Fiske ri overs i k t f o r u k en s o m endte 3. ja n u a r 19 5 3

(1)

l •

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,. Fiskets Gang" tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 8. januar 1953

Nr. 1

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ..Fiskets Gang Hs telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: HFiskenytt".

Fiske ri overs i k t f o r u k en s o m endte 3. ja n u a r 19 5 3

Småsildfisket:

Det var forholdsvis brukbart vær i uken som endte 3. januar, og fisket begynner å komme igang etter julehelgen de fleste steder. Det viser seg å være gode sildeforekomster i Finnmark og Troms, like-som det har foregått litt fiske også i de fleste andre distrikter. Det rustes til vintersildfisket. På et felt sørvest for Utsira har en driver tatt 100 hl nordsjøsild. Det ble tatt gode fiskefangster i Vest- Finnmark, mens fisket ikke er kommet i gang igjen i Øst-Finnmark. Vesterålen hadde endel seifiske med garn og også noen torskefangster. Rusefisket har vært igang en tid, men transporten av levendefisken opptas først i løpet av uken til 10. januar. Langs kysten fra Nordmøre og sørover har det vært drevet vanlig kystfiske.

Vinle1'sadfisket:

I ber,eltrring~sUJken ble elet i Norcl-·N.o.rge Æisket 22 760 hl sn1åsilcl og mussa, hrv:orav i Finnma.rk 4150 lhl, hvorav 1_Jå Raftsibotn 1700, Reppadjorcl 1300 og Gy- fjo,r;d, SØ,r.Øysund 1150 hl. Troms hadde 15 910 lhl, hvorav på Kvena111gen 7.250, Lyngen 860, Uls.fjord 600, SØrreis·a 6500. Nordland hadde 700 hl Q}å Tys- fjofld, 2000 ,hJl på Helgeland - tils. 2700 hl. Den 5.

og 6. j anua·r ble ·meget giode fangstdager

'På

Reppa~r

fjord, K venangen, Nord- og SØrreilsa opplJses det.

Si1den ,begynner å bli noe m.er ,stnnf.a,llen.

UtDustningen ni.I årets fiske .er i fuLl ga,ng. Fra Har- s,tad 1111eldes det at de f,lestte nordnorske :deltcuke.r.e fisket allerrede er på vei sØnover.

I di~s,t,riktet BuhoLn'lsråsa-Stad fro:regiklk det ifisrke 'både ved Kven vær, på Nnrdmpre, i Romsdal og på SunnmØre. På 1sistnevnte feLt har ,i,sihindringer, blant annet i Tafjord, ,hindret opptak av sild. Ukeopptaket utgjorde 1348 hl'sn1å's,ild, hvor,av til hermet~kk 265, sildol}e 938, fersk innenlands 145 hl.

sø.r .for Stad har det rEoregå:tt 111Ussafiske i MaiS- f}orclen, hvor det er hlitt rstengt nærn1ere 3000 hl.

N ordsj

ø

sild:

På det s·åJkalte » J,inrmy-fe1tet« sØrvest for Utsira, hvor »G. O. Slars« tok 1bra fangst ~av n01rclJsjØ1sild i desember måned, rfor:sØikte en driver Ifra Hordaland seg nat'ten til 5. januar. Eangs,ten ble 100 hl's'ild av fin il<:vaH,tet, so1111 0g1så inlduderte en del makrell.

Brislingfisket:

Det synes å vær.e 'S:ltttt .med alt norsk hni~sling:fiske nå, også med trål. I uken ble det tiHØrt1: al1Jsjn1sf.ahr,iU<:- kene ved O·slofj'Oird:en ca. 400 ISkj. norsldang.et trål- bni.sling tatt ved V ede.rØene på 'svEmskekys,ten. Varen

1

(2)

Nr. 1, 8. januar 1963 Fisk brakt i land til 27. desember 1952.

Finnmark tiden l. ja.nuar Fisk brakt i land Finnmark tic1cn l. januar

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og/ Filet l Saltet/Hengt/Fiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn l)

Torsk ... 67 981 8139 2 327 28199 29316 - Hyse ... 14 599 11318 1558 84 1639

-

Sei ... 12 303 1 340 1 571 5 717 3 658 17

Brosme

. .

^. ⁶⁵³ ²³ ^- ⁶⁴ ⁵⁶⁶ ^-

Kveite ... 1185 1180

-

⁵

- -

Blåkveite .. 524 327 197 - - -

Flyndre .... 438 437 - 1 - -

Uer ... 1213 507 608 98 - -

Steinbit .... 3173 1872 1142 158 1 -

- - - -- - I alt 102 069 25143 7 403 3 4326 35180 17 Utvunnet damptran: 37184 hl, rogn 5 954 hl, herav saltet 3267, iset 2687. l)Herav til rotskjær 647 tonn.

Vlar mager og oppblandet n1,ed lsild, ng fa:b1~il~kene har m·eddelt .at de iik1ke er av,taJkere a'V mer brisling av denne kvalitet.

Fisket i Fimtntarl~:

Det opplyses at 1fisket ,i Ø,s,t-F1innmarik if\;ke er kon1- 1net 1i gal1Jg ennå, mEJn at det hCllr f.or:egått en del fiske

·i Ve1st-Finnn1a:r.k, især i MåsØy herred. Ukefangisrt:en ible 469 tonn mot l 007 1tonn uken f~r. Av fi1sken nevnEJs 345 1:1011111 torsk, 90 !tonn hyse,

5

tonn ·sei, 13 tonrn bliosme, 3,8 tonn kveite, 9,4 ·tonn f.lyrrdre, 2 tonn uer. Dem 6. januar rapportenbes elet fra I-Ionning,s- vå:g om 1o inn1mmne 'bla.nkil<Juttere ·med 50 og 40 tonn .tart:t på Nor.clkwplban!l<:en.

Vesterålen:

AnJdenes n1elder at se·ifisket n1ecl garn har g·itt uje'Vne lf.an~ster på 200 til 3500 kg gjennomsnirt:Hig 1200-1500 ·~g pr. trekning. For Ø·vnig lha~r to line- båter fors'Øf~t 1seg etter torsk og har .fått 1fa.ngs·ter på 1000 til 3500 kg. Fiskevekten var 3 kg gjennom- sniltlig (1s1Øyd). I tiden 22. desember-3. januar er det lbliH ilandJbrakt 11 tonn torsk, 145 tonn .sei, og 3,2 ot10nn annen Hsk. Fra BØ meldes elet ali seigarn- fisket fort:setter. Ukepantie.t utgjorde ca.

85

⁰⁰⁰^kg.

De~snten er torskefisket 111,ed garn .begy.nt og har gitt fangs·t.er o~ptil 1300 kg. Det deltar 16 -ga·rnbårt:er rrned 119 mann. Det oppgi's ·tatt

7,5

tonn skrei på 3

·8jØvær.

til 3. januar 19.53.

!Fiske- Fersk og Filet ^~::!ltPtIH~"ngt

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 345 48 5 230 62 -

Hyse ... ⁹⁰ ⁶⁰ 14 - 16

l

-

Sei ... ⁵ - 2 3 - -

Brosme

....

¹³

- -

^- ¹³

-

Kveite ... ⁴ 4 - - - -

Blåkveite ... - - -

-

^-- ^-

Flyndre .... 9 9

- -

^-

-

Uer ... 2 2 - - -

-

Steinbit ....

-

^-

-

^- ^- ^-

- -- -

I alt 468 123 21 233 91 -

Utvunnet damptran: 168 hl.

Rusefisket:

Rus·eÆisket har vært i 1g.ang rsiden fØ.r nyttår'&helgen, men avhentnin:gen 1ble f9kS1t :påibegynt

5.

jan u ar. Hver- ken T~rondhein1 ellEJr Bergen hadde levende tonsk 1 for.lØpne Ulke. Bergen derin1101t 5000 1(\g levende ·s,må- sei fr1a SunnmØre.

Bank- og kystfisket:

Det har ikke for,egå1t noe egentlig bankfiske. Fra Jl!l øre og R01nsdal 111eLdes elet at :seif.isket n1ecl snØre :har vært rtor:s·Øl<:t og har giitt fang Sit på l 00 til 500 stykker pr. båt. Det rapporteres om et kvantum i uken ·på 266 tonn, hvorav 47 tonn ~tor'sk, 85 tonn 'sei ( in1ducler.er 50 rt:onn rf·ra Gdp ·i desember), 9 ,tonn lange og ·b1iOJS111e, 23 tonn lhyse, 2 tonn skat.e og 9 tonn pi:g.g.hå.

Sogn og Fjordane:

Det ble [lanclibra:kt g•ode ·pig~ghå:f.angster, son1 ble tatt på fdtet 25--40 l11. 111. utfor Kråkenes--Stad, til MålØy. Stedets .samlede ukefangst var på 286 tonn, hvorav 2,4 tom1 torsk, 18 tonn lange, 11 tonn¹brosme, 2 1tonn hyse, 0,8 tonn kveite, 2 ·tonn skate og 250 tonn pighå.

Horda land:

Det n1elcle.s on1 ukEJfang1st på ca. 8 tonn, hvorav O] tonn lev. torsk, 4, l t10n.n 'lev. s:måsei og ,for Øv·r'i:g fonskj elhge sorter 1S1lØyd rfisk

Forts. s. 8.

(3)

Ny britisk lov om støtte til fiskeriene.

»The White Fish and Herr ing Industries Bill<<, hvis tekst ble offentliggjort i begynnelsen av desember måned inneholder blant annet bestemmelser angående statsbidrag til fiske i kystfarvann, nære- og middelsfjerne farvann, bestemmelser om fortsatt utredning av ferskfiskstØtten inntil 31. mars 1958, .samt oppretter et \iVhite Fish Marketing Fund, fortsetter Hen·ing Marketing Funcl's virksomhet i ytterligere 10 år, Øker \iVhite Fish Authority's og Herring Inclustry Boarcl's adgang til å gi lån, samt utvider stats- rådenes adgang til å gi bidrag til H. I. B. til bruk for fremme av salget av s,ilcl.

FØlgende punkter er de viktigste i loven:

Punkt l setter W. F. A. i stand til å betale bidrag over

tn periode på 10 år fra lovens vedtakelse til delvis dekning av kjØpesummen for nye fart,Øyer og maskiner. Bidragene må ikke overstige :E 9 000 000 tilsammen og stØrrelsesgren-- sen for fartØyene må ikke overstige 140 fot.

Punkt 2 fastsetter de enkelte hiclra.gs stØrrelse. Det be- stemmes at arbeidende reder skal kunne motta 25 pst. av skipets kostende, dog maksimum :E 4000, mens bidraget i andre tilfeller vil bli på 20 pst. På samme mMe vil arbeidende reder kunne få 25 pst. av ny maskins kostende, dog maksimum :E 1000. FartØyer og ctnaskiner som er blitt bestilt fØr l. juli 1952 er ikke berettiget til bidrag. Med arbeidende reder menes en person, som er fartØyets reder eller en av rederne som regelmessig seiler med fartØyet når elet brukes til fiske.

Punkt 3 Øker VV. F. A.s utlånsmuligheter med :E lO 000 000 fra :E l 5 mill. til 25 mill.

Punkt 4 gir bestemmelser om opprettelse av et \iVhite Fish Marketing Fund på lignende grunnlag som det allerede eksisterende Hen·ing Marketing Fund, som skal admini- strere de forskudd som gis \iVF A i anledning ytelser av lån. Fondet skal gjØres opp ved utgangen av nevnte lO-års- periode.

Punkt 5 inneholder bestemmelse som bemyndiger land- bruks- og fiskeriministeren samt Secretary of State for Scotlancl til utbetaling av ferskfiskstØtten inntil 31. mars 1958. Det .samlede belØp som kan utbetales er begrenset til :E 7 500 000, men denne grense kan av de to statsråder med Enansclepartementets godkjennelse forutsatt bekreftende vedtak i House of Conu11ons Økes til et belØp ikke over- stigende :E 10 000 000.

Punkt 6 gir Hen·ing Indush-y Baard adgang til å gi bidrag av midler som bevilges av parlamentet til delvis dekning av kostnaden til nye sildefartØyer og maskiner til slike., Bestemmelsene er for Øvrig som i punkt l og punkt 2 unntatt at elet samlede belØp ikke må overstige :E 750 000.

Punkt 7 utvider Hen·ing Indus·try Boat·ds nåværende acigang til å yte lån med :E l 500 000 fra :E 2 500 000 til :C 4 000 000 og trer samtidig istedenfor tidligere bestemmelser. Punktet gir adgang til forskuttering over en periode på 10 år fra lovens vedtakelse, til hvilket som helst fonnål, som er godkjent av statsrådene og finansdepartementet, men

Nr.1, 8.januar 1953 Fisk brakt i land i M ø re og Ro m s da l fylke i tiden l. januar-29. desember 1952.

l Saltet'

H~r~e-~Hengtl

Iset ^Fiske-

mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... _{l 825} 1590 215 l 19

-

Sei ... 9 254 l 727 2 675 lO 4 827 15

Lyr ... 150 148 l - 1 -

Lange ... 3 290 103 3177 - lO

-

Blålange ... , 441 - 441

-

Brosme ... 3 337 191 3 066

-

80

-

Hyse ... 1473 1463 6 4 ·-

-

Kveite ... l 353 1352 l - -

-

Gullfl., rødsp ... 21 21

-

^--

- -

Smørflyndre ... 13 13 -

-

^-

-

Uer ... 9 9 ^- - -

-

Skate og rokke 530 530 -

-

- -

Annen fisk .... 233 218 8 - 7 -

Håbrann ... 224 224 - -

-

^-

Pigghå ... 1430 1430 - -

-

2

Makrellstørje .. 999 968

-

31 -

-

Hummer ^l• • • • 79 75 - 4 - -

Reker ... 70 70 -

- - -

Krabbe

.

' . '

...

⁶¹⁶ ¹³⁸ ^- 478 - -

- - - -- - - I alt 25 347 10 268 9 590 528 4 944 17 Herav til:

Ålesund ... 11142 5 065 6 035 42 - - Kristiansund N. 1600 l 044 435 33 84 4 Smøla ... l 763 193 33 203 1323 11 Bud-Hustad 818 364 383 36 35 -

Ona- Bjørnsund 634 317 317 - - -

Bremsnes ... , . 3 057 428 225 lO 2 394

-

Haram ... 414 196 23 195 - -

Søre Sunnmøre 3 700 1825 l 807 5 63 --

Grip ... 644 74 - 4 566

--

Kornstad ... l 575 762 332

-

479 2 Leverkvantum 14 883 hl.

begrenset til et belØp av :E 3 500 000 av de utestående belØp

<W gamle og nye forskudd. De statsråder som innbefa:ttes

av bestemmelsen er Minister of A,griculture and Fisheries, Secretary of Sta·te for Scotlancl, Home Secretary samt IV[inister of Foocl. Punktet inneholder også bestemmelse om at Hen·ing Marketing Fund .skal forotsette til utgangen av den omtalte 10-·årsperiode.

Punkt 8 utvider statsrådenes adgang til å gi bidrag til The Baard for fremme av salget av sild og til bearbeidelse av sild til olje og mel etc. inntil utgangen av lO-årsperioden samt utvider totalbelØpet som kan utbetales fra f l 500 000 til :E 3.000.000.

Punkt 9 setter statsrådene i stand til å betale godtgjØrel- ser til medlemmene av Herring Industry Advisory Council og setter dette råd på like fot med vVhite Fish Industry Advisory Council i denne henseende: Den årlige utgift anslås til :E 500.

Punkt 10 gjØr Minister of Foocl ansvarshavende i over-

\'åkingen av Herring Industry Board, mens hans delaktig- het heri tidligere bare har vært delvå.s.

3

(4)

Nr.1, 8. januar1953

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden 1. januar 20. desember 1952.

l

^Saltet!

Iset Herme-

l

^Hengt

l

^Fiske-

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 197 197

-

^-

-

^-

Sei ... 1401 ¹) 362 937 62 40 -

Lange ... 289 104 185 - - -

Brosme .... 334 175 159 - - -

Hyse ... 111 111 - ^--

-

^--

Kveite ... 26 26 ^- - - -

Gullflyndre -

-

^- ^- ^-

-

Skate ... 20 20

-

^- ^- ^-

Annen fisk. 13 13 - ^- -

-

Størje

...

³¹⁶ ³¹⁶ ^- ^- ^- ^-

Håbrann ... 256 216 - - - 40

Pigghå ... 5 821 5 621 -

-

^- ²⁰⁰

Hummer ... 11 11 -

- -

^-

Reker ... 15 15 - - -

-

Krabbe ... 94 32

-

⁶²

-

_{- - -}

-

I alt 8 90·~ 7 219 1281 124- 40 240

1) Herav levende 68 tonn.

Punkt 11 inneholder bestemmelser om bokfØrsel og revi- sjon av kontiene for bidrag ifØlge punMene l og 6.

Loven medfØrer ikke Økning av departementenes funk- sjonærstab. I lØpet av kommende budsjettår anslås det be- lØp som vil bli anvendt til bidrag ifØlge loven til :E 325 000,

a~ forskudd t·il Herring Indu.stry Board i anledning bidrag til båter og maskiner vil belØpe seg til :E 120 000 og at fersk- fiskstØtten vil belØpe seg til :E l 950 000. (The Fishing News 20. desember 1952).

Det hollandske sildefiske.

I uken .som endte 13. dese1nber ble det i hollandske havner ilandbrakt 18 382 tnr. fiskepakket saltsild, som bringer sesongens totalfangst opp i 923 843 tnr. mot i samme tids- rom i forr.ige .sesong 810 175 tnr. Arets fangst består i 309 712 tnr. matjessild, 127 420 tnr. fullsild, 470 308 tnr.

utgytt sild og 15 903 tnr. rundsaltet sild. Det opplyses at årets eksport utgjØr 256 188 tnr. saltsild mot fjor årets 264 045 tnr.

East-Anglia sildefisket slutt.

Ministry of Agriculture and Fisheries har meddelt at sluttresultatet av East Anglia-fisket utgjØr 255 126 crans til verdi :E 939 510 mot 311146 crans til verdi :E 1144 615 i 1951.

Sesongen som nå er avsluttet har vært en av de dåt·- ligste man har hatt. Svære fangster i begynnelsen av fisket synes å tyde på meget gode utsikter, men stimene ble borte og i november og desemeber ble værforholdene dessuten uvanlig slette.

Den gode begynnelse og et senere forholdsvis bra fiske på bankene i Kanalen ga de engelske drivere en viss kom- pensasjon for .sammenbruddet av hovedsesongen, men elet

gikk dårlig med de skotske drivere fordi disse ankom for sent til Lowestoft og Y armouth til å f.å del i de store fangster ved .sesongens begynnelse, dessuten reiste de hjem fØr Kanalfiskets begynnelse.

Den skotske flåtes uhell har resultert i en utjevning av fangstutbyttene mellom begge havner. Lo-vvestoft har alltid hatt stØrst lokal driverflåte, men tilflytningen av skotske fartØyer ·til Yarmouth har resultert i at denne havn likevel fikk stpr.st samlet fangstmengde.

I forlØpne sesong ligger Lowestoft lite tilbake for riva- len. Det ble ilandhrakt s.ild til en verdi av :E 468 546 i Lowe- stoft i siste sesong, mens Yarmo.uth hadde :E 470 964. I Lov.restoft var fangstverdien :E 40 282 lavere enn i fjor i Yarmouth :E 165 000 lavere.

Leveransen av sild til olje og mel ble bemerkelsesverdig slor. Den utgjorde nesten en femtedel eller 47 948 crans av totalfangsten. Mel- og olj eindu.striens avtak overstiges nå ba·re av hjemmemarkedets, som utgjorde 65 122 crans.

(The Fishing News 27. desember).

Grønlenderne skal settes igang med bunngarnfiske.

Firmaet Asmussen & W eber, Holbæk, har i .sommer blant annet oppfØrt 6 store by.gninger på et hittil ubebodd sted i Godthåp.sdistriktet, GrØnland. I disse hus skal det bo CiO grØnlendere, som skal drive torskefiske med bunngarn.

Flere danske fiskeriselskaper har i de siste år forsØkt bunn·- g-arnfiskeri ved GrØnland, .men har hatt Økonomisk tap.

Denne gang er elet GrØnlandske Handel, altså staten, som iverksetter foretakendet.

Bygningene er oppfØrt ved Ameralikfj orden, hvor fiske- skipper VenØ tidligere har forsØkt bunngarnfiske.

Man regner med at de danske pionerers erfaringer nå vil komme grØnlenderne til gode ved elet kommende bunngarnfiske. Dersom forsØket faller heldig ut kommer man kanskje til .å oppfØre et salteri og kai på stedet.

Fra annet hold opplyses det, at det vil bli stillet en moderne fleld<:emaskine til rådighet. To store lastepram- mer og moderskipet »Sværdfi.sken<< settes inn i produk- sjonen.

Prinsippet for fisket vil bli at GrØnlandske Handel setter garnene og kjØper en mindre motorbåt. GrØnlenderne selv skal så passe garnene og gjØre torskefangstene klar til av- skipning. Torsken vil bli behandlet på norsk måte og pro- duktet sendt hjem til danske ldippfisktØrkerier. Med denne vare vil man forsØke et nytt fremstØt mot de sydamerikanske markeder. (Fra Dansk Fiskeritidende 26. desember 1952).

Lysere muligheter for danske treskipsverft.

De danske treskipsverfters ekspor.tmuligheter begynner nå ifØlge »BØrsen« å tegne seg lysere, idet 21 land i den senere tid har henvendt seg til treskipsverftenes faglige or.ganisasj on og innhentet tilbud på stØrre og mindre fiske- kuttere. De fleste land er spesielt interessert i N ordsj Økut- tertypen på ca. 50 tonn, men og.så de noe stØrre grØnlands- kuttere synes å ha muligheter for eksport. De ·fleste land er interesserte i ervervelse av kutterne gjennom byttehan- del, og varedirektoratet skal derfor fØrst godkjenne av- talene. (Dansk Fiskeritidende 19. desember).

(5)

Spanias klippfiskproduksjon.

IfØlge en notis i Dansk Fiskeritidende for 19. desember skal Spania i år ha pr.odusert 56 000 tonn klippfisk eller 70 pst. av landets forbruk.

Nye portugisiske størjefiskefartøyer.

To nye stØrjefartØyer fØyes til den portugisiske fiske- flåte. Det er fartØyene »Rio 'l ouga« og »Rio Agueda<<, som, påståes det, vil bli verdens stØrste stØrjefartØyer og vil bli utstyrt med det aller mest moderne fiskeriutstyr. Båtene skal ha basis i Vila Real do Santa Antonio og vil få et mann- skap på 32. (V\lorld Fishing - desember).

Kontroll med Sydafrikas pilchardfiske.

Det opplyses at sydafrikanske autoriteter overveier inn- fØring av en eller annen type kontroll med pilchardfisket.

I 1951 ble det tatt over 500 000 tonn pilchards, mens fang- sten i 1952 anslås til å utgjØre 800 000 tonn. Fiskerifor- skere mener at denne uhyre beskatning bØr stoppes, idet det henvises til California-fiskets skjebne. I California var rekordfangsten 791 000 t01111, men de senere år har det vært vanskelig nok å få årsfangster på 125 000 tonn.

Formannen i Fisheries Development Corporation Ad- visory Council herr D. H. Van Gend uttalte at bare 5 pst av SØr-Afrikas europeiske fiskere i 1936 tjente over :E 150 om året, mens SØr-Afrikas fargede -fiskere nå for tiden har årsinntekter ,på over :E 700. Mr. V an Gen el bemerket: »Euro- peere som eier egne båter tjener nå opptil :E 3000 om året.

I 1940 hadde man 25 båter. Nå er eler mellom 90 og 100 båter og de fleste eies av skipperne selv. De to store fabrik- kene i Velclriff har mellom juli 1950 og juni 1952 utbetalt til kommunens befolkning for fisk :E 300 000 og dertil i lØn- ninger :E 100 000. De to fabrikkers årsomsetning utgjorde minst :E l 350 000. (W orlcl Fishing - desember).

Hvor meget er det tilbake i havets matbod?

DirektØr Michael Graham i Fisheries Laboratory, Lowe- stoft har skrevet nedenstående artikkel, .som gjen gis fra

>~\V orld Fishing«s clesemberutgave:

»l 1949 deltok jeg i en konferanse i United Nations.

Det ble en av mitt livs opplevelser. Jeg håper, at den også blir en av århundreclets begivenheter. Forhåpentlig vil folk i fremtiden si at konferansen representerte »Det 20. århun- dres drØm<<, at den marker,te elet vi i biologien kaller drØm- mens metcvmorfose.

Konferansen ble benevnt »United N atlons Scientific Conferance for Conservation and Utilisation of Resources«

med hjelpenavnet UNSCCUR. Det deltok over 600 viten- skapsmenn fra hele verden i den - unntatt Russland, og alle var menn .som hadde studert naturresursene.

Den fØ.rs~te konklusjon fra alle hold var at elet fantes fint lite av de påståtte knappheter på resurser - det kunne dreie .seg om 2-3 metaller kanskje. Jeg vil gjerne komme inn på litt av våre alminneligste påvisninger i forbindelse med fiskeriene. En av dem gjaldt kultivering av fersk- og brakkvannsfisk i varme klimatiske strØk. Samtlige var enige om at det var mulighet for stor ekspansjon på dette område. StØrst dyktighet i kultivering av fisk i dammer har man i Kina, dernest i India. Deres metoder bØr spredes verden over.

Nr.1, 8. januar 1953 Men skeptikerne .s1pØr vel om det var alt en verdenskon- feranse av fiskerivitenskapsmenn presterte: at kineserne om hundre år skal få sin protein på samme må:te som kineserne fikk den 100 år tidligere? Moderne tale dreier seg heller om plankton som næringsmiddel, om elektrisk fiske, eller om å gjØdsle havet. Hadde ikke fiskeriforskerne hØrt om disse ting?

Jo, vi hadde hØrt atskillig om disse ting, og om sjØ- planter, som er et langt mer lovende tema. Det kan medgis at det i spesielle situasjm1er kan være et visst behov for elektrohenrettelse av fisk på steder hvor fisk på forhånd finnes sterkt konsentrert. Hvis vi skal gå god for en artikkel i et russisk blad, har russerne funnet elektrofiske brukbart i lakseelver. V i synes at metoden også later til å være lovende som forskningsverktØy i saltvann. Men som viktigere bidragsyter i verdens matvareproblem er disse forslag ild<:e verdt overveielse. Plankton består i små skap- ninger, både vegetabilske og animalske, hvorav mange mikro- skopiske, som forekommer i store mengder på begunstigede de1er av havet, og i sparsomt antall andre steder. Jeg har kokt og spist plankton - en formlØs masse med den aller ::vakeste antydning av smaken av rekepostei. Mennesket kunne sikkerlig leve av plankton; disse organismer danner grunnlaget for livet i havet på samme måte som det kan sies at gresset og regnormen danner grunP1aget for livet lJå land. Fra et ernæringsmessig synspunkt kan mennesker uten tvil leve utelukkende av gress.

De vil bemerke hvor underordnede cEsse rforslag blir, når jeg beskriver fiskerigruppens annet hovedarbeid på konferansen. Vi laget et kar.t av verden - 70 prosent hav og kontinenter. Det .som bes~tyrtet deltakerne etter at alle hadde fremlagt sin kunnskap om saken, var, at man kunne inntegne i kartet ved hvert kontinent, unntatt Antarktis, og på begge sider av hvert kontinent i det minste en betydelig bestand av god, nærende spisefisk, som vi mente var under- beskattet. Et verdenskart fullt av navner .på unclerbeskattede fiskebestander gjØr planktonavsiling og gjØdsling av havet til å .se ikke så lite dumt ut.

En av de ting jeg som engelsk fiskerispesialist for så vidt kunne skamme meg over, var at jeg måtte skrive et navn på dette kart i våre hjemlige farvann, nemlig: Sild.

Her skal jeg la alle andre påfØrsler på kartet fare - både Atlanterhavets mylder av rØdfisk og den arktiske torsk, som for tiden er midt forskningssubj ekt, samt selv de over- måte mengder av pilcharcls, som er helt uberØrt av fiske - og her bare komme inn på sildebestanden.

For to og tredve år siden da jeg trådte inn i fiskeriforsk- ningen var .sildefisket fra East Anglia like karakteristisk for landsdelen som dens myrer og heder. Jordbrukerne deltok i sildefiskets 10 uker lange sesong etter at avlingen var brakt i hus, slik som det ble gjort i middelalderen ela St.

Benet's kloster betalte sine avgifter til kronen i sild. Det ble sagt meg i 1913, at ikke mindre enn 1600 engelske og skotske drivere tok del i fisket. I nevnte år ble elet ilandbrakt 7 'mill. hunclreweights i England og vVales, 4 mill.

hunclreweights fra East Anglia-fisket.

Her stod man overfor en meget verdifull naturrikdom.

Hvordan har elet gått med den? I 1929, ela jeg pleide å ta turer .til sjØs med drivere, deltok det 1100 båter i hØstfisket, ingen eller nesten ingen av dem nye - og de stØrste av clem satte 2% miles drivgarn. For tiden teller deltakelsen 300-400 fartØyer og hver setter om lag bare l miles garn, oa· fremdeles er elet for en stor del de samme gamle far-

t> Fortsettes side 8.

5

(6)

Q'\ TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vardø ... . Andre ... .

Ialt~

I uke~

av

Fersk l Fersk l Fersk sild i alt vårsild Storsild

31. desem

og

1. 13. desemb. 1

Fersk fisk i alt

og som

1 desemb.

Fersk flyndre Fersk

lf ~ersk tl b~:r:g l

Frossen l Frossen

l

Frossen

l

Frossen

~tsseg r:~~~

fetsild ⁰ :gs og små- sild i alt vårsild storsild fetsild ⁰ il~ s og

_ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ _ s _ _ _ s_il_d_ - - - _s _ _ _ s_m_ås_il_d_l l - - - 1 - - - 1 - - - 1 - - - l - - - l - - - l - - - - Fersk

l

^Fersk Fersk Fersk

l

^Fersk

l

Fersk

torsk lange sei hyse makrell kveite 3tat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr.J Stat.nr., Stat.nr. 4031-3s 4032 4031 403, 4033 4030 4041-45 4040 1 l Stat.nr., Stat.nr.J Stat.nr., Stat.nr., 4041 4044 4048 4045 Stat.nr. 4051-16 l Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr.J Stat.nr. 405 4054 4052 4053 407 4061

tonn 55 11 3 149

tonn 35

14233 13 980 9 027 l 732 6 775 2 770 13 631 6 439 5 470 68

270 - 136

3

i6

tonn

195 6 059 3 754 7 050 5 399

87 tonn

2 toon

3 10

684 251 142 3

l tonn

20 11

139

58 552

270 49

16 tonn

20 2 026 338 l 754 3 751 375 2 871 8 263 1102 2 866 1898 34 6

67 tonn

1114 248 997 1807 58 l 064 2470 403 799 654

tonn

912 90 757 1880 317 1632 4 686 679 2 043 1130

tonn

34 tonn

8

56 175 1107 24 51

67

tonn

12

8

20 63

6 tonn

154 131 161 26 579 11 458 lO 925 20 2 714 2 919 404 900 2 554 47 847 1441 375 45 849

toon 9

2180 l 25 373 l 65 475 2Q2 153 116 5 19

tonn

2 tonn

11

3

13 1099 6 197 lO

185 195 69

2 tonn

20

32 82 1106 2 72 955 5 68 466 l 174 529 104 12 9

l ^tonn₆₆

132 l 240

130 tonn

9

268 24 622 7 105 439 40 60 434 81 196

Stat.nr.

406, tonn

2 l

7 l 306

12 39 l 22 312 6 97 103 48 28 27 49 779¹25 024

1

22 544\ 2

Il

⁰⁹⁴

1

1115

1

25 3-7ll9 614

1

14126\ 34\1488\ 109~~~

1

³⁷¹⁴ ₁ ² ₁^{1 790}₁^{3 637} ₁ ⁵⁶⁹

1

2 285

1

l

⁰¹²

2 l - - 2 - - - - -- - - - 194 l 18 - 2 25 - 89 3

"') På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av po$tsteder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførelsen uketallene ikke alltid stemme med tallene for &i alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.

TOLLSTEDER

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vardø ... . Andre ... . I alt.~

uke~

l

^Fersk ^Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk

rogn Annen fersk Frossen torske- frossen Frossen frossen hyse- frossen Frossen Frossen fisk fisk i alt filet torsk seifilet sei filet hyse makrell laks

Frossen annen fisk

Tørrfisk i alt Klipp-

fisk i alt

Frossen Rund- Rund- Frossen Rund-~

St~---~---~417 •. 518.191 ~-

4055.57-50 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 420 421 Stat.nr. Stat.nr.

62.68.61.66 4171-31 4171 4201 417~ 420~ 4173 4203 422 42~ 423_25-₂₆₂^~₃₁ 433-38 439-43 8.9 .112.13.15

J ål brosme pigghå håbrand laks Steinbit Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.l Stat.nr.

4056 4141 4142 4111 410 416

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

87 - - - - - - l - - - - - - - -

l - - - 17 - 2 60 36 4 - - 12 - - - 19 l

13 76 8 11 8 51

- - - 7 - - 21 850 - - - - - - 774 -

- - - - - - 13 - - - - - - - - -

- 12 l 9 l - 505 l 545 - - - - - - l 387 - 158

- - - - - - - 345 - - - - - - 260 - 85

- 29 - - - 85 l 529 - - - - - - l 335 - 194

- 952 348 128 7 228 4 252 938 75 29 24 - 2 - 203 1:21 484

- 16 - - - - l 23 - - - - - - - - 23

- 2 502 - 17 - 3 53 723 - - - - - - - 19 704

l l 309 12 6 - 66 336 914 - - 41 35 - - - 22 816

- - 10 - - - - 370 80 - - - - - - - - 80

- - 256 - 5 - 5 374 7 198 l 492 76 12 25 2 396 - 2 3 3 192

- 5 - 130 4 22 516 l 553 839 59 5 11 10 70 - 383 176

- - - - - - - - 923 354 39 12 - 49 - - - 469

- - - - 2 2 13 12 2 611 l 629 - 142 7 4 24 - - 805

- - - - 4 - 122 27 859 508 41 111 2 6 l - 59 131

- - - - 13 - 13 - l 006 242 40 533 4 46 - - 36 105

- - - - - - - 516 208 - 54 - 30 - - 3 221

tonn

12015

1501 973 662 4423 2403 167

tonn 4 36

2 648 374 22190

27 229 2543

36 - - 22 - 4 404 l 710 329 2 46 - 3 - 985 26 319

i

320

l

2

---zl6 - - 1 - 4 091 361 360 14 478 -7-030 23359 5 680 ~ ----gso --g(5 2 546 95 4 946

691

8 039 22 464 55 026

...

2

?l

lJl : l c:

lJl '"'li lØ Ul

e.o

(7)

....:l

TOLLSTEDER

, , , , , , , Røykt ^sild ·~ Hummer! Reker l

l

skalldyr ^Andre

l

^He.rme-~ikk

l l

Sildemel ^Fiskemel(He.nmd. ITangmel ^'1

_ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _

1 _ _ _

1

_ _ _ _ _ _ _ _ _ 1 alt tørrfiSkmel) Saltet

sild i alt

Saltet l Saltet l Saltet

vårsild Storsild fetsild skjære-Saltet sild

l

Nordsjø- islands-^Saltetsild

l

^Saltetsild

l

bsrisl~l~et ~dder mg

l

sild

l

Krydderi Saltet brisling saltet i alt fisk Saltet

rogn

Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. 444n 4441 4442 444a 4444 4446

l

Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr.j Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. 444a 4447 4451 4452 446,.-562 4723n 460 466 4699

Stat.nr.

467.-468 470.-471

Stat.nr.

473-97 Stat.nr.

12131

Stat.nr. l ₁Stat.nc.

12132 l 1226

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad . . . - - - 7 12 3 258

Oslo . . . Kristiansand S . . -12 - -- -- -- -- -12 -- -- -- -55 -- -- 127 35 210 22 - 4 343 54 146

Egersund . . . 203 203 - - - - - - - - - - 75 - 10 8 203

Stavanger . . . Kopervik... 6 694 3 313 2 341 478 146 8 133 23 -- 135 219 166 688 -- 979 29 - 2 -18 -16 129 - -174 343 65 -- 11343 - 5 963 441 Haugesund . . . 13863 4 956 6 700 55 - 214 l 938 - l 347 - 36 7 125 - 2 - 473 25 874 Bergen . . . 26637 307 20019 l 399 494 90 4 328 - l 997 l 169 926 874 118 85 13 6 576 16 192

Florø . . . . 3 312 - 3 312 - - - - - - - - - - - - - 257 l 242

Måløy . . . Ålesund. . . . Molde . . . Kristiansund N . . Trondheim . . . Bodø... Svolvær . . . 10266 l 2 344 2 363 288 865 - 5 --148 7 237 45 13 3 l 2 252 288 507 262 2 098 - -122 --26 5 ------81 -----14 2 867 --142 --21 ------- 100 181 ---57 79 ------- 239 l 297 -124 -46 81 42 l 392 --060 2 027 -- -----64 ------ 3 326 21 33 77 73 5 l ----90 4 ₃ l 558 901 -194 235 ₇₀₂2 10 230 24 958 l ₂₁₄₄5 081 2963 226 532

Tromsø... ₄₀ _- _- _l _-

39 - - - - 37 - 173 - 18 1924

tonn

213 245

130 329 266 l 052 l 081 250 315 4 702

Hammerfest . . . . . - - - ₇ _{3 189} ₂₆₀

Vardø . . . - - - 2 047

1-

22

49

18 1250

Andre . . . I I alt... . uken*) . . 72 630 4 260 2 087 1178 1154

Ill

-221 45 104 3 996 6 134 4 575 -10 736 10 998 -64 1134 797 -- 5 382 151 62 -- 3 -813 3 735 3 219 3 - 4 - 6 475 l 826 14 11 303 15 125 --8 23 145 276 214 111084 12 153 )1 399 l 393 776 l 263 415

l -

l 60 TOLLSTEDER

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vardø ... . Andre ... . I alt~

luke~

B Høyvita- Battle- Poly-

Råmedi- Blank- b l : Brun- Hå minhold. Selolje nose og merisert Andre

forsto ff er Damp- medisin-

tran sintran tran tra tran tran Kveite- rå sperma- og raff.

_

1

___n _ _ olje m.v. _ set;~lje ~f:·

Stat.nr. Stat.nr. - - - - -

1214_16 Stat.nr. Stat.nr. 1517 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

23. 12251 15162"3 15161 15181 1518" 15183 1515n 1514 1513 1511 1521n

Avfalls-tran og Herdet Stearin ;;;:; grakse _tran fett m. v. og olein F~ke-hm Guanol)

l

skinn og ---;;;;.,..-:---klappm. k~bb~-~ ^Sel- Stat.nr. Annet') - - - ---1--- 207.215.216.461-65.1504

Stat.nr. ⁵i~~f· Stat.nr. Si~;-

0

^nr.Stat.nr. Stat.nr.

l

Stat.nr.,l5f•7.1508.1510.1512.1519.

1520 1543¹₂ 1548 1549 1681 1901 - 2318.19 1522.1523.1544.2320-21

• l 3

47171.4724-28.4731,-32 tonn ¹

11

400

263

43 83 97 70 725 217

tonn 255

2414

l 821 39

2

tonn tonn tonn tonn 896 11492 6

tonn l kg tonn 159 126 606 235

tonn tonn 8 310

7 129

tonn _{20 36032}

l

^tonn

50 260 tonn

20 tonn

908 8

tonn tonn

16

tonn tonn

8 718

39 14 916 5631 52 334 1143028 619 13 253 25 14 092 33 856 858

2 841 2 497 595 4 839 2 415 l 660 -988 -28 l 270 -067 -- --- 5 4 -111 89 613 l 223 --63 ---- --- 7 ----- 2 213 ---- ----41 ----- ----12 ---82 13 --103 -- ---49 99 134 --10 l 2 409 144 416 657 387

l 026 - - - - - - - - - - - - - - 298

l 117 - 634 - -11 -- -- 2 767 - -- 996 - -- -- -- -- -- -- 158 - 94 7 40

5731

l -

1103 42 ^li

= ^"2

^71l6o ^{- 2}

=

^{2 622} ⁴ ^{8 551}

=

⁶³⁵

= = ^"2

² ⁷

⁰⁸ ~

2 482 11 4 531 56 ~ 2 10 734 4 068 l 074 l 104 78 5 669 330407 4 853 12 18 235 4 l 015 27530 24 24 140 48935 10 l 025 l 65 2 502 2 232 103 - 164 1182 - 31 27 302 235

l) Av stat. nr 1901₃benmel er bare hvalbenmel tatt med. ²) Av stat. nr. 215 er bare hvalkjøtt-ekstrak tatt med.

z

...,

!JO

m :::::J

c Ill

....

--"

OI co

00

(8)

Nr. 1, 8. januar 19!53

O v er s i k t , forts. fra s. 2.

Rogaland:

Uke1fang1sten av for,slkj eLige .sorr-ter fi1sk ble på

25

000 l dl lo

Skagerakkysten:

H.er ;ble elet taU ca. 5000 kg fisk .i ukefangst.

Håbrann:

N ytltånsaften køm 4 :båJter inn etter k:orte turer n1.ecl fangst på tiJs. 7000 kg. Fisket -fioregikk forhoJdsvis nær kysten. O!Ver nyttår gr~kk en del ibåter ut.

Skalldyr:

Av humuner ble det i uken lerve11t til Sl{iag.e:rakfisk 4

a

⁵⁰⁰⁰klg, rtil·fiske¹sal!slaget i Rogaland ca. 1000 1~g, M·Øre og Ro1msdal hadde 600 l\ig. Av .reker hadde Sl<lag,eraklkys,ten ca. 2000 1kg, Rogaland 2000, MØre og R.Jon11sdal 700 kg.

Utlandet, forts. fra s. 5.

- - Havets matbod.

tØyene det dreier s.eg om. Og folkene? Istedenfor de 10 000 mann til 1100 .skip, må det nå være mindr·e enn 4000 som kan kunsten og har utholdenhet og energi og mot nok til å ta del i sildefisket. Alt for få av disse er nye folk Og en mindre flåte betyr nedsatt ettersØkelsesevne eller mindre utsikter rtil at noen finner fangst.

Det er bedrØvelig å fØre .slikt i marken i forbindelse med århundres drØm. Det er naturlig å spØrre om hvordan clette har kUlmet skje. Silden er ikke blitt overbeskattet;

alle prØver vi tar ·gir tydelig bevis for en rik bestancls til- stedeværelse. Den viser ingen av •tegnene på full utnyttelse, hverken tidligere eller nå. Jeg vet ikke hvorfor husmØdrene ikke vil ha silden, men hvis de ville, ville elet .også vise seg å være folk til å ta fangst av 1913-omfanget. Hvorfor ikke? Blant annet er fiskerne lik andre folk også i det stykke, at de Ønsker forståelse for .sin dyktighet og at elet settes pris på deres .offer, hvilket den unge fisker ikke får i de tekniske underes tid. Sildeproblemet er et folkeproblem b8.de i pr.oduksj onskjedens produsent- og konsument-ende, og for alt jeg vet også på kjedens mellomledd.

Likedan forholder det .seg med andre fiskeforekomster på vårt kart. Verdensproduksjon en anslås til 20 mill. tonn.

Jeg tror den kunne både dobles , triples og firedobles.

Forskningens rolle: FiskeriundersØkelser forlangtes fØr- ste gang av fiskerne i deres opplegg til en internasjonal konferanse i 1883, undersØkelsene har senere alltid vært gjenstand for fiskernes kritikk, men har aldri veket fra deres side. Alle de ting som er blitt utrettet, hjel per i den nåværende situasjon, og vil bringe full hØst når drØmmens metamorfose er fullstendig. Og for de fleste av havets resurser, især for de overbeskarttede, har vi arbeidet for en

8 Jørg A. Jørgensen Korkfabrik

Telefon 2963 KRISTIANSAND S. Telefon 3219

l

Nybygninger- Reparasjoner

Moderne maskineri for sildolje- og fiskemelindustrien

Afs

5. BARTZ-JOHANNESSEN

Salgssentral for Stor- og Vårsildfiskerne Kontorer:

f\RLESUI'ID, BERGEN, Hf\UGESUI'ID OG EGERSUND

Telefon Bergen1 Direktør 15 635. Kontorsjef 16 995 Telegramadresse .,Samhald"

ny æra. Overbeskatningen av nære farvanns forekomster av flyndre, lysing og hyse eller av de sorter som er mest etter- traktede på samtidens marked, har hatt den samme inn- .skrumpencle virkning på fiskerbefolkningen, som sildefiskets

innskrUlnpning har hatt. Her har vi vist at det er profit å oppnå for fisket - vi har anslått den til 15 pst. - som fiskerinasjonene, dersom de slutter seg sammen, kan oppnå ved å lette på .trykket på bestandene. Det vil lette trykket på fiskerne og~så og ·gi fisken anledning til å vokse. Og langsomt, men likevel, synes vi å nå frem med dette. Over- beskatningskonvensjonen som ble vedta-tt i 1946, antas å ville være ratifisert av alle parter neste år. Dette, påstår jeg, er i overensstemmelse med drØmmen.

Fiskeriproblemer viser klart hvordan det tyvende år- hundres drØm kan bli .til sannhet: gjennom »sosiolo.gisk«

virkningsfull forskning å beherske teknologiens fremskritt.

I denne, som i stØrre saker, kan vi bare håpe å vedbli å leve, dersom vi med full forståelse sØker å deld<:e alle menneskets fornØdenheter .på naturens egen måte.«

'

^lill

Fiske ri overs i k t f o r u k en s o m endte 3. ja n u a r 19 5 3

l •

Nr. 1

Fiske ri overs i k t f o r u k en s o m endte 3. ja n u a r 19 5 3

'På

ø

1

-

. .

-

- -

5

85

7,5

l

....

- -

-

-

- -

-

-

-

-

5.

Ny britisk lov om støtte til fiskeriene.

H~r~e-~Hengtl

-

-

-

-

-

-

-

-

-

- -

-

-

-

-

-

-

-

-

- - -

.

...

-

--

-

3

l

l

l

-

-

-

-

-

-

-

...

-

- -

-

-

-

-

5

av

31. desem

1. 13. desemb. 1

1 desemb.

lf ~ersk tl b~:r:g l

l

l

~t~~sseg~~ r:~~~

l

l

~tsseg r:~~~

= ^"2

= = ^"2

⁰⁸ ~