Bergen, Torsdag 8. desember 1949. Nr. 48

11

l

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

35.

årg.

Bergen, Torsdag 8. desember 1949. Nr. 48

Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle posfanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 O.CO, ellers kr. 16.00 pr. ar.

Ann on se pris: PristariH fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: wFiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 3. desember.

Værforholdene

i

uken som endte 3. desember var ikke så gode som uken før og heller ikke fisket. Sildefisket i Nord-No1·ge holder seg mindre enn ventet og

i

Trøndelag er det gått tilbake med fangsten.

Fisket

i

Finnmark ga fortsatt tildels gode fangster, men driftsforholdene lot noe tilbake

å

ønske. Seigarnfisket i Vesterålen viser ytterligere stig- ning. Utfor Møre-Vestlandet har det vært d1·evet bankfiske etter hå og annen fisk

når

været

tiH~t

dl'ift. Levendefisktilgangen holde1· seg for- holdsvis rommelig, :mens det øvrige kystfiske i siste uke for det meste var en del hemmet av været.

Sildefisket:

Fra Nord-Norge meldes at en finner 1neget sild på de fleste fjorder, men den står dypt, på 70-80 favner, og fisket når derfor ikke elet forventete om- fang. San1let ukefangst for N orcl-N orge inkl. Nord- trØndelags kystområde var på 34 830 hl mot 45 215 hl uken fØr. Av ukefangsten ble 3650 hl tatt i Finn- nmrk, hvorav på Snefj ord 1300, Ei vågen, SØrØy- sund 1450, Laksefjord 600 hl. Alt er fabrikkvare. I Troms var ukefangsten 14 680 hl, hvorav på JØkel- fjord 500, Storfjord, Lynger1 1000, HelgØy 6600 (.mest Dåfjord), Ers.fj ord 850, Malangen 2680, Sa- langen 500, Lavangen 150, ,Sel.fjorcl, Senja 50, l(ve- fj ord 23 50 hl. Sitlclen på Malangen er pen agn vare, lTlen fryseriene har nå tatt så .meget, 8t silden nå går ti1 s·i

¹

ldolj e. På La vangen og Salangen fås det herme- tikkvare, for Øvrig fabrikkva:re. I N ordlancl var uke- fangsten 15 l 00 hl, hvorav på Rana l2 400 hl, Leir- fjord

730, U1~sfjord

400, DØnna

170, Beiarn 1400.

SildstØrrelsen på Rana er kril, ca. 10 centimetJ:er, men

for mager til hermetikk. I Nord-TrØndelag ble dett på sørnamsen opptatt til hermetikk 1400 hl nmssa.

I

TrØnclebg for Øvrig har det foregått en del kasting ved L·evanger, 1nen ikke av foregående ukes format. For Øvrig i distriktet Buholmsråsa-Stad ble elet kastet

li¹

tt på NordmØr.e. Ukefangsten var tils.

på 5806 hl (derav 5000 TrØndelag) småsild, hvorav fersk eksport

370, salting 25, hern1etikk 4220, sild-

olje 286, agn 905.

SØr for Stad har elet vært smått med fisket, dog slo elet fredag tilmed ·en ,del .mussakasting ved Hylle- stad i Ytre Sogn. I Sunnhordland er elet blitt tatt 30 hl fetsilcl 13-19 og på SØrlandet n1.ellom Aren- dal

og Langesund 5-6000 kg sild, stØrrelse 8-1 O

stk. pr. kg.

Thislz:ngfisket

Det har i uken ikke foregått brislingfiske av be- tydning hverken ved Skagen eller

i

Oslofjorden.

559

Nr. 48, 8. desember 1949

Trålfisket:

Fra TromsØ 1neldes at tråleren »Ertnan« kom inn fra Nordkapbanken med ca. 70 tonn torsk tatt på N ordkapibanken. Av saltet torsk har trålerne hittil amneLdt en produksjon på 4739,5 tonn, av saltsei 42 tonn, annen saltfisk 10 tonn og damptran 370,8 tonn.

For Øvri•g har trålerne ilandbrakt av ferskfisk 357 tonn torsk, 121 'tonn sei, 183 tonn hyse og 311 tonn annen fisk.

Fisket i Finmnarle:

I uken var det en del,ruskevær og dette satte fisket en del tilbake. Det tas for Øvrig bra fangster på ban- kene og især på N ordkapbanken. Skreien skal for nærværende være blitt .tatt så langt vest son1 ved T-I j elmsØy. Ukefangsten i fylket var på 113 7 tonn mot 2398 tonn uken fØr. Av partiet bestod 738 tonn med torsk, hvorav saltet 376, hengt 105, frosset 6 tonn. For Øvrig omfattet ukefangsten 326 tonn hyse, 28 tonn sei, 3 tonn brosn1e, 31 tonn kveite, 3 tonn flyndre, 2,2 tonn steinbit, 5,4 tonn uer. Deltakelsen

i

fisket teller 322 fartØyer, hvorav 299 n1otorer med 1581 mann.

Seigarnfisket i Vesterålen:

Andenes melder at seifisket slo godt til siste uke n1ed fangst.er fra 400 opptitl 9000 kg. Det var en landHggedag. Ukekvantumet kom opp i 262 tonn sei n1o't 202 tonn uken .fØr. Det hovedsakelig·e ble anvendt ti( salting, litt til ising. Av biprodukter ga

·Seien 337 hl lever og 91 hl rogn. Rognen ble iset.

Fra BØ meldes det om seifangster siste uke fra Y Uer- egga på opptil 8500 kg, som er innbrakt .til Hovden og StraumsjØen.

Bankfisket Møre-Sogn og Fjordane:

Fra MØre meldes at været var ugunstig siste uke, men at det foregikk en del pigghåfiske. Fra Fær- Øyane kom det inn 2 bankkuttere n1ed 12 000 og 17 000 kg kveite. Utenom dette kom det foregående helg inn en del kveitebåter fra Egga. Ukepartiet for M.Ør·e (som inkluderer månedsn1elding for Grip) var på 263 tonn, hvorav fra bankene 26 tonn lange, 16 tonn brosme, 56,2 tonn kveite, 4,5 tonn skate og 37 tonn pigghå. Fisket for Må:lØy .lå omtrent helt nede og ga bare 1200 kg pigghå og 1800 kg lange/brosme.

Kystfisket:

Tron1sØ melder om en uketilgang på fisk på 52 tonn, hvorav 45 tonn ·torsk (fra tråler »Ertnan«), 4,4 tonn hyse og 1,6 tonn kvei·te. Det har forelØpig ikke vært prØvd etter skrei på Tromsbankene, men det formenes a;t fisket 'vil begynne tidligere ·i år enn i fjor. Fra Andenes meldes det om fiskefangster

utenom seifangstene på 3,7 tonn kveite, 1,4 tonn lange/brosme samt ca. l tonn annen fisk Fra MØre meldes det on1 kystfisktilgang på 5,6 tonn hyse, 13 tonn torsk, 40 tonn sei. Stavanger melder om ruske- vær men bra tilgang på levende fisk fra strekningen Skudenes-Tananger. I ukens lØp ible det tilfØrt e.a.

30 000 k1g hovedsakelig s.måsei. Fra SØrlandet mel- des det om bedring i fisket i siste uke. K rvantumet var på ca. 60 000 kg fisk.

Levendefisktransporten:

Rusefisket i Levendefisldagets di.strikt holdt seg C;m lag uforandret. I ukens lØp ble det transportert til MosjØen 10 000 kg levende torsk, Trondheim 50 000, Åndalsnes 6000 .kg og Ber.gen 14 000 kg.

Rekefisket:

Ruskeværet legger hindringer i veien for reke- trålingen utfor SØrlandskysten, hvorfor ukepartiet bare ble på ca. 6000 kg.

li ummerfisket:

Siste fredningsdag i den nordlige del av Rogaland var l. desember. Fiskets begynnelse .er til en viss grad blitt hindret av ruskevær og relativt lite hum- mer skal være utbudt til sa:log. En går dog ut fra at fiskerne lagrer ikke så lite selv. Alt i alt later hØsten5 hun1merfiske til å ha hatt et tilfredsstillende forlØp. I Skagerakfisks distrikt er hØstkvantumet på 200 000 kilo.

H åbrandfisket:

I ukens lØp er det blitt ilandbrakt 12 000 kg hå- brand. Herav ble det av to havfiskekuttere innbrakt

3000 og 4500 kg mens resten fordeler seg på 1ner tilfeldige kystfangster.

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden 1. jan.-26. no- vember 1949,

Anvendelse Fiskesort Mengde

l l

Iset Saltet Hengt

.

tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 708 308 270 130

Sei ... 829 235 490 104

Lange ^{• • l • • l} • • • l .

}

^{59 24 35 -}

Blålange ...

Brosme ... 42 14 19 9

Hyse ... , 53 52 l -

Kveite ... 115 115

- -

Svartkveite ^{• • l • • •} 36 35 l -

Uer • • • • l • • l • • l • • 179 163 16 -

Annen fisk ... 11 11 - -

I alt 2 032 947 832 243

Leverkvantum 1705 hl, hvorav utvunnet 834 hl damp- tran. Rogn 428 hl, hvorav 209 til herm. og iset.

Nr. 48, 8. desember 19491

F

e

t

s

i l d

o g s m

å

s

i l d

f

i

s

k

et

1 /1 "---·2 6 l 1 1 1 9 4 9.

^{•i '}

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad

r ..

Stad- Rogaland Samlet fangst Fetsild1)

l

^{Småsild Fetsild1)}

l

^Småsild

li'!~sild ¹ ) ^l

^{Småsild Fetsild1)}

l

Småsild

--~ -

'l

lif

hl hl hl hl hl hl hl

Ferslr _ekspqrt ... :. ~-· ...

- -

^{1462 8 930 48 780. 23' 59242 8 953} :

Saltet ... 22 839 2 392 10 239 3 870 6184 454 39262 6716

Hermetikk ... _'.

-

^{12 348 - 96458 903 17152 903 125 9~~}

Fabrikksild ... 65 772 ··417 535 7 788 74132 739 9 553 74299 501220 ' '

Agn ... ^{4352' 6 267 ' 16 307 15161 15 862 1322 36 521 22 750}

Fersk innenlands ... 1300 92 ^!• 2840 2946 6414 4 565 10 554 7603

.•

Total 94 263 .: 438 634. 38636 201497. 78 882 33 069 211781 673 200 l) Inkluderer forfangstsild.

Situasjonsrapporter for november 1949.

Fra fiskeriinspektØren i Fin n.m ark, datert 3. de- sember:

Været har denne måned vGert .ganske godt med meget mildvær unntatt siste uke, da det har vært .en del ruske- vær. I begynnelsen av måneden var det ennå en del sei- sn~rpenotfangster, men omkring n1idten · av måneden var seifisket slutt. Linefisket har vært ganske ·godt, men det har ikke vært særlig ·stor deltakels.e av fremmede båter. De siste 2 uker har avsetningsforholdene for iset torsk vært dårlig, hvorfor omtrent all torsk i denne tiden er blitt 'sal- tet. På Laksefjord og en del fjorder i Vestfinnmark har det vært et ganske godt sildefiske og ifØlge opplysninger skal det være oppfisket ca. 60 000 hl sild i perioden. Meste- parten av silden har vært småfallen ·og er hovedsakelig levert til fabril<Jken i Øksfjord. Inne i Varangerfjorden godt kveitefiske på ,garn og noen _ganske gode li.nefangster.

For 1\:iberg, VardØ og Båtsfjord godt linefiske med fang- ster fra Banken på 3000 til 10 000 kilo og fra Bakken på 1500 til 4000 kilo. For Be.rlevåg godt bakkefiske fra 2000 til 5000 kilo. For Mehamn litt stubbdrift med akkaregnet line, opptil 3500 kilo. For KjØllefjord en del gode torskenot- fangster, opptil 20 000 kilo tatt på Laksefj.ord samt litt linefiske i Bakken og litt kveite på vad. For Honningsvåg godt bankfiske, fra 12 000 til 30 000 kilo og litt linefiske i Bakken. For Hammerfest en del torskenotfangster samt litt linefiske med akkaregnet line, en del kveite i fangsten.

Ganske bra kveitefiske på ~garn og vad. Torsken levert til filetfabrikker sØrpå. For Øksfjord li~t linefiske, hvorav % uer i fangstene og en del torskenotfangster på ca. lOOO kilo.

For Breiv.ikbotn og SØrvær ganske bra juksafiske qg litt flyndre på trål.

Fra fiskeriinspektØren for Ve s t l an de t, datert 3. de-

·sember:

Værforholdene har i lØpet av november for det meste vært dårlige, med enkelte brukbare sj Øværsdager i blant.

I lØpet av måneden har .det vært tatt en del mussa .i Nordfjord, Solund, indre Sogn og i Bremnes. I fØrste

halvdel av måneden har det også vært tatt bra med bris- Eng i indre Sogn, til dels mer eller mindre oppblandet med mussa. Omkring midten av måneden ble brislingfisket en del hindret av isdannelse, liksom det fra fabrikanthold ut- taltes at brislingen ikke var ØnskeHg, da den hadde fått.

»haustsmak<<. Brislingtrålingen på Ska1gen har væ,rt meget værhindret og fangstene har, vært små. I lØpet av måneden har det ikke forekommet noe hØstmakrell eller pirfiske i distriktet. ForsØksfisket med .snurpenot etter sild i Skage- rak har skuffet til .denne tid. Der har fortsatt vært bra.

med pigghå under kysten, og MålØy har. vært tilfØrt ganske .hetydehge kvanta, 111en værforholdene har hemmet dette fiske en del. Mot slutten av måneden har o,gså omsetnings- vansker gjort seg gjeldende for dette fiske. Deltakelsen ^i_

håbrandfisket har vært mindre og fangstene har vært små, liksom fisken skal være temmelig småfallen. Forekomstene av småsei har vært meget ,gode i hele distriktet, så der er t<Jtt gode fangster både med not og gam. Likeledes har der vært tatt bra fangster av torsk, hyse, lahge og brosme på liner og garn langs kysten, når værforholdene har tillatt drift.

Hummerfisket i Egersunddistriktet tok seg godt opp i begynnelsen av november og fisket betegnes som jevnt godt. · Også i Hordalan'd bete,gnes fisket som bedre enn·

vanlig de senere år. I Rogaland for Øv-rig hvor fisket tok til den l. desember har været hemmet fisket meget, og de fØrste fangster var små. Mange fiskere klager over at enkelte krabbefiskere ha·r fisket en del ulovlig hummer, under krabbefisket.

Rekefisket har vært mindre også denne :::åned.

.Den fra Haugesundsdistriktet utrustete ~spedisjon ^for haifisket i internasjonalt farvann utenfor Argentina med.

fryseriskipet »Grasholm« avgår fra feltet i disse dager. Det opplyses at haifor.ekomstene i år har vært ualminnelig små, og fangstresultatet har derfor vært dårHg.

Fiskern~ er for Øvrig fullt opptatt med forberedelsene til årets sildesesong, og det er gledelig at Forsyningsde-·

partementet har funnet å kunne pke ekstrarasjonene av de forskjellige matvarer til fiskerne. ·

561:

Nr. 48, 8. desembef1949

Fisk brakt i land Finnmark tiden l. januar så noenlunde normalt ·etter årstiden. Av torsk har en fått til 26. november 1949. forholdsvis bra fangster, men av lyr og sei derimot mind1·e.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Filet l

Fersk og l Saltet

l

Hengt iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 35 552 11393 327 13184 ¹)10 648

Hyse ... 12 237 11188 23 200 826

~

.

vel, ... ²)27 816 5 727 5 15 813 4981

Brosme

...

^{377 42. - 132 203}

Kveite ... 1457 1457 ^{_ ,} - -

Blåkveite .. 45 45 -

-

^-

Flyndre .... 532 532 -

-

^-

Uer ... 156 156 -· - -

Stetnbit .... 2 032 2 005

-

²⁷

-

I alt 80204 32545 355 29 356 16658 Lcverkvantum 74 482 hl, utvu~pet 27 679 hl damptran.

Rogn saltet 1392 hJ, rogn iset 874 hl.

1) Herav 345 tonn rotskjær. 2) Herav 1290 tonn til fiskemel.

Fra fiskeriinspektØren på S k a g e r a k k y s t e n, datert 30. november :

V æret har i denne måned hindret fisket i ganske stor utstrekning. Til tross herf.or må fangstene etter .omsten- dighetene sies å være bra.

Bri~lingstrålfisket ved Skagen må nå på elet nærmeste anses slutt. Samtlige fartØyer fra SØrlandet er nå vendt hjem for godt fra dette fiske for i år, o,g så vidt vites lig- ger der ennå· bare et par .skØyter f.ra Østlandet .som ved- varende holder . elet gående. Forekomsten av brisling ved Skagen var neppe på langt nær så ·gode i år s.om i fjor.

Som fØlge herav, men vesentlig som fØlge av de vanskelige avsetningsforhold og fang1>tbegrensningen, er det .så vidt at utbyttet for de enkelte fiskere strekker til å dekke ut- giftene. Fiskerne hadde også i år stare vanskeligheter med å få olje i Skellgerl..

Hummerfisket i distriktet er nå på elet nærmeste slutt.

I det store og hele mådet ,sies i år at .der er store av- setningsvansker for hummeren, og disse forhold har igjen bevirket prisfall .sett i forhold til i fjor. I lØpet av måneden er der dog eksportert et ganske bra kvantum hummer .. Det voldsomme regnvær på SØrlandet har forår- saket flom som på flere s.teder ute ved kysten hvor hum- meren blir lagret er blitt årsaken til atskillig dØdelighet blant hummeren.

Sildefisket i Oslofjorden må betegnes som jevnt og godt hele måneden .igjennom, likeledes har en .i O sl of jorden vedvarende fått fangster av brisling. Det har i hØst vist seg ·at ekkoloddene har hatt .stor betydning .for såvel fisket etter sild iog etter ,brislin;g i Oslofjorden. Omsetningen av fjordsild har .gått tålig ·bra, men der savnes ekspo.rtmarkeder, og der må dessverre ventes vanskeligheter i fj orclsilclom- setningen hv.is :kke man finrter regningssvarende eksport- markeder.

Reketrålfisket har vært sterkt hemmet av uværet overalt distriktet hele måneden igjennom.

For Øv:rig har de vanlige skjærgårdsfiskerier artet seg

Tross de små .kvanta som har vært fisket av lyr og sei har eler også for disse fiskearters vedkommende vær.t omset- ningsvansker som igjen har ibevh·,ket noe prisfall.

Etter den forelØpige oversikt. en nå 'har ser det ut til at deltakelsen i vinter.sildfiskeriene fra dette distrikt vil bli like stor som i de foregående år etter krigen.

Ut-

landet.

Importen av saltvannsfisk til Sveits.

Nedenfor gis en oppst>illing 10ver Sveits' innfØrsel av fersk og frossen saltvannsfisk i oktober 1949, samt for tiden januar-oktober 1949 :

Oktober 1949

J

an.fokt. 1949 Tonn

l

^{Sv. fres. Tonn}

l

^{Sv. fres.}

Norge ... ^40.5

l

^{75.500 263.4 517.120}

Danmark

...

^{81.96 126.955 877.2 182.978}

Island ...

- ^-

^{101.1 234.480}

Sverige ... -

-

^{1.0 1.515}

Tyskland

...

^{13.44 17.439 51.84 82.446}

Frankrike ... 0.63 1.852 4.'8 10.454 Italia ... 0.40 2.040 5.8 17.470 BelgiaiLux ... 30.41 80.260 182.7 582.038 Nederland

...

^{3.41 8.536 87.3 299·376}

Spania ... --

-

^{45.1 '207.738}

Total 1949 170.78 312.584 l 518.8 3 779.053 Total 1948 196.79 464.536 1 520,6 3 704.392

Temperaturen i oktober var fremdeles ugunstig for fiskesalget og fØrst i november kom -det kjØligere hØs,tvær.

Når total impor-ten likevel ble den samme som i oktober 1948 skyldes dette at fisken anses ,som billig ma~.

Den forhodsvis store import fra Nederland (30,4 tonn) omfatter sjØtunge 1og andre finere fiskesorter.

Det svenske sildefiske.

I uken som endte 19. november ble det av svenske fiskere ilandbrakt 39 tonn garnsild tatt ved 1\IIåseskjær, nord for Skagen, sØrvest av :HållØ :og \på Kosterfj orden.

Av tråls,ild ble det tatt 186 toru1 i Kattegat, ,på Fladen og i NordsjØen ellers. Snurping foregikk på Kobbergrund,

s~1rvest av HållØ og på Gullmarsfjorden. Den samlete fangst i sesongen siden l. juli er på 26.907 tonn, hvorav saltet :14 273 tonn mot på samme tid i fjor henholdsvis.

22 027 tonn og 6908 tonn.

Nye utviklingstrekk på fiskefartøyenes område.

Vi .gjengir nedenfor en artikkel som er skrevet av den kjente britiske sjØfartskommentator Mr. A. C. Hardy, B.

Se., A. M. Inst. N. A. for »The Fishing N ewM. I artikkelen veier Mr. Hardy for iOg imot forskjellige tekniske spØrsmål i forbindelse med blant annet Storbritannias stØrste motor·- tråler »Lammermuir<< og en rekke andre skip både ameri- kanske, britiske og kontinentale.

»Etter 1at jeg skrev min forrige artikkel har det hendt en rekke ting, som gjØr Idet mulig å spenne .over store om- råder i etterfØlgende oversyn. Det kan blant annet nevnes at Det Internasjonale Havforskningsråd har hatt mØte i Edinburgh. Ennvidere er detaljtegningene av Storbritan- nias fØrste tråler med maskin av typen med motgående stempler, to takts med trykksforstØvningsinnsprØyting

· (opposed-piston, two cycle, airless injection) blitt offentlig- gjort. En U. S. A.-tråler har fått nytt maskineri av meget up to .da.te karakter, og det er blitt konstruert andre typer fiskefartØyer, som tyder på at fiskerinæringen verden over er i kraftig framgang i 1riktig .retning.

Litt av det S·Om kan ventes riår dypfrosne sjØprodukter får universell anvendelse kan utledes av den illye V\1 atts and

\Vatts kargoliner » V\1 anstead<< s.om nå fullfØrer sin jomfru- tur fra Montreal til Antwerpen. FartØyet .gikk i ballast fra London til Montreal. Dette skip på .8300 tonn dØdvekt kan fØre frosne næringsmidler. Det er !blitt innlastet og befinner seg .ombord i iblokkfrossen stand både suppe, kokt kjØtt og puddinger. Det •innrØmmes at det hele er eksperimentelt, men skulle :det ;vise seg vellykket og skulle det spre seg til andre •skip, da fmå vi vente store forandringer bå:de i inn- redningen .og kubikken av de deler av skipet som beregnes for fØring av spiselige ·forrådsvarer. Det ·er faktisk 1som det står i påskriften på vokspapiromslaget ;på en pakke frossen- mat: »De kjØper nå ren ny 1industrigrens produkt. Be- varingen av næringsmidler ved hjelp av en naturlig metode.«

Dette .er en retningsviser mot framtiden.

Et merkelig fakt1l'Jn: Det Internasjonale Havforsknings- råd har hatt en 8 dagers konferanse. Diskusjonsemnene hadde forskjellige formål, 1men det var noe 1underli~ å være vitne tif at så liten !oppmerksomhet ble ofret på tidens .utvikling av fiskefartØyene selv, .og måten hvorpå samtidig teknisk utvikling i skipsmaskineri, skipskonstruksjon og .anvendel- sen av nye :ma.terialer J1ertil, sannsynligvis vil komme .til å påvirke ikke bare fiskefartØyers fasong, men ·Også fart og Øvrig tilretteleggelse. Det synes ·faktisk som det fremdeles er \behov for en ,omfattende Internasjonal .Fishing Confe- rence med formål diskusjon av alle framskritt i skipsarki- tektur og maskinbyggin;g ved siden .av forvannsproblemer og likeledes spØrsmål i ,forbindelse med det arbeid som vitenskapsmenn utfØrer for å bedre fiskernes kjennskap til fisken og hvor den 1er å finne. Muligens kunne .Britannia- festlighetene (Festival of Britain) i .1951 være den rette anledning hertil.

I mellom tiden er en ex-korvetts avseiling fra en av de vestlige havner til Mauritius, for der å starte 1et fullsten- dig .nytt fiskeforetakende med .et skip, som i forhold til stØr- relsen fra et kjØleteknisk .synspunkt er noe av det mest full- endte som finnes. Ennå en indikator på nØdvendigheten av å knytte næringens lØse 1ender internasjonalt sammen. Hvis det ikke gjØres her i landet vil det ikke rbli lenge fØr .tanken dukker opp annetsteds. ·

OffentliggjØrelsen av generalplanen og visse detaljer i forbindelse med den nye tråler »Lammermuir«, som snar-

Nr. 4l;l, 8. desember 194Q Iland brakt fisk til T r o m s ø i tiden l. januar-26.

november 1949.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Filet

l

Saltet !Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 494 207 213 72 2

Sei ...

...

¹⁾⁹⁷⁶ 40 856 64 12

Lange ... l l

- - -

Brosme ... 53 53

- -

^·-

Hyse

...

⁹⁰⁸ 667 200 28 13

Kveite ... 38 -38 -

- -

Svartkveite ...

- -

^-

- -

Gullflyndra • l l • • • 18 18

- - -

Smørflyndre ... 13 13

- - -

Uer ... . 95 95 -

- -

Steinbit ... 36 36

- - -

Annen ... lO lO

-

^-

-

Reker ... 152 152

-

- - - -

- -

I alt 2 794 1330 1269 164

l

²⁷

l 729 hl lever og 193 hl rogn, hvorav 135 hl iset. 58 hl saltet.

1) Herav 4 tonn til fiskemel.

lig vil bli fullfØrt av

J

olm Lewis & Sans verksted i· Aber- deen, har vekket ingen liten 'interesse ·i .fiskerikretser. Denne tråler vil ,gå inn i historien, som .den fØrste /britiske og for den saks skyld iden \fØrste i verden, i hvilken en direkte om- kastba.r, direkte koblet langsomt gående maskin :med mot- gående stempler, .to-takts av Do:idord-fabrika.t er blitt 1mb- let til \propellen. :En iprofilte,gning av !fartØyet som allerede er blitt offentliggJort tyder 1på at skjØnt maskinen rer hØy -- sylindertoppene ,raker noe .over hoveddekksnivået - 1er den temmelig sammentrengt i lengde for- .og akterrover.

Den er en av de minste ,Doxford-maskiner som a1ar ;vært konstruert, .og 1hvis den viser seg vellykket i bruk ter det vel mulig .at vi kommer til å oppleve ·en dragning mot maskiner 1111ed motgående stempler i framtidens .trålere slik som tilfelle har .vært :med hensyn til alminnelig kargoton- nasje. De sannsynlige rettervirkninger iav .tilblivelsen av denne maskin også for kraftutstyret i mindre lasteskip for eks. i kystfarten kan ikke framheves 1tydelig ·nok, .og det er ikke tvil •om at :byggerne av maskinen har åpnet en era med intens konkurranse i ltnaskinleve·ransen til små skip og far- tØyer, som meget vel i det hele ka.n bJ.i til fordel for rederne.

l\![ askindetaljer: »Lammermuir« hovedmaskins ytekraft

som i .tjeneste ·er 1100 b.hk. ved 145 omdreininger pr. minutt hadde under verkstedsprØve et brenselsforbruk på 0,37 til 0,38 lbs. pr. br.emsehestekraft pr. time. Maskinen er en tresynlindret enhet 1111ed diameter /På· 440 mm og samlet slaglengde .på 1440 mm. Ma.nØvreringsmekanismen finnes i forkant av maskinen. Spylepumpen drives ved 1hjelp av en vippefirmsanordning til nr. i2 sylinder slik at maskinen kan bli så kort som mulig. ,Totalvekten med alle rØr, a.lle til- knyttete deler, leidere :og sprinkelverk opp.gis Hl 85 tonn eller 172 lbs. ·pr. ,bremsehestekraft. Den spenner ,over en total lengde av 20' 9~", maksimumshØyde på 21'

3"

og maksimumsbre.dde rpå maskindØrken på ¹8' 11 3/8".

563

Nr.

4Bi

a.

desember 1949

Tiandbrakt fisk til Må l øy og omegn i'tiden ^1. januar -26. november 1949.

Anvendelse

Fiskesort Mengde ^,.

l l

·l _D Iset Saltet Herme-

tikk

,: ,, tonn tonn tonn tonn

Torsk

. . . . . . .

^~

. . .

^{348 . 348 ~ · -}

Sei

...

^{2 055 1)1925}

-

¹³⁰

Lange

...

^{216 199 17 ·d__:-}

Brosme ... 91 91 - -

Hyse ... . 102 102

- --

Kveite ... 80 80 - ^-

Gull flyndre

...

^{9 9 - -}

Skate ... 35 35 -

-

Annen fisk ... 9 9

-

^{' - -}

Håbrand ... 13 i3

- -

Pigghå ... ²}3 729 3 599

-

^-

Hummer ... 28 28 -

-

Reker.,·;·, ... 10 10

- -

Krabbe ... ··" ... 139

-

¹³⁹

I alt 6 864 6446 17 269

!

1) Herav 111 tonn levende. ²⁾ Herav 130 tonn til guano'

F1·a et trålfiskesynspukt er det verdt

a

merke seg at maskinen gikk rfortlØpende og tilfredsstillende med regulær fyring ved et så lavt .omdreiningstall som 36 pr. minutt.

UndersØkelse av ,pr.ofilen synes å tyde på at !hovedma- skinen ligger lenger forut •enn tilfellet ville vært med de hittil i ,trålere brukte motortyper, som rf.ordi de er meget lavere selvsagt også er lengre. Dette har gitt anledning til å .p lasere samtlige bekve'mmeli:gheter akter. Bakken og tweendekket under bakken er nå viet utelukkende til lagringsØyemed. Eks ha u sten fra hovedmaskinen går gjen- nom en lyddemper :plaser.t mitt i skipets funksjonelle .skor- sten. Denne er innebygget i akterkant av skipets overbyg- ning.

»Lammermuir« måler 185 f·ot mellom perpendikulærene, er 32 fot bred .og har dybde i riss på .¹16 lf.ot 19 tomn1er. Far- tØyets deplasement er .1400 tonn og det .oppgis •å !ha ;en fart under vanlig gange 'På ·13 knob, .så .en får håpe at rederne ved denne anledning virkelig har gjort opp sin mening om hva slags fart øg maskinkraft de har 1behov -for til sine fiskerioperasj on er.

Et annet interessant trekk ved »Lammermuir<< er at det er blitt installert en Hyland hydraulisk enhet til drift av .trålvinsjen. Dette .skjærer ned behov.et for elektrisk hjelpe-

·maskineri <Og utelater enhver• tvil som rederne kan ha med hensyn til· den elektriske trålvinsj's pålitelighet.

Hyland-enheten 1er \plasert ·i forkant av maskinrommet på styrbord side. Maskinr.ommets .innredning er behendig når skipets slanke linjer· tas i betraktning.

H31drattlisk trans1nisj on: Hy lands hydrauliske transmi- sj.on til Robertson-trålv·insjen består ··i tre enheter: En s..:sylindret Hyland hydraulisk motm, en 32-sylindret hy-

·draulis.k: pumpe og en farts-reverseringskontroller. Pumpen

·drives av en. d.ieselmaskin. Fra 1for til akter på styrbord side er de.t ·p lasert .en ·OVe·rfØrings·put11pe for ibrenselsolj e, vinsj ·pumpe-maskin sirk.ulasj onspumpe,' ventil kj Ølevanns- tank og pumper samt lensepumper .og vamilige arbeidspum-

. per.

På 1barbords side er det tplasert et par startluftkom- ,pr.essorer og en :trykkluftstank, ved siden av dette en verti- kal Cochran kjel med rfØdevannspumpe .og vifte, et par .sylin- der kj Ølevannspumper med rt:ank, et ·par saltvannssirkula- sjonspumper, samt •lenger akter -to .smØreoljepumper og' to oljerensere. Generatorene 'På 50 kW hver drives av diesel-

·maskiner av M'Larenf.abrikat med 110 volts spenning med 750 omdreininger pr. minutt. Disse er rplasert på plattfor- mer i omtrent midt-maskinhØyde .til istynhord og bakbord.

Det har ~yktes konstruktØrene i111ed vinning å ta i bruk hver ledi1g kvadratfot i et mkasimum som er 23 spanterom langt fra akterkant av den tversoverliggende brenselsolj e- tank til skottet som .atskiller maskinrommet fra mannskaps- bekvemmelighetene akter.

Takket være dieselmotorens Økonomiske forb.ruk og ,bunkers-kapasiteten vil fartØyet .få en aksjonsradius ^.på 40 dØgn. Fiskerommets kapasitet er 18 000 kubikkfot. Det er .blitt innrettet et kjØleanlegg som ;.;kal ta seg av :varmen som avgis :fra fisken i r.ommet og fj erntermometret gir beskjed om temperaturen inne ·i fiskerommet.

»Lan,1mermuir<< -er •en av Storbritannias stØrste motor- trålere ,og det .er ikke .tvil .om at fartØyets konstruksjon har vært viet megen omtanke. FartØyet ligger i mange hen- seender !fjernere fra en damptråler, hvor en tenker seg dampmaskinen borttatt og erstattet med dieselmotor, enn de .fleste skip, og det synes å være gode ·grunner til å formode, at fartØyet vil innlede en ny ·era ·i tfisket på fjerne felt, ⁱ hvilken Ødselheten i å /brenne .over 1 lhs. olje pr. heste- kraft pr. time Urider skotske kjeler blir satt på plass ettei·

fortjeneste.

I Amerika: Fra U. S. A. kommer det melding om at en av pionerene blant •motortrålere bygget i 1928 under navn »Boston College<< skal .få illY maskin. Den ble 1bygget i Bath og .overtatt av marinen under ^~nen verdenskrig.

Senere ble .den ·solgt til et konsern under firmanavn Gudrun lncorporated. Da den ·opprinnelig ^.SOO hk motor ble funnet utilstrekkelig for gange .fram og tilbake til fiskefeltene av de nye eie,re ble den rfjernet og en iny av General Motors fabrikata .innsatt. .Denne er ten totakts maskin av •V -typen med 12 sylindre :på 11000 hk eller om lag 100 bremseheste-

ln·eftel~ mindre enn »Lammermuir«s .maskin.

Under reinstallering av maskineriet ble hele skipet over- halt og det elektriske trålvinsjutstyr rekonstruert med ut- styr fra General Motors elektriske avdeling.

FartØyet er ikke .så stort som -»Lammermuir«. Det er 115 fot langt, 123 bredt med dybde 13 fot. Hovedmaskinen driver i motse.tning til »Lammennuir«s-pro.pellen .gjennom et reduksj onsgir - i dette tilfele 2,28 til l - . I 'vinterseson- gen er skipet 8 til 12 . dager i sjØen fØr det returnerer til havn med fangsten, -og om sommeren &ra r6 til 9 dager. Far- tyjyet hwr en ,utseilingsdistanse ·på opptil 2% dØgn fra Boston

i forhoLd til hv,or fisken er ~å finne. Lasteevnen er :150 tonn iset fisk. · Den driver vanHgvis hysefiske, idet prisen på denne vare er :mest .stabil.

Det oppgis at den nye maskin har Øket farten betydelig selv uten å·lbenytte seg av fulLt omdreiningstall. Dette er tilfredsstillepde for mannskapet, hvorav flere er andels- havere. De får 60 pst. av innkomsten mot skipperens 40 pst. Mannskapet er på 12 mann - styrmann, maskinsjef, assisterende maskinist og kokk utenom .skipperen. Rekon- struksjonen av trålvinsjen var nØdvendig for å bringe fiske- redskapene på linje med framdriftsmaskineriE:-t (fra et effek- tiv-itetssynspunkt).

I maskinrommet befinner det seg utenom den nye maskin av General Motors fabrikata ,Z hjelpemaskiner av samme merke. Den ene er •en ~100 kW generator til drift av trål- vinsjen, .og en almen mindre er beregnet for andre formål.

Også vinsjgener.atoren kan brukes til drift av andre anlegg ombord. Den leverer strØm 1111ed 11 O volts ·spenning ved 800 omdreininger pr. minutt og 240 volt ved 1200 omdrei- ninger. Generatorsettene er plasert henholdsvis på styr- bord og bakbord side. Foran den stØrste generator er :pla- sert en ferskvannspumpe, filtreringsanlegg for hovedmaski- -nens smØrolj e, dagligtank .for bunker.solje som fylles fra en

tversliggende bunkerstank framfor maskinrommet. Bun- kersolj eoverfØringspumpe er plasert i forkant av maskin- rommet og en ny ~1Øds-lensepumpe er installert på styrbord side akter i nærheten av hovedlensepumpen.

Det er installert en !pumpe til bruk for vasking av fisk og den er plasert på bakbord side av maskinrommet i nær- heten av startluftkompressoren, som har et ;trykk på 200 pund pr. kvadrattomme. Tanker for startluft er p lasert på

·bakbord side tillikemed elektriske lade batterier og for de- . lingstavle - elektriske ladeba.tterier er ·en integrerende del

·av enhver amerikansk dieseldrevet tråler.

Manskapsbekvemmelighetene er delt mellom ruff forut og 4 ,lugarer akter. Der er en r.ommelig kombinert bysse og spiserom.

»Lammermuir<< og »Gudrun« er begge interessante ob- jekter til drØftelse i en og samme artikkel, fordi de trepre- senterer motsatte ender av oppfatningene med hensyn til fra1111driftsmaskineri for fiskefartØyer. På den ene finne.r vi den direktekoblete, direkte omkastban;;, JangsomtlØpende ma- skin og •på den annen den hurtiggående totaksmaskin av V-typen som arbeider gjennom recluksjonsgir.

.Det .er usannsynlig at selv fullfØringen av .»Lammer- muir«, hvor betydningsfull den enn •er, vil få noen virlc- ning på valget av motorer til den .sla,gs fartØyer ,internasj a- nalt sett. Til avslutning lcan det bemerkes at ingen av far- tØyene innebærer noen finalitet i spØr.smålet om skipsfram- drift, og dessuten at reinstallering av motor i et 21 år gam- melt fartØy i hvert fall beviser at motorclrift av trålere i bunn og •grunn er !noe .en trygt kan innlate seg på.

Det irinlØper også fra andre hold nytt om forbedringer i byggingen av forskjellige slags fiskefartØyer. Fra Molde i Norge opplyses elet at de 3 nye .selfangere, hvorav den fØrste bygges for :redere i Alesund, hurtig vokser på bed- elingene. Det fØrste av fartØyene er 'På 250 gr.osstonn og vil fbli benyttet under selfangsten ved Nyfundlancl. Det vil bli utstyrt med elektro-hydraulisk .styreanorclning, som kan manØvreres både fra broen og utkikstØnnen - denne siste blir oppvarmet .og står i !telefonforbindelse med broen. Ut- styret omfatter ogs.å en hØyttaler med 3 kilometers rekke- vidde over isen.

De nye selfange.re skal alle sammen utstyres med 4 clie- selmaskiner, .nemlig en hovedmaskin 1på 600 hk og 3 hjelpe- maskiner på 100, 60 og 10 hk. B.rokonstruksjonen blir hØyere enn vanlig på selfangere, idet 1det skal 1by1gges to broclekk over hoveddekket - r.orhuset .blir plasert Øverst.

Dimensjonene på disse 111ye fart9Jyer ;er ikke blitt opp- gitt, men det fo.rmodes at de er bredere enn vanlig. Mann- skapene blir plasert .i komfortable .en- og .tomannslugarer.

Selfangere har ikke i stØrre utstrekning figu.rert i nye kontrakter .i det siste, men det later tydeligvis likevel til at selfangstflåtene nå blir •gj enoppbygget og at en drar full nytte av den moderne utvikling 1111ed 'hensyn til framdrifts-

Nr. 48, 8. desember 1949 Fisk brakt i land i M ø r e og R o ril s d a l fylke i tiden l. januar-26. november 1949.

Fiskesort

Torsk1 ) l • • • l • •

Sei³) • • • • • • • • • .

Lange ...

Blålange • • l • • •

Brosme ...

Hyse ...

Kveite ...

Gullfl., rødsp ...

Smørflyndre ...

Ål ...

Uer ...

Steinbit ... , ...

Skate og rokke Annen fisk ....

Håbrand ...

Pigghå ...

Makrellstørje ..

Hummer ...

Reker ...

Krabbe ...

'I alt Herav til:.

Ålesund ...

Kristiansund N.

s

møla: ...

Bud-Hustad na-Bjørnsund

o

B H

s

G

remsnes l • • • •

aram ...

øre SuG.nmøre rip ...

Kornstad ...

Mengde

tonn 979 3 669 1960 110 1474 489 1614 35 25 12 8 4 424 122 4 l 796 613 160 63 2 200

3)15 761 5 988 3183 930 485 505

3)1969 486 106lc

408 746

An;~endelse ,

Iset

l Fil~~ l SaltetJ~?~~e-jHengt

tonn tonn tonn tonn tonn

930' - 44 5 -

2)2 125 ^- 29 297 1148

1 047 ^- 913 - -

58 - 52

-

^-

847 - 625 l l

470

-

^{2 17} -

1614 -

-

^-

-

35 - - - -

25

-

^{- - -}

12 - -

-

^-

7 - 1 -

-

4 - - - -

424 - - - -

122 - -

- -

4

-

^-

-

^-

1796 - - - -

613 - - - -

160 -

- -

^-

631 - ^-

-

^-

88 - 2112

104441-=- 1666 2 432 1149

4 651 - 964 313

-

2 286 ^.. - 198 629 70

294 ^- 4 202 430

199 - 88 197 ^l

406 - 99 - -

1144 - 27 245 483

97 - l 388 -

559 -

-

^{246 -256 ---}

287 - - l 120

521 ·- 39 141 45

Lever 4 462 hl, hvorav 10 .solgt til fabr. Rogn 44 hl.

Størjelever 3 4:92 kg.

1) Ålesund utenom oppsynstiden. ²) Herav 5~1 tonn evende. 8) Herav 70 tonn guano.

maskineri, mantlmt elektrisitetsut~tyr, 1ydinstrumeht'er og nye materialer til lugar1nnreclningen. I sær,cleleshet .synes bruken av hØyttaleranlegget og adgangen til ~t manøvrere fartØyet fra utkikstØnnen å være av betydning.· Det er dog ikke noe egentlig nytt i denne 1teknikJc, S'Offi allerede har vært benyttet noen år på den' nordvestlige Stillehavskyst i kaliforniske stØrj efiskerier.

Verdens største trål~r: . Firmaet Jo.seph Buret har slut- tet kontrakt med Fredrikshavn .Skibsverft om bygging av en 1700 tonns motortråler, som antas å bli verdens . stØpte.

Den skal utstyres med en ·~Bun~neister & vVain enkeltvir- kende. totaksmaskin på 1350 hk med trykkforstØvningsinn- sprØytning. Formodentlig vil denne maskin på grunn av c;tØrrelsen bli direkte .omkastbar og direkte koblet til skrrten.

Fm-tØyet skal er.statte tråleren » J utland<< ipå 1300 tonn dØd- vekt og 1200 hk som ble .bygget ved samme verft i 1934.

Nr. 48, 8. desember 1949

Robertson Ekkolodd S. C. A. M.

O R S U N b

Fremstillet av det kjente franske firma SCAM. Resultat av 37 års erfaring.

Over 7000 apparater i bruk verden over. Flere montert på norske fartøy.

Arbf'idssttspensjon: Det er nå ,blitt tilveie brakt mate- rialer til byggingen av ovennevnte fartØy ·O,g kjØlstreknin- gen kommer til å foregå i lØpet av nærmeste framtid. Denne hurtige aksjon står som et motstykke til bekjentgjØrelsen omkring midten av foregående måned om at arbeidet på 3 trålere hver på ,1850 tonn ,bestilt av portugisiske redere -ved Eureka Shipbuilding Company, N ewburgh, New York, er blitt innstillet. To av fartØyene .stod allerede på bedding.

FartØyene skulle hatt en lengde av 210 fot 6X tomme og skulle hatt dieselmaskineri på 1000 hk - atter igjen noe av samme kategori som »Lammermuir«.

Årsaken til arbeidsinnstillingen er ikke blitt bekjentgjort, men det bemerkes at verftet ikke har noen tidli,gere erfaring i bygging av denne slags tonnasje.

Alt .i alt kan det sies at tiden viser livlig aktivitet i fiskerinæringen verden over.

Islands fiskeeksport jan.-sept. 1949 og 1948 .

._.. I jan. -sept. 1949 og 1948 er det blit eksportert følgende mengder:

Mengde Verdi (f.o.b) 1000 isl. kr.

Januar-sept. Januar-sept.

1949

l ^{1948 1949}

l

¹⁹⁴⁸

100 kg 100 kg

Klippfisk ... 1877 12194 589 3 3.'59 Saltfisk, uvirket .. 130 244 101778 27 200 17 835 Ferskfisk, iset ... 942 433 932 587 62 513 68 882 -<<- frosset. 279 314 180 543 72486 50 963

Tørrfisk ... - 2 - 2

Hermetikk ... 2 347 9 327 686 4107 Saltsild ... 20422 35 312 4 0L4 7 086 Frossen sild ... 70 35 803 12 1808 Tran (av torskele' ·.) 35 502 62 816 12 207 26 217 Sildolje ... 21684 241773 5 205 62460 Sild· og fiskemel .. 65 754 356 606 7 332 36411

Hvalkjøtt ... 139 3 045 38 1068

Hvalolje ... 16112

-

⁴⁰²⁴

-

Hvalmel ... 3100

-

³⁴⁰

-

Saltet rogn ... 22122 11676 2 515 1266

Det hollandske silde·fiske

I uken som endte 19. november ble det .i hollandske havner ilandbrakt tilsammen 46 202 tØnner fiskepakket salt- sild og 303 040 kg fersksild. Siden sesongens begynnelse li. mai er det iblitt innbrakt 164 997 tnr. matjessild, 171 469 tnr. fullsild, 296 920 tnr. overgangssild og 19 084 tnr . .tom-

sild - tilsammen 652 650 tØnner fiskepakket vare hvortil kommer 2 412 312 kg fersksild. De samlete resultater i fjor på .samme tid var 825 519 tnr. saltsild .og 4 993 803 kg fersksild.

Fiskeriene i Pakistan.

Etter at den danske havforsker dr. Blegvad nylig hadde oppholdt seg i Pakistan har de.t vært planlagt å utbygge Pakistans fiskerier slik at de kan .gi en avkastning som er 5 ganger stØrre enn den nåværende. Dette ville dekke alle innenlandske behov samt gi et overskudd til eksport. Det er også hensikten å undersØke muligheten for en biprodukts og hailevertranindustri. Det er blitt trukket opp et eksperi- mentelt utkast for utviklingen av Pakistans fiskerier og det er blitt gjort forespØrsler i Aushalia angående mulighetene for å få båter og utstyr til fiskerihavner. Det skal bygges en ny fsikerihavn i Karachi. (The Fishing News 26. no- vember).

tv1arkedsnytt.

Ferskfisllkvoten på Storbritannia.

Fiskeridepartementet har mottatt meddelelse fra den bri- tiske ambassade, Oslo, om at ferskfiskkvoten for 5-ukers- perioden fra 27. november til 31. desember 1949 er fastsatt til maksimum 800 tonn pr. uke.

F.Ølgende fiskesorter kan sendes i desember måned : 1. Tunge.

2. Slettvar.

3. Piggvar.

4. Kveite.

5. RØdspette (gullflyndre) ikke under % lb.

6. Lomre, ikke under % lb.

7. Sandflyndre, ikke under % lb.

8. Hyse, ikke under % lb.

9. Mareflyndre, ikke under l lb.

1 O. Torsk, ikke under l lb.

11. Lysing.

12. Rokkevinger og skatevinger, ikke under l lb. pr. vinge.

13. Pigghå (flådd og hodelØs).

14. Steinbit (flådd og hodelØs).

15. Ro,gn.

Import av ovennevnte sorter i filetert stand er ikke til- latt.

Kasser som inneholder torsk under 3 lhs. må være mer- ket »Codling«.

Av den tillatte totalimport pr. uke må kvantumet av pigghå ikke overskride 10 prosent.

ImportØrene tilrådes å arrangere seg med eksportØrene for å regulere tilfØrslene i juletiden etter behovet av fisk i deres spesielle markeder.

Nr. 48, B. desember 1949

Ferskfisktransporten med jernbane i de 3 første kvartaler 1949.

(Vekten angitt brutto tonn.)

Til

l

^{Til Til Til Til Til Til Til Til}

^l

Sendt fra _Oslo Til Andre _stasj. Sve- Finn- Øster- Dan-

Tysk-~

^{I alt}

l

^{rige Sveits land Italia rike Belgia} mark ]and

Narvik: l

Sild ... -

-

^0,5

^{- -} - ^- - - -

0,5

Fisk ... - - 54,0 -

- - -

^-

-

^- 54,0

- -- - -

3. kvartal - - 54,5

- - -

^-

- - -

^54,5

l. halvår

- -

^{264,5 51,1 - -}

- -

^-

-

^315,6

1/t-¹/Jo -

-

^{319,0 51,1}

- - -

^-

- -

^370,1

Mosjøen:

Sild ... 49,2

- -- - - - -

^-

- -

49,2

Fisk ... 638,4 112,2 -

-

^-

-

^-

-

^{- - 750,6}

3. kvartal 687,6 112,2 -

- -

-

- -

^{- - 799,8}

1. halvår 2 293,5 1208,1

-

^{- - -} -

-

^- _{- -}^-· _{- - -}^{3 501,6}

lft-1/to 2 981,1 1320,3 - - - -

-

^-

- -

4 301,4

Trondheim:

Sild ... - 196,5 7,5

- -

^-

- - ^-- -

^204,0

Fisk ... 3 202,8 2 328,4

-

^39,3

-

^{35,6 68,4 -}

- -

^{5 674,5}

3. kvartal 3 202,8 2 524,9 7,5 39,3

-

^{35,6 68,4 -·}

-

^{- 5 878,5}

1. halvår 7 713,1 6 891,4 261,7 73,8 720,9 - 341,1 7,8 0,9

-

^{16 010,7}

1/t-1/10 10 915,9 9 416.3 269,2 113,1 720,9 35,6 409,5 7,8 0.9 _{- -}

-

^21889,2

Andalsnes:

Sild ... 125,7 94,5 237,3 - -

- - -

^{- -} 457,5

Fisk ... 616,1 297,5 5,7 19,4 - 160,8

- - -

^- 1 099,5

3. kvartal 741,8 392,0 243,0 19,4

-

^160,8

-

^- -

-

^1557,0

1. halvår 1658,4 570,5

-

^{53,9 75,0 67,2 256,1}

-

^{- -} 2 681,1

- -

1

/t-

¹1lo 2 400,2 962,5 243,0 73,3 75,0 228,0 256,1 - -

-

^{4 238,1}

Bergen:

Sild ... 5,0 11,0 -

- - - -

^-

- -

^16,0

Fisk ... 302,1 339,6

-

^-

-

^302,1

-

^--

-

^{- 943,8}

3. kvartal 307,1 350,6

-

^{- - 302,1 -}

-

^{- -} 959.8

l halvår 1418,1 1692,1 3,4 55,8 - 203,9 21,0

-

^113,6

-

^{3 507,9}

1/1-1/1o 1725,2 2 042,/ 3,4 55,8 - 506,0 21,0 - 113,6 - 4 467,7

Stavanger:

Sild • • • l • • • • • • • 5,0 -- - -

-

^-

- -

^-

-

^5,0

Fisle ... 47,0 140,0 - -

-

25,9 -

-

^{- - 212,9}

3. kvartal 52,0 140,0 -

-

^{- 25,9 -}

-

^-

-

^217,9

1. halvår 103,0 582,6

- - -

^26,2

-

^{- - - 711,8}

1/t- 1/to 155,0 722,6

-

^-

-

^{52,1 - - -} - 929,7

]{ ristiansand S. :

Sild • l • • • • • • l • • - 0,1

-

^{- - -}

- -

^{- - 0,1}

Fisk ... 17,1 40,0

-

^{- -}

- ^-

^{- -}

^-

^57,1

3. kvartal 17,1 40,1 -

- - - - -

^-

-

^57,2

1. halvår 167,3 72,7 3,9

-

^-

-

^-

-

^{- - 243,9}

1/1-1/Jo 184,4 112,8 3,9

-

^--

^-

^{- - -}

^-

^301,1

Andre stasj.:

Sild ...

-

^{- 25,4}

- - - - - - -

^25,4

Fisk ... -

-

^{- -}

-

^{9,7 -}

^{- - -}

^9,7

3. kvartal - - 25,4

- -

^{9,7 -}

- - -

^35,1

1. halvår

- -

^{9,3 10,0}

- -

^{24,8 2,3 0,3 49,4} _{- -} ^96,1

1/t- 1

/to

^{- - 34,7 10,0 - 9,7 24,8 2,3 0,3 49,4 131,2}

Hele landet:

Sild .. · ... 184,9 302,1 270,7

- -

-

- -

^{- - 757,7}

Fisk ... 4 823,5 3 257,7 59,7 58,7

-

^{534,1 68,4 -}

- -

^{8 802,1}

3. kvartal 5 008,4 3 559,8 330,4 58,7

-

^{534,1 68,4}

-

^{- - 9 559,8}

1. halvår 13 353,4 11 017,4 542,8 244,6 796,0 297,3 643,0 10,1 114,8 49,4 27 068,8 1

/t -

1/to 18 361,8 14 577,2 873,2 303,3 796,0 831,4 711,4 10,1 114,8 49,4 36 628,6

567