Visning av Misjonstankens gjennombrudd i de norsk-amerikanske lutherske kirkene

(1)

MISJONSTANKENS G J E N N O M B R U D D I DE NORSK-AMERIKANSKE LUTHERSKE KIRKENE

A V HERMAN ASTRUP LARSEN

Dcnne artikkelen er en fortsettelse av dr. Anrrup Larsens artikkel i Narsk Tidsskrift for Misjon 1949 o m .Bane- brytere for misjonstanken blant de norsk-amerikanske lutheranernem. Artik- kelen er oversart ti1 norsk av pastor H . Chr. Mamen.

Red.

NSr de norsk-amerikanske lutheranerne fra slutten av 1860- Srene i stigende grad kom ti1 S vende seg mot Det norske misjonsselskap (N.M.S.), skyldtes dette i furste rekke initiativ fra enkelt- personer. En av dem var P. A. Rasmussen som sendte bidrag direkte ti1 Stavanger sS snart han hadde f i t t vite at indianermisjonen var nedlagt.' Forbindelsen som etter hvert ble knyttet med Det norske misjonsselskap, ble stadig styrket ved hyppige rapporter om dets arbeid.2 I 1870 sendte synoden alle misjonsbidrag ti1 N.M.S.3 Over halvparten av summen ble sendt gjennom synodens misjonslrasserer, resten ble sendt direkte ti1 Stavanger.

Aret 1870 er derfor et merkezr nSr det gjelder forholdet mellom N.M.S. og Den norske synoden. Pastor Koren som var prest for Washington przrie-menighet i Decorah, Iowa, fra 1853 ti1 1910 og som i denne tid hadde mange verv innen synoden4, var ti1 stede ved N.M.S.'s generalforsamling i Troms0 i juli 1870.b SS vel synoden i Amerika som N.M.S. tilla hans nzrvzr stor betydning. H a n ble bedt om S preke ved vespergudstjenesten i Tromsa domkirke smdag, og mandag aften sluttet forhandlingene med en hilsen fra Korcn.

Onsdag ble det gitt uttrykk for det hjertelige forhold mellom de to institusjoner idet man vedtok at Misjonsskolens kandidater som ikke kunne reise ti1 misjonsmarken, skulle ta opp arbeide for synoden i

(2)

Amerika. De som gjorde dette, skulle ikke behsve i betale tilbake sin utdannelse ti1 selskapet, men p i den annen side skulle selskapet ikke anta flere elever p i skolen enn nerdvendig for i dekke dets eget behov. En annen beslutning, vedtatt mot fire stemmer, knyttet de to grupper enni nxrmere ti1 hverandre. Det gikk ut p i at utsendinger fra synoden og dens menigheter skulle f i delta som deputerte p i selskapets generalforsamlinger og at selskapets hovedkomit.6 skulle holde kirken i Amerika underrettet om utviklingen p i misjonsmarken og viktige avgjerelser i N ~ r g e . ~ Siledes ble disse to organisasjoner, som begge gjennomgikk en hurtig og sunn vekst, knyttet n z r ti1 hverandre i arbeidet for evangeliets forkynnelse for alle folk.

I leper av de felgende tre ir ble aUe bidrag ti1 synoden sendt ti1 Stavanger-selskapet. En rapport for irene juni 1871 ti1 juli 1873 nevner ikke en eneste unntagelse. Denne rapporten fastslir ogsi at bidragene hadde n i d d en heyde man ikke tidligere hadde nidd, idet de i disse to Lene oppgikk ti1 $ 4,000.7 Dette understreker det hjertelige forhold mellom synoden og N.M.S. I denne tiden var det hverken i Maanedstidende eller i synodens irsrapporter noe uttrykk for onsker om eller fordeler ved i sende misjonsbidragene ti1 andre.

N.M.S. og de feltene det hadde, ble stadig omtalt som s v i r misjon*

og misjonaerene som w i r e misjonxrern. I en resolusjon vedtatt ti1 generalforsamlingen i 18708 betraktet synoden seg selv som en av selskapets kretrer p i like fot med kretsene i Norge.

Med tanke p i denne forbindelse valte synoden p i sitt irsmete i 1872 P. A. Rasmussen sorn deputert ti1 N.M.S.'s generalforsamling sorn skulle holdes neste i r . Dette valg ble senere utvidet da det ble understreket at synoden hadde rett ti1 mange deputerte. Det ble derfor vedtatt i gi offisielt mandat ti1 et medlem som mitte vzre i Norge sommeren 1873 og sorn var villig ti1 i v z r e deputert ved generalforsamlingen.0 I selskapets irsrapport for 1872 ble denne beslutning ansett som et uttrykk for de sterke b i n d mellom kirken i Amerika og selskapet i Norge. Det ble fastslHtt at disse b i n d var blitt styrket av begge parter. D e samme rundskriv sorn ordinxrt ble sendt ti1 kretsstyrene, ble sendt ti1 synodens misjonskomit.6, og fra U.S.A. ble det sendt *frikostige p e n g e g a ~ e r , , . ~ ~

I 1873 hadde medlemmer i synoden i det store og hele overfert sin

(3)

kjxrlighet fra Missourisynodens indianermisjon ti1 N.M.S. S i vel synodens som selskapets rapporter antyder ikke annet enn det mest hjertelige forhold mellom de to institusjoner. Den nzre forbindelse mellom dem var ti1 velsignelse for begge parter, og d m intime kon- takt var nyttig for misjonens sak s i vel hjemme som p i misjonsmarken.

Alt var imidlertid ikke sS rolig som det syntes p i overflaten. An- dre lutherske samfunn i Amerika hadde ogsi begynt i sende bidrag ti1 selskapet. Dette var irsak ti1 endel friksjon. Synoden mitte ogsi bli harm d a man oppdaget at den ikke riktig var blitt godkjent som medlem av selskapet i 1870

-

slik som man hadde ventet. P i generalforsarnlingen i Drammen i 1873 utviklet matet seg slik at det hjertelige forhold mellom selskapet og synoden plutselig ble av- brudt.

Bruddet ble fremskyndet ved en anmodning fra generalforsamlingen for *Den Dansk-Norske Evangelisk-Lutherske Kirke i Ame- rikan om tillatelse ti1 i sende en deputert med begrenset stemmerett ti1 selskapets generalforsamling. Anmodningen forirsaket en luftig debatt som endte med at forsamlingen vedtok et forslag som utsatte en virkelig avgjerelse. Forslaget gikk ut p i at sparsmilet om det fremtidige forhold ti1 de to amerikanske kirker skulle henvises ti1 en spesiell komitk. Denne skulle fremlegge sin betenkning p i neste generalforsamling. I mellomtiden skulle begge amerikanske kirkesamfunn st$ i samme forhold ti1 selskapet.11

P i grunn av det forhold som allerede eksisterte mellom synoden og det dansk-norske-amerikanske kirkesamfunn, vakte denne beslutning misnsye blant prester og legfolk innen synoden. De to kirker var nemlig midt oppe i en strid som vesentlig gjaldt evangeliets inn- hold og skriftemilets betydning. Den dansk-norske kirken h r t e a t evangeliet eller skriftemilet tilbed syndenes forlatelse ti1 alle som hsrte det, men at tilgivelsen ble girt bare ti1 dem som mottok den i tro. Synoden lxrte derimot at evangeliet virkelig brakte synds- forlatelsen ti1 alle som det ble forkynt for, enten de trodde eller ikke, men at det ble ti1 frelse bare for dem som trodde.12

D a Det norske misjonsselskap stilte seg i samme forhold ti1 de to kirkesamfunn, kom disse i en meget vanskelig stilling. Professor

(4)

Laur. Larsen, redakter for Maanedstidende, ga uttrykk for synodens misbilligeIse av vedtaket da han skrev: ~ V k t forhold ti1 misjonsselskapet viser at begge parter gjensidig godkjenner hverandre som bredre i troen, mens konflikten med Den Dansk-Norske Kirke i Amerika tydelig viser at det ikke er noen enhet i tro mellom dem og oss. Det er vauskelig i forsti hvordan vi begge skal s t i i samme forhold ti1 misjonsselskapet

. .

^{. n 1 3}

H a n ga ogsi uttrykk for synodens alminnelige oppfatning av laerestriden: xVi ville gjerne bli ferdige med den, hvis vi bare kunne med god samvittighet.*14

Den alminnelige mimeye innen synoden med misjonsselskapets avgj0relse viste seg eyeblikkelig ved en nedgang i bidragene ti1 misjonen.15 Misjonsselskapet kom siledes ogsi i en ubehagelig stilling fordi synoden, som p i den rid var den sterste av de norsk-lutherske samfunn i Amerika, hadde ytet langt mere ti1 misjonsselskapet enn noen annen enkelt bidragsyter i Amerika. Det dansk-norske samfunn hvis opptreden hadde fremkalt det ubehagelige forhold mellom selskapet og synoden, var derimot et forholdsvis lite samfunn som hadde gitt relativt smi gaver ti1 N.M.S.

P i grunn av vauskeligheten med i n i fram ti1 en tilfredsstillende avgjerelse innen de tre instirusjoner som var engagert i saken, pigikk forhandlingene i tevis. Vanskelighetene illustreres lett ved i legge merke ti1 det kronologiske forhold mellom synodens og selskapets mater. Synodens meter ble vanligvis holdt i juni mined, mens misjonsselskapets ordinaere generalforsamlinger ble holdt tredje hvert i r i juli mined. D a den skjebnesvangre avgjerelse ble truffet i Dram- men sommeren 1873, hadde synoden allerede hatt sitt mete og kunne ikke gi en offisiell uttalelse om avgjerelsen far p i neste irsmate i juni 1874. D a saken var behandlet, mitte synoden vente enni i to i r fer misjonsselskapets generalforsamling skulle komme sammen igjen, dvs. i juli 1876. Synoden mitte s i vente i nesten et L f0r man kunne ta for seg det vedtak som selskapet mitte ha gjort i mellomtiden. Prosessen ble ytterligere komplisert etter 1877 da synoden gikk over ti1

d

metes bare hvert tredje i r (med distriktsm~ter de to mel- iomliggende Sr).

(5)

Ti1 S begynne med hipet man innen synoden p i at selskapet skulle anta et mer tilfredsstillende forslag enn det som hadde passert i 1873. Dette h i p kom fram p i synodens mate i 1874. Man vedtok der et forslag som gikk ut p i at hvis selskapet p i neste generalforsamling i 1876 brat sine forbindelser med det dansk-norske kirkesamfunn, ville synoden fortsatt statce selskapet. I motsatt fall am%

synoden det for nadvendig % bryte definitivt.18

I 1876 gjorde selskapet imidlertid bare et uklart vedtak idet man sekte i unng% en virkelig avgjarelse i forholdet mellom de to amerikanske parter i saken. Vedtaket gikk ut p i a t selskapet med glede ville ta imot gaver fra misjonsvenner i Amerika, men at det sH det uforenlig med sin egenart og stilling i inngi et mer ubestemt og gjensidig bindende forhold* med kirker utenfor Norge. Representanter for lutherske kirker og menigheter i Amerika ville imidlertid bli mot-

tart p% selskapets kretsmater og generalforsamlinger, men bare som ridgivende medlemmer.l7

I Amerika reagerte man heyst ulikt. Noen fake a t de kunne vzre tilfreds med denne be~lutning.'~ Andre mente a t selskapets vedtak i seg selv var et brudd mellom selskapet og synoden.lg Det skulle vise seg at denne siste oppfatning var mest i overensstemmelse med synodevedtaket av 1874.20

Trass i misnaye med selskapets holdning fortsatte Kirketidende i trykke rapporter om selskapets arbeid.21 Bidrag ti1 N.M.S. fortsatte ogsi S komme inn, men i redusert m i l e s t ~ k k . ~ ~

Synoden som helhet var virkelig ikke i stand ti1 i komme ti1 en offisiell beslutning som tilfredsstillet alle. Man kom endelig ut av blindgaten ved en resolusjon fremsatt p i synodematet i 1881 av V. Koren. Resolusjonen viste ti1 de mange 81s erfaringer om hvor smi utsikter det var for en tilfredsstillende bsning, og synoden skulle derfor la spersmilet ligge og overlate ti1 hver enkelt menighet i for- holde seg som de mente a t det var det beste i denne s a k e ~ ~ . ~ ~

Denne fremgangsmiten var nadvendig. En av menighetene hadde allerede uttrykt sitt enske om i fortsette med bidragene ti1 N.M.SZ4 Andre menigheter hadde girt tydelige bevis for sin oppfatning ved generase gaver ti1 selskapet. Blant disse var P. A. Rasmussens menig- her i Lisbon. Bidraget fra denne menighet var s8 stort at selskapets

(6)

Srsrapport mStte konstatere at *Lisbon menighet bidrar mere ti1 misjonen hvert i r enn noen annen menighet s i vel i Norge som i A m e r i k a ~ . ~ ~

Konflikten mellom selskapet og synoden fwrte med seg at en rekke medlemmer av den amerikanske kirken begynte i sende penger ti1 andre misjonsorganisasjoner. Blant disse var en misjon blant nord- menn i A u ~ t r a l i a , ~ 6 en misjon blant kinesere i St. Hermanns- burg misjonsselskap og Missourisynodens misjon blant negre.28 Det meste av misjonsbidragene fra Den norske synode gikk imidlertid fremdeles ti1 N.M.S. Det faktum at synoden n i stwttet flere misjonsorganisasjoner pekte i retning av en videre misjonsinteresse, og dette var et skritt p i veien ti1 opprettelsen av deres egen misjon blant indianerne i Wittenberg, Wisconsin i 1884. Dette var den fwrste misjon som var grunnlagt, ledet og underholdt av en norsk-luthersk kirke i Amerika.

Det ville vert interessant i fwlge den videre utvikling i detalj.

Vi m i imidlertid nwye oss med 8 fwlge hovedlinjene framover.

I 80-irene mistet Den norske synode lederstillingen innen mi- sjonsbevegelsen. Denne stilling hadde synoden hatt i over 30 &.

Hauges synode, som var forboldsvis ny i misjonsarbeidet, overtok ledelsen. Dette skyldtes

-

i et hvert fall delvis

-

den katastrofale indre strid som raste innen synoden i disse i r . Vi kan ikke her komme inn p i denne striden. Vi skal bare angi hvilke konsekvenser den fikk for misjonsarbeidet.

Striden resulterte i at synoden mistet % av sine medlemmer og fdgelig ble nedgangen i inntekter tilsvarende. S i tidlig som i 1884 visste man at hele den ulykkelige striden hadde en ugunstig virkning p i arbeidet for m i ~ j o n e n . ~ ~ Likevel lyktes det for synoden gjennom disse avgjmende i r i grunnlegge sin misjon blant indianerne i Wisconsin, gi mindre bidrag ti1 Missourisynodens negermisjon, drive misjon i Australia og stmte N.M.S. Dette arbeid kan ikke helt overses.

Men synoden var s i svak at den mistet sin lederstilling innen arbeidet for misjonen og hle nwdt ti1 forebpig i trekke seg tilbake fra fwrste linje.

Hauges synode overtok lederstillingen gradvis. Utviklingen var bemerkelsesverdig fordi dette kirkesamfunn tidligere ikke hadde v z r t

3 - Noak Tidrskcift for Mbion. I. 33

(7)

interessert i hedningemisjonen. Synoden ble grunnlagt i 1876, men dens egentlige historie g i r meget lenger tilbake. Den var nemlig en direkte fortsettelse av Den evangelisk-lutherske kirke i Amerika som Eielsen grunnla i 1846. Eielsen selv var misjonsvenn. En gang tenkte han selv p i i bli misjonzr blant indianerne. H a n synes imidlertid ikke

$ ha betonet misjonsgjerningen for menighetene.

Ellingianerne dannet aldri noen stor gruppe, og s i sent som i 1879 talte Hauges synode mindre enn 11 000 1nedlemmer.3~ Syno- dens krefter ble derfor brukt ti1 indremisjon og skolevirksomhet f0r de ogsi ble satt inn i arbeidet for hedningemisjon.

De eldste synoderapporter nevner ikke misjon av noe ~ l a g . 3 ~ N L ordet misjon ferst viser seg, siktes det ti1 indrc m i ~ j o n . ~ '

I begynnelsen av 70-irene vokste imidlertid misjonsinteressen innen denne kirken. Den var blitt s% sterk at da nye grunnregler ble satt opp ved opprettelsen av Hauges synode i 1876, ble hedningemisjon spesielt nevnt som et av de midler det nye samfunn hadde i bruke for i utbre Guds rike.33

Selv om misjonsbidragene fra Hauges synode gjennom 7 0 - t e n e var smi, s i vokste de stadig. Det meste ble sendt ti1 N.M.S. Det var ikke ualminnelig at selskapet spesielt nevnte Hauges synode for dets bidrag.34

Gjennom 804rene vokste misjonsinteressen hurtig. P i irsmwtet i 1883 ble det bestemt at misjonsbidragene skulle deles likt mellom indre- og y t r e m i ~ j o n . 3 ~ Folk kunne imidlertid ikke hindes med slik aritmetikk. Bidragene nidde dike dimensjoner at synodens ledere m&te be om stmre hensynsfullhet overfor kirkens eget hjemlige virke for i sikre et effektivt arbeid. P i irsmetet i 1888 ble det siledes vedtatt en skarp piminnelse om at menigheten mitte h a sin opp- merksomhet mere rettet p i indremisjon enn tidligere n i r det gjaldt i dele sine m i ~ j o n s b i d r a g . ~ ~

Misjonsinteressen innen Hauges synode kom siledes ikke oven- fra, men vokste fram. Fsrst ble folk interessert i misjonsarbeidet;

synoden mitte s i overta det arbeid som folket hadde satt i gang.

Mange prester var aktive i i fremme misjonstanken, men synoden som sidan var uvillig ti1 i overta lederskapet i i fremme misjons-

(8)

tanken p i sitt program. Interessen blant legfolket viste seg i misjonsbidragene og i det som gikk under navn av ~ F x l l e s m e d e r ~ ~ .

Det forste av disse meter ble holdt i Lisbon i P. A. Rasmussens menighet. Det tok ti1 31. oktober 1883.37 Matet var lagt slik an at det skulle falle sammen med den norske legemisjonzr Chr. D.

Borchgrevinks ankomst ti1 Amerika. Metet var representativt for s i vidt som prester fra de forskjellige synoder var ti1 stede. Det var femten prester fra Den dansk-norske kirke, ti fra Den norske synode, to fra den norske Augustanasynode og Cn fra Hauges synode.

Professorene Sverdrup og Weenaas fra Augsburg Seminar i Minne- apolis var ogsi ti1 stede.

Ettersom den ferste matedagen var reformasjonsdagen, ble det farste samvxr viet reformasjonen. Neste dag talte Borchgrevink, og det ble tatt opp kollekt ti1 misjonen. Det meste av de tre mmedager som konferansen varte, ble brukt ti1 diskusjon om misjonsarbeidets nedvendighet og onskeligheten av i opprette et selvstendig norsk- amerikansk luthersk misjonsselskap. Man gjorde et vedtak om en slik organisasjon selv om Borchgrevink uttrykte %pet om at norsk- amerikanerne

-

hvis et slikt selskap ble opprettet

-

ikke ville glem- me N.M.S.'s arbeid i Zululand og p i Madagaskar.

Umiddelbart etter misjonsmetet i Lisbon la Borchgrevink ut p i en prekentur som brakte ham rundt ti1 menigheter tilherende alle de uorsk-lutherske synoder i Amerika. I lepet av de anere enn seks minederu han var i U.S.A. reiste han .7 000 miles med tog og ca.

1 200 miles med hest. H a n take anslagsvis i 150 kirker og menigheter, og p i grunn av manglende tid mitte han avsli 30-40 innbydelser.

H a n supplerte sin forkynnelse med salg av b0ker og Norsk Missionstidende.38 Borchgrevink ble mottatt med begeistring. De gaver som han mottok ti1 N.M.S., viser dette tydelig nok. H a n mottok nemlig mer enn $ 8.800,00. Av denne sum var den sterste del, nemlig $ 5.922,16 fra menighetene tilherende Den norske synode. Det nest sterste bidrag p i $ 2.100,00 kom fra den norsk-danske konferansen. Den tredje sterste var atskillig mindre, nemlig $480,00 og var fra Hauges synode. Det var dessuten noen mindre summer fra andre grupper.sO

Det er umulig i denne forbindelse i f d g e ~ F x l l e s m e d e n e ~ videre.

(9)

Det m i vxre nok 3 si at beslutningen om i opprette et selvstendig misjonsselskap ikke blc satt ut i liver. Da det andre rFxllesmade. ble holdt, hadde stemningen virkelig snudd seg, og man ble enige om i arbeide for statte ti1 N . M X 4 0

Andre lignende mater for i fremme misjonssaken ble holdt blant norsk-amerikanerne i 1886.41 Disse meter spilte alle en rolle i misjonstankens vekst. De fikk enni starre betydning ved noen norske misjo- nzrers nzrvzr. T o av disse, A. Walen og S. E. Jargensen fra N.M.S., var kommet ti1 U.S.A. i samband med x F x l l e ~ m a d e n e > ~ . ~ ~ De reiste rundt i landet og talte i kirkene p i samme mite som Borchgrevink i sin tid.

I slurtcn av 80-irene nidde utviklingen et klimaks som skyldtes en rekke forhold. I 1887 reiste John

P.

Hogstad, som tilherte den norsk-danske kirken, sammen med sin hustru ti1 Madagaskar som utsendinger for N.M.S.43 Det falgende i r reiste Erik Tou, som ogsi var medlem av samme kirkesamfunn, ti1 Madagaskar for N.M.S.44 Disse misjonxrers avreise ble hjertelig anerkjent av aFzllesmadene.

og ble nevnt som eksempler ti1 etterfolgel~e.~"

En annen faktor var korrespondansen ti1 0. S. Nestegaard d. e.

H a n arbeidet i China som utsending for Det norske lutherske Kina- misjonsforbund som var kommet i stand ved hans arbeid. Selv om denne organisasjon ble sett p i med mistillit av Den norske ~ y n o d e ~ ~ og N.M.S. hadde avslitt i samarbeide med den nye o r g a n i s a ~ j o n , ~ ~ ble Nestegaards brev offentliggjort i Amerika, og de vakte stor begeistring for misjonsarbeidet i China. T o brev fra ham som ble offentliggjort i Luthernneren, resulterte i at Chinamisjonen hle disku- tert p i det sjette <<Fxllesmade>~ som ble holdt i Esterville, Iowa i 1889.48 Blant de som var ti1 stede, var Daniel Nelson som var uttatt ti1 % bli den ferste amerikansk-lutherske misjonxr i China. Forsam- lingen i Esterville var imidlertid ikke forberedt p i

2.

sette i gang noen misjonsvirksomhet i China. Diskusjonen endte derfor med at man valte en komit6 som skulle unders0ke sparsmilet ti1 neste

Far komitccn var ferdig med sin innstilling, avlaste begivenhetene hverandre hurtig.

Begivenheter gjennom en t r e k k e hadde bevirket en stadig vok- sende misjonsbegeistring. Man fortsatte % knytte forbindelser med

(10)

misjonsmarken gjennom N.M.S.'s utsendinger. Prester og legfolk i Amerikas norske kirke holdt misjonstanken levende.

P i den tid kom to unge norske misjonarer p i vei ti1 China ti1 Amerika. De fikk mart adgang ti1 de kirker sorn horte ti1 Hauges synode og den nye <<Forenede lutherske kirke~.50 Disse misjonzrer var 0. S. Nestegaard d. y. (en yngre bror ti1 0. S. Nestegaard d e.) og S . Netland. D e var ti1 stede p i irsmatet ti1 Hauges synode i Jackson Country, Minnesota 4 . ~ 1 2 . juni 1890.G'

Da man diskuterte synodens pitenkte misjonsarbeid i China, ble det nedsatt en komitC p i tre medlemmer som skulle ta seg av saken og komme med en uttalelse p i neste i r s ~ t e . ~ ~

Denne fremgangsmite var for langsom for dem som ansket i sette i gang arbeidet med Cn gang. Pastor 0 s t b y som hadde gjort meget for i introdusere Nestegaard og Netland for synoden, var talsmann for denne fraksjon. H a n ba matets ledere om tillatelse ti1 i legge fram Chinamisjonen for forsamlingen, men fikk avslag. Om ettermiddagen 11. juni sammenkalte han derfor ti1 et improvisert mate utenfor kirken hvor forsamlingen hadde holdt til. H a n st0 p i zetet i en vogn da han talte. H a n sluttet talen med i peke p i en stolpe og sa: aAlle som vil vxre med p i i danne et misjonsselskap, g i r over ti1 den stalpen., Fern og tjue menn

-

de fleste prester

-

underskrev en erklaring om a t de ensket i vare med p i dette til- taket.63

Man ventet ikke med opprettelsen av den nye organisasjon. Sekre- t a r ble ansatt og en komitC ble valt.54 En mined senere kunne sekretzren meddele at manns- og kvinneforeninger og swndagsskoler hadde lovet i stette selskapet akonomisk." I lapet av sommeren holdt .Det norske evangelisk-lutherske Chinamisjonsselskap i Ame- rika* sin farste generalforsamling. Det ble organisert kretser og de forste m i s j o n ~ r e r ~ ~ ble antatt. Merkelig nok ble Daniel Nelson, som sa seg villig ti1 S reise ti1 China for selskapet, matt med en heflig av- v i ~ i n g . ~ T Nelson reiste likevel ti1 China samme hest, og han ble den f o r m lutherske misjonm fra Amerika i China.

Selskapet var basert p i stette fra alle de norsk-lutherske kirker i Amerika. Men det var ikke i stand ti1 8 bevare sin intersynodale karakter. I 1892 begynte Hauges synode sin egen misjon i China, og

(11)

selskapet ble mest et redskap for *Den forenede norsk-lutherske kirke i Amerikan som ti1 slutt absorberte selskapet som sin organisasjon.

Selskapet var siledes en forleper for den permanente misjonsvirksomhet som de norske kirkesamfunn i Amerika driver. Den evangelisk-lutherske kirke fortsetter i dag

-

gjennom sitt arbeid i China

-

det verk som selskapet satte i gang for nesten seksti

k

siden.

Opprettelsen av dette selskapet danner avslutningen p i det ferste sterre avsnitt av den norsk-amerikanske misjonshistorie. Det begynte med noen f i interesserte menn, og kirkene begynte fi stette forskjellige misjonsselskaper i Tyskland, Norge og Amerika. Den lange utvikling kulminerte med organiseringen av misjonsselskapet. Misjonens sed som emigrantene hadde tart med seg fra den gamle ti1 den nye verden, satte frukt i et nytt, stort og selvstendig arbeid. Ved Guds nide var det bare utsett ti1 i vxre forlaper for et enni mer vikig arbeid som skulle komme.

N O T E R

1 uMirrionrbidragx, Maanedstidende, 14:254, 1. aug. 1869.

2 Som eksempel p i en slik artikkel kan nevner en rom handler o m utsendelsen ti1 Madagaskar av misjonm Borchgrevink, som var utdannet bide som lzge og presr. xMiasionsefterretninger~, Maanedstidende, 14:334, 15. okt. 1869.

3 J. A. Otteren: -Bidrag ti1 Missionenx, Maanedstidende, 15:350-351, 15. nov.

1870.

4 Rasmus Malmin

-

0. M. Norlie

-

0. A. Tingelatad: Who's Who Among Pastors in all the Norwegian Lutheran Synods of America 1843-1927 ( M h e a p o l i r , Augsburg Publishing House) 1928, r. 316.

6 xK~rkekrenikem, Maanedstidende, 1 5 9 8 4 , 15. sept. 1870.

6 ~Kirkekrnnike*, som inneholder et sammendrag av e n artikkel i Luthersk Kirketidende (Christiania), i Maanedstidende, 15:334-335, 1. nov. 1870.

7 Synodalberetning, 1873, s. 66-69.

8 P. A. Rarmussen: *.Om min Reire ti1 Norgcn, Maancdrtidende, 18:405, 1. des.

1873.

9 xMissionskomitteens Virksomhetx, Synodalberetning, 1872, s. 83.

10 ~ D e t Norske Missionrselskabs - en beretning bygd p i Der norske misjons- selskaps 30-irrberetning, Maanedstidende, 18:167-171, 15. mai 1873.

"

nKirkekmnikea, Maanedstidende, 18:319, 15. sept. 1873.

12 J. Magnus Rohne: *Norwegian American Lutheranism u p to 1872s New York, 1926, s. 223-233.

13 uKirkekrmikex, Maanedstidende, 18:320, 15. sepr. 1873.

14 P i anf. sted.

15 N. Rrandt: ~Missionsregnsksh fo r Synodalaaret 1874-75n, Synodalbererning, 1876, s. 116.

16 H. A. Preus: &ormandens Indberetning ti1 Synodenw, Synodalberetning 1874, s. 15; Synodalberetning, 1874, s. 102.

17 ~ D e t norske Missionssclskabs Generalforsamling i Stavanger Juli 1876s Kirke- tidende, 3:544, 1. sept. 1876.

(12)

'

8 J. B. Frich: .Generalforsamlingen i Stavanger ligeoverfor de norsk-amerikanske Kirkesamfundr Kirketidende, 3:663-664; 20. okt. 1876.

'0 H. A. Preus: -Om Vort Missianrarbeide og Bidrag dertiln, Kirketidende 4:156;

9. mars 1877.

20 Kfr. foreg.

2 1 Kirketidende, 5:273-276, 3. mai 1878; 5:285-286, 3. mai 1878. Dette er t o ekrempler i samme nummer. Mange andre eksempler kunne nevnes.

"

Se eksempelvis: sBidrag ti1 Missionen*, Kirkeridende, 1:110, 13. febr. 1874.

23 rMirrianenx. Synodalberetning, 1881, s. 39.

24 H. Teigen: eAfskrift af Greenfield Menigheds Forhandlingrpratokolx, Kirke- tidende, 7:521, 13. aug. 1880.

26 xDet Norske Missionsselskabs 39te Aarsberetningn, Kirketidende, 9:342-343, 2. juni 1882.

20 J. A. Ottesen: dndberetning fra Missions-Komitteenx, Synodalberetning, 1874,

s. 98-100.

27 H. A. Preus: .Formandens Indberetning ti1 Synodens, Synodalberetning 1875, s. 22.

28 G. 0. Rurtad: eRegnskab for Synodeaaretr, Synodalberetning, 1879: Bilag, s. X og XIV.

20 ~Komitteindstillingem, Synodalberetning, 1884, s. 83.

ao xKirkelig Statistik for 1879*, aBeretning om Aarsmedet af Hauges norsk evangclirk-lutherske Synode i Amerikan, 1880 (Red Wing, Minnesota, . H a - ges Trykke- og Farlagsforeningrx Trykkeri, 1880), s. 46.

3l eDet overordentlige Synodemeden, Budbiereren, 1:87, 1. mai 1869 er et eksempel. (Blader B u d b ^ier e r e n ble utgitt av <Den evangelisk-lutherske Kirkex i tiden 1868-1875 og av Hauges Synode i tiden 1875-1890. Det m i ikke forvekrler med bladet Budbiereren rom utgis i Norge. Se ogsi note nr. 8 i min artikkel NOTM, nr. 1, 1949

32 P, T. Solberg: xUddrag af Forhandingerne paa Synodemsdet for den Evan- gelisk-lutherrke Kirke i Amerikax, Budbiereren 2:19, juli 1870.

33 xUdkast ti1 Konstitutian for Synodenn, Budbereren, 6530-84, okt. 1874 og E. Lillethun: eHauges norsk-evangelisk-lutherske Synodes Aarsm.de for

1876=, Budbiereren, 8:35, aug. 1876.

34 eDet Norrke Missionsselskabs 37te Aarrberetningx, Kirketidende, 7:228, 9. april 1880 er et eksempel.

35 E. Lillerhun: xBeretning om Aarsmedet af Hauges norsk evangelisk-Iutherske Synoder 1883, Budbiereren, 15:124, aug. 1883.

38 -Referat af Hauges norsk evangelirk-lutherske Synodes 43de Aarsmmde., Budbiereren 20:453-454, 21. juli 1888.

37 Det beste referat fra motet er C. B(rohaugh): xMissionsmndet i Lisbon, IIIn, Budbxreren, 15:182-187, no". 1883. Det foreligger ogsi andre kortere re- ferarer.

38 Chr. Borchgrevink: rEt Afskedrord ti1 "ore Landsmiend i Amerikax, Kirke- tidende, 11:445-451, 18, juli 1884. Den samme artikkel er ogsi trykt i Bud- biereren, 16:99-103, juli 1884.

39 aFra Missionier Borchgrevinkx, Kirketidende, 11:328-332, 23. mai 1884.

4 0 .Kirkekrenike~, Kirketidende, 12:45, 16. jan. 1885.

41 Samme sted, 13:809, 17. des. 1886; 14:728, 18. nov. 1887; 15:697-698, 2. nov.

1888; Peder Dreyer: rDet 6te fielles Missionsmsdex, Budbxreren, 21: 631-639, 5. okt. 1889.

42 Chr. 0. Brohaugh: uMissionier A. Walenn, Budbiereren, 19:676-680, 29. okt.

1887; H . Landstad: xTil de norrke, evangelisk-lutherske Menigheder i Ame- rikax, Budbiereren, 20:677, 27. akt. 1888.

(13)

4s A. S. Burgess: d a n a h a r y in South Madagascar* (Minneapolis, Board of Foreign Missions, 425 S. 4th St., third Edition, 1935), s. 135.

44 L. M. Biorn: -Pastor P. A. Rasmussenn. Minneapolis, 1905, s. 139-140.

45 ~Kirkekrenike., Kirketidende, 15:698, 2 no". 1888.

4bKirkelige Efterretningern, Kirketidmde, 17:493-494, 2. aug. 1890.

47 Samme sted, 17:568-569, 8. sept. 1890; .Kinamissionsarbeider i Amerika og i Norgex, Kinamissiansren, 1:8, 15. febr. 1891.

4R P. Drcyer: Anf. artikkel, s. 638.

49 Pi anf. sted.

60 D. Nelson: *Kinamissionsselskabets Oprindelse og senere Udviklingn, Kina- mirsiongren, 11:108-109, I. april 1901.

$1 Beretning om xHauges norsk evangelisk-lutherrke Synodes. 45de Aarsm.de, 1890, titelride og s. 5.

Gz Samme xed, s. 60.

53 H. A. Gaardsmoe: .Kinamisrionr-Selskaherx, Kinamissionmen, 7:107-108, 1. april 1895.

64 H. N. Rsnning: <Den norsk lutherske Kinamirrionsforening i Amerikax, Budbierere", 22:439, 12. juli 1890.

55 Samme sted, s. 439.

56 H. N. Rsnning: .Den norsk lutherske Kinamirsionsforeningr lste General- medex, Budbsreren, 22:612-614, 27. sept. 1890.

5' Sammc sted, s. 614.