MISJONEN PA D E T LUTHERSKE VERDENSMOTE I HANNOVER
A V GUNNAR TRANA
Det er blitt noe av et dogme at Luther ikke hadde noe syn for misjon og at den lutherske kirke derfor i h@y grad er blitt liggende etter i det arbeid som utf@res i verdensmisjonen. Ti1 noen belysning av dette sp@rsmil kan det vaere gagnlig i se hvilken plass misjonen hadde p i m@tet i Hannover, hvor representanter for de aller fleste lutherske kirker verden over m@ttes.
Allerede m@tets sammensetning kunne fortelle at den lutherske kirke har vaert og er en misjonerencle kirke. Her var nemlig ikke fi representanter for de fargede folks kirker. Og gjennom dem l$d de unge kkkers r@st mer enn &n gang bide i plenumsm@tene og i seksjonsm@tene. Og det de bar fram, var s i visst ikke det dirligste som ble sagt.
Et lite blikk p i programmet for m@tet gir ogsi et levende inn- tsykk av hvilken betydning de lutherske kirker tilmiler misjonen.
T o av de fem foredragene p i plenumsm@tene handlet om misjonen.
Det var professor Wingrens (Lund) foredrag: Luthersk teologi og verdensmisjon, og professor Stahlins (Erlangen) foredrag: Luthersk etikk og misjonspraksis. I plenum ble ogsi lagt fram en 5 - i n be- retuing om luthersk verdensmisjon i tiden siden det forrige luthenke verdensm@te (Lund 1947) samt en beretning om de lutherske kirker i Osten. Starst plass og mest inngiende behandling fikk naturligvis misjonen i seksjon I1 som ble ledet p i en fremragende mite av dr. Schiotz. Og det t@r vel ogsi sies at den beretning som misjons- seksjonen la fram for plenumsm@tet, var den beste av alle seksjons- beretningene. Endelig m i det ogsi nevnes at et av aftensamvaerene var viet misjonen, og at flere misjonsfilmer ble fremvist hele tiden under m@tet.
Det er selvsagt unlulig her i. ta fram alle de foredrag og innled-
ninger angiende misj~ns~roblemer som ble holdt p i mgitene. Mange av dem inneholdt ogsi velkjente ting. Vi springer ogsi over professor Stahlins foredrag, som riktignok var godt, men ikke inneholdt noe vesentlig nytt. Derinlot har vi lyst ti1 i stanse litt ved det professor Wingren bar fram. Mans foredrag vakte nemlig ikke liten diskusjon, saerlig innen den norske gruppen p i mgitet, og en enkelt av bans pistander ble ogsi direkte pitalt av misjonsprest Birkcli p i plenums- mdtet. Wingren pekte p i at det gikk mer enn to irhundrer fra refonnasjonen ti1 misjonsvekkelsen, og at det ikke var noen utpreget forbindelse mellom misjon og luthersk reformasjonsteologi. Viser ikke det at den lutherske teologi manglet misjonsmotiver? Wingren mener nei. En m i bare se reformasjonen som Ordets frigjerelse og misjonen som Ordets frie lgp utover jorden. Derfor var all rett forkynnelse i reformasjonstiden misjon. Luther selv sto i misjons- situasjonen. Wingren pekte ogsi p i den ting at verdensmisjonen i moderne forstand oppsto i den tid da alvoret i kampen mellom konfesjonene oppherte. Det burde gi oss alle noe i tenke pi. I den gamle motsetning nlellom konfesjonene levde enda den overbevis- ning at det kristne budskap selv rommet livet, og at det var anstren- gelsene verd i kjempe og arbeide for i gripe det og forkynne det for andre. P i 1500-tallet fantes ikke misjon som spesialitet. Da var alt misjon. Den faktor som driver ti1 misjon etter luthersk syn, er selve Ordet, det nyoppdagede, friske evangelium som hentes fra bibelbokens blad. Dette evangelium har misjonskraft i seg, ettersom det er sendt av Gud selv og ikke ti1 de fromme spesielt, men ti1 verden. Det utgir fra Jerusalem og ti1 all verden inntil Kristi gjen- komst. Ilerfor er vi alle misjonens barn.
Alt dette er sikkert rett nok, men i fortsettelsen preges Wingren av et altfor objektivistisk syn og blir derfor ensidig og vel ogsi urett- ferdig i sin dom over det misjonsarbeidet som hittii har vaert drevet.
Vi kan ikke g i i detaljer, men vi tillater oss i sette mer enn ett sp@rsmilstegn sed fgilgende uttalelser: ~ D e t er et faktum at den moderne protestantiske verdensmisjon er fgidt i et europeisk-ame- rikansk vekkelsesmiljgi p i 1800-tallet. I dette miljd hadde man ingen *) brstielse for de reformatoriske tanker om det verdslige
.) Uthevet av meg, s& ogsa .rent. i sitatet som f@lger.
regimente.. GI den moderne protestantiske misjon fremstir det kristne budskap gjerne som et vent nei ti1 de asiatiske og afri- kanske 1ivsfonner.n xDet er mulig at romersk misjon er et prak- tisk uttrykk for middelaldersk teologi og at evangelisk misjon er et praktisk uttrykk for 1800-tallets teologi, men at det p i feltene ikke er mulig i praksis & finne noen uttrykk for reformasjonens grunn- setninger.. Denne siste pistand betyr i all sin skarphet at luthersk misjon har sviktet p i vesentlige punkter. Vi tillater oss i mene at dersom Wingren hadde orientert seg ut fra det som var pnnctnm saliens i reformasjonen: rettferdiggjarelsen av tro alene
-
for det var kjernen i Luthers og hans venners syn p i evangeliet - ville han ha sett ikke bare annerledes, men endog mer positivt p i evangelisk- luthersk misjon i nyere tid. Det er riktig som Wingren ti1 slutt sier at sp6rsmilet om vSr misjonsholdning virkelig er uttrykk for luthersk teologi, ti1 sist samles i sp6rsmilet om rett syn p i lov og evangelium.Det var det mange av oss delvis savnet hos Wingren. Kanskje det skulle henge sammen med den kjensgjerning at vi szrlig savnet syns- punktet =Guds vrede. i hele fremstillingen?
Vi hiper at dette referat og disse kritiske bemerkninger har gitt inntrykk av et bide insiterende og irriterende foredrag.
I plenum ble der ogsi lagt fi-am en rapport om de lutherske kirker i 0sten. Av den fremgikk det at der p& flere kanter var et stort ar- beid i gang for 5 $ke samarbeidet inellom de forskjellige unge lu- therske kirker og at luthenke kirker innen ett og samme landomride dels arbeidet mot en sammenslutning ti1 en luthersk kirke, dels alle- rede hadde fullbyrdet en slik sammenslutning. Det f6rste var tilfelle med de lutherske kirker i India. Her er et forslag ti1 konstitu- sjon utarbeidet, og det behandles n i i de forskjellige kirker. Like- ledes stnderes de luthe~ske bekjennelses-skrifter meget ivrig, og man strever for i finne en mer modernc formulering p i de gamle sann- heter avpasset etter indiske forhold. Likes& arbeides der for i f i i stand en all-indisk luthersk teologisk h$yskole i Madras. I Australia kan en n i glede seg over en sterk forenet luthersk kirke. Den store innvandring etter siste verdenskrig har vzrt en av de drivende i r - saker ti1 dette. Rapporten nevner ogsi at Batak-kirken p i Sumatra er en av de sterste selvstendige kirker i Bsten, og at det luthenke
misjonsarbeid i Japan bar god framgang. Der er ogsi kringkastingen n i tatt i evangelisasjonens tjeneste.
Dr. Schiotz sa bl. a. i sin 5drsberetning: Som fglge av beslutnin- gene p i mgtet i Lund om i fortsette stgtten ti1 finske og tyske mi- sjoner og i ko-ordinere arbeidet p i misjonsmarkene rundt i verden p% beste mite, ble i januar 1948 =Commission on Younger Churches and Orphaned Missions. (CYCOM) organisert. Uenne kommisjon har i 5-irsperioden brukt
8
3 537 193.91 p i 23 forskjellige misjons- marker. Sommeren samme Sr ble &ommission on World Missions.(CWM) organisert, med dr. Schiotz som leder. CWM's hovedopp- gave er i ko-ordinere arbeidet og drgfte felles problemer. CWM be- slnttet ogs% at mi~jons~seksjonen p% Hannover-mgtet skulle vie mi- sjonsmarkenes problemer sin oppmerksomhet. Kommisjonen har szrlig vzrt i aktivitet for i skaffe misjonzrer ti1 ubetjente eller van- skelig stilte felt, hjelpe ti1 ved organisering og i sikre misjonens eiendommer, f. eks. tyske eiendommer i Israel. Kommisjonens arbeid har lyktes godt. Misjonseiendommer i Tanganyika og Israel er blitt sikret for misjonen idet Det lutherske verdensforbund i Gen6ve o p p trer som =trusteeship. for disse eiendommer. Med glede kan vi kon- statere at 1. januar 1953 trer 6n luthersk kirke for Ny-Guinea •’ram p% arenaen, med en misjonzrstab fra Australia, Tyskland, Canada og De Forente Stater under en ledelse. Der kunne vaere meget ellers i nevne fra rapporten, men vi m i nevne ti1 slutt de emner som ble drgftet p i selve misjons-seksjonens mgter, og den rapport som
i
den anledning ble lagt fram.Som tidligere nevnt, var det meget aktuelle emner som ble be- handlet. Dessverre var tiden altfor knapp ti1 den inngiende be- handling alle disse emner hadde fortjent. Der kom dog fram mange viktige ting. Vi skal prgve i ta fram det som vi synes er det viktigste.
Det fgrste seksjonsmgte behandlet selve den situasjon som misjonen mpter i dag Ute p i misjonsmarkene, en situasjon som er karakterisert ved nye weligi@se~ bevegelser som kommunisme, nasjonalisme, syn- kretisme og seknlarisme. Samme dag ble ogsi spgrsmilet om jgdene behandlet. Neste emne var meget viktig. Det angikk den mer prin- sipielle drgftelse av luthersk syn p i kirken og kirkelig selvstendighet, og det mer praktiske spgrsmil angiende fellesskapet mellom de unge
kirker og moderkirkenes utsendinger. Her kom det klart fram at det som konstituerer kirken, er den rette evangelie-forkynnelse og sakrament-forvaltning, og at hver sted-menighet og kirke-organisa- sjon er indelig fri og antonom. I seksjons-beretningen heter det derfor: .Misjoner og misjonzrer skulle bli medlelnmer av menig- hetene. Fritt og frivillig, som Gud-kalte kristne, skulle de ta p i seg medlemskapets plikter og gi seg selv hen i tjenesten for menighetene.
Skjgnt de har rettighetene som medlemmer i kirkene, burde de dog leilighetsvis, i kristelig kjierlighet, unnlate H gjgre bruk av dem.
Dersom misjonzren er kalt ti1 en szrlig ansvarsfull stilling, skulle han vzre samvittighetsfull n i r det gjelder den ufolminskede opp- rettholdelse av kirkens Hndelige frihet. Denne de unge kirken, mi- sjonsarbeideres og sendende kirken gjensidige avhengighet finner sin beste beskrivelse i uttrykket: kirkenes brorskap.. Disse ord er jevne og enkle, men de rommer et hav av praktiske og teoretiske proble- mer som ikke bare vil stille store krav ti1 de unge kirker, men kanskje i enda st@rre grad ti1 misjonzrene.
Det neste emne gjaldt presteutdannelsen i den lutherske kirke, og i n z r sammenheng dermed lekmenns ansvar, oppgaver og virk- somhet innen kirken. Det er jo en kjensgjerning at misjonens frem- tid i hgy grad er avhengig av presteutdannelsens hgyning og lek- folkets aktivisering. De fargede millioner vil aldri fi hgre det evan- gelium som de har samme rett ti1 som vi, dersom ikke lekfolket blir engasjert. Men forutsetningene som presteskolenes elever mgter fram med, er s i forskjellige og mulighetene for hgyning s i varierende p i de mange misjonsmarker, at selv om alle var enige om hurtigst mnlig i bedre presteutdannelsen, kunne man ikke peke p i noen felles a&sjonslinjer som bnrde fglges, utenom dem som en hittil har fulgt.
Man var ogsi enige om H gjgre mest mulig for i dyktiggjgre lekfolket ti1 aktiv innsats i evangeliserings-arbeidet. For ansvaret for i bringe v8r verden evangeliet ligger i like grad p i lekmann som prest.
Det nest siste emne handlet om muligheter og begrensninger innen samarbeidet mellom lutheranere. Det er klart at et emne som dette mitie spenne over et s i vidt felt at det var ganske nmnlig i fi noe helt ut av det. SpBrsmilet bergrer jo n z r sagt alle felter av misjons- arbeidet. Et s i viktig spgrsmil som luthersk litteratur og tidsskrifter
fikk dog en spesiell behandling i seksjons-rapporten. Enhver forstir jo at det er av enorm betydning i skaffe de mange millioner fargede som n i lrerer i lese, god litteratur, tidsskrifter, magasiner og aviser.
Derfor heter det i seksjons-rapporten: r I de sendende kirkers pro.
gram m i denne sak tilkjennes prioritet, og det likes2 vel hos de unge kirker som i Det lutherske verdensforbunds program.. N i r det gjel- der de mange andre praktiske samarbeidsoppgaver mylter man mange hindringer. Disse nevnes likefram: .I bevegelsen henimot samarbeid gis der meget bestemte hindringer. Ti1 dem heres den falske nasjo- nalisme s i vel p i misjonzrenes som p i de unge kirkers lemmers side;
prestisje-betoning i forholdet mellom de unge kirker og misjonene;
den-vanskelighet hos mange misjonrerer at de ikke kan tenke seg sitt arbeid p i annen mite enn etter sin hjemmekirkes mylnster; de sen- dende organisasjoners gjensidig uavhengige opptreden uten fylling med hverandre, og tendensen ti1 mer i tenk; i arbeidsavsnitt og sektorer istedenfor i ha hele kirken for @ye.. Som falge av disse tilstande anbefalte seksjonen at &ommission on World IvIissions.
ble omgjort ti1 et misjons-departement som skal fungere som en sam- virke-sentral for de lutherske misjonsorganisasjoner i verden i alle de spylrsmil som angir samarbeidet. Dette forslaget, som enstemmig ble vedtatt av plenum, er sikkert den viktigste hendelsen pa Han- nover-myltet, n i r vi tenker pa misjonen.
Siste seksjonsmylte behandlet spylrsmilet om de lutherske kirker og ekumeniske bevegelser p i misjonsmarkene. Her ble det pekt ikke bare p i den situasjon en kirkelig sett stir i i dag, idet en trenges mer enn noensinne av sataniske makter, samtidig som der er i gang en voksende ekumenisk bevegelse innen kirkene. Der ble ogsi vist ti1 den spesielle oppgave den lutherske kirke has i denne situasjon. Den lutherske kirke er kalt ti1 i la sin bekjennelse bli virksom i tjenesten for alle kirker, ikke som en troslov, men som en klar og sannhetstro utleggelse av evangeliet, som innbyr andre ti1 i bekjenne den samme Kristus p i deres sted, i deres tid og sprik. Og den lutherske kirke has framfor alle andre den oppgave i bevitne og betone nadvendig- heten av en klar bekjennelse for alle tider og alle kirker. Derfor g i r de lutherske kirker aktivt inn i det ekumeniske samarbeid.
