Visning av Den katolske kirkes presteutdannelse i India

(1)

Den katolske kirkes

presteutdannelse i India.

AV NILS E. BLOCH-HOELL

Under en studiereise i India og Pakistan i 1968 fikk jeg anledning til

§ selle meg inn i undervisningen ved seks protestantiske og seks kalOlske presteseminarer og akademier. Jeg har tidligere skrevet om de protestantiske kirkers presteutdannelse i India.' I denne artiklen vii jeg p§ grunnlag av tryktlilleratur, notater og korrespondanse skrive om romersk-katolsk presteutdannelse p§ det indiske subkontinent.

P§ Malabarkysten hadde den kristne kirke et indisk presteskap allerede i oldtiden. Det h~rtetil den syriske ritus, men vi vet ikke hvordan det ble utdannet. De f¢rste kristne menigheter fikk stadig tilskudd av syriske immigranter, og det er rimelig;1 anta at mange av presteneiden f¢rste tiden var fra Syria. Trosbekjennelse og liturgi var p~ syrisk.

Sanskrit og hindi terminologi ble ikke brukt av syriske kristne i India

f~r i mode me tid. Delle er en viktig §rsak til at de syriske kristne i India ble som en kaste. De ble kalt «Nazarani». Kirken var ikke misjonerende og forble et fremmedelement. Delle fullstendig statiske forhold varte til Roberto de Nobili p§ 1600-tallet gjorde et alvorlig fors¢k p§ § tilpasse kristen tankegang og Iivsholdning til indisk tradi- sjon.² leg tviler p§ at Stephen Neill og andre har rell n§r de hevder at den syriske (neslOrianske «Thomas-kristne») kirke i S¢r-India matle innta en s§ avvisende holdning til omgivelsene for i det he Ie tall § overleve og unng§ § bli oppslukt av hinduismen. Det finnes en mellom- vei mellom den totale isolasjon og den tilpasning som er prisgill synkrctismen.

Da por:l.~iserneslo seg ned i India p§ 1500-tallet, synes presteutdannelsen hos de s§kalte Thomas-kristne § ha vrert yllerst primitiv.

I Nils Bloch·Hocll, Prestemdmmelsen ide protf!sramiske kirker i I"dia, NOTM 1969 s.75-90.

2 George M. Analhil, Theological FOnTrarionill Illdia,Poona 1966 s. 2rf.;jfr.Stephen Neill.Misjoni2000 dr,Sta\'allgert972 s. 27f.,92n.

(2)

N~ ble de kristne betraktet som folk av relativt h¢y kaste og hadde forholdsvis god adgang til utdannelse. Men sammenlignet med Europa, med sine klosterskoler, katedralskoler, og universiteter har nok presteutdannelsen ligget etter. Hovedm~lel med den var vel at prestene skulle kunne gjennomf¢re korrekt messen og andre sakrale handlinger, og I",reemnene var ~penbart i alminnelighet begrenset til syrisk, endel bibelkunnskap og liturgi. Noen _f~ har _{ogs~ f~tt} kjennskap t;' kirke- fed rene'> Det er b~de sosiologiske og teologiske ~rsaker til at den f¢rste vennlige kontakt me 110m de Thomas-kristne og de romersk- katolske portugisere ble avl¢st av spenning og splid.p~et tidlig stadium kunne man endog samarbeide om presteutdannelsen. De to f¢rste presteseminarer i India ble til i 1540 og 1541 i Goa og Cranganorep~

Malabar-kysten. Cranganore-seminaret eller colleget skal if¢lge Frans Xavier ha hatt ca. 100 studenter i 1549, aile Thomas-kristne. Men presleutdannelsen i Cranganore var helt latinsk-skolastisk. Dette ble av den Thomas-kristne geistlighet oppfattet som et listig fors¢k p~ ~

skaffe seg kirkelig og politisk makt fra portugisisk og romersk-katolsk hold over den Thomas-kristne befolkning i India. Mistanken over dette var sikkert ikke ugrunnet. Seminaret i Cranganore fikk minimal positiv betydning for de Thomas-kristne. Kandidatene fra seminaret ble ikke prester for de Thomas-kristne. Da Iyktes del bedre for jesuittene som grunnla er seminar i Vaipicotta ea. 1581. Her ble den veslerlandsk-Iatinske undervisning supplert med syrisk.

Synoden i Diamper i 1599 sanksjonerte laliniseringen av presteul- dannelsen. Trientkonsilets bestemmelser skulle gjelde _ogs~ for de Thomas-kristne. Men disse beslemmelsene ble aldri gjennomf¢rt. Del Iyktes ikke ~ integrere storparten av de Thomas-kristne i den portugisisk-katolske kirke i India. Det er den lOmersk-katolske presteutdannelse i India vi skal stanse ved. Men jeg villikevel nevne det systemet som de Thomas-kristne fulgte, nemlig det _s~kalte «Malpallate Sy- stem». Del bestod i at en presl som var kjent for sin I"'rdom, en malpan eller malpana, mesler eller professor, ble opps¢kt av eller sam let om seg en elevflokk. Den I"'rde presten, malpanen, I"'rte elevene ~ lese syrisk, trenet dem iliturgi og ga dem en element~r innf¢ringitroslrere og etikk. Dette systemet I~ n",r den indiske guru-tradisjonen, og fun- gertes~noenlunde i en samfunnsstruktur som ikke kjente noen organi- sert undervisning for «almuen». Men det var noe tilfeldig over presteut- dannelsen, og den ga ingen mulighet for et virkelig teologisk studium.

3 Anathil s. 7ff.

(3)

Lederutdannelsen ble fors¢mt, Iikes~ utviklingen av en selvstendig leologi. Det mest positive ved malpan systemel var vel det at det ikke fjernel presteskapet fra folket.

Propaganda-kongregasjonens opprettelse i 1622 er ikke bare et storstilt slIpplemem til den s~kalte padroado-misjonen, men ogs~ et korrektiv til denne : I. Misjonen er ikke en enkelt nasjons (in casu Portugais) sak, men den universelle kirkes. 2. Misjonens _m~1 er opprettelse av stedegne kirker, ikke overf¢ring av vesterlandenes hierarki.

- Utdannelse av stedegne prester ble derfor tillagt st¢rre vekt etter 1622 enn f¢r. Propagandakongregasjonen utstedte den 28. nov. 1630 et dekret som befalte biskopene i India~s¢rge for utdannelse av indere til prester. Dette ble grunngitt med at det stemle med kirke.lS lradisjon fra aposteltiden av og med ~ vise til at stedegne presler har bedre kjennskap Iii landets spdk, skikker og innstilling enn utlendinger.

Men dekretet spesifiserte ikke fra hvilke kaster rekrutteringen skulle (eller ikke skulle) foreg~, eller studiets art eller lengde, utover del at det skulle yare «noen ~r». Det Iyktes heller ikke ~ gjellllom[oredisse bestemmelsene p~ et par hundreh. Man fikk mange vanskeligheter ~

kjempe med i denne «portugisiske perioden» i den katolske kirkes historic i India. For presteutdannelsen ble det skjebnesvangert at jcsuittene ble ulvist fra India og aile andre portugisiske omr~der i 1759. Det f¢rte bl.a. til nedleggelsen av en lang rekke colleges og presteseminarer. I den f¢lgende periode var presteutdannelsen hemmet av rivalisering mellom de forskjellige munkeordener, og stiflssemi- narene fungerte ofte ikke fordi bispestolen var vakant. De portugisiske myndigheter forlangte dessuten at prestene skulle lrere portugisisk spdk, sed og skikk. Den katolske presteutdannelsen i India n~ddesitt

lavm~1i 1830- og 1840-~reneda aile ordener var utviSI fra porlUgisiske kolonier. De seminarene som sorterte under Propaganda-kongregasjonen, uldannet bare f~ prester. I I¢pet av sis Ie halvdel av forrige

~rhundre forbedret og utvidet den kalolske kirke i India sin presteutdannelse. For Propaganda-kongregasjonensonH~derble vedtektene

p~ synoden i Pondicherry i 1844 av stor betydning. Jesuittene gikk i spissen, U/;de ble fulgt av fransiskanere, salesianere og andre. Jesuit- tene s~ betydningen av en solid grunnutdannelse, bl.a. i latin, tamil, fransk og engelsk f¢r prestestudentene ble tatt inn i presteseminarene.

Et av disse colleges, det i Bombay, hadde ca. 2 000 elever i~r 1900. De fleste av disse elevene ble ikke prester.

Enorrn betydning fikk opprettelsen av hierarkiel i India i 1866, uavhengig av det portugisiske padroado-erkestift i Goa. Fra 1886

(4)

hadde den katolske kirke i India og Ceylon Alle pravinser eller erkestift, som var tilknyllet Prapaganda-kongregasjonen. Disse gjennom- l('lr! ordnede kirkelige lorhold er en vesentlig lorutsetning lor den solide oppbygning av et indisk katolsk prestesk ap⁴

En utl('lrlig og n('lktem visitasrappor! Ira to apostoliske legater Ira 1860-Arene hadde vist hvor bedr('lvelig det stod til med presteutdannelsen i India. I syv av de eksisterende allen apostoliske vikariater lantes det ikke enindisk pres!. Og de ca. 500 indiske prester som lantes i de andre omrAdene var dArlig utdannet, ble behandlel som underordnede, og manglet olte moralsk standard og religi('lst engasjemen!.

Motiveringen lor A bli prest var ofte sosialt betinge!. Denne rapporten var medvirkende Arsak til opprellelsen av Alle erkestift i India og Ceylon i 1886. PA pravinssynoder i 1893/94 ble en h('ly standard presteutdannelse i India planlagt i detalj. MAlet var A kopiere Vestens system sA n('lye som mulig, eller Iransk eller engelsk m('lnster. Motivene var de aller beste. Presteutdannelsen skullc ikke vrere ringere i ('lst enn i vest, og kirkens universalitet sku lie manifesteres ved en enhetlig presteutdannelse. At denne skolastisk pregede presteutdannelse, som pA det n('lyeste var knyllet sammen med europeisk filosoli med r('lller i antikken, ville beleste den katolske kirke som et Iremmedlegeme i India, syntes ikke A komme i betraklning. Ikke enav provinssynodene kom inn pA tanken om tilpasning til indisk lilosoli og livsholdning' Men bed('lmt ut Ira sin tids lomlselninger fikk den katolske kirke Ira 1870-Arene av en god presteutdannelse i India. Eller grunnutdannelsen i gUlleseminarene, hvor man 10mten sprAk og reallag hadde historie og bibelfag, lulgte to Ar lilosoli og lire, minimum tre, Ar teologi. Dog- matikk og etikk var hovedlag, og bibellag, kirkehistorie og kirkerell var bilag. Liturgiske ('lvelser h('lrte selvsagt med. Misjonsaspektet skulle vrere vcvet inn i studiet. Hensikten var ikke bare! utdanne menighetsprester, men misjonrerer. De tcologiske studcnter mc\tte beherske det lokale sprAk, og de skulle IA spesielle lorelesninger i misjonsmetode. Viktig var kravet om at de skulle delta i det lokale misjonsarbeid, srerlig pA helligdager. Det mA dessverre sies at misjons- olientcringcn ikke fungerte ctter sin hensikt.6_Intet seminar mAtte ha lrerre enn ti studenter og tre lrerere. Det lantes erkestift, f.eks. Agra

..j. Analhil s. 59-139;A/pholls Mllelden, Missiollsgeschichte,Regensburg 1960 s. 371ff.:

Bemard tie Val/Ix, Karholisclle MissiollSgeschicllle (Les Missions. Leur Histoire), Aschaffenbllrg 1962 s. 1..j.5ff.

5 Analhil s. 10-1ff.

6 Anathil s. 106.

(5)

der man bare hadde ett gutteseminar. Ogs~ med utbygningen og st3ndariseringen av presteseminarene gikk det sent, men sikkert.

Corpus iuris Canonici av 1917 og Pius Xl's studiereform av 1931 regulertc yttcrligere ordningen av presteseminarene, og det teologiske studium. Fakultetct skulle ledes av en rektor (the Very Reverend Father Rector), en procurator, minst to skriftefedre, en spiritual og minsl fire professorer, en for hver av de fire hoveddisipliner, dogmatikk, etikk, bibelfag og kirkehistorie. Nye obligatoriske fag, i aile fall for indiske studenler, var gresk og kateketikk. Studietiden var seksh, hvorav to ble betegnet som filosofikurs. Men i filosofikurset skul1e

inng~ ogs~ historie, latin, gresk og noe matematikk. Blant hjelpedisi- plinene var hebraisk og psykologi.7

Som sagl, Pius xrs reform av 1931 resulterle i en presteutdannelse av h~y standard. Den kalolske kirke i India fikk akademisk skolerte prester. Manglene ved utdannelsen kan rubriseres slik: 1. De f~r-leo

logiske studier I~ for fjernl fra den ordin",re almenutdannelse.

2. Kravet om universalitel levnet ikke tilstrekkelig plass for tilpasning tillokale og nasjonale forutsetninger. 3. Fremdeles hadde bibelstudiene for lilen plass. 4. Hele opplegget var for slerkl preget av middelalder- tenkning, selv om denne var myket opp av nythomisme. 5. Sludiet ble i s~ h~y grad oppfaltet som el avsluttel he Ie at sp~rsm~letom ajour-

f~ring,og ettemldannelse ikke kamp~ tale.' Pius Xli publiserte i 1956 ytterligere beslemmelser om den presteutdannelse som ordenssemi- narene og h~yskolenesto for. Den ble slandardisert ag skul1e

m

el femte h i leologi, n",rmest et praktisk teolagisk seminar. Disse fikk srerlig betydning for de unge kirkene, hvor en vesentlig del av presleutdannelsen ble gitt av ordensfolk.

Da jeg bes~kte India i 1968, var det program met for presleuldan- nelse som er skissert ovenfor stort settgjennomf~rt.El kjempearbeid er utf~n i I~pet av dr~ye hundre h, b~de n~rdet gjelder kvalitet og kvanlitet. I 1858 hadde den katolske kirke i India, utenfor det portugisiske padroado-omr~de, f",rre enn hundre teologistudenler og under et halvI hundre indiske preSler. I 1963 hadde man I 112 indiske teo- logistudenter, foruten et par hundre i Pakistan. Fire ~r senere var tallene noe h~yere,og i 1973 er det fremdeles ingen mangel p~ kandi- dater til prestetjenesten i India.

«Innf~dte medarbeidere» har v",n et vanlig uttrykk i misjonslittera- turen, bMe i den vitenskapelige og den popul",re. Ogs~ sledegne

7 Anath;! s. 120rf.

8 Anathil s. 122rf.

(6)

prester ble hyppig betraktet som underordnede medarbeidere. Men litt etter litt har den solide teologiske utdannelse som indiske katolske prester har I~tt, I~rt til at ogs~ de h~ye geistlige embeter er overtatt av indere. I 1935 hadde man 19 utenlandske og 15 indiske biskoper og 7 utenlandske og 2 indiske erkebiskoper. I 1961 var det 29 utenlandske og 33 indiske biskoper og 2 utenlandske og 13 indiske erkebiskoper. I 1952 ble denI~rsteinder kardinal.9

Den katolske kirke har 14 presteseminarer i India. Blant de st~rste

er Sacred Hearl Seminary, i Poonamallee utenfor Madras, som jeg bes~ktei januar 1968. Som de f1este andre katolske seminarer jeg s~

i India, I~ det i en stor park. Bygningene var store og representative.

Mitt bes~k var ventet, og jeg ble mottatt p~ det hjerteligste. Etter en lang sam tale med rektor, pater C. Valloggia, S. D. B., og andre av den 11 mann store stab, ble studenter og lrerere sam let i en lorsamlings- sal, der jeg bragte en hilsen. Vi hadde s~en meget ~pento-veissp~rre

time. Studentene, det var 168 av dem, var livlig interessert i kirke og teologiiSkandinavia, og atmosfreren var uanstrengt~kumenisk.Senefe underholdt studentene med indisk musikk og sang. Ved m~ltidene

spiste jegsam men med lrererne, menisamme spisesal som studentene.

Studiet var helt skole- eller seminarbestemt med tre _~r «lHosoli» og lire ~r teologi. Hver ukedag hadde sin bestemte rytme: KI. 5.25 man vekkes, 6 morgenmesse og meditasjon, 7.45 Irokost og praktisk arbeid, 8.40 studium, 9-12.20 lire lorelesninger etter en n~ye lastsatt time- plan. S~ 1~lgerlunsj og siesta til 14.10 da man skal lese til den daglige sanghalvtime og ettermiddagste, som kommer kl. 16. Senere er det satt av tid til bad, to timers lesning, kon andakt, ahensmat (supper) og kveldsgudstjeneste kl. 21.15. _p~ helligdager er det selvsagt ingen lorelesninger, men det er ogs~da satt av en tid til lesning og atskillig tid til messe og andakts~velser. Torsdager er lesedager, som regel uten lorelesninger. Semesteret yarer Ira ca. 1. juni til ca. 23. april og blir avsluttet med ordinasjon av studenter som Iremdeles lonsetter sine studier. Studentene 1~lger alts~ ca. 20 lorelesninger og/eller seminartimer i uken og har ca. 20 lesetimer i uken. Til dette kommer daglige gudstjenester og andakts~velsersom ogs~ gir innsikt i prestetjenesten og som er med ~ nrere studentenes ~ndelige liv. Dessuten har studentene daglige sang~velser. I det treArige lilosofikurset inng~r

atskillig spdkundervisning, to timer morsm~1 ukentlig, lire timer engelsk _{I~rste ~r} og to timer de to neste k Latin har samme timetall

9 de Vaulx s. 145; Nell' CathoJi. Encyclopedia '" sp. 946f; skriv av 22/3 1973 fra rektor \lcd 51. Peler's Seminary, Bangalore,R.Rossignol.

(7)

som engelsk. Undervisningen foreg~r p~engelsk. Greskundervisningen er svak eller ikke gjennomf\'lrt. Blant delfagene i fiJosofi er ogs~ to timer ukentlig med indisk filosofi i de to siste filosofihene, og samme antall timer i naturfag (Natural science) og i sosiologi. Lilt teologi kommer ogs~ inn i filosofikurset. I timeplanen for teologistudentene er det flere interessante ting ~ merke seg. Dogmatikken har omtrent en fjerdedel av timene, og da er etikken (moralteologi) med tre-fire timer i uken ikke regnet med. Kirkerett (Canon Law) har tre timer f\'lrste ~rog to timer de to nesteteologi~rene.Kirkehistorie er nrermest bifag med bare to uketimer de tre f\'lrste _~rene. Bibelfagene har gjennom aile fire ~r tre uketimer. I disse timene gjennomg~rstudentene innledning til evangelieskriftene, bibelsk arkeologi, gammeltestament- lige salmer, profetiske og didaktiske b\'lker i G. T. og endelig Romer- brevet, og brevene til Korinterne og Galaterne. Selv om vi alts~ m~ si at bibelstudiet har en sterkt tilbaketredende plass i forhold til syste- matisk teologi, er det bemerkelsesverdig at paulinske, enkelte ville fristes til ~ si «reformatoriske», skrifter dominerer bibelstudiet. Ellers merker vi oss at liturgien har flere uketimer enn kirkehistorien og at studentene f~r to uketimer i talekunst f\'lrste ~r og to timer i pastora1- teologi i det siste teologi~ret. Eiendommelig for ikke-katolikker er faget asketikk, som vel egentlig har med ordenslivet og prestes\'llibatet

~gj\'lre. Det er noe av dette som kommer frem i det sitatet fra dekretet om presteutdannelsen fra Vaticanum 2, som er gjengitt som innledning til den studieplanen for The Sacred Heart Seminary sam jeg her bygger

p~: «Studentcne skal klan forst~ at de ikke er bestcmt til ~ herske eller bli reret, men at de helt og fullt overgis til underkastelse under Gud og tjenesten som prester. Med srerlig omhu skal de 0pp\'lves i prestelig Iydighet, en n\'lysom livsf\'lrsel og en selvfornektende innstilling, slik at de venner seg til beredvillig ~ gi avkall endog p~ det som er tillatelig, men ikke gagnlig, og ~ likedanne seg med den kors- festede Kristus».10 Seminaret utgir sitt eget teologiske tidsskrift eller

~rsskriftMells Noslra (For private circulation among the students and

"Iumni of the ~.cred Heart Seminary, Poonamallec). Gjennomg~else

av endel eksemplarer av tidsskriftet bekrefter inntrykket av at undervisningen, allerede f\'lr Vaticanum 2. m~ sies ~ ha vrert progressiv.

Nummeret fra 1959-1960 handler Leks. om legapostolatet, og i artiklene hvorav mange er skrevet av studenter, er det vist til b\'lker

10 Notatcrimin 7. Sans jan. og febr. 1968. brukt ogs~ellersidennc artikke);Sacred Hearl Seminary. Calendar1967~J968.Poonamallee, Madras u.oi.

199

(8)

av Congar (megel hyppig), Karl Rahner og Johannes Holinger.^1t I Bangalore bes¢kte jeg bl.a. Redemptorist Fathers' Semillary og St.

Peter's POlltifical Semillary, fonllen katolske institutter for kateketikk og sosiologi, som <rerlig tar seg av videreutdanning og spesialprosjekter.

Jeg of ret mest tid p~ SI. Peter's Seminary, der jeg ogs~ holdt en fore- Jesning. Jeg opprettholder fremdeles kontakten med seminarets dyktige rektor, den franske jesuitt dr. R. Rossignol,som for¢vrig er erkediakon av Pondicherry. SI. Peter's Seminary ligger _overm~te vakkert til i ut- kanten av Bangalore, «the garden of India». Det er et av de eldste og st¢rste presteseminarer i India, og hadde i 1968 183 studenter og 12 professorer, hvorav de fleste er franske, samt andre tjenestemenn.

SI. Peter's Seminary har holdt til i Bangalore siden 1935,men daterer sin grunnleggelse tilbake til 1778 da det befant seg i Pondicherry.12 Studietiden ved SI. Peter er den samme sam i Poonamallee, men tempoet er_h~rdere.Forelesningene begynner tidligere om morgenen- og forlsetter etter middag. Fagkretsen er stort sett den samme som ved Sacred Heart Seminary, men bibelstudiet tar til allerede i 2. filosofiAr, og kateketikk og psykologi er egne fag. St. Peter's Pontifical Semillary er, som allerede navnet forteller, av meget h¢y standard. Selvsagt, kunne man si, har det sin egen~rbok eller tidsskrift, selv om dette ikke har vrert i kontinueriig drift."

St. Pills X College. Diocesall Seminary of Bombay ligger fritt og deilig i landsbyen Goregaon utenfor den travle havnebyen Bombay.

Hovedbygningen tar seg ut som et italiensk renessansepalass. Jeg kom til ~ bes¢ke dette stedet to ganger og bodde der en kort tid. Srerlig studielederen, den irske jesuitten Joseph Rodericks, som senere er blitt biskop, var meget hjelpsom. Institusjonen hadde i 1968 204 studenter, men en del av disse gikk _p~ et forberedende trdrs college, der det ble gitt intensive kurs, f¢rst og fremst i engelsk, men ogs~med timer imorsm~1 (marathi), latin, historie, geografi, bibellrere og litur- gikk. For colleget var del fire faste professorer foruten timelrerere.

Dessuten ga noen av de femten professorene i teologi og filosofi enkelte timer der. Bare ell av disse foreleste for¢vrig i bibelfag for teologene.

Filosofi- og teologi-seminaret var av samme varighet og med samme opplegg som i Bangalore. Bibliotoket hadde 22000 bind og 120I¢p-

11 Mens NOSfraSacred Heart Seminary, Poonamallee 1956, 1959-60, 1962-63, 124 s.

12 51. Peter's Link.51. Peler's Seminary, Bangalore 1961 s. 17.

13 5,. Peru's Pomi{icaf Seminary Calendar /967-68, Bangalore u.•t, Sr. Peter's Link 1961, Bangalore 1961, 1967.

(9)

ende tidsskrifter. Ogs~ her syntes undervisningen ~ vrere progressiv og atmosfreren~kumenisk.14

Poolla er en by som bare f~ nordmenn kjenner av navn. Likevel var det en gang hovedstad i et mektig rike og er i dag en by med omtrent samme innbyggertall som Stoekholm. Men hvor forskjellig! Av aile de store byer jeg har sett i India (Calcutta, Serampore, Madras, Bangalore, Bombay, Poona, New Delhi og Agra) var Poona den som var minst

ber~rt av vestlig kultur. Poona har nok noe industri og en militrer

h~yskole,men den har likevel dette forgrodde landsbypreget som Leks.

Oumka har, men samtidig med typiske hindutempler og med enst~rre

gmppe religi~stengasjerte brahminer enn noen annen by i India. Oette er grunnen til at to lrerde jesuitter, en tysker og en franskmann har

sl~tt seg ned som misjonrerer i brahminkvarteret i Poona. Begge er indiske statsborgere og lever som brahminer. De vet langt mer om hinduisme enn de f1este brahminer og er en lrerdomskilde av betydelig verdi for de teologiske seminarer i byen. Mens jeg var i Poona,_bes~kte jeg bl.a. United Theologieal Seminary (Chureh Missionary Soeiety) og Imitatio Christi Seminary som ledes av S. V. O.-fedre. Men jeg bodde under oppholdet i Poona i POlltificiullI Athella!lllll Paoli elise.

Pontificium, pavelig (yppersteprestelig) betegner _h~y standard, og Athellret/1lIbetyr at det dreier seg om universitetsniv~. N~rdet teo logiske akademi i Poona ikke kalles universitet, er dette en f~lgeav at de indiske myndigheter, til forskjell fra Leks. Italia, ikke vii anerkjenne dette som universitet med mindre detogs~har andre fakulteter i tillegg til det filosofiske og det teologiske.

Oet var Leo XIII som realiserte planene om et sentralseminar av

h~y standard for India, og som overlot ledelsen av det til jesuittene.

Oet ~pnet sin virksomhet i Kandy i 1893 og nyttet til Poona f~rst i 1955. Til ~ begynne med hadde Kandy-seminaret enkelte negative virkninger. Oet utkonkurrerte endel mindre seminarer og det synes

~ ha skremt bort enkelte prestekandidater med sin h~ye standard. Oet fikk rett til ~ tildele akademiske grader i teologi og filosofi i 1926, og fikk i 1939 statusSOrilpavelig athenreum.15

Oet pavelige akademi i Poona har mange og store, men lave byg- ninger som skal gi plass til ea. 500 studenter og en stor lrererstab.

Arkitekturen, isrer kirken, er funksjonalistisk. Opptagelsesbetingelsene er elleve _~rs skolegang avsluttet med Seeondary Sehool Certifieate.

I..) 51. Pius X College. Diocesan Seminary of Bombay. Calendar for Ihe Academic Year 1967-68;Bombay u.A.

15 Anathil s. 113ff.;Le.xikonf.Theol. und Kirche 2 V sp. 651.

(10)

De andre katolske presteseminarer i India f¢rer bare frem til baccalaur- gradcn. Ved det pavcligc athenreum kan mang~ videre og ta licensiat- eller doktorgrad. I det akademiske ~r 1965-66 var det 82 som tok baccalaurgraden i filosofi og 51 i leologi, 45 tok licensiatgraden i filosofi og 35 i teologi. Ingen tok doktorgraden. I de f¢rste 40~reneetter at akademiet fikk promosjonrett ble det promovert 22 doctores i teologi og 29 i filosofi. Ca. en tredjedel av studentene tilh¢rer S. J., rest en h¢rer til andre ordener eller skal bli sekularprester. Det pavelige akademi eller athenreum er inndelt i et college og et seminar og i et filosoii- fakultet og et teologisk fakulte!. Da jeg bes¢kte Poona, hadde man 13 professorer og to dosenter i teologi. Av disse var en professor i G. Tog en i N. T. Kirkehistorien var besatt med en professor og en dosen!. Den andre dosenten foreleste over Islam. «Facti/ras Philosophicm> var bemanne! med 12professorer og Scola Rhetoricae hadde 3 professorer, men ikke aile disse foreleste i ren filosofi. En av dem foreleser i latin og gresk og to i Myslerill/II Sa/lllis, frelsens mysterium og en i indisk filosofi, en i etikk samt en professor i psykologi og sosiologil⁶ Det varogs~mer private kurser i syrisk og tysk. Et sentralbibliotek p~ ca.

50 000 bind og ca. 120 I¢pende tidsskrifter og flere mindre «h~nd

bibliotek» gav gode studieforutsetninger.

Det er interessanl~ legge merke til at f¢lgende gjelder som hovedfag for teologene (Disciplinae principales): Theologia Film/amelita/is (fundamental teologi), som omfatter lreren om Kristi mysterium, kirken, ~penbaringen, inspirasjonen og evangeliene; The%gia Dog- maliea eller dogmatikk dreier seg f¢rst og fremsl om sakramentene inklusive liturgien om disse, men omfatterogs~forelesninger om troen, videre The%gia MoraJis gjelder srerlig ekteskapet og boten, Ills CaIlOlliCllI1l, kirkerett, videre bibelfag eller Sacra Seripwra der det foreleses over pentateuchen, visdomslitteraturen og P3ulusbrevene.

Endclig er det Hisloria Ecclesiae, kirkehistorie, som konsentrerer seg om Oldkirken. Til spesialfagene h¢rer bl.a. islam og patristikk. Fri- villige fag er ogs~gresk og hebraisk. Som seminar¢velser eller E.rer- eitaliolles for filosofistuderende (som holder p~ med «forberedende») var i 1967-68 satt opp: kommunismen, Lonnergans filosofi, Kant og samtidsfilosofi, Bergson's innflytelse _p~ mode me indisk tenkning, Teilhard de Chardin, hinduismens renessanse og naturretten i dag.

For teologene var del satt opp disse ¢velsene: legfolket i Iys, av Vati-

16 Pomificill11l Arhella?lIm Pool/em£'.Kalcndatium 1967-68. Poonatd.s.-Iff.

(11)

canum 2., advem og faste i liturgien, dialog med hillduismen, etikk og borgerlig lovgivning, konsildekretet om Iilkumenisme, uldannelse og «Kothari-rapponen» og kristne verdier i G. Tn Aret flilr hadde teologene seminar~velser over Tradisjonen i kirkens liv, hvor man begynte med Paulus og tidlige kirkefedre, gikk videre med Trient- konsilets kontroversielle utsagn, fortsatte med Newman, Moehler og Franzelin og sluttet av med tradisjonsproblemet i mode me Iilkumen- ikk. EI annet emne var Karl Rahllers teologi. Alskillige av Rahners skrifler foreligger p~ engelsk, og studentene var henvist Iii disse. Man la ellers vekt p~ ogs~ ~ komme med motforestillinger mol Rahners ikke helt lett tilgjengelige teologi. Andre seminaremner var Moses, lovgiverell og mel/ommallllelli G. T., Halldlillg og kOlltemplasjoll(bl.a.

Paulus, Ignatius, Loyola, Arnold Jansen, Charles de Foueauld og Teilhard de Chardin), Modeme moralproblemer, Litllrgikollstilltsjollell (Vatieanum 2.), Persoll/ig og lilltrgisk bOilII i IIllgdomsridell, Dllp, kOIl- firmasjoll og ekteskap i dell syriske liwrgi. Endelig var del el missio- logisk semillar der man drlilftet misjonsproblemer i tilknylning til Vaticanum 2.¹⁸

Professorene ved det pavelige akademi i Poona var hlilyt skolerte og lrerde, og f1ere av dem hadde i~relsIIilP leven bid rag tiltidsskrifter i Europa og Asia. Den mest kjente av dem er utvilsomt Iilsterrikeren Josef Neuner, som var r~dgiver ved VaticanuTll 2, og som der arbeidet i tre av kommisjonene. Han er uten tvil en av den katolske kirkes fremsle misjol1slenkere.¹⁹ Men ogs~ professor R. de Smet og akade- miels rektor J. Bayart er fremragende menn: Akademiet slilrger for utgivelse av avhandlinger og har selvsagt sitt eget tidsskrifl Poolla Athellaellm Stlldies. Paths Margah. En lang rekke av sludentene leverer

ogs~i~renesIIilP anikler til tidsskrifter.

Atmosfreren ved akademiel var ~pen Iilkumenisk, noe som preger den kalOlske kirke i del nye India.²⁰Jeg ble ikke bare bedt om~ fore- Icse for sludenter og lrerere, men ble _ogs~ oppfordrel til _~ avslutte et samvrer med blilnn. ReklOr Bayan visste ikke det beste han kunne gjlilre for sin gjest fla Norden. Jeg ble fulgt til andre seminarer og misjons- inslilUsjoner og til templer og ble introdusen til personer innenfor mitt

17 Ibid.

18 Athcnaci POnlificii Poonensis liber annualis 1966-67, Poona u.c\r s. 25 ff.

19 Ibid. s. 32: Dm'itl Amlrens Seeber, Das ZweiteVatican urn, Konzil des Obergangs, Frciburg irn Brcisgau 1966s. 273.

20 Den okumcniskc holdning kommer frem gjennom gjcstcforelesningcr og \'cd sam- arbeid i konfcranser. komiuEer0,1..Leks. AFPRQ: Action for Food Produclion.

(12)

interessefelt. Og da akademiet fikk besllk av biskopen av Poona og erkebiskopen av Agra, resulterte det ien inntrengcnde invitasjon fra den sistncvnte.

Fra India reiste jeg til Pakistan der jeg bl.a. besllkte Christ the King Reginal Seminary i Karachi. De Iedende professorer ved delte seminar var i 1968 hollandske fransiskanere, og standarden var hlly.

Den romersk-katolske presteutdannelse i India og Pakistan er av hllY klasse, akademisk selt langt bedre enn den protestantiske. Og da studentene behersker engelsk, har de adgang til~ ajourfllre sin utdannelse b~de gjennom tidsskrifter og p~ annen m~te. Svakhetene ved clen kalOlske presteutdannelse er elter Vaticanum 2. p~ vei til ~ av- streifes. Skriftstudiet, og den praktiske vurdering og anvendelse av Skriften blir graclvis styrket. 0kumenisk ~penhetog misjonsteologiske aspekter vinner stadig terreng. Forholdet me 110m studenter og lrerere blir stadig mindre autoritetspreget. Den kalOlske presteutdannelse varierer nok noe fra det ene sted til det annet, men sammenlignetmed protestantenes presteutdanne!se er katolikkenes pMallende enhetlig.

Ogs~ med hensyn til spesialisering og vitenskapelig videreutdannelse byr den katolske kirke i India sine unge langt bedre muligheter enn de splillede reformasjonskirker. Katolsk presteutdannelse _p~ det indiske subkontinent har i dag et grunnlag som vii gjllre det mulig

a

^yte

et selvstendig teologisk arbeid og dermed bidra til at den katolske kirke i India virkelig kansl~rot og bli selvekspanderende.