42. årg. Bergen, Torsdag 20. desember 1956 Nr. 51

FISKETS GANG

Ufgiff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

42. årg. Bergen, Torsdag 20. desember 1956 Nr. 51

A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Ann on se pris : Pristariff fåes ved henvendelse ti l Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefon 30 300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 15. desember 1956

Værforholdene var forholdsvis bra i Nord-Norge og tildels i Trøndelag, men svært dårlige ellers langs kysten. Finnmark hadde et betydelig fiske på bankene og i bakken. l Troms og Vesterålen var seifisket med garn bra. Tilgangen på levendefisk er rommelig. Bank- og kystfisket fra Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og fra de fleste distrikter sør og østover var sterkt redusert på grunn av været. Likedan var det smått med reke- fisket. Av hummer ble det levert store partier fra fisker til salslag. Fet- og småsildfisket holdt seg omlag på samme nivå som før i distriktet Stad-Buholmsråsa, men var adskillig mindre enn ukene før i Nord-Norge.

Brisling ble det fisket noe av i Trodheimsfjord, intet på Østlandet.

Fisket i Finnmark:

Det meldes om gode og 1nange fangster fra Øst- banken og Skolpenbanken, samt mn spredte fang- ster fra

No~dkappbanken.

Utfor Sørøy tok en stub- ber 63 000 kg. Ukefangsten i fylket ble 3400 tonn mot 2925 tonn uken før. Av fangsten nevnes 2225,5 tonn torsk, 982,6 tonn hyse, 64,3 tonn sei, 21,3 tonn brosme, 29,4 tonn kveite, 1,5 tonn flyndre, 10,4 tonn steinbit, 25,4 tonn uer og 41,3 tonn blåkveite.

I uken ble det saltet 1268 tonn torsk, 3 tonn hyse og l tonn sei samt hengt 720 tonn torsk, 285 tonn hyse, 46 tonn sei og 21 tonn brosme.

Troms:

Ukefangsten nådde opp i 585 tonn mot 552 tonn uken før. Av fisken nevnes 258 tonn torsk, 87 tonn sei, 113 tonn hyse, 37 tonn brosme, 20 tonn kveite, 69 tonn uer og mindre kvanta av andre sorter.

Vesterålen:

Fra Andenes 1neldes det om litt slakkere seigarn- fiske. Ukefangsten kmn opp i 200 tonn. Fra Bø nlel- des det mn 1neget bra seifiske i uken og om gode utsikter.

Levendefish:

Trondheitn ble i uken fra Levendefisklagets di- strikt tilfØrt 30 tonn levende rusetorsk, Bergen 25,5

tonn. Til Oslo er det underveis for uken til 22. de- sember 50 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 5 tonn småsei, fra Hordaland 2 tonn lev. torsk og 7 tonn småsei.

Bankfisket) hystfisket.

il\I[Øre og Romsdal melder om storm og kuling uken gjennom. Ukefangsten ble på bare 57 tonn, hvorav nevnes l L! tonn torsk, 6 tonn sei, 20 tenn hyse og 2 tonn pigghå hvortil kommer en del annen fisk sanlt litt skalldyr.

679

Sogn og Fforclane 1nelder mn intet fiske grunnet Summary.

uværet.

1-I ordaland hadde .nkefangst på 35 tonn, ne1nlig omta1 te 9 tonn levende fiskj l tonn sløyd torsk, 20 tonn sei og lyr, l tonn lange og brosrne smnt 4 tonn hyse.

Rop}tland hadde ukefangst p-1 70 tonn fisk, ^Shage- rahhysten 70 tonn fisk og 2 tonn sild san1t ^Oslofjor- den (Fjordfisk) 5 tonn fisk og 2 tonn sild.

Shalldyr:

Det var sn1ått med reker. Oslofjorden (Fjorclfisk) hadde 300 kg kokte og 200 kg rå, Skagerakkystcn 7 tonn kok te og 2 tonn rå, Rogaland intet,

JVI~>re

og Romsdal 2400 kg reker. Fiskerne sørpå leverte store kvanta humn1er til sine salslag i siste uke, således til Skagerakfisk 18 tonn, og til Rogaland Fiskesa1s- lag 35 tonn. JVIr6re og Rmnsdal hadde [)00 kg htnil- nler og 5700 kg krabbe (restpani).

Fet- og småsildfishet:

Det var smått 1ned fisket i Bergensdistriktene, idet det sørfor Bergen bare ble fisket ⁶ hl fetsild og nord for Bergen inntil Stad fisket 120 hl fetsild og 440 hl mussa. I distriktet Stad-Buhohnsråsa ble det fisket på Sunn1nøre ca. 400 hl, Rmnsdal 600 hl, N ord1nøre 5000 hl og i rrrønclelag 1500 hl. I alt var fangsten i uken 556 hl fctsild og 7092 hl snlå- sild, hvorav henholdsvis saltet 239 og 18, til herme- tikk 70 og 6362, til fabrikk 102 og 546, til agn 43 og 99 smnt til innenlanclsbruk 102 og 67 hl.

I Nord-Norge gikk det tilbake med fisket. Uke- fangsten ble i alt 19 935 hl mot 37 450 hl uken før.

Av fangsten ble 6900 hl tatt på Helgelandsfeltene i N onlland, 5885 hl tatt på felt i Trmns, nemlig på Lyngen 131 O, Sørfj onlen i Ulsfj ord 7 7 O, Kalsfj ord 25, Solbergfjord 1420, Toppsunclet 950, Kasfjord 50, Kvefjord 200, Gullesfjord 1160 hl. Finnmark hadde 7150 hl, hvorav på Porsanger 1200, Lakse- fjord 190, Vargsund 1750, Olderfjord 100 .. Sørøy- sund 33000, Ryggefjord 370, .Bukta, Alta 40 hl.

Brislingfisket:

Fra Trøndelagsdistriktet 1neldes det on1 en Økning i brislingpartiet til hermetikk på l 031 hl vesentlig som ettermelding fra uken til 8. desember.

På feltene i og utfor Oslofjorden var brisling- fisket helt hindret av uvær.

In N orthern J.Vorwegian waters the fishing ·was fa-u·ouTecl by good weather conditions) while the coast between Trondheim and the bo?'der to Swe- clen hacl continually bad weather.

At Finnmark jJorts a total catch of 3400 tons) was landed against 2925 tons last week. The cleejJ sea longlining ojJerations gave good catches. The week)s catch included 2226 tons of cod) 983 tons of lutdcloch) 64 tons of saithe) 21 tons of tush) 29 tons of halibut) 2 tons of jJlaice) 10 lans of catfish) 25 tons of ocean jJerch) 41 tons of Greenland Halibut.

At TT01ns 585 tons wcre lancled against 552 tons last week. The catch includecl 258 tons of cocl) 87 lans of saithe) 113 tons of haddock) 20 tons of hali- lntt and 69 tons of ocean jJerch.

The saitlu fishing with nets off Vestenllen re- rnainecl ratlter good at Ande·nes as well as at BØ.

The J.V!Øre og R01nsdal and the Sogn og Fjordane fleets had a jJoor weeh. At NIØre og Romsdal jJorts only 57 tons of withe fish and shellfish ruere lanclecl.

Sogn og Fjordane had no catch at all.

The landings at jJorts f-rom, Bergen southwanls ancl eastwarcls to Fredrikstad were considerably reducecl. The lobster fishennen) however) solcl 1nost of their storecl catches tlu:s week. Thus the Sta·uanger dist-rict this week accounted for sales of 35 tons of lobster and the J(ristiansand district for 18 tons.

The fat- an el snwll hen-ing fisheries in N orthern Norway gave this week a catch of 19 935 hectolitres against 37 4 50 hectolitres last week. The fishermen are now laying ujJ their vessels for Christ1nas. The Bu.holmsråsa-Stacl district hacl landings mnounting to 7 600 hectolitres and the districts south of Stad of 560 hectolitres.

The sjJrat fishing along and off the Oslofjord was totally hamjJerecl by bad weather) while the fishing at TrØndelag ga·ue l 031 hectolitres.

Melding fra FiskeridirektØren.

Statens Fiskarfagskular

J\!IotorjJassarlwrs - lwkkeku.rs.

5 månaders motorjJassarkurs byrjar 9. januar 1957 på Statens Fiskarfagskular i Laksevåg, Aukra og Honningsvåg. Elevane får godkjent 5 månaders verkstadtid.

Samtstundes byrja 5 månaders kokkelwrs ved skulane i Lakse- våg, Florø og Honningsvåg.

Ved båe kursa får elevane fritt opphald, fri undervisning og gocltgjersle for billettane sine til og frå simlen.

Skulane sender plan, søknadsskjema og opplysningar fritt.

Søknad bØr ein sende snarast til veclkon1ande skule.

N. ANTHONISEN ^& CO ..

BERGEN

TLF. 13 307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

sortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

Nr. Sl, 20. desember 1956.

Fetsild- og småsildfisket 1/1-15/12 1956.

--

Finnmark-Buholmråsa ¹ Buhområsa-Stad Stad-Rogaland2 Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

^l

^{Småsild Fetsild}

^l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl

l

hl

l

^{hl hl hl hl}

Fersk eksport ...

- -

^{13177 1534 131 950 13 308 2 484}

Saltet

...

9 655 2 647 6 766

l

1004 4 376 5 657 20 797 9 308

Hermetikk

...

131 23 304

l

5 105 76 732 2 056 36 295 7 292 136 331

Fabrikksild ... 231104 517 511 645 874 ^l 177 326 3 679 27 617 880 657 722 454 Agn ... o. 19 784

l

7 619

l

101760 3 810 4 901 671 126 445 12100

Fersk innenlands l . . . . 2 349

l

8 5 539 466 5 928 2 504 13 816 2 978

I alt 263 023 551 089

l

^{778 221 ,260 872 21071} 73 694 1 061 315 885 655 I alt pr. 17/12 1955

l -

144 881 673 118

l

^{129 423}

^l

^{139 928}

l

161 703

l

226 317

l

436 007

l

l 039 363

1) Lodde til fabrikk 680291, til agn 933 hl. 2) Pr. 1/12-1956.

Ut-

landet.

Høyere minimums fiskepriser i engelske havner.

«The l'ishing News» opplyser 30. novem.ber, at The British Trawlers' Federation, som omfatter rederne i Hull, Grimsby og Fleet1vood, har meddelt grossistene (the trade), at man har til hensikt å Øke «the Port minimum fish prices>> fra l. januar. I Øyeblikket vil prisforhøyelsen ikke ha noen virkning i Hull på grunn av små forsyninger, men når det blir rikeligere kan stil- lingen endre seg. Forslaget innebærer økning av havne-mini- mumsprisen på hyse med hode med 2 sh 6 d. pr. kit

a

10 stones.

Torskeprisen skal økes med 5 sh. 6 el. pr. leit. Nedenstående er eksempler på det nye prisnivå regnet pr. 10 stone kit med hode (de nåværende priser i parentes):

Tunge og kveite . . . . . . Piggvar og slettvar . . . . Rødspette . . . . . . Skate og rokke . . . . Steinbit ..

Lysing . . . . . . Hyse . . . . Torsk . . . . . . Pigghå (uslØyd) ..

Pigghå (slØyd) ..

Sei, lange, lyr ..

Uer (usløyd) . . . . . . Makrell og pilchard . . . .

100 s. (60 s.) 80 s. (60 s.) 70 s. (55 s.) 45 s. (30 s.) 35 s. (30 s.) 70 s. (40 s.) 50 s. (47 j6) 53 s. (47 j6) 30 s. (25 s.) 35 s. (30 s.) 35 s. (30 s.) 35 s. (30 s.) 22 s. (20 s.) Samtidig er Havne-minimumsprisen ved salg til saltere øket, på fØlgende måte:

Torsk . . . . Hyse, uforandret . . . .

Sei.. . . . . . . . . U er (uslØyd) . . . .

Alle andre sorter . . . . . . . . . . . .

30 s. (25 s.) 25 s. (25 s.) 25 s. (20 s.) 25 s. (20 s.) 25 s. (20 s.)

en melding til «The Fishing News>> skriver Trålerrederfor- bundet: «Beslutningen om å Øke minimumshavneprisene med gjennomsnittlig y₂ d. pr. pund (mn lag 4 el til 4y2 d. for torsk) er en fØlge av sterkt økete driftskostnader siden forrige justering i 19M. I betraktning kommer også brenselssituasjonen på grunn av blokeringen av Suez-kanalen.

Frankrikes import av fisk, skalldyr og hermetikk herav i første halvår av 1956.

Etterfølgende er en oppstilling hentet fra fiskeriticlsskriftet

«La Pcche Maritime» over Frankrikes import av fisk og skalldyr samt hermetikk herav i første halvår av 1956:

Sorter Opprinnelsesland Mengde Verdi

100 kg 1000 fr.

Vest- Tyskland .. 1804 ¹18 761

Danmark

.. . .

885 16 703

Spania ..

. .

273 5 934

Storbritannia 213 5 441

Ned erland .. 4704 136 061

Flyndrearter Sverige ..

. .

15 449

U. E. B. L ...

.. . .

6 809 178 527

Fr. Ekv. Afrika 2 20

Fr. Vest-Afrika 51 l 295

Marokko 35 877

Tunis

.. .. . .

218 5 642

Total 15 009 399 710

Vest-Tyskland .. 2 736 20 796

Danmark

.. . .

8 226 65 lj77

Spania ..

. .

^{534 5 !5t,3}

Storbritannia 2 ~323 3'J 196

Island

.. . .

262 3 957

Norge

.. . . ..

52 813 250 !Hl3

Andre Nederland .. 561 7110

Sverige ..

. . . .

^{6 796 60 099}

Tyrkia

.. . . ..

¹⁰

U. E. B. L.

..

l 901 15 784 Al gi er

.. .. ..

^{586 14 806}

Fr. Vest-Afrika 14 020 187 973

Marokko 25 720 366 811

Tunis

.. .. . .

568 9 421

Total 117 047 l 043 186

681

Sorter Opprinnelsesland Mengde Verdi Sorter O p p rinnelseslan d Mengde Verdi

100 kg 1000 fr. 100 kg 1000 fr.

Vest- Tyskland .. lO 023 106 154 Storbritannia

..

404 23 627

Danmark

.. ..

730 9 206 Irland .. 263 lO 469

Storbritannia l 539 25 957 ^Hall~

.. ^{. .}

228 14 213

Island

.. . .

3 334 43 072 Languster og Norge

.. . .

235 22 217

Fiskefilet Norge

.. .. ..

58 531 hununel· Nederland

..

207 16 039

Nederland

.. . .

379 4 ·195 Portugal

. .

.

. . . . .

174 14 228

Sverige ..

.. . .

173 2 153 Syd-Afrikasambandet. l 66

U. E. B. L,

.. .

^. 3 528 35 408 U. E. B. L.

..

^{4 <120}

St. Pierre Miquelon .. 506 8 517 Fr. Vest-Afrika

..

25 2 063

Total 20 32·1 237 't93 Total l 541 103 2·12

Storbritannia 845 4119 S t01·bri tannia

.. . .

123 l 290

Fisk, tØrket, sal- Norge

.. ..

9 724 33 539 Nederland

..

2 102

tet eller røykt Nederland

..

13 862 64 867 Andre krepsdyr Portugal 6 522

U. E. B. L ..

.. ..

405 l 523

u.

^E. B. L. 18 300

Japan

. . . . .

^{' 5 133 Egypt . .}

^..

^{394 14 232}

Total 24 841 104 151 Total 543 16 446

Storbritannia 2 527 49 250 Danmark

.. . . ..

35 i·l21

..

Torskefileter

u.

E. B. L.

..

16 GO Østers Nederland

..

'70 l 312

Portugal

.. .. . .

4 511 12 134 Total 2 543 49 310

Total 4 616 14 267

Danmark

.. ..

21 Vest-Tyskland 6 649 14::67

Storbritannia

..

5 7~ Danmark

..

9 746 16 060

Island

..

29 391 lilåskjell

Annerledes Sverige Italia

.. ..

^{50 203}

.. ..

2 279 Nederland 72 591 160 732

A1gier

..

.. .. ..

78 909 U. E. B. L.

.. . .

392 l 235

St. Pierre Miquelon 28 295

Total 89 428 192 497 Total 142 l 973

Stm·britannia Vest- Tyskland

..

159 229

12 Spania 188 l 775

Island

..

Tørrfisk 75 l 9:11 S tm·bri tannia 1110 6 306

Norge 322 8 606 Irland

..

8 078 50 081

Algier 15 118 Andre skjell Italia

..

222 3 316

Total 413 10 717 Portugal 774 11405

St. Pierre Miquelon 9 631

Ve~t-Tyskland

..

438 ·~ 1)33 Tunis ..

.. .. . .

4 82

Nederland ..

.. ..

8 892 117 299 Heste reker

U. E. B. L ... 7 836 147 :27Z Total 10 544 73 825

.. ^{. .} ..

Marokko

. .

.

. ..

l 512 l 512 Hermetikh .

Total 17 208 269 716

Tyskland

..

40

Spania

..

30 Storbritannia .. Il 489

Norge

..

_{11 372} ^Danmark

^..

^{2 77}

Portugal

.. ^..

5 440 Norge ..

.. .

. 1 221

su·andreker

Sverige

.. .. . .

3 124 Laksearter Nederland

..

133 21 !5ll

Algier

..

59 2::148 U. E. B. L.

..

58

Marokko

.. . . .

. 5 139 Canada

..

2 236 70 362

Total 83 3 933

u.

S. A. 5 270

Japan ..

..

810 23 282

Norge

.. .. .. .. . .

2 191 Total 3 201 116 ·:!JO

Nederland

..

104

Portugal

.. . . . . ..

160 3 726 Tyskland ^l 90

Langust og U. E. B. L.

. . .. ..

4 70 Italia

..

7 314

h ummerhaler Syd-Afrikasambandet 21 1436 Norge

..

9 129

Guadeloupe 41 2 894 Sardiner Portugal 13 200 296 136

Madagaskar 1.968 125 901 Algier

..

9 237 296 231

Marokko

..

11 jJ78 IVIarokko 47 450 l 581 860

Total 2 188 134 700 Tunis ..

..

l 858 53 326

Total 71 762 2 228 086

Sorter

Andre sorter

Krepsdyr med og uten skall

Annerledes framstilt

Opprinnelscsland Tyskland

Danmark Spania ..

Storbritannia ..

Italia . . . . Norge . . . .

?\ed erland ..

Portugal ..

Sverige C. E. B. L. ..

Sovjetsamveldet Jugoslavia Pm·tug. Afrika Canada ..

U.S. A . . .

~l'!exico ..

Algier . . . . Martiniquc ..

Reunion . . . . Fr. Vest-Afrika l'viarokko Tunis . . . .

Tyskland . . . . Danmark ..

Spania . . . . Norge . . . . Nederland ..

U. E. B. L.

Sovj etsam veldet Egypt . . . . Syd-Afrika . . . .

e. s.

^{A . . .}

Iran ..

Japan ..

Algie1· ..

Marokko Tunis ..

Tyskland Portugal

Tyskland . . . . Danmark ..

Island . . . . . . Ka' iarers ta tning Sverige. . . . . .

Torsketran

Sovjetsam \·eldet Canada ..

l', S, ,L\. " "

Danmark ..

Romania ..

l'. R. S. S ...

Iran ..

~orge . . . . Storbritannia ..

\lengde 100 kg 4 705

l4 '±27 104 218 l 384 130 505 59 166 141 593 2 l 4

2 362

~

905 5 043 5 101 Total 21 856 5 2 92 198 44 2 170 88 5 74 4 2 130 230 13 Total 3 061

Total

Total

Total

Total 63

63 7 12 15 9 84 19 20 166

6 98 105

168 169

Verdi 1000 fr.

82 104 353 13 153 2 531 8 859 23 439 l 849 13 950 l 751 2 490 14 306 l l 962 69 92 172 44 'l9 202 Il ll4 26 690 197 061 131 023 580 142 269 '±24 169 5 078 8 756 l 920 ] 75 060 3 891 498 5 390 2 211 246 6 430 16 673 569 227 548 752 12 764 472 521 988 374 8 165 585 778 l i 883 30 791 l 074 50 733 53 258 529 l 684 2 213

Nr. 51, 20. desember 1956

Tysk sildefiske iår og ifjor.

Nedenstående oppstilling vil gi et noenlunde inntrykk av det vest-ty~ke sildefisket i 1956 sammenliknet med 1955.

19b5 - fra 2/7-17 jll 3 209 846 kmver

1956 - 2 332 624

Sammeulikningstall kanalfisket.

1955 de første l O dager . . . . 110 000 kurver

1956 lO

1955 påfølgende l O dager

19!}6 10

Islands fangst av Taxafjordsild.

110 000 307 000 220 000

Pr. 20. november var årets fangst av Faxafjordsild kommet opp i ca. 90 000 tønner. F'isket har tidligere vært noe ujevnt, men har bedret seg meget i de siste to uker.

For at salgskvoten skal fylles må fangsten komme opp 115 000 tønner.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte l. desember ble elet i hollandske havner ilandbrakt 18 134 tØnner fiskepakket saltsild mot 29 619 tnr. i motsvarende uke i fjor. Siden fiskets begynnelse har det vært ilandbrakt 249 :'544 tnr. matjessild 144 243 tnr. fullsild, 32B 583 tnr. runclsaltet vare og 27 905 tnr. tomsild - tilsam.men 750 275 tnr. mot 869 097 tnr. i fjor.

East Angliafisket, og annet engelsk sildefiske.

Det har i henhold til «The Fishing News>> utgave for 7.

desember fortsatt gått smått med East Anglia-fisket. Det dårlige Y<eret har vært den verste fiende. I uken til l. desember gikk det smått skjØnt de få deltakere maktet å berge inn en fangst.

eller to mellom uværsbygene. Det samlede utbytte hittil på 107 591 crans fordeler seg på 3512 enkeltfangster og har en verdi av f 527 -187 på førstehånd. I 1955 var det på sanune tid brakt i land 4535 fangster på tilsammen 109 713 crans til en verdi av :f tJ25 985.

De første dagene av uken til 7. desember åpnet bra, opp- lyses elet.

I Milforcl er det blitt ilandbrakt store fangster fra Dunmore- fe1tene. Inntil tirsdag 4. desember var elet blitt ilanclbrakt 1930 crans til verdi av f 12 710. Største fangsten på en kjØl til da var på 215 crans, som ble innbrakt lørdag l. desember. Ca. 13 østkyst- dri ''el-c deltar.

Pilchardfiskerne fra Corn1vall sk::tl ha hatt en rekordsesong i år. I løpet av årets første 9 måneder utgjør fangsten 88 252 cwt., Ye1di f 148 112 sammenlignet med 74 534 cwt., verdi f 95 651 i fjor. To hermetikkfabrikker som tar imot pilchards hadde solgt hele sin produksjon.

Adskillig tilgang på islandsk fisk

i

England.

The «Fishing Nf:ws,, opplyser 7. desember:

Ca. 2800 kits ble levert tirsdag i Grimsby av den islandske

tr~tler «J(alclbaktu», som er den annen dertil komne islandske båt. Fisken utgjorde over halvparten av dagens forsyninger. Den islandske fisken viste seg å være av mindre bra kvalitet og ca.

900 kits ble solgt til fiskemel. Salgsutbyttet ble ca. f 10 850, som ble litt mer enn for 2400 kits som ble levert i Aberdeen forrige uke til f lO 660.

683

d(alclbakur» meldte at kraftige stormer hadde hindret den fisket og forsinket turen. Neste islanclstråler skal levere i Grimsby 6. desember, nemlig «Jorundur» med 2600 ldts, mest torsk.

Stor etterspørsel på shetlandsk hå

ⁱ

England.

Herom skrives elet 7. desember fØlgende i «The Fishing News»:

I årevis har de norske fiskerier monopolisert elet europeiske pigghåmarkecl og først for kort tid siden kunne Shetlandsfiskernes samvirkelag Shetland Fish Ltd. bryte seg inn i dette monopol.

Da de lokale fangster ikke har vært store nok til å oppfylle en

eLV kontraktene har Shetland Fish Ltd. yært tvunget til å kjøpe pigghå fra. norske fiskefartøyer, som. har fisket i nzrrheten av Øygruppen.

De norske fartøyene har levert mindre fangster og dernest gåtl tilbake til fiskefeltene for ytterligere fiske før de returnerte til Norge. Nordmennene som har levert opptil ^l~ tonn pigghtt har va·rt vel fornøyclde med prisen de fikk, skjØnt leverprisen var mindr\? enn den de kunne oppnå i Norge.

Shetland Fish Ltcl.'s fiskearbeidere skinner håen, sorterer lever og buklapper, pakker ^fi~ken i is og sender den til Aber- deen fnr salg der eller for videre-forsendelse til Billingsgate.

Avfallet produseres i Shetland av Herring Products Ltd. til mel og olje, mens buklappene fryses av Fromac Ltd. i Lerwick for senere bulkskipning.

Grønlandsfisket fra Færingerhavn har hatt en stor sesong.

«Dansk Fiske1itide'nde» for 7. desember opplyser at elet norsk- clallsk-færøyske selskap Nordafar har hatt en stor sesong·. Den samlede stab ved anleggene i Færingerhavn på 115 mann er for- lengst reist hjem unntatt 3 mann som er etterlatt for vakt- holdets skyld.

Ca. '70 norske og 60 færøyske fiskefartøyer samt 7 fænly5ke trålere har levert fangst i Færingerhavn, nemlig tils. ca. ⁵⁰⁰⁰ tonn saltfisk og 200 tonn kveite. Norclafar har dessuten selv drevet fiske med fire mindre båter bemannet med fa~røyværinger, som har levert 410 tonn torsk, som er blitt frosset. Av saltfisken var to tredjedeler færøyske fangster, som er solgt direkte fra Færinger- havn til Italia. Kveiten er solgt til Sverige og England og pro- duksjonen av frossen torsk til den tyske Østsone.

Som noe nytt er elet i år opptatt samarbeid med den Konge- lige Grønlandske Handel om innlasting av laks fra grønlandske fiskere, og der er mottatt og behandlet ca. 30 tonn laks, som er solgt til Sverige.

Sta.~jonens forsyningstjeneste har hatt betydelig an;etning.

Der er solgt (}000 tonn salt, 12 000 ks. frossen agnsild eller 600 tonn og prm ian t for 1,5 mill. kroner. 2\foe a Y dette er leYert til utenlandske båter som ikke har adgang til å leyere fangst p[t stedet. men kan U kjØpe forsyninger.

Anleggene i F;eringerhavn har en Yerdi aY 'i mill. kroner utenom kaianleggene.

Andre land ønsker liknende leveringsrettighetet·

som Island har

i

England.

I henhold til «Fish Tradcs Gazette» for 8. desember sØker agentene i Grimsby for tyske, belgiske og færøyske fiskefartøyer nil om ~~ oppnå liknende innrømmelser som islandske trillere l1ar fått i ly av den nye avtalen som er sluttet mellom islandske reder<:. og British Trawlers Federation.

De !)nsker at andre nasjoner skal kunne gjøre bruk av de samme innrømmelser med hensyn til tildeling a\· arbeidskraft og leveringsprioritet som islenderne.

Søknad er sendt til British Transport Commission, som har videresendt denne til Grimsby Fishing Vessel Owner's Assosia- tion.

l en del [n· har det nil vært praktisert en mdning hvon-ed britiske trftlere hadde prioritet på levering og tilgjengelig ar- beidskraft. De ble plasert i rekkefølge med hensyn til levering i forhold til den tid de hadde vært i sjøen, idet de som hadde kortest turer fikk førsterett.

l henlwld ti! avtalen med Island får islandske skip samme rettigheter som skip hjemmehørende i Grimsby, dog blir 4. dager som er normal gangtid til Islands-feltene fra Grimsby tiilagt deres tilbrakte tid i sjøen.

Islandske skip tar nft plass i køen sammen mecl britiske skip, men andre nasjonaliteter må Yike plass som fØr, og hvis det er utilstrekkelig med arbeidskraft og kaiplass for alle som ønsker il levere, må de utenlandske skipene \'ente til neste dag.

Nft anmoder altså agentene for utenlandske skip om tt bli p la::.ert på samme ni vil som is len:clerne.

Glemmes må det imidlertid ikke at selv om den engelsk- islandske avtale gir en innrømmelse til islandske skip, så be- grenser den ogstt mengden av den fisk de kan levere i Stor- brilanllia til en sum av :E l 800 000 pr. år delt i fire like !>tore

ksartal~messige mengder uten adgang til overfv.lring fra et !.;Tar- tal til et annet.

Det finnes ingen avtale med tyske, færøyske eller belgiske trålere som går ut på at disse vil restrigere eller regulere sine leveringer i Grimsby eller andre havner. Det synes rimelig, at de hvis de vil oppnå de samme fordeler som islenderne, også må pilra seg de regulerte leveransers forpliktelse.

Afs SILDEFISKERNES FABRIKKLAG

RÅDSTUPLASS 3, BERGEN

Produksjon av

SILDEMEL, SILDOLJE ^og LIMVANNSKONSENTRAT

FABRIK.K.ER: EGERSUND- HORSØY --FLORØ- MOLTUSTRANDA

Pink-laks traktat mellom USA og Canada?

Pacific l'ishennan's novemberutgave inneholder blant annet f9jlgendc:

"Det er mulig at pink-laks-forekomstene i grensefarvannene mellom USA og Canada vil bli lagt inn under de undersøkelser og elet studium som utføres av International Pacific I'isheries Commission. Dette vil muligens bli brakt i stand innen tids- punktet for denne laksesorts årlige innsig sommeren 1957.

Dette nye skritt i det internasjonale samarbeid mellom liSA og Canada angående beskyttelsen av fiskerier begge land Llelcr, vil fremkomme som fØlge av en avtale som ble sluttet i Ottawa for noen tid siden, men blir fØrst en realitet hvis kongressen og parlamentet hurtig ratifiserer de omforente tilføyelser til den

ni't\-~LTende traktat av 1930.

I motsatt fall vil to år gå til spille.

1\vtalen om de m~tter på hvilke utvidelsen av de internasjo- nale beskyttelsestiltak burde settes i verk kom prompte og med en bemerkelsesverdig presentasjon av Gamclrektighet. Fiskeri- na;ringene i ·washington og British Columbia viser seg i hØy grad innstillet på hurtig handling, som vil gjøre de påtenkte forholdsregler anvendbare på den nåværende syklus av pink-laks.

A forsinke tiltaket vil være uunnskyldelig. - - -

Ottawa-konferansen besluttet at den beste måte å få i stand en internasjonal beskyttelse av pink-laks på. simpelthen består i å legge denne sort inn under Salmon Commission's nåværende myndighetsområde.

Ved å bli pfilagt ansvaret for opprettholdelse av pink-1aks- bestanden på fortsatt maksimalt produktivitetsnivå med best mulig deling av fangst<::n innenfor avtaleområdet på begge 1ands fiskere vil laksekommisjoPen erholde samme myndighet uver pir1k-laks som den har over sockey-laks. - - -

OlLawa-konferansen tok også affære i anledning den alvorlige truse! som utenskjærsfisket med garn frembyr for beskyttelses- tiltakene både for pink- og sockeylaks. Den vedtok en resolmjon som henlec;er regjeringenes oppmerksomhet p:1 saken o.g anbe- faler fjyebiikkelig tiltak til løsning av problemet.

Antakelig har Canada. allerede erholclt lovlig myndighc~ til å gripe: inn.

De tre~ amerikanske stilleha\s~tatene Yil brytes med ut- fordringen i slutten av denne måned.

Dersom de ikke makter å behandle den eller ikke får sine lovgivende forsamlinger ti å foreta det nØdvendge kan Ottawa- resolusjonen tvinge kongressen til å gripe inn - noe statene alvorlig har sØkt ;l unngft.

Besl<jeden begynnelse for det kaliforniske sardinfiske.

I henhold til novemberutgaven ;w «Pacific Fishennan>> skal sardinfisket i Syd-California ha begynt den 8. oktober med fangst samme natt på 1500 tonn. Den nevnte dato ble det også oppnådd enighet om sesongens fiskepris, nemlig $ 47,50 pr. tonn

Nr. Sl, 20. desember 1956 for sardiner og $ 42,50 for blandet fisk som omfatter sardiner og makrell i lag.

Fishermen's Cooperative Association førte forhandlingene for ,c;ine enkelte medlemmer med de enkelte hermetikkfabrikker. En flåte på om lag 150 båter vil delta. Situasjonen for tiden med hensyn til blandet fisk er at hermetikkfabrikkene vil ta mot fangster fra assosiasjonens medlemmer på 40 tonn rene sardiner under ett ogjeller 20 tonn blandet fisle Blandet fisk er alltid noe av et problem for fabrikkene p<l. grunn av forskjell i stør- relsen mellom makrell og sardiner.

En del ansjos er blitt solgt til .~ 25 pr. tonn. Til clato er det levert ca. 15 000 tonn ansjos, 18 000 tonn J ack-mackerel og 8000 tonn Pacific.

Van Camp Sea .Food Co., som driver uten kontrakter med kooperative eller individuelle båter sies å skulle ha tilbudt

~; 52,50 pr. tonn for rene sardinfangster til båter, som vanlig har levert til selskapet. Van Camp hadde ingen interesse av blandet fisle

YttcTligere meddeles det at første månemørke-periocle i Syd- Ca1ifornias sardinsesong produserte 16 356 tonn, hvorav 5344 tonn eller tredjeparten ble leYert den siste månemørke-claw - 17. oktober. I 1955 hadde det ikke funnet sted noe fiske på samme tid. Det beste fiske foregikk langs kysten mot San Diego, hvor båtene fant de stØrste stimer utfor La Jolla og Del Mar.

Stimene var i alminnelighet små og store fangster sjeldne, dog fikk enkelte opp til 230 tonn.

llandbrakt fisk Måløy og omegn tiden l. januar - 8. desember 1956.

Fiskesort

Torsk Sei ... . Lange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette Skate ....

Annen fisk Størje ....

Mengde

tonn 314 3 249 449 300 318 17 16 13 5

Håbrann . . 6

Anvendt til

Ising og' Salting

l

^Henging'

He~me-IFiskemel

frysing tikk

tonn tonn t:n tonn

l

^tonn

314 - 5

l

427 2 297 520 -

49 121 318 17 16 13 5 6

400 179

Pigghå . . . . 14 230 13 473 - - -

l

⁷⁵⁷

Hummer . . 20 2200

= ^l = = ^l =

Reker . . . . 20

Krabbe . . . . 151 - - - ~~

-=-

----I-a-lt--1-1_9_1_0_8_1_1_4_7_99 2 876

/--s20

156

l

757

685

llandbrakt fisk i Troms itiden l. januar- 15. desember 1956

Fiskesort

Anvendt til

Meng-1---~---~----~--- de Ising og

l

^Sal-

l

^{l Her-}

frysing ting Henging

l

metikk tonn

Skrei . . . 8 443 Annen torsk 5 445 Sei . . . 5 838 Brosme ... , 983 Hyse . . . 1 610 Kveite . . . . 227 Blåkveite . . 25

Flyndre 30

Uer 750

Steinbit 283

Lange... 2 Annen . . . . 18 Reker .... 1 395

1 I alt 1240491

I alt pr.

l l

17/12-55 22 989

tonn

l

^tonn

^l

^{tonn l tonn}

1197 6 376 1 890 1 001

1 221 21

1481 227 25 30

1

746 4

283 2 18 120

7 240 7 403 8 351 8 003

870 2 554 4 593 982 117

9116

l

6 393 ! 3 12

275 290 242

1Tran 3270 hl, Rogn 3516 hl, hvorav 1153 hl saltet, 2363 iset.

fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar - 15. desember 1956.

Fiskesort Mengde Ising og

l

frysing

l

^tonn

Torsk . . . . 95 415 Hyse . . . 29 881 Sei . . . 14 813 Brosme.... 744 Kveite . . . . 720 Blåkveite . . 1 301

Flyndre 328

Uer 2 094

tonn 15 169 19411 2 006

Anvendt til Sal- ting tonn 29168

622 1723

~eng-

^'Herme

mg tikk

tonn

l

tonn 51 078 ^{l -}

9 837

l

11 11084

744

Steinbit . . l 401 I alt 146 697 1

720 1301 328 2 094 1401

42 430

1 ^~-1-1

31 513 l 7?. 743 11

I alt pr.

l l

17/12-55 132 809 48 626 26 415

l

57 662 1106

2 Lever 101:037 hl. Utvunnet damptran: 43 011 hl. Rogn 4833 hl, hvorav 1488 iset, 3345 saltet. ¹)Rotskjær 1 881 tonn.

NORSK FROSSENFISK A/L NORWEGIAN FROZEN FISH LTD.

OSLO NORWAY

DYPFROSSEN FISKEFILET

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden l. januar - 8. desember 19561 •

l

"

Anvendt til

Mengde Isfing Sal- Hen- l Her- Fiskemel

l

og. ry-' . ¹ me- og

smg . hng ging [ tikk dyrefor

"Fiskesort

tonn tonn Torsk . . . 2 379 2 274 Sei ... 12717 3458 Lyr . . . 272 176

1

Lange . . . 8 125 1 744

Blålange 520 14

Brosme . . . . .. . 3 771 152' H yse . . . 2 780 2 7:"01 ^o Kveite. . . 982 982!

Rødspette . . . . 27 27\

tonn

l

^tonn

791 26 5 166 2 465

9) 1

6

37~:

⁴

5061 3501' 118

Mareflyndre . . 3 3¹ Uer . . . 21 151 6 Ål .. .. .. .. . .. . 15 151 l Skate og rokke 273 2731 - \

1

Annen fisk ..

l

249 210! -23 4 Håbrann .... ) 102 102l

tonn tonn 18 1 610³

9 3

Pigghå . . . 1178 1178\

1 .

Makrellstørje . . 139 139

Hummer 57 46 - 11

i -

Reker . . . 149 1161 - ^{! -} 33

l -

_K_r_a_b_b_e _______

1

_ _ _ 6_2_5 __

1 _ _ 1_9_8_

1

,_ _ _ _ - 427 -

2 I alt 34 384 13 902 15 75312 61S 498 )l 613-

! ⁱ

Herav til:

Ålesund ... . Kristiansund N.

Smøla ... . Bud-Hustad ..

Ona-Bjørnsund Bremsnes ... . Haram ... . Søre Sunnmøre Grip ... . Kornstad ... .

19 678 2 292 1 538 1481 2 229 4 019 8 1460 582 1 097

7 727 2137 315 633 690 795 8 553 150 894

11 84o;

107 19 212¹ 371 751¹ 26 1393;

55811 631 --;66¹

-;l

13¹ 416 131

124

i .

l l

55

l

56 29 178 69 146

462 2 8 1 027 10

3 66 I alt pr. l

10/12 1955 29 814 114 123 ⁱ 12 603fl 902 1150 36

1 Tallene i denne tabell omfatter ikke skrei og heller ikke torsk, kveite og annen fisk fra fjerne farvann.

2 Leverkvantum 20 115 hl.

3 Hvorav 1 598 tonn til dyrefor

EKTE BORNEO CATECHUE

impregnerer ypperlig og setter den rette farge på nøter og garn VESTLANDSKE 0ESTILLATIONSVERK AlS

BERGEN

Nr. 51, 20. desember 1956

1VIelcling fra Fiskeridirektoratets drifts!bkonon1jske undersøkelser.

1

Ved sekretær A. Holm.

I «Fiskets Gang» nr. 40 1956 ble gitt en llielding on1 stortrålernes fiske i 1955. I denne melding skal en behandle stortrålernes lønnsomhet i sallillie år.

Det statistiske grunnlag for undersøkelsen, er de årsregnskaper son1 rede-rne sender inn til direk- toratet.

Total fangstmengde og- verdi 1949-1955.

I lØpet av årrekken 1949-1955 er den totale Eangstlliengden til stortrålerne llier enn fordoblet, - fra 12 400 tonn til 28 700 tonn, regnet i ferskfisk- vekt. Verdien er på samtlie tid gått opp til over det tredoble - fra 6, l til 20,4 mill. kroner lliedregnet biprodukter (se tab. l). Tallet på trålere SOlli har deltatt i fisket i denne perioden er bare Økt fra 12 til 17 farkoster.

Betrakter en satlinlensetning.en av fangstllieng- den nænnere, ·vil en se at forholdet lliellmli salt- fiskkvantmn og ferskfiskkvantmn er blitt sterkt

millioner Jo- 28-

24- 22- 2o-

16- 14- 12-

Heng de cxnregnet fersk, kil o Verdi, kroner

Hengde saltfisk , kilo Menede ferskfisk, kilo

l

·""

/

.·

l l

;-

ø ...,.ø

.-

l ,' / ·-- .. :

~

8- ...

~---/

^{- - -}

6-

.-.;:.::.:~:.:~---/~-

^/

~- - - /

o ~---~---~---~---~----~---~

1949 195o 1951 1g52 1953 1954

1955

Fig. l. Alle stortrålere. Fangstmengde og -verdi.

endret, særlig i de siste årene. lVIens saltfiskkvan- tun1 økte jallint i alle år fram til 1955 - i dette året viste elet en svak nedgang - lå ferskfiskkvantun1et under 1949-nivået både i 1950, 1951 og 1952. IVfen så Økte det sterkt i 1953 og 1954, og denne utvik- lingen fortsatte i 1955.

Gjennomsnittsprisene på saltfisk og ferskfisk fra trålerne har vært stigende opp til 1953, ela en fikk et kraftig prisfall. Prisfallet var spesifikt for trål- fanget fisk, for så vidt SOlli de gjennmlisnittlige torskepri,sene i sin ahninnelighet var stigende i sallillie periode. I 1954 gikk prisene opp igjen både på saltfisk og ferskfisk, og denne utviklingen fort- satte i 1955. IV! en 1nens det var ferskfisken so1n steg sterkest i pris i 1954, var det saltfisken SOlli steg sterkest i 1955.

Av de uttalelser son1 er innhentet i san1band n1ecl regnskapsoppgavene, går det frmli at fangst- forholdene generelt var meget gode i 1955. Av n1er spesielle forhold kan nevnes at Senja-Røst-feltet slo feil også i 1955. Derimot var feltet mnkring Bjørnøya og ved Svalbard bedre enn på mange år. Og når det gjelder fangsttida, nevnes 1nånedene april·-august smn n1eget gode. Selv hØstfisket, son1 tidligere ikke ga så gode res ul tater, var godt i 195 5.

I nove1nber-dese1nber var elet stor fisketyngcle ved Bjørnøya, 1nen sterk kulde hindret driften.

Pris- og avsetningsforhold karak1teriseres av de fleste son1 «gode» eller «tilfredsstillende».

I figur l er gjengitt en grafisk frmnstilling av fangsttallene i tabell l.

Driftsresultatene i 1955.

l elet etterfølgende skal en se nænnere på hvor- ledes driftsresultatene ble for trålerne under de fangst- og mnsetnings.forhold som rådet i 1955. I tabellen (tab. 2) har en for san11nenlikningens skyld tatt n1ecl regnskaptall for 1952, 1953 og 1954.

Regnskapstallene for 1955 bygger på oppgaver fra 14 farkoster, som n1å ansees å ha hatt full virk- smnhet hele året. Av disse hadde 2 fadz.oster drevet vintersildfiske i tillegg til trålfisket. Inntektene på vintersildfisket er ikke tatt 1ned i de totale driftsinn- tektene, da en ikke kjenner de kostnader disse

to

farkoster har

hat~t

på vintersildfisket.

687

Nr. 51, 20. desember

Fangstmengde.

I gjennon1snitt pr. farkost for de 14 trålerne SOlli hadde full viTlzsmlihet i 1955, var saltfiskmengden 524 tonn og ferskfiskn1engden 701 tonn. Regnes saltfiskvekt om til ferskfiskvekt (onuegning - se note til tab. l) utgjør den totale fangstn1engde pr.

far.kost l 620 tonn i 1955. Gjennon1snittsfangsten for de 14 trålerne i 1955 lå altså på samn1e kvantum SOlli for de 12 trålerne i 195L1. Her skal skytes inn at 9 av farkostene var med i undersøkelsen i begge år, og for disses vedkon1n1ende lå fangstlliengden 0111 lag 3-4 pst. høyere i 1955 enn året før. Smn

Tab. l. Fangstmengde og -verdi 1949-55. Alle stortrålere.

År 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955

Antall farkoster ^{• • • o} • • • • • • • • • • • • • • • • • • o • • • • • • • • • 12 1l 14 12

l

15 16 17

Fangstmengde, fersk ... 1000 tonn 2.3 1.8 2.2 1.3 _l 4.0 9.0 11.6

Fangstmengde, salt ... 1000 tonn 5.3 6.0 6.4 7.8 7.8 8.6 8.3

Fangstmengde, omregnet* ... 1000 tonn 12.4 13.5 16.0 18.6 21.2 27.3 28.7 Fagstvercli, eksl. biprocl. mill. kr ... 5.3 6.5 8.9 12.2 11.2 16.1 19.2 Fangstverdi, inkl. biprod. mill. kr. ^{• • o} • • • • • • • • • • o 6.1 7.5 10.4 12.9 12.3 17.2 20.4

l

*Omregnet til fersldiskvekt,- saltfiskvekt økt med 9+ prosent for fangst fra Vest-Grønland, og med 72 prosent for de øvrige felter. Tallene omfatter biprodukter.

Tab. 2. Driftsresultater for stortrålerne 1952-1955. Gj .-snitt pr. farkost.

l. Driftsinntekter i alt . . . kr.j Herav til:

2 . J\1annska p et . . . - 3. Rederiet . . . - 4. Rederiets kostnader ... -

Herav utgjorde:

a. Drivstoff og maskinrekvisita ... - b. Is, salt og emballasje . . . - c. Leid arbeidshjelp . . . - d. Assuranse av farkosten . . . - e. Vedlikehold og avskrivning på trålutstyret ... - f. Vedlikehold av farkosten . . . - g. Administrasjon ... - h. Sosiale utgifter . . . - 1. Diverse llspesifisert. . . . - 5. Renteutgifter . . . - 6. Punkt 3 --;- punkt 4 . . . - 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk ... - 8. Dette gir en årlig inntekt pr. mann på ... - 9. Til dette svarer en full årslott for en fisker . . . - 10. Antall mann pr. farkost ... . 11. Antall døgn i sjøen ... . 12. Antall døgn under fiske ... . 13. Antall fangstturer . . . . 14. Fangstmengde, saltfisk tonn ... , ... . 15. Fangstmengde, ferskfisk tonn ... .

1955 l 325.000

548.800 776.200 562.400 251.600 38.300 16.200 41.100 91.000 74.300 26.200 7.100 16.600 22.300

1954 l 209.500

524.900 684.600 584.400 250.900 38.200 16.200 49.200 95.000 77.500 18.300 7.900 31.200 38.300

1953

! l 047.800 471.900 575.900 562.400 234.400 45.800 12.800 45.900 86.500 86.000 18.700 7.300 25.000 35.400

1952 1227.500

522.600·

704.900·

591.700·

265.100·

54.300·

15.100 39.300·

87.500·

82.500 15.800·

6.200 25.900·

22.400 213.800 ^l 100.200 13.500 113.200

430 19.300 18.400 29,4 252 208 524 701 1.620

390 370 420

18.000 16.200 18.000

16.600 13.700 15.600

29,2 29,2 29,1

274 286 254

231 228 217

~7 ~8 ~6

527 639 724

706 255 141

1.668 1.384 1.410

16. Fangstmengde i alt, omregnet til ferskfiskvekt, tonn1 . . . • .

---~---~-----~---~---

17. Farkoststørrelse, br.-tonn ... . JVIotor, Hl{ . . . . Antall farkoster med i undersøkelsen

1 Eksklusiv biprodukter.

464 796 14

500 496 472

870 840 807

12 12

lO

Jlevnt foran, var ra.ng;stforholdenc karakterisert som rnegt gode i driftsåret 1955, og det san11nc n1å da også ha vært tilfelle n1ed driftsåret 1954, da gjen- nonlsnitts,fangstene i disse år var så vidt like. Deri- rnot yar 1953 et dårlig år for trålingen, og 1952 var he Iler ikke godt.

De tre trålerne son1 ikke var i drift hele årer -- deres gjennmnsnittlige driftstid var bare 170 døgn 1not 252 døgn på de yJvrige - hadde en gjennmn-

snittsfangst på ye} l 000 tonn.

Driftsinn tch tel'.

Den gjennmusnittlige driftsinntekt for de 14 trå- lerne i 1955 var kr. l 325 000. Denne verdi on1fattet verdien av ,ferskfisk, saltfisk og biprodukter. Avgift til mnsetningslag er trukket fra. (Dersmn en legger til de inntektene son1 de to trålerne hadde på vin- tersildfisket, går gjennmnsnitt.sinntekten opp i kr.

l 350 000).

Spredningen on1kring gjennon1snittet så slik ut:

5 trålere hadde fra l 000 til l 199, 3 hadde fra l 200 til l 399, 5 fra l 400 til l 599 og endelig l tråler hadde godt og vel l 600 tusen kroner i driftsinn- tekter.

I forhold til året før, steg driftsinntektene i 1955 rned 0111 lag l O pst. pr. farkost i undersøkel- sesnlaterialet. Dette var et resultat av høyere gjen- nmnsnittspriser på fangsten. Smn pekt på foran steg ikke kvantunret og heller ikke forrykket for- holdet rnellon1 saltfisk og ferskfisk seg nevneverdig.

De 9 farkostene son1 var rned i undersøkelsen i begge år, hadde i 1954 en gjennon1snittsinntekt på -orn lag kr. l 193 000. Aret etter steg inntekten til

mn lag kr. l 394 000, el. v. s. n1ed 16,8 pst.

lviannslwjJets inn

l

el{ tel'.

Av driftsinntektene utgjorde rnannskapets inn- tekter i alt i 1955 gjennmnsnittlig 548 800 kroner pr. farkos1t. Denne størrelse mnfatter alt vederlag til arbeidet i fonn av fiskernes lott-inntekter, faste hyrer og ekstralotter til de av rnannskapet son1 er avlønnet slik.

lVIannskapsstyrken varierte fra 25-35 rnann på de ulike farkoster og viTkson1heter, gjennornsnittlig bernanning var 29 rnann.

Fiskerlotten, el. v. s. den lott smn ble utbetalt til vanlige fiskere for den totale virksmnhet i året, var i 1955 gjennmnsnittlig kr. 18 400. Spredningen onl- kring dette gjennmnsnitt så slik ut: Fiskerne på 3 av trålerne hadde fra 14 000 til 15 999 kroner i års- lott, på 4 ay trålerne fra 16 000 til 17 999 kroner,

Nr. 51, 20. des em ber 1956

på l av trålerne fra 18 000 til 19 999 kroner og endelig på 6 av trålerne fra 20 000 til 21 999 kro- ner i årslott. Til sarnn1enlikning kan nevnes at i 1954, - da den gjennmnsnittlige fiskerlott var kr.

l 6 600 - var det bare l av trålerne som ga fisker- lott på over 20 000 kroner, rnen derin1ot var det 2 trålere smn ga rnindre enn 1·1 000 kroner.

I tabellen er oppgitt dessuten et annet inntekts- begrep, nernlig «årlig inntekt pr. n1ann» (punkt 8).

Dette svarer til de totale 1r1annskapsinntekter (punkt 2) dividert rned antall n1ann i alt (punkt 10). Denne størrelse er influert av de faste hyrer og ekstralottene.

lVIannskapets inntekter utregnet pr. ukeverk ble i 1955 kr. 430 i gjennon1snitt. lVIannskapets totale antall uke·verk er da regnet slik: For de faste nlaiUl- skaper er regnet rned full sysselsetting på farkosten hele året. For de øvrige av rnannskapet har en reg- net n1ed den tid disse ikke har kunnet ta annet løn- net arbeid, el. v. s. den tida farkosten har vært i sjy>en pluss de korte opphold ved land for lossing og utrustning til ny ,tur.

Proviantutgiftene kan ansettes til vel kr. 2 000 pr. mann. Disse utgi,fter bærer fiskerne av sine egne lottinntckter.

Recleriet.s inntekter og kostnader.

Rederiets andel av driftsinntektene utgjorde i 1955 kr. 776 200 i gjennmnsnitt pr. farkost, el. v. s.

om lag 58-59 pst. Denne andel er lavere når drifts- inntektene er lavere - således var den bare 55 pst.

i 1953, da de gjennornsnittlige driftsinntekter var kr. l 04 7 800 pr. farkost. Dette betyr, på den annen side, at n1annskapet får en større prosent av en liten bruttoinntekt enn av en stor. Og dette henger igjen san1J.nen rned at de faste hyrer, sorn er upå- virket av driftsinntektenes størrelse, vil utgjøre en relativt større del av en liten inntekt enn av en stor.

Rederiets kostnader, eksklusiv avskrivning på farkosten, beløp seg til godt og vel en halv 1nillion kroner i gjennmnsnitt pr. farkost i 1955. I forhold til de totale kostnader (eks kl. avskrivning på far- kost) i 1954, viste kostnadene i 1955 en liten ned- gang. Dette rnå sees i sarn1nenheng 1ned at under- søkelsesrnaterialet mnfatter relativt mindre far- koster i siste året. Smn nevnt var det bare 9 far- koster som_ gikk igjen i rna,terialet i begge år, og at de nye smn kon1 til i 1955 gjennmngående var Inin- clre farkoster, komrner til uttrykk ved at gjennmn- snittstonnasjen gikk ned fra 500 tonn i 1954 til 464

689

tonn i 1955. Det kan nevnes at kostnadene for de 9 trålerne steg 1ned et par pTosent fTa 1954 til 1955.

?\I

år det gjeldeT de enkelte kostnadsposteT skal her baTe be1n.erkes at posten «diverse uspesifisert»

kan ha noe ulike innhold fTa år til åT. Det san1n1e gjeldeT posten «adlninistTasjon». Det eT dertoT 1ntllig at dette blant annet er åTsaken til endringene i disse tallstØTTelseT fra åT til åT.

Den stØrTelse son1 eT gjengitt under punkt 6 i tabell 2, viseT det beløp som bliT igjen til avskriv- ning på farkosten samt foTrentning av den invisteTte kapitalen i farkost og Tedskaper. I gjennomsnitt for de 14 tTålerne var beløpet til avskrivning og foTTent- ning kr. 213 800 pr. farkost, og spTedningen om- kTing dette gj ennmnsni

tt

så slik ut: 2 tTål eTe hadde under 50 tusen kroner, l hadde fra l 00 til 149 tusen kroner, 4 hadde 150-199 tusen kroner, 2 hadde 200-249 tusen .kroner, 2 hadde 250- 299 tusen kroner og 3 trålere hadde over 300 tusen kroneT tiL avskrivning og forrentning. Et for- hold so1n bør tas i betraktning når en spesifiserer denne størrelse for den enkelte farkost, er at den i noen utstrekning kan være influert av skjønn, for så vidt angår enkelte kostnadsposter. Det gjelder vedlihehold av farkosten og vedlikehold og av- skrivning jJå trålutstyret. Det kan nemlig ofte være vanskelig å dra et riktig skille n1ellmn de påkost- ninger smn skal belastes smn driftskostnader i form av vedlikehold, og de smn skal aktiveres som kapi- taløkning. Under hensyntagen til disse forhold, kan elet være hensiktsmessig å se på et to-åTSgjennom- snitt i stedet, idet slike tilfeldige utslag da vil jev- nes ut for en stor del: De 9 trålerne smn var 1ned i undersøkelsen i begge årene, 1954 og 1955, hadde gjennon1Snittlig 163 000 kroner til avskrivning på farkost sa1nt forrentning pr. år, og spredningen så slik ut: l farkost hadde under 50 tusen kroner, 2 hadde 50-99 tusen kroner, 2 hadde 150-199 tusen kroner, l hadde 200-249 tusen kroner og 3 far- koster hadde 250-299 tusen kroner.

Det var son1 en ser, nokså uja1nne resultateT fra farkost til farkost.

~!fen

så er også denne gruppe trålere nokså uhmnogen 1necl on1syn til farkostenes alder, størrelse og teknisk utTustning, hvilket natur- lig nok vil gjenspeile seg i inntekts- og kostnads- strukturen.

Når det gjelder de totale kostnader, inklusiv av- skrivning på farkost, ser det likevel ut· til at disse varierel' noenlunde i takt 1ned farkoststØTrelsen, 1nålt i br. tonn. I figur 2 har en antydet denne sam- nn:nheng ved den nederste kurven i diagrannnet.

Det talhnaterialet en har bygd på heT, er de totale kostnader til de 9 tråleTne i 1954 og 1955. Her skal

innskytes at sa1n1nenhengen n1ellmn kostnadeT og·

farkoststØrrelse i praksis ikke er helt lineær, slik smn angitt i diagramn1et. Kurven kan imidlertid gi et tilnærn1et uttrykk for det nivå kostnadene lig- ger på for ulike farkoststørrelser. Kostnadene er, smn en ser, ikke angitt for de aller største trålerne.

l-ladde de vært tatt 1ned, ville en fått et brudd i kurven, idet disse dieseldrevne farkostene hadde laveTe totale kostnader som fØlge av betydelig lavere chi vs toffkos.tnader.

Den øverste kurven i diagrmnn1et er ment å vise hvor store driftsinntekter trålere av ulike størrelse 1nå ha, ciersmn alle kostnader skal dekkes, sa1ntidig med at 1nannskapet får det vederlag smn de har krav på etter de eksisterende oppgjØTsregler. Dette vil n1ed andre ord si at rederiparten 1nå være like stor som kostnadene, og tnannskapsparten må være i forhold til rederiparten. Av diagram_met går det fratn at den nødvendige minsteinntekt (som dek- ker alle kostnader, men ikke gir noe til forrent- ning) for tTålerne, varierte fra om lag en million kxoner på de 1ninste, til om lag halvannen 1nillion kroner på de stØrste trålerne under de pris- og kost- nadsforhold son1 Tådet i 1954_-1955. Her skal be- Incrkes at de smntne reservasjoner smn ble gjort i smnband n1ed kostnadskurven i diagra1n1net, også gjelder for «min:ste-inntektskurven». Den siste er jo ne1nlig direkte avledet av d_en første.

De drifitsinntekter som eventuelt oppnås utover disse tninsteinntekter, gåt· naturligvis ikke i sin hel- het til rederiet.

~~Iannskapet

skal også av dette be- lØp ha sin del - rundt Tegnet om lag 40 pst. Det resterende blir i1nidlertid Tederiets dri.ftsoverskott, og det er dette beløp son1 representerer

forrent~

n1ngen av den investerte kapital i farkost og red- skap.

Kostnadene slik de er gjengitt i fig. 2 mnfatter rederiets totale driftskostnader - også avskrivning·

på farkosten. En har regnet med 4-5 pst.

avskriv~

ning på antatt gjenanskaffelsesverdi. I gjennmn- snitt for de 14 helårsdrevne trålerne i 1955 skulle dette utgjøre om_ lag 100 000 kxoner i avskrivninger pr. farkost. Driftsoverskottet, eller

forrentningsbe~

lyJpet, skulle således utgjøre godt og vel hundre tusen kroneT pr. farkost i gjennmnsnitt (tab. 2).

Hvor stor forrentningsprosent dette representerer

er ikke godt å .si, da en ikke kjenner salgsverdien

av farkost og redskap. Den regnskapsmessige verdi

av de l '1 trålerne, utgjorde i 1955 mn lag 13 tnil-

lioner kroner, - eller gjennmnsnittlig godt og vel

900 000 kroner pr. farkost. En kan vel in1idlertid

gå ut fra at salgsverdien 1nå ligge en del over dette

nivå.

VI

8

w \

~ - Kostnader_:\ ,_

\

'

\

\ .

\ .

\ •

\

\ •

\

l-'

•

_o

o

o

....,

Vt

g

Nr. 51, 20. desember 1956

Driftsoverskottet for de 14 trålerne i 1955 var som nevnt godt og vel 100 000 kroner g}ennom- snittlig pr. farkost. Dette gjennomsnittstall dekker

~imidlertid

over betydelige avvik fra farkost til far-

r6 kost. En tredjedel av farkostene hadde .således bare

t:1

ubetydelige driftsoverskott, eller endog under-

q skott, en tredjedel hadde nærmere 100 000 kroner

g i driftsoverskott, mens de øvrige hadde fra 150 000

"'~

til godt og vel 200 000 kroner i driftsoverskott.

Blant de dårligste farkostene, var hovedsakelig far- koster i mellon1.størrelsen 400-500 br.tonn. Dette er et trekk som også gikk igjen i tidligere år.

g :lqlo - ^Haugesund

Til tjeneste!

• • i • • • • • • •

Driftsinntekter

CHR. IRGENS SØNNER· BERGEN

Telegramadresse: I R O E N S E S Fig. :;. Farkoststørrelse - Br.tonn. Taugverk - Snører - Tråd • Liner

Melding fra Fiskeridirektøren.

Rapporter fra studiereiser.

I tillegg til de rapporter som sto kunngjort i «Fiskets Gang»

nr. 14, 1956 (s 21 O) har nå :Fiskeridirektoratet mottatt en del nye rapporter fra personer som har hatt stipendier av de mid-

ler som er stillet til rådighet for produksjonsfrenunende tiltak innen fiskerinæringen i Norge.

Det foreligger fØlgende nye rapporter:

Navn og adresse S tudieform~ l

vFerskfiskkontrolør Karl Færø, Moldesmu- Reise til Esbjerg, Danmark for å studere behandling og lil-

get 12, Bergen. virking av ferskfisk m. v.

!

Bryggefonnann Alf Floer, Gjesvær.

1 Driftsassistent Alf Stokke, Halvdan Backer AjS, Kristiansund N.

Ferskfiskkontrollør Roald Voie, Stam- sund.

~ Ingeniør Dagfinn Omland, Chr. Bjelland

~ Co. A;'S, Stavanger.

Studier vedrørende ferdigpakking, ekspedisjon og transport av tørrfisk ved Finnmark Fiskeprodusenters Felleslags pakkelager i Bergen.

Studier av filetproduksjon, silcleforedling, røkerier og klippfisk- anlegg i England, Tyskland og Danmark.

Reise til Island for å studere fiskebåtenes innredning, produk- sjon av fisk, tranportmidler og tekniske hjelpemidler.

Studieopphold i Danmark, Tyskland, Holland og Sverige for å undersøke mulighetene for en bedre utnyttelse av sild til nye saltsildtyper og andre spesialprodukter.

Rapportens lengde

Il sider

2

19

26

4

Rapportene kan fåes utlånt til gjennomsyn for et kortere tidsrom ved henvendelse til Fiskeridirektoratet, Kontoret for fiskersamvirke, sosiale tiltak og undervisning, Bergen.

691