Visning av Raseskillet og kirken i Sør-Afrika

(1)

R A S E S K I L L E T O G K I R K E N I S 0 R - A F R I K A

a"

H E L E N E F R E I L E M

Det er som om det paradoksale har slitt dype rdtter i Sbr-Afrikas vesen. Velstand og vanmakt, idealisme og rasehovmod, fromhet og frykt finnes side om side. Selv om landet kan betegnes som

~~progressivts, s i er karakteristikken areaksjonrers minst like treffende. I Sbr-Afrika bor en tredjedel av alle kristne i Afrika

- hele 72 pst. av alle sdr-afrikanere bekjenner seg som kristne.

Likevel blir landet brennemerket av en he1 verden soln ukriste- lig p i grunn av sin holdning ti1 cle fargede. Disse kontraster springer en i bynene ved et kort besdk i clag, som de nok ogs.3 gjorde clet for 5 eller 10 i r siden. Men likevel er det betimelig i sp@ll-e: hva skjer i dyeblikket? Er der ting soln tyder p? fornyelse, nytenkning? Har regjeringen lykkes i sin politikk? Og sist, men ikke minst: hvor stir kirken i dagens situasjon?

Under mitt opphold brakte jeg p i bane sp@rsm%let om Inan kan merke noen endring i rase-politikken etter at dr. J. E. Vorster har overtatt stats~ninister clr. H. F. Verrvoercls rolle. Det later ti1 at den nye regjeringen er mer pragmatisk enn den ideologisk for- stokkede Venvoerd-regjeringen. Det heter seg at Vorster er mer villig ti1 i lytte ti1 sine politiske ridgivere enn hans forgjenger var. P i den annen side er jo apartheid

-

eller som det n i helst kalles: separate development - den tidligere justisminister Vor- sters yndlingsidk, og han strammer ganske h k d t ti1 p i det indre plan for i f i systemet gjennomfdrt. Men samtidig forsdker han i bedre forholdet ti1 utlandet og ikke minst vare mer i p e n og fleksibel overfor de n a r e afrikanske naboer.

Spdr man om de protester soln er kommet ti1 uttrykk i andre land, har llatt noen virkning, s i er svaret overveiende negativt.

Qkonomiske sanksjo~ler vil neppe ha noen effekt fdr USA og

(2)

Storbritannia kommer med. N i r det gjelder Norges holdning.

var det tydelig i merke en reaksjon bide hos nordmenn og andre p i at cle norske myndigheter ikke hadde tatt imot innbydelsen ti1 i be@ke Syir-Afrika. Under alle omstendigheter ville Norge s d t t sterkere i sine nttalelser etter i ha opplevet situasjonen p i n z r t hold, ble det sagt.

Adskillelses-plitikken g i r a l t i sin gang, og der er ingen o p p - sisjon som kommer tydelig ti1 uttrykk fra de fargedes side, fordi deres ledere er fengslet, forvist eller p i annen mite brakt ti1 taus- het. Man kan si at der er en tendens ti1 i avfinne seg med situasjonen, men uten 5 akseptere politikken.

Nekkel-ordet i apartheid-ideologien er abantustanu. Tanken her er at bantilene skal f i seg tildelt bestemte omrider hvor de skal f i selvstyre, etterhvert helt ti1 topps, og utvikle seg etter sikalte aegne linjeru. Hittil har de bare ett slikt <<native h o m e ~ a n d ~ i vise ti1 hvor de har lykkes ganske bra, nemlig Transkei. Men det sies at dette ogs5 var det letteste i f5 konsolidert.

Era en side sett er det en idealistisk tanke bak, man vil bort fra dagens situasjon rned den horisontale apartheid, med rase- diskriminering ovenfra og ned - og istedet vil man over ti1 en vertikal apartheid med total adskillelse, hvor de sorte styrer seg selv uten innblanding, og hvor cle ikke blir satt utenfor i kon- kurransen med d e hvite. Men tenkende mennesker som vurderer situasjonen lit fra et helhetssyn mener at ideen er fullstendig d@dfyidt.

I dag finner man mange steder, f. eks. i Zululand, de hvites og de sortes omrider side om side som et lappeteppe, og hverken yikonomisk eller geografisk er de egnet ti1 i konsolideres og skapes om ti1 <<native homelanclsn. Det vil i s i fall kreve bide forsakelse og oppofrelse fra de hvites side

-

noe man mener de i yiyeblikket neppe er villig ti1 i g i mecl pi. De er mer interessert i i bedre sin yikonomi ytterligere enn i senke levestandarden. Muligens hvis der kommer en alvorlig krise, men ikke i dagens situasjon.

Et annet spyirsmil er hvordan man i byene har tenkt 3 klare seg uten eller med redusert sort arbeidskraft

-

som er en vesentlig forotsetning f. eks. for industrien. Det er ikke sikkert at de som 23 1

(3)

i dag er livite lierrer i dette landet, er s i helt enig mecl Vorster n i r ha11 idealistisk utbryter: ~ J e g ser frem ti1 den dagen da ogsi vire bensinstasjoner betjenes av hvitea

-

underforstitt: er det noen s o ~ n har sagt at det bare er de fargede soitt skal ha de simpleste jobber1 For fre~ntiden skal de hvite fylle stillingene fra fiverst ti1 nederst.

Det blir freinholdt ~ n e d stor styrke at ideen er d@df@dt, fordi de d i k e rasegrupper er og alltid llar v z r t gjensidig avhengig av liverandre. Selv oin det er de hvite soln l~ovedsakelig liar repre- sentert skaperevne og initiativ, s i ville de aldri ha lykkes i i iit-

vikle l a i ~ d e t uten de fargedes inedvirkning. Dertil koinmer den

I

rent inenneskelige faktor, ne~nlig det ydmykende i i f i seg tildelt et omride som skal ritvikles etter uegne linjerr, uten engang 2 bli tatt med p i rid. Her er det tross alt tale om 14 mill. ikke-hvite afrikanere og en minoritet p i 3 mill. hvite, og da kan Inan i det minste forlange at der skapes en dialog-situasjon. O g hvem har sagt at de fargede er iitteressert i i utvikle seg etter aegne linjern

-

noe so111 for dent straks gir assosiasjon ti1 et pri~nitivt stadir~in cle ikke @nsker 5 vende tilbake til.

aernes De argumenter en blir mfitt ~ n e d fra apartl~eid.tillien, side, er forste~nmende lite nyansert. Det er fornlyndertanken soin g i r igjen. uVi kjenner dette folket. Vi vet hva som er best for dein. Vi vil gi detu vestlig sivilisasjott, men deres bakgrunn er s i totalt forskjellig fra vir, derfor er det best for alle parter med adskilt utvikling. De er ikke mindreverdige, de er bare anner- ledes, og de vil bli lykkeligere i et samfunn rned bare sine egne.

De er sotn barn og m i behandles sotn sldanne. A f@re dem opp p i de ltvites nivi er en prosess som tar tid. Men vi er underveis, og vi vil 1ykkes.r

N i r en s% har h@rt alle disse uselviske orcl og fors@ker i lodde litt dypere, s i ko~tlmer det frem at dypest sett kjemper ogsi den hvite mann for sine rettigheter. Hail frykter for i bli kastet p i sj@en e n dag hvis han blir n@dt ti1 i dele makten med den sorte,

-

og den frykten skal man ikke fortenke ham i slik situasjoneit har utviklet sea. De hvite foler seg som beleiret. De oppfatter seg

(4)

so111 den siste skanse av hvit sivilisasjon mot den fre~nstortnende balge av sort nasjonalisme. De er overbevist om at hver eneste innrammelse de gjgr, vil vzre signalet ti1 nye forlangender, og ti1 slutt vil de fargede ^-son1 er mer enn fire ganger s i mange ^- regjere over dem, og de vil bli en rlndertrykket minoritet i det land de selv har bygget opp. Og mens de, for i hindre dette, stramrner stadig hirdere til, aker fi-ykten og frustrasjonen og faren for en fremtidig eksplosjon av veldige dimensjoner.

Det son1 i fylrste rekke slir en besgikende i dette landet, er de tragiske menneskelige konsekvenser av raseskille-politikken, av de stadig flere, urimelige og ydmykende lover og Corordninger son1 settes i verk og gjennotnf$res med h i r d hind. Og det gjelder alle felter av samfunnslivet. Da hjelper det ikke om man samtidig kan vise ti1 at astaten gjgr i mye for de innfgdteu, som det I~eter.

Det er riktig at myndighetene kan frenlvise irnponerende tall n i r det gjelder sanering av slum og reisning av nye boliger, byg- ging av skoler og l~piyskoler og tildeling av stipendier ti1 ikke- hvite studerende. Men det er u ~ n u l i g i se bort h a den ideologien som ligger ti1 grunn, - og den er forstemmende.

I f@rste rekke blir en altsi slitt av de tragiske konsekvenser, men dernest av bvor komplisert hele raseproblemet er og hvor vanskelig det er % f i et konkret svar n i r en ber om i

W

antydet en lasning. Bildet er ikke bare sort.hvitt i den forstand at en kan finne klart definerte meninger etter folks hudfarge. Nyanser firlnes ogsi innenfor de enkelte grupper. Briter og boere s t i r mot hverandre i mange sp@rsmil. De halv-hvite faller nmellom to stolera, indere og bantuer ser skjevt ti1 hverandre, og selv innenfor bantuenes rekker er der folk som svikter sine egne. Det grunn- leggende krav Era de ikke-hvites side Gone man, one votes, later ti1 i vzre en utopisk tanke i dagens Spir-Afrika, ogselv alternativet kvalifisert stemmerett vil by p i mange problemer i den praktiske gjennomf@ring.

Derfor ser en ogsi at det er Nasjonalist.partiet so111 stadig har fremgang, mens de fremskrittsvennlige sorn Liberal Party og Pro- gressive Party ikke vinner nye tilhengere. Ved valget ifjor var

(5)

der en svingning i nasjonalistenes fav@r p i hele 17 pst., og for ferste gang oppnidde de en klar majoritet av det totale antall an- gitte stemmer (58,6 pst.).

P i bakgtunn av dagens situasjon er sp@rsrnilet om kirkens holdning meget relevant. Raseproblemet er nemlig, nlidt i all sin mangfoldighet, dypest sett et moralsk problem. Derfor er clet naturlig at folket ser hen ti1 landets indelige ledere for der i finne veiledning og en klar profil. Dertil kommer den rent historiske faktor; landets sterke kristne tradisjoner. Ved siden av gevaret og plopen var Bibelen et sentralt symbol for de gamle boere som f@rst kom ti1 landet for 300 Ar siden. Den dype religi@itet er noe som er bevart like fra pionertiden og frem ti1 iclag, Inen det er o g d riktig i si at kristenarven har fitt tilskucld Era andre, senere innvandrere og fra misjonzrer sotn kom ti1 Syir-Afrika Era ulike land og kirker.

Det forteller derfor en he1 clel om kirkens posis"ion n i r man kan vise ti1 at 72 pst. av alle s@r-afrikanere bekjenner seg som kristne (94 pst. av de hvite og 75 pst. av de ikke-hvite). Men det e r et sp@rs.mil om disse tall uten videre er identisk med troens gjennomslagskraft i clet rase- og konfesjonssplittede %r-Afrika.

Det mangler e n n i mye p i at den i n d som besjelet den hpryreiste kristne zulu-h@vdingen Albert Luthuli, har gjennomtrengt folket.

Han gikk inn for fredelig samarbeid, for kamp uten void, for som han sa: aDa blir det ingen arr etter striden, ingen o h e i

serge

over, ingen bitterhet som svir.8 Denne ranke kristne leder var det myndighetene forviste og satte munnkurv p i i henhold ti1 loven om undertrykkelse av kommonismen. Og bare det skulle tale for seg selv.

N i er han horte

-

og man kan spwre: Hvem tar arven opp etter Luthuli? Finnes der kristne ledere, sorte eller hvite, som stir frem rned et ord i rette tid? Hvor stir de forskjellige kirkesamfunn i dag?

Det er naturlig at man forst ser hen ti1 den hollandsk-reformerte, eller rettere de tre hollandsk-reformerte kirker, for om mulig i finne tegn som tyder p i nytenkning der. Ikke bare er dette clet styirste kirkesamfunn, det er jo ogsi kjent for sin re-

(6)

gjeringstro holdning og for sitt villige bidrag av teologiske kryk- ker ti1 apartheid-ideologien.

P i forso~nmeren kunne man oppleve politikk og teologi i en sgrakikansk rettssal, nemlig i hovedstaden Pretoria, og den sake11 avspeilte interessante sider ved dagens situasjon. Det var en in- jnriesak reist av en prest og en teologi-professor mot en annen teologi-professor. De to som fglte seg injuriert, var pastor L. F.

Beyers Naudk og professor clr. theol. Albert Geyser, og de ble beskyldt for liberalisme og kommunisme, for i handle umoralsk, for i yppe ti1 strid og uroligheter i landet etc. Begge tilhgrer den hollandsk-reformerte kirke, men har inntatt en klar apartheid- kritisk holdning og er derfor blitt uglesett av apartheid-tilhen- gerne i sine kirker. S i det var tydelig at dette 1 i bak de mange beskyldninger. Men for pastor NaudC gjaldt injuriene noe mer enn ham personlig. Han forlot nemlig i 1963 sin stilling son1 prest for i bli leder for Christian Institute

-

en fri og uavhengig ekumenisk institusjon som forsgker i bygge bro over motsetnin- gene i det rase- og konfesjonssplittede landet. Dette instituttet har de hollandsk-reformerte kirkers synode tatt avstand fra og beskyldt for % skape nro innen kirken.

Dommen, som falt i juni, gav bide NaudC og Geyser full opp- reisning

-

og store overskrifter i clen sgr-afrikanske presse. Den var dermed ogs5 en klar seier for cle mer liberale og progressive kretser innen boerkirkene - kretser som i 1960 Spent gav uttrykk for sitt syn i boken <Delayed Actiona (i svensk oversettelse: aTid att handla.). Det var I I betydelige teologer som her utfordret ti1 en ny vurdering av Sgr-Afrikas rasesp@rsmil.

Studerer man boer-kirkens holdning gjennom irene, ser en at frem ti1 1857 var den prinsipielle holdning og praksis at Inan hadde fullstendig integ~erte kirker, men hvor de fargede ikke hadde noen fremstiende stilling. Etter dette utviklet clet seg en rekke atskilte datterkirker som et resultat av boerkirkens misjons- virksomhet. Etter som tiden gikk ble der gjort forsdk Era visse teologer innen kirken p4 i rettferdiggjdre apartheid p i bibelsk g u n n , bl. a. u t fra visse beretninger i Det gamle testamente.

Dette varte ti1 omkring 1950, cla som et resultat av en rekke

"35

(7)

studier, tlenne lloldning og dette grunnlag ble teoretisk avvist.

Men i praksis i dag er frenldeles apartheid-ideen i funksjon i kirkens liv.

Under mitt opphold i Johannesburg fikk jeg anledning ti1 i beseke Christian Institute og hadde en samtale ~ n e d pastor Naude like etter at dolnmen var lalt. H a n uttrykte sin glede over dommen, so111 fvlrst og frenlst viste det kristne institntts inte,qitet og renvasket bide instituttet og de to saksekerne nlot et antall falske beskyldninger. Han mente ogsi at den ville vzre en anbefaling av hele den ekumeniske bevegelse i Ser--4frika. Dertil var dommen utvilsomt et vitnesbyrd om rettens upartiskhet. Erstatningen cle to ble tilkjent

-

100 000 kr. hver

-

liar de bestemt skal g i ti1 rorskjellige ekluneniske fortnal i S$r-Afrika.

Pastor ivaude kunne EorGvrig fortelle oss at Christian Institute llar full st#tte fra alle kirkesnmfunn soln tilhgirer S@r-Afrikas kristne r2d. Medlernn~ene av instituttet metes regelmessig i mindre grupper ti1 bibelstudium, samtaler og

berm.

Der holdes o g d sterre konferanser for i g i dypere inn i proble~ner og muligheter son1 de kristne m#ter i dagens Ser-Afrika

-

og alt p i mel- lo~nkirkelig og raseintegrert basis. Positivt er det o g d at instituttet har tatt opp arbeid blant de afrikanske uavllengige kirker, dvs. de mange sekt-kirker son1 har en s i sterk oppblomstring, men som er s i svakt bibelsk fundert. De blir tilbudt undervisnings- materiell, bl. a. kitrser p i korrespondansebasis, og deres ledere blir gitt muligheter ti1 opphold og studie ved presteskoler.

P i virt spfirsmil om der er tegn son1 tyder p i nytenkning i rase- spgirs~nilene fra den offisielle hollandsk-reformerte kirke, svarte pastor Naudk at slike tegn er vanskelig 2 finne. Derimot kan en finne mange tegn soln tyder pa dyp uro, omtanke og omsorg fra endel prester save1 som fra utallige stni grupper av medlemmer.

Dette firmer en innen alle kirkesamfunn, og han rnente at det kan vzre begynnelsen ti1 en virkelig for~lyelse av kirken og dens vitnesbyrd i Sor-Afrika.

I irenes l@p er det fra d i k e kirkesamfunns side blitt demon- strert mot regjeringens rasepolitikk, vedtatt resolnsjoner og avgitt protester, men i mange aktuelle situasjoner kan nok kirken ogsi

(8)

n~ecl rette bebreides for Ic~nkenl~et og ~~nnfallenhet. I de tilfelle I1vor protester og politisk engasjement har vzrt sterkt, har det gitt regjeringen foranledning ti1 i komme med en irettesettelse, e n oppfordring ti1 9 holde seg ti1 kirkens indelige saker og ikke blande seg i politikk

-

og senest i solnmer ble en anglikansk biskop ittvist.

Det kan vxre nzrliggende i sitere en resolusjon fra anglikanske biskoper som er meget klar og konkret i sine krav:

nNir det gjelder S@r-Afrikas fremticl kan ingen politikk god- tas som ikke gir enhver person som har n i d d et visst utdan- nelsesnivi, rett ti1 i delta i landets styre og stell, og fulle muligheter ti1 i bidra ti1 lanclets knlturelle, @konomiske og industri- elle fremvekst. Vi er av den mening at den mest effektive mite i utvikle de latente muligheter i mennesker av alle raser pS, er i gi den1 fullt ansvar. Det er bare gjennom samarbeid tnellom alle seksjoner og grupper i befolkningen at et land kan fullffire den oppgave Gud har gitt det. Vire forskjellige synodcr og r i d har ogsi tidligere fordamt apartheid, systemet med vandre-arbeidere.

lover som nekter de ikke-hvite stemmerett, lover om atskilte bydeler for de enkelte rasegrupper, om bantu-utdannelsen og om begi-ensede arbeidsmuligheter salnt lover mot blandede ekteskap.~

En av cle fi ikke-l~vite afrikanske biskoper er ogsi anglikaner, nemlig biskop A. H. Zulu. Et navn som tar vzre kjent fra avis- spaltene her hjemme. Der fikk man nemlig i vite at myndighetene l ~ a d d e nektet ham

H

bo i bispegrden p.5 Esho~ve i Zulu- land (hvor hans hvite forgjenger lladde bodd) fordi den ligger i sikalt xhvitt omridex. Han reiser clerfor 50 km ~nellom hjemsted og kontor som han n i har i den anglikanske soknekirken. Bispe- girden er leiet bort ti1 hvite. Biskop Zulu tar denne orimeligliet og ydmykelse svxrt fint. Han forteller at ha11 er blitt meget godt Inottatt av hvite menigheter og menighetsrid, og hvis det skulle v z r e noen av europeerne son1 ikke Gnsket ham som biskop, s i m i de ha holdt seg borte. Det var il~vertfall ikke kommet ti1

~rttrykk.

Vi etterlyste hans niening om apartlleids virknitlg p i kirkens liv, og llan fretnholdt at de europeiske ~nedle~nrner av kirken har 237

(9)

en tendens ti1 3 mene at de b@r akseptere atskillelse, fordi regjeringen @nsker det. Som en konsekvens har de fatt en delt lojalitet.

De ikke-hvite f@ler atskillelsen soln et problem, fordi de er blitt oppdradd ti1 i tenke og mene at vi er alle brfidre. All enhet i Kristus vil vzre en fiksjon ~ n e d mindre vi kan leve sammen, understreket han. For@vrig mente biskop Zulu at der er en sterk europeisk opinion mot apartheid av teologiske grunner og ikke bare av politiske. Kirken kan manifestere en kristen holdning f@rst og fremst ved at den enkelte i tro og liv dyrker Gud og tjener sin neste slik ha11 f@ler han skulle gj@re det uavhengig av lovgivningen, ved i gjfire brnk av en hver mulighet, i kirken, i

1

hverdagslivet og i samfunnet soln helhet.

En betydelig legmann innen den anglikanske kirke er zulu- l~fivdingen Getsha Butelezi, som er utdannet jurist og har tatt et klart standpunkt i forhold ti1 apartheid. H a n fre~nholder at szr- lig blant de intellektuelle afrikanere er det mange som f@ler seg dypt skuffet over utviklingen i retning av stadig mer gjennom- f@rt raseskille. Det star i motsetning ti1 den kristne brorskaps- og enhetstanke. Et av resultatene er oppblomstringen av de afrikanske sekter, <<zionister>) og andre. Enkelte av lederne har dan- net sine sekter hovedsakelig av egoistiske grunner, Inen en finner ogsi at der ligger politiske ~notiver ti1 grnnn. De er misforn@yd med de offisielle kirker og deres holdning, og devil fors@ke gjennom sine sekter arbeide for mer likestilling mellom rasene.

H@vding Butelezi mener at kirken b@r vitne pa den miten at den spiller en mer aktiv rolle p i det menneskelige plan, i forholdet ~nellom rasene. Dette burde bl. a. komme ti1 uttrykk i en bedre kontakt og forbindelse mellom sorte og hvite tnenigheter.

Da jeg etterlyste hans syn p i vedtak og resolusjoner mot rase- politikken og diskriminering p i forskjellige felter, ga han et positivt svar. Han delte ikke deres syn som hevder at resolusjoner ikke har noen verdi, og at en m i g i ~ n y e lenger skal det bety noe.

T v e r t i ~ n o t b@r slike resolusjoner komme frem fra tid ti1 annen, fordi de virker trosstyrkende og hjelper afrikanerne ti1 ikke 5

~niste hipet, sa han.

Det f@rste sted hvor en kristen gudstjeneste ble holdt i Sfir-

(10)

Afrika, var i et lite katolsk kapell bygget av portugisiske sj@folk i Mossel-bukten ved Cape. I dagerdenromersk-katolskekirkenet betydelig kirkesamfunn i S@-Afrika, og erkebiskop Dennis Hurley i Durban er regnet for i v m e en forgrunnsfigur i den kirkelige op- posisjon mot apartheid ^-og samtidig sterkt ekumenisk engasjert.

Erkebiskopen er et inspirerende bekjentskap, fritt-talende, treff-sikker i sine formuleringer og dypt engasjert i problemene.

H a n presiserer at forholdet mellom kirkene har forandret seg fantastisk de siste irene. Istedet for mistanke og konkunanse e r

)

^det^kommet^en^nyand, preget av interesse for hverandre og av samarbeid. Dette k o ~ n m e r ti1 uttrykk pa det h@yeste plan i teologiske konsultasjoner. Der er ellers mellomkirkelige dreftelser p i menighets- og sokneplan, samtaler om hva som kan bli gjort for i bedre forholdene p% det sosiale og ekonomiske felt for de forskjellige rasegrupper, og dreftelser av misjonsproblemer. P i det sistnevnte felt er Ser-Afrikas kristne r i d meget aktivt. Den romersk-katolske kirke er ikke offisielt medlem her, men deltar lned observat@rer ved forskjellige anledninger.

Men der stir likevel mye igjen, mener Hurley. Alle kirkesamfunn lider under en altfor intellektuell tilnzrming ti1 spersmil som gjelder troen og det kristne liv i dagens situasjon. En bar her i g j C e med et moralsk problem i den forstand at de fleste politiske lesninger p i s p c s m i l som gjelder apartheid, ikke kan bli funnet for folk rent moralsk har l z r t i se hvilke konsekvenser det kristne evangelium og de kristne grunnsetningene for menneske- lig sameksistens har i forhold ti1 andre raser. Her kan kirken spille en viktig rolle, og her er det nedvendig i samarbeide for i finne midler og metoder,

-

de er nemlig ikke for hinden. Det er et spersmil om i appellere ikke bare ti1 forstanden, men ogsi ti1 hjertet, Virt problem som kristne lzrere og ledere er hvordan vi skal f i folk ti1 i se den kontrast som eksisterer mellom evangeliske ideal og den konkrete situasjon i v i r t samfunn, sier erkebiskopen.

Vi kommer inn p i swrsmilet om felles gudstjeneste for mennesker av i ~ l i k e raser, og Hurley nevner da at den romersk-katolske kirke har en ganske fin statistikk p i dette feltet. Det har 239

(11)

egentlig ikke Kert s9 mange vanskeliglleter nil. (let gjelder d godta foll, av ulike raser i sannne kirke. Han presiserer imidlerti'd at clette ikke betyr srerlig mye, forcli medlemmene av menigheten, nSr de Lorlater kirken, ikke fortsetter det fellesskap de har hatt innenfor kirkens vegger, ved alteret og i b$nnen. DerCor kan det vxre villedencle i se mennesker av forskjellig hndfarge sanlmell i kirken, forcli en s% sjelclm ser clem salnmen utenfor.

Oppgaven blir da i utvikle et virkelig brorskap i kirken mel- lonl de forskjellige raser, en fellesskap-f@lelse som den enkelte kan brere med seg ut i sitt l~verdagsliv. Men d e t e r heller ikke nok.

Folk l n i Ixre i samarbeide, og et viktig skritt i den retning er i gjjyire mer bruk av arbeidsgruppe-metoden. Fjyirst bringe sammen rnennesker av samme rase og kirkesamfunn og f% dem t i l a se evan- geliets konsekvenser i S@r-Afrika, drjyifte dette og arbeide seg fram ti1 llva soln b@r bli gjort, og n%r de har kommet et stykke vei her og liar fitt erfaring og ny innsikt, b$r man g i videre og danne grupper som er sammensatt av forskjellige raser og kirkesamfunn.

Denne grnppe-metoden kan bety meget for l@sningen av pro- blelnene i S$r-Afrika. Samtidig b h man fortsette innsatsen p i den sosiale sektor. Her har S@r-Afrikas kristne r i d begynt i ta en lederstilling for i lette og lindre n@den. I'iktig er det p i dette feltet at enkeltmennesker s i langt mnlig blir brakt i kontakt ~ n e d den aktoelle sitnasjon, slik at deres hjerter virkelig blir engasjert i kristen omsorg, og de ikke bare handler ut [ra en teoretisk overbevisning om at de skal st@tte en god sak.

De lutherske kirkcr i S@r-Afrika er kjent for S vzre noksi sene n i r clet gjelder i ta standpunkt i rasespjyinn12lene og gi klart uttrykk for sin holdning. Dette gjelder ikke minst den tyske seksjon innen kirken som otgjfires av en stor prosent farmere, og disse har lett for i sli seg ti1 ro med tingenes tilstand.

Imidlerticl er det verd i nevne at Den evangelisk Itctherske kirke (S@r@st-regionen)

-

som bl. a. er et resultat av norsk ~nisjon

-

har markert seg positivt i bildet, senest sist v%r da det ble vedtatt en klar resolusjon under en konferanse p i den l u t l ~ e ~ s k e presteskolen p? Umpumulo. Denne resolusjonen l ~ a r vakt oppsikt og er hlitt debattert i vide kretser. Det kan vzre verd % ta ~ n e d

(12)

noen i~tdrag av denne uttalelse tilslutt, som et punktom, men kanskje e n n i mer som et l@fterikt otropstegn.

<@r-Afrika er p i vei inn i en tid full av stadig st@rre sosiale forandringer ettersom 'atskilt utvikling' blir iverksatt, lned opp- rettelse av egne atskilte stater, sikalte bantustans, egne bycleler og- institusjoner for d e fargede og asiatiske befolkningsqupper. Den- ne politikken er en kilde ti1 stadig $kende n@d og ulykke for medlemmene av det ikke-hvite samfunn. De prevelser som blir lagt p i dem, blir ofte en byrde for den hvite manns samvittig- het. N i r det ene lem lider, s i lider det andre med, som Korintier- brevet uttrykker det. I denne sitoasjon f@ler vi at kirken i S@r- Afrika er kalt ti1 i gi et troens vitnesbyrd i ord og handling.

Den lutherske lxre om de to regimenter bar gitt v i r kirke frihet ti1 i forkynne et tilgivelsens og forsoningens evangelium, men den er ofte blitt mistolket ti1 i bety at kirken ikke liar noe ansvar for staten. Det er blitt sagt at s i lenge kirken har frihet ti1 3 forkynne evangeliet, har den ingen rett ti1 i blande seg i den verdslige regjerings virke. Men etter at vi @ ny har gjennom- tenkt lzren om de to regimenter, bide rent bibelsk og historisk, er vi kommet ti1 den konklnsjon at kirken skal yte en aktiv og ansvarlig tjeneste for stat og samfunn. Kirken skal protestere mot de verdslige myndigheter n i r det skjer ipenbare urettferdigheter, og dertil vzre tolk og ridgiver for myndighetene i saker som ang%r Guds forordninger i hans skaperverk, familieliv og det borger- lige samfunn samt kulturliv, stat og regjering.

De praktiske f@lger av og betingelser for atskilt ntvikling er en begrensning av de gunnleggende menneskerettigheter overfor de ikke-hvite borgere, bide n i r det gjelder retten ti1 arbeid, retten ti1 i kj@pe og eie eiendom, retten ti1 fri og full utdan- nelse, talefrihet og full deltagelse i det politiske og sosiale liv.

Vi g i r derfor imot en politikk som bygger p i apartheid. Den stgste fare denne politikken innebrerer, er ikke dens praktiske applisering, men dens ideologiske orientering og motivering.

Forsvarere av denne politikken hevder i ha bibelsk stette for sitt program. \'i finner ing-en st@tte for en slik Irere i Den hellige skrift.,,