Bergen, Torsdag 1. september 1949. Nr. 34

(1)

l

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

35. årg.

Bergen, Torsdag 1. september 1949. Nr. 34

A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle posfanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: .Fiskenytf".

Fiskerioversikt for uken som endte 27. august.

I uken som endte 27. august var det bra værforhold i Finnmark, men 1·uskevær i Troms og Nordland. Langs vestkysten var fisket på sine steder hemmet av tåke, mens det and1·e steder var bra værfo:rhol'd. Silde- fisket er fremdeles best i Romsdal, men dådig i Nord-Norge og på Vest- landet. Fladensildfisket samler mindre deltakelse. Sildefisket ved Island var forholdsvis bra også siste uke. Bankfisket er best for kveitefiskets vedkommende. Seisnu:rpenotfiske-t i Finnma1·k ga

litt

dårligere resultat enn foregående uke, men e:r fremdeles betydelig. Kystfisket er best i Finnmark, dårlig i Troms. Håb1·annfisket er middels bra.

Sildefisket:

Si,ldefangs,tene •i Nord-Norge var ats:kiHig dårligere i si1ste Ulke enn i de :foregående par uker, delvis på grunn av 111indre 1bra værforhold. Fra Finnmark meldes det :Således bare 0111 en fangst på 40 hl

i

Øks- fjord. På H.elgeland var fangstene fØlg·ende: Glon1- fjord 150 hl, Sjona 230 hl, Skillebortn 190 hl, Gul- lesfjord 100 hl, .i NordlanJd f'Or Øvrig 200 hl i Nord- fold

og

300 hl i Skj omen-Ofoten, t1i.lsamn1en i Nord-

N·m~ge

1210 hl. Dessuten har det vært tatt noen

·sn1å garnfangster, n1en det foreligger ikke fangst- oppgaver

f01r

diSise. Levering har foregått til sildolje og agn.

l

uken har det foregått

et

relativt bra sn1åsildfiske i indre Romsdal, hvor det i alt ble 1:·att opp ca. 1 O 000 hl. Ellers er fisket helst .sn1ått på hele strekningen

Stad~Buhol,msrås.a.

Ukens totale opptak i disrtrik- tet va·r av

s~måsild

17 860, herav 1800 hl til fersk ekspor.t, 240 hl til .sa<lting, 877 5 hl til hermetikk, ] 850 hl :Hl agn og 100 ihl fe11sk innenlands. Av fet- 1silcl er det

ba~e

tatt opp 95 hl som .giklk rtil salti•ng.

På

V~estlan~et

er det fre1ncldes helt stille •med silde-

f·isket. I tidsrommet 14.-27. augu?t er det således hare meldt om opprtak av 187 hl fetsi.lcl, herav 46 hl

i

BerKensdisrt11i:ldet og 141 hl 1i Haugesundscli'S'triktet.

S111'åsildfa11Jgstene var og1så rba.gatellmessi:ge, idet elet bare er .tatt opp 87 hl i Bergensdistriktet og 30 hl i I1augesundsdjstr•iiktet -

i

alt 117 hl.

I hele landet er det pr. 21. august oppfisket 162 406 hl fertsilcl, hvorav eksp01rterrt fersk 51 633 hl, saltet 18 672 hl,

le~ert

tri.l hermetikk 704 hl, olje 50 826 hl, agn 32 421 hl

og

fersk innenlands 81 ~O hl. I ·alt er det oppfisket 3 54 693 hl smås1i1lcl, hvorav elksportert f.er·sk 3 71

O

hl, sal,tet 2006 hl, hern1eti

¹

l<Jk 44 215 hl, olje 289 371 hl, agn 9554 hl 01g fersk innenlands 5837 hl.

Fladensildfisket:

F,isket

li~g;ger

for tiden så å si helt nede bL a. på

grunn av pds:forholdene. Noen tf.art,Øyer k01n inn i

uken •men med meget uj evn,e fangster. Bære et par

.farrt:Øyer gikk ut igjen på ny tur. Sildoljefabrikkene

har tatt imot en del av silden.

(2)

Nr. 34, 1. september 1949

Brislingfisket:

Det er hare .meldt

⁰¹¹¹

steng på tilsan1111en 1500- 2000 skjepper i Botne og i Hylsfjord. Ukens opp- .t.aksn1engde v·ar på 1846 .skjepper.

Sildefisket ved Island:

K!orveHen »Nordlkyn« m

¹

elder om pent vær

^oa

• b

UJevne Æang1ster 1i begynnelsen .av uken både for garn- fisket og 'snUirpe:liisiket, nrens snurpef.iSiket var delvi's værhindret i slutten av uken. De beste snurpefang- stene ,ble tatt tirsdag ,den 23. og onsdag den 24.

·arugJust. Garnfiske1t var ujevnt også i slutten av uken 1ned fangster fra 'Svar.te .garn til 100 tØnner. Den 27. augUJs't melder »Nord:kyn« å ha p1,aiet 78 snurpere med .ti}saml11ren 81 170 ty)nner og 58 gan1'båte1r med tilsamn1en 41 050 tØnner. TotalfaJHg,s<ten for året kan .dermed iberegnes til omtrent 180 000 rtØnner. Det meldes at flere fartØyer nå er på vei hjem og at været er i bedring.

Islands eget silderf.iske har rtatt ·seg bra opp, ridet elet ble 'gjo1Pt bra !fangster også ,siste uke. Pr. 27.

august er det '}?å Isla:nd saltet 51 29 5 tØnner mot 93 473 tØnner

sa·m·1Jid~g

i fjor .. Til ·sildoljeindtllstrien er pr. 27. august levert 435 148 ihl n1ot 326 033 hl

·i Æjor.

Trålfisket:

D/T »BØrtind« 1111:eldes .innJknm.mert: t

¹

il BodØ fra KvitsjØen og Barentshavet med ca. 70 tonn 1salt tisk og 30 tØnner tran.

Bjørnøyfisket.

Det meldes fra TronrsØ at deltaikelsen i fisket ikke hær bedret seg. Det er .sta.di,g kJun en kutter på feltet og flere vil

nE~ppe

gå ut denne .sesongen.

r,.,. est-Grønland:

TromsØ n1elder at 10

¹

kiut>tere som drifter ved '/est-GrØnland er på hjemtur, n1ens et fåtall blir lig- gende ennå en tid fran1over.

Bankfisket:

Det har værrt 'tett ·sil{iodde nesten hele uken oa bank-

. b

f1sket utenfor MØre og Ron1sdal har derfor også denne uken vært en del hemn1et. K veitefisket har

\~ært

ganske bra på Tampen og oppunder FærØyane.

På Tam·pen va'l· kveite.fangst.ene fra 1500

^t~l

6000 l{!g,

&or .en enkelt båt 12 000

l~g.

Ukens tilfØrsler til MØre var inlklus,iv·e kystfi1sk 321,3 t·onn, hvorav fra bankene 70,5 tonn lange, 61,7 .tonn brosn1e og 101,4 tonn kveite. Til MålØy ble det ba:re tiHØrt 200 ko· kveite

!

uken.

0

Andenes 111elder om dårhg vær og kun et par .sjØ- værsdager. Fangstene ble derfor 1små, og ukens til- fyh·.sler utgJorde 1bare 1 tonn lang·e O 4 tonn ·sei O 9 ' ' ' ' tonn uer og 7,5 tonn kveite.

K~veitefangstene

ble i .det vesen"bligste tatt 1111ed kvei•tegarn, 'rnen dert var også et par linebåter på feltet. U1tenfor Ble·ik ble elet på line tartt fangster på 500-1500 kg blandingsfisk.

Seifisket:

V ænforholdene var bra for seiÆ.i.s:ket

ⁱ

Fllinnmark og.så sisrte ul<ie. Uikiefangs.ten ble 1296 tonn, og tota- len for året er den:ned 1m0111111et opp

ⁱ

12 403

~tonn.

Av ukens .fang1srt: er 195 tonn hengt, 1047 tonn •saltet, 48 tonn ·isert: og 6 tonn .bn1lk:t fersk. Det beste fiske

for.egi~k

i MagerØydiJstriktet. I Ø.srt-Fim1il113.1rk var

·f.i,sket dår.Hgere, m'ed unntakelse av Båts[joord hvor det hl. a. :ble .gjort kast på oppti.l 25 000 :l<ig.

Kystfisket:

Det gode hysefiSJke i Finnmark f.ortsartte også de111:ne .Ulken,

~det

det i alt ble oppfisket 506 tonn, hvorav 'iset 476 tonn. Ellet;s ble det

i

Finnmark f1isket 69 tonn tonsk, 4 tonn brosn1e, 25 tonn kveite, 35 tonn flyndre, 2 tonn ·stei11tbit samt ovenfor 111evnte 1296 'tonn !Sei. Troms Ø :melde1r ·o.n1 kuLing og regn som heanmer al,t fi>ske. TilfØrslene av .sei var

im~1dlertid

ganJske gode, m·en det dreier seo· hovedsaikeli o· orm

_' _b _b

fangster so1111 er tatt tidligere og ·er blitt låssatt. Tå.l- fØrslene til TromsØ var 110 tonn sei, 0,7 to111n torsk, O, l tonn h;nse, 0,3 tonn kveit·e 2 5 tonn uer o,o· O 2

' ' b '

;bonn flynldre. Tn:klusive reker var den totale tilfØrsel 115,6 tonn. På M)!)r.e meldes det

i

ulke111 å være .inn- br·akt av kystfangst 13 :tonn torsk, 15 tonn sei, 7 tonn hyse, l tonn filyndre swmt 43 tonn ·malkrellsrtØrj e.

MålØy ha.JCLde 7 tonn tonslk:, 3 to111n sd, l tonn hyse og 200 kg flyndr.e. Ti:lfØr1slene tri StaVJanger var til- sammen 3 5 000

¹

klg torsk, sei, lyr .og hyse, hvorav en del fra N'ordsj Øbanlkene. D·et meldes om bra vær- for:hold. På SØrl31ndet holdt :fangstene seg bra oppe også siste uke, de 1san1lete tiHØrsler var på ca. 3 5 000 kg sei, lyr og tors.k.

Oversikt, forts. s. 397.

(3)

Ut-

l·andet.

Nedgang i argentinsk produksjon av haitran.

Forretningsbladet »The Review of the River Plate<<, Buenos Aires, skriver den 24. juni at produksjonen av vita- minrik hailevertran fortsatt v.iste nedgang o,gså .i 1948 på grunn av mindre fangster .av hai. Utbyttet av leve.tran i 1948 blir anslått til 215 tonn sammenliknet med 276 tonn i 1947. Eksporten, hovedsakelig til USA og Frankrike ut- gjorde i 1948 tils. 200 tonn mot i 1947 368 tonn. En av Argentinas ledende haitran-eksportØrer opplyste at .ikke bare tranens vitaminholdighet var meget ~hØy (7 5 000 U.S .P.

units pr. gram), men at også kvaliteten var eksepsjonelt god. Den argentinske regjering har nylig tatt skr.itt til sikring av tranens kvalitet. De lØpende priser for haitran varierer .mellom US $ 0,29 for 40-50 000 U.S.P.units tran til US $ 0,3375 for 90-100 000 U.S.P .units tran f. o. b.

Buenos Aires.

Fangsten av »sothern shark<<, hvor sesongen begynte i desember og ble avsluttet i april, var 1meget ringe. Da det siJ å si var umulig å få lØnnsom Jangst i nærheten av Mar del Plata sØkte ~f.iskerne lenger sØrover og ble tvunget så langt som 100 kilometer til havs for å [inne brukbare fiske- plasser. Etter avslutningen av denne sesong holder f,iskeri- virksomheten seg 'nLinimal inntil den nye sesong begynner for Mar del Plata og Patagones ca. !fØrste uke av juli. I .mellomtiden blir det bare :produsert begrensete mengder lav...,potentiell tran hoveclsakel.i:g av hun-hai i Mar del Plata- distriktet. Haitran-eksportØrene er dypt bekymrete over den Økete trussel som den syntetiske v.itaminproduksjon innebærer for deres forretninger. På grunn av omkost- ningsØkningen i fiske og procluksj.on er elet mulig at det vil bli vanskelig å konkurrere med den nye billige syntetiske olje.

Det skotske sildefiske.

I sesongen inntil 13. august var det i Skotlancl saltet 128 470 .tnr. saltsild mot 176 337 tnr. på samme tid i fjor.

På de viktigste salteplasser rfalt elet >fØlgende kvanta: Ler- wick 50 961 tnr. (i fjor 73 418), vVick 17 310 tnr. (13 616), Stornoway 14 555 tnr. (11 531), Peterhead 13 257 tnr.

(24 171), Fraserburgh 11 592 tnr. (34 012), Ullapool 7459 tnr. (O), Peel 4543 tnr. (7500), Budde 2275 tnr. ( 4975).

Danske fiskere har utferdstrang vil nå til Marokko.

»Dansk Fiskeritidende« opplyser at det forhandles om å få ibornholmske fiskefartØyer til Marokko Jfor å prØve de rike fiskemuligheter som i 'henhold til foretatte havunder- sØkelser skal finnes der.

I det s,iste er det kommet fart .i .forhandlingene som fØres av en dansk !forretningsdrivende Ifra Tanger, herr Viale.

Fisk brakt i land til Fin n mark i tiden l. januar til 20. august 1949.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Filet

l l

Fersk og

l

Saltet Hengt iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 31252 8 860 325 11971 ¹)10 096

Hyse ... 8 062 7 307 14 165 576

Sei ... ²)11106 841 5 5 454 3 661

Brosme

...

327 42 - 114 171

Kveite ... 1145 1145 - - -

Flyndre .... 382 382 -

-

^-

Uer ... 102 102 - - -

Steinbit .... 2013 l 986 - 27 -

I alt 54 389 20 665 3441 17 731 14504

Leverkvantum 46 215 hl, utvunnet 16 025 hl damptran.

Rogn saltet 1392 hl, rogn iset 874 hl. 1) Herav 343 tonn rotskjær. ²) Herav 1145 tonn til fiskemel.

Han er for tiden i Danmark for å kjØpe maskiner og for- skj elli1g utstyr.

På Bornholm er det !forelØpig rrorhancllet :me.d eierne av 3 N exØ-kuttere o.g ellers forhandles det andre steds i Dan- mark. Det er herr 'liales ~hensikt, dersom forsØket faller heldig ut, å opprette en dansk koloni av .fiskere i :Marokko.

Fra interessert side i Marokko skal elet være sikret en minstepris av kr. l .pr. kg for alminnelig fisk og betydelig mer for :fØrsteklasses varer. Det ,opplyses at en kan regne med 300 fiskedager i året mot i danske farvann 200 dager, dersom året er godt.

For tiden sØkes en rekke spØrsmål i saken ldargj ort;

blant annet skal :fartØyenes [.orsikringer .ov.er[Øres til Lloyd i England, således at !fiskerne får 1111edlemsrettigheter .i Dan- mark.

Etter ·planen skal hver kutter ha en besetning på 3 dan- sker

+

en lokalkjent mann til deltakelse .i fisket. Det er kystfiske med en utseiling på .opptil 50 sjØmil, som skal drives. Det skal .foregå ,fra Casablanca og nærliggende byer.

Men ·forelØpig er hele planen :på et forberedende stadium.

Dansk fiske i juli måned.

»Fisker.ibladet« opplyser at værforholdene ,i juli måned var ~gunstige for utØvelsen av rf.isket, og at utbyttet må be- tegnes som tilfredsstillende. Den samlete i danske havner i juli ilandbrakte fangst utgjorde ca. 16 mill. kg, hvorav 1,4 mill. kg ble ilandbr.akt av .svenske fiskere. Fangsten er 1,8 mill. kg stØrre enn i juni måned og 2,5 mill. kg stØrre enn i juli 1948. Der er .ingen nevneverdig rforskjell på årets julifangst og j.ul.ifangsten de s.iste 7 år. Av den samlete fangst ble ca. 23 pst. ilandbrakt Ifra Norclsj.Øen, 55 pst. fra Kattegat, Skager.ak og Limfjorden samt 22 pst. fra Belt- ha.Net, Øresund og ØstersjØen. Det v.iktigste !fiske i jul,i var torskefisket, som ,ga ca. 2,8 1111i.ll. kg. Den samlete [angst

(4)

Nr. 34, 1. &eptember 1949

IJandbrakt fisk til Troms ø august 1949.

Fiskesort Mengde Iset

tonn tonn

Torsk ... 474 189 Sei ...

...

¹)638 23

Lange ... l l

Brosme ... 53 13 Hyse • • • • • • • • • 4 • • 892 651 Kveite ... 33 33

Svartkveite ... - -

Gullflyndre

...

¹⁶ ¹⁶

Smørflyndre ... 13 13 Uer ... · .. 65 65 Steinbit ... 36 31

Annen ... 3 3

Reker ... ·; ·;l~

.

1

120 120

2 344 1158

tiden l. januar- 20

Anvendelse

l

^Filet

l

Saltet !Hengt tonn tonn tonn

213 70 2

555 44 12

- - ^-

l 32 7

200 28 ¹³

-- - -

- -

-

- - ^-

- -

-

- ^- -

5 ^-

-

- - -

- - - - -

-

^-

974 174 34 1321 hl lever og 193 hl rogn, hvorav 135 hl iset. 58 hl saltet.

1) Herav 4 tonn til guano.

av .flatfisk (guUflynclre, skrubbe, sandflyndre etc.) var på

~~,4 mill. kg, hvorav 2,6 mill. kg gulHlynclre. I forhold til gjennomsnittet .for årene 1942-48 viser julifangsten av denne sort en nedgang på ca. 1,9 mill. kg. Det viktigste fangstfelt var .farvannet onucr.ing Skagen .og Vyl Fyrskih.

Torskefisket på sin s.icle ga ca . .Y~ mill. kg mer enn utbyttet både i juni og gjennomsnittet (for årene 1942-48. MakreJl- fisket ga i juli måned ca. 2,1 mill. kg eller 1,1 mill. kg.

mindre enn .i juni .. Fangstene er ,omtrent utelukkende tatt i bunngarn. Sildefisket ga 1,4 1nill. kg av sortering I ^ogII.

Om lag 0,7 t1nill. kg herav ble fisket i farvann ved Bornholm.

Det var stor pen sild tatt med trål og drivgarn. Noen svenske fiskere ilandbrakte om lag 215 tonn sild til Hirtshals, som var tatt utfor Egersund. Av ål ble det i juli fisket 280 tonn, som er normalt. Fangsten av inclustrifisk kom opp i 4,2 mill. kg, eller 2 mill. kg mer enn i juni og 1,4 mill. kg mer enn g;j ennomsnittet juli 1942-48. Fisket foreg.ikk rnest med trål i farvannet Øst for Skagen Rev Fyrskib. Ut- hyttet av håbrand ble beskjedent med 2.30 tonn mot ca. 500 tonn i juni. Det meste ,ble tatt i N or.clsj Øen, rmen enkelte kuttere forsØkte o1:;·så i Atlanterhavet vest for Skottland.

Av andre fangstposter kan nevnes 25 000 kg alm. hummer, 75 000 kg dypvannshummer (bokstavhummer), 100.000 kg reker.

Dansk-hollandsk handelsavtale.

I en dansk-hollandsk avtale gJeldende tiden l. juli 1949 -30. juni 1950 er det fastsatt kontingenter for eksport fra Danmark :til Holland av ål ,på 1,6 mill. kr., ferskvannsfisk

og· Ønet 150 000 kr., torskelever 100 000 kr., fiskehermetikk 50 000 kr. Fra Holland kan elet importeres til Danmark for 1 00 000 kr. i matj ess.il.d, l 00 000 kr. i Østers, ^og50 000 kr.

i ,fiskehermetikk. (Fiskeri bladet).

Dansk avtale med Vestsonen.

I handelsavtale med vestsonen for tiden l. august 1949- 31. juli 1950 er kontingenten for dansk fisk fastsatt til kr.

l 350 000. Restkontingenten på den gamle avtale er blitt annulert. ForelØpig er eksporten innstillet, inntil elet blir truffet nærmere avtale med .de allierte myndigheter om leveringsbetingelser med mer. (Fiskeribladet).

Klipp'fiskmarkedet

i

Portugal.

FØlgende artikkel er hentet fra Udenrigsministeriets Tidsskrift (dansk) :

Forbruket av klippfisk er meget stort i Portugal, hvor dette næringsmiddel er meget populært blant annet fordi transport av fersk fisk fra kysten inn i landet er vanskelig på grunn av det varme klima. Da forbruket imidlertid hovedsakelig er basert på import har regjeringen og de an- gjeldende næringsorganisas j.oner i •en årrekke utfoldet store anstrengelser for å utvikle landets eget torskef.iske og klipp- fiskindustri, således at avhengigheten av import kan &or- minskes. Et resultat av disse bestrepelser er .den store ut- viding av fiskeflåten, som nå omfatter 38 seilskip, 10 motor- skib og 12 trålere med en samlet tonnasje på henholdsvis 15 765, 7842 og 14 973 tonn eller i alt 38 580 tonn. I 1935 lwdde Håten bare 34 seilskip med eller uten motor på tils.

9425 :tonn. Antallet av de i torskefisket beskjeftigete mann- skaper er steget fra 1317 pet·soner i 1935 til 3590 i 1949.

Utbyttet av elet portugisiske torskefisket har utv.iklet se1g paralelt med flåtens Økning, nemlig ·fra 6108 tonn i 1935 til 23 267 tonn i 1948. Samtidig er elet ,innenlandske forbruk av klippfisk steget betydelig.

I 1933 ble elet ved lov opprettet en særlig kommisjon sorterende under Økonomiministeriet, som har som oppgave å holde markedet regelmessig forsynt med klippfisk ^og fremme den nasjonale klippfiskproduksjon, samt å sØrge .for at avsetningen foregår til lØnnsomme priser. Kommi- sj anen som fastsetter alle priser [or de forskjellige kvalite- ter i alle ledd meUom fisker og forbruket, administrerer også et kompensasjonsfoncl, hvis inntekter stammer fra en avgift som erle,gges av innenlandsk kl.ippfisk, og hvis for- mål det er å bidra til innkjØp av utenlansclk fisk, således at forbrukerprisen på innenlandsk og importert ,fisk, klippfisk 1)lir ensartet. Kommisjon en stØtter ennviclere næringen gjennom tilskudd og ved bygging av kjØlelagre til fiskens oppbevaring og anlegg ,for kunstig klippf.isktØrking. Inntil nå har den bygget 3 kjØlelagre, mens elet forelig,ger planer for bygging av ytterligere to. Det .finnes nå i alt 31 anlegg for kunstig kli~p.fisktØrking beliggende ,i forskjellige havner,·

hvor f,isken ilanclbringes. De er av varierende stØrrelse.

Den samlete årlige tØrkekapasitet er på 35 733 tonn. Det er også flere tØrkingsanle1gg under bygging.

Tros') den innenlandske produksjons oppsving dekkes mesteparten av landets klippfiskforbruk av importen, som

f~~r krigen lå på omkring 40 000 tonn årlig. I krigsårene

(5)

og de ttprste påfØlgende år falt importen sterkt, men hadde i 1947 på ny et anseelig omfang, nemlig 27 620 tonn til verdi av Esc. 293 ,mill. Gjennomsnittsprisen på ca. 10 500 Esc. pr. tonn [ 1947 ,betyr en tre- til firedobling av gjennomsnittsprisen i 1938. Importen skjer nå hovedsakelig fra N yfunclland og Norge, mens importen fra Island, som var meget stor fØr krigen nå nesten er bortfalt, liksom heller ikke importen fra FærØyane gjØr seg særl.ig gjeldende.

GrØnland har under og etter krigen levert pai·tier av en viss betydning, og den grØnlandske klippfisk er vel anskre- vet på grunn av sin fremragende kvalitet. (Fiskeriblaclet).

Store utvidelser i Sørafrikasambandets fiskerier.

Langs hele SØrafrikas kyst er elet rike fiskebanker, som hvert år .innbringer mange millioner pund sterling i form av fiskehermetikk, fiskeoljer og fiskemel, og industrien som er fullt på elet rene med de store tilstecle·v ær ende muligheter, befinner seg i rivende utvikling på alle felt.

Nylig er elet opprettet et nytt selskap - United Fish Canners Ltd. med en aksjekapital på 2 mill. pund. Dette, skriver Jan Skerp i »The South African Exporter« har på ny gitt anlElclning til at oppmerksomheten rettes mot fiske- industrien i SØrafrika. Bortsett fra at et hvert foretakende med en aksjekapital på 2 mill. pund sterling, straks må sies å være av betydning, er de rfremskritt som er skjedd innen sambandets fiskerinæring, av betydelig stØrre interesse.

Kapitalinvesteringen i industrien antas i dag å ligge p~t

om lag ;t 12 000 000 sammenliknet med f. 3 430 000 i 1944 for bare 5 år siden. Denne firedobling illustrerer på elet tydeligste hvilken rivende utvikling som har funnet stecl. ·

Et ytterligere eksempel på utvidelser .innenfor industrien er det oljeraffineri som nylig N opprettet .i Cape Tovm av Marine Oil Rerfineries of Africa, Ltd. På et grunnareal på lO acres ble elet bygget to· anletgg. Det fØrste, som til dato er det eneste av sitt slag i verden, er et anlegg for A-v,itaminer, det annet et industrioljeanlegg.

Vitaminanleggets kapasitet er på 12 000 billioner inter- nasjonale enheter årlig, som har en verdi av f. l 250 000.

Industriolj eanlegget er i stand til å behandle 3000 tonn olje til en verdi ;;tv ca. f, 250 000. Biproduktene fra det fØrste anlegg består i torskelevertranerstatninger som beregnes å innbringe f. 50 000.

StØrstedelen av produktene eksporteres til alle deler av verden og Marine Oil Refiners kan i sin fabrikk, hvis verdi er :E 200 000, utvide produksjonen ytterligere i sam- klang med utv,idelser i Sambandets fiskerier.

I dag· er det om lag 50 000 mennesker son1 er avhengig av fisket som levevei i SØrafrika, Cape Tovm er det viktigste og stØrste fiskerisentrum. (vVorlcl Fish Trade, august 1949).

Italias fiskerier.

»ltalian Econmhic Survey« inneholder fyilgende ang. den italienske fiskerinærings vansker ,i konkurransen med utlandet:

Fisker.inæringen i Italia forsyner årlig landet med over 100 000 tonn fisk og beskjeftiger 120 000 mennesker utenom de som er beskjeftiget i hermetikk- og fPreserveringsindu- strien. Fiskerinæringens trivsel er uten tvil av stor Øko-

Fisk brakt i land i Møre og Roms da l fylke i tiden l januar- 20. august 1949.

l Filet l Saltet!

H~ft:e-IHengt

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk1 )

...

813 769 - 39 5 -

Sei³) • • • • • • • • • . 3 367 ²)1 887 - 28 297 l 085

Lange ... 1556 787 - 769 - -

Blålange .. , ... 100 53 ^-- 47

-

^-

Brosme ... 1127 593 ^- 532 l l

Hyse ... 416 397 - 2 17 -

Kveite ... 963 963 - - ^-

-

Gullfl., rødsp ... 27 27 - ^- ^- ^-

Smørflyndre ... 19 19 - ^- ^-

-

Uer ... 5 5 ^- ^- - -

Steinbit ... 4 4 - - - -

Skate og rokke 220 220 - - ^- -

Annen fisk .... 85 85 ^- ^- - -

Håbrand ... 4 4 ^- - -

-

Pigghå ... 1170 1170

-

^- ^- ^-

Makrellstørje .. 382 382 ^- ^- ^- ^-

Hummer ... 113 97 ^- ^- 16 -

Reker., ... 46 45 ^- - l -

- - - -- - -^{- - -}

I alt 10 417 7 507 ^- 1417 337 l 086 Herav til:

Ålesund ... 4 023 3193 ^- 828 ² -

Kristiansund N. l 866 1635 ^- 161 - 70

Smøla ... 539 171 ^- 4 - 414

Bud-H usta.d 226 145 ^- 80 - 1

Ona- Bj ørnsund 433 351 ^- 82 ^- -

Bremsnes ^{l . l} ¹f

3)1 550 775 ^- 2 238 465

Haram ... 105 78 ^- ^l ^ZG ^-

Søre Surmmøre 795 505 - 220 70 -

Grip ... 326 231 - ^- l 94

Kornstad ... 504 423 · - 39 - 42

Lever 3 008 hl, hvorav 10 solgt til fabr. Rogn 44 bl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden. ²) Herav 519 tonn levende. 3) Herav 70 tonn guano.

nomisk og sosial betydning, men næringen led meget store tap under krigen. Flåten for Atlanterhavsfiske på 18 skip med en tonnasje på 11 000 tonn gikk helt tapt, hundrevis av motorfartØyer ble senket eller sterkt skadet. Mange far- tØyer er senere blitt hevet og mange nye er blitt bygget med mydighetenes hjelp. Myndighetene har ytet stØttte til bj ergnings- og reparasjonsarbeider samt til bygging av nye skip. Tross dette er fisket inne i en 11edgangsperiode, fordi adgangen til fiske i Adr.iaterhavet og langs kystene av Pale- stina, Hellas, Egypt, Libya og Tunis er begrenset. De ital,ienske fiskere må nå holde ·seg i farvann som ikke er særlig rike på fisk. Farvannene er også farlige, idet mange drivminer gjØr seilasen utrygg. Det alvorligste problem er imidlertid det, som fiskerne i Adriaterhavet er stillet over- for. Hva f,iskeriene angår er .forholdet nemlig ikke ordnet

(6)

Iland brakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar -20. august 1949.

l l

^Herme-

Iset Saltet

tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

320 320

- -

Sei l l • • l • • • l • • ' • • 1981 ¹)1 851

-

130

Lange • • • • • l • • l l l 171 154 17

-

Brosme ... 49 49 -

-

Hyse ... 94 94

-

^--

Kveite ... 51 51 -

-

Gullflyndre

.... '.

⁹ ⁹ ^-

_-

Skate ... 35 35 -

-

Annen fisk ... ₅ ₅

- -

Håbrand ... 13 13 -

-

Pigghå ... 2 769 2 769

- -

Hummer ... 22 22

- -

Reker ... ₅ ₅

-

- - - -

I alt ₅524 5 377 17 130

1) Herav 42 tonn levende.

n1ellom Jugoslavia og Italia, og den italienske fiskeflåte tØr ikke nærme seg Jugoslavias kyst, ela fartØyene er ut- satte for :besla;gleggelse.

På grunn av disse forhold ligger årsfangsten under det noNnale, og verdien ligger på et særlig lavt nivå. Dette skyldes i fØrste rekke at utgiftene er steget 80~100 ganger, mens salgsprisene i forhold hertil er ca. 40 ganger stØrre enn fØr krigen.

For å hindre at rederne på grunn av den lave fortje- neste skulle redusere fiskeflåtens stØrrelse ,og dermed gjØre man,ge mennesker arbeidslØse samt berØve Italia et viktig nær.ingsmidde1, har regj e.ringen truffet forholdsregler til å .redusere prisen på brenselsolj e til iisketbruk. Samtidig yter den nær.ingen Økonomiske lettelser og har tatt skritt til å få .istandbrakt en hurtig lØsning av spØrsmålet ,om er- statninger for krigstap.

Hensikten med disse forholdsregler er ikke bare å hjelpe næringen over den nåværende depresJon, men også å opp- ,nmntre til fangstØkning, således at en kan unngå stigning

i ifiSJkeim,portens stØrrelse. Denne er ste:get fra 46 600 tonn i 1946 (gjennomsnittsimport pr. år i femårsper,ioden 1934- 1939 95 000 tonn), verdi Lire 2336 mill. til 104 000 tonn til en verdi av 12 millarder lire i 1947, inklusive rfiskeherme- tikk. Samtidig .falt hermetikkeksporten, som fØr krigen be- l1ØJP seg til en sjettedel av fiskei11nporten, til bare l pst. av fiske.importen i 1947. Også dette skyldes at de abnormt hØye utgifter ,gjØr det vanskelig for den italienske industri å konkurrere med utlandet, som kan benytte seg av langt billigere råmaterialer. (Fish World Trade, august 1949).

Abonner på "Fiskets Gang'ø~

Fisket i vestafrikanske besittelser.

EtterfØl,gende stammer opprinnelig fra »The South Afr,ican Shipping News and Fishing Industry Revie\v« og gjelder saltvannsfisket i britiske besittelser i V estafrika nordenfor ekvator.

B1'itisk Gambia: Dette bnitiske område er beliggende sØr for Senegal mellom Saloum og Casamance med hovedstaten Bathurst på Øya St. Mary .. På få unntakeLser nær foregår fisket i dette område på typisk innfØdt måte. Det er ikke et organisent rfiske og drive.s av de innfØdte fra uthulte båter på de kyst9trekninger hvor :forekomstene er rike. StØrre fiske drives bare på de årstider når flåten kan ·Seile fram og tilbake på samme vindretning. Den saltvannsfisk som det finnes mest av er »Ethmalosa Dor- salis« som hØrer til sildeslekten. Det har vært foretatt forsØk med salting og tØrking av denne art.

Sierra Leo11e: Denne koloni ligger mellom Fransk Gui- nea og republikken Liberda. Hovedstaten og den viktigste havn er Freetown. Også her Hskes det Etmalooa clor.salis eller som den benevnes lokalt »bonga«. Foreko>1nstene varierer med åriStidene og er dom:inerencle i forhold til andre arter. ÅrLig fiskes det opp til 1500 tonn og i iLsket deltar 400 kanoer og andre uthulte båter. »Bongaen<< tØrkes i solen og transporteres i tØrr stand til de indre landsdeler.

Behovet klarer en ikke å dekke.

Ytterligere blir det ilanclbrakt 3000 tonn årlig av andre fiskesorter. Dette Øvrige fiske foregår vesentlig med hånd- snØre. For·sØk på trålfiske har vær.t utfØrt med et 1ninclre fartØy bemannet med en europeisk sjelf, to mekanikere og 10 innfØdte. I 1946 ble det med dette fartØy tatt 26 tonn fisk til verdi f, 3400. El~sper.imentet begynte i jul,i måned og det anvendte .far,tØy var ikke helt hØvelig til fonnålet.

I desember måned nådde fartØyet en fangs:t av 7850 kg.

I Sierra Leone er elet gode muligheter for utvinning av traner med hØyt vitamininnhold.

Gullkysten. Dette område er beliggende mellom elvene Assini og Volta. ·De viktig.ste havner er Accra og Aclda.

Om lag 50 000 mann deltar i fisket Ifra 800 kanoliknende båter og kan ha en årlig fangst på 20 000 tonn vesentlig stØrje, hai, flyvefisk, kar,peliknende fisker etc. D.i,sse fiskesorter fåes på de mange banker og fangstene kan være relativt store. Det brukes håndsnØre. F,iskerne rei·ser ut om aftenen med landvind og kommer inn morgenen etter med havvind. Fisket med dorg drives leilighetsvis etter en lokal makrellart ( sc01nberomorU1s) og etter forskjellige sorter av carangicles (hes.temal<:rell). I farvann ved kysten fiskes det med garn og også med clragnot samt lanclnot.

Oitså her er det rike' forekomster av »bonga«. Den fiskes pf; samme måte som sild og sardiner i Europa. Det viktigste fiske foregår etter kamerun..,sardinen ( sardinella cameronensis) og etter sar.dinella ( sardinnella am.i,ta) som ,finnes i store mengder ved flodutlØpene deDSOt111 flot1IJ.men ikke er for ,stor. Ttil fisket benyttes »ali« -en not på 110 til 300 meters lengde med 18 til 27 meters dybde. Den strekkes som et drivgarn under nattHske etter sardinella i månedene august og september. Utenom disse to måneder brukes den til rundstengning av kamerun:sar.diner. Noe av fisken beny.ttes fertsk, men det meste sattes og tØrres i

(7)

solen. I fiskelanclsbyene varmrØkes fisken uten salting og·

sendes til elet indre av landet. Denne rØkete fisken er i realiteten både tØrket og rØket. Det benyttes O'vner bygget av tre.

I 1947 foregikk ingen fiskeeksport. Importen bestod 1<1est av tØrret, sal.tet og; rØket fi.sk: samt av fiskehermetikk En forsØksstasjon er blitt bygget på Osu ved Accra.

Det er gjort heldige forsØk med salting og rØking. Men denne tilber.e.delsesmåte har ikke hatt hell med seg i det lokale forbruk. EtterspØrselen etter saltet fisk er liten fordi en foretreld<:er ikke saltet, men bare tØrket fisk av typen

>.>stokkfi·sk<< fra Norge.

En hermetikkindustri for nedlegging av fisk har gi.tt meget gode resultater. EtterspØrselen etter »Sardinella« i pepret tomatsaus er så stor at fabrikkene ikke kan dekke behovet. Det arbeides planmessig på vitenskapelig basis for å få utvidet denne industri.

Kanadas fiskerier

i

første halvår 1949.

Kanadas samlete fiskefangst i fØrste halvår 213 109 tonn ligger 14 pst. lavere enn fangstmengden i tilsvarende periode av 1948. Det er nedgang i fangsten av praktisk talt alle fiskesorter.

For Atlanterhavskystens del med en fangst i 6 måneders perioden på 134 036 tonn ligger fangsten 10,3 pst. lavere enn fjorårets samtidige. Her viser fangsten av sild og små- sild den stØrste nedgang, fangsten av visse skalldyr og av lysing stØrst Økning.

Det bemerkes at skjØnt sesongen ennå er »·ung<< er det meget som tyder på at stØrre mengder av Atlanterhavs- kystens torske-, lyr- ,og lysingfangster blir saltet i år enn tilfellet var i fjor. Likeledes bemerkes elet at nesten halv- parten av Stillehavskystens fangst av spiseskj ell er blitt hermetisert.

Verdien av Kanadas fiskeeksport i årets fy)rste 5 m?me- der ligger 6,5 mill. dollars eller ca. 17 pst. lavere enn i fjor.

I\ edgangen er stØrst i verdien av hermetisert fisk.

Mengden av fisk på kjØlelager den l. juli er stØrre enn l. juli 1948. I lØpet av juni måned ble beholdningene Øket med 5,8 mill. pund. '

Beholdningene av våtsaltet .fisk (torsk) er bemerkelses- verdig hØyere i år, mens beholdningene av benlØs saltfisk viser nedgang;

Etter å ha steget gjennom april måned har engrospri- sene på fiskeprodukter falt med 7,5 poeng i mai, mens m- deksen for alle nær.ingsmidler steg med 0,4 poeng.

Engelsk mål og vekt omgjort til norsk:

pund 0,454 kg cwt 50,8 ⁾⁾ stone 6,35 ⁾⁾ c ran 170,47 liter gall on 4,54 :.

tonn 1016 kg l barrel sild = 121,2 liter

Ved utgangen av juni i år og i fjor var det av de vik- tigere fiskesorter oppfisket (N ev,r,foundland ikke inkludert) :

A tlan ter ha vskysten Pr. 30/61949

l

Pr. 30/6 1948

tonn tonn

Torsk ... 41695 44 901

Hyse ... ' • • • t • • 11027 11349

Lyr ... 3 415 4 216

Lysing ... 2 535 2138

Sild ... 32 629 38 840 Sardin es (småsild) ... 4 985 12 699

Makrell ... _{6 644} _{6 701}

Humn:J,er ... ₁₁₂₄₂ ₁₁₂₈₂ Stillehavskysten :

I{veite ... 6 998 7 359

Sild • J l , .... . ••• ' t l • • l . 63 365 80 205 Laks ^•^l• • • • • l l • • • • l • • • • 2 601 3 564

Kanadas samlete fangstmengde i fØrste halvår var som nevnt 213 109 tonn mot 247 766 tonn i fjor samme tidsrom.

Atlanterhavskyste11s torskefangst (se ovenfor) er blitt be- nyttet på fØlgende måte :

tonn Pr. 30/6 i år fersk, sløyd .... l 751 tonn mot i fjor 2 425

->>- fersk, filetert .. 5 587 ^{- ) ) -} 6 915

- ) ) - frosset, filet ... 7 630 ^{- ) ) -} 10 417 ->>- røkt, filet ... 6171 ^{- - ) ) -} 5 657

- ) ) - saltet ... 20 222 ^{- ) ) -} 16 613

Hysen ble anvendt på følgende måte:

Pr. 30/6 i år fersk, sløyd. . . . l 555 tonn mot i fjor 1146 ->>- fersk, filetert . . 5 701 - >>- 4 267

- ) ) - frosset, filetert. 2 900 ^{- ) ) -} 4 698

Fangstene av lyr ble disponert således:

Pr. 30/6 i år fross. rund og fil. 345 tonn mot i fjor 700 ->>- saltet . . . . . 2 609 ->:- _{3 154} Lysingen ble anvendt således (de viktigste anvendelser):

Pr. 30/6 i år anvendt fersk . 243 tonn mot i fjor 197 -- >> -- saltet . . . l 719 - 1>- l 323 Om sildefangsten på AtlanterhaYskysten kan det opplyses at 22)2 pst. .i år og 15,0 pst. i .fjor ble anvendt til rØykt sild (bloaters)) 3,4 pst. og 9,4 pst. anvendt til hermetikk (også snacks), sa:mt 49,1 pst. og 40)9 pst. til sildolje og mel. Av småsildfangsten (sardines) ble 11,1 pst. i år og 29,3 pst. i fj.or anvendt fersk og til salting) 8~)2 pst. og 70,7 pst. til hermetikk. Av årets makrellfangst er 56,7 pst. blitt saltet mot 68,8 pst. i fjor. 17,3 pst. av fangsten ble anvendt til >>non foocl uses«-mel.

På Stillehavskysten stillet anvendelsen av sildefangsten seg således :

PO. 30/6 i år tørrsaltet... 380 tonn mot i fjor ->>- hermetisert.... 380 ->>- -->>- sildolje og mel. 62 605 ->>-

tonn 401 14196 65 607 Av laksefangsten ble over 90 pst. hermetisert og av kveite ca. 75 pst. rfrosset) resten anvendt .fersk. Det ble frosset om lag 7 pst. mer kveite enn ,i samme periode i fjor.

(8)

F

e

t

s

i l d

o g s m å s

i l d

f

i

s

k

e

t 1 /1- 2 1 l 8 1 9 4 9.

Finnmark-Buholmråsa

l

Buholmråsa-Stad Siad -Rogaland Samlet fangst '

Fetsild1)

l

_Småsild _Fetsild₁₎

l

hl hl hl

Fersk eksport ...

-

^- ¹³⁹³

Saltet ... , 4 760 664 9 232

Hermetikk.,, ... , ...

..

^- ⁵¹⁷⁰ -

Fabrikksild ... , ... 42 047 219 219 7 782 Agn ... 2 584 1491 15 780

Fersk innenlands ... 824 92 2452

Total 50 215 226 636 36 639

1) Inkluderer forfangstsild.

Fiskets Gang

Hele landets fiskeritidsskrift

Det er et blad i vekst

Saltfisk- og HippfiskbeholdJzingene: Av våtsaltet Æisk (Atlanterhavskysten) lå det 30. juni lagret 4977 tonn mot 4244 tonn på samme tid i 1948, av tprrsaltet .fisk 1464 tonn mot 1261 tonn og av benlØs saltfisk (fileter etc.) 32 tonn 30. juni i år mot 59 tonn samtidig i rfjor.

Av rØykt sild lå elet lagret 99 094 kasser mot [lå tilsvarende tid i fjor 93 305 kasser.

Engrosprisindeksen for fiskevarer viste rfor mai måned 254,5 mot 262 i april og 231,9 i mai 1948. Indeksen er be- regnet etter gjennomsnittet for årene 1935-39

=

^100.

Indekstallet for samtlige nærings1nicller ligger på 205,9 mot 205,5 i apr.il i år og 199,8 i mai 1948.

Før stehåndspriser 15. juni: Torsk noteres på Østkysten i 2 til 4 cents pr. pund, hØyest i Halifax, for Øvrig ikke over 3 cents. Dette motsvarer 22 til 44 Øre ·pr. kg etter kurs kr. 5. For stor hyse noteres elet 3X til 5 cents, på ny hØyest i Halifax. Dette motsvarer 38,5 Øre til 55 Øre pr. kg. På Østkysten noteres sild i X til 3 cents pundet. K veitepr.isene rfor .middels stor kveite på Østkysten noteres i 15 til 22 cents

pundet, på Stillehavskysten (Prince Rupert) i 21,5 cents.

l

^Småsild ^Fetsild¹⁾

l

^Småsilo. ^Fetsild¹⁾

hl hl hl hl

3 692 50 240 18 51633

932 4680 410 18 672

34260 704 4785 704

60 599 997 9 553 50 826

6 760 14 057 1303 32 421 l 386 4 874 4 359 8150 107 629 75 552 20 428 162 406

. STATISTIKK FISKENYTT

AKTUELLE ARTIKLER

fra inn og utland

l

^Småsild

hl 3 710 2 006 44 215 289 371 9 554 5 837 354 693

I Halifax som er produksjonssted er engrospr.isen på fersk torskefilet (15. juni) 18,8 cents pr. pund eller kr. 2,07 pr. kg, på .frossen, pakket torskdilet 18,3 cents pr. pund eller kr. 2,02 pr. kg, og på fersk hysef.ilet 22,4 cents pr.

pund eller kr. 2,47 pr. kg. Detaljprisen i Halifax den l.

juni var .for fersk torskefilet 35 cents pundet, fersk hyse- filet 40,5 cents.

Njord Handels= og Industri Afs

ØKSFJORD

Kjøper alle sorter fisk, hvalkjøtt og guano. Fryseri m.

filetfabrikk, sildoljefabrikk, stimbarkeri m. nothjeller, trelast- og bygningsartikler. Fiskeredskaper, solar, kull og vann. - Telegramadresse : Njord. - Rikstelefon.

GUDMUND JEGTVIK • Honningsvåg

Telefon 64 Tilvirker alle sorter ferskfisk for eksport samt Telegramadr. Jegtvlk salting og tørring til stokkfisk og råskjær.

(9)

Honningsvaag Fiskeprodusenters Andelslag

I\jøper alle sorter ferskfisk Telefon: Kontoret nr. 40

Solarolje fra tank Disponent R. Elde nr. 28 Telegramadresse : Fellesbruket

NILS H. NILSEN, Båtsfjord

Innkjøp og salg av alle sorter Ferskfisk Telefon· 54 .

. . Telegramadr. Nils

Tørrfisk - Saltfisk - Tran Postgiro kt. 986 97

J. E. ABRAHAMSEN, Båts"ijord

Telegramadresse : Abrahamsen Telefoner: 19, 61, 25, 127, Jager 100

Produksjon av alle sorter iset fisk, filet, saltfisk, stokkfisk.

Solar fra tank Smøreoljer. Dampskipseksp. Kystassuranse.

Båtsfjord Produl\sjonslag - Båtsfjord

Samvirkeproduksjon av fersk, iset hyse, Telefon 16 Telegramadresse:

torsk, kveite. Filetering. Produksjonslaget

Nordvågens Fiskeproduksjonslag

Nordvågen _iFinnmark

Kjøper alle sorter fersk fisk.

Omsetningsledd: Fiskernes Ferskfiskomsetning, Trondheim, og Fiskeines Samvirkesalg, Tromsø.

Trannzeieri - Egne1'buer. Telegr.adr. Fiskarsamvirke. Tlf. 18 a.

S UNN MØR SF l S K, Aalesund

Telegr.adr.: Su u u mør s t l s k Tlf. : Pakkhus v. Skateflua 3300 lnneh.: Sunnmøre og Romsdal Flskesalslag Disponenten privat 3246 Omsetning av alle sorter fisk og fileter Bankforbinclebe : Laks og Skalldyr - Revefor Aalesuud og Møre Prlvatbank A.s

Havøysund Fiskarsamvirkelag, Havøysund Fersldiskeksport. Tørrfisk, saltfisk.

Tran. Filetfryseri.

Telegr.adr. Fiskarsamvirke Telefoner : 59 -29 Postgiro: 98 675

Richard Floer jr. A.s - Honningsvåg

IMPORT- EKSPORT Salt - Tørrfisk - Ferskfisk - Saltfisk - Tran

Spesialitet:

Røket sei-filet i olje.

Kaviar og fiskel<al{er.

GUNNAR HOLST & CO.

HERMETIKKFABRIKK Nordvågen i Finnmark

HILMAR SJØGREN -Nordvågen

Tran- og fiskeforretning. Telefon 6 - 9 Shell tankanlegg. Vann og .smøreoljer.

M. Q L S E N

Eksport av alle sorter velbehandlet

No R o VÅG E N fisk, Tørrfisk, Saltfisk og Tran.

Disp Olav s. Olsen T~nka?legg f?r Norsk Brændsel-

Telefon 10 a. 10 b olje. SmøreolJer og Fett.

RAGNAR RIKSHEIM - Henningsvær

. Innkjøp og eksport av fisk, tran, rogn. Telegramadresse :

Lager av salt, tønner, smøreoljer, solar. RIKSHEIM

Rohertso11 Ekkolodd S. C. A. M.

E G E R 5 U N D

Fremstillet av det kjente fra:pske firma SCAM. Resultat av 37 års erfaring.

Over 7000 apparater i bruk verden over. Flere montert på norske fartøy.

Oversikt, forts. fra s. 390.

Levendefisk:

T1il Trondheim ble de:t fra Levendefi.sklag··ets di-

;strikt tilfØrt

14 000

il<Jg .lev1ende torsk og

6000

.kg levende sei, hovedsakelig fra SmØla. Berg¹en hadde tilfØrsler på

27 500

'l<ig .levende pale og

29 500

kg·

levende torslk. Stavangers t.ilfØrsLer var på oa.

20.000

ikg levende fi1sk.

H åbrandfislcet:

HåhranclfiSiket ga ganske bra resultat og1så s·iste u!ke. I uken .kom elet ·inn

18

far.tØyer med fangster fra

2000

k:g til

10 000

kg, tils. i uken

73 000

kg.

Al:

Skagera!kfisk .mekler om en on-vse!tning på

15

tonn ål i uken.

Slwlldyr:

Til Trom'sØ var t·ilfØrlslene

2355

:kg reker, p11is kr. 2. Selv dette fi·sl~e hLe delvis he1111met av dårlig vær. På SØrlandet var uke1fiis:ket bedr·e torrige uke, med en totalfan.g.st på

30 000

kg relker. På MØre ble det siste uke kun o:nTs•att

2400

kg hummer. Stavang~tr

melder om en del tilfØrsler av kra.bbe til .fabriil·dmne fra F}eklmfj'Or:dclistnikltet og MØre.

Makrellfisket:

Det ~ore1ig.ger ~l~ke n1engdeoppg~aver for 111akrell- fisket i uken til

27.

august. Det meldes ~m.icller,ticl om dttrlig fisike når elet gjelder stor makt,ell, noe bedre for stØrrdsen 3-7 Sltlk. pr. kg. En del av fangstene er 1gått .ti.l hen11eti:k1k.

(10)

w

"'

^(X)

Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar til

13.

august 1949 og uken som endte 13. august.

Fersk Fersk Frossen Frossen

Fersk J Fersk

Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fet'Sk Fersk Fersk Fersk Fersk

sild i alt vårsild storsil fetsild forfangst og små- sild i alt vårsild sild sild storsild fetsild forfangst sild småsild og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre

TOLLSTEDER - - - -- - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

4031-35 4032 4031 403~ 4033 4035 4041-45 4042 4041 404~ 4043 4045 4051-16 4051 4054 4052 4053 407 4061 406~

l

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn 1

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad

...

12

-

^-

- -

¹²

- -

^-

- - -

³²

- - - - - - -

Oslo

... - - - - - - - -

^-

- - -

208 123 - - 21

-

⁴⁴ ⁴

Kristiansand S. • .. 469 24 -

-

⁴⁴⁵

-

⁶⁷ ⁶⁷

- ^- ^- --

¹⁵³⁶

- -

-

¹⁵¹⁰ - l

Egersund

...

4296 4296 -

- - - - - - - - -

36

- - -

^l ³⁰

- -

Stavanger ...

- -

-

- - -

⁴¹¹⁴ ²^{358 1521}

-

²³⁵

-

⁴⁰² ^l

- -

¹⁷ ³⁴³

-

⁸

Kopervik ... 768 768 -

- - -

⁶⁴⁶ ⁵²¹ ¹²⁵

-

^--

-

⁶³

- -

⁶³

- - - -

Haugesund ... 35 904 31153 4319

-

⁴³²

-

2407 1280 896

-

231

-

³⁶⁸ ¹³

-

²⁷⁶ ²⁰ ³⁹

-

^l

Bergen .•... 38 250 4093 31887

-

²²⁷⁰

-

7 750 3 694 3151

-

⁹⁰⁵

-

6 586 2 923 70 712 l 009 - 275 146

Florø

...

^{3 362} 413 2 949

- - -

⁹³¹ ³⁹⁸ ⁴⁶³

-

⁷⁰

-

35

- -

^-

-

^- ^- ^-

Måløy ... 4223 l 083 3140

- - -

¹²⁶⁶ ⁶⁶¹ ⁴⁵⁰

-

¹⁵⁵

-

¹⁶⁷² ¹³⁴ ⁹⁰ ²¹⁰ ³³

-

³⁵ ¹⁷

ÅJesund ... 8 297 1449 6 848

- - -

7 911 3 840 3 927

-

144

-

¹⁹⁴⁰ ⁵⁵¹ ²⁰⁹ ⁴³ ²¹⁹ ^- ⁴⁷⁴ ^lO

Molde ... : . ... 20

-

^-

- -

²⁰ ⁸⁶⁵ ⁵¹³ ³⁵²

- - -

³⁷ ⁹

-

^- ² ^- ^- ^-

Kristiansund N. - -

- - - -

¹⁹²⁶ ⁸⁵⁴ ⁹⁴¹

-

⁸² 49 707 200 20 40 19 - 45 40

Trondheim ... 120 112

- -

^- 8 1308 705 486

-

¹¹⁷

-

²⁰³⁸ ¹⁴⁷⁹ ^- ⁴ ¹⁷⁴ ^- ¹⁶² ¹⁰²

Bodø ...

- - -

^- ^- ^- ^- ^- ^-

- - _·-

6 - -

- -

^- ^l ^-

Svolvær ...

- - - -

l

-

^-

- - -

^{5 601} ^{5 057} ² ²¹ ³⁵¹ ^- ³⁵ ²⁷

Tromsø • • • • e • • • • • 4

- - - -

⁴ ^-

^-

^- ^- ^-

⁴⁵⁷⁶ ²⁴³⁹ ^lO ⁸⁸ ¹³⁰³ ^- ²⁴² ¹²⁰

Hammerfest ... --

- - -

-

^-

- - -

¹⁵⁶² ⁹³⁷ ^- ^-- ⁴⁴³

-

⁹² ⁷⁶

Vardø ... -

- -

- - - -

-

^- - 948 589 -

-

²⁵⁷ ^- ²⁵ ³⁴

Andre ... _Ialt.~ 70 29 - - - -

=i=

⁴¹ ⁵⁹ ⁵⁹ ^- ¹¹⁶¹ ⁶⁵ ^l ² ¹² ⁸⁰⁶ ¹⁷² ⁴⁴

1939 402 1459 3 881 1602 630

95 795 43420 49143 - l 3147 85 29 250 14 9~0 12 312

-

49 29 514 14 520 2 728

- - - - - -

luken~ ~ ----=-1-=- 25 63 63 - 310 3

-

^{- - 2 -}

-w -

54 ^l 19

- - - -

•) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vi! summen av

uketallene ikke alltid stemme med tallene for &i alt4. Dessuten vil OJ:.pgavene fra noen av de nordligste poststeder på grunn av dE'n sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i å!".

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Frossen Tørrfisk Klipp•

al uer brosme pigghå habrand laks Steinbit rogn fisk fisk ; alt torske- frossen seifilet frossen hy:;e- frossen makrell annen tisk i alt fisk i alt

filet torsk sei filet hyse

TOLLSTEDER - - - - - - - - - - - - -

Stat. nr. 4174.518.19

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 420 -421 Stat. nr. Stat. ti~

412 409 405s 4141 4142 4111 410 416 62.63.65.66 4171-31 4171 4203 4172 4202 4173 4203 422 423:431

6 433-38 439-43

8.112.13.15 l

. tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn l tonD. tonn tonn tonn tonn tonn

Frednkstad . . . 32 - - - - - - - - - - - - - - - - l -

Oslo ... - - - 14 - 2 - 124 27 8 - - -- - 89 - - 17

Kristiansand S. . . . - - - 2 - - 23 - - - - - - - - - - 11

Egersund ... - - - 5 - - - · - - - - -

Stavanger . . . - - - l - 2 - - 30 312 - - - - - - 292 20 - -

Kopervik . . . . - - - 212 - - - 50 - - 162 - - -

Haugesund . . . - - - 16 - - - - 3 396 - - - - - - 396 - - -

Bergen... 41 - 132 326 304 96 477 60 15 533 168 - 8 - 77 - 239 41 1488 1161

Florø ... - - - 3 5 - - - - - - - - - - - -

Måløy . . . l - 8 1108 - 15 - 2 19 121 - - - 12 - - - 109 - 108

Ålesund . . . - - 54 228 - 10 - 15 127 58S - 285 - 98 - - 57 148 389 5 546

Molde... - - - 7 - - - - 19 28 - 11 - - - - 17 - - -

Kristiansund N. . . - - 30 272 - 8 3 6 24 l 525 502 596 5 87 5 - - 330 31 8 549

Trondheim . . . - - - 83 2 5 27 564 474 8 26 - - - - 56 24 -

Bodø. . . . - - - 5 - 2 788 l 671 436 324 244 l - - 112 - 358

Svolvær ... ~.. - - 9 - - - - 98 l 2 832 1945 428 300 17 11 l - 130 393 -

Tromsø . . . - 4 73 - - 42 93 160 2 l 399 l 005 37 263 3 79 - - 12 129 -

Hammerfest . . . - - - 14 - - - - - - - - - - - -

Vardø . . . - l - - - - 41 l - - - - - - - - - - - -

Andre . . . 30 - 11 - - 6 - - 12 167 96 l - 48 - - - 22 - 2

alt.~

z ....

O)

-~

rh (1)

""O

-

CD

3 o-

~

...

~ co