Bergen, Torsdag 17. november 1949. Nr. 45

(1)

l •

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

35.

årg.

Bergen, Torsdag 17. november 1949. Nr. 45

Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Prisfariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Tele~ramadresse: .Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 12. november.

Det var bra værfo.rbÆ~ld over storparten av kysten i uken som endte 12. november. Sildefisket var ganske betydelig i smntlige 3 nordlige fylker og

til

dels bra i Trøndelag og på Nordmøre. Brislingfisket i Sogn synes nå å måtte innstilles grunnet islegging i fjo1·dene. I Oslofjorden var det en del tilgang på ansjosråstoff, likeledes fra Skagen. Bankfisket ble opptatt både på botnane og Egga i siste uke. Relativt få båter kom inn før ukeskiftet. I Finnmad\: viser linefisket seg økende både i deltakelse og fangster, men kan foreløpig ikke be1skrives som godt. Seisnurpefisket i

Finnmat·k

e1· ytterligere i tilbakegang, mens seigarnfisket fra Andenes nå slår bra

til.

I uken var det forholdsvis rommelig tilgang på rusetorsk på strekningen Helgeland Smøla, dertil va1· det noe småsei i samme dish·ikt og til dels meget småsei ·på V e.stlandskysten. Møre melder om gode snu1·:revadfangster. Forøvrig hadde kystfiskel'iene en normal ten- dens. Håbrandfisket var noe bedre enn tildigere i høst.

Silde.fisket:

Sildefisket på strekningen Finnmark-Buholn1s- .råsa eller langs Nord-Norges o.g N•ord-T:r•Ønclelags kyststriper var ganske omfattende og hadde i uken et san1let res1ultat på 69 900 bl

På Laksefjord i Finnmark

b1e heDav fisket 8550 hl, på Øksrfjorcl 1000 hl - i fylket i alt 9550 hl hovedsakelig :sn1åsild til sildolje, dog noe småfetsild til salting inni,blant.

Tr o 111 s hadde ul~e.fangst

på 20 61 O hl, hv.orav på Storfjord og KMj ord i Lyngen 2850, SØrkjosen, Nordreisa 630, JØkelfjord, l(venangen 1000, Kjos•en

i

Ullsttjorcl 4200, Sifj ord, Tor·sken og RØdsancl i Senja 5230 hl, Faksfjord i DyrØysuncl 900, Lavan- gen 3700 og Gratangen 2100 hl. Frn Lavang.en er noe levert til hernretikk, lilcson1 det fna forskjellige distrikter har vært leve11t noe til agn, 111en det alt overvdencle er silclolj eråstoff. I

^Nordland

var ukefangsten 32 580 hl, hvorav M·eisfj ord 100, Glomfjord

1200, Melfjord 400,

¹

Visten 4000, SØ·fjord, Gilcleskå,l

700, Skillebotn 1500, DØnna 1400, Rana 300, ·urs- fjord 2610, Ulvangen 300, RØsvik, Salten 800, Leir- fjord (Salten) 3020, H.alsfjorcl 2050, MelØy 700, Sjona 1550, Vefs·enfjord 6500, Tj ongsfjorcl 900 hl.

I U·rsfj ord har kva.liteten overve.iende vært ren n1us•sa med 15 pst. utkast, på Visten og DØnna ti1l dets stor- f,aUen hermetikkvare, men for Øv'rig blandingsvare av mussa, kr il og sild eller typisk sildol j erå:stoff:

Nord- Trøndelag kystområde hadde ukefangst på

7160 hl, ihvorav på Elterfjor.cl4600, SØrnan1sen 1500,

N

ordna·msen 620 o,g Flatange·r 440 hl. Silden :ble b ovedsakelig levert til •si.ldol

j

e.

På strekningen Bulholmsrås1a-Stad vv..r

^ukeopp~

taket 15 720 hl småsild, hvorav 11 000 hl ble f1s·ket

'På

Gulosen (Orkanger) og for Levanger, resten på NordmØre-Romsdal. Av . ukefm1.gsten .ble 97 6 hl

levert til fersk eksport, 315 til salting, 83 56 til

^her-~

metikk (n1ussa), 4367 til sildolje, 1520 ti.l agn og

150 hl til fersk innenlandsbruk.

(2)

Nr. 45, 17. november 1949

SØr for Stad foreg1ikk det noe mussafiske i indre Sogn og· .i .Bremnes

i

Hordaland. Det ble opptatt 1187 hl til hermetilå·c

Pr. 5. november er elet fisket 193 080 thllfo:rfangst- og fetsi,lcl

(i

fjor san1tidig 188 612 hl), hvorav fer1sk eks1port 50 242, saLtet 38 365, ·sil'dolje 57 572, agn

35

616 og innenlandsbruk 10 382 hl. I samme tids- rom .er det av sn1åsilcl fisk·et 491 098 hl (i fjor

647 442), hvorav fersk eksport 7307, 'S'altet 6276,

hermetikk 103 287 (i fjor 116 062), !si.Iclolje 350 515, agn 16 260, ånnenlanclstbruk 7453 hl. I fjor var det sahet baTe 8325 hl fet•sil.cl og 6384 !hl :Småsild. Til- gangen på sikloljeråstoff i fjor var over 150 000 hl stØrre enn

i

år.

Brislingfisket

Også i f.orlØ1pne ·UJke b1e det kastet 'brisEng

i

Indre Sogn, hvor Lysterfj.orclen gj ennomtgå:ende var clen fjord ,som ,ga renest fangster. I Årda1sfj ord var ;blan- dingen 1n1ed n1!ussa 111'er og mindre

Æ~remtreclencle.

Mot slutten av nken !ble fisket !hindret av isdannelse på fjordene og Likeledes utttalt:es det fra .fabrikanthokl · at lbris,1ing

~kke

lenger var Ønskdig, da den hadde antatt »haustsn1tatk«. I 1u'ken ble det an:rnelclt ov,er Bergen 3618 s1kj. br'isling, Stavanger 2169 skj .,

~som

.gir en samlet brislin:gmengde 61 sarclinfabrikasjon på 507 262 skj. I uken foregi·kk også .en del fisk,e

i

Indre Osilofj ord ·med .lev.eranse ltil ansjo.s på 1200 skj ., hvortil .ko.mn1er 2300 skj. son1 tble levert fra t11ilf.eltet v~ecl Skagen. Ans j O'sråstoffmengden blir dermed 1på t,i,ls. 22 100 .skjepper og ,det S'amlete bris- lingf,iske 1på 529 362 skj.

Bankfisl~et

Fra SunnmØæ mel'des det om utseiling til ,både Egga og Botnane. Fi·s'keforholdene på begge felt be- dret •seg fram gjennom ·uken, 1nen k.veiteforekom- stene på Egg1a synes iklke nå så store s01m fØr. Båter son1 l<iom ·inn 'i hdgen :hadde oppt.il ca. 2000 kg og en r·egner .at de beste av de fartØyer som ennå

lig.g.~r

ute har 01pptil 4000 kg. ,For Øvri'g •var elet bra med pig1ghå og skate. Særnlet tilgang på MØre i uken vaT på 515 tonn, hvor'av lf·ra bankene 29 tonn lange, 14 tonn brosme, 2,3 tonn kveiTe, 44 tonn skate og 92 tonn hå. Fr,a MåJlØy .meldes det om \godt håHske.

Utkefangsten

va~r

på 221 tonn, hvorav nevnes [ra bankene 3 tonn la111g.e, 4,8 tonn b11os,me og 1,5 tonn kveite samt 168 tonn pigghå.

Fisket i Finnmark:

Ukctangsten var !]?å 1368 tonn mot 1134 tonn 111ken fØr. Mens s.eifisk·et nå ·er i lhurt,ig tilbakegang er det betydelig Økning i linefisket og især i utbyttet av torsk. Det foregå!r 1en del fiske m.ed line for

Båt~s

f

jord-V ar dØ hv!or fangstene for ibankskØyter fra

516 N ordbanken har vært oppe

i

10 000 kg på 30 000 angl,er. Noe stort lf,is:ke •er det med andre ord fore- 1.Øpi:g ikke. Av ukefangsten nevnes 7 58 tonn

~torsk,

305 tonn hyse, 256 tonn

~se'i

(se nedenJfor), 2,9 tonn bros·me, 29 tonn kveite, 11 tonn f.lyndr.e, 1,9 tonn steinbit, 2,6 tonn uer, l, l tonn blåkveite. I fisket deltar det nJå 255 bå:ber m·ed 1244 mann.

S eisnurpefisket:

Som nevnt ·ovenfor var ukefangsten i Finnmark 256 tonn sei (lUken fØr 571 tonn), som 1bria11ger total- fangsten for fylket opp i 27 131 tonn. I uken /ble 218 tonn av seifangsten iset, 36,7 tonn saltet.

S eigarnfisket fra Andenes:

Deltakelsen fra 'stedet Andenes er nå oppe

i

22 båt·er. I uken var det fullt utror o;g dagsfangster pr.

,båt på 200 til 8000 kg •sei og et samlet ukekvantun1 på 93 000 kg, hvortil 87 hl lever.

J( ystfisket ellers:

Fra TromsØ meldes at det nå foregår til dels godt kveite garnfiske på fjordene. Byen hadde tilgang på ca. 15 toni1 av tdenne vare. E:Uers ble det tilfØrt bl. a.

13 tonn ·s,ei. Andent s hadde utenom sei tilgang på bl. a.

7,6 tonn kveite, 1,7 ltonn lange og brosme, l

t,onn ihåbrcvnd· .o.g l 060 .J<;g div·erse fisk. Fra MØre me1des det om .godt snur.revadfiske n1ed fangster på opptil 3000 k;g torsk ,pr. Inatt på båten. Av kyst- .fisktilfØrtS.rer nevnes 59 tonn se1i (små), 43 tonn torsk, noe flyndre, 6,3 tonn hyse etc. MålØy hadde av kyst- ,fi·sk 4,5 1tonn torsk, 28 tonn sd og l tonn hyse. Fra Stavang,er n1eldes Idet om en ttilgang i uken av levende fi.sk fra stPekni.ngen S·kudesnes-Hellvik på tilsammen ca. 25 000 kg·, ·m·est torsk. SØrlandet melder at ruskevær har vært t.il !hindring for fisket si.ste uke.

Dette ga oa. 20 000 kg fisk Av sild i Langesunds- oo· I{ramern<distriktene

_b _b _'f' ~bl<e

det fisket ca. 4000 kg.

Rusefisket:

Av levende torsk ble det siste uke tilfØrt MosjØen 20 000 .kg, Trondheim 40 000 kg, Åndalsnes 5000 ,kg og Bergen 27 000 kg. Av levende småsd tilfØrtes Trondheim og Åndalsnes hver 5000 kg.

Rekefisket:

Det ser helst ut til å ha vært noe knæpt om reker.

SØrlandet hadde en

u~efangst

på 5000 kg, MØre 1500 k.g.

Hummerfisket:

Det later ·til å være gHnske rom·melig t.il.gang på hummer. Skageraklclisk opplyser at hun1111ertilfØrse- len :siden hØstsesong.ens 'begJlnndse

¹

for Tden1ark, Aust- og V.estagder utgjØr tils. 0111 l<lJg 130 000 k'g.

Fra MØre meldes det on1 hun1n1ertiLg.ang

i

uken på

Oversikt, forts. s. 523.

(3)

Nr. 45, 17. november ·1949

F e t s i l d o g s m å s i l d f i s k e t · 1 f 1 --5 l 1 1 1 9 4 9.

Finnmark -Buholmråsa Buholmråsa-Stad Siad -Rogaland Samlet fangst Fetsild¹⁾ l _Småsild _Fetsild¹)

l

^Småsild ^Fetsild¹⁾

l

^Småsild ^Fetsild¹⁾ ^l^Småsild

l l

hl hl l ^hl ^hl ^hl ^hl ^hl ^hl

Fersk eksport ...

- -

¹⁴⁶² ^{7 284} ^{48 780} ²³ ^{50 242} 7 307

Sa1tet ... 21942 2 303 10 239 3 519 6184 454 38 365 6276

Hermetikk ...

.. -

^{6 746} ^- ^{82 827} ⁹⁰³ ^{13 714} ⁹⁰³ ^{103 287}

Fabrikksild ... 49 045 275 297 7 788 65 665 739 9 553 57 572 350 515

Agn ... 3 447 2 652 16 307 12 286 15 862 1322 35 616 16 260

Fersk innenlands ... 1200 92 2 840 2 796 6 342 4 565 10 382 7 453

Total 75 634 287 090 38 636 174 377 78 810 29 631 193 080 491 098

1) Inkluderer forfangstsild.

Hvad er berglaks?

Ut-

landet.

Det v,ar en engelsk fiskehandler som stillet ovenne·vnte spØrsmål \til •en av »Fish Trade.s Gazette<<s faste markeds- medarbeidere og forståsegpåere. Svaret ble galt og f1ske- handlerne gjorde lll1eclanbeideren oppmerksom på at retts- lige skritt kunne 'tas Imot ham, fordi han hadde feil ifØlge Minis.try of Foods fortegnelse over fiskenavner. For hva mente fiskehandleren egentlig med berglaks ? Han mente rett .og ,slett 1sei, ·som ;på engelsk heter .coalfish eller kullfisk, som .sikkerlig er et .svært lite oppmuntrende fiskenavn.

Engelskmennene har det på mange måter vanskelig med fiskenavnene. Det er ikke ,raJrt )at folk fØler seg mindre tiltalt av dogfish - lbi,ld<:jefisk eller som den rettelig heter pigghå, eller kattefisk - catfish - ,steinbit. Steinbiten ka1te fiskehandleren for »veal-fish« eller på norsk kalve- fisk og liknende oppyntete og mer .velsmakende navn hadde han på all fisk med likn. utiltalende !navn. Han kunne selge alt det som ,godt var til s.ine kunder., men :måtte pynte tpå navnene og 1bruke di.sse ,salgsnavnene .og.så på plakater, hvil- ket ikke var tillatt.

Danske fiskere vil ha politi med på fiskefeltet', hvor det går hårdt for seg.

Det ·er av fiskerne på våre nordlige fiskeplasser framsatt

~)nsJ<:e om at de danske kuttere får et inspeksj onsskip med ut til særlig utsatte steder, forteller Fredrikshavn Avis, hvor forskjellige lands fisker.iinteresser stØter sammen - 4 kuttere ,er i Vesterhavet blitt påfØrt skade av :ringe aktpågi- vende franske .trålere.

Ska·gen-kutteren »Kiss Ina,~ skal således ha fått stevnen delvis Ødelagt etter påseiling av fr.a:nsk tråler - og etter

påseilingen hadde en enda til vansker med å holde fransk- m.annen på stedet ,01g måtte .anvende n}3dbluss fordi han ville seile sin vei.

Bladet forteller ·om 3 .andre påseilinger på Dogger1bank.

En Esbj er,gkutter ,fikk likeledes en fransk trålerstevn i seg og måtte ~SØke havn - en Hundestedtkutter ble påseilt aldenfra, også av f,ransk tråler, Endelig har Skagenkutte- ren »Ska·g~boen<< fØrt av Frank Marquardsen, mistet en trål, .som en ho.J.dt tpå å lhale inn fylt 1111ed sild. Trålen ble simpelthen slept bort av den franske tråler, som .kom for nær innpå. Frank Marquardsen satte ISieg ,i f01rbindelse med tråleren ·o:g det lyktes ham å få den til .å hale sin 1rål opp for å undersØke om den slepte med .den danske .trål. Til- tross for at det ikke kunne være mer enn 1en ,forklaring på saken, nektet rt:rålerskipperen tat hans fartØy hadde forvoldt y}.dele,ggels.en. Den danske sikipper .oppsØkte deretter det franske fiskeinspeksj onsskip, som ·lå i nærheten, o,g dettes sjef avhØrte pr. radio .trålskipper.en, som dog ttortsatt nektet.

Trålen med f.angst var verdsatt til 2500 kroner og fiske- skipper l\IIa.rquardsetn sØker tnå gjennom dansk ;fiskerimini~

ster.ium å få .den franske tråler til å yte erstatning.

Når fiskerne 111å for.laJnger 1at det gjØres noe fra dansk fiskerimin.isteriums side for å beskytte de danske fiskefar- t9iyer, :er det ·sæ,rlig ;f,or a.t tilfelle i likhet med de ,forannevnte kan unngås. Fmnske eller hvilke som helst trålere burde ikke kunne tillate .seg å lj)åseile våre fiskefartØyer og seile videre og overlate kutterne til deres skjebne. (Dansk Fiskeritidende 4. 111ovemher 1949).

Sterlingdevaluering befryktes å få reduserende innvirkning -på Nyfundlands fiskeeksport.

Statsminister Joseph Smallwood, Newfoundland, uttalte .at hans re,gjering er dypt bekymret over sterlingdevalue.rin-

ge.ns mulige v·irkninger på nyfundlandske fiskesalg til United Kingdom.

JVIr. Smallw,ood, som nylig ankom til Ottawa, for å kon-·

ierere med fonbundsregj eringetn o.g bivåne åpningen av parlamentet, uttalte at han »fulgte situasjonen meget nØye<<.

(4)

Nr. 45, 17. november 1949

Ilandbrakt fisk til T r o m s ø november 1949.

tiden l. januar-S. det vært ilandbrakt 164 997 tnr. matjessild, 160 962 tnr.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Filet

l

Saltet !Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 484 198 213 71 2

Sei ...

...

¹⁾⁹⁶³ ³⁹ ⁸⁴⁶ ⁶² ¹²

Lange ... ^l ^l ^-

- -

Brosme ... 53 53 -

-

·-

Hyse ... l. 899 658 200 28 13

Kveite ... , ... 37 37 -

- -

Svartkveite ... -

-

^- ^-

-

Gullflyndre .... l. 18 18

- -

^-

Smørflyndre ...

·l

¹³ ¹³

^- ^- ^-

Uer ... 91 91 -

- -

Steinbit ... 36 36

- - -

Annen., ... 8 8 - -

-

Reker ... 146 146 - _{- -- - -}

- -

I alt 2 749 1298 1259 161 27 1636 hl lever og 193 hl rogn, hvorav 135 hl iset, 58 hl saltet.

l) Herav 4 tonn til fiskemel.

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. jan. -5. november 1949.

l l

,T Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 707 307 270 130

Sei ... 386 132 161 93

Lange ... l.

}

⁵⁴ ²³ ³¹

^-

Blålange,, ...

Brosme ... 42 14 19 9

Hyse ... , 53 52 1

-

Kveite ... 96 96

- ^-

Svartkveite ... 36 35 1

-

Uer • • l l • • • • • ' • • l 179 163 16

-

Annen fisk ... 7 7

- -

I alt 1560 829 499 232

Leverkvantum 1165 hl, hvorav utvunnet 564 hl damptran, Rogn 413 hl, hvorav 199 til herm. og iset.

I Øye.blitkket vil det være vanskelig, framholdt han, å gjette seg til hvilke vi-rkninger det vil få, men det synes meget sannsynHg at N ewf.oundl,a.nd vil .finne det mer van- skeEg å sel.ge sin fisk. (Canadian Fisherman, okto1ber 1949).

Det hollandske sildefiske

I uken som endte 29. oktoiher ble det i hollandske hav- ner ilandbrakt 33 538 tØnner fiskepakket saltsild og 48 520 kg fersksild. Siden sesongens begynnelse den 17. mai har

518

fullsild, 102 298 tnr. overgangssild og 18 786 tnr. tomsild - tils. 447 043 tnr. fiske pakket sild, hvortil kommer 780 802 kg ferSiksild. I fjor samtidig var det ilandbr.akt 648 313 tnr. sal-tsild og 2 830 633 kg fersksild.

Det svenske sildefiske.

IfØlge de seneste svenske oppgaver har det i tiden fra l. juli til 8. oktober av svenske fiskere vært ilandbrakt fra bankene i NordsjØen og fra Skagerak, Kattegat ilandbrakt 109,2 tonn 'garnsild, 557,5 .tonn damptrålers.ild, 22 986,6 tonn motor.trålsild - tils. 23 653,3 tonn mot 18 575,5 tonn samtid1g i 1948. I år ·er 13 673,5 .tonn blitt saltet mot 5083,4 tonn i fjor .

De nye nyfundlandske· senats- og underhus- medlemmer setter sitt preg på og beliver fiskeridebatten i Canada.

»Et oppmuntrende rt:rekk ved nytilgangen av medlemmer fra Newfoundland :til Underhus tOg Senat er at sesj onsde- batten om fiskeriene sannsynli.gvis får ·en mer betydnings- full plass på dagsordenen o,g 1at den blir fulgt med stØrre oppmerksomhet .enn tilfellet har vært på mange år,« skrives det i Canadia.n Fishennan's oktobernummer.

I alminne>lighet bl.ir fiskerisakene utsatt ,til de siste mi- nutter i ren hendØende ·sesjon og de forskjellig~ kapitler gjennomgått i •en fart omkring midnattstimene i et Under- hus hvor l!leppe et ;beslutningsdykti·g antall brydde og trette medlemmer er ltil stede f.or å hØre dem. Hyppig blir fiskeridebatten u.tslatt så lenge at en ll"ekke .av .Sti.llehavskystrepre..., sentantene till.ikemed en del .av parlamentsmedlemmene fra Østkysten allerede har tatt fatt på hjemveien. I hvert fall er vi blitt vandt med å se tat fiskeriministeren :taler ti.l et nesten tomt hus, fordi at lma1nge av r.epresenbantene ,overhode ikke interesserer seg .for saken o.g :1kke enga-ng bry,r .setg med å være

Hl

stede for tå hØre.

Men med den ·styrkelse Nyfundlands,gruppen utgjØr sammen med •Østkystrepresent<mtene er elet meget som tyder på at fi.skeriene ikke .lenger kommer til å være elet forsØmte stebarn i .sesjonens -sakliste.

Senatsmedlemmet Ra y Petten (B.onavis,ta), tidligere pressemann og .fiskeeksportØr, som er ten av de yngste senatorer som .er utnevnt de senere år, .og s.om ble utvalgt til å svare på tmntalen, viet 'en vesentliog del av ·sin j om- frutale .til betydningen av fisker.iene i hans hjemmeegn. På- fØlgende dag framkom W. ]. Browne, par.lamentsmedle1111 for St. John's West o,gså .med 'en del interessante kommen- tarer til sterlingclev.alueringens virkning på de nyfundlancl- ske fiskerier.

Senator Petten minnet .sine kollege;-;-om 1at det var s·alt- fisknæringen som hadde dannet kolonisasjonsgrunnlaget i den britiske krones eldste koloni Dg at den selvsamme fase av .fiskeriene fremdeles er deri viktigste i koloniens Øko- nomiske liv.

Han forklarte at de tre viktigste grener 1er kyst-, bank- og Labradorfis.ket. Som i Nova Sco·tita driver kystfiskerne fra ·små båter .med garn og liner i farvann som ligger like i nærheten av deres hjemsteder. Bankfiskerne •er i likhet med Lunenburgfiskerne havfiskere på De Store Banke··.

Til Labradorfisket blir .de.t benyttet skonnerter som e.r meget mindre enn bankskonnerten.

(5)

Dernest tok den 'un,gdommelige Senator fa:tt med fiskens tilvirkning, o.g nØdvendigheten av å modernisere denne del av næringen, som på så :mange steder foregår Jikedan som for ,gener as j om er siden.

»Denne nærings resultater er ikke ,gode<<, erklærte han,

»tiltross for det hårde arbeid, anstrengel.sen og det legem- lige slit som utfØr.es under betingelser.. som ikke hare ofte er meget primitive men også meget farlige. Den fisker som har drevet denne nædn,g har som oftest intet .igjen tar et livs strev annet enn ·en utslitt o,g uttrettet ånd.«

.SkjØnt ,par.lamentet bare har vært forsamlet litt over en nke har det hØrt flere fiskerimessige innlegg enn noen gang fØr så' tidlig i !Sesongen. Dette, mener de eldre representan- ter fra de maritime 1pr.ov,inser, er bevis for den bistand den tiende :pr.ovins er forlbered.t ,på å gi i tillegg til deres egne mwlatelige anstrengelser for å hj el.pe fiskerinæringen, da

i:~ær dens eksportmess.ige side, som .for tiden er så hårdt ramtnet i a1le sterlingområder hvor :pundet er blokkert.

Senator Petten· framholdt at kystfiskerne fØrst og frems.t hadde tran,g til stØrre båter, som ville være krafti.ge nok til å ·gå ut i ruskevær uten risiko :f.o,r liv 01g redskaper. Dersom fiskeren hadde stØrre fartØy kunne han stikke lenge.r ut og forbli i dagevis horte fra hjemstedet, mens hM! nå må sØke havn hver kveld. StØrre fartØyer vil også bety en forlengelse ,av sesongen, idet driften kan opptas tidHgere om våren og vare 1meget lenger utover hØsten enn tilfelle er for nærværende. StØrre båter vil også innebære oo Økning i fai1gsten 1pr. .mann pr. år, og dermed br.inge fo·lket og provinsen stØrre velstand.

Senator Petten .stillet seg kritisk til den fremdeles av nyfundlandske .fiskere opprettholdte praksis å .drive sjØltil..:

virldn,g. Dette sa han utelukket muli,ghetene for å skape et ensartet produkt. Det gikk dessuten .altf.o.r me,get .tid bort for fiskerne med slikt .arbeid; det ville være meget mer l.>Jnnsomt for ham å li,gge utpå og. fiske mer.

Sentrale .tilvirkningsstasj aner, som fiskerne strcill(s fangsten er tatt, kan 'Levere til, må opprettes. Kunstig tØrking på de tidligste trin av tilvir:ldngen må også vies oppmerk- somheten, sa han.

Han hadde lagt merke til at de som ikke drev med å til- virke sin egen fisk hadde .bedre tid til fiske og i alminne- lighet viste seg .mer velstående enn de som saltet o·g til- virket fis.l<ien sin selv.

Han understreket .også .at det måtte foretas nØyere undersØkelser på vitenskapelig bas·is ,av bankene og deres

t~tstrekning. Tiltross for at torsikefiskeriene hadde yæ.rt drevet i 450 år kontinuerlig, hadde det aldri :funnet s,ted noen fullstendig undersØkelse.

I .sine avsluttende hemerkninge.i._. om fiskeriene, kom senator Petten også inn ~.pi selfangsten, som han sa var en næring, »som hva eventyr, .romantikk og spenning angår ikke har sin like i handelsverdenen.<< »Ingen storviltjeger finner på sportens område noen ting •som overgår de farer og den spenning .som er forbundet med selsl,aktingen på de duvende is.floer i nyfundlands.l(e farvann«.

Saltsildimporten i Vesttyskland en trussel mot logger-fisket.

På det siste mØte som bl.e holdt j den tyske »Marktbe- schiokungkommission<< i Bremerhaven understreket direktØr W endt i Deutsche.n Heringshandelsgesdlschaft, Bremen, at saltsildimporten i år ihar vært sterkt overdrevet, .slik at den nå er

blitt

en fare for

{kt

tyske s.il~klo,ggerfiske,

Nr. 45, 17. november 1Q40 Fisk brakt i land Finnmark i tiden l. januar til 5. november 1949.

Filet l

Fersk og l _Saltet

l

_Hengt

iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk, ... 32407 9 663 327 12196 ¹)10 231

Hyse ... 10 781 9 857 23 187 714

c: .

'"'e1 ... ²)27 198 l 5 228 5 15 704 4 971

Brosme

...

³⁶¹ 42 - 125 194'

Kveite ... 1349 1349 - -

-

Blåkveite .. 40 40 -

- -

Flyndre .... 506 506 - -

-

Uer ... 142 142

- - -

Stembit .... 2 022 1995

-

²⁷

-

I alt 74 806 28 822 355 28 239 16100 Lcverkvantum 70 512 hl, utvunnet 26 020 hl damptran.

Rogn saltet 1392 hJ, rogn iset 874 hl.

l) Herav 345 tonn rotskjær. 2) Herav l 290 tonn til fiskemel.

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar -5. november 1949.

l

Iset Saltet Herme- tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

'

...

³⁴¹ ³⁴¹

- -

Sei ... 2 010 ¹)1 880

-

¹³⁰

Lange

...

208 191 17

-

Brosme ... 81 81 -

-

Hyse ... 99 99

- ^-

Kveite ... 78 78

- -

Gullflyndra

..

'

...

9 9 -

-

Skate ... 35 35

- -

Annen fisk ... 8 8

-

^-

Håbrand ... 13 13

- -

Pigghå ... 3 361 3 361

- -

Hummer ... 28 28

- -

Reker ... 7 7

- -

Krabbe ... 129

-

^- ¹²⁹

I alt 6 407 6131 _l 17 259

1) Herav 68 tonn levende.

V ed årets begynnelse hadde en 30 000 'tonn saltsild på lager. Fra Norge ble elet 1om v~tren importert 32 000 y~pn, fra Skottland i sommer 112 5QO tonn og for ko~~ tid si'<:f~n fra Holland importert 6000 tonn. : · · ;

Den tyske loggerprocluksjon beregnes i åi',~til 35

090

tonn. Hertil kommer om lag 15 000 tonn landsaltet sild.

FØr årets utgang ventes det ytterligere fra England 16 000 tonn, Holland 5000 1Jo.nn 10g Norge 1600 tonn. Det~e gir tilsammen 153 000 tonn saltsild. Det er . i forbindel~e hermed verdt å merke seg at 1948 med .. ~n:·• livlig etter- spØrsel etter saltsild bare utviste et forbruk på 98 000 tonn.

(Die

Fischwoche 3, november),

(6)

Nr. 4~, 17. november 1949

Forsøk med lakefrossen og tørrfrossen sild som agn.

Av Olav Notevarp og Olaf Karlsen.

Tidligere erfaringer og forsøk.

P~raktisk

twlt all agnsild s.on1 fryses i Norge er hit- ti] lbHtt nakefrossd, dvs. rrro1sset ved overrisl,incr ;med

b

avkjØlet saltlake, som altså er

i

direkte berØring med silden under [rysingen. !Denne frysen1åte

^e1~

lite til- rfredsstiUende for frossen 11wtsild som skal lagres en tid rfØr den nyttes, da lberØningen med lake nTedfØ,rer at silden ha11skner 1meget lfortere enn sild s·on1 1er tØrr- fross·et,

f.

'eiks. 1i p1atefrysere dl.er ved luf.tfrysing.

Forholdet .er IOmt,alt

i

.»KjØleteknisk KurStus ved

Sta~

tens Fi'SkeniforsØks.sta·sj on« (Berg·en 1942} s. 85 og s. 157, og en ·rekke 'forsØk utfØrt 1senere har \bekreftet at .sild ·som er fr.osset i berØring .m·ed 1ak,e !harskner omkri.ng dobbelt så fort som tØrrfrossen.

Det er nædi.g.g.ende å slutte at

^~denne

:sterkere harsk::

ning også har :innlflytelse 1på .den frosne sildenls bruk- barhet som .agn·, og mange fiskere har hevdet at den sild de kan ifå tØrrfrosset 1i ·sine egne agnes:ker, 'fisker bedre •enn den 1aketfr.osne de kjØper i kasser. Menin- gene

⁰¹¹¹¹

lakefrossen si.lcl

~som

1agn 1kontra tØrdros·sen har d0:g vært nokså delte.

Sam,menl

¹

iknende f1skeforsØk itned lakefrossen og luftfrossen 1agnsild •er i gan&ke stort omfang utfØrt i Lofoten i 1946, 47, 48 o.g 49 av fisl(ier,ikonsulent

0:

KriJS·tensen ( Års1ber. vedk ·N·or,ges F,iskerier 1946, 2, 1947, l og 1948, l). Silden har :s-tort sett vært an- vendt fra 2 a .3 Ull<'er ( 1946) til5

^å

7 il1'ker. '( 1947) og 1948) ·etter .at lden tble frosset.

D:en tluftfrosne ga i årene 1946--47 1gjennon1sn:itt- lig :noe !hedre fangst, fra l ttil ·vd 20 pst. ti 7 av de 9 vær den ble !prØvd, 1mens 2 tvær .v1iste best !fangst .med lakefr.ossen. I 1948 lå fangsten g}enn.om1snittlio· fra

. b

12 ;f:1.l 20 ·pst. bedr·e ifor luftfros·sen

^~~or

de 6 vær fna

520

Fiskeridtrekforateis Kjemisk-Tekniske Forskningsinstitutt.

H.isvær til Balllstctd hvor den ·bl:e prØvd, m'en fangst- resultatet var elet sa:m1me rfor luft- og lak.e:frossen ·for SØrvågen og V æ rØy. Gj ennomsnitt1lig ·mer.fan.gst på lnftlfrossen 1ior •samtlige 8 vær under dt

^va~r

13 pst.

Resultatene for '1949, som therr I(:nistens·en venn- 11gst har meddelt oss, vi:ser

gj

ennomsnitt!Li·o· best

- b

tangst for tØrrfrossen

~or

samtli2'e 8 ;vær nemli·cr fra

'-' ' b

2~6

til 55 pst., .gjenn.o,msnittltig 12tp!st. Av de 51 sam- n1en1iknende enkeltsetrringer som ble gjort

i

1949,

\'i·ste 39, dler 76,5 ·pst. best !fangst m•ed luftfrossen sild.

D.et er således tydelig at den Luftfrosne silden gjennon1snittllig har ,gtitt aJedre fangst ·enn den lakefrosne, t.il tross for

^~tt

den l1uftfrosne silden neppe har yært fr.osset :slik .som det n1inst bØr f,orlang•es av en tprrfro·ssen sild.

Etter elet •som ·er .opplyst, !har ,f,rysingen .foregått ved innsetning av halvkasser med sild

il

•rom hvor ten1peraturen neppe har vært lavere .enn ca. -;- 1.6- 180 C, og det er sann1synlig 1at den har tatt m1inst et par dØgn. Så ·langsom frysing :vil ·medfØre lwalitets- :forl"ingelse og den lak!efr.osne, :som vanligvis opplyses tt bli 1gj erinomfrossen på mindr.e enn 2 timer, n1å antas

a ha vært av (bedre kvalitet S1traks etter frysingen.

Ved tØrrfrysing kan det :imi,dlerticl tfryses like hur- tig som ved lakefrysting, og v·ed d.e fleste ·moderne

t~1rrfry1se.metoder

skjer ·frysingen ia1l:faU på :så kort tid .at selve lfrys.ingen ikke skader sildens kval·itet mer •enn lakdrysingen. Det var derfor av 1interesse

tt .få .en 10rienteri.ng 01111 hvordan agnsild •som :er tØrr- frossen på noenlunde tilfredsstillende måte stiller :seg

i

forhold til 1akefrossen. I !forbindelse ,med en del sammenli:kne11cle &ryseforsØk 1med storsild for 1mat- b1·uk i sesongen 1949 nJle det derfor .også fros·set to prØver agnsi•Jd for orienter·ende fiskeforsØk

Egne forsøk

i

Lofoten 1949.

Av stors'i,ld 'fra

san1m~e

fangtst, av helt ensartet kvalitet, ible den 2. ,februar lakefr.ossen 10 kasser og tørr- frosset· l O kasser ( 500 kg). Lakef·rys,ingen .ble ntfØ·rt

\red overrisling på vanlig 1111åte med lake av -;- 16- 17

^o

C i 2 timer. Den tØrr:frosne silden ble fØr :frysingen flola.gt 'i40 )( 50 X 7,5 om fryseramme av tre

og .frostset n1ellom rihbeplater .i lUlftstrØm av ca. -;-

200 C. Fryseticl omkring 10 tin1er.

SanTtli.ge 1prØver 1ble ·etter 1rysingen ,glasert med

vann. !(assene n1ed !den 1la.kefrosne :s·ilden ble gjen-

spikret ·som vanJ1ig, o.g -ra1mmene 1med den tØrrfrosne

silden satt ·på hverandre 4 stk. i hpyden ln1ed bunn og

(7)

lokk på henholdsvis nederste og ·Øverste ramme. Det hele ble .bundet 1samm1en 'Vred labanker og s·tåLbåncl (se fig. l og 2). Denne emballeringsmåte ble nyttet

·fo·rsØksvis som en biHig utfØrels.e

i

fonbindelse med tØrrfrysingen, og for å få iiskernes uttalelse om hen- siktsmessigheten av pakningen og :flolegningen :sett

i

forhold t1irl den som nyttes for lakerfro:ssen ·s·i,ld.

Silden ble lagr,et

v~d

+ 18

^o

C 1i 41!2 uke, til den 7. mars, da .den ble .sendt til Fiskernes A:gnforsynin.g, Svolvær, i agnbåt :sammen med annen :frossen agnsild og ·skj-ell. Disponent Johan Hagerup

i

Agnfor- synin.gen besØrget lagringen og· .fordelingen

i

Lofo- ten, 1på en slik :måte .at den tØrrfr.osne og lakefrosne silden 1som 1ble san1m·enliknet ved fiskeforsØk ihele t.iden hadde vært under like bet,ingelser.

A

^V

.de fiskere .som mottok sirld til fiskeforsØk rer det dessverre bare to :som har gitt opplysninger om utfallet av forsØkene, som 'ble utfØrt v.ed ,Hennings- vær 19. ma·rs, 21. mars o:g 11. april, dvs. !henholdsvis ca. 61!2 IO'g r,lO rt.l'ker etter fry:singen.

Toro1f Jakobsen, H:enningsvær, N-160-V, anglet vekselvis 200 angler av hvert slag og rapporterte fØlgende r·csultater:

FiskeforsØk 19. mars:

Antall angler .... 200 200 200 200 200 tils. 1000 Tørrfrosset sild .. 17 18 24 19 7 85 stk.

Lakefrosset sild . 9 11 18 11 7 56 >)

F.iskeforsØk 11. a1pril:

fl

Antall angler ... , 200 200 200 200 200 tils. 1000 Tørrfrosset sild .. 19 14 18 11 22 84 stk.

Lakefrosset sild . 7 12 9 11 14 53 ^l}

Johan SØrensen, I<:1eppstad, N-20-GM, anglet vekselvis 100 angler av a1vert sla,g og rapporterte :fØlgende:

FiskeforsØk 19. :mars:

Tørrfrosset sild Lakefrosset sild Antall angler... . l 300 1 :200 Resultat ... . 126 stk. 47 stk.

FiskeforsØk 21. 111ars:

Antall angler ... . l 000 l 500 Resultat ... . 46 stk. 55 stk.

En sammenstilling på ens grunnlag gir fØlgende :

Fisk pr. 1000 Merfango;:;t på tørrfross.

angler I antaU pr. I Luftfr. Lakefr. 1000 krok

%

T.

J.

^19.^{mars ..}⁸⁵^stk. ⁵⁶^stk. ²⁹^stk. ⁵²

^%

11. april .. 84 ^l) 53 )) 31 )) 58 %

J s.

^19.^{mars ..}⁹⁷ ⁾⁾ ^{39 ))} ⁵⁸ ^l) ¹⁴⁸

^%

21. mars .. 46 ⁾⁾ 37(36,7) stk. 9 l> 24 % Tot. på 4000 krok 312 stk. 185 stk. 127 stk. 68,5

%

Gjennomsnitt.. 78 stk. 46¹_{/ 4}stk. 31³

/4

^stk.

Det vil ses at den tØrrfrosne i alle tiltfelle har fisket meget bedre ren den lakefrosne, og at den gjennom- snittlig :har gitt nesten 32 :stk. n1er pr. 1000 krok .eller 68,5 tpst. bedre fangst enn den lakefrosne. Fangst- resultatene 'for lakefros:sen sild ligger n1eget nær de gj ennomsnittli.ge for linebruk for I-Tenning svær t.iJ scm11me tidspunlder.

Forskjellen mellom tØrrfross.en og lakefros·sen ·sild har altså her 'vist seg .meget stØrre enn man tidligere har funnet ( n1eUom lnftfrossen og lakefros·sen), det er bare r·ent unntakels.esv·is at enl\relt.e sjØvær tidli- ger-e har vist over ISO pst. \bedre lf:angster med luftfrossen, og Agnforsyningens tillitsmrann i I-Iennings- vær, Irgens W.iker9Jy, som leverte silden t1il fi:skerne;

8kriver at den.ne tØrrfrosne silden var helt overlegen som agn.

Konklusjoner.

Videre forsøk og deres betydning.

De fiskeforsØk vi ·har fått gjort er altfor få til at man 'kan dra sj enerelle slutninger 01n at ·sild s.om er tØrrfross·et på til.freds:stillencle .måte etter en tids lag- r:ing

^'el"d

langt bedre agn enn tilsvarende lakefrossen sild. Det er .også opplyst at fisken tok dårl.ig på agn på den tid forsØkene hle gjort, og forskjellen kan selvs:agt tenkes å være 1111indre når fisken tar bedre.

Resultatene ·er på den !annen s.ide så entydige n1ecl denne :silden so1n er frosset under helt kontrollerte rforhold, at de gir st·erk.e ·indikasj.oner på at linefang- stene vil kunne Økes ·meget betraktreli.g ved anvendelse av tilfredsstillende •tØrrfrossen s1ild i stedet for lakefrossen, iallfall når si1clen ·må \lagres en ti.d fØr den nyttes. Silden bØr des:suten kunne t9Jrrfryses :på kor- tere tid :enn vi denne gang hadde hØve til, og den vil kunne gis behandLinger som hindrer harskningen enda mer, f. eks. med vitamin C.

En slik t1il:fredsstrillende behandlet og tØrr.frosrsen

sild vil kanskje bli litt dyrere enn lakefrossen, men

(8)

Nr. 45, 17. november 1949

forskjellen skulle ·i.lcke behØve å bli .nevneverdig. Selv om prisen ble en .del hØyere skulle dette neppe hindre bruken av den ihv·is den fisker betydelig bech··e. Det skal ikke store merfangster til fØr det vil lØnne

seg

for ,fiskerne å betale den meget :bedre enn lakefrossen, da .merfangsten vil betegne praktisk talt ren netto.

Den· gj ennon1snittlige merfangst ved de 4 r·efererte fiskefo·rsØk har eksempelvis pr. 2000 krok - et lite sjØvæ·r - en verdi av over kr. 100, mens den nØd- vendige agnmengde til et ;slikt sjØ vær er ca. 2 kas•ser.

Det ·er derfor aU mulig grunn til ved fortsatte n1er omfattende forsØk ·med

tilfredsstille·nde behandlet og

tØrrfrossen agnsild å få konstatert

⁰¹¹¹¹

resultatene av våre orienter.encle forsØk med slik sild kan 'bekreftes.

l

denne forbindelse kan nevnes at Norges Råfisklag har vist stor interesse for saken

og siste hØst har

frosset agnsildprØver av fetsild ved S/L Fiskagn, Ørnes, hvortil vi også har ·skaffet vitamin C. Det er

·videre vår hensikt i sama·rbeicl ·med fiskerikonsulent Kristensen å prØve å få fortsatt forsØkene i Lofoten i st,Ørre målestokk

i

kon1mende sesong,

og samtidig

få undersØkt om der er forskjell på fiskeevnen av lakefrossen

og t,Ørrfrossen sild etter kq·rtere tids lag-

ring, samt

0~1

behandling ·med harskningshemn1ende midler har vesentlig betydning.

Forsøk med Nylon fangstredskaper.

Forts. fra nr. 44, s. 511.

fiske- og

JJ!Jandag den 18. juli. Kl. ,21,15 va.r alt klart, og kurs ble satt N til O :%0 fra H elnes fyr.

I samråd med kaptein .Ring.sØy !ble en enig om å foreta en forsØkstur opp til iskanten nord i Barentshavet hvor en ifØlge tidligere erfaring på området, skulle anta der var forekomster av hval.

Tirsdag den 19. j-uli. Kl 20,00 ca. 150 n.m. av Helnes observertes noen få hvaler. Det ble gjort forsØk etter dem, men det var ikke mulig å komme dem .så nær at en kunne skyte. Fortsatte videre.

Onsdag den 20. f'aN. Fortsatte nor.clo,rer, ingen hval.

Torsdag den 21. juli. Kl. 00,30 observertes en masse hval. Vi var da på 75° 50' N.Br. og 35° 00' O.lgd.

Til å .begynne med var hvalen noe sky og vcunske.lig å komme nær, men etter hvert ble den roligere, og kl. 20,p0 hadde vi i alt .fått 6 ·stk.

Foruten småhvalen (Vågehval) var der også en masse Finnhval og Blåhval ;til stede på feltet. Hvalen gikk i loclde som det v.ar enorme mengder av. En kunne gå time etter time gjennom .stor.e flak hvor sjØen var helt brun av loclcle.

Fredag den 22. jul·i. Utpå natten ble eler frisk, nordlig bris, og været ble utpå formiddagen lite .skikket til fang,st.

En besluttet å gå nordover til iskanten for å fortsette fangsten :i 1e av denne,

Lørdag den 23. jttli. Kl. 02,00 kom en opp til isen. ·Is- lcanten lå da på 76° 30' og i retn~ng 0-\A/. Det var en masse hval som trakk opp til isen. Hvalen dukket ned ved iskanten og forsvant inn i isen, og en kunne se den stikke hodet .opp for å puste mellom isflakene, på veien innover.

Til å begynne med var vi alene på feltet, men etter hvert

~om meldingene nådde fram, kom eler f.lere og flere fangere.

Fangstmulighetene va·r gode og nesten alle gjorde god tur. Vi fortsatte Æangsten ut ul<Jen til lørdag den 30. juli og en hadde da i alt fått 16 hvaler, .som :tilsammen ga ca. 30 tonn kjØtt og 10 .tonn spekk. Det var 15 hunhvaler og en hanhv.al.

N y;lonf.orlØ.peren, som hele tiden ble brukt, viste stor styrke og var behagelig å arbeide med. Ved sammenlik- ning med vanlig f:orlØper som ble benyttet ved oppskyting av hvalen, så rØk denne flere ganger, mens nylonforlØperen ikke viste tegn til svakhet. V ed .innhiving av hvalen var forlØperen flere ganger utsatt for filing, idet baugrull og stevne ikke var så forarbeidet som det burde være. Nylon- forlØperen fikk således noe .skade, dog uten at det kan sies at den var mindre motstandsdyktig for fil og gnag enn

forlØp~re av vanlig tau.«

Forsøk med nylonsnøre

i

Lofoten.

I 1948 ble der p.å direktoratets foranledning gjennom oppsyns.be.tjenten i Ballstad fordelt en del line og iletau- snØre av nylon til stedets fi.skere for at disse skulle prØve snØret under vanlig drift.

Det foreligger in:g·en detalj erte nupp orter om eie for- sØkene som ble gjort, men etter fØlgende utdrag av en del uttaleber, gir et viss.t inntrykk av nylonsnØrets anvendelighet under linefisket i Lofoten.

»SnØret var sterkt og elastisk, men var vanskelig å spleise sammen, idet spleisen ville rakne opp. SnØret er myl~t, fiskelig, men svært glatt fo.r å dra'ge opp av sjØen, spesielt når det er påstand eller tyngde på lineparten.

SnØret liker jeg meget bra, men er bange for at de.t blir for kostbart i bruken, idet man ofte taper bruk under driftsmetoden som nå pagar under Lofotfisket. Til iletau er det meget bra, helst for de båter som trekker bruket med linespill.

Flere fiskere har uttalt at snØret var for glatt n.år det ble vått, men var fiskelig. Enkelte mener at .snØret har lett for å floke seg .sammen. Andre uttaler, at det ville være bedre å h3Jtt fot·tØm i nylon og vanlig hampesnØre som il~

og linegrunnslo. En fisker mener at uten tvil er Nylon dobbelt så fiskelig som annet snØre.<<

Det er selvsagt fortidlig allerede nå, på grunnlag av de få forsØk som er utfØrt å trekke noen endelig slutning om nylo:nens .anvendelighet til fiske- og fangstredskaper.

ForsØkene med sildetrål foranbeidet av nylontråd må midlertidig kunne sies å ha falt heldig ut, idet det under en enkelt for.sØkstur 1ga som resultat a·t fangstene med denne trål i de enkelte trekk var 4-5 ganger ,så store som de fangster som ble tatt med en trål forarbeidet av bomullstråcl.

De to tråler som ble benyt·tet v.ar forarbeidet etter svensk mØnster og adskil.te seg fra hverandre bare ved at de var forarbeidet av ulike materialer. TrålCJne ble benyttet av- vekslende på det samme felt og en kan formentlig derfor se bort ifra tilfeldigheter .som kanskje ellers ville avsted- komme tvil, om de to tråler var benyttet hvt;r for seg på forskjellige felt til forskjellige tider, ·

(9)

ENGELSK FABRIKAT

<C-50 BHK. Turtall 340 pr. min.']

ft

CR~OSSLEV DIES.EL

TOTAKTS SKIPSMOTORER fra 90 til 1500 HK.

STASJONÆRE MOTORER:

Totakts og firetakts fra 6 til 1500 HK.

LYSANLEGG:

5-500 kW - likestrøm og vekselstrøm.

HJELPEMASKINERI :

Pumper, kompressorer, elektr vinsjer, ankerspill etc.

DIESELRESERVEGODS SERVICEVERKSTED

FRANK MOHN

BERGEN

Telegr.adr. "Framoh" Telefon~ 1 4 1 4 O

Nylon-trålen viste også, tiltross for dets tynne materialer, .stor .bruddsty,r,ke, og var ellers lett å anbeide med.

For:tsatte forsØk ved senere anledning, vil fotmentlig bidra til helt å l{Jlar,legige nylon-trålens anvendelighet i silde- trålredskaper.

For .så vidt Mlgår for,sØkene med nylonforlØpere under små- hvalfangst, må di,sse kunne sies å ha vært vellykket, idet der under en enkelt fangs.tt~r ble av,sk~tt og fanget 16 hval med en og samme forlØper uten at det viste.s nevneverdig vanlig

slittasje på forlØper.en. ₁

Fo1:sØkene med smekre re· S'nØrer ·til liner og line iler synes dedmot etter' de forsli:jelHge uttalelser å dØmnre å ha gitt et n~e1~ usikkert ~·e~ultat. . Og. det. synes rimelig- å anfa at 'de nåværende priser på nylonsnØre' gjØr sitt ttil at fiskerne er betenkelige når det gjelder slike nyanskaffelser." Line- bruk er i- sin alminneE~ghet mer sårbar enn andre redska-

For franmeierier og fangstfartøyer:

TITAN SUPERJECTOR og den mindre

T

l

T A N R O 'T O J E C T O R - eneste eksisterende 3-faset sjølrensende slamseparator -- gir største tranutbytte av leveren og største vitamininnhold

i

tranen.

Henvend Dem til

A.S. MV RENS VERKSTED

Boks 4200, Oslo. Tlf. 371820.

per, idet det har lett for å bli slitt bort av andre redskaper,

·liksom det og,så ved festigheter på bunnen som korall kan files av og gå tapt i stØrre eller mindre lengder. Vedlike- holdsutgiftene for slike linebruk vil derfor formentlig bli uforholdsmessig store, og elet kan derfor være tvilsomt om de fordeler nylonen ellers mMte kunne vise oppveier mer- kostnadene ved vedlikeholdet.

O vers i k t, forts. fra s. 516.

3800 kg. Så vidt en fopstår er pliisen til fisker

i

Hordaland, Sogn og Fjordane og SunnmØre 6 kr.

pr. l<ig.

Lever~t grossi~st i

Bengen blir pnis·en på hum- n1er fra

Hordala1~cl

kr. 8,25.

J( rabbefisket:

Antakelig drei,er krcubbetilgangen i Levendefisk- 1agets clis,trikt .seg on1 6000 tonn, på SunnmØre og i Ron1sclal nm 1200 tonn, Sogn og Fjor dane

01111

ca.

500 tonn forn1odentlig nner, Rogaland on1 100 tonn, eUer tils. 7800 tonn.

Fisket etter g)1dd til her11tetikk:

Makrellaget opplyser at det .i år i tiden lfra ca. 15.

a1ugust til utgangen av oktoiber har vært levert 41 083 skjepper gydcl

(~eller

småfaUen I]J,i:r) til hermetikk.

Prisen er kr. 7 pr. skjeppe. For

t~iclen ~er

elet næranest slutt på

fi~sl<iet

et·ter gydd.

l-l åb1'andjisl~et:

Ukens hå,bran.dJpar:ti

~er

på 40 000 kg ,fordelt på 11

fangst.er på 500 til 8000 kg. Mange av fan;gstene

bptocl omtrent utelukende av småfisk.

(10)

01 tv

~

Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar

til

29. oktober 1949 og i uken som endte 29. oktober.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo .••...•..

Kristiansand S. . ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik •...

Haugesund ... . Bergen .•...

Florø •...

Måløy ... . Ålesund ; ... . Molde ...•.

Kristiansund N. . . Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ....•...

Hammerfest ... . Vardø ...•...

Andre ... . Ialt.~

luken~

Fersk l Fersk Fersk

sild i alt vårsild storsil fetsild for~angst og s~å- sild i alt vårsild storsild fetsild fOJ~~~st og.

Sild s1Id smås1ld

Fersk fisk i alt

Fe1sk torsk

Fersk lange

Fersk Fersk

sei hy:.e Fersk \ Fersk makrell kveite

Fersk flyndre

~~~~b=~F~n'~~~~~=

_ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , - - - 1 l - - - 1 - - - l - - - 1 - - - 1 - - - l - - - l - - - - Stat. nr. l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.\ Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.\ Stat. nr.\ Stat.nr.l Stat. nr.\ Stat. nr.

4031-35 4032 403! 4034 4033 4035 404!-45 4042 404! 4044 4043 4045

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn ¹ tonn tonn

Stat. nr.

405!-16 tonn

Stat.nr.IStat.nr.l Stat. nr. l Stat. nr. l Stat. nr. l Stat. nr.

405! 4054 4052 4053 407 406!

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

12 - - - - 121 - - - 55 - - - -

- - - 215 123 - - 21 - 44

469 24 - - 445 - 67 67 - - - - l 545 - - - - l 510 -

4 296 4 296 - - - 36 - - - l 30 -

- - - 4114 2 358 l 521 - 235 - 411 l - - 17 343 -

768 768 - - - - 646 521 125 - - - 63 - - 63 - - -

35 904 31153 4 319 - 432 - 2 406 l 279 896 - 231 - 384 18 - 276 27 39 -

38 250 4 093 31 887 - 2 270 - 7 761 3 694 3 161 - 906 - 7 843 2 974 "70 712 l 706 - 317

3 362 413 2 949 - - - 931 398 463 - 70 - 35 - - - - -

4223 l 083 3140 - - - 1266 661 450 - 155 - 1855 134 90 210 36 - 44

8 297 l 449 6 848 - - - 7 911 3 840 3 927 - 144 - 2 338 551 210 43 225 - 801

280 - - - - 280 865 513 352 - - - 68 9 - 2 - -

Stat. nr.

4064 tonn 4 2

16 l 180

18 14

- - - - - - l 957 854 941 - 82 80 770 200 20 40 20 - 50 45

346 112 - - - 234 l 325 705 486 - 117 17 2 317 1485 - 6 408 - 182 119

- - - ·- 10 - - - - 3 2

- - - 5 656 5 062 2 21 368 - 44 49

9 - - 3 - 6 - - - 4 810 2 476 10 88 1431 - 287 144

- - - - - - - - - - - 2 002 97 5 - -- 814 - 109 90

- - - l 614 603 - - 892 - 35 41

85 29 - --

l -

⁵⁶ ⁵⁹ ⁵⁹ ^- ^- ^- ^- ^{l 285} ⁶⁶ ² ³ ¹⁵ ⁸⁰⁶ ²³⁸ ⁵⁶

96 301 43 420 49143--3-1 3147 588- 29 308 14 949 12 322 ~ 1940 97 33 312 14 677

404

1462 5 983 2 728 2154 781

---sg--=--=- -=-i-=-

-:59~--=---=----=-~

---zs

^--104-

----u-=-

^{- - 2 -}

--u ^-=-i

¹⁶ ⁸

•) På grunn av korreksjoner og avrunding a.v tallene til nærmeste hele tonn vil summen av uketallene ikke alltid stemme med tallene for ti alte. De$uten vil oypgavene fra noen av de nordligste

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgJørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.

Fersk _ål Fersk _uer _brosmeFersk _pigghåFersk håbrand laks Fersk Fersk l Fersk Steinbit rogn Fersk Annen fersk fisk fisk Frossen Frossen i alt torske- frossen seifilet

R=d-~

^P<=frossen ^Rund- ^FrossenhY!>E'- frossen ^Rund- ^Frossenmakrell annen tisk ^Frossen ^Tørrfiski alt fisk ^Klipp-i alt

filet torsk sei filet hvse

TOLLSTEDER - - - -- - - - -- - - - _{Stat. nr.}

Stat.

M.l

^Stat.

M.

^{1 -}

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4174.518.19 Stat. Ilt

4202·4216 Stat. nr.

412 409 405s 4141 4142 4111 410 416 62.6a.65.66 417!-31 41il 4201 4172 4202 4173 4203 422

423-431 433-38 439-43 8.112.13.15

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad

...

⁵⁵

- - - - - - - - - -

^-

-

^-

- - - -

^l

-

Oslo

...

-

^-

- -

14 - 2 7 130 27 ~

-

2

-- -

⁸⁹ ⁴

-

¹⁷

Kristiansand S. • .. 8

- - - -

2

-

^- 23 3

-

- -

^- ^- ^- ³ ⁵ ¹⁶

Egersund

... - - - - - - -

^- 5 -

- - - -

^- ^- ^- ^-

- -

Stavanger ....•...

- - -

^l

-

2

-

^- ³¹ ⁴⁸⁰

- - -

⁹³ ^-

-

²⁹² ⁹⁵

- -

Kopervik •...

- - - - - - - - -

²¹²

- - -

50

- -

¹⁶² ^-

- -

Haugesund •••...

- -

^- 16

- - - -

⁷ ⁵⁰³

-

55 -

-

³⁹⁶ ⁵²

- -

Bergen ••...••.•. 121

-

¹³² ³⁸⁸ ⁴⁹⁸ 97 478 60 110 828 183

-

⁹ ⁷¹ 78

-

²⁴⁰ ²⁴⁷ ^{3 215} ¹⁸⁰⁶

Florø

...

-

- -

³⁵

- - - -

^- ^-

-

^-

-

^-

- - - - - -

Måløy ....•... l

---

^{8 1274}

^-

¹⁵

^-

² ²³ ¹²¹

^- ^- ^-

¹² ^-

^- ^-

¹⁰⁹

^-

¹¹⁷

Ålesund •.•.•....• 1

-

⁵⁴ ²⁶³

^-

^lO

-

¹⁵ ¹⁵¹ ⁷⁹⁰ ¹⁵ ²⁸⁵ ²⁴ ⁹⁸

^- ^-

⁵⁷ ³¹¹ ⁶⁸⁵ ^.8463

Molde •...••.•

- - -

7

- - - -

⁵⁰ ²⁸

-

¹¹

- - -

^- ¹⁷ ^-

- -

Kristiansund N.

..

-

³⁰ ³¹⁵ ^- 8 3 6 33 2186 608 596 111 95 5

- -

⁷⁷¹ ¹⁴⁰ ^{13 385}

Trondheim ....•..•

- - ^-

^-

⁸³ ² ⁵ ²⁷ ⁶⁶² ⁵⁰¹ ⁸ ³⁷ ^-

^- ^- ^-

¹¹⁶ ⁵⁷

^-

Bodø •••.•...••

- - ^- ^- ^-

^- ^- ⁵ ^- 3 296 2 064 437 353 264 l -

-

¹⁷⁷

-

⁶⁷⁸

Svolvær ••..•...

- -

⁹ ^-

- - -

⁹⁸ ³ 3178 2126 428 460 22 11 l

-

¹³⁰ ⁶⁸⁰

-

Tromsø

··· ^-

⁴ ⁷³ ^-

^-

⁴² ⁹³ ¹⁶⁰ ² 16tl l 005 37 503 4 79

- -

¹³ ²⁴⁵

-

Hammerfest •...••

- - - - -

-

14 -

-

^-

- -

^-

- - - - -

^-

Vardø •••...••

-

¹

^- - -

^- ⁴¹ ^l - 19 13

- ^-

^-

^- ^- ^-

⁶

^- ^-

Andre ...•..• 70

-

¹¹ ^-

-

⁶ ^- ^- ¹² ²²⁰ ¹¹² ^l

-

⁴⁸

- - -

⁵⁹

-

²

I alt.~ 256 ^{- - 5 -}~ 2 299 498 ~ 617 368 484 14 297 6 65411 811 1497 814 174" l 1253 2 093 5 028 24484 _ _ _ I uken*) ••.. - - -- - - -

----u-

- - - -

-

^- ⁴²

-

^- ^- ^l ⁶⁷⁰ _- 3121 - 252 4 -

- -

¹⁰² ³⁷¹ ⁴³⁸

~··--·-

z

_~

.l:>.

_c..n

....

:-J

::::;

o <

(1)

3 o-

.... (1)

co _.p.

co