Kulturminner i deler av Etna- og Dokkavassdragene, Oppland.

Harald\']acobsen

KULTURMINNER I DELER AV ETNA- OG DOKKA-

VASSDRAGENE, OPPLAND

Oslo 1982

KULTURMINNI:R I DELER AV

ETNA-OG DOKKA-VASSDRAGENE, OPPLAND .

Hariald Jacobsen

Forside illustrasjon:

Veideristningen R-6 DOKKA

av en elg. Ristningen lig- ger ved sørenden av Dokk-

fløyvatnet.

Ca. halv størrelse.

Oslo 1982

INNHOLD

Foror.d

lnnledning

Registr`ering i de nye områdene som blir ber`¢r`t av overf¢riingsalteri-

nativet

Kultur`minner` som blir` beriør`t av

overf¢ringsalter`nativet

Vurder`ing av de nye omr`ådene som

blir ber¢rt av overiføringsalterna-

tivet

11 Dybderegistreriing av en km2 ved Dokkfl¢yvatnet

111 Utveigelse av omr`åder for` innsari-`

1ing av pollens¢ylej..-` . IV Vurder`ing av over`f¢rings-

alternativet

V Registr`eringsdel Kar,t

10

11

16

FORORD

På et m¢te i biologibygningen på Blindern den 17.03.83, mellom OFE og de forskjellige faggruppene som eri inn- volvert i Etna/Dokka utbyggingen, ble Univer`sitetets Old- saksamling bedt om å gi en vurdering av et nytt alter`nativjl

1

i for`bindelse med Etna/Dokka utbyggingen.

I henhold til Lov om kultur`minner av 09.06.78 har` Univer+

sitetets Oldsaksamling derfor gjennomf¢rt en registrerin±

)

av de ber`¢r`te omr`ådene i tidsrommet 02.06.-11.06.82. Rap+

por`ten som n.å foreligger` bygger på disse under`s¢kelsene9 og de som ble utf¢r`t i 1978 og 1979. i

'1

Ansvar`lig leder for` registr`er`ingen var f¢r`stekonservator`

Wencke Slomann.

3.

INNLEDNING

Denne rappor`ten er en foritsettelse av to tidliger`e

ingsrapporter` som Universitetets Oldsaksamling har` laget Oppland fylkes elektrisitetsver`k (OFE) , i for`bindelse Etna/DokkaTutbyggingeii.. Registrer`ingen ble utf¢r`t

met 02.06.-11.06.82, og i alt ble det utf¢rt ls dagsverk hed feltarbeid. For`uten underitegnede deltok student Anne Eli8abeth

Tr,Øim.

Formålet med åriets r`egistr`ering var` firidelt :

1. F¢r`stegangsregistr`er`ing i de nye områdene som vil bli ved en overf¢riing av vann fra Etnsen.n og Røssj¢en til

er.ør,t

0

fl¢ymagasinet, som bakgr`unnsmater`iale for` en vurdering av verneverdien for disse omr`ådene.

11 En dybder`egister`ing av 1 km2 av det bep¢rte ar`ealet

fl¢yvatnet .

111 I=okaliser`ing av områder` som kan vær`e. egnet til uttak lensøyler`.

Dokk-

IV En- vurdering av overif¢r`ingsalternativet med hensyn til! kul-

tur`minner`. `)

11

Registr`er`ingen under` pkt. A ble utf¢rt på gr`unnlag av ka±tmat- er`iale av vekslende kvalitet. Under` gjennomgangen av de t!for-

'

skjellige omr`ådene er` det gjor`t rede for dette. i:

Selv om det nå har vær`t ui=f¢rt r`egistreringer` i Etna/Dokka- vassdr`agene i tre sesonger, gjenstår` det for`tsatt en god,idel

1

felt-ar`beid f¢r en kan danne seg et godt bilde av hvor mqnge kultur`minneri som vil bli ber`¢rt. Særlig vil det være behov for mer feltar`beid ved de tre hovedmagasinene El=nsenn, R¢ssj¢en og Dokkfl.¢yvatnet. )i

1'

!

L[.

1

REGISTRERING I DE NYE 0MRÅDENE SOM BL|R BERØRT AV 0VEkFØRINGS- ALTERNATI VET .

1'1

F¢lgende omr`åder er registrerit i forbindelse med ovepf,¢ring av vann fra Etnsenn og R¢ssjøen til Dokkfløymagasinet

Tvertr`slag og

tippo"Tåder` : For` de to nye omrtådene som blir` beriørt,

Hugulia o8 Æ

llin

lå det nye i)1antegninger i målestokk 1:5qoo og l:iooo. Disse tippomr`ådene betr`aktes sori fer`dig r`egistr`erit.

For, ti

1

'1

onsområdet '\for`

Dokka kraftver`k ble riegistreringen utf¢rt|'l på^'

gr`unnlag av bilag nrt. 18 i "T.eknisk-¢konomisk be- skrivelse fori Toripa og Dokka kriaftverk''. Dette alternativet er basert på at Dokka byggesi ut se-11

papat. St¢rir`elsen på.tippomådet er` på dFnne tegningen stipulert til 220.000.. m3. I:tteT de siste bepegningene (OFE). Arkiv LL26.0+

var,i-

er`er` st¢r`pelsen på tippen fria 25o.ooo m3 - ved en separ`at utbygging av Dokka, til 370. 000 m3 der`som over`føriingsalternativ

m3

m-3

valgt. Størr`elsen på tippområdet var`ier`er' for`di

det er to alternativer når det gjelder ut]t)¢pstun-

fjorddeltaet. Registrer`ingen i år` omfatt det ber`ørte området som er` inntegnet på

nr`.18.

Når de r`eviderte plantegningene fopeligger,, vil

1

det derfori værie n¢dvendig med tilleggsreg±=trer`ing.

\1

Det samme for`holdet gjelder` for` tver`r`sla. Dals-

\'

±jj=±p, her` ble plantegningen på bilag n i `l"Tek-1

nisk-¢konomisk beskr`ivelse for Etna-kr,aftvå,r,k"

brukt som kar`tgpunnlag. Denne plantegninge'n er baser`t på en separatutbygging av Etna. Volium.etE:tna. Volium.et

2oo_ooo m3\L

på tipi)ompådet er stipuler`t til

Dersom overf¢pingsalternative.t riealiseres

volumet på tippen ¢ke med i5o.ooo m3 tii 35o.oo0 m3. Hvis denne økningen innebærer

ning av arealet tippen legges på vil det væ hov for` tilleggsr`egistrering.

n¢k- ebe-

Når] det gjelder` steintippomr`ådet ved .Torpa iKraft- stasjon ble dette omr`ådet r`e6istrier`t med u

punkt i bilag 1+ i "Teknisk-¢konomisk be else fop Torpa og Dokka kraftvepk''. Tippv er på denne planen stipuler]t til 300.000 Planen er baser`t på separ`at utbygging av Etter` de nye ber`egningene er` st¢rTelsen pen ved en separ`at utbygging ¢kt til 350 og ved over`f¢ringsalternativet til Li50.

Dette innebærier rimeligvis også her en økn arealet fori steintippen, og det vil også h b.ehov. for ny r`egistr`eriing.

n8av

r, Vær`e

Inntaks-

omr`åder` :

Kanaliser`ings- område :

Fop inntaksområdene ved Åfeta, Br>en.daelvi ^Ber`8-

setelva

det er forholdsvis små ar`ealer som vil bli i disse omr`ådene, vil det når det foreligg detaljer`te plantegninger bli gjennomf¢r`t n

str,er,in-g i nna0

disse omr`ådene. Inntaksomr`ådet

nnla8 lvom

berørt

rl mer,

Or}

Rotvol.1a ble ikke befar`t undep str er` ingen .

Omr`ådet mellom Åf eta o Sva.r.tet.j.erini ble på gpunnlag av plantegningen, bilag 12 i nisk-Økonomisk beskriivelse for Etna

Depsom overf¢r`ingsalternativet blir`

er` det mulig dette inngriepet bor`tfaller.

Slik planene forteligger` idag er omr`ådet

r`egistrert .

istr'er't

11

6.

11

1

11

Anleggsveier`: Bar`e en av de aktuelle anleggsveiene i for`bindelse med overføringsaltei`nativet ble befart, detilvar en _pulig tr`aktor`vei mellom Tjernset og inntak Afeta.

Tr`as€en for denne veien ble grovt antydet bå et

Rigg.-, brakke- og veriksted- omr`åder :

Kriaft l inj e- tr`as6er:

m¢te i biologibygningen på Blinder`n den 17 mellom de faggr`uppene som er` innvolvert

3.82

gingsplanene og OFE.

Registr`eringen av denne tr`as6en besto derf'or bar`e

11

av tilfeldige s¢kelinjer` i det området mest sannsynlig som trias6.

ir,ket

For` denne,og alle andr`e nye veitras6er` i fo)pbind- else med en utbygging, uansett hvilket alteLriativ som velges, vil det vær`e umulig å foreta p?:gi- str`ering av kultur`minner uten detaljerte pi!aner`.

Det eri n¢dvendig at Oldsaksamlingen får` kj

til disse detaljplanene så snart de for`eli

nnskap 8er, .

S

av planle.ggingen kunne f¢be til at kulturminner

1

som f.eks. tre.kullmilegr`oper` og jer`nvinnea#legg ikke vil komme i konflikt med utbyggingsplånene

Ingen av disse inngr`epene i for`bindelse med en separ`at utbygging eller overf¢r`ingsaltema±ivet

(

eri under`s¢kt.

11

11

Ingen av disse er` befart ver`ken med hensyni til sei)artat utbygging eller overfør`ingsalternalFivet

•1)

ium

KULTURMINNER I 0MRÅDENE SOM BLIR BERØRT AV 0VERFØRINGS- ALTERNATI VET .

Magasinomr`ådene: 1.Etnsenn: I Etnsennmagasinet ble det ikke fope-

1

tatt r`egistperinger` i år. Ved for`- under`søkelsen i 1978/79 ble f¢lgende kulturminner` funnet: Et delvis ut- rast jer'nvinneanlegg på den Sydligste tangen på ¢stsida av vannet. !, 3 mu- 1ige dyr`egraver` på vestsida av Kal- vafjor`den , nær` kommunegr`esen!l

('

ovenfor HRV sonen ble f¢lgenfle kul- turminner` funnet : `

På Kaivan-setr`ene bie det funnet

'

en tr`ekullmilegpop, e+ jernvinne- anlegg og flere tufter. En a

tene er` en hauglignende

tuf-

som ligger på, eller nær HRV,; gr`ensen.

1

På Etnsenn-setr`ene ble det fLnnet en tr`ekullmilegriop og en sla(gghaug.

På Baustin-setrene ble det irnnet en tr`ekullmilegr`op, et jernviinne- anlegg og fler`e tufter.

2 . Rotvoll- fjorden og

RØssj¢en:

3 . Garin :

På vestsiden av Rotvollfj

den s¢r`lige delen, ligger d

ten

Oppmur,ln8. , Ved Røssj¢en ligger det en !tein- alder`sboplass like s¢r for Pølas

1innfall§-os. På de to st¢r`§te ¢yene i sj¢en er` det dyr.egr`avep og et

')

mulig bogastelle. Ve¢ den S¢rlige delen av sj¢en, på vestsida; er` det

to tuftero

Ingen kulturminner` ble funnåt i r`egu- 1eringssonen.

4 . Dokkfl¢y- vatnet :

5. Mjogsjø:

Tver`rslag og

t ippomr`åder` : 6 . Tver`rslag Dalstjednet:

7 . Tverr`slag Hugulia.:

8 . Tippomriådet ved Tor`pa

kraftstasjon:

9 . Tippomr`ådet ved Dokka kraftver`k :

``

'

Ved dette vannet er f¢lgende kultup-1

:i::::n::::::iok:1:::::r:S::i,Egied

fangstgr`opert, 1 fangstgr`op, 5! jern- vinneanlegg ,

og 2 tufter`.

31 trekullmilegi,'opep

:::e:::o:::i:e:9:: ::::e:y::!!::::::

.1 tippomr`ådet slik det

10 . Oppfyllings- . området ved

Land sag:

e ved separat utbygging av Etn ger` et jernvinneanlegg, R-13

'1

Ingen krilturiminner er funnet !'i i=ippområdet .

(1

I tippomr`ådet slik det er` bepegnet ved sepapat utbygging av DOJ(ka er`

det ikke funnet noen kuturminner.

m

Kant i kant med tippomådet,,i slik det er` beregnet ved separ`at utbyg- ging av Dokka ble det funnefl et felt

med . n¢yser`,X-10 DOKKA. Deri!som

tippområdet utvides vil diss,!e kunne ble berør`t. '

:

);

1

Ingen kultur`minner ble funn¢t i dette området.

11. Oi>pfyllings- omr`ådet i Randsfjopd-

deltaet : Ingen kulturminner ble funn¢t i

'

deti=e området.

Inntaksomriåder` : 12.Åfeta, Bpen-

daelvi og Ber8set-

elva : I ingen av disse områdene

er et

funnet kultur`minner. Men det tas for`behold for`di kartgr`unnlage r.egistper.ingen var svært dårlig

forl

13.Synna og

Rotvolla:Ingen r`egistrer`ing er utf¢rt bindelse med inngriep i disse r`ådene .

i for-

Kanaliserings-

områder` : 1+ . Mellom

Åf eta og Svafte-

tj e-i ,

1 5 . Mellom Mjogsj¢ og

lbkffl¢y-

I det ber`¢rte omr`ådet ble det ikke

1

funnet noen kulturminnep. På Pur`ke-

!

stad, et st¢lsomriåde på vestsiden av Åfeta og s¢r` for` Svartetj¢rni,

1

bie det funnet en muiig gravhaug,

R-2L ETNA, men denne blir ikke be- rør`t av utbyggingen. |)

11

magasinet:I dette omådet er det ikke fori,etatt registr`ering .

Veitras€er : 16. Thak±omvei

• fra Tjemset

til imtak

Åfeta: I.de s¢kelinjene som ble gåit opp i det veil¢se omr`ådet mello

set og Slåttestølen, ble de funnel= noen kultur`minner`.

Tj ern- ikke

+

10.

I omr`ådet ved Slåttest¢1en fånt vi disse kulturminnene : i

R-1+ ETNA -trekullmilegroi),,|

R-15 ETNA -to fangstgr`oper, R-16 ETNA -trekullmilegrop,')

R-17 ETNA R-18 ETNA R-19 ETNA R-20 ETNA R-2l ETNA R-22 ETNA R-23 ETNA R-2+ ETNA

-triekullmilegr`op , "

slagghaug , - slagghaug,

-trekullmilegriop , !|

-to tr`ekullmilegr`Pper`, -trekullmilegr`op ,

- sla88hau8, '1

-tre kullmilegr`ope tuft. I omr`ådet r`undt R-24 E Skålelih¢gda ble de+ også fu

08en NAi

5 tr`ekullmilegr`operi som ikke[! er tatt

` med i r`egistr`eringen. Dersoh den nåvæpende veitras€en foribi Slåtte-

11

st¢len oppr`ettholdes, vil baLe ett av disse kulturminnene bli b(§riør`t, R-2l ETNA. Disse to tr`ekull:mile- giiopene er .allerede berør`t aiv denr

nåvær`ende tras€en. '

)

VURDERING AV DE NYE 0MRÅDENE SOM BLIR BI:RØRT AV ALTERNATIVET .

oVERFØRihGS-

Ali= i alt er` det få og små.nye arealer` som blir` ber¢rt bindelse med overifør`ingsalternativet. Hovedompådene for denne utbyggingen er` stor`t sett de samme som for`

ui=bygging av Etna og Dokka:

I det st¢r`ste av de nye omr`ådene - tverrislag Hugulia - fiant vi ikke noen kulturmiiiner. I de andre områdene som blir` be`r`¢r`t ble det også funnet lite som gir grunnlag for` å prior`it!r`e disse omr`ådene h¢yi: i kultur`minnesammenheng. I helhetsvurder`-

ingen av overif¢riingsalter`nativet vil det bli lagt liten ,vekt

på disse.

11 DYBDEREGISTRERING AV EN KM2 VED DOKKl'LØYVATNEj.

I det planlagte magasinområdet ved Dokkfl¢yvatnet ble det gjennomf¢rt pegistreriinger i både 1978 og 1979. Disse r!;gi- str`eringene hadde som mål å finne ut hvilke typep kulturn}|nner`

en kunne vente å finne i omr`ådet. Konklusjonen ettep to ''år`s pegistr`er`ingeri var` at dette omriådet vari riikt på kulturmiriner`

av mange typep, og hadde h¢y vernever`di. I P. Evensens Fappopt fra 1980 er` det gjort utf¢r`1ig r`ede for disse synspunktehe, i konklusjonen heri vil de viktigste av hans synspunkter bli referer`t. Selv om det har` vær`t utfør`t en god del feltarbeid i dette magasinområdet, ble det i forbindelse med det nyfi ut- byggingsalter`nativet et følbart behov for` en mer` inngående r`egi- strier`ing. En total r`egistrieriing av hele magasinomr`ådet E

le det ikke tid til, og det ble derfor n¢dvendig å velge ut et Treal

`

nok riegistr`ert. Det området som ble valgt ut er` avmerket

li

på figur` 1.

Grunnen til at detTe omr`ådet I>le valgt ut, kan summei`es 1. Området omfatter de fleste terr`engtypene en finnep ve

fl¢yvatnet: str`andsone,.deler` av utl¢psoset, myr`områd

1

glik:

Dokk- 08 en vestskr`ånende li som er` gjennomskår`et av mindr`e bekker`.

2. Området ble i 1979 registr`ert ved ±ilfeldige s¢kelinjår.

Ved en dybder`egistr`er`ing ville en få et bilde av hvor`,l,'godt slike tilfeldige søkelinjer` gjenspeiler mengden av kuitur-

minnep .

3. Etter` rtegistr`er`ingen i 1979 kjente en bar`e til to typer kulturiminner -tr`ekullmilegr`oi>er` og en steinalder lok±'litet.

:;::::::::::::L::e:a::d::L::=f::k::::j ::mo:å:y:d:::::Lut °m

str`er`ingeri.

Registrer`ipgs- u

teknikk: 11979 ble det brukt 2 dagsverk på dette oLrådet, væriforiholdene var lite gunstige med vind ^{08 r,e8n .}

:å::t:1:æ:::r:::::n: å::s:å::|:: åå: :å|=å!)go::-

hagelig temperaturi.

12,',.

11

1En viktig fortskjell var` også vegetasjonsfor+

holdene. I 1979 ble registreringen av omå,(det gjennomf¢rtt i juli, bunnvegetasjonen var 4'a på sitt fr`odigste, 1ikeså løvverket. I år` ble ,regi-'

'

str`er`ingen gjennomf¢rt i tidsriommet 07. 06-q)9.06. , bunnvegetasjonen var` sværit lav og 1¢werkeij;, vart stor`t sett ikke spr`unget ut. Dette gjorde ;det mye lettere å danne seg et reelt bilde av |lEnd-

skapet. 1

1979

Værtfor`hold Dår`lige ' Vegetasj onsmengde Mye

Antall utførte

dagsverk 2

Registr`er`ings- Tilfeldige s¢ke-Tette s'¢kerinjcr,

teknikk . :#;=:t±£ del =¥:±;=:Bisk pr¢ve-

'

:otr=L::å regi- =v=:==:d=thele T=:a=eEs=a?-

Omådet ble delt i to soner`, omr`ådet fr`a Saltstui=- liveien og ned til str`andkanten, og område

veien og oi)p til h¢ydekurve 735. På omriåd veien og strandkanten ble det br`ukt to dag på den andre delen tre.

t mellom ver`k , Området ble under`s¢kt med så tette s¢kelinjer` ai=

en hadde god ¢yenkontakt. I str`andsonen ble det<sup>'1</sup> sær`lig s¢kt etter lokaliteter og boplasser`

fra

steinbr`ukende tid. Gjennomsnittlig ble det;| i:att ett prøvesfikk i>ri. 50 m, der` en kunne "foriyente"

bosettningsspor ble stikkingen intensiver`t!,`, og da sær`1ig på tanger og viker`. ,

På myrene i omådet bie det ikke tatt pri¢v|iestikk.

Tabell 1:

Dette er` en svakhet ved r`egistrer`ingen. I oh- r`ådet ¢st for veien ble det gjennomsnittlig et pr`¢vestikk -pr. 100 ri søkelinje.

tatt

Resultat og tolkning :

11

11

Resultatet av r`egistr`eringene i 1979 og 198(2 kan oppsummer`es slik:

1

Kulturminneri 197 9 19 8 2 Su`m

1)

Steinalderslokal- : .

itet er, 1 0

Tpekullmil egrioper` 6 9 Jernvinneanlegg 0 1 Nyer`e tids kultur-

minner 11

Sum s 11

Selv om det iår` ble brukt mye tid i>å n steinalder`.lokaliteter` i området, gav ikke

e flere

denne 1ei=ingen riesultat. Dette kan for`søksvis fqr`klares ved at store deler` av str`andsonen består`

som er` Iite egnet til bosetting. Selv om Pokk- fl¢yvatnet har` stor gjennomstri¢mning og dei fore- går` fluvial sedimentasjon i området ved inFfalls- oset, er det uvisst om myrområdene ved s¢r;;og midt- delen av vannet skulle vær`e dannet i nyer`eltid.

aY myr'

Der`som myr`ene ikke er dannet i nyere tid, mulig at lokaliteten R.-22 DOKKA er` det ene

stedet som tilfredstiller de

rdet

omr`ådet. !'

I denne sammenheng er det naturlig å nevne

el8-

tr`ekket som går overi den gr`unne delen av vannet Ca. 3oo m s¢r` for iokaiiteten. På ±angen på vest-

siden av vannet, dep elgtriekket kommer oppi; på t¢r`t land liggeri det` et felt med fangstgroper`, R-7 DOKKA. Fra steinalder`1okaliteten er )det

lett å holde seg skjult, men samtidig ha !(od over- sikt over elgtr`ekket over` vannet og fangsij!gr`op-

feltet .

Heller`istningen R-6 DOKKA av en elg noen huhdre meter s¢r for fangstgr`opfeltet styr`ker hypotesen om at jakt og fangst har vært hovedr`essur`seh for`

menneskene som har` oppholdt seg her.

tolkning av disse r`istningene er` at de teperi jaktmagi.

Mangelen på prøvestikking av myromr`ådene ve,d de r`egistrer`ingene som har` værit utf¢r`t til nå

uheldig. Ved eventuelle ny.e riegistperiinge

det bli viktig å få klar`lagt om det finnes

r' svæpt

steinalder`lokaliteter i eller under` myr`enei' i strandsonen .

Tr`ekullmilegr`opene og j er`nvinneanlegget indLkerep at vi er` i yngpe jer`nalderi eller` middelald

Disse kulturminnene er knyttet til helt an

ressur`ser` enn jegeriens. Oppsamling og bear,Peid- ing av myrmalm til jer`n har` vær`t disse

hovederverv .

menp,'eskenes

Ei: av de mange spør`smål som det kan vær`e a

inter,-

esse å belyse er` om pr`oduksjonen har` funneit sted

i et kort tidsrom, eller` om den har foregqtt i

flere hundr`e år. Å si noe gener`elt om pro+) duksjonen i hele Dokkfl¢yomr`ådet er umulig registrer`ingene og eventuelle utgr`avninger` er`

ferdig, men den jevne avstanden mellom triekull- milegrioi)ene i det under`s¢kte omr`ådet kan v*re r`esultat av produksjoh over et kort tidsroT.)

Pr`oduksjonen kan ha funnet sted på den måt?n at

1

en har hugget ned ett egnet trevirke i en j>asse avstand r`undt en gr`oi), bpent kullet og flyttet

Y

til neste område, griavd ny grop og hugget ned skggen der. Der`som i)rioduksjonen hadde fun#et

sted over` et lengr`e tidsrom ville en forvepte at gr`opene ville ligge mer` ujevnt foridelt.

over DokkfL¢ymagas±net er det utar`be±det dåtaLjer,te bonitetskart, disse kar`tene kan muligens dånne

1

11

15,':

utgangspukt for å vur`dere om groi)ene liggerll tet- ter`e i omriåderi med høy bonitet, eller om det eri1

andr`e produksjonshensyn som bestemmer gropehs be- liggenhet. Slike faktor`eri kan f .eks. ha væ£t under`gr`unnstype , terrtengform eller` nærhet ttil

:

produksjonsstedet (jer`nvinneanlegg). Et anhet hensyn som også kan ha spilt inn ved plasseringen av gr,opene er` far,en fop sJcogbr,ann under ppoåuki

1sjonsfasen. Den kan ikke ha værit ubetydeli\g.

Kombinasjonen av god tilgang på tr`evir`ke tiil tr`e-

11

kullppoduksjon og stor`e mengder med myrmalm ser`

ut til å ha dannet grunnlaget for den ¢kono'+iske

1

utnyttelsen av omr`ådet i slutten av jepnald,'er

og i middelalder`en. !i

Mangelen på tufter .i omr`ådet kan i denne sammen-

('

hengen va¥`e vanskelig å forklare. Den tufta lFom ble funnet i år ser ikke ut til å væm sam+)'idig med jernutvinningsfasen i omr`ådet. Det meitt natur`lige vil der`for` vær`e å se jerinutvinnih'gen i omr`ådet i sammenheng med seteromr`ådet i li] øst for` omr`ådet. Om denne kombinasjonen av setring og jernutvinning er` r`iktig kan kanskje

1agte pollendiagrammet for` området gi svari på.

11

En ny. øconomiskutnyttelse av landskapet ved Bokk- fløyvatnet kommer` igang på l800-tallet. ij

Da bygges fl¢tningsanlegget i s¢r`enden av Jannet,

1

X-5 DOKKA, og skog+en pundt Vannet hugges kfaftig ut.

I stor`e deler av mFgasinomr`ådet finner en +ester etter denne avskog.ingen i form av stubber;,

T¢mmerfl¢tingsanlegget var i bruk fram til 1950/60

ar'a ®

det ,,,p?an-

En fjerde type r`essur`sutnytting står Dokkf|¢y- området over`for i dag i for`m av det planlaEte

magasinomr`ådet med en vannflai=e i>å 7 ,6 km2t'l

;

Dokkfl¢yvatnet eri i dag ca. 0,5 km2 stor`t.ii

1

1(

16'

.'

111 UTVELGELSE AV 0MRÅDER FOR INNSAMLING AV POLLENSøYLER.

Gjennom pollendiagr`ammene er det mulig å få kunnskap om m,tnne- skenes utnyttelse av milj¢et som arkeologene selv ikke kan finne fram til ved utgiiavningeri og r`egistrieringer`. 1

1(

Analysen av en pollens¢yle er` et omfattende og dyr`t ar`bei,Fe.

Utvelgelsen av omriådene der` disse skal samles inn er der'fpr` et viktig foriarbeid. ii

1

'1

Under` register`ingen i år` ble etter avtale med OFE vur`deptl endel 1okaliteter` i vassdragene som kan vær`e aktuelle.

En del 1okaliteter ved Dokkfl¢yvatnet ble vurtder`t i felt ) mens

lokaliteter` ved de andr`e magasinomr`ådene er` blitt foi`søki'

•''

karitlagt i samarbeid med vitenskapelig konsulent Ole 0. Moss.

Det endelige valg av lokaliteter` vil f¢rst finne sted ti| h¢sten

i samarbeid med cand. r`eal. Helge Høeg. S¢ylene vil bli ,`:sam-'1

let inn i l¢pet av h¢sten 1982.

I gr`ove tr`ekk vil følgende omr.åderi være aktuelle: nor`d e

¢stsiden av Dokkfl¢yvatnet, Røssj¢en, Hugulia og en loka i omr`ådet ved Dokka.

IV VURDERING AV OVERFØRINGSALTI:RNATIVET.

Ved vur`der`ingen av så store utbyggingsplaner` som Etna/Dokkå 1egges hovedvekten på to aspekter` når det gjelder` kultur`mi i området:

1. Ver`neverdien av de kulturminnene og kulturhistor`iske som vil måtte saneres ved en utbygging.

2. Ver`never`dien av miljøet til de kulturminnene som ikke dir`ekte ber`¢r`t, men som blir liggende hær` utbygging I for`bindelse med denne utbyggingen er hovedvekten lagt

0

nene

punkt 1. Det skyldes at det ikke har vært gjennomf¢r`t til(T

striekkelige r`egistreringeri i ter`renget r`undt de stor`e inngrepene Registreringene som Oldsaksarilingen utfør`te i 1978 og ^1979,11'

hadde som mandat å vurder`e separ`at utbygging av Etna og Dofka.

Årets feltarbeid hadde som sin viktigste målsetting å vur`dering av en alternativ utbyggingsplan.

1

Denne innebær`er` at E:tna over`f¢ries tii Dokka. Grunnlagsmateri ialet for vurder`ingen av alter`nativet er` OFE`s r`apport:

"Etna-Dokka-vassdr`agene. Alter`nativ utbyggingsplan med E overf¢rt til Dokka. For`el¢pig teknisk/¢konomisk utriedn som under`lag for konsekvensunder`s¢kelser`. OFE - Li

17.03.82. J. Fl¢tr`e."

For to av hovedmagasinene foreligger` det nå muligheter` for`

pinger` av HRV. Slik saken er blitt friamlagt er det likev mest sannsynlig at en eventuell endr`ing av HRV bai`e vil f ved Etnsenn. For` Dokkfl¢.ymagasinet er` det mindr`e sanns 1

vil bli endringer.

For` Etnsenn er det tr`e alternativer`:.

. 1. Ingen oppr`eguler`ing av nor`malvannstanden på 89U m

2. HRV = 898,5 m 3. HRV = 905 m

nne sted

at det

Alter`nai=iv 3 er ident-isk med HRV slik den er planlagt vedi!sepa- r`atutbygging av Etna. !

De r`egistr`erte kultur`minnene ved R¢ssj¢en/Rotvollfjorden på f¢lgende h¢ydenivå i for`hold til normalvannstanden på

er)

m:

R-9 ETNA R-10 ETNA R-ll ETNA X-5 ETNA X-ll ETNA

Felt med dyregr`aver`. Høyde over` nåvæ:`ende vamflate Samling dyregr`averi. " "

Steinalder`sboplass " "

Samling tufter`

Bogastelle

1

18!

1

:i,;.

"1,

•(1

2-7m 0-5m 2-7m 5-10 m 6-8m

1:

Denne oppsummer`ingen v.iser at om HRV settes til høydekur`ve i98,5, vil alle sikr`e kulturiminner bli ber¢r`t. X-5 ETNA og X-11 #NA vil ikke bli direkte ber¢rt. X-5 ETNA vil likevel bli liggende

1

så utsatt til, med fare for` utvasking og utr`asing, at den må vurderes på lik linje med de direkte ber`¢rte kultupminnene.;

X-ll ETNA vil ikke bli direkte ber`¢r`t, men for`di den Killingøya, og trolig i en funksjonell sammenheng med vil jeg betrakte den som sterkt milj¢messig ber¢pt.

En reduksjon av HRV ved R¢ssjøen/Rotvoll-magasinet fra høyd kurve 905 til 898,5 vil derfop ha liten betydning når` det g bevaringsmuligheten av de kultur`minnene som er` funnet her.

Oldsaksamlingen vil derfor` ster`kt gå inn for` at R¢ss

elder`

VO

fjor`den ikke reguler`es opp, dersom ovårf¢ringsalter`nativet re-

ålisepcs ®

For` Etnsenn kjenner` jeg ikke til planeri om endr`ing av

1'

magas,,in-

(

st¢r`r`elsen i for`hold til Etna utbygd sei)arat. Etnsenn bliT, da reguler`t opp 4,5 m.

F¢lgende kulturminner` vil bli ber¢r`t:

R-7 ETNA Jernvinneanlegg,

delvis utr`ast. Høyde over`

R-8 ETNA 3 mulige dyregraver." "

X-9 ETNA Tuft '' "

- - 11-

nåværiende vmnflate ca. (i3-.7 m

De ¢vrige kultur`minnene i området ser ikke ut til å være Skadene på kulturminnene ser` der`for` ut til å bli små ved

„ 2-5 m

('

„ llL[ -6 m

„..

.'

:T:::;n.

Det tas imidler`tid for`behold om at dette bildet kan bli enqr`et ved nye pegistrer`inger`. En type kultuiiminnert som en kunne ilfor- vente å finne i omr`ådet, er steinalder`lokaliteter`/boplasser;.

Ofte ligger disse i nærheten av str`andsonen. Ved eventueli nye r`egistr`eringer` ved Etnsenn vil bevisst leiting etter` slike ,ilokal- iteter/boplasser` bli h¢yt i)r`ioriter`t.

St¢rst betenkelighet hap Oldsak.samlingen når` det gjelder r`

ler,ing av Dokkfl¢yvatnet. Ikke-bare kvantitativt, men også omr,ådet ep lite bårørt

1

11

1

11

(

kvalitativt peker dette omr`ådåt seg ut.

11

1,91

11

av fysiske inngr`ep, og de få som finnes har` i svær`t liten skadet kulturminnene. Under gjennomgangen av årets r`egi ved Dokkfl¢yvatnet er det gjort rede for hvilke typer` kultu minner. som hittil ert funnet. Totalt er f¢lgende funn gjor`t Jed Dokkfløyvatnet : , Veider`istninger`:

Steinaldp.r`slokaliteter.:

Enkeltliggende fangstgr`operr Felt med fangstgrioper`:

Jerinvinneanlegg : Tr`ekullmilegr`oper:

Tufter :

Kultur`minnep som det er` usikker`t<sub>'</sub> om faller innenfor`` besi:emmelsene i Lov om kultur`minner, eller .er`

yngr`e enn 1536:

Ut fr`a årets registrering i omr`ådet kan en s.i at sanns

for at betriakteli

eten fler`e kultur`minner` vil bli fu..nr`et i re

liler-

sområdet er` svært stor`.

Når det gjelder st¢r`r`elsen på magasinet foreligger det to for`- slag fra OFE. Disse m.?df¢rer` en hevning av nor`malvannstanden på henholdsvis 33 m og 39 m. I et notat fpa Nor`ges vassdr`figs- og elektrisitetsvesen til OFE dater`t 10.12.81, står f¢lgende på side 1:" Vi vil anta at ved en over`f¢r`ing til Dokkfløymaga

vil en kunne reduser`e magasinvolumet betr`aktelig i Etnavas

inet

dr`a8et ' mot at Dokkfl¢yvatnet får en liten tilleggsr.egulering. De ytter`- 1igere skader` i Dokkfl¢ymagasinet vil neppe vær`e av svært

betydning, sett i for`hold til de ver`dier en kan sparie på dalsiden`' .

Det eri ikke gjor`t rede for hvor mye mer` NVE heve vannstanden. Nesten alle objektene, så usikre kulturminnene, vil bli ber`¢rt ved en

den på 33 m. I:n hevning-på 39 m, eller mer`,

kunne tenke seg å nær som et av de

•hevning av vann,Ftan-'1

vil an.L.agelig få store konsekvenser når` det gjelder` mengden av kulturminner`i' som

kan bli ber¢rt. Det er ikke for.etatt noe feltar`beid i om#det

h¢yerie enn ca. 35 m ovep nor`malvannstand. ii P. Evensen har` i sin r`appor`t i>åpekt verinever`dien av flere kulturminnetypene i omr`ådet., det samme har Oldsaksamlingei,

2oll

v/under`bestyr`er` 1. Mar`tens og f¢rstekonser`vator W. Slomann gjorit

i sitt f¢igeskpiv til riapi)orten. Veideristningen (avbildet,!,'på fopsiden) er en uvanlig type kulturminner i østlandsområdet;

og har i seg selv en h¢y ver`neverdi. ((

Heiieristninger er også et "publikumsvennlig" kulturminne, Fg

en viktig del av forståelsen ligger i at de kan oppleves i sitt

`

Selv om det hittil bare er funnet en r`istning i ommådet kan en ikke utelukke at det finnes fler`e. Å lete etter` helleristninger`

er` sværtt tidkrevende og under` feltarbeidet de to siste seso#gene har` det ikke vær`t mulig å pr`ioriter`e slike systematiske let:inger Der`som Dokkfl¢yvatnet vedtas utbygget, vil slike Systematis;fe unders¢kelser måtte gjennomf¢res. ;

(

Dokkfl¢yvatnets viktigste kultur`minnetyi)e i forsknings¢yen+ed er

+

jernvinneanleggene og tr`ekullmilegr`opene. Både kvantiteteri;, ` og at de ligger` i ei= omriåde som er` lite pr`eget av nyer`e tiq's tekniske inngpep, gjør at de r`epresenterer` et h¢yt forkn potens iale .

Ved en oppregulering av vannstanden med 33 m vil så godt

alle disse kulturminnene bli ødelagt. Selve saner`ingen kan gjen-

11

omf¢res ved forisvar`1ige utgr`avninger, men dette vil ikke k6m- pensere for at det kultur`hisi=opiske milj¢et blir ¢delagt. !'En vil også miste muligheten til en helhetlig vurder`ing av

ved fr`amtidig for`sking.

omtådet

::::::::n:::g::pl:g::¢:::n3:::d::s::::ås::t::::i:t:::r:u::h::¢r-

historiske tap, som ikke kan kompenseres ved utgravninger`.

Med utgangspunkt i de tidliger.e uttalelsene som er avgitt i for-

1'

bindelse med separ`at utbygging av Etna-og Dokka-vassdr`agåne, kan en +rekke f¢lgende konklusjon når det gjelder overf¢rihgs- alter`nativet : 1 Med utgangsi>unkt i Lov om kul±urminner vil ikke Oldsaksam](ingen

1

som for`valtningsorgan gå i mot at over`f¢ringsalternativet blir`

r`ealiser`t. Samtidig vil vi ster`kt under`streke at utbyggin;,gen vil innebær`e at betydningsfulle kulturminner og kulturhistbr`iske miljø må saner`es, sæplig gjelder dette ved Dokkfl¢yvatnet.i(! Vi er` kjendt med at utbyggingen ikke kan gjennomf¢res uten

lering av Dokkfl¢yvatnet.

rle8u-

)'

(1

21J

1

0ldsaksamlingen vil der`for` på det ster`keste anmode om at regu- ler`ingsh¢yden her blir lavest mulig.

f,or R¢sj¢en vil den beste l¢sningen vær,e at vannstanden ikkå reguleres opi).

I de andre områdene som blir ber¢rit av utbyggingen er mengd av kulturminner` så liten at det ikke er` prinsipielt

med en utbygging.

Det ep en klar for`utsetning ai: det blir` gitt gode mulighetem til registrer`inger` og utgravningeri i alle områdene som blir

berørt .

Reg. nr. R-12 ETNA

Går`d : Gnr`/ br`nr` :

Eier :

Objektets apt:

Avmer`king :

For`hold til ut-

Ter`r`engets art :

Orienter`ings-

OPP8ave :

Beskrivel s e :

Tufta

Langedalsslettene av Langedal

113/9

Matea og Ar`ne Nes, v/Ar`ne Nes, Hermann Fossgt. 22, Oslo 1.

Tuft og to tr`ekullmilegr.oper.

øK: Langedalst¢len, CD 07l-5-L[

Målestokk: 1:5000

UTM: 352 61+9

Blir` ikke ber`¢r`t av noen av utbyggnings

alt ernat ivene .

L 2818 neg.nr`. L[6-52.

Objektene ligger` i .fr`amkant av en

11

:::::::åt:::F::::::r;::::::rt::::::e:(;t

mot Skålelih¢gda.

Se karitavmerking.

Objektene ligger som vist på figur`en

5" © TI

Grop B

`er` rektangulær og måler` 5mx+m. Ytter`k av hustufta er` kantet med stein. Det også en del stein inne i tufta. Det mar`kante voller` rundt tufta. I

'

21.

i nordkant av tufta ble det under tor`va i!

funnet rtester av LL lag med neveri.

Grop A:

Gr,Op 8:

Tradisjon:

Konklusj on :

1

Tilnær`met rund og 6 m i diameter` med vold.

Dybden på gropa er 1 m

Kr`aftig vold i alle r`etninger unntatt i ¢st.

Giiopa er` bevokst med einer` og små grantr`#r.

Pr¢vestikk i sentrum av gr`opa viste Tilnæpmet r`und og 3 m i diameter`.

gropa er o,5 m. !|

Griopa er` gjengrodd av mose og gress.

Gr`opa er avflatet på toppen og har ingenl' skikkelig vold.

Pr`Øvestikk i gropa viste triekull.

In8en.

Selv om det ble funnet sværi:

1)

godt bevarite r`ester` av never`, r`imligvis reste`r`

1

etter taktekkingen i pr¢vestikket ep det

ingenting som tyder` på at tufta er av ny,dato.

Kombinasjonen av tuft og trekullmilegrop¢r er tidligere ikke registr`er`t for`bindelse mefl denne

'utby88in8en .

Reg. nr. R-13

Gård :

Gnr / brnr :

Objektets art:

Avmer`king :

Forhold til ut-

by8gingsplan : l'oto :

Terriengets arit :

Or`ienter`ings-

OPP8ave :

Beskrivelse :

Grop A:

ETNA

Nyhuslien av Solbpekken ¢vre

3+/7

Anna og Sigrid Solbrekken, 2896 Rust, Sver`r`e Bpateng, 2896 Rust.

Jer`nvinneanlegg.

øK: Fr`ugeset, CD 071-5-1 Målestokk: 1:5000

UTM: 31U 676

Ligger i tippomr`ådet ved Dalstjedn.

L 2818 neg.nr. 2-20.

Objektet ligger` på gr`ensen mellom gr`ans og en åpen hugstflat.e. Ter`r`engei= skr`å ned mo.t en myr i vest. A|le gr`oi)ene er`

vokst med tildels ganske storie gr`an og tr,ær, .

Jernvinneanlegget ligger` Lioo m nord¢st nordenden av Dalstjednet.

Anlegget består av 5 grioper` bokstavert A-E. Gropene ligger` som vist på

©©

©*©

20M Denne gropa har` en oval form, bped m/vold. Dybden er 1 m.

ned til fasi: fjell.

figur`en

8 m lang o Gropa er` g

Det ble tatt pr`¢vestikk både i gropas sefitrum

og i volden, begge viste trekull.

Gr`opa er` I)evokst med lyng.

Grop 8:

Grop C:

Grol, D:

Grop E:

Tr`adi s j on : Konklu s j on :

Gr`opa eri filnærmet r`und. Diameter`en med volden, og dybden er `1 m. Gr`opa er`

og gjengr`odd med mose. 2 pr`øvestikk, et

'fukt volden og et i bunnen av gr`opa viste trekull

`

Rett vest for gr`op 8, ståp en gammel gr`åhse-

1

stein ®

18

Gr`opa hari en diameter` på 9 m og er tilnæFmet r`und. Dybden på gr`opa er 0,75 m. Gr`opa`'ligger

i et fuktig omr`åde, og et pr'¢ve§tikk i bHnnen ble striaks fylt med vann. Gr`opa er bevokst med mose og lyng. Pri¢vestikkene i bun

på volden inneholdt trekull.

11

Gropa er tilnær`met ilund og s m i diameter med voiden. Dybcia.n på gr'opa er` 0,70 m. Mar`kånt

-J .L I

Det ble funnetkull i pr¢vestikkene i bunhen vold r`undt gr:opa unntatt mot nor`d.

av gropa og på volden.

1

Gr`opa er r`und med diameter på 7 m og ute# mar- kant vold. Dybden er` ca. 0,L[O m. Det b`|e

funnet tr`ekull ipr¢vestikkene i volden og bun- nen. Denne gropa er` også gr`avd ned til fast

fj ell.

I en liten forsenkning et par` meter`

volden på gpop A i nord¢stlig r`etning

ved prøvestikk funnet slagg. I alle gropene

11

fantes dei= en del store stein i vegger og voller` .

In8en .

Dette er` det st¢r`ste jernvinneanlegget sgm

1

hittil er funnet under registrieringene i}, Etna/

Dokka. Omr`ådet er` helt ur`¢rt av modemet! tek- niske inngrep og ved en utgravning skull,e det

1

være gode muiigheter` for å få tak på produk-

sjonsteknikk o8 st¢rr`else.

Det ble s¢kt systematisk etter tufter i

rådet uten at det ble funnet noen. Det når`m- este bebyggelses-omr`ådet kalles Smiugar`d!|

Reg.nr. .R-1L[ E:TNA

Går`d : Gnr / br`nr` :

Eier :

Objektets art:

Avmer`king :

Forhold til ut-

byggingsplan : Foto :

Ter`renge±s art:

Or`ienter`ings-

OPP8ave :

Beskr`ivelse :

Tradisjon:

Konklus j on :

1

1(

27.

11

1,

Hagen og Slåttest¢len av Hestkinn nordpe,t1,

112/17

Tr`ygve og Halvar`d L¢kken, 2890 Etnedal.

Tr`ekullmilegrop .

øK: Langedalsst¢1en, CD 071-5-Li Målestokk: 1:5000

UTM: 350 652

del for bj¢iika. T¢r`t område som

]

Blir ikke bep¢rt av noen av alternativen±.

:

L 2818 neg.nr`. 22-2l+. !)

'1

:1,

Skogster`reng .hvor` gr`an eri uthugget til f6r`- del for bj¢iika. T¢r`t oTråde som skpåner;:

av mot s¢r` og stiger` mot nopd. i'

!1

1

Ca.. 50 m sydøst for` låven på Slåti:est¢1eh.

'

Griopa er` tilnærimet r`und og 7 m i diamete vold. Dybden er 0,50 m. Prøvestikk i s r`um viste trekull. Volden manglet i N f griunneiemehadde tatt masse deri.

Gropa var bevokst med bjør`k og lyng.

Gr`opa ble påvist av gr`unneiepne. De kunhe for`telle at en gang under siste kr`ig hadde1

de gått tom for smiekull og hadde da fors¢kt å br`uke noe av kullet som lå igjen i gr`opa.

Kullet var av dårlig kvalitet og van

til at gr`opa ikke V,ar blitt helt t¢mt

som hadde laget kullet.

.Gr`unneier'ne (ca. 70 år.) viste ikke hvor gropene kunne være, og de kjendte

til at det vap blitt pr`oduser`t kull i

8roperl .

Reg..nr. R-15 ETNA

Går`d : Gnr` / bpnr` : E:ier :

Objektets ar`t:

Avmeriking :

Forhold til ut-

byggingsplan : Foto :

Terr`engets ar`t :

Or`ienter:ings-

OPP8ave :

Beskr`ivelse :

Grlop A:

Gr'Ol, 8:

Trad.i s j on :

1

Hagen og Slåttestølen av Hestkinn nordr`e[|

112/17

Tr`ygve .og Hallvar`d L¢kken, 2890 Etnedal 2 fangstgrioper`..

øl(: Langedalst¢len, CD 017-5-L[

Målestokk: 5000

UTM: 353 65L[

11

Bliri ikke ber`¢r`t av noen av alternativene.

•(1

L 2818 neg.nr. 30.

Fangstgr`opene liggeri på et h¢ydedr`ag, bevokst med små gr`antr`æri, einer, lyng og mose.

Terriengei= skråner` mo+ syd og ..t-tiger` m.ot poild Nor`dvest for fangstgr`opene ligger en myp!|.

Objektene ligger ca 150 m nord¢st for` hugene på slåttest¢len. 11

11

Ligger på nordsiden av stien og har r`ektingu- lær` form. Lengden er 2,5 m, br`edden

og dybden 0,5 m.

Pr`øvestikk i gropa viste et tynt kullag torva ,

Fangstgropa er` bevokst med 1.yng og mose Rektangulær` form. Lengden er` L[,6 m, br`e eri 2 m og dybden 0,6 m. Oppspadd masse

gr`op 8 ligger som en haug r`ett ¢st for Fangstgr`opene er bevokst med små griantr`æp 1yng og mose. ( Gr`op 8 ligger` 1 m fra A på sydsiden av stien.

Grunneieri Trygve L¢kken kunne for'telle at ''de gamle" hadde k.alt disse fangstgravenE for`11

"ulvigr`avi". Han kunne også fortelle at gikk `et elgtr`ekk over h¢yden der` fangstg ligger`. Griopene har ikke vær`t i bruk i minne ,

I(onklus j on : Gropene kan betr`aktes som §ikre fangstgr`

CLet

Opene

a

Per

Reg. nr`. R-16 ETNA

Går`d : Gnri / brnr` : Eier' :

Objektets arit:

Avmeriking :

For`hold til ut- bygningsplan : Foto :

Terirengets art:

Or`ienteriri.gs- c;ppgave ,.

Beskpivelse :.

Tr`ad i s j on : Konklus j on :

1

!o.

1.

Hagen og Slåttest¢1en av Hestkinn nordre(, ::;::: og Hallvard L¢kken, 2890 Etnedal :|!

Tr`ekull milegr`op .

øK: Langedalst¢len, CD 071-5-L[

Målestokk: 1:5000

UTM: 353 65LL

Blir ikke beri¢r`t av noen av alternativen

L 2818 neg.nr`. 30-3U.

Se R-15 ETNA

Ligger 2 m s¢r:¢st for R-15 8 ETNA

Tilnær`met pund grop med diameter` på 3 m med volden. Dybden er` 0,3 m. Gr`opa er` gjenJokst

`

av mose.

Pri¢vestikk i gropa viste triekull.

Samme som R-15 ETNA

Selv om grunneier`ne hadde hørt at både t)g R-16 skulle vær`e fangstgr`oper, viste seg ved prøvestikk at R-16 må oppfattes en sikker trekullmilegro.p.

Reg.np. R-17 ETNA

Går`d : Gnp/ brinr` :

Eier :

Objektets ar`t:

Avmer`king :

For`hold til ut- byggingsplan : Foto :

Ter`r`engets ar`t :

Or`ienteriings-

OPP8ave :

B e s kr` iv e l s e :

Tpadisj on : Konklus j on :

Hagen og Slåttest¢len av Hestkinn nordre,.

112/17

Tr`ygve og Hallvar`d Løkken, 2890

Trekullmilegrop .

øK: Bakkebygde, CE 071-5-3 Målestokk: 1:5000

UTM: 35L[ 656

11

Etnedal.!l

Blir` ikke ber`ør`t av noen av alternativene

L 2818, neg.nr. 36.

1

30 m sør`vest for gr`.opa ligger en myr`. Telrrenget er` småkupper`t og bevokst med gran. 1

1

100 m nord¢st for R-15 og R-16.

avmer`kingen .

Se også #rt-

`

(!

Gr`opa er kvadratisk og måler 3x3 m, dybden!

0,5 m. Gpoi)a har vold i vest og syd.

Pri¢vestikk i sentr`um av gropa viste tpek+11.

Det ligger en god del stein i gropas nordvest-

ve88. ' In8en .

Selv om gropa har` en ualminnelig form må den

'

oppfattes som en trekullmilegrop. Formeh kan ha meri sammenheng med ter`r`enget enn å væ#e

funksjonelt betinget.

Reg. nr. R-18 ETNA

Gård : Gnr` / br`nri :

Eier :

Objektets art:

Avmerking :

For`hold til ut- byggingsl,lan : Foto :

Ter`rengets art:

Or`ienter`ingsopp- 8ave :

B e s kr` iv e l s e :

Tr`adisj on :

(1

`.`

Hagen og Slåttest¢len av Hestkin.n nor`dr`e!

()

112/17

Tr`ygve og Hallvard L¢kken, 2890 Etnedal. li S lagghauger` .

øK: Bakkebygde, CE 071-5-3 Målestokk: 1:5000

UTM: 357 652

11

Blir` ikke ber¢r`t av .noen av utbyggingsalt'tema- tivene®

L 2818 neg.nr. -38-H.

Småkupert skogsomr`åde som skr`åner` svakt mot elva. Ter`rienget er` bevokst med I)jer`

og einer`. En sti går gjennom slaggomi`åd av

8r`an

tned til elva -sør` og nor`d for området er` dei myr`.

Like vest fori elveoset ved Roleghaugst Slaggomr`ådet utgj¢r` et areal på ca.

Hovedkonsentr`asjonene finneri en

på ¢stsiden av stien, som krysser` omådet.

Disse haugene liggeri på en liten kolle s?m skr`åner` svakt av mot elva, og er bevokst|:med gr`an, bj¢r`k og eineri. Slagget er av vekslende

si=¢r`relse og var`ierep fria små klumper o i:emmelig si=ore blokkep. Det ble funnet

siaggkiumper` med br`ent ieir`e. Rett ¢st får den ¢stligste av slagghaugene ligger 3 STa(,o 10

groper med diameter på ca. 1 m og dybde pa 0,30-0,+0 m. Det ble tatt pr¢vesfikk i en av gr`opene, og funnet 2 slaggklumper.

Lokalitei=en ble påvist av gr`unneierne.

kjente ikke til at det har' vært jer`nutvihning

88

(Reg.nr. R-18 for`ts.)

Konklus j on : Slagghaugene vitner` om en betydelig sjon i omr`ådet. Det er mulig at de gr.opene. kan vær`e blester`gpoper. Def bar`e et pri¢vestikk i disse fori ikke eventuelt bevar`te konstruksjonssi)or.

Reg.nr`. R-19 ETNA

Gård : Gnr / br`nr` : Eier} :

Objektets ar`t:

Avmer`king :

For`hold til ut- by8gingsplan :

Foto :

Ter`rengets art :

Or`ienter`ingsopp- 8ave :

Beskriivelse:

Tradisjon:

Konklus j on :

11

Hagen og Slåttest¢len av Hestkinn nor`dre.

112/17

Tr`ygve og Hallvar`d L¢kken, 2890 Etnedal.

Slagghaug.

øK: Langedalsstølen, CD 07l-5-LL Målestokk: 1:5000

UTM: 3LL9 651

Blir ikke ber¢rit av noen av utbyggingsalterna-

tivene ,

L 2818 neg.nr`. 5LL.

Slagghaugen ligger` på kanten av en kolle skråner` ned mot en bekk i ¢st. Området bevokst med bjerk, selje og einer`. Nor`

slagghaugen ligger en liten myr.

Se kartavmerking.

st for`

I

11

0mrådet med slagg måler ca. 7x7 m, og er|' oppi=il

11

1 m h¢y. Det ble funnet slaggklumper i +lle st¢rr`elser` i omr`ådet. På en del av slaggen

1

vap det fastbr`endte leirrester`. i

Se R-18 ETNA.

Det ble ikke funnet r`ester etter` blestergroper`

)'

eller` andr`e konstr`uksjoner` i området.

Reg.nr`. R-20 ETNA

Går`d : Gnr` / br`nr` : Eier, :

Objektets art:

Avmer`king :

f'orhold til ut-

byggingsplan : f`oto :

Terirengets art:

Orienterings-

OPP8ave :

Beskrivelse :

Tr`adi s j on :

K onklu s j on :

Hagen og Slåttest¢1en av Hestkinn nordr`e

112/17

Tr`ygve og Hallvar`d L¢kken, 2890 Etnedal.

Trekullmilegr`op .

øK: Langedalsi:¢len, CD 07l-5-LL Målestokk: 1:5000

UTM: 3LL9 651

11

1

Ble ikke ber`¢rit av noen av utbyggningsal+

t erinat ivene .

L 2818 neg.nr. 56. ,

11

1

Tørr kolle, i øst og nor`d er det mindre #yrer.

Terrenget skriåner ned mot veien i vest.

Ca. 50 m nor`d for R-19.

1igger` en stor maur`tue.

t

:i

Rett sør`¢st for iFr`opa

Griopa er` tilnærmet rund med en diameter bå

1

U m med vold. Dybden på gropa er O,LL m.i, Det

ligger en del st¢rr`e stein i vollen i syd.

Gropa ble påvist av gr`unneierne, men de var`

ikke klar` over at det var en tr`ekullmilegrop.

11

Gropa må betraktes som en sikker tr`ekullmile- 8rop .

Reg.nr`. R-21 ETNA

Går`d : Gnr` / br`nr` :

Eiere :

Objektets ar`t:

Avmer`king :

Fophold til ut-

byggingsplan : Foto :

Teprengets ar`t:

Orienteringsopp-

8ave :

Be skrivel s e :

Tr`adi s j on :

Konklu s j on :

Hagen`og Slåttestølen av Hestkinn

112/17

Trygve og Hallvard L¢kken, 2890 Etnedal Trekullmilegrop .

øK: Langedalsst¢len, CD 071-5-U Målestokk: 1:5000

UTM: 350 653

36.

Blir ber`¢r`t dersom det skal for`etas utbeqring av veien for`bi Slåti=est¢1en.

L 2818 neg.nr`. 58-60.

Skriånende beitemar`k bevokst med gr`ess.

Gropa ligger på nor`dsiden av veien

grinda som f¢rer inn på Slåttest¢lens b mark. 25 m nordvest for` 1åven på

Tilnær`met r`und med diameter` på 7 m.

over` kulturenga hari ¢delagt en del av slik at volden og veggen mangleri på en

Gr`opa er` også delvis gjenfyit, dybden er O,L[O m.

Gr`opa er` bevokst med gr`ess. Informanten Tr`ygve

L¢kken fortalte at det hadde ligget en § gr`op rett ¢st for R-2l der veien nå går.

lik

Denne

var blitt gjenfylt da veien ble bygget. "

Gr`unneieren for`talte at det var` blitt gr`fivd ned en sau i R-2l. |!

Derisom veien for`bi Slåttest¢1en utbedres i fop-

11

bindelse med den planlagte traktor`veien fr`a

1

Tjer`nset, kan det bli aktuelt med en utgbav- ning av R-2l.

Reg.nr`. R-22 ETNA 37.

Gård : Gnr / brnr` : Eier :

Objektets ar`t:

Avmerking :

For`hold til ut- byggingsplan :

Fol=o :

Teprengets ar`t :

Orienter`ings-

OPP8ave :

Beskr`ivelse:

Tradisj on : Konklus j on :

1

Hagen og Slåttest¢len av Hestkinn noridr`el

112/17. 1

Trygve og Hallvar`d Løkken, 2890 Etnedal. }, Triekullmilegrop .

øK: Langedalstølen, CD 07l-5-LL Målestokk: 1:5000

UTM: 3L[9 652

Blir ikke ber`ørt av utbyggingen.

L 2818 neg.nr`. 62-6U.

Ligger i>å en t¢r`r-r`abbe i skr`ånende terr`

T¢r`r`-r`abben er bevokst med lyng og mose.

nor`d og ¢st ligger` en myri. Like ved siden av gr`opa går det en telefonledning.

1,,

Gr`opa ligger` U0 m nord¢st for` saueskjulei på vestsiden av veien opp til Slåttest¢len. '1 Gropa er tilnærmet rtund, med en diameter`

3 m. Gpopa er` 0,5 m dyi). Omr`ådet pundt kanten

av gpopa er avflatet og det er vanskelig!'å skille ut noen vold. Pr`¢vestikk i gropai sen- trium visi=e trekull. Midt i gropa står en tr`e- rot. Gr`opa er bevokst med lyng og mose.

Se R-20 ETNA,

Se R-20 ETNA,

Reg. nr. R-23 ETNA

Går,d : Gnr` / br`nr` : Eiep :

Objektets apt:

Avmerking :

Forhold til ut-

byggingsplan :

Foto :

Terr`engets art:

Orienteringsopp-

8ave :

Be skr`ivel s e :

Tradisjon:

Konklus j on :

Hagen og Slåttest¢1en av Hestkinn nordr`ej'

112/17

Tr.ygve og Hallvard L¢kken, 2890 Etnedal.

Slagghaug,

øK: Langedalst¢1en, CD 07l-5-U Målestokk: 1:5000

UTM: 3LL7 651

38.

(1

Bliri ikke ber`ørt av noen av utbyggingsalier- nativene.

L 2818 neg.nr`. 66-68.

.1

1

Lok.aliteten ligger` i et småkollet område;' like utenfor en eng. Omiåde.t er` bevokst med gr`an,

objFktet

bj¢r.k, lyng og einer. 20 m sør`¢st for`

1igger et myr`omr`åde ;som.er. inngjer`det. ,|

150 m vest for` saueskjulet på vestsiden

opp til Slåttest¢len.

Ve1en

8xlo m flatt omr`åde med st¢r`r`e mengder s|agg.

Den si=ørste konsentr`asjonen er` i den ¢stlige delen av omr`ådet. Svær`t mange av slaggklumpene var store blokker`.

Se R`18 ETNA.

Se R`19 E:TNA.