OMKRING KRISTENDOMMEN I MAO'S KINA
av
ARNE SOVIK
En ilaliener pa besl'lk i Peking var lilslede pa en gudsljenesle en dag i sJullen av november 1971, og beg'ivenhelen ble omlall i aviser over hele verden. Del oppsiklsvekkende var ikke al en IU- risl gikk i kirken - selv om del kan v<ere en sjelden foreleelse - men al del fanles en apen kirke, og del i el land med en for- faming som garanlerer religionsfrihel. «Del krislne fellesskap er fremdeles levende i Kina,» hel del i en overskrifl, og i arlikke- len ble del lInderslrekel al delle var fl'lrsle gang pa fern ar al en kalolikk fra Europa hadde overv",rl en messe i Peking. (Krisle- ligl Dagblad 22/11 -71.) En annen arlikkel Opplysle al den be- sl'lkende som var presidenl for del ilaliensk-kinesiske inslilull og medlem av nasjonalforsamlingen, hadde fall hl'lre uken fl'lr i Shanghai al «aile kalOlske kirker var under reslaurering». (Aclua- lile 15/12 -71.) Til ovenaskelse for del diplomaliske korps i Peking ble han likevel invilerl Iii a delta i messen i kaledralen, og man forlalte ham al messen ble feirel hver morgen klokken aue og to ganger om s¢ndagen.
Ikke lang lid i [orveien hadde en skandinavisk lurisl forgje- yes forsl'lkl a [a gTeie pa noe om det religil'lse liv i Kina. Omlrent pa samme lid ble det meldt at den enesle form for regelmessig gudsdyrkelse i Peking fanl Sled i en moske, og al den ble opp- rellholdt i hovedsaken av hensyn til diplomater fra muhamme- danske land. Den samme reporler som opplysle de tIe, en ameri- kaner, var imidlertid blill overrasket over a hl'lre en ikke-krislen
bekjent av ham hevde at kristcmlommen kunne ha noe a tilby det nye samfunn.
En mann som bes¢kte en by i Sentral-Kina varen 1971, ble for- talt at ,en liten menighet av gamle mennesker» mflttes hver uke i gjesterommet pa kirkens omrade. Kirken var i god stand, men lukket. (Han hadde ogsa merket seg at de sma altere for jord- bruksguden som tidligere fantes overalt, var forsvunnet.)
Indirekte rapporter fTa Vest-Kina tyder pa at katolske prester (ha Det patriotiske katolske sam[unn, som fornekter Romas over- hflyhet) hadde anledning til a holde private gudstjenester. Det synes klart at praktisering av den kristnc tm i beste fall er en sjelden [oreteelse og at bade prester og legfolk er aldrende men- nesker. Allikevel hevder en anonym skribent som pabemper seg kontakt med Kina ha Hong Kong, at man ikke star overfor en hurtig utdflende kirke. slik mange observatflrer regner med. Tal- let pa troende er i virkeligheten mer enn fordoblet. blir det pa- statt. (B1adet Eternity, sept J971.) Det synes ikke a v",re tilstrek- kelig grunnlag for de konklusjoner denne for[atter trekker.
Det var pa bakgrunn av slike motstridende meldinger at ny- heten fra Peking [ikk de slore overskrifler. Her var klare fakta.
Men !wor klare? Hva forteller egentlig denne episoden om kris- tendommen i Folkerepublikken Kina? Hva kan i det hele sies?
Selv et !orspk pa a kommentere vii man heIst avsta fTa, nar man inn til nylig bare har Enlgt begivenhetene i Kina som en til- feldig hobby. for a si det ski'insomt. Sa komplisert er forholdene at det er [al'lig a v",rc darlig orientert. Sa meget mer som det finnes nyttige kunnskapskilder for dem som vii begynne a stu- dere spflrsmalene omkring kirke og stat i Kina. Religion in Commttnist China av Richard C. Bush (New York: Abingdon, 1970) er en orientering som tar for seg anclre religioner foruten kristendommen og ffllger 01'1' begivenheter og ten denser ham til omkring 1968. MacMillan skal i april utgi en stflrre samling dokumenter, kyndig redigert av Donald MacInnis, som cr an- svarshavende for ICCC'S kinaprogl"ammcr i New York. Boken far titelen Religions Policy ami Practice in Communist Chinaog vii bringe et omfattende materiale bade fra kommunistiske og
kristne kilder. 0kt forskning om Kina, for ikke 5 snakke om l1lyenvitne-rapporter. forsyner engelskspr5klige lesere med en sta- dig strl1lm av ajourfl1lrt og relevant materiale. Mye av det er s:er.- lig verdifullt fordi det ikke er skrevet ut fra kjennskap innenfra - som kommunist eller som kristen.
Man vii ogs5 p5 nav<erende tidspunkt nl1lle med 5 vie kirken i Kina en altfor omfattende interesse. Sell' fTa et kristent stand- punkt er kirkens stilling i l1lyeblikket kanskje ikke det viktigste.
Ved 5 stirre oss blind p5 kirken. sth vi i fare for 5 bedra oss sell' og lukke l1lynene for hva som er det virkelig betydningsfulle n5r det gjelder Guds rike i det moderne Kina.
net bl1lr ikke forbause oss at mange troEaste kristne reagerte pa nyheten om Kinas nye apenhet mot verden med a spl1lrre: uHvor snart kan misjo",erene reise inn igjen?» Men det er virkelig uro- vekkende n5r dette spl1lrsmalet ogs5 reises av misjonsledere. net rl'lper nemlig at vi ingenting har l<ert av de siste tyve 5r. at vi slett ikke har forstatt hva som har henut i Kina, ja enda alvor- ligere, at vi fremdeles tror at Guus rikes komme er direkte og ull'lselig forbundet med utsendelse av misjon<erer. Man kan bare bli [orstemt av meldinger om at et rnisjonsselskap «foreslal' mo- bilisering av et llisen tre-manns misjomergTupper for eventuell evangelisering av Kina. og under mottoet: La oss st5 parat til 5 bli de fl'lrste!» (Rapport i Ambassadors Communique. nr. 5, 197I.)
Rent bortsett fra det faktum at den kinesiske regjering umu- lig kan apne de.rene for utenlandske misjon<erer sa lenge den hevder religionens falskhet, s5 er det like utenkelig at en kirke i dagens Kina viI ~nske Bocn ordning som kan minne om dens f¢r-revolusjoll£ere fortid. Vi ma aldri glemme at ogsa Kinas kristne har gjennomg5ll en revolusjon. Hvordan kan noen som ikke forst5r revolusjonen v<ere i stand til a y,e dem hjelp? Vii Kinas kristne eller ildprpven med offentlige angrep fordi deres tro val' en «hemmed» tro. p5 nyll kunne hilse velkommen en fremmed identifikasjon'
Kan det forl'lvrig tenkes noen bedre m5te 5 kompromittere de kinesiske histne pa i en overfl'llsom atmosf<ere. enn at man som
utenforstaende, veslerlending og eller kommunistisk oppfalning reaksjon;er fors~kera peke ut de enkelte kristne i hele det kine- siske folk som «vare» venner? Videre a gi innlrykk av at vi be- trakter dem som vare «beslektede», Iii og med yare protegeer?
Likevel er det nellopp delle noen misjonsentusiastergj~r. (Eter- nity, Sept. 1971, s. 10.) Hvis noe skulle Sla klart for oss etter at de kinesiske krislne under «tre·selv-beve~elsen»i 50·arene om- talte utlendinger og deres kontakt med dem, sa rna det iallfall v;ere at de ikke viste utroskap mot Kristus. Derimot fant de kristne det nl'ldvendig og riktig
a
tilkjennegi sitt fellesskap med sine landsmenn. Ogsa de var stolte over at Kina hadde «reist seg», som Mao Tse-tung uttrykker del. (Hvis man i dag pa nytt tar for seg f. eks. Det kristne Manifest fra 1950, blir man slatt av hvor moderat og forpliktende kristent det var fm·met. Likevel ble det iVesten betraktet som revolusjon;ert, om ikke enda veITe, i 1950.) For tilskuerne vii vinningen ved en revolusjon ofte bli overskygget av de l'ldeleggelser som om og om igjen er prisen man mil betale for friheten. Raseringen av institusjoner som mi- sjonsselskapene hadde knyttet sa store forhapninger til, fikk mange til a 11Ikke ~ynene for andre sider ved den kinesiske re- volllsjon som meget vel kunne bli m~tt med kristen sympati og anerkjennelse.Til tross for disse for behold kan det v;ere nyttig med noen forel91pige kommentarer som kanskje kan apne perspektiver eller i det minste avgrense problemene.
At det finnes en kirke i Kina kan ikke betviles, dersom man med kirke mener et samfunn av troende kristne. Men det er i hl'lY grad en primitiv kirke ettersom den er uten institusjoner.
Dens samlinger kan bare Finne sted pa det lokale familie- og gruppeplan. I noen strpk finnes det levninger av eldre menighe- ter. Kirkens gamle lederskikt er borte, og det er fa unge prester.
Den siste katolske presteordinasjon fant sted i 1963, den siste protestantiske ikke lenge etter. Den kristne menighet kan neppe v;ere mer enn 20 prosent av medlemstallet i 1949, hvis man skal vage seg pil en ukontrollerbar gjetning. Mange er d91de, kanskje enda fler er fait fra, og noen fa har emigrert. Det finnes ingen
beviser for antagelsen om at et stort an tall er blitt djlpt. Tyve prosent av fire millianer (hvis man aksepterer et slikt averslag) svarer til en kristen pro et tusen innbyggere. Ikke a undres over at turistene ikke mjlter noen kristne, og at kirken mer blir over- sett enn angrepet av partiets talsmenn.
Kan kirken fortsatt averleve? Det er ikke lett a svare pa et slikt sp!'irsmaI. Kirken har f!'ir djldd ut - ta, nrere pa tre ganger.
Spjlrsmalet reiser et mer amfattende spjlrsmal om religijlS frihet.
Forfatningen garanterer frihet for religionen og far anti-reli- gi!'iS propaganda. Mao har vrert artodaks marxist i sin tro pa at religianen med tiden vii forsvinne av seg selv, uten maktbruk.
Sa tidlig som i 1927 sa han: .Det er bjlndene som lager avgudene, og nar tiden er inne vii de kaste dem fra seg med sine egne hen- der. Det er ikke n!'idvendig at naen andre gjjlr det far dem fjlr tiden» (sitat fra The Christian Centm). Vol 88, 52 (Des. 29, 1971), S. 1534). Senere uttalelser tyder ikke pa at denne hold- ning er endret.
Statsminister Chou En-Iai, som samarbeidet med de kirkeledere som organiserte «tre-selv-bevegelsen» ticllig i 50-arene, uttalte i 1964:
«Vi skal fortsatt n!'iye f(1lge prinsippet am h'ihet for religijlS tro ag opprettholde statsmaktens integritet og religianens ad- skillelse fra staten. Vi rna forhindre all ulovlig virksamhet. Vi haper at folk i de religijlse kretser fortsatt vii ta et patriatisk standpunkt mat imperalismen, holde fast pa prinsippet am uavhengighet og selvstyre i sine kirker, adlyde myndighetenes laver og dekreter, intensivere sin egen omforming og ta aktivt del i den sosialistiske oppbygging av vart fedreland.» (Ibid.) Men hvorfor da disse lukkede kirker, frafallet, meldingene om voId og forfjllgelse i de tidligere ar og pa nytt under kulturrevo- lusjonen fra 1966? Svaret er mange-sidig. Et av clem er at det forekommer ytterligheter i enhver revolusjon. I arene etter h-i- gjjlringen i 1949 syntes det $Om om angrepet pa kristendommen hadde like mye sammenheng med nasjonalisme og anti-imperia- lisme som med anti-religijlsitet. I 1966 var dette ikke tilfelle. Vi
rna ikke glemme at ingenting val' hellig for de unge rl'ldegardisc tene. Selv statsministeren 'sto til sine tider maktesll'ls. Aile slags folk val' utsatt lor aile slags krenkelser. Religionen kunne van·
skelig unnslippe, selv om Mao ikk:e.spesielt hadde angrepet den som en av de dire gamIc» man matte utrydde av det kommu·
nistiske samfunn. Et annet element val' frykten for ukonlroller·
bare og avvikende samfunnsgrupper i en spent tid. Offentlig sik·
kerhet er viktigere eun sma minoritetsgTuppers rettigheter - mens de kristne utgjorde en av tusen, anslar en fersk offisiell oversikt at 3 present av befolkningen fremdeles dyrket religio.
nen (RNS, 23.10. 71). Hvilke innrl'lmmelser gil' lovene ide eu·
ropeiske land for jl'lder eller andre religil'lse minoriteter?
Et tredje element er ganske sikkert den spenning som hal' eksistert siden lenge lyir Mao mellom tolel'anse overlor fremmede ideologier og kravene fra den o!fisielle kult. «Marxismen er fol·
kets religion,» sa :Mao til Andre l\1alsaux. «Nar vi siel': vi er fol- kets syinner, oppfatter Kina det pa sam me maten som uttrykket himlens syinner. Folket hal' tatt forfedrenes plass.» (Ibid.)
Kommunismen bygger i virkeligheten pa et mer lullstendig og omfattende verdenssyn eun det konfusianske system - som i sin tur bekjempet jesuittenes kristendom og utryddet den fullsten·
dig i det 18. arhundre. Kommunismen synes
a
tolerere kristen·dommen (slik det viser seg i (Dst.Europa og Sovjet) bare i et meget begrenset om fang. Man hal' merket seg at de kinesiske kristne i perioden etter 1949 aksepterte den fortolkning at deres tfa val' en «(a.ndelig» sak, Incus kornmlluismen val' materialistisk.
Pa den maten hapet de a overleve lordi de ikke kunne betraktes som konkurrenter. Men de gcidtok ogsa stilltiende og sikkert ubevisst den konsekvens at den kommuuistiske materialist be- traktet dem som selverkjente villfarne. Hva ville ha hendt om man hadde hevdet kristencIommens materialisme - den livsmere forpliktelse overfor aile mennesker? Er det i det lange lyip noen annen mate
a
overleve i marxistiske omgivelser enn a hevde at Marx gjorde kristendommen urett - at den ikke er opium, men en livgiver for folket? Ma vi ikke innse at bare den kirke kan overleve som kan hl'lyne den etiske stan,dard i det beste i kom·munismen - som kan vise mer omsorg for «folket» enn kom·
munistene selv? En slik kirke vii nemlig vi me om en endast~rre
revolusjon enn den marxismen praktiserer!
Ville kristendommen ha blitt lettere tolet·ert hvis den ikke val' kompromittert av sin n<ere komakt med fremmed imperialisme og avtaler? Det finnes ikke noe utt~mmendesvar pa sp~rsmalet,
for det reiser bare nye. Hvor ville kirken reelt og psykologisk ha statt hvis dens historie hadde v<ert en annen? Kunne den kine·
siske kommunisme - slik det syntes mulig i Yenan· perioden - ha modifisert marxistisk teori og praksis pa dette punkt i likhet med pa andre om rader, og dermed levet videre i forstaelse med og endog ha godtatt en sosialt progressiv kristendom som tilsyne- latende ikke truet den kinesiske nasjonalisme? Erfaringene fra
«Jesus-familiene», den stedegne krisme sekt som praktiserte kol- lektivet, motsier en slik antagelse. Erfaringene fra buddhismen, Islam og endog konfusisk tradisjon er like negative. Allikevel vet vi det ikke.
Hva blir sa fremtiden for den kinesiske kirke? Det tjener ingen hensikt a vente utalmodig pa a fa dette sp~rsmalbesvart. Kirken kom til verden i Romerriket, som i prinsippet val' like fiendtlig innstilt som et hvilket som heist senere politisk system. Kirken levet videre i kraft av en urokkelig tro. Den sam me tro hal' v<ert til stede i Kina i de siste artier. Sp~rsmaletom kristendommen vii overleve er ikke avhengig av om man opprettholder de tradi·
sjonelle fonner som vi ofte forbinder med begr·epet «kirke». Det
avgj~rendeer at man med de mid IeI'S0111 star til radighet, trofast
s~ker a virkeliggj~re kunnskapen 0111 og samfunnet med Jesus Kristus.
Kan vi pa noen mate v<ere til hjelp for de kristne i Kina? Det er etter sigende gjort noen sma fors~k pa " sende krisme b~ker
inn i landet. Flere radiostasjoner sender programmer pa kine- sisko og som tilfelle ofte er med kristen kringkastingsvirksomhet.
synes innholdet i progr·ammene a [orutsette at Iytterne er krisme, om na dette er tilsiktet eller ikke. Reaksjoner fra Iytterne er som ventelig kan v<ere, meget sparsomme.
Fremfor alt rna krisme i de vestlige land forsta at de kinesiske 39
kristne er lajale kinesere, selv am de ikke er kammunister. Det vii hverken tjene dem eller evangeliets sak~ farsl'lke ag drive naen farm far «undergravingsvirksamhet» blant demo Det de trenger er at vi ber far ag har tillit til at den Hellige And vii here dem
~ leve i et samfunn sam er farsk jellig fra v~rt - et samfunn sam
p~ samme tid er fiendtlig innstilt til ag ~pent far kristendam·
men, am enn p~ en annen mate enn det gamle samfunn fra fl'lr revalusjanen.
M~ vi ikke innse at den kristne misjan m~v<ere rettet mot hele Kina? Og hvis v~r eneste mulighet far ~ apprette kantakt med det kinesiske falk g~r gjennam radiaens tvilsamme enveis kam- munikasjan, m~ vi bruke selv dette hjelpemiddel i et utrettelig arbeid for et fremtidig ml'lte med Kinas falk, der begge parter bAde gir ag mattar.
Analyser av kristendammens histarie i Kina har l<ert ass at misjanens fremstl'lt i Kina i tidligere tider var proppet med mis-
farst~else, intaleranse ag en kalanialistisk haldning sam har ska- det moderne misjan ag i betydelig utstrekning averskygget star- heten ved misjansappdraget.M~ Gud hjelpe ass slik at det kristne vitnesbyrd i fremtiden m~ bli mer ydmykt ag mer Iydhl'lrt far Kinas betydning ag Kinas patensielle bidrag til menneskehetens verdenssamfunn.
Det er vel ag bra at det i ett tilEelle blir haldt regelmessige ag ~pne gudstjenester. Men det er altfar tidlig a trekke naen kanklusjaner am tendensene. I mellamtiden har histarien am kristendammen i Kina mye ~ l<ere ass, bare vi er villige til a matta l<erdam ag tra at Gud arbeider, i dag sams~ afte tidligere,
p~ mater sam vi ikke farstar, ja selv ved hjelp av mennesker ag begivenheter sam synes ~ st~ kristendammen imat.
