Visning av Apartheid: Noen synspunkter

(1)

-.-

A P A R T H E I D

Noen synspunkter

B Y

A N D R E A S L 0 K E N

D e n s e i?t.strzcktive og z~tferlige at~.edjci>cg OWL apal.tlreir1-poli- t i k k e n i Sar-Ah-ika fz<lZsteirdiggjur d e t bilde d e t t e tir2sskl'ift ha?. villet t e g w nu vase-sitzwmjo,te~~ i detta i n l ~ d , i?ckl. det kristne svnr p& dele ~~tfol.<lrilLg (leilne S ~ ~ Z L ( I S ~ O ~ L Tep?'esel~terer.

J f r . N O T M 1960 (?w. 4 ) s. 203 f f . , 211, f f . , 2 2 9 f f . , 247 f f . Red.

Denne artikkel e r e t forsok p i en analyse a v den snr-afrikanske apartheid. Den g j a r ikke krav p i B gi e t fullstendig inntrykk av hva apartheid er. Langt mindre e r det meningen i nevne og vurdere alle momenter i rasekonflikten.

Fnrst gis en skisse a v utviklingen fram ti1 dagens apartheids- teorier og problemer. Dernest blir apartheid s a t t i relasjon ti1 geografi, logikk, psykologi, etikk, teologi og misjon.

Mangt godt og anerkjennende som kan sies om Snr-Afrika og dets sjarmerende mennesker h a r det ikke v z r t anledning ti1 i komme inn p i i denne sammenheng.

Alt er skrevet i den forvissning a t saklig kritikk a v apartheid vil tjene e t positivt formil p% en eller annen mite. Vil noen, etter i h a lest artikkelen, be mer for Snr-Afrikas folkeslag og f o r Guds rikes fremgang i blant dem, e r allerede meget oppnidd.

Fenomenet apartheid

Apartheididealet, som vi kjenner det i dag, e r blitt en merke- sak for Det nasjonale parti (boerpartiet) som kom ti1 makten i Sor-Afrika i 1948. Hensikten med apartheid skal v m e i gi de sorte politiske, sosiale og okonomiske rettigheter som hittil h a r v z r t uoppn%elige i det samfunn som e r dominert a v hvite.

1 - Norrk Tidrrkrift for hlirjon.

-

^{1 .} ₁

(2)

Under apartheid f i r a e mer og mer lokalt selvstyre i reservatene, og ifslge dr. H. F. Venvoerd's tale i parlamentet mai 1959 var de sorte f s r t ett trinn hsyere opp p i en utviklingsstige som skal fsre dem s i hsyt som de kan n i . Hvis bantuene makter det, vil omridene der de n i bor, utvikle seg ti1 full selvstendighet.

<(Men>), fortsatte han, ~ D e t nasjonale parti g i r inn for den politikk a t den hvite mann m i beholde herredsmmet over sin del av landet.))

Hvor ny

-

eller hvor gammel- e r s& denne atskillelsespoli- tikken som skal lsse raseproblemet i Ssr-Afrika? N i r den sit- tende regjering kritiserer sine forgjengeres p i s t i t t e mange1 p i milsetting i rasepolitikken, hevder den a t apartheid er noe ganske nytt og oppsiktsvekkende. N i r derimot apartheid kommer i skuddlinjen sorn boernes suspekte lssningsforsek, diktert av fordommer og sierinteresser, hevder dens talsmenn a t apartheid er Ssr-Afrikas tradisjonelle rasepolitikk. Denne pistand inneholder et moment av sannhet: For Ssr-Afrika-unionens rasepolitikk har bestandig regnet med en viss atskillelse av rasene.

De hvite har for som n i hatt statsapparatet trygt i sine hender, og det har vaert de som anviste de andre raser deres plass.

Europeerne i Ser-Afrika har regnet seg som en hvit nasjon i et hvitt land, med hvit sivilisasjon. Forholdet ti1 de andre rasene, athe colour problem,, er blitt t a t t opp med stsrre og mindre kraft, velvilje og kompetanse.

Tradisjonen er forresten en ganske innviklet stsrrelse, skal vi dsmme etter de mange slagord som i tidens 10p har viert f s r t i marken, s i som <(white leadership,, awhite supremacyn, (<white trusteeship),, xbaasskap~, (<separate development,, aparallel development), og ikke i forglemme de liberales m i l (Alan Paton er en av dem) <(fundamental human rights and liberties for all racial groups,).

Det tradisjonelle moment apartheid har t a t t vare p i , e r rase- skillet, ((colour barn, innfadte resenrater, saerskilte passlover for ikke-hvite etc. I apartheidpolitikken av i dag savner vi derimot det m i l av ipen medmenneskelighet og relativ uskyldighet som kunne finnes og trives sammen med den ureflekterte cchviten

(3)

overlegenhetsfolelse som horte med ti1 den koloniale epoke i verdenshistorien. Apartheid h a r lukket mange dorer som, tross alt, sto p i klem for ikke-hvite ti1 en fremtid - fjern og uviss som den var - der de endelig skulle bli de hvites medborgere i Sor-Afrika hvor rase-egoisme og raseskranker ville v e r e redu- sert ti1 e t minimum.

Andre dorer er blitt %pnet, sant nok, og der reltlameres sterkt med dem. Men hva hjelper det n%r de ikke-hvitc noler med % gB inn, fordi apartheid ikke e r noe ideal for dem? F'ikk de anledning ti1 % uttale seg fritt, f r y k t l ~ s t og representativt, ville de uten tvil frabe seg i bli isolert f r a de hvite og f r a hverandre i etniske grupper. De ville si f r a a t de ikke onsket % utvikle seg etter pi- tvungne eegne linjer)). Deres wnske er % bli t a t t opp i den vest- lige kulturkrets, p r ~ v e alt og beholde det gode. Den tilmilte frihet som apartheid kan gi, mister sin tiltrekning stralrs noen f i r oye p% en frihet av hoyere orden.

For % kunne vurdere apartheid rett bor en h a f o r seg en bak- grnnn av f a k t a som viser noe a v dimensjonene i Sor-Afrikas raseproblem, f a k t a som viser hvor hBplost vanskelig alt m%

forbli s% lenge menneskene sorteres og behandles forskjellig ettersom de horer ti1 den ene eller andre rasegruppe.

Befolkningens sammensetning og de etniske gruppers relative storrelse kan gi grunn ti1 ettertanke. Statistiklren er f r a a0ffi- cia1 Year-book of the Union of South Africa* og gir tallene f r a 1957.

Ilvite . . . 2 957 000 I n n f ~ d t e (bantu) . . . 9 460 000 Indere . . . 431000 Fargede (blandingsrase) . . . . 1319 000 Sum . . . 14167000

Vi b0r o g s i se vel etter hvordan de sorte e r fordelt pB byene, hvites landdistrikter og p i reservatene:

Sum Bycnc Hvites Afrilianske

landdistrilitcr omrirde~'

Bantu: 9 500 000 2 622 872 3 261 227 3 651 830

Prosentsats 27,51 34,2 38,29

3

(4)

Etter ~ L o v e n ti1 fremme av bantu selvstyre 1959% og regjeringens forklaringer skal de sorte grupperes i 8 (<nasjonale. en- hetern: xhosa, zulu, nord-sotho, sar-sotho, tshwana, Swazi, venda og tsonga. De skal bo i 5 Xbantu hjemland,, og alle bantuene skal p i en m i t e hare ti1 der,

-

ogsi de 61,7 % som i all over- skuelig fremtid kommer ti1 i bo utenfor dews nasjonale hjemland, skal forankres der, kulturelt og politisk.

Fem hvite generalkommisjonaerer skal presidere over de fem bantuterritorier, populaert kalt Bantustans. Disse hvite embeds- menn er det som skal lede utviklingen, forklare regjeringens politikk for bantuene, danne bindeleddet mellom bantuene og de hvites parlament, hvor de n i har mistet den indirekte represen- tasjon som hittil har gjort en meget verdifull innsats for dem.

Generalkommisjonaerene skal videre fare et slags tilsyn med dem av deres bantuer sorn faktisk bor permanent i byene (2,6 mill.), men n i i teorien er utskiftbare, hvordan n i det kan forstis for alvor. De vel 3 mill. bantuer som bor p i hvitt farmland, plan- legges der forelapig lite for,

-

de er naermest stavnsbundne husmenn, girdsarbeidere og tjenere for hvite.

Spar vi etter hvilket m i l (<separate development,, sikter p i , eller ber vi om en definisjon av den uavhengighet som Bantu- stans skal f%, m i vi enda en tid neye oss med alminnelige hen- tydninger i forskjellige retninger. Dr. W. M. Eiselen, apart- heidsarkitekt og nyutnevnt generalkommisjonaer for e t Bantu- stan, uttalte i 1959 a t den europeiske formynder ikke vil gi dem virkelig suverenitet. D. C. C. de Wet Nel, minister for <Bantu Administration and Development,,, har samme syn. Derimot har utenriksministeren, dr. E. Louw uttalt ((<Natal Mercury, 16.5.

60) a t bantu-omridene skal bli selvstyrte stater, som skal n i fram ti1 full og uavhengig ((nationhood)).

De mest idealistisk sinnede apartheidforkjempere, lederne i ((South African Bureau of Racial Affairs), (S.A.B.R.A.) og _i Den hollandsk reformerte kirke, holder urokkelig fast p i a t bantuene m i bli virkelig suverene i sine nasjonale hjem, uansett omkostningene.

I dr. Malan's statsministertid var der en tydelig spenning mel-

(5)

lom utopisk apartheid-idealisme og regjeringens realpolitikk, som begrenset seg ti1 det praktisk mulige. Dr. H. F. Verwoerd, ektremisten, gir idealistene rett, f & r deres fulle stntte, - og lar dem si f i god tid ti1 i gjette n i r de virkelig idealistiske tiltak skal settes i verk. Slik s t i r det for eksempel med ervervelsen av de uhyre landomrider som omsider m i legges ti1 reservatene om de skal bli noenlunde tilstrekkelig store ti1 & vrere nasjonale hjem for, la oss si, halvparten av bantuene. Idealistene mener a t de hvite mft sette betydelig kapital inn for

A

utvikle kultur, jord- bruk, handel og industri for reservat-bantuene. Regjeringen tar derimot f a t t p% & opprette <(grenseindustri>> utenfor reservatene.

Apartheid og geografi

Apartheid er e t ideologisk begrep, som etter det vi alt har sett, forutsetter en territorial atskillelse av rasene. Dette geografiske milet er imidlertid kommet altfor meget i slcyggen for de sm%, n z r e m i l som var s i meget lettere og billigere & n i . Apartheid p i arbeidsplassene s ~ r g e r for a t de hvite alltid er overordnede, og den beskytter dem mot konkurranse fra bantuer, fargede og indere. Apartheid pft tog, buss, hoteller, restauranter, teater, kin0 og badestrender minsker mulighetene for nbehage- lig kontakt med andre raser. Det eneste offentlige sted i Dur- ban der hvite og sorte kunne sitte sammen over en kopp te, er blitt stengt.

Restriksjonene oker stadig i antall, og det betenkelige i situasjonen er a t idealismen g i r tapt, og a t de hvite nnyer seg med i uteve sitt abaaskapa. S.A.B.R.A.-idealistene beklager dette sterkt, og kaller p$ motet og offerviljen som m i ti1 for & gjen- nomfnre geografisk apartheid. J. H. Coetze, professor i innfndt administrasjon og sosial antropologi, skrev nylig: ((Man m i skape en situasjon som gir fullt utlmp for bantugruppenes politiske ambisjoner uten & prisgi de engelsk- og afrikaans-talende sorafrikaneres nasjonale uavhengighet. Det eneste svar pR dette problem ligger i id6en ((separate development)), som jeg liker % kalle den: e t system med vertikal apartheid: To distinkte folke-

5

(6)

grupper bor som uavhengige nasjoner, politisk og territorialt atskilt (tapart,) under hver sin regjering, som det e r tilfellet overalt ellers i verden.

-

De hvite har valget mellom to mulig- heter, enten i beholde uforandret og ubeskiret det <hvite)) sar- afrikanske territorium, rned vissheten om a t de far eller senere vil miste den politiske kontroll, eller ogsi m i de sikre sin nasjonal-politiske uavhengighet i e t mindre, men hvitt S m - Afrika.,,

Tomlinson-kommisjonen 1955 var dristig nok ti1 i foresli en slik geografisk reduksjon av de hvites omrider ved i akonsoli- d e r e ~ de innfodtes reservater. Dette forslaget m% sies % vrere fantastisk, fordi det ikke e r ledsaget av noen beregning av om- kostninger eller av de utallige alvorlige konsekvenser. En har simpelthen bare med en tilfeldig blyantskisse i gjare, og en al- minnelig noktern iakttaker vil vel mene a t det hele er over evne.

Regjeringen h a r da ogsi behandlet forslaget som altfor varm grot, og lar seg ikke lokke eller true ti1 & si om Bantustans vil se ut som p i skissen.

Professor E. H. Brookes etterlyser i en artikkel med tittelen ((False Gods, e t kart over de mere og de endelige mil for apartheid, og sier a t intet studium av apartheid er mulig uten e t slikt kart, auten en klar uttalelse om Bantustans endelige politiske status og de skritt som fmer fram ti1 den, uten en klar uttalelse om sammensetningen av arbeidsstyrken i de hvite omrider i nrer og fjern fremtid. Hvis det innvendes a t det er i legge planer et irhundre i forveien, s i e r svaret a t apartheid tydelig nok g&r p i fremtiden, uten i se fakta i oynene. Hvis vi, p i den annen side, skal la vsere i legge planer for fremtiden og g i r ett skritt ad gangen, kan vi ikke lenger forsvare den nivrerende uretffer- dige apartheid ved % male e t bilde av fremtiden. Men vi mk her og n i la veien diktere milet.,

Det som er skjedd i lopet av de 12 i r apartheidnyordningen har vsert i gang, e r dog dessverre a t de hypotetiske, udefinerts Bantustans, med deres spesielle frihet og fordeler, brukes som grunn ti1 & frata bantuene det h%p de hadde om % f% bedre k i r ,

mer rettsbeskyttelse og flere politiske rettigheter i det store

-

6

I

(7)

Sor-Afrika som de mener de har en aksje i, sammen med hvite og andre raser.

La oss se naermere p i de eksisterende reservater, for % be- domme deres sjanser ti1 % bli Bantustan-stater. De er stort sett meget spredte omrider, og p i kartet danner de en kurve som folger ostkysten f r a Great Fish River i Kapp-provinsen opp ti1 Swaziland og Sor-Rhodesias grense. Derfra fortsetter de som et belte innenfor Transvaals grense mot Bechuanaland.

Reservatene er avgjort ikke blitt ti1 som kjerner for fremtidige statsdannelser. De minner en mest av alt om a t de er alommer), som e r blitt igjen etter de hvites landnim. Dessuten m% en innvende a t disse spredte reservater, som tilsammen ikke utgjor mer enn 144 000 km? eller 11,9 76 av Sor-Afrikas flate- inahold, ikke har dimensjoner eller bzereevne som gjor dem skikket ti1 i vzere nasjonale hjem for bantuene.

Reservatene har hatt og har fremdeles sin berettigelse, da de gir midlertidig beskyttelse for kulturelt og teknisk primitive folk mot overlegne hvite konkurrenter. Men der er ingen grunn ti1 % hevde a t reservatenes beliggenhet og geografiske beskaf- fenhet gjor dem ti1 okonomiske enheter i noen som helst for- stand. Hvis de blir konsolidert, blir vel stillingen gunstigere?

Neppe,

-

blant annet fordi de ikke kan konsolideres uten % lemleste den provins de ligger i. Og tenker en p i den politiske side av saken, m i en si a t det er svzert usannsynlig at hvite velgere vil gi en regjering mandat ti1 % overfore s i kolossale landomrider a t der oppstir stater som svarer ti1 sitt navn i en eller annen henseende.

En innvending ti1 mot Tomlinson-kommisjonens Ironsolide- ringsskisse er a t den regner med a t de britiske protektorater Basutoland og Swaziland kan trekkes inn i Bantustans i sor og

@st, mens de prosjekterte Bantustans i nordvest virker geografisk meningslose, unntatt som annekser ti1 Bechuanaland protektorat. Brittene har t a t t bestemt avstand fra Snr-Afrikas apartheid, og det taler ikke ti1 fordel for drommen om i f % mer land dratt inn i bildet utenfra. Protektoratene har en mer loven- de politisk fremtid enn den som tildeles Bantustans.

7

(8)

CAPE Of GOO0 HOPE

R.lca,<d am*,, "OW h t m 0 9"8,b,td IW R<,c<"c,

$0 100 ($0

M r Mil"

Fra <South African Quizn, State Information Office, Union of South Africa

8

I

I I

i

(9)

Det kan s l i s f a s t a t Bantustan-losningen a v rasepl-oblemet i beste fall ville bli a v noen verdi for en brekdel av bantuene. Pla- nen overser videre 431 000 indere og 1,3 mill. fargede som ikke f i r seg tildelt omrider ti1 statsdannelser og heller ikke f k bor- gerrett med de hvite i den eksisterende stat.

Geografiens votum m i bli e t avgjort nei ti1 Bantustan-apartheid.

Apartheid og logilck

N i r utlendinger kritiserer apartheid, f&r de ofte hwre a t de ikke er kompetente, enten fordi de ikke kjenner forholdene godt nok, eller o g s i fordi de er fomtinntatt s i de ikke vurderer helt saklig.

Slike innvendinger b0r enhver vrere villig ti1 i ta opp ti1 p r ~ v e l s e . Men

-

p i den annen side

-

nkr smafrikanerne argumenterer for apartheid, kan den som kommer f r a e t annet miljo, lett h ~ r e a t der e r visse eiendommeligheter ved den logikk som g i r sammen med apartheid. Noe a v det f ~ l r s t e vi legger merke til, e r en pifallende forenkling a v problemstillingen. E n fremstiende boer, forretningsmann M. S. Louw, i samarbeide med professor J. L. Sadie ved Stellenbosch universitet, behandler f o r eksempel the Dynamics of Separate Development)) i en artikkel i <<South Africa, The Road Ahead)). De stiller opp disse alternativer: A daissez faireu (som e r mistenkelig i og med merkelappen!), B

<<positiv apartheid), (som dessuten o g s i e r <(dynamisku). Med respektabel sakkyndighet g k r de 10s p i de industrielle og 0ko- nomiske problemer. Det e r A mot B-skjemaet som ndelegger det ellers gode inntrykk. Med et slikt skjema f o r tenkningen e r resultatet gitt p i forhknd.

Vi mnter ogs& skjemaet A integrasjon eller assimilasjon, og B segregasjon (apartheid). A kan konstrueres ti1 Q bety oppmuntring ti1 raseblanding i stor stil, abastardisering), a v rasene.

Videre kan A fremstilles som fall f r a europeisk kulturnivi og forrederi av dets idealer. Hvis valget stir mellom A og B, m i en selvsagt velge det siste, som t a r vare pB den hvite rases ren- het og p i hvit sivilisasjon. Integregasjon eller assimilasjon gis e t negativt, skremmende innhold, og tankene tillaterseg i se bort f r a

(10)

a t disse begrepene kan defineres p i en meget mer aktverdig mite. Den ser o g d bort fra a t andre rasepupper kan vrere vel s% interessert som de hvite i % bevare sin identitet. Tanken ser o g d bort f r a a t rasegruppenes ekonomiske interesser alt er s%

integrert, og a t tendensen ti1 fortsatt integrasjon er s i sterk, a t ingen politisk innflytelse kan reversere den (sml. aFagan Re- portal. Det er logisk uforsvarlig % la v z r e i ta hensyn ti1 de fakta som taler ti1 fordel for A, samtidig sorn en bortforklarer de store svakheter ved standpunktet B. Vi e r vitne ti1 en innsnevring av synskretsen. Selvsuggestion avsetter logikken.

E t annet eksempel p% innsnevring av synskretsen er det a t apartheid-tilhengerne alltid tenker i grupper og gruppe-interesser med en selvfelgelighet som utelukker andre synspunkter, som Cecil Rhodes' kjente: <<Like rettigheter for alle siviliserte menneskerx, for bare % nevne en mulighet. Det rasebestemte og gruppebestemte ved ser-afrikansk tenkning kom dr. van der Ross inn p i under en internasjonal konferanse av pedagoger sorn ble holdt i Durban i fjor (aNatal Mercury,) 13.7.60). aFra det ~lyeblikk en ser-afrikaner ipner eynene, blir han fert inn i noe som faktisk ikke bare er et klassesamfunn, men et kastesam- funn. Og som han vokser opp, vil han se mer og mer av hvordan ikke-hvite behandles annerledes enn den som er av hans egen hudfarge. Vi har produsert folk hvis tenkning e r i hey grad rasemessig bestemt.,

Karakteristiske brist i logikken finner en i <<Report of the Commission on Native Education 1949-510, en av de ferste offisielle kilder ti1 kunnskap om planmessig apartheid. Der for- utsettes ferst a t de innfedte (eller bantuene) er en aavhengig rase,) med visse iboende rase-egenskaper og karakteristiske an- legg sorn skulle gjere det npldvendig

B

modifisere undervisnings- vesenet for dem rned hensyn ti1 innhold og form. I rapporten leser vi s i at bevismaterialet var <<of a very contradictory nature,.

Kommisjonen fant ikke noe bevis for a t bantuene ikke kunne dra fordel av vanlig oppdragelse og utdannelse, og heller ikke for a t de var s% forskjellige f r a andre folkegrupper a t en av slike grunner m%tte kreve en spesiell slags oppdragelse for dem. Like-

(11)

vel g j o r den sarnme kommisjonen noyaktig det som regjeringen

-

og gruppen

-

ventet a t den skulle g j ~ r e : Den behandler bantuene som om de v a r s i forskjellige f r a andre mennesker a t de m i t t e h a e t isolert undervisningsvesen, avmilt etter deres sier- behov. Lojalitet mot den politiske og rasebestemte gruppe fikk overtaket over herrenes hmye kvalifikasjoner.

Den sikalte ((Tomlinson Report)? (1955) e r apartheid-ideolo- giens hovedverk ti1 dato. Den gir enda e t eksempel p i den samme logiske sirkelgang som ser ut ti1 H vrere den vanlige fall- grube i apartheidkretser. Kommisjonen mener ti1 B begynne med (aklrurat som sine oppdragsgivere) a t Scrr-Afrikas bantuer m i ut- skilles som (<socio-mlronomiske enheter,. Der e r imidlertid i hele situasjonen intet som tenderer hen imot slilre enheter, bortsett f r a den apartheids-ideologi som her for f ~ r s t e gang i historien skal utarbeides i alle sine lronsekvenser - og rettferdiggj~res.

E n a v forgrunnsskikkelsene i <<South African Institute of Race Relations)?, D. Molteno, sier i e t a v instituttets skrifter a t den nevnte rapport e r e t uvitenskapelig dokument, aEtter en oversikt over fordelingen av bantufolket etter arbeidssteder og bosteder forfaller forfatterne ti1 ideologi. De e r stillet overfor valget mellom i opprettholde europernes og de sortes identitet (d. v. s.

apartheid) p i den ene side, og kulturell og biologisk sammen- smeltning p i den annen side. De sier a t europeerne snsker det forstnevnte og ikke det sistnevnte. Derfor e r f ~ r s t n e v n t e alter- nativ den eneste mulige politikk. Derfor m i ogsH hvilke som helst resnltat de kommer til, og tilsvarende r i d som de gir, passe inn med en slik politikk, uansett fakta, tall, tendenser, men- neslrelig natur eller historisk szrpreg.)?

De indre motsigelser i apartheidsystemet e r en sak f o r seg:

Bantuene skal utvikle seg <(etter sine egne linjer?? ti1 % bli siviliserte, kristne, fredelige, livsdyktige mennesker. Men bantuene selv vet overhodet ikke hva disse linjer stir for, og de burde vel f i en sjanse ti1 selv i finne sin linje n i i disse revolusjonerende tider i Afrika. De xlinjer?? som szrpreger det gamle, uberorte bantusamfunnet e r blant annet hedensk religion (fedre- eller Hndedyrkelse), magi, trolldom, stammefeider, og sH en nesten 11

(12)

halvnomadisk livsfonn med masse kyr som de kan drive fritt over store vidder.

De som anbefaler eller tvinger bantuene ti1 B utvikle seg isolert etter (<egne linjer,), peker i grunnen i t o motsatte retninger p i samme tid. Og det var da ledeke bantuene skulle ha.

Det trenges dessuten ingen apartheid f o r B t a vare p i verdifulle nasjonale tradisjoner som finnes i ethvert folk. Men apartheid trenger begrepet gegne linjer),

-

hvis nemlig Ser-Afrikas folkegrupper gikk etter felles linjer og fikk mer av felles kultur og idealer, ville apartheid bli meningslpls.

Apartheid og psykologi

Apartheid er en diktert politikk. Bantuene som gruppe ansees som umyndige, og de hvite formyndere har derfor ikke felt seg forpliktet ti1 B be om deres samtykke n&r de utformet apartheid- teorien og vedtok apartheid-lovene. Makthaverne e r bestemt p i B se sine planer realisert med eller uten de umyndiges velvillige medvirkning. Det er en fordel B ha makten, men for en kritisk iakttaker ser det u t som om apartheid presenterer et psykologisk problem som e r viktigere enn maktproblemet. Det er en minoritet som holder p i B nyordne eksistensen for en vel tre ganger s B stor majoritet. Uten a t denne bantumajoritet har til- lit ti1 de styrende, aksepterer deres autoritet og samarbeider med dem p i apartheidlinjen, st& hele politikken for fall.

Regjeringen later ti1 B v z r e oppmerksom pB det psykologiske problem, og gir folket inntrykk av a t den behersker situasjonen, kjenner sine bantuer og har tilfredsstillende kontakt med dem.

Deres bilde av stillingen er stort sett dette: Bantuene er lov- lydige og villige ti1 B samarbeide om opprettelsen av Bantustans.

Uheldigvis finnes der bantuer som e r imot apartheid, liberalis- ter, kommunister og uansvarlige individer,

-

dog skal de vzre forholdsvis fB. Noen e r oppviglere, og dem kan politiet og retts- vesenet t a seg av etter hvert. En annen kategori er de som p i gmnn av feilaktig oppdragelse under kristen misjon har f i t t den urimelige forestilling a t de herer ti1 og skal regnes med av de

(13)

hvite som medarbeider p i en felles fremtid. Slike misforhold kan <Bantu Education), rette p i . En apartheidfientlig presse er ansvarlig for meget av den sporadiske motstand mot nyordnin- gen. Men de som forkvakler de sortes begreper, kan settes u t av spillet, pressen kan disiplineres og nyheter sensureres. Pressen er bl. a. blitt nektet adgang ti1 i s k a f f e seg nyheter direkte fra Pondoland, hvor der har vaert uroligheter med hyttebrenning og drap i forbindelse med opprettelsen av det forste territoriale Bantustan. Alle nyheter derfra skal sendes ut gjennom general- kommisjonaerens kontor.

Regjeringen regner med at den saklige opplysningstjeneste fra statens informasjonsdepartement vil gj0re seg mer og mer gjel- dende. Et minedsskrift som utgis for hvert av de fremtidige Bantustans, inneholder det vesentligste av det folk trenger H vite om fordelene ved apartheid.

Optimismen fikk et karakteristisk uttrykk da ministeren for ((Bantu Administration and Development)) talte ved etableringen av kretsen ((Inkanyezi), (d. v. s. stjernen) i zuluernes Bantustan.

Der var megen propaganda mot regjeringens selvstyreplaner for bantuene, sa han, og sammenlignet den med grnmset eller giftig vann som ingen burde drikke. Derimot skulle de komme ti1 regjeringen og sporre,

-

der ville de fi drikke sannhetens klare vann direkte fra kilden. Andre statsmenn hadde vel ikke uttalt seg fullt sH naivt, men hva om hele Bantustanprosjektet hviler p i den forutsetning at bantuenes psyke virkelig er slik som mi- nisteren

s i

den?

S0r-Afrika er ikke bare et Europa en miniature, det er en del av Afrika, der e t par hundre millioner besluttsomt (vist eller uvist) rister av seg alt som minner om underordning under hvite. Negrer og bantuer er ikke lenger psykologisk disponert ti1 H t a i mot diktat fra den hvite mann. Stundom avslir de ogsi samarbeid med ham i <partnership> (sml. Rhodesias proble- mer),

-

et tilbud som ville ha vaert strilende bare for f & Br siden. Hva vil s i sjansen vaere, under slike ((ugunstige)) forhold, ti1 at S0r-Afrikaa bantuer skulle la seg forme av den hvite

-

mann og vaere villig ti1 Q drikke bare av hans kilde? V i l de i 13

(14)

god, gammeldags regi la seg r i d e av en hvit generalkommisjonaer som ogsi faderlig skal t a vare p i deres beste interesser utad? ( Tilgi a t en feler seg fristet ti1 i tenke p i fantomet i de dype skoger!)

Det er et gjennomgiende trekk ved apartheids-strategien a t den opererer rned et bantufolk som har mindre av ambisjoner og demmekraft enn hvite. P i det lokale plan rundt om i reservatene har embetsmenn e t svare strev med i preve B overbevise hav- dinger og deres ridsmenn om a t de ber g i med p i selvstyre etter ((Bantu Authorities, monster. Der er stor skepsis. Neppe fordi bantuene ikke forstir sitt eget beste og ikke gjerne vil styre sine egne affaerer i reservatene. Det de har imot, e r uettopp isolasjonstendensene som ligger bakom tilbudene de fir.

Mange mener ogsi a t de begrensede rettigheter de f i r innen stammens omride, er ment som erstatning for mer demokra- tiske rettigheter i det store Ser-Afrika.

Dannede bantuer med litt oversikt tror ikke a t Bantustans vil bli aktet for annet enn reservater for innfedte. Og det e r vanskelig i overbevise dem om a t der skal bli slik en verdig sam- eksistens mellom Bantustans og de hvite provinser. De ser jo for eksempel hvordan bantu-undervisningsdepartementet s l k av

p% hsflighetskravene overfor bantuene. For en tid siden ble det sendt ut en instruks om a t bantuer ikke skal tituleres <Mr.>,

<Mrs.,, <Miss>. i offisiell korrespondanse. Der skal brukes ban- tutitler, selv om brevene er p i engelsk eller afrikaans. Lederen av bantu-uudervisningsdepartementet, W. A. Maree, sendte i 1959 ut beskjed om a t hvite tjenestemenn ikke skulle t a bantuer i hinden.

Utsikten ti1 a t det psykologiske felttog for apartheid skal lykkes, er visst ganske smi. Tegn tyder p i a t det heller g i r mot en avgjerende tillitskrise. De tragiske begivenheter i Sharpe- ville og Langa og andre steder som ledet ti1 den langvarige unntakstilstand, kan vi ikke g i inn p i her. En juridisk kommi- sjon har tatt opp forher og skal bedemme det som skjedde. E t t er dog klart for de fleste: psykologisk sett e r det et risikabelt eksperiment i konsentrere titusener eller hundretusener av bantuer i store boligbyer, uten % gi dem borgeransvar og borger-

14

(15)

rettigheter. Det er ikke nok for bantuene i byen bare i arbeide for hvite om dagen og bo for seg selv om natten. De mA here ti1 i et virkelig samfunn. N i styres de ovenfra etter lover som de ingen del har i, og som stundom kommer i konflikt med deres rettshevissthet. Hvis de ogsi fortsatt skal nektes noe s i elementaert som rett ti1 varig og trygg hjemstavn i byen, mang- ler forutsetningene for fred og forstielse mellom rasegmppene.

Apartheid og etikk

Etiske vurderinger er alt blitt fort inn i det foregiende. Like- vel e r det umaken verdt & se mer p i apartheids forhold ti1 etiske normer. Det m i vaere e t etisk krav a t denne politikk m i fordemmes, dersom den ikke er etisk vel begrunnet. Ti1 % forsvare apartheid trengs der mer enn i avsti aldri s i store og fine landomrider for Bantustans, der trengs mer enn logisk konsekvens, der trengs mer enn de p i s t i t t e gode sjanser ti1 i sikre seg bantuenes medvirkning. Dersom apartheid s t i r i mot- setning ti1 den kristne etikk, og dermed ti1 de elementere men- neskerettigheter, m i en helt annen lesning finnes.

Hos dem som kjemper for apartheid, ser det ikke u t ti1 i v e r e store etiske betenkeligheter, tvertimot sier de a t deres politikk er mer etisk heyverdig enn alle de andre lesninger som bys fram. Den skal v e r e mer etisk forsvarlig enn Det forente partis noksi nolende status quo, som betyr ((permanent domination,,.

Den skal vaere overlegen i forhold ti1 de progressives politikk som gradvis vil forbedre de ikke-hvites k8r innenfor r a m e n av det bestiende samfunn, fordi slike planer bare tenner h i p sorn ikke oppfylles. Den liherale lesning av raseprohlemet regnes som hiplest livsfjern, og dertil bent fram u f o r s k a m e t overfor bererne av hvit kultur og hvite rase-egenskaper.

Det som skal gi apartheid dens etiske fortrinn, e r a t den imetekommer bantuenes frihetstrang. Professor C. W. Kiewiet vurderer denne innstilling slik (xAnatomy)>s. 42) : ((Der er ikke noe bevisst hykleri i den uttalelse en ofte kan here a t apartheid forst av alt e r en emansipasjonsbevegelse. Boeren har ogsi 15

(16)

strevet for i bevare sitt sprik og sin kultur, for i vinne frihet og verdighet i sitt eget land. Og p i samme m i t e e r det sikkert et kristent og verdig formil i lede den innfadte slik a t han be- varer sitt eget sprik og utvikler sin kultur, bygger sine egne institusjoner, og fremfor alt slipper bort f r a sin ulykkelige og underlegne stilling i e t fremmed samfunn. I hans eget hjemland, atskilt f r a den hvite manns verden, vil der ikke vzere pass eller unntakstilstand, ingen sosiale fornzermelser, ingen nattlige poli- tirassiaer og arrestasjoner. Apartheid gir et strilende bilde av frigjaring og fremgang, som er en frukt av den hvite manns vis- dom og selvoppoffrelse.>)

-

Forbausende? Ikke n k en husker p i a t de sorn vurderer apartheid s i hayt, nekter i godta at Sar-Afrika er noe annet ennet hvitt land.

Det er ett av de svake punkter i apartheidetikken a t de hvite tillates i si efritt for, dette landet, det er farst og fremst deres am, selv om de er i mindretall. ^-De hvite e r herrefolk, med rett og plikt ti1 i bestemme. Samtidig med denne hvite selvbevissthet gj0r frykten for den store sorte masse seg gjeldende og bjelper ti1 i idealisere den rene egoisme sorn sier: Farst meg selv, og s i meg selv og s i min neste,

-

dersom det er ti1 mitt eget beste.

Idealiserings-prosessen avspeiles ganske klart i titlene p i vik- tige apartbeidlover. Tingene kalles ikke ved sitt eget hverdags- lige eller hirde navn, men omskrives evfemistisk slik a t en nesten m i beundre kunsten. Den lov sorn stengte dmen for bantuenes deltakelse i Sar-Afrikas politiske liv, heter: <Promo- tion of Bantu Self Government Acts. Den sorn stengte dem ute f r a venterom p i jernbanen, heter <<Reservation of Separate Amenities Act,. Den som stengte dem ute f r a de egentlige universiteter og ipnet for apartheid-stammeuniversiteter, heter

<<Extension of University Education Act)).

Ti1 slutt blir hele saken s i grei a t apartheid blir milestokken som politiske tiltak bedammes etter. Det sorn fremmer apartheid, er godt; det som hindrer den, er ondt. aDe som motarbeider apartheid, skal adelegges,, sa de Wet Nel i en tale p i Eshowe.

En betenkelig bivirkning av apartheid (og hele den tradisjonelle rasepolitikk med) er a t den i det lange lap m i bryte ned

(17)

noe av de hvites moral. Samvittigheten blir splittet, fordi den skal reagere fint overfor rasefeller og grovt overfor andre,

-

hvite m i behandles som enkeltindivider, mem de sorte behandles som gruppe. Det sorte individ har derfor bare en begrenset mulighet for i bli t a t t hensyn til. E r politikken overfor gruppen rett, m i individet lide. J a hele gruppen m i o g d finne seg i % lide helt ti1 apartheid-revolusjonen har forandret samfunnsstrukturen.

Klassifiseringen av alle etter rasetilharighet gir d r e eksemp- ler p i a t mennesker pifares store lidelser for en fiks ides skyld.

S.A.1.R.R.s uFact Paper, Race Classification in S.A.), retter skarpe sakelys inn i e t marke av tankelashet og ubarmhjertig- het p i dette felt.

Skarpe advarsler og sindige r i d lyder f r a mange betydelige menn og kvinner i dag. <<I v i r tenkning m% der ikke vrere rom for et la oss gjare det onde for a t godt kan komme d e r a v ~ , skriver E. H. Brookes. <<Veien i en situasjon som v L m i vsere i t a en rekke skritt, hvert og ett rettferdig i seg selv, s i hvert av dem kan virke inn p i fremtiden. Og hvert falgende valg m i gjares i en ny og bedre sammenheng. Vi m i ikke la vrere

A

gjare godt fordi vi frykter konsekvensene. For eksempel m i vi ikke stenge daren ti1 v L e universiteter for menn av en annen hudfarge enn v i r (noe som er en helt opplagt urettferdighet), fordi kanskje dette skritt kunne komme ti1 i innby ti1 giftennil en gang i fremtiden, tvers over rasegrensen. Hvis vi gjar galt med

&re universiteter, gjar vi galt, og vi er ikke engang sikker p i om der ikke vil bli mer raseblanding under apartheid enn under integrasjon.,

Sammen med C. W. de Kiewiet vil vi hipe a t der ukommer en virkelig sinnsforandring, en radikalt ny i n d inn i rasekonflikten, slik a t S@r-Afrika kan gi verden e t lysende eksempel p%

samarbeide mellom menneskeraser.~

Apartheid

-

teologi og misjon

Hva har apartheid og kristen teologi med hverandre & gjare?

E r de ikke polrere motsetninger? Det er de, for apartheid sprin-

2 - N O Z S ~ ~ i d ~ ~ k r i i t for M ~ s ~ o ~ .

-

1. 17

(18)

ger f r a andre kilder enn bibel og teologi, den er snarere en eks- ponent for menneskers egenkjserlighet og deres tilsidesettelse av Guds ord og bud for deres egen vedtekts skyld. Den hellige alminnelige kristne kirke, dens teologer og forkynnere er enig i dette, bortsett f r a de hollandsk reformerte kirker i Smr-Afrika, som i og med sin avvikende innstilling har ydet et merkelig bidrag ti1 eksegetisk, dogmatisk og praktisk teologi.

E t typisk eksempel p% apartheid-teologi har vi i <Mission Policy of the Federated Dutch Reformed Churches of South Africa, (se <Christian Principles, 1953). Der leser vi: (<Den fonnynderpolitikk som praktiseres nB, mB gradvis utvikle seg

ti1 en politikk som sikter pB fullstendig uavhengighet og seivbe- stemmeLse for den fargede og den innfmdte i hans eget samfunn, skole og kirke. Den hollandsk reformerte kirke anser all segregasjon som e t middel ti1 B fremme liv og uavhengighet. Kirken wnsker a t de ikke-europeiske gmpper av samfunnet skal fB del i frnktene av kristen sivilisasjon og evangeliets velsignelse., <Den innfedte og den fargede m i hjelpes ti1 % utvikle seg ti1 kristne nasjoner med selvrespekt. Ved % hjelpe seg selv og sser- lig ved B praktisere selvkontroll, ved sitt eget initiativ og ut- holdenhet, m i de utvikle deres eget wkonomiske samarbeide atskilt f r a europeerne.,

I 1956 uttalte Den hollandsk reformerte kirke seg igjen om raseproblemet. Den dwmte hBrdt mange former for rasediskriminering og hevdet menneskehetens samhmrighet. PB den annen side mmter vi ganske fatalistiske utsagn som lar en ane a t eksisterende forskjeller og over- og underordningsforhold er villet og sanksjonert av Gud. Stwrst skuffelse volder dette fri- brev ti1 apartheidpolitikerne: <<PA grunn av faren for B bli opp- slukt av e t tallmessig sterkere hedenskap som kunne f % den europeiske sivilisasjon ti1 B miste sin Bndelige og kulturelle arv, har de hollandsk reformerte kirker i Smr-Afrika ikke nwlt med % advare mot integrasjon av europeiske og ikke-hvite raser.,

En teolog som dr. C. L. Brink, leder av den hollandsk reformerte misjonskirke i Transvaal, kom inn pB apartheid under en kirkekonferanse i Pretoria 1953, og mente B pBvise a t Gud ville

18

(19)

apartheid. Han skilte jo mellom merke og lys, mellom hav og tort land, skapte dyr etter deres slags, skapte mann og kvinne osv.

Men historien omBabels tHrn i 1. Mosebok 11.6-8 skulle visstnok bevise a t Gud mente de forskjellige nasjoner og raser skulle leve mest mulig atskilt og ikke ha for meget med hverandre H gjere.

Den hollandsk reformerte kirkes raseteologi er et m g e t lokalt fenomen i den kristne kirke. Den stammer f r a en forholdsvis liten folkegruppe med sterke isolasjonstendenser, den er boerfolkets reaksjon pi% en bestemt situasjon i Swr-Afrika. Kir- ken i Holland har ikke gitt apartheidsteologene noen stwtte.

SpwrsmHlet om hvilken rolle kalvinismen har spilt for ut- formingen av den eiendommelige apartheidteologi, kunne v s r e verd et studium. De Kiewiet sier dette: aBoernes egne sterke frihetslaere var strengt begrenset ti1 dem selv, og de hadde intet ansvar for B t a de i n n f d t e med i den. Mennesker kunne ikke gi e t h i p som Gud hadde nektet H gi. Siden ikke alle mennesker var like for Gud, kunne de ikke v e r e like seg ime1lom.o

Der kan nok vsere grunn ti1 B hevde a t bHde ekstrem kalvi- nisme, innflytelse f r a kolonialpolitiske idker og f r a tysk-nasjo- nalistiske raseteorier hver har ydet sine bidrag ti1 apartheidteologien og ti1 boernes raseteorier i det hele. Det e r ikke lett H avgjere om apartheidboerne er israelitter p i vandring under Guds ledelse, eller om de er ariere med en medfedt rett og plikt ti1 H herske over mindre vel utstyrte medmennesker av andre raser.

E t lyspunkt i den situasjon som er skildret her, er a t menn innen Den hollandsk reformerte kirke nB stHr fram og kritiserer apartheidteologien. Ben Maree, professor i kirkehiatorie i Pre- toria, sier i #South Africa, The Road Ahead,,: aVi mB vokte oss for den tendensen mange kristne har, ti1 H hevde a t Gud ved Babel delte menneskeheten i nasjoner og raser, og a t vi har for- pliktelse ti1 B representere dime gudgitte oppdelinger, og a t en- dog i dag all raseblanding e r mot Guds vilje.

-

Babe1 var ikke Guds siste ord. Kristus ble fwdt, Gud ble kjed og tok bolig iblant oss.

-

I Kristus faller alle grenser bort. Dette betyr ikke a t der ikke lenger er noen differensiering i Kristus. Men differensiering er noe annet enn isolasjon.~

(20)

Bortsett f r a boerkirkene har alle kirker tatt avstand fra apartheid, mer eller mindre klart,

-

de katolske for seg, og de protestantiske kirker noen ganger hver for seg og noen ganger gjennom Sor-Afrikas kristne rid, sorn i 1957 offentliggjorde dette vedtak: xgjennomforing av tvungen apartheid p i hvilket sorn helst livsomride betyr ulydighet mot Guds lov og motsies av v i r Herre Jesu Kristi 1aere.x (Det norske misjonsselskap

-

NMS

-

var representert i ridsmetet.)

Det kan vel ha interesse i hore hvordan lutherske misjoner har reagert p i rasepolitikken her ute. I 1958 vedtok N.M.Ss misjonaerkonferanse resolusjoner sorn blant annet gikk u t p% a t vi hadde plikt ti1 B si tydelig fra n i r det gjelder samfunnslover sorn p i en urettferdig mite griper inn i en eller flere folke- gruppers sosiale og okonomiske forhold og setter dem i en m r - klasse. Vi tenkte da p i <Group Areas Actx, manovrering med de fargedes stemmerett, utilfredsstillende innfedt representa- sjon i landets styre og lovforslaget om sserskilte bantu-universiteter. De samarbeidende lutherske misjoner i Natal diskuterte politisk ansvar, men nidde ikke fram ti1 noen fellesnevner sorn kunne offentliggjores, ikke minst fordi et par tyske misjonsselskap var svsert forsiktig innstilt. Det syn N.M.S. har samlet seg om, ble i fjor offentliggjort i Norsk Misjonstidende og i en del dagsaviser.

Siden den gang har det vaert aktuelt i t a stilling ti1 en opp- siktvekkende henvendelse ti1 misjonsselskapene f r a sekretseren for <Bantu Administration and Developmentx. Pointet i brevet var a t departementet s i med velvilje p i a t bantuene ble gitt mer og mer ansvar innen kirkene,

-

det var i overensstemmelse rned departementets politikk. Men s i blir det antydet a t en m i passe p i a t bantuer ikke kommer ti i bli overordnede for hvite. 1N.M.S.

vedtok vi % svare slik: (~Dette misjonsselskap (d. v. s. konferan- sen) ser ikke behovet for i t a forsiktighetsregler av den a r t som brevet fra Bantu Adm. and Dev. Dept. antyder. Vi folger de prin- sipper som e r lagt ned i Det nye testamente og i den universelle kirkes og den lutherske kirkes lzreutsagn, som ikke forutsetter, og heller ikke tillater, diskriminering av rasemessige grnnner.

-

(21)

Vi hiper oppriktig at Deres Departement ikke underforstir a t der eksisterer forordninger

-

êller^{a t man}ôverveierⁱûtferdige

slike forordninger

-

som mitte gripe inn i kirkens frihet i indre saker, eller som mitte hindre den i i falge en fremgangsmite som e r nitten hundre i r gammel.,

Svaret ble dog ikke sendt i denne form, fordi de lutherske misjoner skulle svare under ett. Felles-svaret ble noe avsvekket, og noe indirekte i formen, noe som knapt var en fordel, da ogsk de hollandsk reformerte kan komme med mer alminnelige prin- sipielle uttalelser, mens deres egentlige holdning i praksis er s v e r t forskjellig fra vir. Det avsnitt i v i r t felles-svar som be- rarer det prinsippielle, er klart og godt s i langt det g i r : &om lutheranere tror vi a t der er en hellig universell og apostolisk kirke, bestiende av alle dem i enhver tidsalder som er blitt forenet med Jesus Kristus ved tro p i ham, er blitt dapt ti1 hans navn og lever i fullt samfunn med ham. V.ir kirke e r enig i den lajre a t kirken e r universell og a t den er et samfunn av personer av alle raser, og derfor tror vi a t kirkens enhet g i r ut over alle rase- og fargegrenser (Gal. 3. 28) ^.D

Venner av misjonen, som er enig i N.M.S.s syn p i rasespars- milet, spar stundom,

-

og de har rett ti1 i sparre

-

^om^vhrt

syn er kjent her ute. Ti1 det kan vi svare a t bide myndighetene og folket vet hvor vi stkr. Regjeringen regner oss sikkert som sividt tilte motstandere av apartheid. Det hvite publikum ser i alminnelighet p i misjonajrene som velmenende talsmenn for de sorte,

-

men vi skal vrere temmelig livsfjerne, og etter manges mening gjar vi oss skyldige i skjemme bort de innfadte,).

Dagspressen inneholder sjelden innlegg fra misjonajrer. Men av og ti1 kan en fale seg kalt ti1 i si fra, som n i r en teolog pri- ser apartheid og statter den med tvilsomme betraktninger u t fra fortellingen om Babels tirn. I Natal Mercury skrev under- tegnede et svar, og pekte p i a t argumentasjonen, som ble ti1 fordel for apartheid, var meget ensidig: eKonklusjonen som byr seg er a t de gudgitte ulikheter mellom menneskene svarer vel ti1 den menneskelagede apartheid. Og det m i vel vaere litt for meget av en oppmuntring k gi politikere som gjentatte ganger 21

(22)

har tilstitt a t de i ferste rekke mener t a vare p i sin egen rase- gmppes interesse.

-

E t spersmil i den forbindelse: Hva mener egentlig en teolog n i r han erklserer a t menneskeraser er forskjellige? Hva han enn mener, ber han ikke gi noen det inntrykk a t han formidler gudgitt kunnskap, heller ikke skulle han i noe tilfelle tillate a t den misforstielse oppstir a t Bibelen rett- ferdiggjor rasediskriminering.~

Med hensyn ti1 v i r oppgave i dag er vi misjonrerer i S 0 - Afrika enige om i legge mest mulig kraft i det evangeliserende og kirkebyggende arbeide som vi er kalt ti1 i utfere sammen med vire bantukristne medbrudre. Samtidig bruker vi enhver rimelig anledning ti1 Q kjempe med indelige vipen mot idber og tiltak som underslb det kristne syn pEL mennesket og kom- promitterer den kristne kirke.

Det er v%rt inderlige h i p a t n i r vi en gang skal slutte % drive misjonsarbeide i Ser-Afrika, s i vil kristne bantuer huske a t de midt i en smertefull og kritisk tid hadde samfunn med noen som ikke hadde annet mil enn i presentere med troskap Guds fulle rid, ja Menneskesennen selv. Men bare ved Guds nide kan det skje.

LITTERATUR

A Dig& of the Fagan Report (S.A.I.RR.). Capetown 1948.

Report of the Commission on Native Education 1949-51. Pretoria 1951.

Summary of the Report of the Commission of the Socio-economic Devei- opment of the Bantu Areas of the Union of South Africa. Pretoria 1955.

Challenge and Response (Report on the 9th Congress of S.A.B.R.A.), by

J . R. Holleman, Durban 1958. Utgitt av S.A.I.R.R.

Survey of Race Relations in South Africa (S.A.I.R.R.), 194&60.

Christian Principles in Multi-racial South Africa. A Report on the Dutch Reformed Conference of Church Leaders. Pretoria 17-19 Nov. 1953.

God's Kingdom in Multi-racial South Africa. A Report on the Inter-racial Conference of Church Leaders. Johannesburg 7-18 Dec. 1954.

The Christian in a Multi-racial Society (Christian Council of South Africa).

Morija, Basutoland 1949.

C. W. de Kiewiet: The Anatomy of South African Misery. London 1956.

South Africa. The Road Ahead. Compiled by H. spottiswoode (med bidrag f r a mange kjente mrafrikanere). Capetown 1960.

G. Alliyhan: Curtain-up on South Africa. Johannesburg 1960.

S.A.I.R.R..: Tallrike pamfietter.