M E N N E S K E R E T T I G H E T E R
O G R A S E P O L I T I K K I S 0 R - A F R I K A
B Y
E D V A R D H A M B R O
Verden er i dag skrumpet slik sammen a t ikke lenger noe ver- densproblem kan la oss uberart. Norge er medlem av FN, og Sar-Afrika-Sambandet er medlem av samme organisasjon. Vi har ogsi vsert med p i i stemme for FN's universelle menneske- rettighets-erklzering. Derfor har vi
-
mener vi-
en helt legi- tim interesse i alle sparsmil som kan sies i vaere forbuudet med denne erklzering.Og s i faler vi rent instinktivt a t noe foregir i Sar-Afrika som er galt, som er umoralsk og som er nhyggelig. Vi opp- fatter det nesten som noe naturstridig a t det skal v8re et sted p i jordkloden hvor de herskende forsaker i skru klokken til- bake. Alle steder i verden befris de farvede folkeslag. I alle uye land arbeider man p i $ skape likestilling mellom rasene,
-
unntatt i S0r-Afrika. Overalt i Afrika gjares fremskritt p i denne front,
-
nnntatt i Sar-Afrika. Og dette er ogsi ganske merkelig. For den hvite mann i Sar-Afrika har stolte tradisjoner nettopp p i dette omride.De to hovedgrupper blant herskerne der nede er engelsk- menn og qafrikanerea. Engelskmennene har ellers liberale tra- disjoner. Deres verdensrike er avviklet p i fredelig, nzermest vennskapelig mite. I de land som de har forlatt, har de etter- latt gode minner og er fremdeles populzere og velsette. Gjennom hele den engelske historie g i r det en stram av frihetsvilje.
~Afrikanernea e r etterkommere av hollendere, av et folk som har kjempet gjennom hundrer av i r for $ bevare sin frihet og selvstendighet. Hollenderne, og enda mer afrikanernex, er individualister p i sin hals. De gamle boer-republikker skulle ha vist dette ti1 overmil.
Ni, i annen halvdel av det tyvende irhundre, ser det ut for oss som bor langt borte, som om etterltommerne av disse to frihetselskende folk har slBtt seg sammen om B stanse utvik- lingen, undertrykke andre raser og skape en politistat.
De har skapt den hmyeste levestandard utenfor USA. De lever i e t rikt og vakkert land, som de selv har bygget opp, og som de er stolte av og glad i.
Men de er ikke lykkelige i dag. Det g k en uhyggestemning over landet. Folk lever i angst og mistillit. Selv et flyktig besak viser a t land og folk er ulykkelige.
Dette virker sB selvmotsigende a t det er vanskelig B fB det ti1 B rime. Det m i f i oss ti1 B stanse opp og spmrre om kanskje all opplysning om Ssr-Afrika er ren propaganda. Eller er det mulig a t de driver en slik rasepolitikk som vi tror? Og hvis de det gjar, kan det ha en forklaring som ikke er tilstrekkelig kjent?
Forklaringen er ikke vanskelig B finne. Og forklaringen skal vi huske n i r vi seker i fordamme alt det som skjer der nede.
Forklaringen er a t de hvite faler seg som beleiret. De faler seg som den siste utpost av hvit sivilisasjon i et hav av barbari.
De oppfatter seg som den siste skanse av hvit sivilisasjon mot den fremstormende bmlge av sort nasjonalisme.
De vet a t de er en liten minoritet omgitt av et veldig flertall av sorte mennesker som s t i r pB et langt lavere utviklingstrinn.
I dag er det mindre enn t r e millioner hvite blant en befolkning p i over fjorten millioner.
Det er mere enn tre ganger s i mange negre som hvite, og den sorte befolkning formerer seg raskere enn den hvite. De faler a t de kan ikke gi etter p i et eneste punkt. De er over- bevist om a t hver eneste innrsmmelse de gjmr, vil vaere signalet ti1 nye forlangender. Og ti1 slutt vil de sorte regjere over dem.
De vil bli en undertrykket minoritet i det land de selv har byg- get opp. Og de mener a t de kom dit far de sorte, og har starre krav p i B bli der enn de sorte som ikke har bygget noe opp, men har snyltet p i de hvite. Og de hevder ogsa a t de har ikke noe annet land B vende tilbake til. De er ssrafrikanere og ville
v z r e utlendinger i alle andre land. Den hvite sarafrikaner fsler seg heller ikke sikker pH a t de sorte i andre deler a v Afrika vil v e r e istand ti1 i regjere seg selv. De tror snarere a t de vil synke ned i kaos og barbari n i r de ikke h a r den hvite manns hjelp.
Dette er bakgrunnen. Og pH denne bakgrunn mH vi damme det som skjer.
Det meste a v det som skjer, er kjent nok. Det skulle v z r e tilstrekkelig H minne om det. Alle som h a r reist der nede, vil vende hjem med e t erindringsbilde om rasefordommer som kan sammenlignes med de verste overdrivelser f r a Sarstatene i en annen stor republilrk, hvor man nu arbeider aktivt og energisk p i H bli kvitt all dislrriminering.
De sorte kan iklre reise p i samme trikker og busser. De kan ikke sitte i samme jernbanekupeer eller spise i samme restau- ranter. De kan ikke g9, pH samme skoler, beswke samme uni- versiteter eller hare Guds ord i de samme kirker. De kan iklre v m e medlemmer av samme fagforening - eller tjene samme lonn som sine hvite kamerater.
Hele livet i Swr-Afrika er ordnet pH bakgrunn av kaste og farve. Man er f r a fadselen og ti1 daden enten hvit, asiatisk, farvet eller sort. Og det e r ingen adgang ti1 H gH f r a en kategori ti1 en annen. Inngifte mellom folk av forskjelllg rase e r for- budt og s t r a f f e s med lovens fulle strenghet.
Det er imidlertid ikke tilstrekkelig a t rasene holdes adskilt, og a t det er umulig i vandre f r a den ene ti1 den annen. De holdes seksuelt adskilt, og skal o g s i holdes sosialt adskilt. Det er ennu ikke forbudt 9, omgQs folk av annen rase, men det e r forbudt i selge alkoholholdige driklrer ti1 de sorte, og selv pri- vate sammenkomster i private hjem sees pH med mistillit av det allestedsnierverende politi. Det hender a t politiet er par- kert utenfor hjemmet og noterer ned i~avnene pH dem som e r ti1 stede eller i alle fall numrene pH bilene, slik a t man kan h a en oversilrt over de folk som er formastelige nok ti1 H o m g i s menneslrer s v annen rase. Og dette kan i seg selv v e r e meget alvorlig, fordi politiet og administrasjonen h a r s i stor makt
a t de kan gjnre livet noksi umulig for folk, selv om de ikke straffes.
De okonomiske forhold er ogsi slik a t de hjelper ti1 i holde de sorte nede lengst mulig.
Arbeidsstokken rekrutteres ti1 gruver og fabrikker ved a t sorte tas fra sine reservater p i kontrakter som kan vare fra et halvt ti1 to ir. De reiser uten koner og barn. De behandles ofte meget godt, og har sikkert bedre mat og stell enn de ville hatt hjemme. De nnsker selv i gjnre dette, og trenger denne ekstra inntekt ved siden av det magre utbytte de har hjemme.
Men de bor ikke med sine familier. De bor i forskjellige slags brakker, som det ofte ikke er noe i si p i . Men familielivet ode- legges. Ueltte barn fndes bide i reservatene og i byene.
Dertil kommer a t systemet er sterdeles unkonomisk p i to miter. Det fratar landbruket i reservatene nndvendig arbeids- kraft, og det hindrer arbeiderne i i arbeide lenge nok i bedrif- tene ti1 i laere sin jobb skikkelig.
Dessuten finnes det masser av arbeidere som ikke bor i slike leirer fordi de ikke tilhnrer de store bedrifter som bruker dem og har dette system. De m i altsi bo rundt om i byene. Og dette er som regel forbudt. Det er bare visse bestemte bydeler hvor de sorte og farvede har lov ti1 & bo. Som regel er disse altfor s m i og overbefolkede ti1 i kunne ha plass for dem alle, og da m i de bo ulovlig. Dels gjnr de dette ved i t a inn ti1 leie hos folk som leier ut ulovlig mot igerpriser, og dels ved i bygge sine egne sm& hytter p i grunn som de ikke eier.
En av de viktigste lover som i dag benyttes i de makthaven- des kamp for sin apartheids-politikk, er loven mot ltommunis- men. Denne loven av 1950 gir en meget vid definisjon av ~(kom- munistn. En kommunist er enhver nsom erklaerer & vaere kom- munist, eller som etter i vaere gitt rimelig adgang ti1 i gi de erklaeringer som han mener er nndvendige, av generalgnver- noren
.
. ..
erklaeres i vaere kommunist, fordi han anbefaler, tilrir, forsvarer eller oppmnntrer, eller noen gang etter a t denne loven er t r i d t i kraft, har anbefalt, tilridd, forsvart eller opp- muntret ti1 i oppni noen av kommunismens m&l ved noenhandling eller unnlatelse som sikter mot i oppnB et slikt mil>>.
Dette er jo serdeles vidt for s& vidt som mange av liberale menneskers m&l kan karakteriseres som kommunismens m i l ogsi. Likhet for alle raser er sBledes et kommunistisk mil.
Enn videre kan regjeringen ved i klassifisere en person som kommunist gjore ham ti1 gjenstand for en rekke administrative forf@yninger, som i vesentlig grad svekker hans ervervsevne, innskrenker hans frihet og gjor inngrep i hans liv. Og ministe- ren kan gjore dette uten i gi vedkommende adgang ti1 i for- svare seg og uten engang i fortelle hva han grunner sin be- slutning p i , hvis ministeren mener a t dette kan vere farlig for statens sikkerhet. PB samme mite kan han forby trykningen av og spredningen av trykksaker som han mener tjener samme sak.
Denne slags forbud er forsterket med szerdeles skarpe straffe- rettslige bud. De nye straffebestemmelser av 1953 gir adgang bide ti1 fengselsstraff, mulkt og piskeslag for enhver person som ubruker sprBk eller foretar en handling som er egnet ti1 i f i noen person eller personer ti1 i forgi seg ved i protestere mot noen lov eller ved deltagelse i en kampanje for i oppheve eller endre en low>.
Denne lov er serlig vendt mot ulydighetskampanjer og mot enhver handling som kan skape fiendskap mellom rasene. Men den t a r naturligvis ikke hensyn ti1 a t det er regjeringens egne lover som el" mest egnet ti1 & skape dette fiendskap som man mener i forhindre.
I samsvar med dette er det ogsB rik adgang ti1 & forby moter.
Og iklte bare kan slike moter forbys, men politiet pleier som regel mote fram ved alle offentlige og en rekke private moter, n i r det er andre ti1 stede enn rent hvite mennesker. Dette er ogsi et av de meget betenkelige fenomener i Unionen. Politiets makt vokser stadig, selv om vel de fleste vil hevde a t landet ikke enni er blitt en ren politistat. Enn videre m& politiet ved enhver anledning holde fast ved den hvite manns rett, og ikke la noen annen rase f i fornemmelsen av a t de selv kan ha 207
rett i en konflikt med en hvit mann. Der kreves ganske stort moralsk mot og kjennskap ti1 lovene for i sette seg opp mot politiet. Man kan ikke vente dette
-
i alle fall ikke fra de mindre utdannede folk av de andre raser.Retten ti1 husundersc~kelse og pigripning er ogsi sterkt ut- videt i de senere i r .
En av de mest virkningsfulle handlinger myndighetene kan gB ti1 n i r de har ~ n e v n t s en mann som kommunist, er
B
forby ham adgang ti1 bestemte omrider ellerB
forvise ham ti1 andre omrider.Men den omstendighet a t en mann kan forvises f r a et om- r i d e ti1 et annet omride, er rent bagatellmessig sammenlignet med den omstendighet a t de sorte helt kan forbys adgang ti1 hele distrikter uten spesiell tillatelse.
Og dette er meget mere alvorlig for dem, fordi de for en stor del har fast bopel langt borte f r a arbeidsstedet. De bor i sitt reservat, men arbeider i byene.
Noe som gjvr sakene enda meget vanskeligere for de farvede raser, er den plikt de har ti1 alltid i ha sine dokumenter p i seg.
De kan stanses nBr som helst'av en hvilken som helst politi- mann og bli bedt om B vise fram sine papirer. Hvis disse ikke er i orden, kan de arresteres og sendes bort f r a den by hvor de mener a t de har lov ti1 B viere og hvor de tjener ti1 livets opphold.
Likevel er det ganske klart a t hele Unionens okonomiske liv er avhengig av den sorte arbeidskraft.
En del av apartheids-politikken g k ut pB i avsondre folk av forskjellig rase i forskjellige byer og avsondrede bydeler.
Hittil har dette vesentlig betydd a t de innfodte er blitt fratatt distrikter hvor de har bodd i mange i r . Dette gar forovrig ikke bare utover de sorte og farvede, men o g d over asiatene, som p i den miten ofte har mistet alt de hadde og enhver mulighet ti1 i fortsette sin bedrift som handlende.
I de senere kr har man ogsB i stigende utstrekning innfvrt apartheids-politikken i undervisningsvesenet.
Den store loven om dette, the Bantu Education Act av 1953
har sikkert gjort meget praktisk riktig for i utvikle sltolene.
Men loven har vakt en storm av harme, fordi den helt skiller sort og hvit undervisning og legger den sorte undervisning under departementet for innfadte saker og ikke lenger i under- visningsdepartementet.
Det er klart a t denne lov, som i en vesentlig grad monopoli- serer nndervisningen i statens hind, betyr mere og mere kon- troll og tvang overfor alle de mennesker som har barn i skole- pliktig alder, men szerlig selvfalgelig overfor de sorte, som skal utdannes bare ti1 i t a den plass i samfunnet som de hvite mener de bar ha. Derfor er det gjort meget for utvikle egne sorte skoler, som skal oppdra de sorte ti1 et liv bygget p i de stamme- tradisjoner som tidligere preget deres liv, men som de fleste er kommet bort fra, og som de vil komme mere og mere bort fra, hvis de skal utfare det arbeid i gruver og fabrikker som er en nadvendighet for landets akonomiske vekst. I 10pet av de siste i r er det ogsi vedtatt lover som hindrer de sorte fra &
delta p i like fot i universitets-undervisningen. Egne sorte uni- versiteter skal opprettes, som selvsagt vil vaere av en lavere kvalitet enn de hvite universiteter. Laererkrefter og studenter har protestert mot dette, men deres protester har ikke fart fram.
Det er heller ikke mulig for de sorte i studere i utlandet.
Selv om de f i r stipendier, blir de nemlig nektet pass ut f r a den oppfatning a t det bare skaper sorg, skuffelse og bitterhet i oppdra folk ti1 et liv som er lukket for dem i hjemlandet.
Ikke bare skal de skilles i sltoler og universiteter, men ogsi i kirken. Stadig flere bestemmelser er blitt vedtatt for i inn- skrenke adgangen ti1 i delta i felles gudstjenester.
De engelsk-talende kirkesamfunn og den katolske kirke pro- testerer mot apartheids-politikken, mens de afrikansk-talende kirker (boerkirkene) stort sett avfinner seg med den.
Enhver a r t av sosiale forbindelser blir ogsi motarbeidet av myndighetene og sees p i med stor mistillit. Dette betyr igjen a t motstanden mot den stigende apartheid blir vanskeligere og vanslteligere. Det blir vanskelig i f i skikkelig stilling, oppni forfremmelse eller f i de nodvendige tillatelser hvis man er mis-
14 - Norsk Tidsskrift for Misjon. I V
tenkt for i vaere negervennlig. Og det er regjeringen som av- gjor om en person skal f i pass for i kunne reise ti1 utlandet.
Det er klart a t alt dette viser a t den stadig s t ~ r r e tvang man u t w e r overfor de innfodte, har den bivirkning a t det blir min- dre og mindre frihet for de hvite ogsi. Dette er jo en ncldven- dig fprlge av hele politikken og dens grunnlag. N i r apartheid- politikken forsvares med den begrunnelse a t den er nodvenciig for a t den hvite rase slral overleve, m i det vaere forraederi mot rase og folk i motarbeide denne politikk.
Vi mener oss kallet ti1 i studere dette s p ~ r s m i l , og vi tror a t FN har rett ti1 i beskjeftige seg med problemene.
S~rafrikanerne hevder a t det er ulovlig p i grunn av artik- kel 2 syvende ledd i Pakten som sier:
d n t e t i denne Pakt berettiger de Forente Nasjoner ti1 i blande seg inn i forhold som hovedsakelig ligger innenfor noen stats egen jurisdiksjon eller innebaerer a t noe medlem m i underkaste seg slik bileggelse etter denne Pakt, men dette prinsipp skal ikke hindre anvendelsen av tvangsforanstaltninger etter kapi- tel VI1.n
Det er imidlertid helt mulig i tolke denne bestemmelse p i en slik m i t e a t den ikke hindrer FN i i beskjeftige seg med disse s p ~ r s m i l . For det f ~ r s t e har FN alltid f0lt seg berettiget ti1 i drefte enhver sak, selv om den ikke vedtar beslutninger.
For det annet hevdes det a t en d r ~ f t e l s e og selv vedtagelsen av henstillinger ikke betyr intervensjon. Og den engelske tekst sier xintervensjonx som er et sterkere og mere teknisk uttrykk enn det norske innblanding.
Ogsi andre bestemmelser i Pakten viser a t dr~ftelsen av disse s p ~ r s m i l er tillatelig. Artikkel 10 f a s t s l k a t <General- forsamlingen kan drefte ethvert spersmil eller anliggende som ligger innenfor denne Pakts omride eller som b e r ~ r e r de opp- gaver og det myndighetsomride som er trukket opp for de organer som er nevnt i Pakten.,,
Og de s p ~ r s m i l som er behandlet i denne forbindelse, rase- sp0rsmilene i et medlemsland, ligger innenfor Paktens ramme.
Menneskerettighetene er uttrykkelig nevnt som et formil og prinsipp allerede i Forordet, hvor det s t i r a t de Forente Nasjo- ners folk e r fast bestemt p i datter i bekrefte troen p i grunn- leggende menneskerettigheter, p i det enkelte menneskes ver- dighet og betydning,).
De som ikke mener a t Forordet har betydning p i samme m i t e som de enkelte paragrafer, kan henvises ti1 artikkel 1 paragraf 3 som bestemmer a t et av Organisasjonens formil er:
<<i oppni mellomfolkeIig samarbeid for i lose mellomfolkelige problemer av okonomisk, sosial, kuiturell eller humanitaer art, og for i fremme og oppmuntre respekt for menneskerettig- heter og grunnleggende friheter for alle uten hensyn ti1 rase, kjonn, sprik eller religion),.
Denne oppgave er ansett for s i viktig a t den ogsi er gjentatt i artikkel 1 3 som fastlegger Hovedforsamlingens oppgaver, og i artikkel55 om det okonomiske og sosiale samarbeid.
Det nytter ikke i avfeie disse bestemmelser med % si a t de bare er ment som abstrakte rettesnorer, og a t de ikke innehol- der juridisk bindende normer. Det er likevel klart a t den rase- politikk som drives av Unionen, stir i klar strid med Organisa- sjonens prinsipper. Den stL ogsi i strid med den erklrering om de grunnleggende menneskerettigheter som ble vedtatt p i Hovedforsamlingen under sesjonen i Paris i 1948.
Det fastslis som et prinsipp allerede i forste artikkel a t aalle mennesker er fodt frie og rned samme menneskeverdx og a t de (2) <<bar krav p i aile de rettigheter og friheter som denne er- klrering gjelder, uten forskjell av noen a r t p i grunn av rase, farve, kjenn, spr&k, religion, politisk eller annen oppfatning%.
Artikkel 7 sier a t alle er like for loven, mens artikkel 13 sier a t uenhver har rett tii i bevege seg fritt og ti1 i velge oppholds- sted innenfor hver stats grenser)). Artikkel 17 fastsetter retten ti1 i ha eiendom, mens artikkel 19 fastslir retten ti1 menings- og ytringsfrihet. Artikkel 20 fastslir motefriheten, og den f0l- gende artikkel stadfester retten ti1 i delta i landets styre.
Det er o g s i andre rettigheter som kunne nevnes, men dette m i vaere tilstrekkelig.
211
NB kan det riktignok hevdes a t selv denne erklaering ikke er et juridisk bindende dokument, fordi den bare representerer en aspirasjon. Jeg vil imidlertid da nevne at Pakten ogsi har en annen bestemmelse, som kan gi Organisasjonen myndighet ti1 i drnfte denne saken. Det er artikkel 14, som lyder: &fed de begrensninger som f ~ l g e r av Artikkel 12, kan Hovedforsam- lingen fremkomme med anbefalinger angBende den fredelige ordning av ethvert forhold uansett dets opprinnelse, som den anser for B vaere av en slik a r t a t det kan skade almenvellet eller det vennskapelige forhold mellom nasjoner, innbefattet forhold som stammer f r a en krenking av de bestemmelser i Pakten som fastsetter de Forente Nasjoners formil og prin- sipper.>>
Jeg tror altsB a t det er helt korrekt a t Generalforsamlingen befatter seg med rasepolitikken i Sar-Afrika.
Det bar tilfnyes a t likhetsprinsippet betyr likhet i i n d og sannhet og ikke likhet bare p i papiret. Selv om enkelte lover teoretisk rammer bBde hvite og sorte, er de likevel diskrimi- nerende hvis de i virkeligheten t a r sikte p i i ramme de sorte.
Og jeg tror ogsi a t det er naturlig for de av oss som er inter- essert i juridiske forhold, i studere saken, fordi den viser hvor- dan lovgivningsmakten og politimakten pB helt lovlig m i t e kan brukes ti1 $ undergrave de demokratiske prinsipper innenfor og under dekke av loven. Jeg tror ogsi a t saken er av interesse for oss alle, fordi tap av friheter har lett for i spre seg f r a land ti1 land.
Forskjellen mellom v i r oppfatning og den hvite sarafrikaners oppfatning belyses klart ved i sammenligne dr. Malans prin- sipper med den universelle menneskerettighets-erklaering. Dr.
Malan uttalte som statsminister:
<Den hvite snrafrikaners dypt rotfestede farvebevissthet, som ingen utenforstiende kan fatte, grunner seg p i den funda- mentale forskjell mellom de to grupper, hvit og sort. Den for- skjellige farve er bare det fysiske tegn pB forskjellen mellom to uforenlige livsformer, mellom barbari og sivilisasjon, mellom
hedenskap og kristendom, og ti1 slutt mellom en overveldende tallmessig overlegenhet p i den ene side og et ubetydelig min- dretall p i den annen. Slik var det i den ferrste begynnelse, og slilc er det i hovedsaken den dag i dag. De rasemessige for- skjelligheter er like store i dag som de var for 300 i r siden.
Det kan da ikke forundre noen a t selvbeskyttelses-instinktet er s i sterkt hos den hvite serrafrikaner. Han har bevart det gjen- nom alle disse i r , og vil ikke oppgi det ni.n
Det er dypt tragisk a t en betydelig leder av et intelligent folk innrammer dette etter i ha styrt over en annen rase i 300 i r . Fremdeles er a l t s i negeren barbarisk etter tre hundre i r s samliv med hvite sarafrikanere. Fremdeles m i han holdes nede i kristendommens og sivilisasjonens navn.
Mot denne stir menneskerettighets-erklseringen:
~Anerkjennelsen av naturlig verd og like og umistelige rettig- heter for alle medlemmer av den menneskelige familie er grunn- laget for frihet, rettferd og fred i verden.,
CRingeakt og forakt for menneskerettighetene har fart ti1 barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvit- tighet.,
<Fremveksten av en verden hvor menneskene skal ha tale- frihet og trosfrihet og frihet fra frykt og nad, er blitt utropt som det heryeste m i l for den alminnelige mann.x
