KRISTENDOMMEN I LYS A V VERDENSMISJONEN
0"
T H O R L E I F BOMAN
Det hender a t vi scr nlangt og meget klarere n i r r i f i r det 118 arstand; tidligere problemer l~iser seg av seg selv, og nye, soln man for ikke var opp~nerksorn p i , dukker opp.
Det var nradvendig a t misjonen ble begynt og drevet av Vestenb kristne kirker slik soin de sto der som resultater av en lang h ~ s t o r i s k utvikling i Europa. Men ute p i misjonsmarkene reiste tilstedeoaxelsen av de mange konfesjoner og kirkesamfunn nye prohlemer eller gjorde gamle dobbelt pinlige. Hvorfor skal den kristne tro mote f r a m i sB mange forskjellige utformninger soin alle gjor krav p i :I v m e den bibelsk rette? Det er ikke s i lett i f o r s t i for de ikke-kristne som for oss.
Problemet stat og kirke, s o n i sannbet h a r v m t pinlig nok i europ6isk historie og frenideles er det (det er nok 6 minne om den nazistiske epoke og kirkens stilling bak jernteppet), blir ytterligere skjerpet blant fargete folkeslag, fordi kristendomincn hittil h a r vaxt forkynt a r folk som enten selv koni f r a koloni- inaktene eller var avhengig av den1 og i hvert fall tilhorte deres kulturkrets. N i , dette koloniprobleln vil nok mcd tiden loses, n i r de fargete folk har n i d d frani ti1 selvstendighet og uavhcn- gighet; men problemet om forholdet nlelloni kirke og stat s t i r der like ulost. E r det vanskelig i Vesterland hvor samfunns- dnnnelsen dog har s t i t t under kristen pivirkning gjennom tusen i r , hvor tneget mer d a i land som aldri har vaxt kristne!
Endelig h a r vi spersmilet om forholdet mellom kristendommen og den europkiske historie, Lulttlr og tenkemite. At det her er cn intim sainmenheng, torde v z r e vanskelig 4 bestride, inen er det en noduendig sammenheng? Det er horedprohlemet.
Sprarsmilet er viktig, for r i bor regne med den mulighet a t
Vestens folk mister sitt verdensl~erredammle og sitt kultur- hegemoni, og a t andre folk og andre kulturer tar deres plass.
Vil da Vesterland treltke sin religion meti seg i fallet og under- gangen? Historien gir oss to w a r p& sporsniilet. 1. Apostelen Paulus og de helleuistiske kristne laste kristendommen fra dens avhengighet av jededommen, c n n i mens dcnne var en misjon- erende verdensreligion og kristendommen r a r en liten sekt !I regne for. Jedefolkets undergang og jadedomn~ens reduksjon ti1 en ubetydelighet, skadet ikke kristendommen det ringeste, etter alminnelig mening, da. Vi kan nevne et eksempel til. De ltristne teologer og kirkemenn i ol'dtiden med Augustin so111 mest karakteristisk representant sarnlet den kristne tro og k u l l u ~ . i en mektig syntese som orerleoct romerrikets f i l l . 2. PB den a m e n side h a r vi arabernes og Islams s t o r m n ~ a r s j gjennom Asia og Nord-Afrika, der ogsB de ltristne kirlter stort sett gikk under.
Den situasjon vi lever i, nodcr oss ti1 A se og tcnke ntover dagens hehov for B avvcrge en truende katastrofe. E n av de mest avskyelige ytringer som er falt p i denne jord, er den soul de dansende franske hof,fnlenn lot Falle i i r e u c far den store rcrolusjon: aEtter oss komnler syndfloden.~ Den som scr cn katastrofe n a r m e seg, bar den simple plikt S ofre alle person- lige hensyn for om nlulig i avverge katastrofen cller iallfall redde hva son1 reddes kan. Den kristne kirke bar v z r e forl~eredt p i alle n~uligheter, og helst ikke kalle indelig lathet for tro pA Guds forsyn og omsorg.
Der skrives s i mange skilciringer av forholdeue i verde~i.
Der gis s i mange analyser og stillcs sB mange diagnoser, a t vi blir ganske trette, for vi f i r ingeu lesninger, ingen legcmidler.
Jeg skal ikke foreke diagnosenes tall med ytterligere en. Heller vBger jeg lneg ti1 B peke 115 de veier som ltanskje kan fore ti1 en losning.
Hvordan jeg ser pA forholdet mellom kristeu tro og curop6isk kultur og tenkemite, f r e m g i r av min bok on1 den hebreiske tenknings egenart. Selvsagt m i den kristue tro uttrykkes i e t s p r i k , so111 tilhorer en eller annen kultur og er uttrykk f o r en
cller annen tenkemite.Men den kristuc tro er ikke hundet ti1 e t hestemt s p r i k med tilherende kultur og tenkem%te. Det viser kristendommens overflytning fra jcidisk-semittisk s p r i k og tenkemite til gresk-europ6isk. Det er et under a t en s i radikal omtenkning av det kristne evangelium h a r kunnct finne stcd nten a t det ble forandret i sin suhstans. En slik prestasjon kan neppe gjeres rner cnn 6n gang i kristendommens historic. Men det cr heller ikke nodvendig, for israelittisk-semittisk og gresk- curopi.isk tenkemite tilsa~nmen og de mange konibinasjoner a r dcm i v i r kulturs historie har realisert s i mange mulighetcr a t menneskehetcns hehov for uttrykks- og tenkemiter derved prin- sipiclt skulle v a r e dekkct. Milet er hare a t de andre folk n i r Cram ikke hare ti1 nasjonal og politisk, men o g s i ti1 kulturell og intellektuell selrstendighet og selvhevissthet, sB de viger og e w e r ut fra en levelide Kristus-tro B uttrykke dc bihelske saun- lletcr 11% sit1 egen, selvstendige mite, hjulpet, inen ikke h c m n c t av den kristne tenknings historie. E u h r e r son1 vil se, m i er- kjcnne a t likesom Kristus i kunsten er arbildet som europeer og ikke som jedc, siledes er kristendo~nmen selv curop8isert.
Det kan ikke r a r e noen tril om a t o g s i noe SB sentralt og av- gjerende som den kristne dogmetlannelse ville ha f i t t ct annet forlnp om misjonen haddc rendt seg estoocr og kristendommen var blitt en asiatisk religion. Innholdet villc hlitt det samme, mcn tankcne ville Mitt uttrykt i audre former. Problemcr sol11 er livsviktige i vbr kulturkrets, rille rcl ogsi for enkeltes red- kommcnde ha vicrt s e k ~ i n d z r e i en a m e n kulturkrets, mens om- vendt prohlcmer som f o r oss er sekundme. ville ha trengt seg fram i forgrunnen has dem. NB riser det seg som bekjent a t de fargete soul hlir kristne, overtur kristeudommeu i en av de mange former som den i historiens lei) 11ar antatt i Europa cller Amerika. Det cr synlbolsk a t dc o g s i fremstiller Kristus I)& o i r mite, a l t s i son1 en rakker europeer, skjent deres skjenn- hctsideal er et helt annet. Negrenc f. eks. soul synes a t vi cr like litc peue som vi synes cle er, har selvsagt s a m n e kristelige rett ti1 i fremstille Kristus som en etter deres syn skjann neger, som r i har ti1 i male ham som en europeer. De fargete kristne
er altsh i sin kristeridoin buridet av curop6isk tenkemite, kultur, historie, endog estetikk. SR lenge det er tilfelle, kari vi ikke gjsre regning med a t k r i s t e n d o m i n e ~ ~ vil hli de fargete rasers religion, men den vil fsles so111 europeernes; og de som g i r over ti1 den, vil i noeii grad bli freiim~edgjorte for siue landsmenn, ikke bare fordi de tror pb Kristus, men ogsi fordi de i og med sin tro er Mitt europkisert.
Jeg her om i f i understreke a t jeg ikke tar ordet for noel1 synkretisme, lieller ikke for noe utvortes forssk pR en til- n z r m i n g ti1 innfodt tenkernate. Jeg peker hare p i probleinet og oppgaven, fordi mange mangler syn og sans for dem, og naivt g i r ut fra a t kristeiidonimen i en av dens liistoriske former, f. eks. Speners pietisme eller I~onkorclieformelens ortodoksi, er det uoppnSelige ideal av kristendo~iimen soni ogsR alle hedninger n1S regne som sitt ideal.
Vi oversetter kristendommen ti1 dc innfodtes s p r i k . Men soill apostlenes eksempel viser, er det ikke iiok. Den m i o g s i over- settes ti1 deres tenkning. Av og ti1 er det ineget lett, for stundom ligger deres tenkning nrermere den bihelske e m vBr moderne.
E n misjonrer f r a Kougo fortalte me3 a t det var lettere for h a m 3 forkynne k r i s t e ~ ~ d o m m e n p a de inufcldtes s p r i k enn ph norsk, fordi liele deres tenkemhte 18 den bibelske n a r m e r e enn vRr.
i\lisjonsprest Ruvarp, som liar gjort gassisk musiklt inklusive kirke~iiusikk ti1 gjenstalid for et spesialstudiuni, har vist at visse toi~eforhindelser i vRre melodier, soin faller unaturlig for gas- serne og av den1 gjerne synges annerledes, i virkeligheten er e t uheldig produkt av v i r kunstmusikk. Den gainle gregorianske kirkesangs renere toner derimot gripes a v gasserne uniiddel- hart.' Det er en liteu detalj, soni jeg her om ~ n h bli oppfattet soul symptom pS den nye innstilling son1 situasjonen krever.
Liksom Buvarp ikke satte seg son1 inRl R dressere gasserne ti1 B synge so111 vi, meu lyttet ti1 deres iiaturlige syngemite og vurderte den ut fra musikkens eget vesen, siledes f a r vi ogsR gjere p i andre felter, eiidog pR ineget sentrale.
1 Jfr. H. Buvarps artikkel uhlusikk 1 ga?sisk gudstjeneste~, i dette tidsskrift 1950 s. 139-148. - R e d .
hIo11 tro om ikke misjonrerenc liar ett og annet alvorsord d si om selre kristendotnmen ti1 den gamle kristenhet og deres kirker? De har allerede gjort det. Sanlarbeidet mellom kirke- samfunnene er fra forst av konlrnet i stand p i deres rop, freni- kalt av behovet p i misjonsniarkene. De h a r sikliert mer pB hjertet. (Med tanke pa de impulser niisjonsprestene kunne gi vBrt eget liirkcliv, er det dobhelt s ~ r g e l i g a t cle praktisk talt er utestengt f m B bli prester i Den norske kirke, med mindre de da h a r utdannet seg for den pa forhand.)
Sanlferdselsmidlene og teknikken liar gjort vcrden ti1 en enhet.
Dct er en ny situasjon som har gitt lnisjonens kristelige er- faringer en ny hetydning for den gainle verden. Vi m i tenke glohalt ogsB i vBrt kristensyn. Eller la meg bruke et gammelt ord: Vi niB tenke universalistisk. Det er ikke noen ny tanke i Bpcnbaringens historie. Vi moter den allerede i Del ganile testamente (Ruth, Jona, Job f . eks.). Teoretisk herder vi a t universalismen herer med ti1 kristendommens resen, nien i prak- sis er de fleste kristne partikularister. Det er en uholdbar situa- sjon som vi her mete med protest og et positivt alternativ. Vi niR tenke globalt-universalistisk. Misjonsinarkenes problemer er Europas, og Europas problemer er inisjonsmarkenes. Misjonre- renes problemer er ogsB vBre, og vi er forpliktet ti1 B gjennom- tenke og lme vBre egne med lienblikk pa a t lesningene skal bli gyldige der ute.
Hva kristendonimens stilling i den gatnle verden a n g i r , er det grunn ti1 B spmre om ikke den nye situasjon sonl er i n n t r i d t med de totalitiere systemers gjennomhrudd og voksende inn- flytelse blant de fargete folk krever en radikal nyorientering i r i r kristne tenkning. Forst vil jeg avlegge e n liten visitt hos ekspertene. Da Lenin tok makten, forsikret alle Russlands- eksperter i flere Br a t han ikke kunne beholde herredmnmet, da holsjevisnien var totalt frelnn~ed for russisk lynne. Da Chiang liai-sheks styre Bpenbarte store mangler, var det ingen China- eksperter som niente a t kotnmunismen var e t farlig alternativ, for den var sB frenimed f o r kinesisk mentalitet son1 vel mulig, sa de.
Denne koinplettc feilvurdering av situasjonen fra deres side som hadde botld i landene i irtier, gjor det nedvendig i sperre om kanskje vi bedsmmer stillingen i Europa like feilaktig. Dct gis ganske visst en hellig sorgloshet, men like sikkert gis det en syndig og t%pelig sorglesliet som er farlig for v i r eksistens.
Mon tro on1 vi ikke overvurderer kirkens og kristendoinnlens innflytclse i den gamle rerdcn og undervurderer cle totalitme systemers forfsrende og hesettende makt over sinnene og deres cvne ti1 6 utlese tro og offervilje?
Det skal sies ti1 Hitlers ros a t han forsto a t k o n i ~ n u n i s ~ n e n ikke kunne overvinnes med vipenmakt, men bare ~ n e d en ny og bedre id& Ulykken var hare den a t hans id& ikke r a r bedre.
Demokrati er ingen id&; det er et tomt shall som kan fylles nled et innhold som passer. Men finnes det en hedre id& i kristen- dommen, i Bibelcn? Jeg kan ikke skjonne a t det er noe spersn181 som i dag er viktigere i f i hesvart e m dette. E n dansk biskop antydet nylig etter et bessk i India a t han a n s i landet niodent for komn~unismen. E n slik ~nulighet kan nevnes uten a t kristen- heten hlir rystet i sitt innerste. Det ryster meg.
Komlnunismen h a r grepet og realisert genuint kristne tankcr i en forvrengt, ti1 dels satanisk form. Denfor er kommunisinens blotte eksistens en uopphmlig anklilge og dom over krisien- heten for dens blindhet og forssmmelser. Nevner man noe slikt for kristne ledere, mener de Q h a fralagt seg sitt ansvar ved i henvise ti1 de nlislykte forsek som er gjort i historiens lop:
den katolsltc kirkes irhundrelange forsek p i B herske over staten, svermernes forsek p i i gjere Bibelen ti1 en lorbok f o r samfunnet, anlerikanernes social gospel o.s.v., og s i er de sikre p i a t flere muligheter ikke gis.
Men la oss overveie on1 det ikke kan ligge noe i den uomtviste- lige kjensgjerning a t ipenbaringen fra Moses ti1 Jesus Kristus ikke haddc for111 av en religion, men av et teokrati: Israels Gurl hadde et Imdskap om alle livets forhold ti1 hele folket fra den nverste ti1 den ringeste. (Sett udiktatoren)) inn i denne setning istedenfor alsraels Gudw og ,De vil f i kvintessensen av ethvert totalitzrt system.) Dette hndskap talte Gud ogsi ved Sennen.
Jesus I<ristus ble slRtt i hjel, fordi han ville w r e Messias, jodenes konge. P i det punkt tok hans sanltidige hain langt alvorligere enn vi. De trodde han mente det han sa, og dcltnte ham ti1 doden soln en farlig svenmer. Hans uforhrytelse)) var naglet ti1 korset: #Jesus av Nasaret, jedenes kongen. Hva Jesus selr lnente med sin kongeverdighet, er naturligvis et Bpent og vnnskclig spersmil, men ha11 mente sikkert ntskillig mer med den enn kirken hittil h a r grepet og rcalisert. Den riktige for- stRelsc av dette spers~nAlet vil gi oss den id6 soin \,i sclker og som verden venter p i .
