en kanskje bel'islig, kontinuerlig motstand mot kultur- imperialismen i misjonens Ihistorie, er en helt annen arbeidsopp- gave som neppe vii v;:ere mindre fascinerende. L-ike fra Europas kristningshistol'ie, via imperialismen og fram til i dag, er det stoff nok til en ganske fyldig presentasjon al' enkeltmennesker og grupper som ikke fulgte med i den generelle «avsporing».
T,idl,ig i forrige arhundre ble ideen om sell'underhold, selvstyre og sell'utbredelse lansert."' Programmet ble i hfly grad oppfat- tet og brukt som middel til
a
redllsere eller avskaffe misjon;:er- domineringen av de unge kirker.38 Dets positive sikte bS!1r frem- heves, sell' om man ikke kan se bort fra at det bade hadde inne·bygde sv"kheter og ble sl'ekket pa grunn av ytre omstendigheter.
De innebygde svakheter ligger i selve sammenkoblingen av ide- aIel'; en hS!1yst uheldig treenig"het fordi det nesten selvsagte, nem- lig sell'utbredelse (misjon) ble koblet sammen med sell'styre sam igjen ble gjon avhengig av S!1konomisk b.:ereevne. Sett i re- lasjon til inntektsnivaet er mange unge kirkers S!1konomiske b;:e- reevne meget respektabel, men den er selvsab"t svak i forhold til mange al' vestens kirker, og den er sl'ak i forhold til et kir- kelig apparat llled et utall linstitusjoner som er bygget lit etter modell av kirker i vestlige, industl1ialiserte land. Det er ikke sjelden mecllemmer al' unge kirker papeker de mange institu·
sjoner som «the Black Man's Burden».
I det ytre ble nok ogsa bestrebelsene i retning av en rent sted- egen krislendomsform motvirket av de tendenser pa slutten ved arhllndreskilftet som kulminerer med slagordet: «Verdens evan- gelisering i delle slektledd», popul<ert oppfatlet som en misjons·
teologisk tempoplan."9
Effektiviteten pa misjonsmarken skulle na avspeiles i rapporter, statistiloker og regnskapsbflker. M isjonsstyrene i hjemlandet fikk flkende innflytelse pa grunn av stadig beclre kommunika- sjoner. I stigende grad ble de fristet til fjernstyring pa linje med imperiale utenriksdepartementer. Noen av dem val' sterkt pa- virket av tidens mote-ideer og motiver for innsats i det fjerne - best karakterisert ved Kipling's fflr nel'nte slagord: «The White
Man's Burden». Man fikk rikt,ignok ikke den strme fra koloniad- ministrasjonen sam man hadde regnet med, men det f¢rte bare
~il en utvidelse av «fronten». Pei misjol1smarken utvider man inn- satsen til et «totalangrep» mot «hedenskapels m~rke»J hjemme kjemper man mot en indifferent koloniadministrasjon sam er pilvirket av en liberal, kanskje ogsil tiltagende kPistendomskri- tisk opinion.40
Hast\'erket og det stigende krav til eHektivitet greidde ikke helt
a
utrydde misjol1a==renes interesse for etnogTafi og antro- pologi - studier som er helt n!'ldvendige for bestrebelsene 1'1\ iI skape en vil'kel,ig 'stedegen kirke. Men det ble en ten betraktet sam noe rent sekundxrt eJler bare tiln\delig del' man kunne be- grunne vitenskapelig arbeid av dcnne art misjonsstrategisk. I sa::r- lig anti-intellektualistiske samfunn ble den slags sysler betl'ak- tet som un!'ldige, ja, kanskje en dog som ntslag av en lyst til iI flykte fra det ene nr6dvendige. Man skulle ik:ke interessere seg for «hedenskapet», man skulle angripe det og opplyse sjelene.Rapportene hjem skulle ikke va==re beskriveJser av rent orienteren·
de art i likhet med dem mange av pionerene mp}'sommelig had- de fatt i stand ..l , men beretninger som gikk til hjertet og svarte til «vennenes» forventninger om fremgang pft misjonens arbeids- mark.-I2
Et tragisk perspektiv kan i hpy grad anlegges pft et tidlig og meget dristig [orsf'lk pa fl finne fram til en stedegen kristen- domsEorm - ;vJatteo Ricci med de sakalte «kinesiske ritene» pa 1600-tallet. Konkurrerencle misjoner S!'lrget [or 1\ sette en stop- per for den, etter de res mening, farlige akkomodasjon.-Ia
300 !ir sen ere ble annen vestens tankeretning akkomodert -
~Iaos stedegne utgave av marxisl-lellJinismen. Kanskje en form for snik-kolonialisering, men formodentl'ig er det ikke mange ki- nesere som er seg bevisste at .\1aos, fem.!irsplanenes og kulturre- volllsjonens Kina er lItenkelig lIten sammenhengen med Hegel,
~Iarx og Engels, med et system som ble uttenkt i vest og bare val' praktisert i 0st-Europa i 1949.
Hva kulturimperialisme angar kunne man i h0Y grad ogsa ha rettet sokei yset mot andre rel igioner enn den krisme og en
rekke av de ideologier som gj~r seg gjeldende i v5r samtid. ivlen hensikten er vel ikke 5 p5vise splint eller bjel.ke i nestens !'lye.
Bestrebelsene fortsetter
pa a
finne fram til en stedegen kris·tendomsform. Adsk,illig arbeid er lagt ned For 5 Finne afrikanske eller asiatiske uttrykksfonner i Forkynnelse og (liakon·i. Det om- fauende studiearbeid og den interessante tankeutveksling Olll- kring helbredelsens tjeneste i kil'kens misjon, er et meget positivt trekk.
Men meget kan tyde 1'5 at kirken er sent ute. Forsiktigheten - kanskje ogs5 bundetheten av konfesjoner og konvensjoner i de vestlige dominerte historiske kirker - har F5tt mange til 5 fun- dere pa om de er i stand til 5 yte noe vesentlig bidrag til en
religi~s fornyelse. ViI denne snarere kOlllme fra de uavhengige kirker og religi~se bevegelser? sp~nes del.H I clem er rkristen- clommen, vesentlige clementeI' av den, eller i det minste brudd- stykker blitt virkelig integrert ·i det afl'ikanske dagliglivet. Dis- se kirkene representerer ikke bare et problem, de er ogs5 en lIt- Eorclring ag en mulighet for I~rerik kantakt og samtale.
De representerer ogsa en l11ulighet til klan
rl
vise at de his- tol'iske kirker ikke !'lnsker 5 !'lve kultlll'imperialisme eller domi- nel'ing. I den sammenheng burde misjonene 11a oppmerksom- heten henvendt pa det kontaktarbeicl sam utf0res av Christian Institute i Sell' Afrika, et arbeid som ikke har til hensikt a f!'lre de«villfarne» tilbake til folden, men gi de uavhengige kirker et tilbud i ffJrste rekke nar det gjelcler teo·logisk undervisning.·LJ
I\"oler /fJlger i (Iell ol'slllllelllie del (/IIdeI/lie orlikkel i lIeslc IIummeL - Red.
