i'\ORSK T1DSSKRIFT FOR MISjO;\, 4/1994
Eskimoenes m0te med kristendommen
WILLIAM GUNNESDAL
225
Beretninger om den nordnorske presten Hans Egedes Innsats i Gron- land i forste halvdel av 1700-tallet horer med til var allmennkllnn- skap. Ikke s<i gadt kjent er hva som senere skjedde pa det religiose feltet I Gr0nland og i de andre eskimalske omr:\dene. Det er dette sam er temaet i det IObindsverket sam den danske presten og hislO- rikeren Mads Lidegaard hal' skrevet.
Pa
sine mange reiser i arktiske strek har han samlet et rikt materiaIe om Iwordan natllrfolkene I det nordlige Canada, Alaska og Gronland forst fikk kjennskap til kristen- dammen. Lidegaard har ogsa v:rrt lektor ved Gronlands Universitet I Nlilik (Gadthaab).laturlig nok vii denne religionshistorien vxre tel( vevd inn i den mer generelle historiske utviklingen i omradet, kristendommen kom jo mecl den hvite manns inntreden
pa
denne geografiske arenaen.Lldegaards boker blir derfor meget spennende lesning ogsa for dem som har en mer generell interesse for lItviklingen i denne delen av Arktls.
Man regner med at det i dag er omlrent 100 000 eskimoer, 50 000 bar I Gr0nland, resten i Canada og Alaska - noenfa har til hold nord- est i Sibir. Lidegaard har valgt a bruke samlenavnet eskimo for de ulike stammene. Nar vi ofte h0rer inuit' sam betegnelse p, falkera- sen, kan farfatleren fartelle at det bare er de kanadiske eskimoer som brllker denne betegnelsen om seg selv.
En kampomsjelene
Vi begynner var misjonsreise sammen mecl Liclegaarcl helt i vest, i
226 l\'ORSK nDSSKRlfT FOR MlSJON 4/1994
Alaska. I kjolvannet av russiske handelsframstOt mot Alaska og oygruppen Aleutene i begynnelsen av 1700-tallet kom misjonxrer til omcidet. I begynnelsen skjonte ikke russerne spraket, men pa en eller annen mate fikk man aleutene til a ga ut i vannet til en slags massedap. Det val' antall dopte sam betydde noe i rapportene til Moskva.
Den f0rste misjonxren sam provde seg for alvor Ixi a Ixre spr,iket, het Veniaminov, han ble senere utnevnt til erkebiskop. En av hans 'disipler' val' en aleutisk fangstmann sam ved dapen fikk navnet Peter. Det fortelles at Peter pa en reise nedover Nord-Amerikas vest- kyst traff noen jesuiller. Iherdig pr0vde de a omvende Peter til de res versjon av kristendommen. Han holdt imidlertid standhaftig fast ved sin opprinnelige tro. Det endte med at han ble torturert til dode.
Senere hen er han blitt erklxrt sam helgen, og bildet av St. Peter henger na i aile aleutiske hjem.
Da USA i 1867 kjopte Alaska av russerne, ble de religiose bandene til Russland brun, selv om mange russiske prester ble igjen i Aleu- tene. Det pastas at nellopp deres nxrvxr hindret oysamfunnene i a henfalle til barbari.
Kappl0pet mellom trossamfunnene
Da amerikanerne overtok Alaska, ble omradet apnet for all verdens Iykkejegere, det vxre seg fangstfolk og senere hen gullgravere. Men det val' ikke bare det jordiske man sloss om, ogsa jakten pa sjeler ble meget intensiv. Den amerikanske presten Sheldon Jackson horte at den opprinnelige befolkning i Alaska holdt pa a bli utIyddet i kj01- vannet av utbynernes uhemmede framferd, og han oppfordret da de amerikanske kirker til a sende misjonxrer nordover. Sheldon gjorde selv en slOr innsats for a bygge ut skolesystemet i denne nordlige amerikanske kolonien, og han hal' fall tilnavnet Alaskas apostel.
Lidegaard gil' en systematisk oversikt over hvordan denne oppfor- dringen ivrig ble grepet. Katolikker - ogs<i de ortodokse - herrnhu- tere, lutheranere, kvekere, anglikanere, presbyterianere og kongrega- sjonalister nxrmest delte misjonsmarken del' nord mellom seg.
Et framst0t fraSverige
Ogsa skandinavene val' pa offensiven. Den finsklsvenske polarfare- ren Adolf Nordenski61d val' i Alaska pa 1880-tallet. Han sa noden blant eksimoene, og sendte bonn tilbake til Misjonsforbundet i Sve- rige om a sende misjonxrer. Denne frikirken representerte en pietis- tisk retning sam hadde brull med presteveldet i den svenske statskir- ken. Misjonxren Axel E. Karlsson hadde erfaring fra arbeid i
NORSK T1DSSKRlFT FOR MISJON 4/1994 227
Russland, og han matte v;ere rette mannen a sende lit, nettopp forcli mange eskimoer kunne litt russisk. Karlsson l;erte seg engelsk i USA f0r han i 1887 stevnet nordover. Men med den tids holdning til den eskimoiske kulturen, var arbeidet vanskelig. I en beretning om sko- len han startet, skriver Karlsson: .vi hadde 20 gutter og 9 jenter, som aile fikk nye navn, noen rene kl;er og lovte a vaske ansiktet hver morgen."
Det var s;erlig viktig for misjon;erene a fa angakokene, de eski- moiske trallmenn, pa sin side. Og nettopp fordi lekfolk stod sa sterkt i Misjonsforbundet, hadde de fa motforestillinger mot a engasjere eskimoer som predikanter. Disse innf0dte forkynnerne hadde lettere enn svenskene for a vinne inn pass hos sine rasefrender. Misjonsfor- bundet hadde derfor stor framgang i sitt arbeid.
Norsk misjonsinnsatsiAlaska
Et forholdsvis ukjent kapiltel av norsk emigrasjonshistorie represente- rer den store samiske utvandringen til Alaska omkring arhundreskif- tet. Samene var 0nsket fordi de sku lie l;ere eskimoene tamreindrift.
C0rnulf VOlTen har i boken .Samer, rein og gull i Alaska- (1990) skre- vet om dette spennende kapitlet i norsk emigrasjonshistorie). Det vokste fram et 0nske om a fa over lutherske prester for a betjene de mange utvandrede samene, ganske mange av dem bodde i Nome- omradet. Etter Iwert ble ogsa eskimoene et mal for forkynnelsen. Fra Norge kom del snart misjon;erer som skulle virke blant de innf0dte.
Det var s;erlig de yngre eskimoiske mennene som Jettest lot seg overbevise om kristentroen. Muligens skyldes det at de pa den maten kunne unnslippe det sterke grepet de gamle hadde i det eski- moiske samfunn. Og da nordmennene attparil kunne love dem noen rein, hjalp det ytterligere pa a vinne de unge for kristendommen.
Et folk nrer undergangen
Et overblikk over forholdene i Alaska like f0r arhundreskiftet viser Iwilke utfordringer misjon;erene, bilde de norske og aile de andre, stod overfor.
Hungersn0d radde forcli fangere fra andre land hadde sa godt som utryddet hval- og hvalrossbestanden. Villreinflokkene var kraftig desimert. Med den hvite mann kom spriten. Handelsmenn oppdaget snart at berusede eskimoer var s;erdeles .Iette- a handle med. S,i lenge det val' sprit i leiren , dro man ikke llt pa jakt, selv am det val' midt i beste sesongen. Eskimoene hadde ikke motstandskraft mot de sykdommer som kom med de tilreisende. Syfilis og tuberkulose her- jet mange steder noksa voldsomt.
228 NORSK T1DSSKRIFT FOR MISJON 4/1994
Gullfunnet i Klonclyke i 1898 virket som en magnet pa menn som aile skulle gj0re det store varper. Mangelen pa kvinner ble til en viss grad b0tt pa ved at de bade kj0pte og tvang til seg .tjenester. hos de innf0dte kvinnene. Lidegaard skriver: ·Man vii forsta at det var nok a ta fan i for de nye misjon<erene - det Imine noe mer til enn asia seg til pa en hyg- gelig prestegard og meske seg med svinestek og hjemlig hygge .•
Arktisk Kanada
Vi f01ger Lidegaard 0stover langs Nordvestpassasjen. Ogsa i dene omradet var det en viss kiving meJlom misjon<erer fra de ulike tros- samfunn, hovedakt0rene var katolikkene og anglikanerne. Hand i hand med denne mer religi0se kampen, stod det strid om sprak og skriftsystem. James Ewans hene en metodistprest som virket blant indianerne, og han utviklet pa 1840-tallet et spesielt skriftsystem som ikke var basert pa bokstaver men pa stavelser - en sakalt syllabel- skrifr. Den bredte seg raskt til eskimoene i nord0stre delen av Kanada. Eskimoene n<ermest annekterte skriftsystemet som sitt eget, og helt til i dag tviholder noen av dem pa dene skriftspraker.
Herrnhuterne var ogsa aktive her allerede pa 1700-taJler. I Gr0n- land hackle de fillt en del erfaringer med ,i drive misjon blant eski- moene. I Labrador gjorde de derfor ikke samme feilen som i Gr0n- land, der de samlet mange eskimoer pa et fatall steder. Det virket 0deleggende for fangstmulighetene . .la, herrnhuterne tilskrives <eren for at visse eskimoiske stammer i Labrador ikke ble utrydder.
Herrnhuterne hadde klare regler i sitt arbeid. De sku lie aldri tale gjennom tolk, men de sku lie bruke eskimoenes eget sprak. Man sku lie aldri bruke eskimoiske uttrykk for kristne begreper, men hel- ler innf0re de tyske ordene i det eskimoiske spraker. En konsekvens av dene er at det fins mange tyske ord i eskimoisk i dag, bl.a. tallor- dene og navnet pa ukedagene.
En beryktet eskimostamme
Utenfor den nordvestre delen av det kanadiske fastland Iigger 0yene Victoria Island og Banks Island. Her ute levde det en eskimostamme som hackle fatt navnet kobbereskimoene. De spredte frykt rundt seg, og de ble beskrevet som ·de f0dte ryver, fryktelige 10gnere og sa absoluu upalileligeat man ikke overraskes mif man h0rer om morel blant dem.· I 1913 matte to katolske misjon<erer b0te med Iivet ute pi, disse 0yene. Politimannen som ble sendt for a etterforske ugjer- ningen, fikk samme skjebne. Kobbereskimoene praktiserte lenge skikken med a ·sette ut· nyf0dte, spesielt pikebarn ble tan av dage slik. Et resultat av dette var at det var betydelig f<eITe kvinner enn
r\ORSK nOSSKRIFT FOR MISJON 4/19')-1 229
menn i stammen. Skulle en mann fa seg kane, matte han kanskje sla ihjel en gift mann for dereller a overta hans viv!
Beretningene om de krigerske kobbereskimoene skremte ikke nye
misjon~rerfra a komme til 0yene, og de fikk elter Iwert innpass og aksept i dette isolerte arktiske samfunnet.
Om
a
mlsjonere blant esklmoeneLidegaard summerer opp de motiver han mener de kristne kunne ha for
a
drive misjon blant eskimoene. Ved siden av hovedhensikten, som var a spre evangeliet, kunne misjonen v~re med pa a beskylle eskimoene mot a bli utnyttet av de hvite. Det kunne ogsa v~re et 0nske om a fa en spraklig og kulturell kontroll over eskimoene, som et ledd i et mer politisk overherred0mme. Kirkesamfunnene kjempet seg i mellom om av~re f0rst ute.Hva kunne eskimoene oppna ved a ga over til kristendommen?
Misjon~renekom som representanter fra samfunn som var eskimo- ene materielt overlegne. Derfor trodde eskimoene at det kanskje gay materielle fordeler a bekjenne seg til kristendommen. I tiIIegg fikk eskimoene tilgang til undelvisning og legehjelp. Ved a skifte over til den nye troen kunne eskimoene frigj0re seg fra angakokenes makt.
Dessuten fritok kristendommen dem for mange gamle tabuer, s~rlig
var det kvinnene som fikk et mindre regelstyrt Iiv. De f0rste som ble kristne, var derfor for en stor del kvinner. Den kristne kirken repre- senterte - med sine seremonier og h0ytidsmarkeringer, sang og musikk - st0rre muligheter for sosialtsamv~r.
I de til feller der de kristne bud stred mot eskimoenes skikker, kunne det oppsta motsetninger. Flerkoneri var logisk begrunnet i en rasjonell arbeidsdeling. Og det kristne forbudet mot skilsmisse br0t med eskimoenes konebylling. I starlen ble mangemisjon~reroppfat- tet som uh0flige nar de som gjester avslo tilbudet om a dele seng med husets kone eller d0tre.
Mange av misjon::erene havnet ofte i en andskamp mot eskimoe- nes trollmenn, angakokene. Det vars~r1igi situasjoner med alvorlige sykdommer og ulykker at det kunne spisse seg til. Misjon~renes syn pa drap kolliderle med eskimoenes skikk med a sette ut barn. Eski- moene holdt ogsa standhaftig pa de ritualene som innebar at d0ende ble forlall ute pa tundraen f0r Iivet ebbet helt ut. Nar misjon~rene
var mot delle, overlot ofte eskimoene dem ansvaret for syke og gamle. Misjon~reneholdt hardt pa at de d0de skulle begraves ned i jorden, til tross for at jorden val' stivfrossen.
Mange fangstkulturer har bestenue ritualer nil" jegerne har fill bylle. De d0de dyrenes sjel ma -raes hand om- slik at ikke fremtidig
230 l'\ORSK TIDSSKRIFT fOR MI5JON 1J199-l
jakt skal pavirkes negativt. Kristendommen hadde ikke seremonier som kunne fungere i slike sammenhenger, og del styrket ikke misjo- n::erenes arbeid. Eskimoene oppfattet kristendommen som et sett handlinger og myter som kom inn og erstattet de handlemiuene og forestillingene de hadde fra f0r av i deres naturreligion. Den gamle kulturen, med sine fester og danser, gikk derfor i oppl0sning nar kristendommen overtok. Lidegaard konstaterer bare disse fakta, uten a dr0fte dette 0mtalige em net noe s::erlig.
Hans Egedes Innsats
I sin neste bok har Lidegaard reist fra Nord-Amerika, over Davis-stre- det, til Gr0nland og eskimoene der. De nordboerne som kom til Gr0nland omkring ar 1000, ble snart kristnet. Lidegaard ser det som utenkelig at ikke eskimoene kom i kontakl med kristendommen.
Like klart er det at da Hans Egede kom til Gr0nland i 1721, var det ingen spor igjen av en eventuell kristen pavirkning. ja, hollandske hvalfangere skrev i 1650 at -vi har aldri fornemmet noen form for andakt hos de ville-.
Historien om Hans Egede og Gjertrud Rasch regner forfatteren sa kjent at han ikke gir den altfor stor plass. Egede hadde m0tt pietis- men i sin studietid i K0benhavn, og misjonstanken som kom med denne religi0se retningen, vant gjenklang i den nordnorske prestens sinn. Egedes S0nn Poul gir oss et innblikk i de spriklige prablemer misjon::eren hadde. -Gr0nlenderne ville at jeg skulle fortelle dem hva presten sa, om han skjente pa folk, hvorfor han talte sa lenge, og hvorfor han sa ofte nevnte ordet 'kapitak'-. (Kapitak er det eski- moiske ordet for den vanntette drakten som brukes i kajakken). Det var imidlertid ordet kapittel Egede hadde brukt.
Ettertldens urettferdlge krltlkk
Egede skriver f1ere steder at han 'straffet' eskimoene. Lidegaard mener at den tids bruk av ordet heller ma tolkes dithen at Egede mer mentalt bearbeidet de innf0dte. Del er ofte framhevet at det var ikke s::edig gode resultater av Egedes arbeid, i aile fall malt i antall d0pte.
Forfatteren trar at arsaken til at misjon::eren ikke var sa ivrig etter a d0pe eskimoene, var hans redsel for at det skulle oppsta en slags ukontrollerbar blandingsreligion hvis gr0nlendemes naturreligion ikke var kommet tilstrekkelig pa avstand f0r det ble snakk om dap.
Egedes innsats er omstridt, mange har kommet med krass kritikk av hans framferd. Lidegaards hovedinntrykk er at Egede var av et slikt format at han var hevet over de smalige motiver ettertiden har villet tillegge han. ja, angriperne stempler mer seg selv enn Egede.
NORSK T1DSSKRIH FOR r.lISJON 4/1994 231
Herrnhuterne, som vi har h0ft var sv~ft aktive i Nord-Amerika, kom til Gn'lnland i 1733. Det var opprinnelig meningen at de skulle bista Egede, men de valgte asia seg ned et godt stykke utenfor Godthaab. Snart kom det til uoverensstemmelser mellom Egede og de nyankomne. En av grunnene var at herrnhuterne kom til Grl'ln- land sam de stod og gikk. De matte derfor fa mat fra Egedes koloni.
Etter !wert fikk herrnhuterne stl'lrre innpass hos grl'lnlenderne enn Egedes tilhengere. Inmil 1765 had de de dl'lpt hele 650 gf0nlendere.
Herrnhuterne praktiserte massedap. I 1747 oppfl'lrte sekten en Flott kirkebygning, og den rommer i dag Gn'lnlands unge universitet, llisi- matusarfik. Den danske misjonen hadde i disse arene slik morvind at det var snakk om a overlate alt til herrnhuterne.
Sl'Innene fortsatte farens gjernlng
De to Egede-sl'lnnene Poul og Niels la:rte grl'lnlendernes sprak, og kom derfor lettere i kontakt med de innfl'ldte. Allerede i 1736 reiste den 26 ar gamle Poul nord til Diskobukten, der han grunnla misjons- stasjonen Christianshaab. Hans gode rykte had de Il'Ipt Foran han, slik at han ml'ltte fa virkelig alvorlige problemer. Han er blitt kalt Nord- Grl'lnlands apostel.
Poul ml'ltte mange utfordringer. Gf0nlenderne praktiserte flerko- neri, og da misjonreren forbl'ld det, vakte det motstand hos mennene - kvinnene stl'lttet den unge Egede! Eskimoene forestilte seg himme- len sam et sted der fangstdyrene var fa. Da ville de heller til havets dyp, for der myldret byttedyrene. Da Poul forespeilte dem at det stl'lrste var a havne i himmelen, kolliderte det derfor med eskimoe- nes gamle forestillinger. Som faren var ogsa Poul reservert nar del gjaldt a dl'lpe grl'lnlenderne fl'lr de var 'rede'. I Il'Ipet av de fire arene han oppholdt seg der nord, var det bare noenfa sam ble d0Pt.
Da Poul dre, kom broren Niels nord over og overtok. En del ar senere meldte Hans Egedes sl'lstersl'lnn, Niels Brl'lnlund Bloch, seg til tjeneste i Diskobukten. I tiden som fulgte, gikk det na:rmest en vek- kelse over dette kystomradet. Men i 1752 brl'lt det ut en voldsom epi- demi, og snart var det fa dl'lpte igjen.
Niels Egede grunnla i 1759 en koloni et stykke sl'lr for Diskobuk- ten, og han hedret sin far ved a gi den navnet Egedesminde.
Nordmannen]orgen Sverdrup
Jakobshavn ligger litt Sl'lr for Christianshaab. Hit kom nordmannen Jl'lrgen Sverdrup i 1764, pa et tidspunkt da misjonen na:rmest var i oppll'lsning. Det var ganske mange nordmenn, spesielt nordlen- dinger, som kom til Grl'lnland pa denne tiden. Sverdrup giftet seg
232 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJ0l\" 4/191).1
med en gr0nlandsk enke, noe som val' mot det regelverket misjon~
rene var underlagt.ja, clet sies at familien hjemme i Norge s10 han- den av ham. Sverdrup I1kk misjonsvirksomheten I gang Igjen, og han I1kk bygd en kirke der nord. Han var misforn0yd med de danske kateketer som kom til Gr0nland. Sverdrup tok derfor til a utdanne gr0nlenderne til slike funksjoner, et vlktig skritt i gr0nlandiseringen av misjonsvirksomhelen.
Det store tilbakeslaget - og ny framgang
Danmarks krlg med England I 1807 satte en stopper for batforbindel- sen mellom Gr0nland og moderlandet. Uten forsynlnger ble det
sv~rt vanskelige forhold for mlsjon~rene. I 1811 reiste flere av dem fra Gf0nland med en bat, som til slutt havnet i Nord-Norge. Bare et par misjon~rervar tilbake i 1813. Herrnhuterne greide seg bedre, fordl de I1kk sine forsyninger fra Nederland og England.
I 1817 kom det Igjen danske misjon~rertil Gr0nland, og utover I hundreiret opplevde landet faktisk en kulturell blomstring. Det kom snart et krav om at landets I~rere og kateketer matte utdannes I Gr0nland. Omkring 1850 ble to semlnarer etablert, elt i Godthaab og ett IJakobshavn.
I Godthaab ble det undervist nesten bare pa gr0nlandsk. En av
I~rerne,herrnhuteren Samuel Kleinschmidt, skrev l~reb0ker,gjorde sprikstudler og utarbeidel en gr0nlandsk-dansk ordbok. Han over- satte Det gamle testa mente til gr0nlandsk, en versjon som ikke I1kk avl0snlng f0r i 1990. Kleinschmidt regnes som grunnleggeren av del gr0nlandske skrlftspriket.
Vi far ogsa nevne at de f0rste mlsjonsfremst0t i 0st-Gr0nland kom pa 1890-tallet. Denne del en av landet hadde til da hatt lite kontakl med omverdenen, og det var et noksa barskt samfunn som m0tte
misjon~rene- ja, del ble beskrevel som slnnsykt. Den danske I~re
ren Frederlk Carl Peter ROttel var den f0rste som meldte seg til misjonsljeneste i denne delen av landet, og han kalles i dag for 0st- Gr0nlands apostel.
Vartegetarhundre
Vi har sa langt snakket om misjon I Gr0nland. I 1905 kom det imid- lertid en lov som gjorde misjonen til kirke. Landet ble delt I to pres- tegjeld. Den folkelige grundtvlgianismen I Danmark inspirerte ogsa gr0nlenderne til a utvikle sin egenart. I klrkelig sammenheng resul- terte det i en vekkelse, som f0rte til st0'Te aktivitet innenfor kirken.
I 1925 I1kk landet en egen skolelov, og skolen var kirkens ansvar.
Mange gr0nlendere 0nsket aI~re dansk. Men fordl kirkens folk Ikke
i\"ORSK Tll)SSKRlfT FOR MISJON -6/I9'}t 233
sll sjelden ogsa var la:rere som ikke kunne skikkelig dansk, var del mange steder umulig a fa danskundervisning. Forst i 1950 ble skolen skilt fra kirken. Samtidig ble det muligheter for andre kirkesamfunn ,i etablere seg i Gronland, bl.a. Jehovas vitner, katolikker, adventister, pinsevenner. Danske bahai-tilhengere begynte pa slutten av 1940-tal- let a utvise stor interesse for Gronland. Arsaken til det var at sonnen til bahai-kultens grunnlegger spesielt hadde nevnt Gronland flere ganger i sine skrifter. I dag er del sma grllpper bahaier i flere av de gronlandske byene.
Ved innforing av Hjemmesryre i 1979 kom kirken under gron- landsk administrasjon. Den overste kirkelige lederen i Gronland hadde innril nylig titrel av visebiskop, og han figllrerte fonnelt under Kobenhavns biskop. Lidegaard har ikke fart med det aller siste: Hos- ten 93 ble Gronland eget bispedomme, og den tidligere visebisko- pen, Kristian Morch, er mi blitt den forste biskop i Gronland. (J nord- boernes tid var det ogsa egen biskop i Gronland. Den forste het Arnald, og han kom tillandet i 1126).
Hvilken innvirkning hadde misjonen pa utviklingen i de eski- moiske omradene? spor Lidegaard. Han slar fast at de materielle for- andringene hadde kommet uansetr. Velger man a se positivt pa misjonen, sa hjalp den eskimoene a setre alt det nye inn i en andelig ramme. Et ytrerligere og mer delikat sporsmal er am misjonen kunne ha oppfylt denne oppgaven pa en mer tolerant mate.
Lidegaards bok gar ikke dypt inn i teologiske Vllfderinger, den ma mer regnes som et oversihsverk.
Pa
den annen side viser den asspa
utmerket m~lte hvorclan misjonsvirksomheten i eskimolancl hal' v~rt en integrert del av kolonihistorien.
Mads Lidegaard:Eskimoemeogkirkel'. 1991.
Gmulamdemes knsllI;lIg. 199·'i. Akluakkiorfik CGronland)
William Cltl1l1esdal, f. 1994, leklOr (real fag) og journalist. Som frilan- ser hal' han arbeiclet med stoff innen mange fagomn:\c1er.
The Escimo encounter with Christianity
The article is a broad review based on two recent studies of Christian mission and church developments among the Escimo population of Greenland and North America by Mads Lidegaard. Most studies con- centrate on the pioneering work of Hans Egede and his immediate followers, but the article and Lidegaard's books draw attention to the missionaly efforts of a number of other confessional traditions.
