D E U N G E K I R K E R OG D E R E S F R I H E T
av
S T E P H E N N E I L L
Uhuru, U h u r t ~ . Dette ropet vil over alt lyde i mine $rer om jeg senere i i r kan foreta en ny reise ti1 Afrika. Det vil lyde p i for- skjellige sprik, men betyr over alt det samme: Frihet, uavhengig- het. Alle de folk som en tid l ~ a r levd under vestlige makters herreduimme, er fylt av den samme iver for uavhengighet, og legger for dagen en naiv overbevisning om at uavhengigheten vil bety en gullalder. I virkeligheten har uavhengigheten i nesten hvert eneste tilfelle f$rt ti1 en mengde nye problemer, som vi s% tragisk har sett det i Kongo, og andre steder har den brakt nye pikjenninger, spenninger og $konomiske vansker.
Likevel er $nsket om % styre sine egne saker helt naturlig. Vi m i respektere det og akseptere det, og vi kunne ikke forandre det selv om vi $nsket i gj#re det.
Det tjener ti1 kirkenes heder at de har h#rt ropet om frihet lenge f$r det ble h$rt av regjeringene, og at de tok skritt for i skape uavhengige og selvstyrte kirker f$r staten tok tilsvarende skritt i offentlige saker. Blant medlemmene i Kirkenes Verdens- r i d er n2 et stort antall selvstyrte kirker i Asia og Afrika, og noen f i ogsi i Stillehavet. I India, som ellers, gikk den kirkelige uavhengighet forut for den politiske. Og i de spente dagene f$r Indias uavhengighets-erklzring var kirken faktisk den eneste in- stans som lzrte folket demokratiske prinsipper. Kongresspartiet, ledet av Ghandi og Nehru, var en meget autokratisk st$rrelse med full kontroll ovenfra. I kirken lzrte tusener av menn og kvinner i ta ansvarlige avgj$relser etter demokratiske retnings- linjer, og 2 forsti de prinsipper som disse retningslinjene e r basert pi.
DANNELSEN AV UAVHENGIGE KIRKER
Det m i innr@mmes at kirkene har vzrt sene ti1 i forsti at de unge kirkene soin de hadde fitt vzre med i skape en dag mitte Ixre i s t i p i egne ben. Misjonzrene hadde nesten uten unntak inntatt eller blitt f@rt inn i den styrendes posisjon. Avgj@relsene ble tatt i Vesten, og misjonzrene var dem som skulle f@re dem ut i livet. De unge kirker var ikke en gang kolonier. Systemet var mer likt det soin portugiserne har anvendt, n i r de erklzrer at deres afrikanske besiddelser er en del av Portugal. En over- sj@isk kirke ble ganske enkelt betraktet som en del av sende- kirken. Den indiske kirken var en del av den engelske kirken.
Dette betydde f. eks. at den engelske b@nnebok i hver detalj initte oversettes ti1 Indias sprik nten noen tilpasning ti1 indiske forliold.
Det er lett i se hvorfor misjonsselskapene og misjonzrene inn- tok en slik holdning. Selv kjente de bare en kirke, og bevisst eller ubevisst reproduserte de den kirken i alle detaljer i det land de kom til. Flertallet av dem som ble omvendt, var enkle mennesker, Ute av stand ti1 5 bed@mme teologiske sp@rsmil, og likesom sine venner inisjonzrene ukjent med enhver annen form av den kristne kirke. Det eneste punkt bvor misjonzrene tok hensyn ti1 andre, var i bibeloversettelsen, som ble det f@rste eksempel p i misjonssamarbeid. Det syntes d urimelig at det skulle eksistere flere oversettelser p i ett sprik, at misjonzrene her s i i si ble tvunget ti1 5 samarbeide.
Men den totale avhengighet av hjemmekirken kunne ikke fortsette for alltid. F@r eller siden mitte det bli en forandring.
1 Vesten begynte enkelte misjonsledere i reise sp@rsmilet. Sekre- taren for Church Missionary Society i London, Henry Venn, pr@vde i irene fra 1851 og utover i f i bide misjonzrer og inisjonsvenner ti1 % se misjonsfeltene som kirker, som f@r eller siclen nlitte bli uavhengige. Det var han som laget uttrykket uinisjonens euthanasia: Det beste som kan skje med misjonen n i r den bar gjort sitt arbeid, er at den forsvinner. Det var mye rett i Henry Venns idker, men hans plan led av en fatal feil.
Han mente at n i r en ung kirke hadde fitt en gTuppe innfprdte prester, skulle alle misjonzrene forlate den og flytte ti1 et om- ride hvor evangeliet enni ikke var blitt forkynt. Den innfprdte kirke skulle helt greie seg selv. Denne metoden kunne ha fungert om en stor del av befolkningen var blitt omvendt, og om de kristne stod ph samme kulturelle og @konomiske nivi som sine landsmenn. Men hvordan vil det virke om de kristne er en liten minoritet, og om de hgrer ti1 de fattigste klassene, som d mange gj@r i India, og stadig er utsatt for trykk Era dem som er d mye bedre utdannet og rikere enn dem selv? Det gikk faktisk slik at i hvert eneste tilfelle der Henry Venns prinsipper ble praktisert, ble resultatet katastrofalt. Som alle foreldre vet, skal barn som vokser opp, £5. frihet og et visst mil av prkonomisk uavhengighet.
Men gir en dem for mye av dette, eller fir de det for brhtt, blir resultatet ikke voksent ansvar, men kaos og fortvilelse.
Jeg antar den fgrste i misjonshistorien som s i Iprsningen p i dette problemet, var den store biskop og leder A. R. Tucker, som var biskop i Uganda Era 1890 ti1 1908. Problemene der var enklere enn mange andre steder. Der var et stort antall kristne.
Alle hprrte ti1 beslektede folk, og var p i noenlunde samme kul- tur- og velstandsnivi. Tucker s i at lgsningen 1 i i
Q
danne en afrikansk-
men ikke eksklusiv akikansk-
kirke, der alle skulle ha samme rettigheter og medlemskap, og der misjonzrer og afrikanske prester skulle ha ngyaktig samme status, skjprnt kanskje ulike funksjoner. Planen b@t sammen fordi misjonzrene ikke var rede ti1 i se s i langt som sin biskop. Det sentrale s@rs- mil er: aHvem er misjonzren ansvarlig overfor? Misjonzrene ensket fortsatt h vzre ansvarlige overfor selskapet i London, som hadde kalt dem. Biskopen s i det rette svar: Enhver ordinert mann m i vzre ansvarlig overfor den kirke han tjener og dens myndigheter. Rase eller hjemland gjplr her ingen skilnad. Men Tucker var langt forut for sin tid. Hans idker ble bare delvis godtatt. I somme omrider av misjonsmarken er de ikke ennh godtatt.I mitt distrikt i Syd-India var vi s i heldige i min ungdom h ha en biskop av Tucker's format og klarsyn. Da jeg ble ordinert i
India, fikk jeg
-
p i tamil-spriket-
neyaktig samme ordina- sjonsbevis som enhver indisk prest som blir ordinert i den kir- ken. I bispedemmets grunnregler forekommer ikke ordet misjo- n z r noe sted, nnntatt i ett eneste kapitel, som handler om den utenlandske arbeiders forhold ti1 det selskap som har sendt ham ut, P i visse punkter m i han ha rett ti1 i appellere ti1 selskapet, som ogsi m i vzre hans bindeledd med hjemme-kirken, om den tid kommer at han m i gi opp sitt arbeid nte og ensker i vende tilbake ti1 tjeneste i sitt eget lands kirke.Langsomt men sikkert er omskiftet kommet. Noen steder er det skjedd litt etter litt, og ledelsen har kunnet g i i forveien for folkets ensker. En av de ting Hendrik Kraemer la merke ti1 p i sin beremte inspeksjonsreise i Indonesia, var at folk stort sett var meget godt forneyd med tingene som de var. Noen av dem ensket sterre uavhengighet, men fryktet det p i samme tid, fordi de var usikre p i om de maktet i bzre den tyngre byrden det ville fere med seg. Hvor en kirke bestod av folk fra ulike kaster eller stammer, var minoriteten nesten alltid motstandere av fri- het, fordi de stolte mer p i utlendingene som upartiske enn pa den innfedte majoritetsgruppe.
I en rekke tilfelle holdt misjonzrene for lenge p i ledelsen, og kirken fikk sin uavhengighet £erst etter lang strid, med en god del bitterhet i felge. Noen ganger kom uavbengigheten plutselig, gjennom en nventet krise. Et eksempel p i det er Sumatra, der de tyske misjonzrene hadde bevart et meget stramt herredemme over Batakkirken. Da krigen bret ut mellom Holland og Tysk- land, ble alle misjonzrene internert, og kirken hadde plutselig full uavhengighet, uten i vzre noe szrlig forberedt p i selv- styrets problemer.
Slik er uavhengigheten kommet p i den ene eller den annen mite, i alle deler av verden. For hvert i r som g i r er det nye unge kirker son1 seker medlemskap i Kirkenes Verdensrid.
ER D E T T E VIRKELIG FRIHET?
Alt dette er vel og bra. Likevel sp@r de oss av og til, vire venner i de unge kirker, om den frihet de har fitt er ekte, om
68
de virkelig n i har rett ti1 i styre sine egne saker under den Hellige Ands ledelse, eller om ikke vi i Vesten e n n i greier i
$ve en god del kontroll, eller i det minste en god del press, for i sikre oss at tingene skjer slik vi $nsker det, noe som ikke alltid stemmer overens med det de unge kirker selv $nsker.
La oss unders$ke dette nzrmere. Og la oss begynne nederst, med det som minst angir kirkens indre liv.
I. Pkonomien
Neppe en av de unge kirker er enni $konomisk uavhengig.
I de fleste tilfelle kommer en del av de pengene kirken trenger Era Vesten. Hvordan kommer de, og hvem har ansvaret for hvor- ledes de brukes? En rekke steder g i r pengene fortsatt ti1 misjo- nens kasserer, og formilene de hrukes til, bestemmes ikke av kir- ken, men av dem som gir og administrerer pengene. Altsi, sier vire venner i de unge kirkene, er friheten bare en komedie. Vi har en fin komitk med tretti medlemmer, derav kn utlending.
Men n i r han bestemmer over pengene, s i har han alene mer i si enn alle de andre tjueni tilsammen!
Her stir vi overfor et virkelig vanskelig problem. Det meste av det som gis ti1 misjonen i et land som Norge, er gaver fra folk som ikke akkurat er velstiende. De gir av kjzrlighet ti1 Herrens sak. Disse gavene m i brukes i overensstemmelse med deres $nske som gav dem. Kan vi vrere sikre p i at om vi legger pengene i de unge kirkenes hender, s i vil de bli brukt p i en mite som tilfredsstiller giveren? Svaret er ikke alltid s i lett i gi. I de unge kirkene er folk flinke ti1 5 gi, men de vil gjerne se noe igjen for pengene. I India knnne de samle inn forbausende sum- mer ti1 % bygge en landsbykirke, srerlig om tirnet kunne bli litt h$yere enn naholandsbyens spir. Men det var den vanskeligste ting i verden i f i dem ti1 i gi ti1 sentrale institusjoner. Ni tiende- deler av budsjettet ti1 det forente teologiske college i Bangalore dekkes derfor e n n i Era Vesten. Dette er meget utilfredsstillende for en selvstyrt kirke som den i Syd-India. Men hva skal vi gjCe?
Beholde Vestens kontroll over $konomien for i sikre institusjo- nen? Eller overlate det hele ti1 de indiske kirkene og risikere at
Bangalore m i stenge og hele den fremtidige preste-utdanning kommer i fare?
Personlig mener jeg at vi her m i vrere villige ti1 i ta stor risiko.
Somme tider g i r det adskillig bedre enn vi kunne fryktet. Jeg har h@rt om et tilfelle der et amerikansk misjonsselskap insisterte p i at kassereren i en ung kirke skulle utpekes Era Amerika, fordi en god del av kirkens penger enni kom fra Amerika. Denne ord- ningen var meget dirlig likt av kirken, og endelig, etter lang strid, ble den avskaffet, og kirken kunne selv velge sin kasserer.
Hva skjedde? Den valgte den samme amerikaner som hadde hatt arbeidet hele tiden. Han var langt den best kvalifiserte for stil- lingen. Men den psykologiske forskjell var umitelig. N i var han deres mann, en som gjorde arbeidet fordi de hadde valgt ham, ikke en fremmed som var blitt pitvunget dem uten at deres mening ble h@rt.
2. En nasjonal gudstjeneste-form
Det er naturlig at de ny-omvendte overtar de skikker og for- mer de har sett misjonzrene bruke. Er det et anglikansk misjons- felt, blir det tatt for gitt at en skal knele n i r en ber. Om en fortalte de kristne der at det over alt i de @stlige kirker er skikk i sti under b@nnen, og at det ogsi skulle ligge n z r for indere i f@lge den skikken, s i ville de bli overrasket, kanskje ogsi st@tt, fordi de vil f@le det som de p i en mite skulle plaseres p i et lavere trinn enn sine bredre fra Vesten. Endog i de minste detal- jer kan de kristne kopiere dem som brakte dem evangeliet.
Metodist-misjonzrer i, pioner-irenes Vest-Afrika brukte side svarte kapper under gudstjenesten. Dette ble da ansett som det korrekte. En ung misjonzr som kom senere, syntes det var lite rim i i bruke tykke europeiske klrer i et tropisk klima, og tok i bruk en lett farget kappe i stedet. Det skjedde bare en gang. De troende ble oppbrakt over et slikt brudd pi skikk og bruk, og krevde at han skulle f@lge den vanlige praksis. Han mente at han ikke skulle la seg diktere i en slik sak, og stod p i sitt. Det samme gjorde menigheten. S i han fikk aldri mer preke derl
70
Med rette kritiserer vi at vire unge kirker er frenimede i sitt eget land. Men stundom glemmer vi at de innf@dte kristne selv for en stor del var ansvarlige for dette. Som kristne y)nsket de i vzre forskjellige fra de andre, og overtok rned entusiasme fra misjonzrene mye som ikke egentlig passet inn. Den tid er n i forbi, og rned uavhengighetens og nasjonalf@lelsens vekst er det rimelig at de vil gjenoppta mange ting som synes underlige og fremmede for oss, og innf@re dem i den kristne gudstjenesten.
Er vi rede ti1 i la dem ha sin frihet, la dem eksperimentere p i egen hind, og antagelig gj@re sine feil? Hva vil da skje? Mye av det som da vil skje, vil antagelig virke ganske urovekkende p i
OSS.
Den kjente franske jesuitt Fr. DaniClou sier et sted at n i r afri- kaneren virkelig overtar, s i kommer han ti1 i danse mcssen! Den latinske messen er hoytidelig, behersket, streng
-
i sin i n d helt ulik det afrikaneren gj@r n i r han er seg selv. N i r en afrikaner forteller en historic, dramatiserer han hele beretningen. Han blir selv en del av det han forteller, spiller etter tur de personer han forteller om. Hele kroppen beveger seg rned fortellingen, og hver bevegelse sier noe. Og det er helt riktig at den afrikanske stammes dypeste opplevelser uttrykkes i dansen. I den f@rste tiden forkastet de innf@dte kristne de gamle dansene. Og rned god grnnn. S i mye av dem hang sammen rned den onde fortid som de kristne var fridd fra og ferdige med. Men n i-
rned fornyelse av de nasjonale f@lelsene begynner de i se at det ogsi var mye godt i det gamle, og at det kan gis nytt liv innenfor det kristne fellesskap.Noe av dette vil falle enkelt og stemme over ens med vsre tanker. Under mitt arbeid i India s i jeg mange eksempler p i det. Vire folk der var meget fromme og ville gjerne bringe tro og b@nn inn i alle livsforhold. Det var umulig i begynne i s i rismarkene f@r en kurv ris var brakt ti1 kirken og prest og kate- kist hadde bedt h@ytidelig over den. Ingen inder vil flytte inn i et nytt hus f@r det er vigslet ved b@nn og tilbedelse, ti1 en bolig for Herren og hans barn. Alt dette fant jeg godt. I min tid som biskop fikk vi to tillegg ti1 B@nneboken for i imy)tekomme disse
behovene, blant annet et vakkert rituale for hus-vigsling. Vi i Vesten har kanskje noe i lzre av de unge kirkenes enkle og umid- delbare fromhet.
Alt dette faller helt i trid rned vire egne idker om orden og s@mmelighet. Men rned sin nye frihet kan de unge kirkene @nske i g i langt videre. N i r prestene i den gamle etiopiske kirken messer, beveger de seg i takt rned rytmen, de vugger £ram og tilbake inntil de nesten danser. Det tar seg underlig ut for oss.
Men vi m i vzre forsiktige rned i damme. Der er kanskje om- rider av det indelige liv som er skjult for oss, men hvor afrika- neren er hjemme.
3. Frihet ti1 i formulere sin tro
Det tredje omride hvor de unge kirker kan anske i kreve sin frihet, er i formuleringen av sin tro. Her er vi rned en gang p i farligere grunn. Vi tror alle at der er et tros.innhold som en gang ble overgitt de hellige, som vi skal holde fast ved, og som ingen har noen rett ti1 i endre. Hva vil skje om de unge kirkene hev- der at de har rett ti1 i ntforme p i egen hind og p i sin egen mite den tro de har felles rned oss? Vil det ikke fare ti1 farlige forskjeller og heresier? Uten tvil kan det det. Men m i vi ikke bare se den faren i @ynene? Da jeg holdt min f@rste forelesnings- rekke i Hamburg for noen i r siden, skjedde det en eneste gang at tilharerne applauderte. Det var da jeg sa: <En afrikansk heresi er bedre enn en europeisk ortodoksi.~ S i lenge de unge kirkene fortsetter i imitere og gjenta det de har h@rt av oss, blir de aldri helt voksne. De m i ta risikoen rned i tenke selv.
Dette vigestykket vil antagelig ha to faser.
Den farste er i finne ut hvor de selv stir i sin egen historiske situasjon, som en liten kristen minoritet i en veldig ikke-kristen verden. Den farste unge kirke som fors@kte i forme sin egen tros- bekjennelse, var visstnok Batak-kirken pi% Sumatra.
Teologisk er bekjennelsen ikke noe imponerende dokument.
I den mer generelle del gjentas stort sett formuleringene fra re- formasjonstiden. Men s i kommer en del, der Batak-kirken tar stilling ti1 de ulike religionsformer som den har matt i sitt eget
liv, kristne og ikke-kristne. (Islam, romersk-katolsk kristendom, flere andre kristne samfunn, quasi-kristne religionsformer).
Mest interessant er erklzringene som gjelder den gamle adat, folkets tradisjonelle lov. Med den intense nasjonalisme som kom etter krigen, var det fare for at loyaliteten mot den gamle adat skulle drives s i langt at det kom i strid med den kristne tro.
Her inntok Batak-kirkens trosbekjennelse en klar holdning.
Batak-kirken er det f@rste eksempel p i at en ung kirke - uten hjelp fra Vesten
-
formulerer sin tro og sier hvor den stir.Batak-kirken har altsi ikke skrevet under p i de historiske lut- herske bekjennelser, men ble likevel opptatt i Det lutherske verdensforbund, da dens egen bekjennelse er klart luthersk.
Dette er fgrste trinn. Men jeg spgr meg selv om ikke en annen og mer revolusjonerende fase ogsi vil komme. Alle vire vest- lige formuleringer er basert p i de erfaringer som kirken gjorde i den gresk-romerske verden i sine fem f@rste irhundrer. Gre- kerne stilte en hestemt slags sp@rsmil, og svaret avhenger for en stor del av spgrsmilet. Vi har izrt de unge kirker vire sp@rsm%l og vire svar. Er det ikke mulig at de unge kirker kunne komme ti1 Skriften og tradisjonene med et helt nytt sett spgrsmil? De tenker p i en annen mite enn vi. Deres intellekt er gitt dem av Gud, som vi har fitt vart. Icunne det ikke vzre at helt nye rik- dommer vil bli tilgjengelige for kirken n i r China og India og andre store folk p% jorden med sin tenkemite begynner % arbeide i full frihet med ipenbaringen?
4. Frihet ti1 enhet m e d andre
Det siste punktet er et brennende problem i de unge kirker.
Vi har gitt dem evangeliet, men vi har ogsi gitt dem v%re skille- linjer. Represeutanter for de unge kirkene har ofte brukt sterke ord n i r de kommer inn p i dette. P i Faith and Order's f@rste verdenskonferanse i 1927 ble den indiske biskop Azariah valgt ti1 i presentere de unge kirkenes bgnn om enhet. Han sa:
Fedre og brgdrel Vzr tilmodige med oss om vi ikke szrlig helhjertet kan engasjere oss i det sjette eller det sekstende i r -
hundres kontroverser. Enhet kan teoretisk vzre et @nskelig ideal i Europa og Amerika, men det er livsviktig for kirken p i misjonsmarken. Icristenhetens splittelse kan vzre en svak- het i de kristne land, men i de ikke-kristne land er det en synd og et anst@t.
T i i r senere, ved Edinburgh-metet, kom han tilbake ti1 samme tema i enda mer inntrengende ordelag:
Vi undres om dere har tenkt nok over hvilken alvorlig synd det er i fortsette med deres skillelinjer og denominasjons- bitterhet i alle deres datterkirker i hele verden. Vi ber dere ta oss alvorlig n i r vi sier at enhetsproblemet er et sp@rsmil om liv og d@d for oss. Vi ber dere: Hjelp oss ikke ti1 i vzre adskilt, men hjelp oss ti1 foreningl
De eldre kirker og misjonsselskapene kan @ve en veldig inn- flytelse n%r det gjelder i holde de unge kirker borte fra en fore- ning som de ville finne fram ti1 om de fikk r i seg selv. De unge kirkene har en sterk lojalitet mot de eldre. Dem fikk de evange- liet av. De gnsker ikke i miste forbindelsen med dem. Dessuten er de ekonomisk avhengige av dem.
La meg klargjore dette ved % fortelle om mine egne erfaringer som anglikaner under arbeidet med kirke-foreningen i Syd-
India. Etter at foreningen var et faktum, ble ikke en av de tid- ligere anglikanske biskopene i Syd-India innbudt ti1 Lambeth- konferansen (felles-m@tet for alle verdens anglikanske biskoper).
Noen av vire venner sa endog: gDere er ikke lenger anglika- nere., Et av de to store anglikanske misjonsselskapene, S.P.G., gjorde vedtak om at all @konomisk stette ti1 Syd-India skulle opphere. Erkebiskopen av Canterbury grep da inn og insisterte p i at det mitte skaffes szrlige midler ti1 stette for misjonzrer og menigheter i Syd-Indias kirke, selv om S.P.G.'s grunnregler ikke gav mulighet for i st@tte denne kirke direkte. Men i mel- lomtiden gikk ryktene i Syd-India og gjorde stor skade.
Det er slike ting tenkende kristne i de unge kirker harmes over. De har en f@lelse av at den frihet vi later som vi har gitt
74
dem, er uekte - at de er frie bare innenfor meget trange gren- ser, bare dersom de fortsetter i adlyde sine europeiske herrer i alle viktige ting. Men hvis de forbryter seg, kan de risikere i bli stiende uten en @res st@tte, som ulydige barn, og bli vist bort fra det kristne samfunn de vokste opp i.
Vi som var med og dannet Syd-Indias kirke, visste n@yaktig hvilken risiko vi tok. Men vi d denne kirke-unionen som Guds vilje. Slik leste vi Det nye testamente, og vi var fast bestemt pi i g i den veien Gud viste oss. Jeg tror Guds velsignelse har vzrt over det vi gjorde. Syd-Indias kirke er meget langt fra full- kommen. Men n i har den bestitt i seksten i r og viser alle tegn p i i leve videre. Dens eksempel har pivirket unionsplaner i forskjellige deler av verden, f. eks. den som kanskje blir virkelig- gjort i Nigeria neste i r , og samtalene mellom anglikanere og metodister i Storbritannia. Slik er Syd-Indias kirke blitt en ut- fordring ti1 resten av kristenheten. Men selvsagt har friheten kostet noe. De gamle kjente og kjaere navn er forsvunnet. Der er ikke lenger anglikanere og metodister i Syd-India. Om samtalene med lutheranerne n i r sitt mil, som vi hiper de vil, vil der ikke vaere lutheranere heller. Der vil bare vaere Jesu Kristi kirke i Syd-India.
HVA DETTE BETYR FOR OSS
I hele Asia, Afrika og Oceania er situasjonen i rask utvikling.
Nesten hvert omride har n i sin regionale organisasjon. Den f@rste var Dst-Asias kristne konferanse, som ble ti1 i 1948. Siden er den all-afrikanske kirkekonferanse og det sydlige Stillehavs- fellesskap kommet til. Latin-Amerika ligger noe etter, men ogsi der er det holdt en kontinental konferanse (1961). Alle disse regioner er seg sterkt bevisst sin egen indre enhet, sin rett ti1 i vaere fri, og det bidrag de har i gi ti1 hele den kristne kirkes fremtid. I Afrika er spriket et stort hinder. Ved den ferste store konferanse i Ibadan mitte vi bruke tre sprik, engelsk, fransk og portugisisk, da ahikanerne selv ikke har noe felles sprik. Men de er fast besluttet p i i vinne over denne vansken og sammen finne ut hva det vil si i vaere en afrikaner, og hva de har gi
verden. De er alle sterkt interessert i Kirkenes Verdensrid som clet nye fokus for hele verdens enhet. Her kan eldre og unge kirker tngites p i like fot i et virkelig fellesskap. De unge ledere er ikke mye interessert i denominasjoner
-
noen av dem g i r faktisk ut av kirkene, nettopp fordi de synes kirkene splitter.Ordet atnisjona er ikke popnlzrt blant dem. For dem represen- terer det den gamle tid med vestlig herred@mme og ekonomisk kontroll.
N i r jeg er sammen med disse ledere, f@ler jeg meg fullstendig hjemme, og vi forstir hverandre. Av og ti1 synes jeg de er un#d- vendig ikonoklastiske. De vil kaste ut mange gode tin, w sammen med de mindre gode. Ofte er de fryktelig unfair mot for- tidens store misjonzrer, og ungidig tnistenksotnme mot oss fra Vesten. P i sin side finner de uten tvil at jeg er meget konserva- tiv, at jeg ikke har revet tneg helt 19s Era kolonitiden osv. Likevel kommer vi ut av det med hverandre.
N i r jeg s i kommer tilbake ti1 Vestens kirker, m i jeg sp@rre meg selv igjen og igjen om vi virkelig forstir den verden vi lever i, om vi er klar over den omveltning som finner sted, og hvilke f@lger den m i f i for alle vire tanker om misjon og vire meto- der. En ting kan vi vzre sikre p i : de unge kirkene kommer ti1 i gripe og bruke sin frihet. Enten vi gir dem den tned glede, eller vi n@dtvungent lar dem f i den, s i vil den komme.
Innebzrer ikke denne friheten en fare? H a r vi noen garanti for at de unge kirkene vil bruke den med forstand? Nei, det har vi ikke. Det er faktisk noksi sikkert at de p i mange miter vil bruke sin frihet uklokt, og gjgire mange feil.
Men er dette nok grunn ti1 i nekte i se og godta kjensgjer- ningene? Gud synes i tro p i frihet. Vi vet alle at v i r frihet er langt fra ubegrenset. Likevel er vi frie innenfor visse grenser.
Men vi var ikke en gang frie ti1 i gjgire opprgir mot Gud, om ikke han selv hadde gitt oss og opprettholdt v i r Frihet. Jesus Kristus gav hverken ngiyaktige regler eller en forn~ulert trosbe- kjennelse ti1 sine etterfgilgere. Han gav dem minnet om seg selv, to enkle handlinger og den Hellige And. O g lot dem s i finne veien s i godt de kunne. I Andens frihet, med mange feiltrinn og
i uvisshet om mangt, holdt de fram, bygde opp troen og gav den ubeskiret videre ti1 oss. Visst kan vi regne med a t den Hellige And, som har vasrt med oss, ogsi vil vzre ~ n e d disse unge kirker. Og er vi villige ti1 i stole pH dern, slik som Gud stoler p i dem, s i skal vi kunne glede oss over samfunnet med dem, og sammen med dem bli f@rt inn i rikdommer av kristen kunn- skap og erfaring som vi i dag er helt ukjent med. Dette er evan- geliets l@fte og h i p . Det er dette Gud kaller oss ti1 i v i r tids om- veltning.
(Ouersatt av Enok Adn$y)
ARABISK-GASSISKE M A N U S K R I P T
VED U N I V E R S I T E T E T S E T N O G R A F I S K E MUSEUM I OSLO
BV
L U D V I G M U N T H E
Franskmennene har nytta si kolonitid 1895-1960 p i Madagas- kar ti1 ganske olnfattande kulturstudier p i @ya. Det har lenge vore kjend a t dei m. a. har funne fram ein del gamle manu- skript skrevne med arabiske hokstavar, manuskript med bide arabiske og gassiske tekstar som er den tidlegaste skrift ein kjenner p i Madagaskar. Franske kolonimyndigheter hadde der ein arv i ta opp etter Flacourt (som d@ydde i 1660), som etter ei ferd kring p i @ya sende heim ti1 Nasjonalhihlioteket i Paris fleire arabisk-gassiske manuskript.
Mindre kjend har det vore at ein norsk misjonaer ogsi var rned i dra fram i lyset slike interessante gamle manuskript og at det i over eit halvt irhundra har lege 6 slike, rned tilsaman 400 store sider, i Universitetets Etnografiske Museum i Oslo.
Saman rned ei treplata fullteikna rned arabiske hokstavar og underlege teikn har nokre sider av manuskripta vore framlagde i museet sine glasskap. Men heller £2 har vel lagt stort merke ti1 dei. Dei er i alle h@ve d vidt ein veit ikkje handsama nzrare.
Korleis er dei s i havna der? Ein liten notis i Morgenbladet, fri 6. april 1915, forte1 at Museet nett d i hadde teke mot nokre arabisk-gassiske b@ker f r i misjonsprest Bj@m Elle p i Aust-Mada- gaskar. Journalane i arkivet ved Museet rned brevvekslinga mel- lom Elle og professor Yngvar Nielsen sannar avismeldinga. Elle fortel i brev av 8/3-15, skreve i Rzkefjord, at han denne gon- gen vil gi 3 b@ker og at han tidlegare uha Farafangana sendte en taimoro-bog skrevet rned arabiske bogstaver.> S i vidt ein kan sj2 m i denne f@rste sendinga ha kome i 1909. Journalen 78
