• No results found

Visning av India i brennpunktet

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Visning av India i brennpunktet"

Copied!
9
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

INDIA I BRENNPUNKTET

AV WILLIAM GLAD

India er i dag Asias ledende nasjon, og som sidan omgis landet av en publisitet og oppmerksomhet som har et helt internasjonalt omfang. leg sikter her ti1 Amerikas interesse ved de store kapital- anbringelser i landet, Russlands omtalte hjelpeaksjon (enni uoffi.

sielt) og Indias megler-rolle i internasjonale tvistesp@rsmil (Korea- krisen, Indonesiakrisen og Indias rgst i rasediskrimineringen i S#r- Afrjka). Det kan ogsi vzre p i sin plass her i nevne den norske stats hjelpeaksjon.

Ettersom India i dag er i stgpeskjeen, og fordi man er klar over at den endelige utforming av dette kontinent vil komme ti1 i gve en meget merkbar og betydningsfull innflytelse p i den $vrige verden i den nzrmeste framtid, er det helt llaturlig at India i dag figurerel.

i verdensbegivenhetenes brennpunkt.

Med den rivende utvikling og med hurtige eksplosjonsartede over- raskelsesmomenter soln gsten er s i rik p i , er det selvsagt umulig med sikkerhet i profetere om den endelige kurs denne verdensdel vil ta.

I det internasjonale samspill inntar India en meget forsiktig, man knn vel si: naytral holdning. Det forsy)ker i styre klar av alle de ting som kan sette merkelappen p i det som till~grende en eller annen maktblokk, og forsgker heller i spille meglerens rolle i de mange delikate internasjonale tvistespgrsm%l.

Det nye India bygger i dag opp et diplomatkorps som de ikke behaver i skannne seg over, og i denne forbindelse kan nevnes:

Mrs. Pandit (Nehrus sdster), Mr. Krishna Mehnon og Sir Ran.

Indias ledende og innflytelsesrike menn som Rajagopalachari, Indias farste generalguvernar etter frigjaringen, Shri Prakasa, f@st guverner i Assam, deretter minister i sentralregjeringen i New Delhi

(2)

og n i guvern$r i Madras, og Indias president Prasad med flere, med Pandit Nehru i spissen er vikne overlor den rolle landet kan komme ti1 5 spille i fremtiden, og med en framifri evne ti1 i kjenne p i tidens og nasjonenes puls s4ker de i legge landets nasjonale og utenrikspolitiske kurs.

Den nasjonalpolitiske stilling.

D e t indiske kongressparti: Dette er det herskende parti i India i dag. Partiet var det forhenvzrende britiske styrets bitreste motstander, og dets ledere gikk vekselvis inn og ut av de indiske fengsler p i grunn av deres politiske overbevisning.

Det var derfor naturlig at dette parti samlet tilhengere fra alle samfunnslag, bide politiske og religiase, under slagordet: Et fritl og selvstendig India, og ut fra dette ble s i det neste formet: Forlat Indial

Siden Indias frigj$ring har dette parti hatt makten i fem i r , og meget har skjedd som ikke akkurat kan sies i ha forsterket tilliten ti1 det.

Derfor var det heller ingen overraskelse da dette parti ved siste folkevalg som fant sted i fjor, ble alvorlig utfordret, ikke minst i s@r (Madras, Travancore, Cochin og andre steder) hvor partiet mistet atskillige stemmer. Allikevel fikk de stort flertall og sitter ogsi i denne valgperioden med makten.

Millioner av indere er ikke f$rst og fremst interessert i hvordan utenrikspolitikken legges an, men de f$lger med argus$yne alt hva der skjer innenfor landets egne grenser.

Blir det bedre levevilkir? H$yere I$nn? hIer mat? Utdannelse for barna? Blir det alvor av 3 bryte de indiske jordkongers arhundre- lange tyranni? Og hva vil regjeringen gj$re for i fol-hedre de fattige jordbrukeres kir?

Den indiske regjerings $konomiske evne ti1 i hjelpe i alle disse sp$rsmil synker proporsjonalt med de enorme utlegg ti1 den indiske arm6 og forsvaret. Armeer holdes i beredskap, og den n z r e belig- genhet ti1 China-Tibet-grensen med r$de kinesiske garnisoner sta- sjonert p i de mest strategiske punkter, er med i $ke den militaere spenning i India.

(3)

Den nivierende regjering har ingen lett oppgave.

Urstam~nefolkenes politiske palti

-

Adi Basi: Dette er i og for seg ikke noe helt nytt parti, men det har f$rt en nzrmest forsiktig og tilbaketrukket tilvierelse slik at det ikke har vzrt regnet for noe av st$rre politisk viktighet. Etter frigj$ringen har dette parti tridt fram p i en meget dristig og kampgladende mite og mater opp med stor freidighet p i den politiske arena, og h#yr$stet fordrer det sin egen selvstyrte provins under navnet Jarkhand. Bemerkelsesverdig er det at dette lite piaktede parti ved siste valg fikk atskillige kan- didater inn i provinsregjeringen i Bihar, og det fikk ti1 og med noen kandidater inn i selve sentralregjeringen i New Delhi.

Hindu Maha Sabha: Dette parti m i sies i vme det nhaerende styrets starste motstander. Ved et rent tilfelle traff jeg sammen med dette partis $verse leder, en intelligent advokat fra S$r-India, p i en reise fra Nagpur ti1 Kalkutta. Jeg ble fortalt at dette parti har sine dype r$tter i ortodoks hinduisme, og partiets hovedmil er i fare hele folket tilbake ti1 disse urkilder. Skulle dette parti mot formodning komme ti1 makten, vil misjonsarbeidet komme i store vansker

-

for ikke Q si det e n n i sterkere.

Kommunismen: Som et organisert politisk parti spiller kommu- nismen e n n i ingen avgjarende rolle i de store masser, p i tross av at dette parti er det nest starste politiske parti i landet.

Men i India som i Burma driver dette parti et milbevisst og syste- matisk arbeid. Dets propaganda-apparat er organisatorisk sett et mesterstykke med utsendinger som brenner for sin sak, hvis tunger er som flammende ild, og en tro og pigienhet som feier alt ti1 side.

Det er klart at et slikt arbeid kan komme ti1 Q f i alvorlige falger, ikke minst i et land med et slikt ulykkelig sosialt milja som India;

denom det ikke kan stanses av en sterkere makt som g i r inn for i l$se de mange sosiale problemer India lider under i dag.

I det strak hvor den norske stats hjelpeaksjon skal settes inn (Travancore-Cochin distriktet) har kommunistene et kraftig tak.

En tredjedel av befolkningen i Cochin er kristne. Ved en starre bedrift dernede er 95 pct. av arbeiderne kommunister, og halvparten av disse er kristne

-

i og for seg et underlig fenomen. Kristus blir her fremstilt som en gl$dende kommunist, og hibeldeler og kristne

12 - Xorrk Tidsskrllt for hlisJan. I11 169

(4)

traktater danner p i mange steder rammen om kjempestore bilder av Stalin.

Kommunismen har bade en politisk, en @konomisk, en filosofisk og en ideologisk bakgrnnn, og den kan derfor ofte virke bide be- snzrende og fascinerende p i mange. Den store fare er dog at den er fullstendig materialistisk i sitt vesen. Ogsi i India forkynner den h@yt og tydelig at det er kun materien og den iboende energi som er det eneste virkelige. Der finnes ingen Gud, ingen indelige egen- skaper i religi@s betydning has et menneske. Det finnes intet h@yere, etisk og moralsk vesen for hvem mennesket er ansvarlig for sin livs- f@rsel. All religion er overtro. Dermed blir denne reining vegrydderen for lovl#sheten som kan f$re inn i den reneste anarkisme.

I India er der kretser som er fullt oppmerksom p i at hvor Gud- l$sheten er opph@yet som norm for menneskets livsf@rsel, kaster djevelen masken og ler, mens oppl#sningen for alvor griper om seg.

Det kommer ti1 3 bli en dramatisk kamp mellom kommunismens =Det er ingen Gnda og hinduismens ~ J e g vet at Gud ern (som en gammel hindufilosof uttrykker det).

De sosiale forhold.

Helsetilstanden: India har i dag et folketall p i om lag 360 millio- ner mennesker, og disse er fordelt p i om lag 750 000 landsbyer oy:

noen fi store byer. Den gjennomsnittlige levealder er om lag 26 ar. Hvert i r d$r det ~nillioner av mennesker av forskjellige sykdom- mer og av sult. I 1945 d@de om lag fem millioner i den store hun- gersn@d. Tuberkulosen og spedalskheten sprer seg alarmerende. Ute i de brede masser av folket kan man neppe tale om noen hygiene, snarere tvert imot. Ofte er sp#rsmilet blitt reist: Hva er irsaken ti1 all denne elendighet? Her m% hinduismen ta en uhyggelig stor del av ansvaret.

F@rst har vi de tusener av nzrmest prostitnerte tempelkvinner som sprer veneriske sykdommer, tuberkulose og spedalskhet blant de tusener av pilegrimmer soln bes@ker de forskjellige templer hvert i r . Dernest har vi de hundrer, for ikke i si tusener, av peststinkende, gr@nnslimete tempeldammer og grumsete, hellige floder hvor syke og friske bader om bverandre, vasker sitt blodige t@y, skyller munnen

(5)

i det samme vann og ti1 slutt drikker det, mens ekskren~enter fra bide mennesker og dyr flyter omkring, og for flodenes vedkommende ogsi mer og nlindre oppl@ste menneskelegemer. Systemet for smitte- utbredelse er fullkomment.

Ti1 i m@te dette alvorlige problem har India i dag ifglge stati- stikken om lag 40 000 leger og G B 7000 registrerte sykepleiersker, men for legenes vedkommende er i bemerke at mens mer enn 90 pct.

av befolkningen lever ute pB landet, arbeider 90 pct. av legene i de store byer.

Utnyttelse a v arbeidsk~aften: Innenfor industrien foregir det en utnyttelse av barnas arbeidskraft som er helt ansvarsl$s. I de store garverier i S$r-India blir ofte barn under 12 i r brukt ti1 ?i stampe, eller ti1 i trikke opp og ned i de store syrebeboldere for i holde skinnene som skal garves, under syren. Hvert 15 minutt m i de opp fra disse beholdere for B skylle av seg syren. Om de ikke gj$r dette, trenger blodet seg fram gjennom porene, og huden flekkes av bide p i hender og f$tter. Fabrikkloven forbyr barn under 12 i r i arbeide her, men det er jo som kjent ingen vanskelighet med ?legge p i i noen Br. Disse barn har et slags akkordarbeid, men ledelsen bestem- mer hvor meget de skal arbeide om dagen. Dersom de ikke greier det, blir det snaut med betalingen (hvis det blir noen betaling i det hele tatt). Her er utmerket grobunn for kommunismen.

Jordbmket: Tilstrekkelig med matvarer er jo det altoverskyggende spgrsmil i India. Landet har 75 millioner ejordl@sen landbruksarbei- dere. Disse mennesker m i utdannes i rasjonelt jordbruk, og i st#rst utstrekning gis egne bruk. Regjeringen har satt i gang et slikt jord- brnkskun ved Annamalai Universitet i S$r-India. Allahabad Agri- cultural Institute har f i t t en storslagen gave fra T h e Ford Founda- tion (USA) p i 940 000 dollar.

Sentralregjeringen har sammen med T h e Technical Co-operation Administration of U.S.A. i p n e t et program som g?ir u t p i i holde et fire ukers jordbrukskurs pi 55 forskjellige steder i landet.

hlen India er jo de store kontrasters land, og det har derfor ogsi en helt annen side i vise fram. Jeg nevner her tre industriforetagen- der som har verdensry og som ledes av indere. Det f@rste er Birla, det andre er Dalnzia og det tredje er T a t a . Disse blir kalt for den

(6)

atreenige kapital og industrimaktn. De representerer flyselskap, se- mentindnstri, jernbaner, miner, elektriske og kjemiske produkter, tekstiler, banker, aviser og enorme stilverker (Tata).

P i tross av at slike ting finnes i India, er landet i stor n$d, ikke fordi laudet i og for seg er et lntfattig land, men fordi penger og verdier er gjemt bort i fyntenes godser og skattkammere slik at det ikke kommer landet ti1 gode. Altsi p i den ene side har vi penge- matadorene med en fantastisk rikdom, men p i den annen side de store masser i en ubeskrivelig og rystende sosial n$d.

A hjelpe India inntil det selv finnrr en brukbar norm for samling og rettferdig fordeling av landets egne $konomiske ressurser, er ikke bare en hnmanistisk gestns overfor India, men et levende bevis for samh@righeten mellom de nasjoner som kjemper for bide nasjonal og internasjonal forstielse, brorskap, Fred og menneskerettigheter.

Kasteuesenet: Dette er om lag 3000 i r gammelt og omfatter 3000 fonkjellige kaster. Riktignok er det slik at dette system med et penne- str$k i landets lovbok n i skulle hare fortiden til, men det svarer ikke ti1 virkeligheten.

At kastevesenet i bokstav er opphevet er en ting, men den prak- tiske avskaffelse er noe helt annet. At det stadig hever seg flere r$ster for den praktiske avskaffelse av kastesystemet er helt riktig, og at de samme menneskers intensjoner er dirigert ut fra et idealistisk og humanistisk synspnnkt er unektelig like riktig, men et system som m i sies i vzre identisk med gammel ortodoks hinduisme, som har irtuseners gammel tradisjon bak seg og som er s i dypt rotfestet og inngrodd i millioner av menneskers tenkning og sinn, forsvinner ikke like fort som man former en bestemmelse for systemets opp- hevelse og gir det lovs kraft.

Den nye tid med ideer og impulser fra andre land, sammen med kristendommens innflytelse, har n i begynt 5 slB sprekker hist og her i kastevesenets granittharde mur. Det er p i h$y tid at det stir fram sterke menn som har moralsk mot ti1 i ta konsekvensen av en fullstendig avskaffelse av kastevesenet og gi landet en ny basis for samharigbet og brorskap.

Skal India kunne samle og nyttiggjare seg alle de ressurser som finnes i det indiske folks liv, og €$re nasjonen fram ti1 den leder-

(7)

plass den b$r ha, sr9 m i kastevesenet i praksis brytes ned ti1 grunnen.

Men skjer det, da vil vi bli konfrontert med en helt ny situasjon.

En sprengning innenfor det omr5de hinduismen hersker, og hvor den har holdt sitt kvelertak pi millioner av mennesker, vil f$re med seg at en sterk stgtte i folkets religiase-sosiale liv vil falle. En pillar som folket kan falle tilhake p i , m i settes i stedet. Skal denne pillar bli kristendommen? Eller kommunismen?

Den indiske kirke.

I misjonslandene viste det seg allerede i slutten av forrige i r - hundre bevegelser og tendenser som tilkjennega at det tradisjonelle kolonistyret var i ferd med i s l i sprekker. I dette irhundre og szrlig etter den siste verdenskrig ble det belt klart at den hvite manns prestisje hadde f i t t et alvorlig knekk. Mange misjonsledere var klar over at en omlegging av arbeidet ville bli ngdvendig, og men begynte s i smitt

B

forbdrede seg selv og de innfgdte medarbeidere p i at en slik omlegging ville legge stgrre og st@rre ansvar p i d e innfgdte kristne, bide hva selvstyret og de pkononliske forpliktelser angil.

Tambaram-m$tet i India kom ti1 5 s t i som et symbol for denne selv- stendiggjgrelse. Dette ble e n n i mer aktuelt etter komrnunistenes erobring. av China, og man innsi at fgr man beregner det, kan noe liknende skje bide i Burma og India og andre steder i gsten.

Som ledd i det hele har man da fitt kirkeforfatninger som skulk skape det formelle grnnnlag for de selvstendige kirker.

N i r det da gjelder talen om misjon og kirke der u t e , ( m i man fgrst vzre helt klar over at en ny epoke er over oss. hfisjonen som den ledende faktor skal mer og mer trekke seg tilbake, og de unge kirker skal selv overta de forskjellige funksjoner i kirkens liv. Mi- sjonen er i dag i en omstillingsperiode, og mange mener at denne omstilling er av en slik art at man taler om vmisjonen i k r i s e ~ .

Den voksende nasjonalisme merkes kraftig pr9 det kristne arbeids- omride i India. Rasediskrimineringen i Sgr-Afrika avslgrer den hvite manns hovmods-synd og kaster uheldige reflekser over den hvite misjonzr blant andre fargete folk, ikke minst i India.

Den indiske kirke har ofte vzrt kritisert for sine mange svakheter, og for at den ikke er kommet lenger, men her burde man betenke

(8)

om ikke noen av disse svakheter er importvare fra vesten. Hjemme- kirkens r a m n e er ofte blitt reprodusert, og satt inn i helt andre omgivelser, i et miljg hvor den ikke hgrte hjeinme. Stadig blir gnsket om frigjarelse fra enhver kontroll sterkere og sterkere. Flere og flere rgster hever seg for sindianisering* av de unge kirker.

I den overhindtagcndc sterke nasjonalistiske bglge som kirken bergres av, er det fare for at man kan tape av syne den ekumeniske id& Mange er ogsi redd for at den indiske kirke lett kan komme ti1 i blande sammen aindianiseringu og d~intluiseringn. Den fgrste sikter p i nasjonalf$lelsen, den andre f@er inn i synkretismen. P i tross av religionsfrihet i landec kommer man ikke bort fra at India i dag er et Hindu-India.

Et stort problem fur de unge kirker er i fi Gud-kalte, dyktigc ledere ti1 i fare arheidet Eramover. Alan kan ikke se bort fra at det hersker en alvorlig mangel p i innfgdte ledere, og ineget mer m2 settes inn 11% i utdanne skikkede mennesker som s i hurtig som lnulig kan overta ledelsen i alle kirkens arbeidsgrener.

N i r det gjelder kirke-enhet, rettes ofte en sterk kritikk mot mi- sjonen for at aplittelsen~ har fulgt i dens spor, og de som var med ved Hannover-mgtet i 1952, vil huske at det av en av gstens repre- sentanter ble reist en kraftig kritikk angiende denne formentlige eksportvare fra vest. Ti1 dette er bare i bemerke at qlittelse. p i ingen mite er et ukjent begrep i det land hvorfra kritikken er blitt reist.

Det finnes som kjent i Sgr-India en forenet kirke. Denne repre- senterer fire forskjellige konfesjoner, og mange mener at enheten er noe problematisk. Ogsi den lutherske kirke blir ki-itisert for at den ikke g i r inn for denne aenheb. For den lutherske kirke er imidlertid denne enhetskirke ingen opplagt ting. I den sgrindiske enhetskirke liar man ti1 eksempel den apostoliske suksesjoii (det historiske episkopat). Den lutherske kirke i India stiller seg meget skeptisk ti1 denne. S i liar vi dipssp#rsm3let, nattverdspgi-srnilet og andre ting som teller. Vel er det utlagt slik at hver kirke skal f i beholde sin egenart, men det er mange og alvorlige betenkeligheter.

Den lutherske kirke har sin egen federasjon.

Det fortjener i nevnes at flere av de unge kirker i India har tatt

(9)

opp ~nisjonsvii-ksomhet. Den forente serindiske kirke bar sendt misjonrerer ti1 Bunna. Den nordindiske kirke har sendt en misjonrer ti1 @st-Afrika. Og den lutherske Ebenezer-kirke (Santalmisjonen) har hatt en av sine prester i Nepal. Han er dgd, men man hiper at andre vil fylle den tomme plass.

IIva India skal bli i framtiden, avhenger av hvern som f i r makteu i landet. Kristendommen har uanede muligheter, men det bar ogsS kommunismen. Kampen om Indias sjel er begynt for alvor. Hveln skal seire? Kristus eller kaos?

India er i dag i sannhet i begivenhetenes brennpunkt!

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Aabel gleder seg like fullt til å komme hjem til Norge igjen for å ha praksis, det ungarske språket har bydd på utfordringer i møte med pasienter: – ungarsk er et veldig

Hvis ikke de hadde gjort det, så – man skal ikke drive kontrafaktisk historieskriving – he he- , men ingen vet hva som da hadde skjedd med dette, men etter hvert ble det en

Jeg vil i oppgaven vise at det er forhold ved samarbeidet mellom India og Norge, i prosessen som fant sted fram mot avviklingen, i den politiske debatten i Norge, og i de

Innehaverens risiko er at det ikke blir avkastning utover den garantien som allerede ligger i den utlovede ytelsen, slik at denne forblir på det samme nominelle nivået og dermed

andre «det uopplyste pengevelde» og «sosialplan- velde». Et valg mellom disse to begreper vil også — etter Frisch' mening — avgjøre vår stilling til Felles- markedet. Etter

Vi skal spore røttene til det turistiske bildet av Sørlandet, men også stille mer grunnleg- gende spørsmål ved etableringen av denne regionen som en egen referanse-

Med ekstremvær-begrepet ble samtidig dette prinsippet byttet ut med føre var-prinsippet, noe som hadde gitt seg utslag i at 60 % sannsynlighet var alt som skulle til for

Slik jeg ser det, er fortellingene fra Huset gode illustrasjoner av det Goffman (1982:116-117), lett omskrevet, betegner som: ”A spark of light, not the more obvious kinds of love,