S A M M E N S L U T N I N G E N O G N O R G E
21"
OLAV G U ' I T O R M M Y K L E B U S T
Med nsammenslutningen>) sikter vi - som enhver som fr~lger med i verdensmisjonen og den eknmeniske bevegelse straks vil f o r s t i - ti1 arbeidet f o r integrering av Det internasjonale mi- sjonsrid (IMR) i Kirkenes Verdensrid (KVR)
.
Som lrjent h a r Norsk Misjonsrid (NMR) g i t t mot sammen- slutning. Dette standpunkt, som selvsagt er e t resultat av al- vorlige overveielseir, respekterer vi alle. Men det er flere av oss som har h a t t med dette sporsmil i gjnre, som h a r e t annet syn.
Det er i nnske a t vi kan f$ en saklig debatt om emnet, og dette tidsskrift skulle vrere det rette forum for en slik menings- utveksling.
Min personlige stilling ti1 spnrsmilet om sammenslutning av IMR og KVR har jeg flere ganger gjort rede for i NMR, hvor jeg har vrert med i en i r r e k k e ( i de senere i r som konsultativt medlem i egenskap av ledcr a v Egede Instituttet). Hva jeg har savnet mest i den < < n o r s k e ~ behandling av saken, e r en dypere forstielse av bokg~~snnen for den, av sammenhe?zqen den stir i.
Men mer om dette nedenfor.
De motiver som h a r v e r t bestemmende for NMR, slik r i d e t selv har gitt uttrykk for dem i skriv ti1 IMR, og slik dets for- mann, generalsekretrer Tormod Vigen, har kommentert dette skriv (jfr. NOTM 1959 s. 65ff), er fnlgende: 1. Basis og bredden i KVR, 2. faren for maktkonsentrasjon, 3. betydningen av den lokale enhet (vis-5.-vis den aekumenisken).
E t t e r mitt syn kan ingen av disse argumenter sies % vrere avgjnrende. At f. eks. samfunnet mellom kristne slik det virke- liggjores i det lokale samarbeid <<ifrJlge Cuds ord og kristelig erfaringn e r (<av ganske annerledes avgjnrende betydning enn
13 - Norsk Tidsskrift for hlisjon. - IV. 193
alle internasjonale sammenslutninger sammenlagtw, er en sats som nok mange ikke uten videre kan underskrive. G i r det virkelig an, og er det kristelig berettiget, i skjelne s i skarpt som det her gjeres, mellom en kristen euhet p i det lokale plan og en kristen enhet p i det aekumenisken (internasjonale) plan, enn si i foreta en vurdering av disse to former, en vurdering som i dette tilfelle innebserer en godkjennelse av den farste p i bekostning av den siste? E r ikke det fellesskap Den Hellige And skaper mellom kristne bide lokalt og universelt? E r det virkelig slik a t den internasjonale sammenheug, f. eks. gjennom en sammenslutning mellom KVR og IMR, nadvendigvis m i sprenge den lokale enhet? Selv kan jeg ikke se det slik.
Frykten for amaktkonsentrasjon>~ kan jeg bedre forsti. Men uttrykket er misvisende, og ogsi lite heldig av psykologiske grunner. Enhver organisasjon av starre format representerer en fare i retning av umakts
-
p i det kristelige omride ikke mindre enn p i det profane, p i det konfesjonelle omride ikke mindre enn p i det ekumeniske, p i det nasjonale omride ikke mindre enn p i det internasjonale. Vil man si a t denne fare er sterst hvor det-
som i dette tilfelle-
dreier seg om en verdens- organisasjon, er tre ting i si: 1. a t ogsi Det lutherske verdens- forbund (LVF) er eh verdensorganisasjon, og en meget sterk verdensorganisasjon,-
men de norske lutherske misjoner har allikevel mannjevnt sluttet opp om det; 2. a t innen verdens- organisasjonen IMR, hvor Norge har vsert med fra begynnelsen av (1921), har vi ikke hatt grunn ti1 i frykte noen amakt- konsentrasjons; og 3. a t-
og dette er det springende punkt-
KVR, i likhet med IMR, er bare et rdd. KVR kan, ifelge sitt for- m i l og sine grunnregler, ikke gripe bestemmende inn i medlems- kirkenes liv og arbeid.
Det kan tilfayes a t de ressurser, det organisasjonsapparat og det personell KVR r i r over, er meget beskjedent og vil forbli meget beskjedent selv etter en sammenslutning med IMR.
KVR har e t irsbudsjett p i ca. 500 000 dollar. Der er mange enkeltmenigheter og mange enkeltorganisasjoner som har e t tilsvarende eller endog starre budsjett. Hos oss har bide Det
norske misjonsselskap og Norsk Luthersk Misjonssamband et betydelig stsrre budsjett. En konfesjonell verdensorganisasjon sorn LVF er med sitt budsjett p i 250 000 dollar forholdsvis langt usterkere), enn KVR. Og dog er det i forbindelse med denne verdensorganisasjon fra norsk side ikke gitt uttrykk for noen frykt for umaktkonsentrasjonw.
I likhet med KVR sorn helhet vil ogsi den planlagte <<kommi- sjon for verdensmisjon og evangeliseringw innen ridet ha ti1 oppgave i tjene kirkene, i hjelpe dem ti1 bedre i uffsre det oppdrag Gud har gitt dem. Kommisjonens mil, heter det i de foreslitte grunnregler, skal vaere <<i fremme forkynnelsen av evangeliet om Jesus Kristus for alle mennesker, s i de kan tro p i ham og bli frelstw. Og dens oppgaver skal bl, a. v m e : i holde fram for kirkene nsdvendigheten av uavlatelig benn for det kristne misjonsarbeid, i minne kirkene om den ufullfsrte evangeliseringsoppgave, i vekke kirkene ti1 stsrre og mer hel- hjertet innsats for misjonen, i fremme studiet av det bibelske og teologiske grunnlag for misjonen og av andre spsrsmil sorn angir utbredelsen av kristendommen i verden, og i styrke sam- arbeidet mellom de forskjellige kirker, r i d osv. n k det gjelder verdensevangeliseringen.
Men hva s i med KVR's ubasis og bredden? For mange, kan- skje de fleste, har vel dette argument vaert avgjsrende. Det er en kjensgjerning a t flere norske misjonsledere ikke har kriste- lig tillit ti1 KVR. Ridets bekjennelsesgrunnlag er svakt og usik- kert, hevdes det. Men er det s i ? Her sorn ellers m i en organi- sasjon bedsmmes u t f r a hva den selv uttrykkelig hevder a t den s t i r for. Og da sier basisparagrafen med umisforstielige ord a t KVR er et fellesskap av kirker sorn bygger p i den gamle, grunnkristelige og felleskristelige tro p i Jesus Kristus sorn Gud og Frelser (jfr. Mat. 16:16ff). N i r bekjennelsesgrunnlaget ikke er naermere utformet, er det dels fordi det her ikke er spsrsmil om en kirkedannelse (hvor det konfesjonelle selvsagt m i innta en langt storre plass), dels fordi flere kirker av prinsipp snsker i vaere forpliktet direkte p i Bibelen og bare p i den.
Med hensyn ti1 KVR's ubasisn er det ikke helt klart hvilken - - 195
plass og funksjon denne b0r ha i et r i d av kirker. At den ikke kan betraktes som bekjennelse i egentlig forstand, er vel alle enige om. A formulere og vedta en bekjennelse (altsi i egentlig forstand) er en oppgave for den enkelte kirke, og en slik be- kjennelse m i
-
som sagt-
vaere langt mer utforlig enn tilfelle er her. Men hvordan er s i <<basis)) i forst$? Som en beskrivelse av hva en kristen kirke e r ? Eller som det dogmatiske minimum man m i kreve som vilkL for medlemskap?N i r det har g i t t noe tregt med f. eks. Den norske kirkes for- slag om tilfoyelse av ordene xi samsvar med Den hellige skriftn (som naermere bestemmelse ti1 bekjennelsen ti1 Kristus som Gud og Frelser), henger det nettopp sammen med dette forhold. En naermere undersokelse av sporsm$let om hvordan <basis> fikk den form den har, vil for ovrig vise a t den inneholder meget mer enn man vanligvis tillegger den. I den orientering om basis sorn erkebiskop Temple har gitt (i de dokumenter som ble fremlagt p i KVR's konstituerende hovedforsamling, Amsterdam 19481, gjor han det klart a t det med <<Gud>) siktes uttrykkelig ti1 in- karnasjonen og med <<Frelsern uttrykkelig ti1 forsoningen. I denne forbindelse vil vi ogsi nevne det vedtak om basis som KVR's annen hovedforsamling (Evanston 1954) gjorde, og hvor det bl. a. heter a t KVR bestir av kirker som bekjenner Herren Jesus Kristus <eom den annen person i treenighetena.
Ved siden av Den norske kirke har ogsi andre medlemskirker s a t t frem forslag ti1
-
eller ytret prnske om - <(forbedring>> av basisparagrafen, bl. a. de ortodokse kirker sorn ser det som en svakhet a t formuleringen er kristologisk (tro p i Kristus som Gud og Frelser), ikke trinitarisk (tro p i den treenige Gud).En saerskilt komitb har i de siste i r behandlet basis-sparsmilet, og den uttalelse den har avgitt, m i sies i vaere meget <cpositiv)>.
KVR, heter det i den utvidede form basis her har f i t t , <<er e t fellesskap av kirker sorn i samsvar med Den hellige skrift be- kjenner v i r Herre Jesus Kristus som Guds Sprnn som ble men- neske for i frelse oss, som ipeubarte Faderen for oss, og som Den Hellige And vitner om, idet han veileder oss ti1 hele sann- hetenx.
Sparsmilet er bare om ikke basis i denne form blir ensbety- dende rned en bekjennelse. Enkelte ser det slik, og har derfor betenkeligheter rned % akseptere den (ti1 tross for a t de som kirker helt og fullt gir sin tilslutning ti1 det som sies). For i f% full klarhet i saken, besluttet sentralkomiteen i KVR en- stemmig p i sitt mate i Rhodos i sommer % oversende bide Den norske kirkes forslag og vedtaket f r a den nevnte underkomitb ti1 spesialavdelingen innen KVR for spersm%l som angir tro og kirkeordning (Faith and Order) rned anmodning om i avgi en nsermere uttalelse. (KVR's basis er overtatt f r a bevegelsen
<Faith and Order)), som gjennom sammenslutning rned bevegel- sen <<Life and Workx ble ti1 KVR.) Sentralkomiteen vil under- rette medlemskirkene om saken, og i en rapport ti1 KVR's tredje hovedforsamling (1961) gjare rede for det studiearbeid som er utfart og de draftelser som har funnet sted angiende basis- paragrafen. Sentralkomiteen har gjort det klart a t den anser de foreslitte forandringer i vsere i full overensstemmelse rned medlemskirkenes tro.
S i langt basi is)). Hva om <<bredden>)? N i r det hevdes a t KVR blir mer og mer liberalt, uttalte generalsekretser dr. Fridtjov Birkeli, tidligere leder av LVF's avdeling for verdensmisjon i GenBve, i et intervju rned V i r Kirke i fjor (1958 nr. 6 ) , ada kan jeg ikke vsere enig
. . . .
Tendensen innenfor den ekumeniske bevegelse synes snarere % g i i positiv retning. P i konferansene samles man ofte ti1 bibelstudium, og sparsmMet 'Hva sier Guds Ord?' er atter og atter det forpliktende sparsmil under alle forhandlinger, ogs% i Gen6ve.x xJeg er redd for talen om a t vi bar trekke oss u t av det ekumeniske arbeid, ja, jeg tror det ville bety en ulykke for dette arbeid om de lutherske kirker rned sin sentrale kristne forkynnelse, trakk seg ti1bake.xUt f r a det syn som er skissert ovenfor, foreslo jeg, som medlem av den tremannskomite NMR i 1957 ga i oppdrag i utarbeide et utkast ti1 svar p i IMR's skriv om sammenslutning, a t man i stedet for de grunner som er referert ovenfor, skulle anfare som argumenter for a t vi fant det vanskelig i g i rned p i integrering, dels den historiske tradisjon de fleste norske 197
misjoner s t i r i (selvstendige misjonsselskaper vis-8-vis den offisielle kirke), dels en viss frykt for a t misjonen ikke lenger skulle bli den sentrale oppgave den har vaert (IMR bare misjon, KVR flere oppgaver). Det er min overbevisning a t vi ville ha handlet riktigere og stitt sterkere om vi hadde g i t t denne vei.
I denne forbindelse vil jeg gjerne nevne noe om den dypere forstielse for xbakgrunnenn for sammenslutningen, for asam- menhengenw den stir i, som jeg har savnet i behandlingen av denne sak hos oss (jfr. ovenfor). Jeg sikter ti1 flere ting.
1. La meg fclrst nevne den kjensgjerning a t det i lclpet av de siste 10-12 i r er etablert et intimt arbeidsfellesskap mellom IMR og KVR. De to verdensorganisasjoner stir ikke bare i
<forbindelse>) (in association) med hverandre, men en virkelig samordning av virksomheten har funnet sted, bl. a, gjennom slike fellesorganer som Joint Committee, The Commission of the Churches on International Affairs og The East Asia Secre- tariat ( n i avlclst av The East Asia Christian Conference) samt Department of Missionary Studies, en egen avdeling innenfor KVR's Division of Studies.
2. NBr samarbeidet er blitt s i omfattende som det er, skyldes dette a t IMR og KVR helt naturlig griper over i hverandre. Det er karakteristisk a t lederne i de to verdensorganisasjoner i stor utstrekning er de samme, likes% a t de tidsskrifter de utgir, i stor utstrekning baerer det samme preg, dvs, a t de begge er bade misjonstidsskrifter og ekumeniske tidsskrifter. (Det samme gjelder for wvrig - og ogsi dette er symptomatisk for situa- sjonen vi s t i r i i dag
-
en konfesjonell verdensorganisasjon som LVF, som er og vil vaere bide en fellesnevner for de lutherske kirker og misjoner i alle verdensdeler, og en tjener for den ekumeniske bevegelse, et sikte som klart avspeiler seg i or- ganisasjo'nens organ: Lutherische RundschauILutheran World.)3. En viktig grunn er videre den store, nye kjensgjerning i v i r e dagers verdensmisjon: de selvstendige, stedegne kirker i Asia, Afrika og Latin-Amerika, kirker som wnsker i ha kontakt med kirkene i Vesten gjennom et samarbeid p i like fot med disse. Av de sikalte unge kirker er det saerlig kirkene i Asia
som har hevdet a t de ensker i st& tilsluttet KVR (ikke IMR!), men ogsi kirkene i Afrika vil, etter hvert som selvstendiggje- ringen skrider fram, innta det samme standpunkt. Foruten na- sjonale spiller ogsi psykologiske faktorer inn her. De unge kirker feler seg mer frie og tilfredse i et fellesskap av kirker hvor de har status som ssosterkirkerx enn i e t fellesskap av misjoner hvor de feler de bare har rang av adatterkirker)).
4. Nok en faktor som i hey grad har fremmet e t naermere samarbeid mellom KVR og IMR er den aksentuering av misjo- nen som en integrerende del av det kristne budskap og av kirkens liv og arbeid som er et slikt markant trekk i tidens teologi og kirkeliv. Det sier seg selv a t hvor det syn bryter gjennom a t misjon er ett med evangeliet, eller som vi ogsi kunne si det:
a t misjon og kirke ikke er selvstendige, men identiske sterrel- ser, m i de organisasjoner som er opprettet for & fremme felles- skapet henholdsvis mellom kirkene og mellom misjonene fele et stadig sterkere behov for samarbeid, ja for sammenslutning.
Personlig kan jeg godt f o r s t i lederne i KVR n i r de gir uttrykk for sin beklagelse over a t ridet er avskiret fra & gi uttrykk for mis jonsdimens jonen i kirkens liv slik det onsker det og ser det riktig i gjere det, fordi denne ivaretas av en saerskilt organisa- sjon.
5. Det er en kjensgjerning a t langt de fleste misjoner i verden i dag herer ti1 ~kirketypenw, ikke ti1 aselskapstypen,. Med ukirkemisjom f o r s t i r vi en misjon som drives som en av kir- kens ordinaere funksjoner gjennom kirkens egne organer. Hvor denne arbeidsform praktiseres, finner man det dobbelte med- lemskap
-
heuholdsvis i KVR (som kirke) og i IMR (som misjon)-
bide unaturlig og unedvendig. Vi m i forseke i f o r s t i de kirker og misjoner som tilherer en helt annen tradi- sjon enn den vi selv er en frukt av og s t i r i. For evrig ser vi jo a t selv kontinentale land-
som Tyskland og Danmark -g L inn for sammenslutning,
-
et vitnesbyrd om a t selv i et milj0' hvor misjonen i over hundre i r er blitt drevet gjennom frie selskaper, har i dag tanken om den dype, ubrytelige enhet av kirke og misjon en egen gjennomslagskraft.199
6. N i r det gjelder det norske standpuukt i sparsmilet om sammenslutning, er det
-
forekommer det meg-
underlig i begrunne dette bl. a. med a t bekjennelsesgrunnlaget (dvs. troen p i Kristus som Gud og Frelser) er ufullstendig og utilfredsstil- lende, all den stund vi i snart 40 i r har stitt tilsluttet IMR som aldri har hatt en dogmatisk basis for sin virksomhet.Videre er $ si a t motiveringen for det norske uei er et misjone- nes mistillitsvotum ti1 en organisasjon som de kirker
-
i ferste rekke Den norske kirke, men ogsk Metodistkirken-
disse mi- sjoner tilherer, har gitt sin fulle stette i og med a t de har sukt om medlemskap i denne organisasjon og n i i flere &r har t a t t aktiv del i dens virksomhet. Vil man si, som det merkelig nok er blitt sagt, a t Den norske kirkes medlemskap i KVR ikke kan tas alvorlig, fordi det bare er bispekollegiet og Kirkedeparte- mentet som har meldt kirken inn, s i m i det svares: 1. a t Den norske kirke ikke har andre sentrale organer enn de nevnte, 2. a t biskopeue umiddelbart etter det metet-
hesten 1946-
der de enstemmig vedtok B melde kirken inn, sendte et hyrde- brev ti1 menighetene og prestene hvor de utfurlig gjorde rede for saken, og 3. a t det var de samme instanser som ogsi meldte kirken inn i LVF (uten a t realiteten av dette medlemskap er blitt anfektet).
P i konferansen i Ghana uttalte 58 seg for og 7 mot sammen- slutning. Metets vedtak i denne sak
-
se NOTM 1958 s. 182f, jfr. s. 6ff - har siden v a r t ti1 behandling i de forskjellige na- sjonale og regionale rid. Av disse r i d - a l t s i tilsluttet IMR, i alt 38-
har hittil 22 stemt for sammenslutning og 3 mot.De 3 er Norge, Belgia og Brasil. Det kristne r i d i Kongo har i protest meldt seg u t av IMR. Det m i her gjeres oppmerksom p i a t det ikke er de stedegne kirker, men de vesterlandske misjoner som har t a t t denne avgjerelse. Misjonene har hittil helt og fullt hatt h&nd om Det kristne r&d i Kongo. (Det kan tilfeyes a t mens Kongo har meldt seg u t av IMR, har Madagas- kar meldt seg inn i ridet. Dette teller a l t s i fortsatt 38 medlems- rid.)
Av de 173 kirker som er tilsluttet KVR, har hittil 47 uttalt
seg for sammenslutning og 2 mot. De 2 er Den reformerte kirke i Frankrike og Irlands anglikanske kirke. De ortodokse kirker har ti1 dels gBtt sterkt mot integrering ut fra det synspunkt a t KVR p i denne miten kan forandre karakter og bli noe annet enn det det hittil har vaert: et fellesskap av kirker.
Vi t a r neppe feil n&r vi sier a t bak det standpunkt NMR har t a t t i denne sak, ligger et bestemt kirke- og misjonssyn, nemlig det syn a t kirken er de vakte, og a t det er disse og bare disse som kan og skal drive misjon (se NOTM 1959 s. 67, jfr. s. 65). Men svarer dette ti1 de faktiske forhold? Vil ikke f. eks. Det norske misjonsselskap vaere et organ for misjons- interessen og misjonsaktiviteten bide blant <<kristenfolket>) og akirkefolket,, (for i bruke en typisk norsk uttrykksmite)?
E r ikke misjonen en funksjon av hele kirken, av hele menig- heten? Hvilket slett ikke betyr a t smisjonsvennenes skal for- svinne, men tvert imot a t de skal mangfoldiggjore seg!
Det er i hipe a t det vil vaere mulig for NMR B t a opp spors- m&let om sammenslutning ti1 ny overveielse. Det er s i meget storre grunn ti1 B gjore dette som planen enni er under ut- formning. Ifolge det forslag ti1 grunnregler for <<kommisjonen for verdensmisjon og evangelisering,, som n i foreligger (det opprinnelige utkast er blitt ti1 dels betydelig omarbeidet siden motet i Ghana 1957-581, vil alle medlemsrid innen IMR, hvis og n i r sammenslutningen finner sted, bli betraktet som til- sluttet kommisjonen. Skulle et rBd ikke onske en slik tilslutning, f i r det konsultativ status, blir et sBkalt acouncil in consulta- tion),. R i d av sistnevnte kategori har ingen oltonomiske for- pliktelser, men heller ikke stemmerett eller ansvar for de vedtak som blir gjort.
Det ville vaere en ulykke for norsk misjonsvirksomhet om den skulle bli isolert, om den skulle miste kontakten med den evan- geliske verdensmisjon som den er en del av, - en kontakt som i dagens situasjon er viktigere enn noensinne.
3. oktober 1959.
-
